NO137959B - Apparat for ekstrudering og/eller vikling av fiberarmerte, uendelig lange plastr¦r - Google Patents

Description

Laste- og losseanor Aning for skip.

Denne oppfinnelse vedrører en laste-

og losseanordning for skip av den art som omfatter kraner som er anordnet på skipsdekk.

Forskjellige laste- og losseanordninger med fastmonterte svingkraner med hev-

og senkbar utligger, f. eks. jibbkraner, er tidligere kjent. Også tidligere kjent er skipskraner som er anordnet på skinner på

et skipsdekk og kan beveges i skipets lengderetning.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en krananordning som gjør skipsanordinger med de kjente løftebom-

mer overflødig. En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe krananordninger som kan samarbeide om tunge løft slik at kraner kan dimensjoneres lettere uten at man er avskåret fra å laste og losse meget tunge kolli ved hjelp av skipets egne krananordninger. En tredje hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en krananordning hvor kranen eller kranene kan rekke vesentlig lenger utover skipssiden enn de hittil kjente kraner, samtidig som kranene dekker et tilsvarende større lasteområde ombord.

Anordningen i henhold til oppfinnel-

sen utmerker seg i det vesentlige ved i det minste et på langskipssenterlinjen dreibart anordnet understell som bærer minst en i avstand fra understellets dreieakse anordnet svingkran. Utførelsen kan være slik at flere svingbare understell er anord-

net på forskjellige steder langs langskipssenterlinjen, eller at to eller tre svingbare understell er anordnet på en felles dreie-

akse. En videre utførelse kan omfatte kom-binasjonen av de to nevnte utførelser.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er understellet utført med to broformede partier som strekker seg til begge sider av understellets dreieakse og danner rett vinkel med hinannen, og hvorav det ene bærer svingkranen. Det understellparti som bærer svingkranen er fortrinnsvis lengre enn det annet understellparti.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen

har understellet i det vesentlige sirkelsektorformet oppriss med dreieaksen i sektor-

ens smaleste parti og svingekranen ytterst.

Ved en .foretrukket utførelse omfattende

to understell som bærer hver sin svingkran, anordnet dreibare om en felles akse.

Et skip kan være utstyrt med flere slike dobbelte krananordninger, og anordninge-

nes antall vil være avhengig av skipets størrelse og lukenes fordeling.

To utførelser i henhold til oppfinnel-

sen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser et vertikalt tverrsnitt gjen-nom et skip med en anordning i henhold til den første utførelse av oppfinnelsen, og fig. 2 et grunnriss av en skipsseksjon med krananordning ifølge fig. 1.

Fig. 3 er et oppriss av en skipsseksjon utstyrt med to krananordninger i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen, fig.

4 viser et skjematisk tverrsnitt av et skip

med en krananordning i henhold til oppfinnelsen med svingkranen i ytterste side-stilling, og fig. 5 og 6 er et grunnriss hen-holdsvis i oppriss av et skip utstyrt med

krananordninger i henhold til oppfinnelsen.

Ved utførelsen ifølge fig. 1 og 2 er det på langskipssenterlinjen 0 anordnet en svingtapp 1 som til dels bæres av et sen-terskott 2 og til dels understøttes av ikke viste støtteelementer. På tappen 1 er sving-bart anordnet et dreieunderstell 3 som be-står av to horisontale broformede partier 4, 5 som danner rett vinkel med hinannen. Understellet 3 er på undersiden utstyrt med flenshjul 6. Svingtappens 1 nederste del er omgitt av et dekkshus 7 med sirkelfor-met grunnriss. På toppen av dekkshuset 7 er anordnet et skinnespor 8 som er koak-sialt med svingtappen 1 og utgjør kjøre-banen for flenshj ulene 6. Innenfor skin-nesporet 8 ligger en med tappen 1 koaksial tannkrans 27. En motor 29 er anordnet på understellet 4, 5 og driver et tannhjul 28 som er i inngrep med tannkransen 27. Motoren betjenes fra et førerhus 26. Det ene broformede partis 5 ene ende bærer en svingtapp 11 med tilhørende bærelagre for en svingkran 9 som har en fast utligger. Den siste kan eventuelt være hevbar og senkbar.

Det fremgår av fig. 1 at svingekranens 9 løftekrok 10 kan bringes vesentlig nærmere et annet skips side, en brygge eller lignende enn tilfelle er ved de kjente laste-og lossesystemer.

Det skal legges merke til at krananordningen 3, 9 utelukkende utfører dreie-bevegelser. Når svingkranen 9 står stille og understellet 3 dreies, utfører krankroken 10 en enkelt dreiebevegelse om understel-letts 3 akse. Når understellet står stille og svingkranen dreies, utfører krankroken en enkelt dreiebevegelse om svingkranens 9 akse 11. Hvis både understellet 3 og kranen 9 dreies, utfører lastekroken 10 en bevegelse som er sammensatt av to sirkel-formede bevegelser.

Kranens 9 ene broparti 5 er utført vesentlig lengre enn det annet parti 3. Det lengste broformede parti 5 strekker seg så langt fra sentret 1 til begge sider (som sett på fig. 1) at det foruten å tjene som understell for svingkranen også kan brukes til løftning og transport av lukedeksler 12, 13, 14, 15 idet, som vist på fig. 1 der ved broens 5 ene eller begge ender er anordnet en blokkskive 16, for en vaier 33 med en krok 10 eller en annen gripeinnretning 17 til transport av dekslene 12—15.

Når kranenheten skal gjøres sjøklar, svinges understellet slik at det lengste broparti 5 kommer til å ligge langskips, mens kranen 9 svinges slik at den kommer over broen 5. Krananordningen betjenes av en eneste fører som ved den på fig. 1 viste utførelse har sin arbeidsplass i førerhuset 26.

Som vist på fig. 3 og 4 er det mellom skipets lasterom 151, 152 og 153, 154 anordnet et dekkshus 107 med en sentral dreietapp 101, som eventuelt kan være utført

som et vifteinntak eller som en skipsmast

som vist på fig. 6. Dekkshuset 107 er på oversiden utstyrt med en skinnekrans 108 og en tannkrans 127 med tenner rettet opp-over. To understell 105 med stort sett seg-mentformet grunnriss og radius som er noe større enn skinnekransens 108 er anordnet dreibart om tappen 101 og utstyrt med flenshjul 106 som ruller på skinne-kransen 108. Hvert understell 105 bærer en motor 129 som driver et tanhjul 128 som er i inngrep med tannkransen 127, slik at understellet 105 kan dreies om tappen 101 når motoren 129 er i drift. Understellenes innerste partier som bærer dreielageret som opptar tappen 101 er utført slik at de delvis griper i hinannen uten å være i veien for hverandre. Dreielageret ved dreie-tappen 101 må være dimensjonert og utformet slik at det kan oppta de påkjennin-ger som det vil utsettes for når kranen be-finner seg i sin ytterste stilling og bærer den største beregnede last.

Understellet 105 bærer en svingkran 109 med fast utligger for en vaier 133 med en lastekrok 110. Svingkranen 109 er drei-bar om en dreietapp 111 og bærer på undersiden et drivtannhjul 156 som er i inngrep med en tannkrans 157 på understellets 105 overside og som drives fra en egen motor 158. På svingkranen 109 er anordnet et førerhus 126 med manøvreringsinnretnin-ger for betjening av understellet 105 og svingkranen 109.

Svingkranens 109 heisevaier 133 kan betjenes hydraulisk eller elektrisk. Ifølge en foretrukken utførelse er der på svingkranens utligger anordnet to forholdsvis lange hydrauliske sylindre 131, 132 med dobbeltvirkende stempler, hvis stempel-stenger bærer hver sin lederulle 134. Ved utliggerens topp er på undersiden anordnet en lederulle 137 og på oversiden en lederulle 135. Heisevaierens 133 ene ende er festet ved utliggerens topp og deretter ført mot den ene hydrauliske sylinders 131 lederulle 134, rundt denne rulle, tilbake mot utliggerens topp, rundt lederullen 135 og mot den annen hydrauliske sylinders 132 lederulle 134, rundt rullen og tilbake til utliggerens topp, over lederullen 137 og ned til lastekroken 110. Det er imidlertid intet i veien for at vaieren 133 er viklet opp på en hydraulisk eller elektrisk drevet vinsj av normal utførelse. Motoren 158 er elektrisk drevet og tjener både til å svinge svingkranen 109 og å drive en hydraulisk pumpe til drift av de hydrauliske sylindre 131, 132.

Som vist på fig. 4-6 er dekkshuset 107 utformet slik at det kan brukes til anbrin-gelse av lukedeksler 159 når disse er stuet sammen. Det kan være særlig hensiktsmessig i forbindelse med Mc Gregor laste-luker.

På fig. 3 er det inntegnet et antall sirkler som viser kranenes arbeidsområder. Det kan tydelig ses at to kraner kan samarbeide ved transport av særlig tungt gods. Derved oppnås at kranene kan bygges tilsvarende lettere og billigere. Anordningen kan være slik at kranene kan låses sammen med understellene i en hvilken som helst stilling og betjenes fra et av fører-husene mens samarbeidet pågår.

Et skip som er utstyrt med en krananordning i henhold til oppfinnelsen, er vist på fig. 5 og 6. Skipet er utstyrt med et fremre lasterom 150, midtskipslastrom 151, 152, 153 og 154 og et aktre lasterom 155. Mellom lasterommet 150 og lasterommene 151, 152 er det anordnet et dekkshus 107 med to krananordninger 105, 109, og en tilsvarende anordning finnes mellom laste-lukene 151, 152 og 153, 154. Det aktre lasterom 155 betjenes av en enkel krananordning 105, 109. Det fremgår av tegningen at lasterommene 151, 152 samtidig kan lastes eller losses med fire kraner, slik at lasterommene kan fylles eller tømmes vesentlig raskere enn tilfelle er ved de vanlige anordninger. Det fremgår også av tegningene at kranenes rekkevidde er så stor at det bare er en ubetydelig del av lasterom-arealet som ikke dekkes av kranene direkte.

På fig. 5 er det første lastekranpar vist i hvilestilling når skipet er i fart. Understellene er svingt forover og låst fast og svingkranutliggerne er svingt bakover over understellene og låst innbyrdes og eventuelt også til skipets mast 101. Det midt-erste kranpar kan gjøres sjøklart ved at understellene svinges utover til hver sin side og utliggerne svinges over understellene slik at de kan fastlåses i kryss.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen tillater også at skipet samtidig kan lastes og/eller losses fra begge sider, idet en kran kan arbeide på babord side, mens en annen arbeider på styrbord side, slik at skipets opphold i havn kan forkortets meget vesentlig.

Et skip som er utstyrt med anordninger

av den ovenfor nevnte art, er fullstendig uavhengig av krananordninger på land og kan i nødsfall også brukes til omlasting av andre skip som i tilfelle må plaseres på begge sider av skipet.

Claims (7)

1. Laste- og losseanordning for skip, omattende kraner som er anordnet på skipsdekk, karakterisert ved i det minste et på langskipssenterlinjen (0) dreibart anordnet understell (3, 4, 5; 105) som bærer minst en i avstand fra understellets dreieakse (1, 101) anordnet svingkran (9, 109).

2. Anordning ifølge påstand ^karakterisert ved at understellet (3) omfatter to broformede partier (4, 5) som hvert strekker seg til begge sider av understellets dreieakse (1) og som danner rett vinkel med hinannen, og hvorav det ene bærer svingkranen (9).

3. Anordning ifølge påstand 2, karakterisert ved at det understellparti (5) som bærer svingkranen (9) er vesentlig lengre enn det annet understellparti.

4. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at understellet (105, 105a) har i det vesentlige sirkelsektorformet oppriss med dreieaksen i sektorens smaleste parti og svingkranen ytterst.

5. Anordning ifølge påstand 1 eller 4, omfattende to understell (105, 105a) med hver sin svingkran (109), karakterisert ved at understellene (105, 105a) er dreibare om en felles akse (101), og kan beveges uavhengig av hverandre eller eventuelt kan føres og låses sammen, slik at kranene virker sammen som én kran med dobbelt løfteevne.

6. Anordning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at understellet som på undersiden er utstyrt med skinnehjul (6, 106) hviler på et fundament (7, 107) som er bygget opp over dekket og danner f. eks. et dekkshus, og som bærer en skinnekrans (8, 108) for un-derstellhjulene (6,106) og en tannkrans (27, 127) som samvirker med understellets (4, 5, 105) drivtannhjul (28, 128) for understellets dreiebevegelse.

7. Anordning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert v e d at svingkranenes utligger er utstyrt med i og for seg kjente hydrauliske meka-niske innretninger omfattende en eller flere hydrauliske donkrefter (131,132) hvis stem-pelstang over en hensiktsmessig anordnet og rundt et antall ledeskiver ført vaier be-virker hiving og firing av lastekroken.