NO128262B - - Google Patents

Description

Lasterampe for fartøy.

Ved mange fartoyer skjer lossing og lasting ved hjelp av trucker som kjores direkte inn i fartoyet. For å gjore dette mulig ' finnes" der eh eller annen form for fellbar bro> vanligvis kalt rampe, i mellom fartoyet og kaien.

Denne rampe kan være anordnet i tilslutning til en port

i fartOyets sidebordkledning, men den beste tilgjengelighet av stuv-ningsrommene får man ved å anvende porten i fartcyets hekk. Dette for-utsetter i alminnelighet at fartoyet kan fortoyes ved en kai forsynt med et utspring eller en annen form for plattform så truckene kan

kjores rett inn i fartoyet aktenifra.

En vanskelighet ved en slik lossing og lasting med kjore-toyer er at fartoyets hoydestilling i forhold til kaikanten endrer seg

under arbeidets gang, og videre har jo tidevannet mange steder på

jorden en avgjørende innflydelse på fartoyets stilling i forhold til kaikanten.

En rampe anordnes vanligvis svingbart forbundet med far-coyskrogetslik at den ende av rampen som vender inn mot fartoyet,

kommer i hcyde med et lastmottagende dekk, og "under fart blir rampen svunget til vertikal stilling. Det er ofte nodvendig å anvende, en me.get lang rampe som i oppsvunget stilling kommer til å rage hoyt opp-over fartoyets overbygning, noe som er ugunstig fra et stabilitets-synspunkt og dessuten byr en stor angrepsflate for vinden under fart til sjos.

En rampe egnet til formålet består av to udelte sidebjeiker som er leddforbundet med fartoyet, samt et kjorebaneplan. Oppfinnelsen angår en rampe av denne art og er karakterisert ved at kjorebaneplanet' består av en indre del som er fast forbundet med bjelkene og strekker ■

seg fra fartoyet over en del, hensiktsmessig ca. 3/4» av bjelkenes utstrekning, samt en ytterdel som er leddforbundet med den indre kjorebanedel slik at den når rampen reises til vertikal stilling, kan felles ned langs den indre del, og som har stbrre lengde enn lengde-', forskjellen mellom den indre kjorebanedel og bjelkene samt er forsynt med sidelengs utspringende partier som enden av bjelkene kan hvile på• når rampen befinner seg i nedfelt stilling. På denne måte vil belastningen bli fordelt over stort areal, og i oppfelt stilling vil bare de ytterste deler av bjelkene rage- opp over fartoyets tilgrensende dekkhus og by liten fangflate for vinden, da den ytre kjerne-banedel er foldet ned.

IfSlge en videre utvikling av oppfinnelsen kan rampen anordnes skrått i forhold til fartoyets langsgående midtplan og utformes slik at det blir mulig å kjore inn i fartoyets hekk fra en med fartoyet parallelt-lcpende kaikant langs en buelinje med forholdsvis.stor radius.

En utfcrelsesform for oppfinnelsen er anskueliggjort skjematisk på tegningen. Fig. 1 viser i grunnriss en del av et fartoy liggende ved kai og med en hekkrampe anordnet skrått i forhold til fartoyets langsgående midtplan..

Fig. 2 viser rampen under firingsoperasjonen.

Fig. 3 og 4 viser rampen i nedfelt stilling ved forskjellige hoydestillinger av fartoyet i forhold til kaikanten. ,

På fig. 1 ses bare akterpartiet av et fartoy som er for-toyet ved en kai 11. Fartoyet er utrustet med on rampe av passende storrelse for at man skal kunna kjore ombord pt, fartoyet, ned trucker eller andre hjulbarne transportinnretninger av konvensjonell art. Rampen er anordnet i vinkel lii fartoyets langsgående midtplan og er ved sin ene ende lagret svingbart om gangjern 12, så den under fart kan svinges til hovedsakelig vertikal stilling. Rampen har slik lengde og form at den fra fartoyets hekk nar inn over kaikanten og gjer det mulig a kjore med trucker fra kaien direkte ombord i f arU'yeu. •

Rampen består av to udelte sidebjelker 13 og 14 saml", et kjorebaneplan forbundet med disse. Kjorebaneplanet omfatter en indre del 15 som er fast forbundet med bjelkene og strekker seg utover fra fartoyet over ca. 3/4 av bjelkenes lengde.

Med ytterkanten av .denne indre kjorebanedel er er; ytre del l6 forbundet ved gangjern 17 på en slik -ria te at denne ytre del kan svinges ned langs den indre når rampen står vertikalt. Selve endepartiet av den ytre del består av en lem lb som er leddforbundet med den egentlige kjorebanedel. Hengselet 19 mellom denne lem og den ytre kjorebanedel er anordnet like ved lemmens tversgående tyngdepunk takse, så lemmen innen praktisk anvendelige grenser kan innstilles i horisontalplanet uavhengig av' helningen av den ytre kjorebanedel lb mot kaien. For å lette oppkjorselen på rampen er bredden av rampelemmeo sterre

enn avstanden mellom bjelkene ved disses frie ender.

For at lengden av bjelkene skal kunne gjeres minst mulig, hviler deres ytre ende på den ytre kjorebanedel omtrent over halve lengden av denne. Herved blir den meget store belastning overfort fra bjelkene via den ytre kjorebanedel 16 til kantlemmen lp, hvorved bjelkenes trykk blir fordelt over en forholdsvis stort areal, noe som har betydning fordi de fleste kaier ikke kan oppta konsentrerte las ter av den størrelsesorden som her kommer på tale. Den ytre kjorebanedel er forsynt med sidelengs utspringende knaster 20, som eventuelt kan være utformet slik at de blir trukket inn i kjdrebanekonscruksjonen når rampen felles opp.

For å gjore det mulig å stille inn- bjelkenes indre ende i forhold til de ytre rampedeler er hver bjelke forsynt med en glidesko 21 hvis stilling i forhold til bjelken reguleres med en trykkfiuidum-påvirket jekk'22. Glideskoene stotter seg mot de nevnte knaster 20

på den ytre del av kjcrebanen.

På grunn av de varierende kailengder i forskjellige havner, det fremadskridende arbeide med lasting resp. lossing og tidevannets innvirkning vil hoydestillingen av fartoyet i forhold til kaikanten variere. Figurene 3 °g 4 viser to stillinger hvor rampens feste på fartoyet ligger henholdsvis lavere og hoyere enn kaikanten. I begge tilfeller virker kjorebanen tilfredsstillende. Bjelkenes form er avpasset etter forekommende belastninger, og den utforeanordning som er vist på fig. 3 og 4, er funnet egnet i et aktuelt tilfelle. Som det fremgår av fig. 1, er den bjelke 14 som ligger nærmest kaikanten> knekket sidelengs i horisontalplanet. Man oppnår dermed storre mulighet for a la trucker svinge inn mot fartoyets symmetrilinje uten å behove å endre helningen av rampen for at.denne skal gå klar av kaikanten når kaikanten står i stillinger som vist på fig. 3- Dessuten vil den bredere endelern lo i vertikal stilling kunne fores inn mellom bjelkene, noe som minsker det ncdvendige stuvningsvolum.

Rampen manovreres ved hjelp av to vinsjer 23 og 24, hvorav den ene 23 &r montert i fartoyets overbygning og den annen 24 på den ene av bjelkene. I en praktisk utforelse benyttes to paralleltarbeid-ende vinsjer 23 og to vinsjer 24.

Pa fig. 2 er rampen vist med fullt opptrukne linjer under

en firingsoperasjon. Med strekpunkterte linjer er rampen vist i stuvestilling, hvor den kan låses med organer som ikke er vist nærmere.

Rampen felles utover ved hjelp av linen 25 på vinsjen 23

til stillingen pi fig. 2, hvorunder kjorebanens ytre del 16 med lemmen l6 henger omtrent loddrett ned. Fra denne stilling blir disse deler svunget opp ved hjelp av vinsjen 24 så de kommer i forlengelsen av den fastlagrede kjorebanedel 15* Linen 26 fra vinsjen 24 er fort over en forste omstyringstrinse 27 ved enden av bjelken og derfra over en annen omstyringstrinse 2o tilbake til bjelken, hvor den er festet. dår rampen stoter mot kaien, vil stillingen av lemmen 18 automatisk tilpasse seg etter kaiens plan. En innstilling av bjelkenes ender i forhold til knastene 20 ved hjelp av glideskoene 21 er skjedd i for-bindelse .med oopfellingen av den ytre kjorebanedel..

Vinsjen 23 er hensiktsmessig av.samme type som kjente automatiske fortoyningsvinsjer. og kan omstilles for stadig å holde en konstant kraft i linen 25, hvorved der vil bli. gitt ut resp. halt inn pt- denne hvis belastningen forandrer seg fra en viss verdi. I det foreliggende tilfelle skal belastningen tilsvare rampens egenvekt.

Det vil forstås.at rampen kan dimensjoneres slik at den Ved. ferger kan benyttes for å...ta ombord landeveiskjdre.toyer,- og at

det selvsagt er mulig a forandre stillingen .1 fprhold til fartoyets langsgående midtplan

Claims (5)

1. Lasterampe for fartøy, særlig rampe av betydelig lengde, bestående av to udelte sidebjelker (13, 14) leddforbundet med fartøyet (10), og et kjørebaneplan som forbinder dem, karakterisert ved at kjørebaneplanet består av en indre del (15) som er fast forbundet med bjelkene (13, 1*0 , og som fra fartøyet strekker seg en del, fortrinnsvis ca. 3M, av bjelkenes utstrekning, samt av en ytre del (16) som er leddforbundet med den indre del slik at den når rampen reises i vertikal stilling, kan felles ned langs den indre del, og hvis lengde er større enn lengdeforskjellen mellom den indre kjørebanehalvdel (15) og bjelkene (13, 14), og som er forsynt med sidelengs utspringende partier (20) som enden av bjelkene kan hvile på når rampen befinner seg i nedfelt stilling.

2. Lasterampe som angitt i krav 1,karakterisert ved at endepartiet av den ytre kjørebanedel (16) er utformet som en lem (18) som er forbundet med denne kjørebanedels hovedparti ved et hengsel (19) anordnet omtrent ved en tverrgående midtlinje i lemmen, for å kunne stille seg inn etter kaiplanet uavhengig av bjelkenes helning.

3- Lasterampe som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at bjelkene (13, 14) med sine frie ender er forsynt med innstillbare glidesko (21) innrettet til å samvirke med de nevnte utspringende partier (20).

4. Lasterampe som angitt i et av de foregående krav og innrettet til å festes til fartøyets akterparti med hengslingsaksen (12) i en viss vinkei til fartøyets lengdeakse, karakterisert ved at bredden av det parti (18) av den ytre kjørebanedel (16) som rager utenfor bjelkene, er større enn avstanden mellom bjelkene (13, 14) ved disses frie ender, og at i det minste den ene av bjelkene (14) ved tilslutningsstedet til fartøyet er knekket såpass i sideretningen at selv det utragende parti (18) av den ytre kjørebanedel i rampen^ oppfelte stilling kan føres inn mellom bjelkene.

5. Lasterampe som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den er innrettet til å manøvreres med minst to vinsjer (23, 24), en for løftning og senkning av bjelkekonstruksjonen og en for styring av den foldbare ytre kjørebanedel (16), samtidig som den førstnevnte vinsj (23) er utformet for på en måte som er kjent i automatiske fortøyningsvinsjer, å vedlikeholde et trekk i den til-hørende line (25) tilstrekkelig sterkt til å bære rampens egen vekt.