NO128263B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å motvirke krengning av et

skip under lasting og lossing av forholdsvis

tunge laster og anordning for anvendelse ved

fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til

å motvirke krengning av et skip under lasting og lossing av tunge laster med skipets lastearrangement ved anvendelse av et støtte-arrangement som overfører krengningskrefter til kaien.

Por éksempel ved små kystbåter har det tidligere som støtte-arrangement, for å hindre slagside og eventuell kantring, vært.benytte i) wirer mellom båt og kai. Wirene kunne for eksempel spennes fra skipetB.ytterside via skipets bunnside til et passende feste-puhkt på kaien. Det er innlysénde at vekten av lasten under over-føringen mellom skip og kai vil kreve visse reguleringsmuligheter. Særlig under overføring av særlig tunge laster, hvor overføringen kan ta mange timer og hvor tidevannsforskjeIler vil få en betydelig innvirkning,-er•reguieringsmulighétene"av største betydning. Ved støttearrangementer basert på wirer er det imidlertid både"' kompli-sert og farefullt å' foreta regulering av støttearrangeméntet-,1 som følge av.den nødvendigvis store friksjon som oppstår me 1.1 bin. wirer og skip langs skipsside og langs skipets bunn, og man vil ha mini-male muligheter for å kunne.kontrollere at belastningene på de forskjellige wirer reguleres på nøyaktig jevn måte. Det er en overhengende fare for at det kan oppstå rykkvise bevegelser i wirene med derav følgende fare for brudd i wire og/eller uønsket forskyvning av skip. Et støttearrangement basert på wirer er an-sett for å være uegnet for håndtering av store og tunge laster der man av sikkerhetsgrunner nødvendigvis må foreta håndteringen over et tidsrom på flere timer.

Nå for tiden er det vanlig å bygge spesialskip for forskjellige typer laster. Det finnes i bfuk stadig flere skip som er særlig beregnet for transport av enhetslaster i form av containere og liknende. Det er som følge av denne spesialisering etter hvert oppstått et behov også for skip som er særlig egnet for transport av tunge og store enheter, det vil si enheter som tidligere ble fraktet av vanlige linjeskip, men som containerskipene i dag ikke kan føre. Selv ved større skip kan det by på problemer ved håndtering av slike forholdsvis tunge last-enheter, men det er innlysende at problemene blir større desto mindre skipene er. Ved mindre skip som skal kunne transportere tunge last-enheter har man hittil i stor grad vært avhengig av stasjonære kraner og flytekraner for lasting og.lossing av enhetene for å kanne unngå krengning av skipet under lasting og lossing.

Fra US-patentskrift nr. 3.165.211 er det kjent et skip for container-transport hvor lasten kan kjøres med et kjøretøy direkte ombord i skipet via en kjørerampe og lastes og losses gjennom luker sideveis i skipet. For å hindre-, krengning av skipet er det foreslått et støttearrangement med støtteben som kan< skyves skrått utad og nedad på teleskopliknende måte til anlegg-mot en støtte-flate under skipets vannlinje. Et slikt støttebenarrangement er-imidlertid avhengig av spesielle, grunnforhold ved. kaianlegget eller liknende laste- og losseplass...

Ved håndtering av tunge, laster er det av største betydning .. at man har laste- og lbsseoperasjonene under .full kontroll og et støtteanlegg under skipets vannlinje er ikke tilrådelig. Ved.lasting og lossing av tunge laster kan trykkbelastningen som utøves mot et støttebenarrangement av ovennevnte art bli uforholdsmessig høyt, og det vil stilles de største krav til støtteflaten.

Et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte til å motvirke krengning av et skip under lasting og lossing av tunge last-enheter med skipets eget lastearrangement, slik at man blir uavhengig av stasjonære kraner, flytekraner eller annen lokal assistanse og uavhengig av spesielle stasjonære forhold ved en kaiplass.

Et annet formål med oppfinnelsen er å kunne gjennomføre fremgangsmåten ved kontinuerlig kontroll av og regulering av skipets stabilitet og stilling i forhold til en kai eller liknende, idet man tar sikte på vesentlig vertikal bevegelse av skipet under lasting og lossing.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at en til skipet festet støttebenkonstruksjon svinges til anlegg mot en oppadvendende kaiflate, hvoretter lasting/lossing skjer under samtidig ballasttrimming og trykkraftregulering av støttebenkon-struksjonen slik at denne, under alle laste/losse-operasjoner både ved skipets kaiside og ytterside, har et positivt trykk mot ka ie n.

I visse tilfeller, særlig når det gjelder lasting og lossing av såkalte mellomtunge last-enheter på for eksempel 30 tonn, kan det være tilstrekkelig å anvende et enkelt støttebenarrangement.

I andre tilfeller kan spesielle forhold, såsom et lokalt forbud mot høy trykkbelastning (høyt akseltrykk) mot kai eller liknende, gjøre det nødvendig å benytte to eller flere støttebenarrange-menter i avstand fra hverandre til fordeling av trykkbelastningen mot underlaget. Selv ved mellomtunge last-enheter, men særlig ved tunge last-enheter, foretrekkes det at det anvendes to (eller flere) separat regulerbare støttebenarrangementer som er plassert på hver sin side av lastens bevege Isesbane under lasting og lossing. Herved kan man oppnå en særlig gunstig fordeling av belastningen mot underlaget og derved også en gunstig belastning i det enkelte støttebenarrangement. Dette vil særlig være forholdet ved anvendelse av svingbare lastebommer eller svingekraner i skipet, idet det under lasting og lossing har tendens til å oppstå krengning av skipet så vel tverrskips som langskips. Denne krengningstendens kan ifølge oppfinnelsen anvendes til å skaffe en tilsiktet fordeling av belastningen på de forskjellige støtte-benarrangementer etter behov.

Når to støttearrangementer er' positivt "belastet mot kaien, vil skipet hverken trimme eller krenge under lastingen. Dette er en stor fordel og gir en sikrere betjening av lasten.

Lasting og lossing av forholdsvis tange laster krever at lasten håndteres på nøyaktig og sikker måte, og at man har full kontroll over lasten under hele laste- og losseoperas jonen. Det er derfor vanlig at lasting og lossing av en forholdsvis tung last-enhet blir en tidkrevende operasjon. Det er ikke avanlig at lasting, eller lossing av en enkelt last-enhet tar flere timer. Dette medfører at man har tilstrekkelig tid til å foreta stabili-sering og trimming av skipet etter behov. Por å sikre seg best mulig kontroll av lasten og skipet under selve laste- eller losse operasjonen kan det være aktuelt å foreta visse reguleringer så vel før som under selve laste- eller losseoperasjonen, for eksempel av hensyn til den belastning som utøves mot kaien via det enkelte støttebenarrangement. I denne anledning foretas det regulering av belastningen mellom støttebenarrangementene og støtte fla tene på kai vei ballasttrimming og/eller mekanisk trykk-kraftpåvirkning på hvert enkelt støttebenarrangement. Uten støt-tebenarrangement kan det være sterkt betenkelig å foreta ballasttrimming i forbindelse med lasting og lossing, som følge' av skipets manglende stabilitet under ,lasting og lossing av forholdsvis tunge laster, men med et eller flere støttebenarrangementer kan man arbeide på en langt sikrere,måte med effektiv regulering ved hjelp av ballasttrimming. og mekanisk trykkraftpåvirkning.

Oppfinnelsen vedrører videre en anordning for utførelse av fremgangsmåten ovenfor, omfattende et støttearrangement som er innrettet til å overføre krengnings kre fter fra et skip til en kai. Anordningen er kjennetegnet ved at støttearrangementet omfatter to samraenleddete støtteben og trykkmediumsylindere for henholdsvis omsvingning av støttebenene i forhold til hverandre og i forhold til skipet for etter behov, å kunne regulere det positive trykk mot kaiflaten og for. regulering av den høyde hvormed støtte-arrangementet kommer til anlegg mot kaiflaten.

Ved overføring av forholdsvis tunge last-enheter til eller fra en kai eller liknende foregår lastingen, som nevnt vanligvis i løpet .av timer. Dette kan by på spesielle problemer ander losse- eller las te .operas j onen, såsom tidevannsf orskyvni.nger av skipet og lengdeveis forskyvning av skipet i forhold til kaien samt øvrige lokale bevegelser av skipet i forhold til kaien ved sterk sjøgang eller ved sterk vind. Selve lastens vektbelastning mot skipet eller avlastingen av lastens vekt fra skipet.til kaien kan medføre visse vertikale eller lengdeveis forskyvninger av skipet i forhold til kaien, særlig når det er tale om tange laster i forbindelse med små skip. Por å oppnå et effektivt støtteanlegg på kai eller liknende for støttebenarrangementet til å kompensere for slike forskyvninger danner støttedelens støtteflate rulleanlegg for en ralle forbundet med s tøtte be ne-ne .

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etter-følgende beskrivelse av en foretrukket løsning for oppfinnelsen, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt av et skip som støttes mot en kai ved hjelp av et støttebenarrangement ifølge oppfinnelsen, under lasting av en forholdsvis tung last-enhet. Fig. 2 viser en detalj ved støttebenarrangementet, vist i utsnitt og sett i oppriss. Fig. 3 viser en annen detalj ved støttebenarrangementet vist i utsnitt og sett i oppriss. Fig. 4 viser delvis i vertikalsnitt og i større målestokk samme som i fig. 3, men betraktet under 90° vinkel i forhold til fig. 3. Fig. 5 viser en detalj ved støttebenarrangementets støtte-søyle, vist i vertikalsnitt. Fig. 6 viser en alternativ løsning i et riss tilsvarende fig. 3. Fig. 7 viser skjematisk i et planriss et skip utstyrt med to støttebenarrangementer og to lastebomarrangementer.

I fig. 1 er det vist et skip 10 som ligger ved kai 11 og laster ombord en last-enhet 12 ved hjelp av skipets lastebom 13 via en heiseline 14 som manøvreres av en vinsj 15. Lastebommen 13 toppes og senkes ved hjelp av en toppingline 16 som manøvre-res av en vinsj 17. For oversiktens skyld er det ikke vist las-tebommens geierarrangement for svingning av lastebommen om en vertikal akse. Geierarrangementet kan være utført på i og for seg vanlig måte.

I den viste stilling i fig. 1 utøver last-enheten 12 et krengningsmoment mot skipet over lastebommen 13 og via topping-linen 16 og masten 18. Et motsvarende krengningsmoment oppstår også ved anvendelse av et kranarrangement istedenfor det viste lastebomarrahgement. Et slikt uønsket krengningsmoment opptrer så vel ved svingekraner som ved portalkraner, bare med den for-skjell at portalkraner gir rettlinjet bevegelse av lasten mens svingekraner og 3astebommer gir én bueformet bevegelse av lasten. Med den foreliggende oppfinnelse forsøker man å nøytralisere virk-ningen . av. det opptredende krengningsmoment ved at lasting og lossing av et skip foretas med dettes eget laste- og losséutstyr, og for å motvirke krengning av skipet er det ifølge oppfinnelsen foreslått en løsning omfattende et støttebenarrangement som danner støtteanlegg for.skipet ved et anlegg på den oppadvendende side. av en kai eller liknende.

I fig. 1 er det vist en styrbords sidetank 10a, en babords sidetank 10b, en styrbords bunntank 10c og en babords bunntank 10d. I praksis kan det være anbrakt flere slike sidetanker og bunn-tanker på rekke etter hverandre i skipet. Tankene kan være separat regulerbare, slik at man kan trimme skipet på forskjellige steder på i og for seg kjent måte etter hvert som behovet tilsier det.

I fig. 1 er det vist et støttebenarrangement omfattende en vertikal, svingbart lagret støttesøyle 19 som nedentil er festet til dekket 20 i et svingelager og endelager 20a og oventil støttes av en brakett 21, i et svingelager 21a (fig. 5). Ved støtte-søylens øvre ende er det ved 22 svingbart lagret om en horisontal akse den ene ende av et trykkopptakende støtteben 23, og ved støt-tesøylens nedre ende er det ved 24 svingbart lagret om en horisontal akse den ene.ende av et strekkopptakende stag 25> Stagets 25 motsatte ende er ved 26.leddforbundet med støttebenet 23, slik dette skal beskrives nærmere nedenfor. Ved stagets 25 utadragende ende bæres en støtterulle 27 som hviler mot et plateformet rulleanlegg 28 som understøttes av en trykkmediumsylinder 29 i en støt-tedel 30 som hviler mot underlaget på kaien 11 på dennes oppadvendende side.

I fig. 2 er det vist nærmere detaljer ved en første løsning for svingning av støttebenarrangementet i et vertikalplan. En trykkmediumsylinder 31 er svingbart lagret ved den ene ende ved 32 på staget 25 like ved stagets svingelager 24, mens sylinderens 31 stempelstang 33 er svingbart lagret ved den øvre ende av en ledd-arm 34 som er svingbart lagret ved 35 på staget 25. Leddarmen 34 er ved hjelp av en kjettingstump 36 eller liknende forbundet med støttesøylen 19 ved 37. "Kjettingstumpen 36 og staget 25 henholdsvis søylen 19- og leddarmen 34 danner to par motstående strekkele-menter i et strekk-parallellogram. Ved hjelp av sylinderen 31 og stangen 33 kan staget 25 omsvinges i forhold til søylen om en horisontal akse. Under omsvingningen av staget 25 er stagets forbindelse med støttebenet 23 innrettet til å gli langs støttebenet og omsvinge støttebenet tvangsmessig til ønskete skråstillinger i forhold til kaien.

I fig. 3 er det vist to langs staget 25 anbrakte, parallelt-løpende trykkmediumledninger 29a og 29b som er forbundet med motstående ender av trykkmediumsylinderen 29. I en grenledning 29c er det anbrakt et manometer 29d som på tegningen er vist like ved støttedelen 30, men som i praksis kan være anbrakt på et vilkårlig passende sted på støttebenarrangementet eller ombord i-skipet. I fig. 2 er det vist et tilsvarende manometer 31a i en grenledning 31b fra sylinderen 31. Trykkmediumledningene til sylinderen 31 er ikke nærmere vist i fig. 2, men kan være tilkoblet samme trykk-mediumkilde som ledningene 29a og 29b i fig. 3.

I fig. 3 er det vist leddforbindelsen mellom støttebenet 23 og staget 25. Støttebenet,23 og staget 25 er fremstilt med fir-kantete rørtverrsnitt,og med passende mellomrom er det i støtte-benet 23 uttatt gjennomløpende huller som er antydet med strekete linjer 38. Ved 39 e-r det vist en føringsdel som er forskyvbar langs støttebenet i glideinngrep med dette. På toppen av førings-delen 39 er det vist en låsebolt 40 med et håndtaksparti 41 som rager sideveis utad på to motstående sider og som hvilker i pas-' sende styrespor 42a på toppen av to motstående braketter 42 (ute-latt i fig. 3) festet til føringsdelen 39. Låsebolten 40 er innrettet til, etter å være løftet oppad et stykke over styresporene 42a og deretter å være dreiet 90° om dets lengdeakse, å kunne senkes nedad gjennom passende huller 39a i føringsdelen 39 og motsvarende huller 38 i støttebenet 23. Por å få hullene 38 i støtte-benet 23 til å flukte med hullene 39a i føringsdelen, mens denne glir utad langs støttebenet mot den ønskete posisjon på støtte-benet under omsvingning av staget 25 og støttebenet 23, kan det som vist i fig. 3 benyttes en stoppebolt 43 som på forhånd plas-seres på plass i et sett huller 38 på støttebenet i en dertil egnet avstand fra et annet sett huller 38 som skal oppta låsebolten 40. Stoppebolten 43 kan danne anlegg direkte mot føringsdelen 39 for å plassere denne i en nøyaktig fastlagt posisjon på støtte-benet .

I det viste utførelseseksempel i fig. 3 er rulleanlegget 28 opphengt via kjettingstumper 44 i staget 25 i en passende avstand fra .støtterullen 27, og rulleanlegget 28 er tilsvarende ved hjelp av kjettingstumper 45 forankret til støttedelen 30. I fig. 3 er stempelstangen i trykkmediumsylinderen 29 som er opptatt i støtte-delen 30, vist i utskjøvet stilling slik at støttedelen 30 henger over kjettingstumpene 45 i rulleanlegget 28. Støttedelen utsvin-ges mot underlaget på kaien eller liknende under utsvingningen av støttebenarrangementet via trykkmediumsylinderen 31. Det foretrekkes at støttebenarrangementet svinges innad over skipets dekk om en vertikal aksel ved omsvingning av søylen 19. Dette kan gjennomføres ved hjelp av en ikke vist dreiestempelsylinder eller eventuelt ved hjelp av en skyvestempelsylinder som for eksempel kan være forbundet med støttesøylen 19 ved festet 19a (fig. 5). Etter at støttedelen har dannet anlegg mot underlaget på kaien, kan man avlaste trykket i sylinderen 31 slik at støtterullen 27 senkes ned på rulleanlegget 28. Dersom føringsdelens 39 huller 39a ikke nøyaktig flukter med hullene 38 i støttebenet etter at rullen 27 er senket ned på rulleanlegget 28, kan man foreta en regulering av trykkmediumsylinderen 29 i støttedelen 30 for å til-passe rulleanleggets nivå etter støtterullen 27, for eksempel mens føringsdelen 39 danner anlegg mot en stoppebolt 43. Eventuelt kan kjettingstumpene 45 avhektes for å kunne løfte støtteanlegget ytterligere i forhold til den viste stilling i fig. 3.

I fig. 6 er det vist en alternativ utførelse til det som er vist i. fig. 2 og 3. Istedenfor sylinderen 31 på staget 25 er det festet sylindere 46 på støttebenet 23, en på hver side av støtte-benet. På tegningen er det bare vist én sylinder, idet den andre er skjult bak støttebenet. Trykkmediumsylindernes 46 stempler 47 er forbundet med føringsdelen 39 i stagets leddpunkt 26. Ved hjelp av sylinderne 46 kan man både regulere den innbyrdes stilling mellom støttebenet 23 og staget 25 og der det måtte være behov for det kan man i tillegg til selve støtteanlegget mot underlaget ut-øve en positiv skyvekraft mot underlaget (via føringsdelen 39, staget 25 med støtterulle 27, rulleanlegget 28, sylinderen 29 og støttedelen 30 som vist i fig. 3). Også i fig. 6 er det vist en låsebolt 40 som kan anvendes på tilsvarende måte som i fig. 3. I fig., 6 løper, låsebolten 40 eksentrisk i forhold til opplagringen 26, mens låsebolten 40 ifølge fig. 3 løper konsentrisk i forhold til opplagringen, 26...Ved løsningen i fig. 6 kan man utelate låsebolten 40 og stoppebolten 43 og foreta regulering av føringsdelen 39 til ønskete stillinger så vel før som under lasting og lossing. Det kan benyttes tilsvarende støttedel 30 som vist i fig..3 eller et vilkårlig passende støttéanlegg. Ved 46a er det vist et manometer i forbindelse med sylinderens 46 trykkmedium.

Det skal beskrives noen anvendelseseksempler for fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen under henvisning til fig.

I og 7. I fig. 7 er skipet vist (tilsvarende til fig. 1) med babord side liggende mot kai 11. Det er vist et skip utstyrt med to støttebenarrangementer 50, 51 plassert i avstand fra hverandre ved hver sin ende av skipet. Det benyttes to lastebomarrangementer 52, 53 plassert i midtskipsplanet. Uten at det er vist spesielt kan det alternativt benyttes andre lastearrangémenter, såsom svingekraner, portalkraner eller liknende. Det er også mulig å benytte lastebomarrangementer eller svingekranarrangementer anbrakt ved den ene eller ved hver av skipets sider.

Eksempel 1.

Det skal lastes fra en posisjon A utenfor skipet på babord side en last-enhet på 40 tonn til en posisjon B ombord i skipet. Innledningsvis forutsettes at alle tankene 10a, 10b, 10c og 10d

er fulle. Oppdriften er innledningsvis lik D, som antydet ved pil i fig. 1.

Eørst settes støttebenarrangementene 50, 51 ut til anlegg mot kaien 11 på styrbord side med anlegg 6 m fra skipssiden (21 m fra posisjon A). Deretter tømmes fra babord sidetank 10b 40 tonn og fra babord bunntank 10d 50 tonn. Dette medfører at det utøves en trykkbelastning, det vil si en forhåndsbelastning, mot kaien II på til sammen 45 tonn via støttebenarrangementene innen lastingen tar til.

Lastingen settes i gang ved å løfte last-enheten via den bakre lastebom 52 alene til en høyde for eksempel 10 m over skipets øvre dekk. Oppdriften er beregnet lik D-86 tonn.

Last-enheten svinges innad til posisjon B og senkes på plass ombord i skipet. Deretter tømmes styrbord sidetank 10a tilsvarende til babord sidetank 10b og babord bunntak 10d fylles. Til slutt kan støttebenarrangementet fjernes.

Eksempel 2.

Det skal losses fra posisjon B ombord i skipet en last-enhet på 40 tonn til en posisjon C 4 m utenfor skipssiden på styr-

bord side direkte på kaien 11 .. Innledningsvis forutsettes at bunn-

tankene 10c og TOd er fulle og sidetankene 10 og 10b hver inneholder 20 tonn ballast.

Først settes "støttebenarrangementene 50, 51 ut til anlegg mot kaien 11 på' styrbord side méd anlegg 6 m fra skipssiden. Deretter tømmes fra babord bunntank 10d 50 tonn og fylles styrbord sidetank 10a. Det utøves nå en forhåndsbelastning mot kaien via støttebenarrangementene 50, 51.

Last-enheten løftes via den bakre lastebom 52 alene til en høyde for eksempel 10 m over skipets øvre dekk'og last-enheten svinges til- en posisjon rett over skipssiden (4 m fra posisjon C). Oppdriften er beregnet lik D-135 tonn'. Det samlete trykk mot kaien via støttebenarrangementene 50, 51 er beregnet til 60 tonn og nærmere bestemt 40 tonn akter ved 50 og 20 tonn forut ved 51. Det foretas nå fylling av tankene TOb og 10d tilsvarende tankene 10a og 10c. Det beregnes en oppdrift lik D+20 tonn, mens summen av belastningen på støttebenarrangementene beregnes til 20 tonn.

Last-enheten svinges deretter utenfor skipssiden til posisjon C, og belastningen mot kaien beregnes for begge støtteben-arrangementene til sammen lik 33,4 tonn mens oppdriften beregnes lik D+6,6 tonn.

Til slutt senkes lasten ned på kaien 11 slik at støtteben-arrangementet kan frigjøres og fjernes.

Eksempel 5.

Det skal lastes fra posisjon C (4 m utenfor skipssiden)

på styrbord side av skipet (fra kaien 11) en last-enhet på 75 tonn til en posisjon B ombord i skipet. Innledningsvis forutsettes at tankene 10a, 10b, 10c og 10d er fulle. Oppdriften er beregnet lik

D.

Først settes støttebenarrangementene 50, 51 ut til anlegg mot kaien 11 på styrbord side. Deretter løftes last-enheten via lastebommen 52 alene. Det beregnes en oppdrift lik D+12,4, mens den samlete belastning på støttebenarrangementene 50, 51 beregnes til sammen lik 62,5 tonn, det vil si med 40 tonn akter ved 50 og med 22,5 tonn forut ved 51. -.- -'-Last-enheten løftes til en høyde 9 m over skipets dekk og svinges innad 5 m innenfor skipets side. Deretter tømmes'fra babord' sidetank 10b '60 tonn ballast.'

Last-enheten svingés videre til like over posisjon B og senkes på plass ombord i skipet. Styrbord sidetank 10a tømmes og

støttebénafrångemeritene kan fjernes. '

I de eksempler som er beskrevet ovenfor er det vist lasting med en enkelt lastebom av last-enheter opptil 75 tonn. Ved anvendelse av begge lastebommer 52, 53 kan det stort sett tilsvarende håndteres last-enheter opptil 150 tonn. Det ei? vist anvendelse'av to støttébenarrangémenter for de beskrevne eksempler,

men når det gjelder håndtering av last<->ehheter på for eksempel 20-30 tonn, kan eventuelt et enkelt støttebenarrangement være tilstrekkelig.

I eksemplene ovenfor er det bare beskrevet trimming av skipet ved hjelp av ballasttrimming i bestemte posisjoner under lasting og lossing, men det skulle være innlysende at man kan foreta trimming av skipet på en mer kontinuerlig måte eller eventuelt i flere bestemte posisjoner.

Ved ballasttrimming oppnår man en ønsket trykkbelastning

via støttebenarrangementene mot underlaget slik at man under lasting og lossing ikke får krengning av skipet. Ved å la de to støttebenarrangementene danne anlegg mot underlaget til forskjel-lig tid, kan man fordele belastningen mellom støttebenene. Dette kan også oppnås ved regulering av forskjellige tanker forut og akterut i skipet eller eventuelt ved å utøve et visst forhånds-trykk via trykkmediumsylindere i det ene støttebenarrangement i forhold til det annet støttebenarrangement. Tilsvarende kan man ved hjelp av trykkmediumsylinderne i begge støttébenarrangémenter skaffe ekstra trykkbelastning mot underlaget, slik at man derved får stabilisert skipet i en ønsket stilling. Det er også mulig å foreta regulering av støttebenarrangementene i kombinasjon med ballasttrimming der det måtte være-behov for' det under lasting og lossing.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte, til å motvirke krengning av et skip under lasting og lossing av'tunge laster med skipets lastearrangement ved anvendelse av et støttearrangement som overfører krengnings-kref ter til kaien, karakterisert ved at en' til skipet festet støttebenkonstruksjon svinges til anlegg mot en oppadvendende ka.if late , hvoretter lasting/lossing skjer under samtidig ballasttrimming og trykkraftregulering av støtteben-

konstruksjonen slik at denne, under alle laste/losse-operasjoner både ved skipets kaiside og ytterside,,har'et positivt trykk mot kaien.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det anvendes to separat regulerbare støtté-benarrangémenter (50, 51) som er plassert på hver sin side av lastens bevege Isesbane under lasting og lossing.

3. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende et støttearrangement som er innrettet til å overføre krengningskrefter fra et skip til en kai, karakterisert ved at støttearrangementet (19-30, 50,51,) omfatter to sammenleddete støtteben (23, 25) og trykkmediumsylindere (31; 46; 29) for henholdsvis omsvingning av støttebenene i forhold til hverandre og i forhold til skipet for etter behov å kunne regulere det positive trykk mot kaiflaten og for regulering av den høyde hvormed støttearrangementet kommer til anlegg mot kaiflaten.

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at de to støtteben (23, 25) er svingbart lagret om en felles vertikal akse (ved 19) og er svingbart lagret om hver sin i avstand fra hverandre anbrakte horisontale akse (ved 22, 24), idet det ene støttebens (25) motsatte ende ved hjelp av en leddforbindelse (26) er leddforbundet med og er glidbar langs det annet støtteben (23) ved påvirkning fra en første trykkmediumsylinder (31; 46) idet en del (39) som inneholder leddforbindelsen er forbundet med en støttedel (30) som danner anlegg mot kaiflaten og som danner støtteflate for støttebenene i avstand over kaiflaten.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at støttedelens (30) støtteflate danner rulleanlegg '(28) for en rulle (27) forbundet med støttebenene (23, 25)..

6. Anordning i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at støttedelen (30) er utstyrt med en andre trykkmediumsylinder (29) for nivåregulering av støtteflaten i forhold til kaiflaten.

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at trykkmediumsylinderen (29) i støttedelen (30) er forbundet med en trykkmediumstyrt trykkmåler (29d) som kan være kalibrert for direkte angivelse av støttebenarrangemen-tets trykkbelastning mot kaiflaten.

8. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at trykkmediumsylinderen (31, 46) for omsvingning av støttebenene i forhold til hverandre er forbundet med en trykk-med iumstyrt trykkmåler (31a, 46a) som kan være kalibrert for direkte angivelse av trykkbelastningen i støttebenarrangementet.

9. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at leddforbindelsesdelen (39) er fastspennbar i ønskete stillinger til støttebenet (23).