NO972394L

NO972394L - Bleie med et lotionstilsatt toppsjikt

Info

Publication number: NO972394L
Application number: NO972394A
Authority: NO
Inventors: Donald Carroll Roe; Alrick Vincent Warner; Frank Heinrich Bakes
Original assignee: Procter & Gamble
Priority date: 1994-11-28
Filing date: 1997-05-26
Publication date: 1997-07-28
Also published as: FI972237A0; JP2009137964A; US20030167043A1; JP2004298643A; CZ161197A3; CN1168638A; TR199501494A2; AU4135496A; CN1127987C; TW299226B; CA2205027A1; JP2010063921A; MY114905A; JP2010075732A; EP0794804B1; US6586652B1; US6627787B1; JPH10509896A; US6825393B2; ZA9510061B

Description

BLEIE MED ET LOTIONSTILSATT TOPPSJIKT

Teknisk område

Denne søknaden vedrører absorberende gjenstander slik som bleier, treningsbleiebukser, inkontinensanordninger for voksne, og lignende. Mer spesielt vedrører den foreliggende oppfinnelse absorberende gjenstander som har et lotionsbelegg på den ytre overflate av toppsjiktet som er overførbart til brukerens hud ved normal kontakt og bærerens bevegelse og/eller kroppsvarme. Lotionene omhandlet i den foreliggende oppfinnelse reduserer adherens av avføring til huden til brukeren, idet rengjøring av avføring derved gjøres lettere.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Mange typer avhendbare eller engangs absorberende produkter, slik som bleier er tilgjengelig som har en høy kapasitet for absorbering av urin. Avhendbare produkter av denne type omfatter generelt en eller annen type fluidpermeabelt topp-sjiktmaterial, en absorberende kjerne, og et fluidimperme-abelt baksidesjiktmaterial. Selv om disse typer av absorberende strukturer kan være svært effektive for absorpsjon av fluider, kan de ikke absorbere avføring (i det etterfølgende referert til som "BM"). BM fanges typisk mellom den ytre overflate av det fluidpermeable toppsjikt og huden til brukeren, idet mye av avføringen adherer til brukerens hud.

For å hindre BM i å adhere til brukerens hud, overfører den pleiegivende person ofte beskyttende eller "frastøtende" produkter slik som vaselin eller mineralolje til rumpeballene og analområdet før den absorberende gjenstanden anbringes på bæreren. Denne prosedyren involverer vanligvis at den pleiegivende personen heller oljen eller lotionen for eksempel i sine hender, gnir begge hender mot hverandre for å fordele substansen derpå og gnir deretter oljen eller lotionen på huden til spebarnet. For å eliminere behovet for denne uøkonomiske, sølete og lettglemte prosedyre, har det vært tallrike tidligere forsøk på å fremstille absorberende gjenstander som inneholder en beskyttende eller terapeutisk hud-pleiesubstans på toppsjiktet.

En substans som har blitt påført som en lotion på bleieprodukter for å bibringe et lindrende, beskyttende belegg er mineralolje. Mineralolje (også kjent som paraffinolje) er en blanding av forskjellige flytende hydrokarboner oppnådd ved destillering av de høytkokende (dvs. 300-390°C) fraksjoner i petroleum. Mineralolje er flytende ved omgivelsestemperaturer, f.eks. 20-25°C. Som et resultat er mineralolje relativt fluid og bevegelig, selv når påført på toppsjikt av bleier.

Fordi mineralolje er fluid og bevegelig ved omgivelsestemperaturer, har den en tendens til ikke å forbli lokalisert på overflaten av toppsjiktet men migrerer istedenfor gjennom toppsjiktet inn i det indre av bleien. Følgelig må relativt store mengder mineralolje påføres på toppsjiktet for å tilveiebringe de ønskede terapeutiske eller beskyttende fordeler med lotionsbelegg. Dette fører ikke bare til økte kostnader for disse lotionstilsatte bleieprodukter, men også andre ufordelaktige virkninger.

En av disse ufordelaktige virkninger er en reduksjon i fluid-håndteringsegenskapene da store mengder mineralolje har en tendens til å blokkere åpningene i toppsjiktet. Når mineralolje migrerer til det indre av bleien er den også tilbøyelig til å virke som et hydrofobt additiv, og reduserer således absorpsjonsevnen av den underliggende absorberende kjerne, hvis en slik er anvendt. Denne reduksjonen i absorpsjonsevne blir mer uttalt når den tilførte mengde mineralolje økes.

Selv uten å øke mengden av denne har mineraloljens tendens til å migrere så snart den er påført andre ufordelaktige virkninger. For eksempel kan den påførte mineralolje over-føres til, inn i og igjennom innpaknings- eller emballasje-materialet for det lotionstilsatte bleieprodukt. Dette kan skape et behov for barriere-type innpaknings- eller embal-lasjefilmer for å hindre utsmøring eller annen lekkasje av mineralolje fra bleieproduktet.

Følgelig ville det være ønskelig å tilveiebringe lotionstilsatte bleieprodukter som: (1) har ønskelige terapeutiske eller beskyttende fordeler med lotionsbelegg, (2) ikke krever relativt store mengder belegg som er flytende ved romtemperatur (f.eks. mineralolje), (3) ikke på uheldig måte påvirker absorpsjonsevnen til bleieproduktet, og (4) ikke krever spesiell emballasje eller barrierematerialer for innpakning.

US patent 3,585,998 til Hayford et al. lærer en engangs babybleie, hvorav en indre foring bærer en oppstilling av trykk-bristbare kapsler inneholdende babyolje. Patentet lærer at det er ønskelig å bryte kapslene forut for anvendelse av bleien ved tilføring av trykk med slike husholdningsgjen-stander slik som et kjevle, strykejern, etc. Det samme prinsipp med trykk-bristbare kapsler er anvendt i US patent 3,464,413 til Goldfarb et al. for fremstilling av bandasjer som er i stand til å levere et medisinsk material til en skade. Gjenstander omhandlet av begge patenter har en alvorlig ulempe. Det vil si at med mindre kapslene brister ved tilføring av trykk forut for anvendelse av bleien eller bandasjen, blir hudpleiesubstansen inneholdt i kapslene enten ikke levert i det hele tatt eller levert ujevnt hvilket etterlater noen områder med ubehandlet hud.

US patent 3,896,807 til Buchalter lærer en gjenstand impreg-nert med en fast oljefase av kremformulering som danner en krem ved tilføring av fuktighet dertil. En hovedulempe ved gjenstanden omhandlet i denne referansen er at overføring av en fordelaktig substans fra det absorberende substrat til hud utsettes og realiseres kun når kroppsvæsker frigjøres.

US patent 3,489,148 til Duncan et al. lærer en babybleie omfattende et hydrofobt og oleofobt toppsjikt hvori en del av toppsjiktet er belagt med en diskontinuerlig film av olje-holdig material. En hovedulempe ved bleiene omhandlet i Duncan et al. referansen er at de hydrofobe og oleofobe toppsjikt er langsomme med hensyn til å fremme overføring av urin til de underliggende absorberende kjerner.

Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en engangsbleie som har et hydrofilt toppsjikt med utmerkede fluidhåndteringsegenskaper.

Det er et ytterligere formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et hydrofilt bleietoppsjikt som har et lotionsbelegg på den ytre overflaten av toppsjiktet som er over-førbart til bærerens hud og er effektivt med hensyn til å redusere adherensen av BM til huden, idet rengjøring av BM derved gjøres lettere.

Det er ifølge enda et ytterligere formål ved den foreliggende oppfinnelse ønskelig å tilveiebringe lotionstilsatte bleieprodukter som: (1) har ønskelige fordeler med hensyn til BM frigivelse, rengjøring, terapeutiske eller beskyttende lotionsbelegg, (2) ikke krever relativt store mengder av mineralolje, (3) ikke på uheldig måte påvirker fluidhåndteringsegen-skapene til bleien, og (4) ikke krever spesiell emballasje eller barrierematerialer for innpakning.

Disse og andre formål oppnås ved anvendelse av den foreliggende oppfinnelse, hvilket vil gå lett frem fra en gjennom-lesning av den etterfølgende omtale.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en engangsbleie som har et lotionsbelegg på den ytre overflate av toppsjiktet som er halvfast eller fast ved omgivelsestemperaturer (dvs. ved 20°C) og er tilpasset til å overføres til bærerens hud, hvor den virker til å redusere adherensen av BM til huden til bæreren, idet rengjøring av BM derved gjøres lettere.

I korte trekk, omfatter engangsbleiene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse:

A) et væskeugjennomtrengelig baksidesjikt,

B) et væskegjennomtrengelig, hydrofilt toppsjikt sammenføyd med nevnte baksidesjikt, idet toppsjiktet har en indre overflate orientert mot det indre av nevnte bleie og en ytre overflate orientert mot huden til bæreren når nevnte bleie bæres, hvori i minst en del av nevnte ytre overflate av toppsjiktet omfatter en effektiv mengde av et lotionsbelegg som er halvfast eller fast ved 20°C og som er delvis overførbart til bærerens hud, idet nevnte lotionsbelegg omfatter: (i) fra omtrent 10 til omtrent 95% av et i alt vesentlig vannfritt bløtgjøringsmiddel som har en plastisk eller fluid konsistens ved 20°C og som omfatter et element valgt fra gruppen bestående av petroleum-baserte bløtgjørings-midler, fettsyreester-bløtgjøringsmidler, alkyletoksylat-bløtgjøringsmidler, polysiloksan-bløtgjøringsmidler, og blandinger derav, (ii) fra omtrent 5 til omtrent 90% av et middel som er i stand til å immobilisere nevnte bløtgjøringsmiddel på nevnte ytre overflate av toppsjiktet, idet nevnte immobiliseringsmiddel har et smeltepunkt på minst omtrent 35°C,

og

C) en absorberende kjerne anbragt mellom nevnte toppsjikt og

nevnte baksidesjikt.

Mengden lotionsbelegg på minst en del av bleietoppsjiktene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er foretrukket i området fra omtrent 0,016 mg/cm<2>(0,1 mg/tomme<2>) til omtrent 3,8 mg/cm<2>(25 mg/tomme<2>), mer foretrukket fra omtrent 0,16 mg/cm<2>(1mg/tomme<2>) til omtrent 1,6 mg/cm<2>(10 mg/tomme<2>).Lotionstilsatte bleietoppsjikt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer ønskelige fordeler med hensyn til rengjøring av BM, terapeutisk eller beskyttende lotionsbelegg. Fordi bløtgjøringsmiddelet er i alt vesentlig immobilisert på overflaten av toppsjiktet, behøves mindre lotionsblanding for å bibringe de ønskede hudpleiefordeler. I tillegg er spesielle barriere- eller emballasjematerialer unød-vendig ved innpakning av de lotionstilsatte bleieprodukter i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Hvilket vil bli diskutert i det etterfølgende, har lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse en smelteprofil slik at de er relativt ubevegelige og lokalisert på bleietoppsjiktet ved romtemperatur, er overførbare til brukeren ved kroppstemperatur, og er likevel ikke fullstendig flytende under ekstreme lagringsbetingelser.

Som viktig er, er lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse lett overførbare til huden gjennom normal kontakt, bærerens bevegelse og/eller kroppsvarme. Uten å bindes av noen teori, antas det at lotionsblandingen endrer overflateenergien av huden, og/eller danner en "barriere" som reduserer hudens affinitet for BM. BM har derfor en redusert tendens til å klebe til huden, og er lettere å fjerne.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er en skjematisk fremstilling som illustrerer en foretrukket prosess for tilføring av lotionsblandingen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse til bleietoppsj iktene. Fig. 2 er en skjematisk fremstilling som illustrerer en alternativ prosess for tilføring av lotionsblandingen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse til bleietoppsj ikt. Fig. 3 er en absorberende gjenstand i form av en bleie i

samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Som angitt heri betyr uttrykket "omfattende" at forskjellige komponenter, bestanddeler eller trinn kan anvendes felles ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Følgelig innbe-fatter uttrykket "omfattende" de mer innskrenkende uttrykk "bestående i alt vesentlig av" og "bestående av".

Alle prosentangivelser, forhold og deler anvendt heri er på vektbasis med mindre annet er spesifisert.

A. Absorberende gjenstand

Som anvendt heri refererer "absorberende gjenstand" til anordninger som absorberer og inneholder kroppseksudater, og refererer mer spesifikt til anordninger som er anbragt mot huden til bæreren for å absorbere og inneholde de ulike eksudater uttømt fra kroppen. Uttrykket "avhendbar/engangs"anvendes heri for å beskrive absorberende gjenstander som ikke er ment å vaskes eller på annen måte lagres eller brukes på ny som en absorberende gjenstand etter en gangs bruk. Eksempler på avhendbare eller engangs absorberende gjenstander inkluderer hygieniske produkter for kvinner slik som sanitetsbind og truseinnlegg, bleier, inkontinenstruser, bleieholdere, treningsbleiebukser og lignende.

Avhendbare absorberende artikler omfatter typisk et væskegjennomtrengelig toppsjikt, et væskeugjennomtrengelig bak-sides j ikt sammenføyd med toppsjiktet og en absorberende kjerne anbragt mellom toppsjiktet og baksidesjiktet. Avhendbare absorberende gjenstander og komponenter derav, inkluderende toppsjiktet, baksidesjiktet, den absorberende kjerne og hvilket eller hvilke som helst individuelle lag av disse komponenter, har en kroppsvendt overflate og en plaggvendt overflate. Som anvendt heri betyr "kroppsvendt overflate" den overflate av gjenstanden eller komponenten som er ment å bæres mot eller i umiddelbar nærhet av kroppen til bæreren, mens den "plaggvendte overflate" er på den motsatte side og er ment å bæres mot eller anbringes i umiddelbar nærhet av bærerens kropp eller undertøy når den avhendbare absorberende gjenstanden bæres.

Den etterfølgende beskrivelse diskuterer generelt de materialer for absorberende kjerne, toppsjikt og baksidesjikt som er anvendbare i avhendbare absorberende gjenstander. Det skal forstås at denne generelle beskrivelse gjelder for disse komponenter av de spesifikke absorberende gjenstander vist i fig. 3 og ytterligere beskrevet i det etterfølgende, i tillegg til dem av andre avhendbare absorberende gjenstander som er generelt beskrevet heri.

Generelt er den absorberende kjerne i stand til å absorbere eller holde på væsker (f.eks. menstruasjonsvæsker, urin og/eller andre kroppseksudater). Den absorberende kjerne er foretrukket komprimerbar, føyelig og ikke-irriterende overfor bærerens hud. Den absorberende kjerne kan fremstilles i en rekke forskjellige størrelser og former (f.eks. rektangulær, oval, timeglass, T-formet, hundeben, asymmetrisk, etc.). I tillegg til de absorberende sammensatte produkter i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan den absorberende kjerne inkludere hvilket eller hvilke som helst av en rekke forskjellige væskeabsorberende materialer alminnelig anvendt i absorberende gjenstander, slik som findelt tremasse, som generelt refereres til som luftfilt. Eksempler på andre egnede absorberende materialer for anvendelse i den absorberende kjerne inkluderer kreppet cellulosevatt; smelteblåste polymerer inkluderende koform; kjemisk stivede, modifiserte eller tverrbundne cellulosefibre, syntetiske fibre slik som krusede polyesterfibre; myrtorv; tissue inkluderende silke-papir og tissuelaminater; absorberende skum; absorberende svamper; superabsorberende polymerer; absorberende gelerings-materialer; eller et hvilket som helst tilsvarende material eller kombinasjoner av materialer, eller blandinger av disse.

Konfigurasjonen og konstruksjonen av den absorberende kjerne kan også varieres (f.eks. kan den absorberende kjerne ha forskjellige tykkelsessoner og/eller ha en profil slik at den er tykkere i midten, hydrofile gradienter, gradienter av det absorberende sammensatte produkt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, superabsorberende gradienter, eller soner med lavere gjennomsnittlig densitet og lavere gjennomsnittlig flatevekt som f.eks. oppfangingssoner, eller kan omfatte et eller flere lag eller strukturer). Den totale absorberende kapasitet av den absorberende kjerne bør imidlertid være forenelig med den dimensjonerende last og den tiltenkte anvendelse av den absorberende gjenstand. Videre kan størrelsen og den absorberende kapasitet av den absorberende kjerne varieres for å tilpasses forskjellige anvendelser slik som bleier, inkontinensputer, truseinnlegg, alminnelige sanitets-og nattbind, og for å tilpasses bærere som varierer fra spe-barn til voksne.

Den absorberende kjerne kan inkludere andre absorberende komponenter som ofte anvendes i absorberende gjenstander, for eksempel et pudringslag, et vekevirkende lag eller oppfangingslag, eller sekundært toppsjikt for å øke bærerens komfort.

Toppsjiktet er foretrukket føyelig, føles mykt, og er ikke-irriterende for bærerens hud. Videre er toppsjiktet væskegjennomtrengelig, hvilket tillater (f.eks. menstruasjonsvæsker og/eller urin) å lett trenge gjennom dets tykkelse.

Et passende toppsjikt kan fremstilles fra en rekke forskjellige materialer slik som vevede og ikke-vevede materialer (f.eks. en ikke-vevet bane av fibre); polymere materialer slik som formede termoplastiske filmer utstyrt med hull, plastfilmer utstyrt med hull og hydroformede termoplastiske filmer; porøse skum; retikulerte skum; retikulerte termoplastiske filmer; og termoplastiske scrim. Egnede vevede og ikke-vevede materialer kan omfatte naturlige fibre (f.eks. tre- eller bomullsfibre), syntetiske fibre (f.eks. polymer-fibre slik som polyester-, polypropylen- eller polyetylen-fibre) eller fra en kombinasjon av naturlige og syntetiske fibre. Når toppsjiktet omfatter en ikke-vevet bane kan banen være fremstilt ved hjelp av en rekke forskjellige kjente teknikker. For eksempel kan banen være spinnebundet, kardet, våtlagt, smelteblåst, hydrosammenfiltret, kombinasjoner av de ovennevnte, eller lignende.

Baksidesjiktet er ugjennomtrengelig for væsker (f.eks. menstruasjonsvæsker og/eller urin) og er foretrukket fremstilt fra en tynn plastfilm, selv om andre fleksible væske-ugjennomtrengelige materialer også kan anvendes. Som anvendt heri refererer uttrykket "fleksibel" til materialer som er føyelige og lett vil tilpasse seg den generelle form og kurver av menneskekroppen. Baksidesjiktet hindrer eksudatene som er absorbert og inneholdt i den absorberende kjerne i å fukte gjenstander som er i kontakt med den absorberende gjenstanden slik som laken, bukser, pyjamas og undertøy. Baksidesjiktet kan således omfatte et vevet eller ikke-vevet material, polymere filmer slik som termoplastfilmer av poly-etylen eller polypropylen, eller sammensatte materialer slik som et filmbelagt ikke-vevet material. Et passende baksidesjikt er en polyetylenfilm som har en tykkelse fra omtrent

0,012 mm (0,5 mil) til omtrent 0,051 mm (2,0 mil). Eksempler på polyetylenfilmer fremstilles av Clopay Corporation i Cin-cinnati, Ohio under betegnelsen P18-1401 og av Tredegar Film Products i Terre Haute, Indiana under betegnelsen XP-39385. Baksidesjiktet er foretrukket preget og/eller mattbehandlet for å tilveiebringe en mer stofflignende fremtreden. Videre kan baksidesjiktet tillate damper å unnslippe fra den absorberende kjerne (dvs. baksidesjiktet puster) mens det fremdeles hindrer eksudater å passere gjennom baksidesjiktet. Størr-elsen av baksidesjiktet dikteres av størrelsen av den absorberende kjerne og den nøyaktige utforming av den absorberende kjerne som velges.

Baksidesjiktet og toppsjiktet er anbragt tilgrensende henholdsvis den plaggvendte overflate og den kroppsvendte overflate av den absorberende kjerne. Den absorberende kjerne er foretrukket sammenføyd med toppsjiktet, baksidesjiktet eller begge på en hvilken som helst kjent måte ved hjelp av fast-gjøringsmidler (ikke vist i fig. 3) slik som dem som er velkjent innen fagområdet. Man kan imidlertid forestille seg utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse hvori deler av hele den absorberende kjerne ikke er fastgjort til hverken toppsjiktet, baksidesjiktet eller noen av dem.

For eksempel kan baksidesjiktet og/eller toppsjiktet være festet til den absorberende kjerne eller til hverandre ved hjelp av et ensartet kontinuerlig lag av adhesjonsmiddel, et mønstret lag av adhesjonsmiddel eller en oppstilling av separate linjer, spiraler eller flekker av adhesjonsmiddel. Adhesjonsmidler som har blitt funnet å være tilfredsstillende fremstilles av H.B. Fuller Company i St. Paul, Minnesota under betegnelsen HL-1258 eller H-2031. Fastgjøringsmidlene vil foretrukket omfatte et åpent mønsternettverk av filamenter av adhesjonsmiddel som omhandlet i US patent 4,573,986, utstedt til Minetola, et al. 4. mars 1986, og som er innlemmet heri ved referanse. Et eksempel på fastgjør-ingsmiddel av et åpent mønsternettverk av filamenter omfatter flere linjer av adhesjonsmiddel-filamenter snodd til et spiralmønster slik som illustrert gjennom apparaturen og metoden vist i US patent 3,911,173 utstedt til Sprague, Jr. 7. oktober 1975, US patent 4,785,996 utstedt til Zwieker, et al 22. november 1978, og US patent 3,911,173 utstedt til Werenicz 27. juni 1989. Hvert av disse patentene er innlemmet heri ved referanse. Alternativt kan fastgjørings-midlene omfatte varmebindinger, trykkbindinger, ultrasoniske bindinger, dynamiske mekaniske bindinger, eller hvilket som helst annet egnet fastgjøringsmiddel eller kombinasjoner av disse fastgjøringsmidler som er kjent innen fagområdet.

En foretrukket avhendbar absorberende gjenstand hvori de lotionstilsatte toppsjikt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan anvendes er bleier. Som anvendt heri refererer uttrykket "bleie" til en absorberende gjenstand som generelt bæres av små barn, og som bæres av personer med inkontinens rundt bærerens nedre torso. Med andre ord inkluderer uttrykket "bleie" småbarnsbleier, treningsbleiebukser, inkontinensinnretninger for voksne, etc.

Fig. 3 er en planbetraktning av bleien 50 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse i sin utstrakte, usammentrukkede tilstand (dvs. med elastikk-indusert sammentrekning ut-trukket) idet deler av strukturen er skåret bort for å klarere vise konstruksjonen av bleien 50 og med den del av bleien 50 som vender bort fra bæreren, den ytre overflate, orientert mot iakttageren. Som vist i fig. 3, omfatter bleien 50 foretrukket et væskegjennomtrengelig toppsjikt 520, et væskeugjennomtrengelig baksjikt 530 sammenføyd med toppsjiktet 520, en absorberende kjerne 540 anbragt mellom toppsjiktet 520 og baksidesjiktet 530, idet den absorberende

kjerne 540 har en plaggvendt overflate 542, en kroppsvendt overflate 544, sidekanter 546, livkanter 548 og ører 549. Bleien 50 omfatter videre foretrukket lårmansjetter med elastikk 550, et elastisk livstykke i flertall betegnet som 560, og et fastgjøringssystem generelt i flertall betegnet som 570.

Bleien 50 er vist i fig. 3 til å ha en ytre overflate 52, en indre overflate 54 motstående den ytre overflate 52, et første livområde 56, et andre livområde 58 og en periferi 51 som er definert ved de ytre kanter av bleien 50 hvori de langsgående kanter er betegnet 55 og endekantene er betegnet 57. (Mens fagmannen innen området vil erkjenne at en bleie vanligvis er beskrevet ved å ha et par livområder og et skrittområde mellom livområdene, er bleien 50 i denne anvendelse for enkelthets skyld med hensyn til terminologi beskrevet som å ha kun livområder inkluderende en del av bleien som typisk ville betegnes som del av skrittområdet). Den indre overflate 54 av bleien 50 omfatter den del av bleien 50 som er lokalisert nærliggende bærerens kropp under bruk (dvs. den indre overflate 54 utgjøres generelt av minst en del av toppsjiktet 52 0 og andre komponenter som kan være sammenføyd med toppsjiktet 520). Den ytre overflate 52 omfatter den del av bleien 50 som er lokalisert bort fra bærerens kropp (dvs., den ytre overflate 52 utgjøres generelt av minst en del av baksidesjiktet 530 og andre komponenter som kan være sammenføyd med baksidesjiktet 530). (Som anvendt heri, er den del av bleien 50 eller komponent derav som vender mot bæreren også referert til som den kroppsvendte overflate. På lignende måte er den del som vender bort fra bæreren også referert til heri som den plaggvendte overflate) . Det første livområde 56 og det andre livområde 58 strekker seg henholdsvis fra endekantene 57 av periferien 51 til side-midtlinje 53 av bleien 50. Fig. 3 viser også den langsgående midtlinje 59.

Fig. 3 viser en foretrukket utførelsesform av bleien 50 hvori toppsjiktet 520 og baksidesjiktet 530 har lengde- og bredde-dimensjoner som generelt er større enn dem for den absorberende kjerne 540. Lårmansjettene med elastikk 550 og baksidesjiktet 530 strekker seg utover kantene av den absorberende kjerne 540 for derved å danne periferien 51 av bleien 50.

Bleier i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan ha et antall velkjente konfigurasjoner, idet de absorberende kjerner derav er tilpasset den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på konfigurasjoner er beskrevet generelt i US patent 3,860,003 utstedt til Buell 14. januar 1975, US patent 5,151,092 utstedt til Buell et al. 29. september 1992, US patent 5,221,274 utstedt til Buell et al. 22. juni 1993. Hver av disse patentene er innlemmet heri ved referanse. en annen bleiekonfigurasjon som den foreliggende oppfinnelse lett kan tilpasses er beskrevet i samtidig løpende US patent-søknad med løpenr. 08/203,456, innlevert 28. februar 1994 og innlemmet heri ved referanse. De absorberende kjerner av bleier beskrevet i disse patentene kan tilpasses i lys av det som læres heri til å inkludere det absorberende sammensatte produkt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse som et absorberende geldanningsmaterial beskrevet deri.

Et toppsjikt 520 som er spesielt egnet for anvendelse i bleien 50 er kardet og termisk bundet ved metoder velkjent for fagfolk innen stoffområdet. Et tilfredsstillende toppsjikt for den foreliggende oppfinnelse omfatter polypropylen-fibre av stapellengde med en denier på omtrent 2,2. Som anvendt heri refererer uttrykket "fibre av stapellengde" til de fibre som har en lengde på minst omtrent 15,9 mm (0,625 tommer). Foretrukket har toppsjiktet en flatevekt fra omtrent 14 til omtrent 25 gram pr. kvadratmeter. Et passende toppsjikt er fremstilt av Veratec, Inc., en avdeling av International Paper Company, Walpole, Mass. under betegnelsen P-8 .

Toppsjiktet 520 av bleien 50 er foretrukket tildannet et hydrofilt material for å fremme hurtig overføring av væsker (f.eks. urin) gjennom toppsjiktet. Hvis toppsjiktet er tildannet av et hydrofobt material er minst den øvre overflate av toppsjiktet behandlet til å være hydrofilt slik at væsker vil overføres gjennom toppsjiktet på en hurtigere måte. Dette minsker sannsynligheten for at kroppseksudater vil renne av toppsjiktet snarere enn å trekkes gjennom toppsjiktet og absorberes av den absorberende kjerne. Toppsjiktet kan gjøres hydrofilt ved å behandle dette med en surfaktant. Egnede metoder for behandling av toppsjiktet med en surfaktant inkluderer sprøyting av toppsjiktmaterialet med surfaktanten og nedsenking av materialet i surfaktanten. En mer detaljert omtale av en slik behandling og hydrofilisitet er inneholdt i US patenter 4,988,344 med tittelen "Absorbent Articles with Multiple Layer Absorbent Layers" utstedt til Reising et al. 29. januar 1991, og US patent 4,988,345 med tittelen "Absorbent Articles with Rapid Acquiring Absorbent Cores" utstedt til Reising 29. januar 1991, som begge er innlemmet heri ved referanse.

I en foretrukket utførelsesform av en bleie som beskrevet heri har baksidesjiktet 530 en modifisert timeglassform som strekker seg utover den absorberende kjerne ved en minimum avstand på omtrent 1,3 cm til omtrent 6,4 cm (omtrent 0,5 til omtrent 2,5 tomme) rundt hele bleieperiferien.

Den absorberende kjerne 540 kan ha en hvilken som helst størrelse eller form som er forenelig med bleien 50. En foretrukket utførelsesform av bleien 50 har en asymmetrisk, modifisert T-formet absorberende kjerne 540 med ører i det første livområdet men en generelt rektangulær form i det andre livområdet. Eksempler på absorberende strukturer for anvendelse som den absorberende kjerne i samsvar med den foreliggende oppfinnelse som har oppnådd bred anerkjennelse og kommersiell suksess er beskrevet i US patent 4,610,678 med tittelen "High-Density Absorbent Structures" utstedt til Weisman et al. 9. september 1986, US patent 4,673,402 med tittelen "Absorbent Articles with Dual-Layered Cores" utstedt til Weisman et al. 16. juni 1987, US patent 4,888,231 med tittelen "Absorbent Core Håving a Dusting Layer" utstedt til Angstadt 19. desember 1989, og US patent 4,834,735 med tittelen "High Density Absorbent Members Håving Lower Density and Lower Basis Weight Acquisition Zones" utstedt tilAlemany et al. 30. mai 1989. Den absorberende kjerne kan videre omfatte dobbeltkjernesystemet inneholdende en oppfangings/for-delingskjerne av kjemisk stivede fibre anbragt over en absorberende lagringskjerne som detaljert beskrevet i US patent 5,234,423 med tittelen "Absorbent Article With Elastic Waist Feature and Enhanced Absorbency" utstedt til Alemany et al.

10. august 1993, og i US patent 5,147,345 med tittelen "High Efficiency Absorbent Articles For Incontinence Management"

utstedt til Young, LaVon og Taylor 15. september 1992. Alle disse patentene er innlemmet heri ved referanse.

I en foretrukket utførelsesform omfatter bleien 50 videre lårmansjetter med elastikk 550 for å tilveiebringe forbedret oppdemming av væsker og andre kroppseksudater, et elastisk livstykke 560 som tilveiebringer forbedret passform og oppdemming, og et fastgjøringssystem 570 som utgjør en side-lukking som opprettholder det første livområdet 56 og det andre livområdet 58 i en overlappende konfigurasjon slik at sidespenninger opprettholdes rundt omkretsen av bleien for å holde bleien på bæreren. Bleien 50 kan også omfatte sidestykker med elastikk (ikke vist) i livområdene 56 og 58 for å tilveiebringe en elastisk strekkbar egenskap som tilveiebringer en mer komfortabel og formmessig passform og mer effektiv anvendelse av bleien 50.

Lårmansjettene med elastikk 550 kan være utformet i et antall forskjellige konfigurasjoner, inkluderende dem beskrevet i US patent nr. 3,860,003, US patent nr. 4,909,803 utstedt til Aziz et al. 20. mars 1990, US patent nr. 4,695,278 utstedt til Lawson 22. september 1987, og US patent nr. 4,795,454 utstedt til Dragoo 3. januar 1989, som alle er innlemmet heri som referanse.

Livstykket med elastikk omfatter foretrukket en liv-linning (ikke vist) som kan være utformet i et antall forskjellige konfigurasjoner inkluderende dem beskrevet i US patent nr. 4,515,595 utstedt til Kievit et al. 7. mai 1985, US patent nr. 5,026,364 utstedt til Robertson 25. juni 1991, og den ovennevnte referanse US patent nr. 5,151,092 utstedt til Buell et al. 29. september 1992, idet hver av disse refer-ansene er innlemmet heri ved referanse.

Sidestykkene med elastikk kan være utformet i et antall konfigurasjoner. Eksempler på bleier med sidestykker med elastikk anbragt i ørene (øreklaffer) av bleien er omhandlet i US patent nr. 4,857,067 utstedt til Wood et al. 15. august 1989, US patent nr. 4,381,781 utstedt til Sciaraffa et al. 3. mai 1983, US patent nr. 4,938,753 utstedt til Van Gumpel et al. 3. juli 1990, og US patent nr. 5,151,092 utstedt til Buell et al. 29. september 1992, som alle er innlemmet heri ved referanse.

Eksempler på fastgjøringssystemer 570 er omhandlet i US patent nr. 4,846,815 utstedt til Scripps 11. juli 1989, US patent nr. 4,894,060 utstedt til Nestegard 16. januar 1990, US patent nr. 4,946,527 utstedt til Battrell 7. august 1990, US patent nr. 3,848,594 utstedt til Buell 19. november1974, US patent nr. Bl 4,662,875 utstedt til Hirotsu et al. 5. mai 1987, og US patent nr. 5,151,092 utstedt til Buell et al. 29. september 1992, som alle er innlemmet heri ved referanse.

Bleien 50 anvendes foretrukket på en bærer ved å anbringe et av livområdene av bleien, foretrukket det andre livområdet58, under bærerens rygg og å trekke det gjenværende av bleien mellom bærerens ben slik at det andre livområde, foretrukket det første livområde 56, anbringes over bærerens forside. Fastgjøringssystemet anvendes deretter for å bevirke en side-lukking.

De lotionstilsatte toppsjikt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare i treningsbleiebukser. Betegnelsen "treningsbleiebukser" som anvendt heri refererer til engangsplagg som har faste sider og låråpninger. Treningsbleiebukser anbringes på plass på bæreren ved å stikke bærerens ben inn i låråpningene og å smette treningsbleie-buksen på plass rundt bærerens nedre torso. Egnede treningsbleiebukser er omhandlet i US patent nr. 5,246,433 utstedt til Hasse et al. 21. september 1993.

En annen avhendbar absorberende gjenstand som de lotionstilsatte toppsjikt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er anvendbare for er inkontinensgjenstander. Uttrykket "inkontinensgjenstander" refererer til puter, undertøy (puter holdt på plass ved hjelp av et suspensjonssystem av samme type, slik som et belte eller lignende), innlegg for absorberende gjenstander, kåpasitetsøkende midler for absorberende gjenstander, truser, puter eller tamponger for bruk i sengen, og lignende uavhengig av hvorvidt de bæres av voksne eller andre personer med inkontinens. Egnede inkontinensgjenstander er omhandlet i US patent nr. 4,253,461 utstedt til Strickland et al. 3. mars 1981, US patenter nr. 4,597,760 og 4,597,761 utstedt til Buell, det ovennevnte US patent nr. 4,704,115, US patent nr. 4,909,802 utstedt til Ahr et al., US patent nr. 4,964,860 utstedt til Gibson et al. 23. oktober 1990, og i US patentsøknad med løpenr. 07/637,090 innlevert av Noel et al. 3. januar 1991 (PCT publikasjon nr. WO 92/11830 publisert 23. juli 1992).

B. Lotionsblandina

Lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er faste, eller oftere halvfaste, ved 20°C, dvs. ved omgivelsestemperaturer. Med "halvfast" menes at lotionsblandingen har en reologi som er typisk for pseudoplastiske eller plastiske fluider. Når det ikke tilføres noen skjærkraft kan lotionsblandingene fremtre som halvfast men kan tildannes til å flyte når skjærhastigheten økes. Dette er på grunn av det faktum at, mens lotionsblandingen inneholder primært faste komponenter, inkluderer den også små mengder av noen flytende komponenter.

Lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er minst halvfaste ved romtemperatur for minimalisere loti-onsmigrasjon. I tillegg har lotionsblandingene foretrukket et endelig smeltepunkt (100% væske) over mulige "spennings-fulle" lagringsbetingelser som kan være høyere enn 45°C (f.eks. varehus i Arizona, bagasjerom i Florida, etc.).

Spesifikt bør lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse ha den følgende smelteprofil:

Ved å være faste eller halvfaste ved omgivelsestemperatur har ikke disse lotionsblandinger noen tendens til å flyte og migrere inn i det indre av bleietoppsjiktet som de er tilført til. Dette betyr at mindre lotionsblanding er nødvendig for å bibringe ønskede terapeutiske eller beskyttende fordeler med hensyn til lotionsbelegg.

Når tilført til den ytre overflate av bleietoppsjiktene er lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse overførbare til bærerens hud ved normal kontakt, bærerens bevegelse og/eller kroppsvarme. Som viktig er, reduserer lotionene omhandlet i den foreliggende oppfinnelse adherensen av BM til huden til bæreren, idet rengjøring av BM derved gjøres lettere.

Bleietoppsjiktene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse inneholder en effektiv mengde av lotionsblandingen. Som anvendt heri refererer uttrykket "effektiv mengde av et lotionsbelegg" til en mengde av en spesiell lotionsblanding som, når tilført til et bleietoppsjikt, vil være effektiv for å redusere adherensen av BM til huden til bæreren. Den effektive mengde av et lotionsbelegg vil naturligvis, i stor grad, avhenge av den spesielle anvendte lotionsblanding.

Lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse omfatter: (1) ett eller flere bløtgjøringsmidler, (2) ett eller flere immobiliseringsmidler for bløtgjøringsmiddelet, (3) eventuelt en eller flere hydrofile surfaktanter, og

(4) andre eventuelle komponenter.

Viskositeten av de formulerte lotionsblandinger, inkluderende bløtgjøringsmiddel, immobiliseringsmiddel og eventuelle komponenter bør være så høy som mulig for å hindre lotionen i å flyte inn i det indre av bleien. Beklageligvis kan høye viskositeter også føre til lotionsblandinger som er vanskelig å tilføre uten bearbeidingsproblemer. Det må derfor oppnås en balanse slik at viskositetene er høye nok til å holde lotionsblandingene lokalisert på overflaten av bleietoppsj iktet, men ikke så høye at det forårsaker bearbeidingsproblemer. Egnede viskositeter for lotionsblandingene vil typisk være i området fra 5 til omtrent 200 centipoise, foretrukket fra omtrent 15 til omtrent 100 centipoise, målt ved 60°C.

2. Bløtgjøringsmiddel

Den aktive nøkkelbestanddelen i disse lotionsblandinger er ett eller flere bløtgjøringsmidler. Som anvendt heri er et bløtgjøringsmiddel et material som mykgjør, lindrer, smidig-gjør, dekker, smører, gir fuktighet til eller renser huden. Et bløtgjøringsmiddel utfører typisk flere av disse formål slik som lindring, tilføring av fuktighet og smøring av huden. For den foreliggende oppfinnelses formål har disse bløtgjøringsmidler enten en plastisk eller fluid konsistens ved 20°C, dvs. ved omgivelsestemperaturer. Denne spesielle konsistens av bløtgjøringsmiddel tillater lotionsblandingen å bibringe en myk, glatt, lotionslignende følelse.

De bløtgjøringsmidler som er anvendbare i den foreliggende oppfinnelse er også i alt vesentlig fri for vann. Med "i alt vesentlig fri for vann" menes at vann ikke er tilsatt til bløtgjøringsmiddelet med hensikt. Tilsetning av vann til bløtgjøringsmiddelet er ikke nødvendig for fremstilling eller anvendelse lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse og kunne kreve et ytterligere tørketrinn. Imidlertid kan mindre eller spormengder av vann i bløtgjør-ingsmiddelet tatt opp som et resultat av for eksempel omgiv-elsesfuktighet tolereres uten uheldig virkning. Bløtgjør-ingsmidlene anvendt i den foreliggende oppfinnelse inneholder typisk omtrent 5% eller mindre vann, foretrukket omtrent 1% eller mindre, mest foretrukket omtrent 0,5% eller mindre vann.

Bløtgjøringsmidler som er anvendbare i den foreliggende oppfinnelse kan være petroleum-baserte, fettsyreester-type, alkyletoksylat-type, fettsyreester-etoksylater, fettalkohol-type, polysiloksan-type, eller blandinger av disse bløtgjør-ingsmidler. Egnede petroleum-baserte bløtgjøringsmidler inkluderer de hydrokarboner, eller blandinger av hydrokarboner, som kjedelengder fra 16 til 32 karbonatomer. Petroleum-baserte hydrokarboner som har disse kjedelengder inkluderer mineralolje (også kjent som "paraffinolje") og petrolatum eller vaselin (også kjent som "mineral wax","petroleum jelly" og "mineral jelly"). Mineralolje refererer vanligvis til viskøse blandinger av hydrokarboner som har fra 16 til 20 karbonatomer. Petrolatum refererer vanligvis til mer viskøse blandinger av hydrokarboner som har fra 16 til 32 karbonatomer. Petrolatum og mineralolje er særlig foretrukne bløtgjøringsmidler for lotionsblandinger i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Egnede fettsyreester-type bløtgjøringsmidler inkluderer dem som er avledet fra<C>12<-C>28fettsyrer, foretrukket C16-<C>22mettede fettsyrer, og enverdige alkoholer med kort kjede (C-l-Cq, foretrukket C1-C3) . Representative eksempler på slike estere inkluderer metylpalmitat, metylstearat, isopropyllaurat, isopropylmyristat, isopropylpalmitat, etylheksylpalmitat og blandinger derav. Egnede fettsyreester-bløtgjøringsmidler kan også avledes fra estere av fettalkoholer med lengre kjede (<C>12<->C28, foretrukket<C>12-<C>16) og fettsyrer med kortere kjede, f.eks. melkesyre, slik som lauryllaktat og cetyllaktat.

Egnede alkyletoksylat-type bløtgjøringsmidler inkluderer<C>12-C22fettalkoholetoksylater som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad fra omtrent 2 til omtrent 30. Foretrukket er fettalkoholetoksylat-bløtgjøringsmiddelet valgt fra gruppen bestående av lauryl-, cetyl- og stearyletoksylater, og blandinger derav, som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad i området fra omtrent 2 til omtrent 23. Representative eksempler på slike alkyletoksylater inkluderer Laureth-3 (et lauryletoksylat som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på 3), laureth-23 (et lauryletoksylat som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på 23), ceteth-10 (et cetylalkoholetoksylat som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på 10) og steareth-10 (et stearylalkoholetoksylat som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på 10). Disse alkyletoksylat-bløtgjøringsmidler anvendes typisk i kombinasjon med de petroleum-baserte bløtgjøringsmidler, slik som petrolatum, ved et vektforhold mellom alkyletoksylat-bløt - gjøringsmiddel og petroleum-basert bløtgjøringsmiddel fra omtrent 1:1 til omtrent 1:5, foretrukket fra omtrent 1:2 til omtrent 1:4.

Egnede fettalkohol-type bløtgjøringsmidler inkluderer C12-<C>22fettalkoholer, foretrukket C16-C18fettalkoholer. Representative eksempler inkluderer cetylalkohol og stearylalkohol, og blandinger derav. Disse fettalkohol--bløtgjøringsmidler anvendes typisk i kombinasjon med de petroleum-baserte bløt-gjøringsmidler, slik som petrolatum, ved et vektforhold mellom fettalkohol-bløtgjøringsmiddel og petroleum-basert bløtgjøringsmiddel fra omtrent 1:1 til omtrent 1:5, foretrukket fra omtrent 1:1 til omtrent 1:2.

Andre egnede typer bløtgjøringsmidler for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse inkluderer polysiloksanforbindelser. Egnede polysiloksanmaterialer for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse inkluderer generelt dem som har monomere siloksanenheter av den følgende struktur:

hvori Rx og R2, for hver uavhengig monomer siloksanenhet kan hver uavhengig være hydrogen eller en hvilken som helst alkyl, aryl, alkenyl, alkaryl, arakyl, cykloalkyl, halogenert

hydrokarbon, eller annet radikal. Ethvert av slike radikaler kan være substituert eller usubstituert. R1og R2radikaler av en hvilken som spesiell monomer enhet kan være forskjellig fra de tilsvarende funksjonaliteter av den neste tilstøtende monomere enhet. I tillegg kan polysiloksanet være enten en rett kjede, en forgrenet kjede eller ha en cyklisk struktur. Radikalene R±og R2kan i tillegg uavhengig være andre kisel-holdige funksjonaliteter slik som, men ikke begrenset til siloksaner, polysiloksaner, silaner og polysilaner. Radikalene Rx og R2kan inneholde hvilken eller hvilke som helst av en rekke forskjellige organiske funksjonaliteter inkluderende for eksempel, alkohol-, karboksylsyre-, fenyl- og aminfunksj onaliteter.

Eksempel på alkylradikaler er metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, oktyl, decyl, oktadecyl og lignende. Eksempler på alkenylradikaler er vinyl, allyl og lignende. Eksempler på arylradikaler er fenyl, difenyl, naftyl og lignende. Eksempler på alkarylradikaler er tolyl, xylyl, etylfenyl og lignende. Eksempler på aralkylradikaler er benzyl, alfa-fenyletyl, beta-fenyletyl, alfa-fenylbutyl og lignende. Eksempler på cykloalkylradikaler er cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl og lignende. Eksempler på halogen-erte hydrokarbonradikaler er klormetyl, brometyl, tetrafluor-etyl, fluoretyl, trifluoretyl, trifluortolyl, heksafluorcylyl og lignende.

Viskositet av anvendbare polysiloksaner kan variere like mye som viskositeten av polysiloksaner generelt varierer, så lenge som polysiloksanet er flytbart eller kan gjøres flytbart for tilføring til bleietoppsjiktet. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til viskositet så lav som 5 centistoke (ved 37°C når målt ved hjelp av et glassviskometer) til omtrent 20.000.000 centistoke. Foretrukket har polysiloksanene en viskositet ved 37°C i området fra 5 til omtrent 5.000 centistoke, mer foretrukket fra omtrent 5 til omtrent 2.000 centistoke, mest foretrukket fra omtrent 100 til omtrent 1.000 centistoke. Polysiloksaner med høy viskositet som i seg selv er motstandsdyktige overfor flyting kan effektivt avsettes på bleietoppsjiktene ved hjelp av slike metoder som for eksempel emulgering av polysiloksanet i surfaktant eller tilveiebringelse av polysiloksanet i oppløsning med hjelp av et løsningsmiddel, slik som heksan, angitt kun med det formål som eksempler. Spesielle metoder for tilføring av polysiloksan-bløtgjøringsmidler til bleietoppsjikt er omhandlet mer detaljert i det etterfølgende.

Foretrukne polysiloksanforbindelser for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse er omhandlet i US patent 5,059,282 (Ampulski et al.) utstedt 22. oktober 1991, som er innlemmet heri ved referanse. Spesielt foretrukne polysiloksanforbindelser for anvendelse som bløtgjøringsmidler i lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse inkluderer fenyl-funksjonelle polymetylsiloksanforbindelser (DowCorning 556 Cosmetic-Grade Fluid: polyfenylmetylsiloksan) og cetyl-eller stearyl-funksjonaliserte dimetikoner slik som henholdsvis Dow 2502 og Dow 2503 polysiloksanfluider. I tillegg til slik substitusjon med fenyl-funksjonelle eller alkylgrupper kan effektiv substitusjon utføres med gruppene amino, karboksyl, hydroksyl, eter, polyeter, aldehyd, keton, amid, ester og tiol. Av disse effektive substituentgrupper er familien av grupper omfattende fenyl-, amino-, alkyl-, karboksyl- og hydroksylgrupper mer foretrukket enn de andre, og fenyl-funksjonelle grupper er mest foretrukket.

Foruten petroleum-baserte bløtgjøringsmidler, fettsyreester-bløtgjøringsmidler, fettsyreesteretoksylater, alkyletoksylat-bløtgjøringsmidler, fettalkohol-bløtgjøringsmidler og polysiloksaner, kan de bløtgjøringsmidler som er anvendbare i den foreliggende oppfinnelse inkludere mindre mengder (f.eks. opp til omtrent 10% av det totale bløtgjøringsmiddel) av andre alminnelige bløtgjøringsmidler. Disse andre alminnelige bløtgjøringsmidler inkluderer propylenglykol, glycerin, tri-etylenglykol, spermacett eller andre vokstyper, fettsyrer, og fettalkoholetere med fra 12 til 28 karbonatomer i sin fett-kjede, slik som stearinsyre, propoksylerte fettalkoholer; glycerider, acetoglycerider og etoksylerte glycerider av<C>12<-C>28fettsyrer; andre fettestere av polyhydroksyalkoholer; lanolin og dens derivater. Disse andre bløtgjøringsmidler bør være inkludert på en slik måte at de faste eller halvfaste egenskaper av lotionsblandingen opprettholdes.

Mengden bløtgjøringsmiddel som kan være inkludert i lotionsblandingen vil variere avhengig av en rekke forskjellige faktorer, inkluderende det spesielle involverte bløtgjør-ingsmiddel, de ønskede lotionslignende fordeler, de andre komponentene i lotionsblandingen og lignende faktorer. Lotionsblandingen kan omfatte fra omtrent 10 til .95% av bløt-gj øringsmiddelet. Foretrukket omfatter lotionsblandingen fra omtrent 20 til omtrent 80%, mest foretrukket fra omtrent40til omtrent 75%, av bløtgjøringsmiddelet.

2. Immobiliseringsmiddel

En spesiell nøkkelkomponent av lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er et middel som er i stand til å immobilisere bløtgjøringsmiddelet på bleietoppsjiktet hvortil lotionsblandingen er tilført. Fordi bløtgjørings-middelet i blandingen har en plastisk eller fluid konsistens ved 20°C har den en tendens til å flyte eller migrere, selv når underkastet beskjeden skjærkraft. Når tilført til et bleietoppsjikt, særlig i en smeltet eller smeltetilstand vil bløtgjøringsmiddelet ikke forbli primært på overflaten av toppsjiktet. I stedet for vil bløtgjøringsmiddelet ha en tendens til å migrere og flyte inn i det indre av bleien.

Denne migrasjonen av bløtgjøringsmiddel inn i det indre av

bleien kan forårsake uønskede virkninger på absorpsjonsevnen av bleiekjernen på grunn av de hydrofobe egenskaper til mange av bløtgjøringsmidlene anvendt i lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Det betyr også at mye mer bløtgjøringsmiddel må tilføres til bleietoppsjiktet for å oppnå de ønskede terapeutiske eller beskyttende lotionsfordeler. Økning av mengden bløtgjøringsmiddel øker ikke bare kostnadene, men forverrer også den uønskede virkning på absorpsjonsevnen til bleiekjernen.

Immobiliseringsmiddelet motvirker denne tendensen av bløt-gjøringsmiddelet til å migrere eller flyte ved å holde bløt-gjøringsmiddelet primært lokalisert på overflaten av bleietoppsj iktet hvortil lotionsblandingen er tilført. Dette antas å skyldes delvis det faktum at immobiliseringsmiddelet hever smeltepunktet av lotionsblandingen over det for bløt-gjøringsmiddelet. Siden immobiliseringsmiddelet også er blandbart med bløtgjøringsmiddelet (eller oppløseliggjort i bløtgjøringsmiddelet med hjelp av et passende emulgeringsmiddel) innesperrer det også bløtgjøringsmiddelet på overflaten av bleietoppsjiktet.

Det er også fordelaktig å "låse" immobiliseringsmiddelet på overflaten av bleietoppsjiktet. Dette kan utføres ved

anvendelse av immobiliseringsmidler som hurtig krystalliserer (dvs. stivner) ved overflaten av toppsjiktet. I tillegg kan utvendig kjølig av det behandlede bleietoppsjikt via blåsere, vifter etc. gjøre krystallisering av immobiliseringsmiddelet raskere.

I tillegg til å være blandbart med (eller oppløseliggjort i) bløtgjøringsmiddelet behøver immobiliseringsmiddelet å ha et smeltepunkt på minst 35°C. Dette er slik immobiliseringsmiddelet selv ikke vil ha en tendens til å migrere eller flyte. Foretrukne immobiliseringsmidler vil ha smeltepunkter på minst omtrent 40°C. Typisk vil immobiliseringsmiddelet ha et smeltepunkt i området fra omtrent 50 til omtrent 150°C.

Egnede immobiliseringsmidler for den foreliggende oppfinnelse kan omfatte et element valgt fra gruppen bestående av C14-<C>22fettalkoholer, C12-<C>22fettsyrer og C12-<C>22<fe>ttalkoholetoksy-later som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad i området fra 2 til omtrent 30, og blandinger derav. Foretrukne immobiliseringsmidler inkluderer C16-C18fettalkoholer, mest foretrukket valgt fra gruppen bestående av cetylalkohol, stearylalkohol og blandinger derav. Blandinger av cetylalkohol og stearylalkohol er spesielt foretrukket. Andre foretrukne immobiliseringsmidler inkluderer C16-C18fettsyrer, mest foretrukket valgt fra gruppen bestående av palmitinsyre, stearinsyre og blandinger derav. Blandinger av palmitinsyre og stearinsyre er spesielt foretrukket. Ytterligere andre foretrukne immobiliseringsmidler inkluderer C16-<C>18<fe>ttalko-holetoksylater som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad i området fra omtrent 5 til omtrent 20. Foretrukket fettalkoholene, fettsyrene og fettalkoholene lineære.

Som viktig er øker disse foretrukne immobiliseringsmidler slik som<C>16<-C>18fettalkoholene krystalliseringshastigheten av lotionen hvilket forårsaker at lotionen krystalliserer hurtig på overflaten av substratet. Lavere lotionsmengder kan derfor anvendes eller en fremragende lotionsfølelse kan til-føres. Tradisjonelt var større mengder lotion nødvendig for å frembringe mykhet på grunn av flyten av disse væskene inn i bleiekj ernen.

Andre typer immobiliseringsmidler kan anvendes enten alene eller i kombinasjon med fettalkoholene, fettsyren og fett-alkoholetoksylatene beskrevet i det foregående. Eksempler på disse andre typer av immobiliseringsmidler inkluderer polyhydroksyfettsyreestere, polyhydroksyfettsyreamider og blandinger derav. Foretrukne etsere og amider vil ha tre eller flere frie hydroksygrupper på polyhydroksydelen og er typisk ikke-ioniske av karakter. På grunn av den mulige hudsensitivitet hos dem som anvender bleietoppsjikt hvortil lotionsblandingen er tilført bør disse estere og amider også være relativt milde og ikke-irriterende mot huden.

Egnede polyhydroksyfettsyreestere for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse vil ha formelen:

hvor R er en C5-C31hydrokarbylgruppe, foretrukket rettkjedet C7-<C>19alkyl eller alkenyl, mer foretrukket rettkjedet C9-C17

alkyl eller alkenyl, mest foretrukket rettkjedet C11-C17alkyl eller alkenyl, eller blanding derav; Y er en polyhydroksyhydrokarbyldel som har en hydrokarbylkjede med minst 2 fri hydroksyl direkte knyttet til kjeden, og n er minst 1. Egnede Y-grupper kan være avledet fra polyoler slik som glycerol og pentaerytritol; sukkere slik som raffinose, maltodekstrose, galaktose, sukrose, glukose, xylose, fruktose, maltose, laktose, mannose og erytrose; sukkeralkoholer slik som erytritol, xylitol, malitol, mannitol og

sorbitol; og anhydrider av sukkeralkoholer slik som sorbitan.

En klasse av egnede polyhydroksyfettsyreestere for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse omfatter visse sorbitanestere, foretrukket sorbitanestere av C16-C22mettede fettsyrer. På

grunn av den måten de typisk fremstilles på, omfatter disse sorbitanestere vanligvis blandinger av mono-, di-, tri- etc. estere. Representative eksempler på egnede sorbitanestere inkluderer sorbitanpalmitater (f.eks. SPAN 40), sorbitanstearater (f.eks. SPAN 60) og sorbitanbehenater, som omfatter en eller flere av mono-, di- og triester-versjonene av disse sorbitanestere, f.eks. sorbitanmono-, -di- og -tripalmitat, sorbitanmono-, -di- og -tristearat, sorbitanmono-, -di- og -tribehenat, så vel som blandede talgfettsyresorbitanmono-, -di- og -triestere. Blandinger av forskjellige sorbitanestere kan også anvendes, slik som sorbitanpalmitater med sorbitanstearater. Spesielt foretrukne sorbitanestere er sorbitanstearater, typisk som en blanding av mono-, di- og triestere (pluss noe tetraester) slik som SPAN 60, og sorbitanstearater solt under handelsnavnet GLYCOMUL-S av Lonza, Inc. Selv om disse sorbitanestere typisk inneholder blandinger av mono-, di- og triestere, pluss noe tetraester, er mono- og diesterene vanligvis de dominerende typer i disse blandingene.

En annen klasse av egnede polyhydroksyfettsyreestere for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse omfatter visse glycerylmonoestere, foretrukket glycerylmonoestere av C16-C22mettede fettsyrer slik som glycerylmonostearat, glycerylmonopalmitat og glycerylmonobehenat. Igjen, som for sorbitanestere, vil glycerylmonoesterblandinger typisk inneholde noe di- og triester. Slike blandinger bør imidlertid inneholde hovedsakelig glycerylmonoester-typen for å være anvendbar i den foreliggende oppfinnelse.

En annen klasse av egnede polyhydroksyfettsyreestere for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse omfatter visse sukrosefettsyreestere, foretrukket de C16-C22mettede fett-syreestere av sukrose. Sukrosemonoestere og -diestere er spesielt foretrukket og inkluderer sukrosemono- og -distearat og sukrosemono- og -dilaurat.

Egnede polyhydroksyfettsyreamider for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse vil ha formelen:

hvori R<1>er H, C1-C4hydrokarbyl, 2-hydroksyetyl, 2-hydroksy-propyl, metoksyetyl, metoksypropyl eller en blanding derav, foretrukket C^-C^ alkyl, metoksyetyl eller metoksypropyl, mer foretrukket Cx eller C2alkyl eller metoksypropyl, mest foretrukket Cx alkyl (dvs. metyl) eller metoksypropyl, ogR<2>er en C5-<C>31hydrokarbylgruppe, foretrukket rettkjedet C7-C19alkyl eller alkenyl, mer foretrukket rettkjedet C9-C17alkyl eller alkenyl, mest foretrukket rettkjedet C1:L-C17 alkyl eller alkenyl, eller blanding derav, og Z er en polyhydroksyhydrokarbyldel som har en lineær hydrokarbylkjede med minst 3 hydroksyl direkte knyttet til kjeden. Se US patent 4,174,927 (Honsa) utstedt 29. desember 1992 (innlemmet heri ved referanse) som omhandler disse polyhydroksyfettsyreamider, så vel som deres fremstilling.

Z-delen vil foretrukket være avledet fra et reduserende sukker i en reduserende amineringsreaksjon, mest foretrukket glycityl. Egnede reduserende sukkere inkluderer glukose, fruktose, maltose, laktose, galaktose, mannose og xylose. Maissirup med høyt dekstroseinnhold, maissirup med høyt fruktoseinnhold og maissirup med høyt maltoseinnhold kan anvendes, så vel som de individuelle sukkere angitt ovenfor. Disse maissiruper kan gi blandinger av sukkerkomponenter for Z-delen.

Z-delen vil foretrukket være valgt fra gruppen bestående av -CH2-(CHOH)n-CH2OH, -CH (CH2OH) - [ (CHOH) n.x]-CH2OH, CH2OH-CH2-(CHOH) 2 (CHOR3) (CHOH)-CH2OH, hvor n er et helt tall fra 3 til5, ogR<3>er H eller et cyklisk eller alifatisk monosakkarid. Mest foretrukket er de glycityler hvor n er4, særlig

-CH2-(CHOH)4-CH2OH.

I den ovennevnte formel kan R<1>fo.r eksempel være N-metyl, N-etyl, N-propyl, N-isopropyl, N-butyl, N-2-hydroksyetyl, N-metoksypropyl eller N-2-hydroksypropyl. R2 kan være valgt for å tilveiebringe for eksempel kokamider, stearamider, oleamider, lauramider, myristamider, caprikamider, palmit-amider, talgamider etc. Z-delen kan være 1-deoksyglucityl, 2-deoksyfruktityl, 1-deoksymaltityl, 1-deoksylaktityl, 1-deoksygalaktityl, 1-deoksymannityl, 1-deoksymaltotriotityl, etc.

De mest foretrukne polyhydroksyfettsyreamider har den generelle formel:

hvori R<1>er metyl eller metoksypropyl, R2 er en CX1-C17rettkjedet alkyl- eller alkenylgruppe. Disse inkluderer N-lauryl-N-metylglukamid, N-lauryl-N-metoksypropylglukamid, N-kokoyl-N-metylglukamid, N-kokoyl-N-metoksypropylglukamid, N-palmityl-N-metoksypropylglukamid, N-tallowyl-N-metylglukamid eller N-tallowyl-N-metoksypropylglukamid.

Som tidligere anført krever noen av immobiliseringsmidlene et emulgeringsmiddel for oppløseliggjøring i bløtgjørings-middelet. Dette er særlig tilfellet for visse glukamider slik som N-alkyl-N-metoksypropylglukamider som har HLB-verdier på minst omtrent 7. Egnede emulgeringsmidler vil typisk inkludere dem som har HLB-verdier under omtrent 7. I dette henseende har de tidligere beskrevne sorbitanestere, slik som sorbitanstearater, som har HLB-verdier på omtrent 4,9 eller mindre blitt funnet å være anvendbare ved oppløse-liggjøring av disse glukamid-immobiliserende midler i petrolatum. Andre egnede emulgeringsmidler inkluderer steareth-2 (polyetylenglykoletere av stearylalkohol som overensstemmer med formelen CH3 (CH2)17(OCH2CH2)n<0>H, hvor n har en gjennomsnittlig verdi på 2), sorbitantristearat, isosorbidlaurat og glycerylmonostearat. Emulgeringsmiddelet kan være inkludert i en mengde som er tilstrekkelig til å oppløseliggjøre immobiliseringsmiddelet i bløtgjøringsmiddelet slik at en i alt vesentlig homogen blanding oppnås. For eksempel vil en omtrent 1:1 blanding av N-kokoyl-N-metylglukamid og petrolatum som normalt ikke vil smelte til en enfase-blanding, smelte til en enfase-blanding ved tilsetning av 20% av en 1:1 blanding av steareth-2 og sorbitantristearat som emulgeringsmiddel.

Andre typer bestanddeler som kan anvendes som immobiliseringsmidler, enten alene eller i kombinasjon med de ovennevnte immobiliseringsmidler, inkluderer vokstyper slik som karnauba, bivoks, kandelilla, paraffin, ceresin, esparto, ouricuri, rezovoks og andre kjente vokstyper. Foretrukket er voksen en paraffinvoks. Et eksempel på en spesielt foretrukket paraffinvoks er Parrafin S.P. 434 fra Strahl and Pitsch Inc., P.O. Box 1098 West Babylon, NY 11704.

Mengden immobiliseringsmiddel som bør være inkludert i lotionsblandingen vil avhenge av en rekke forskjellige faktorer, inkluderende det spesielle involverte bløtgjøringsmiddel, det spesielle involverte immobiliseringsmiddel, hvorvidt et emulgeringsmiddel er påkrevet for å oppløseliggjøre immobiliseringsmiddelet i bløtgjøringsmiddelet, de andre komponentene i lotionsblandingen og lignende faktorer. Lotionsblandingen kan omfatte fra omtrent 5 til omtrent 90% av immobiliseringsmiddelet . Foretrukket omfatter lotionsblandingen fra omtrent 5 til omtrent 50%, mest foretrukket fra omtrent 10 til omtrent 40% av immobiliseringsmiddelet.

3. Eventuell hydrofil surfaktant

Som nevnt i det foregående, er det svært ønskelig at bleietoppsj iktet er fremstilt av et hydrofilt material for å fremme hurtig overføring av væsker (f.eks. urin) gjennom toppsjiktet. På lignende måte er viktig at lotionsblandingen også er tilstrekkelig fuktbar for å sikre at væsker vil over-føres gjennom toppsjiktet på en hurtigere måte. Dette reduserer sannsynligheten for at kroppseksudater vil renne av lotionsbelegget snarere enn å trekkes gjennom toppsjiktet og bli absorbert av den absorberende kjernen. Avhengig av det spesielle anvendte immobiliseringsmiddel i lotionsblandingen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, kan en ytterligere hydrofil surfaktant (eller en blanding av hydrofile surfaktanter) eventuelt være påkrevet for å forbedre fuktbarhet. For eksempel har noen immobiliseringsmidler slik som N-kokoyl-N-metoksypropylglukamid HLB-verdier på minst omtrent 7 og er tilstrekkelig fuktbare uten tilsetning av hydrofil surfaktant. Andre immobiliseringsmidler slik som C16-<C>18fettalkoholer som har HLB-verdier under omtrent 7 vil kreve tilsetning av hydrofil surfaktant for å forbedre fuktbarhet når lotionsblandingen tilføres til bleietoppsjikt. På lignende måte vil et hydrofobt bløtgjøringsmiddel slik som petrolatum kreve tilsetning av en hydrofil surfaktant.

Egnede hydrofile surfaktanter vil være blandbare med bløt-gjøringsmiddelet og immobiliseringsmiddelet for således å danne homogene blandinger. På grunn av mulig hudsensitivitet hos dem som anvender avhendbare absorberende produkter hvortil lotionsblandingen er tilført, bør disse surfaktanter også være relativt milde og ikke-irriterende overfor huden. Disse hydrofile er typisk ikke-ioniske for å være ikke bare ikke-irriterende overfor huden, men også for å hindre andre uønskede virkninger på enhver underliggende tissuelaminat-struktur, f.eks. reduksjoner i slitestyrke.

Egnede ikke-ioniske surfaktanter kan være i alt vesentlig ikke-migrerende etter at lotionsblandingen er tilført til bleietoppsjiktene og vil typisk ha HLB-verdier i området fra omtrent 4 til omtrent 20, fortrukket fra omtrent 7 til omtrent 20. For å være ikke-migrerende vil disse ikke-ioniske surfaktanter typisk ha smeltetemperaturer større enn de temperaturer som alminnelig påtreffes under lagring, for-sendelse, i butikken og ved anvendelse av avhendbare absorberende produkter, f.eks. minst omtrent 30°C. I dette henseende vil disse ikke-ioniske surfaktanter foretrukket ha smeltepunkter lignende dem for de tidligere beskrevne immobiliseringsmidler.

Egnede ikke-ioniske surfaktanter for anvendelse i lotionsblandinger i samsvar med den foreliggende oppfinnelse inkluderer alkylglykosider; alkylglykosidetere som beskrevet i US patent 4,011,389 (Langdon et al.), utstedt 8. mars 1987; alkylpolyetoksylerte estere slik som Pegosperse 1000MS (tilgjengelig fra Lonza, Inc., Fair Lawn, New Jersey), etoksylerte sorbitan mono-, -di- og/eller -triestere av C12-<C>18 fettsyrer som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad fra omtrent 2 til omtrent 20, foretrukket fra omtrent 2 til omtrent 10, slik som TWEEN 60 (sorbitanestere av stearinsyre med en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på omtrent 20) og TWEEN 61 (sorbitanestere av stearinsyre med en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på omtrent 4), og kondensasjonsproduktene av alifatiske alkoholer fra omtrent 1 til omtrent 54 mol etylenoksyd. Alkylkjeden av den alifatiske alkohol er typisk i en rettkjedet (lineær) konfigurasjon og inneholder fra omtrent 8 til omtrent 22 karbonatomer. Spesielt foretrukket er kondensasjonsproduktene av alkoholer som har en alkylgruppe inneholdende fra omtrent 11 til omtrent 22 karbonatomer med fra omtrent 2 til omtrent 30 mol etylenoksyd pr. mol alkohol. Eksempler på slike etoksylerte alkoholer inkluderer kondensasjonsproduktene av myristylalkohol med 7 mol etylenoksyd pr. mol alkohol, kondensasjonsproduktene av kokosnøttalkohol (en blanding av fettalkoholer som har alkyl-kjeder som varierer i lengde fra 10 til 14 karbonatomer) med omtrent 6 mol etylenoksyd. Et antall egnede etoksylerte alkoholer er kommersielt tilgjengelige, inkluderende TERGITOL 15-S-9 (kondensasjonsproduktet av C1X-C15lineære alkoholer med 9 mol etylenoksyd), markedsført av Union Carbide Corporation; KYRO EOB (kondensasjonsproduktet av C13-<C>15lineære alkoholer med 9 mol etylenoksyd), markedsført av det Procter ScGamble Co., surfaktanter av handelsnavnet NEODOL markeds-ført av Shell Chemical Co., særlig NEODOL 25-12 (kondensasjonsproduktet av<C>12<-C>15lineære alkoholer med 12 mol etylenoksyd) og NEODOL 23-6.5T (kondensasjonsproduktet av C12-<C>13lineære alkoholer med 6,5 mol etylenoksyd som har blitt destillert (toppet) for å fjerne visse urenheter), og spesielt surfaktanter av handelsnavnet PLURAFAC markedsført av BASF Corp., særlig PLURAFAC A-38 (kondensasjonsproduktet av en C18rettkjedet alkohol med 2 7 mol etylenoksyd). (Visse av de hydrofile surfaktanter, særlig etoksylerte alkoholer slik som NEODOL 25-12, kan også virke som alkyletoksylat-bløtgjøringsmidler). Andre eksempler på foretrukne etoksylerte alkoholsurfaktanter inkluderer ICI sin klasse av Brij surfaktanter og blandinger derav, idet Brij 72 (dvs. steareth-2) og Brij 76 (dvs. steareth-10) er spesielt foretrukket . Videre kan også blandinger av cetylalkohol og stearylalkohol etoksylert til en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad fra omtrent 10 til omtrent 2 0 anvendes som den hydrofile surfaktant.

En annen type egnede surfaktanter for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse inkluderer Aerosol OT, en dioktylester av natriumsulforavsyre markedsført av American Cyanamid Company.

Enda en annen type egnede surfaktanter for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse inkluderer silikonkopolymerer slik som General Electric SF 1188 (en kopolymer av et polydimetyl-siloksan og en polyoksyalkyleneter) og General Electric SF 1228 (en silikon-polyeter-kopolymer). Disse silikonsurfaktanter kan anvendes i kombinasjon med de andre typer av hydrofile surfaktanter diskutert i det foregående, slik som de etoksylerte alkoholer. Disse silikonsurfaktanter har blitt funnet å være effektive ved konsentrasjoner så lave som 0,1%, mer foretrukket fra omtrent 0,25 til omtrent 1,0%, på vektbasis av lotionsblandingen.

Mengden av hydrofil surfaktant som er nødvendig for å øke fuktbarheten av lotionsblandingen til et ønsket nivå vil avhenge av HLB-verdien og mengden av anvendt immobiliseringsmiddel, HLB-verdien av den anvendte surfaktant og lignende faktorer. Lotionsblandingen kan omfatte fra omtrent 1 til omtrent 50% av den hydrofile surfaktant når nødvendig for å øke fuktbarhetsegenskapene til blandingen. Foretrukket omfatter lotionsblandingen fra omtrent 1 til omtrent 25%, mest foretrukket fra omtrent 10 til omtrent 20%, av den hydrofile surfaktant når nødvendig for å øke fuktbarhet.

4. Andre eventuelle komponenter

Lotionsblandinger kan omfatte andre eventuelle komponenter som typisk er til stede i bløtgjøringsmidler, kremer og lotioner av denne type. Disse eventuelle komponenter inkluderer vann, viskositetsmodifiserende midler, parfymer, des-infiserende antibakterielt aktive midler, farmasøytisk aktive midler, filmdannende midler, deodoriserende midler, opasifi-seringsmidler, astringeringsmidler, løsningsmidler og lignende. I tillegg kan stabiliseringsmidler tilsettes for å øke holdbarheten av lotionsblandingen slik som cellulosederi-vater, proteiner og lecitin. Alle disse materialene er velkjent innen fagområdet som additiver for slike formuleringer og kan anvendes i passende mengder i lotionsblandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

C. Behandling av bleietoppsjikt med lotionsblanding

Ved fremstilling av lotionstilsatte bleieprodukter i samsvar med den foreliggende oppfinnelse tilføres lotionsblandingen til den ytre overflate (dvs. den kroppsvendte overflate) av et bleietoppsjikt. En hvilken som helst av en rekke forskjellige tilføringsmetoder som på en jevn måte fordeler smørende eller oljende materialer med en smeltet eller flytende konsistens kan anvendes. Egnede metoder inkluderer sprøyting, trykking (f.eks. fleksografisk trykking), belegning (f.eks. gravyrbelegning), ekstrudering eller kombinasjon av disse tilføringsteknikker, f.eks. sprøyting av lotionsblandingen på en roterende overflate, slik som en kalandervalse, som deretter overfører blandingen til den ytre overflaten av bleietoppsjiktet.

Tilføringsmåten av lotionsblandingen til bleietoppsjiktet bør være slik at toppsjiktet ikke blir mettet med lotionsblanding. Hvis toppsjiktet blir mettet med lotionsblanding er det en større mulighet for at lotionen blokkerer åpningene i toppsjiktet, hvilket reduserer toppsjiktets evne til å slippe igjennom fluid til den underliggende absorberende kjerne. Metning av toppsjiktet er heller ikke påkrevet for å oppnå de terapeutisk og/eller beskyttende lotionsfordeler. Spesielt egnede tilføringsmetoder vil tilføre lotionsblandingen primært til den ytre overflate av bleietoppsjiktet.

Minimumsmengden av lotion for tilføring til bleietoppsjiktene er en mengde som er effektiv for å redusere adherensen av BM til huden til bæreren. Lotionsblandingen tilføres foretrukket til bleietoppsjiktene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse i en mengde som er i området fra omtrent 0,016 mg/cm<2>(0,1 mg/tomme<2>) til omtrent 3,8 mg/cm<2>(25 mg/tomme<2>), mer foretrukket fra omtrent 0,16 mg/cm<2>(1 mg/tomme<2>) til omtrent 1,6 mg/cm<2>(10mg/tomme<2>)(mg lotion pr.cm<2>(tomme<2>) av belagt toppsjikt). Fordi bløtgjøringsmiddelet er i alt vesentlig immobilisert på overflaten av toppsjiktet, er mindre lotionsblanding nødvendig for å bibringe de ønskede hudpleiefordeler. Slike relativt lave mengder av lotionsblanding er tilstrekkelig for å bibringe de ønskede terapeutiske og/eller beskyttende lotionsfordeler til toppsjiktet, men metter ikke toppsjiktets absorpsjonsevne-og/eller fuktbarhetsegenskaper.

Lotionsblandingen kan tilføres til hele overflaten av toppsjiktet eller deler derav. Foretrukket tilføres lotionsblandingen i en stripe som er innrettet og sentrert på den langsgående midtlinje av den avhendbare absorberende gjenstand. Mest foretrukket, som beskrevet i eksemplene i det etterfølgende, tilføres lotionsblandingen til en adskilt versjon av toppsjiktet, f.eks. et 9,5 cm (3,75 tommer) bredt (tverretning av bleien) og 18 cm (7 tommer) langt

(lengderetning av bleien) stykke generelt anbragt mot det andre livområdet.

Lotionsblandingen kan også tilføres uensartet til den ytre overflaten av bleietoppsjiktet. Med "uensartet" menes at mengden, fordelingsmønsteret etc. av lotionsblandingen kan variere over overflaten av toppsjiktet. For eksempel kan noen deler av den behandlede overflate av toppsjiktet ha større eller mindre mengder av lotionsblanding inkluderende deler av overflaten som ikke har noe lotionsblanding derpå.

Lotionsblandingen kan tilføres til toppsjiktet ved et hvilket som helst punkt under sammensetning. For eksempel kan lotionsblandingen tilføres til toppsjiktet av det ferdige avhendbare absorberende produkt før det har blitt innpakket. Lotionsblandingen kan også tilføres til toppsjiktet før det kombineres med de andre råmaterialene for å tildanne et ferdig avhendbart absorberende produkt.

Lotionsblandingen tilføres typisk fra en smelte derav til bleietoppsjiktet. Siden lotionsblandingen smelter ved temperaturer betydelig over omgivelsestemperaturer, tilføres den vanligvis som et oppvarmet belegg til toppsjiktet. Lotionsblandingen er typisk oppvarmet til en temperatur i området fra omtrent 35 til omtrent 100°C, foretrukket fra 40 til omtrent 90°C, før tilføring til bleietoppsjiktet. Så snart den smeltede lotionsblanding har blitt tilført til bleietoppsj iktet får den avkjøle og stivne for å danne stivnet belegg eller film på overflaten av toppsjiktet. Foretrukket er til-føringsprosessen utformet for å avhjelpe avkjølingen/tilveie-bringelsen av lotionen.

Ved tilføring av lotionsblandinger i samsvar med den foreliggende oppfinnelse til bleietoppsjikt er sprøyte-, gravyrbe-legnings- og ekstruderingsbelegningsmetoder foretrukket. Fig. 1 illustrerer en slik foretrukket metode som involverer sprøyting av belegget på bleietoppsjiktet før toppsjiktet sammensettes med de andre råmaterialene til et ferdig produkt. Med referanse til fig. 1, avvikles en ikke-vevet toppsjiktbane 1 fra toppsjikt-modervalsen 2 (som roterer i retningen indikert med pil 2a) og beveger seg fremover til sprøytestasjon 6 hvor en side av banen sprøytes med en varm, smeltet (f.eks. 65°C) lotionsblanding. Etter at det har forlatt sprøytestasjon 6 blir ikke-vevet toppsjikt-bane 1 en lotionstilsatt toppsjikt-bane indikert med 3. Lotionstilsatt toppsjikt-bane 3 beveger seg deretter rundt snuvalse4og snuvalse 8, og vikles deretter opp på lotionstilsatt toppsjikt -modervalse 10 (som roterer i retningen indikert med pil 10a) .

Fig. 2 illustrerer en alternativ foretrukket metode involver-ende kontinuerlig eller avbrutt sprøyting av lotionsblandingen på et bleietoppsjikt under omformingsoperasjonen. Med referanse til fig. 2, beveger transportbånd 1 seg i retningen vist ved pilene på snuvalse 3 og 4 og blir returnerende transportbånd 2. Transportbånd 1 bærer ikke-lotionstilsatt bleie 5 til sprøytestasjon 6 hvor toppsjikt-stykke 7 sprøytes med

en varm, smeltet (f.eks. 65°C) lotionsblanding. Etter å ha forlatt sprøytestasjon 6 blir ikke-lotionstilsatt bleie 5 til lotionstilsatt bleie 8 som har et lotionstilsatt toppsjikt. Mengden lotionsblanding overført til toppsjikt-stykke 7 styres ved hjelp av: (1) tilføringsmengden av den smeltede lotionsblanding som sprøytes fra sprøytestasjon 6, og/eller (2) hastigheten som transportbåndet 1 beveger seg med under sprøytestasjon 6.

Spesifikke illustrasjoner av fremstillingen av lotionstilsatte bleietoppsjikt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse

Det etterfølgende er spesifikke illustrasjoner på behandling av bleietoppsjikt med lotionsblandinger i samsvar med den foreliggende oppfinnelse:

Eksempel 1

A. Fremstilling av lotionsblandinger

En vannfri lotionsblanding (lotion A) fremstilles ved å blande de følgende smeltede (dvs. flytende) komponenter sammen: mineralolje (Carnation White Mineral Oil, USP frem stilt av Witco Corp.), cetearylalkohol (en blandet lineær<C>16-C18primæralkohol fremstilt av the Procter & Gamble Company under handelsnavnet TA-1618), Steareth-2 (Brij 72, et C18lineært alkoholetoksylat som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på 2, fremstilt av ICI America). Vektpro-sent andelene av disse komponentene er vist i tabell I under:

B. Fremstilling av lotionstilsatt bleietoppsjikt ved varm-smeltesprøyting

Lotionsblanding A anbringes i en oppvarmet tank som arbeider ved en temperatur på 52°C (125°F) . Blandingen sprøytes deretter (ved anvendelse av et Dynatec E84B1758 sprøytehode, som arbeider ved en temperatur på 74°C (165°F) og et forstøvnings-trykk på 2,4 0 psig) på toppsjiktet av en bleie i et 9,5 cm (3,75 tommer) bredt (tverretning av bleien) og 18 cm langt (7 tommer) (lengderetning av bleien) område, idet stykket begynner 2,5 cm (1 tomme) forut for side-midtlinjen og strekker seg mot det bakre av produktet. Påføringsmengde = 9,3 g/m<2>(0,006 g/tomme2) .

Eksempel 2

Lotionsblanding A (fremstilt i samsvar med prosedyren i eksempel 1) sprøytes deretter på toppsjiktet av en bleie i en 9,5 cm (3,75 tommer) bred (tverretning av bleien) og 18 cm lang (7 tommer) (lengderetning av bleien) stripe sentrert på den langsgående midtlinje og som strekker seg hele lengden av produktet. Påføringsmengde = 9,3 g/m<2>(0,006 g/tomme2) .

Eksempel 3

Lotionsblanding A (fremstilt i samsvar med prosedyren i eksempel 1) sprøytes deretter på toppsjiktet av en bleie i en 9,5 cm (3,75 tommer) bred (tverretning av bleien) stripe sentrert på den langsgående midtlinje og det 18 cm (7 tommer) lange (lengderetning av bleien) område, idet stykket begynner 2,5 cm (1 tomme) forut for side-midtlinjen og strekker mot det bakre av produktet. Påføringsmengde = 4,65 g/m<2>(0,003g/tomme2) .

Eksempel 4

A. Fremstilling av lotionsblandinger

En vannfri lotionsblanding (lotion B) fremstilles ved å blande de følgende smeltede (dvs. flytende) komponenter sammen: mineralolje (Carnation White Mineral Oil, USP fremstilt av Witco Corp.) og cetearylalkohol (en blandet lineær<C>16<-C>18primæralkohol fremstilt av the Procter & Gamble Company under handelsnavnet TA-1618). Vektprosentandelene av disse komponentene er vist i tabell II under:

B. Fremstilling av lotionstilsatt tissue ved varmsmelte-sprøyting

Lotionsblanding B anbringes i en oppvarmet tank som arbeider ved en temperatur på 52°C (12 5°F) . Blandingen sprøytes deretter (ved anvendelse av et Dynatec E84B1758 sprøytehode, som arbeider ved en temperatur på 74°C (165°F) og et forstøvnings-trykk på 2,40 psig) på toppsjiktet av en bleie i et 9,5 cm (3,75 tommer) bredt (tverretning av bleien) og 18 cm (7 tommer) langt (lengderetning av bleien) område, idet stykket begynner 2,5 cm (1 tomme) forut for side-midtlinjen og strekker seg mot det bakre av produktet. Påføringsmengde = 9,3 g/m<2>(0,006 g/tomme2) .

Eksempel 5

A. Fremstilling av lotionsblanding

En vannfri lotionsblanding (lotion C) fremstilles ved å blande de følgende smeltede (dvs. flytende) komponenter sammen: White Protopet IS (hvit petrolatum fremstilt av Witco Corp.), cetearylalkohol (en blandet lineær C16-<C>18<p>rimær-alkohol fremstilt av the Procter & Gamble Company under handelsnavnet TA-1618) og steareth-2 (Brij 762, et C18lineært alkoholetoksylat som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på 2, fremstilt av ICI America). Vektprosentandelene av disse komponentene er vist i tabell I under:

En vannfri lotionsblanding (lotion C) fremstilles ved å blande sammen de følgende smeltede (dvs. flytende) komponenter i vektprosentandelene vist i tabell III under i samsvar med prosedyren i eksempel 2:

B. Fremstilling av lotionstilsatt tissue ved varmsmelte-s prøyting

Lotionsblanding C anbringes i en oppvarmet tank som arbeider ved en temperatur på 52°C (125°F) . Blandingen sprøytes deretter (ved anvendelse av et Dynatec E84B1758 sprøytehode, som arbeider ved en temperatur på 74°C (165°F) og et forstøvnings-trykk på 2,40 psig) på toppsjiktet av en bleie i et 9,5 cm (3,75 tommer) bredt (tverretning av bleien) og 18 cm (7 tommer) langt (lengderetning av bleien) område, idet stykket begynner 2,5 cm (1 tomme) forut for side-midtlinjen og strekker seg mot det bakre av produktet. Tilføringsnivå = 9,3g/m<2>(0,006 g/tomme2) .

Eksempel 6

A. Fremstilling av lotionsb landing

En vannfri lotionsblanding (lotion D) fremstilles ved å blande de følgende smeltede (dvs. flytende) komponenter sammen: White Protopet IS (hvit petrolatum fremstilt av Witco Corp.); Dow Corning 556 Cosmetic Grade Fluid (et polyfenylmetylsiloksan fremstilt av the Dow Corning Corporation); et eksempel på en spesielt foretrukket paraffinvoks er Parrafin S.P. 434 (en paraffinvoks fremstilt av Strahl and Pitsch Inc.); cetearylalkohol (en blandet lineær C16-<C>18<pr>imær-alkohol fremstilt av the Procter & Gamble Company under handelsnavnet TA-1618) og PEG 2000 (en polyetylenglykol som har en MV på 2.000 fremstilt av Sigma-Aldrich Corp.). Vektprosentandelene av disse komponentene er vist i tabell IV under:

B. Fremstilling av lotionstilsatt tissue ved varmsmelte-sprøytin<g>

Lotionsblanding D anbringes i en oppvarmet tank som arbeider ved en temperatur på 66°C (150°F). Blandingen sprøytes deretter (ved anvendelse av et Dynatec E84B1758 sprøytehode, som arbeider ved en temperatur på 77°C (170°F) og et forstøvnings-trykk på 2,40 psig) på toppsjiktet av en bleie i et 9,5 cm (3,75 tommer) bredt (tverretning av bleien) og 18 cm (7 tommer) langt (lengderetning av bleien) område, idet stykket begynner 2,5 cm (1 tomme) forut for side-midtlinjen og strekker seg mot det bakre av produktet. Tilføringsmengde=9,3g/m<2>(0,006 g/tomme2) .

Claims

1. Engangsbleie, karakterisert ved at den omfatter: a) et væskeugjennomtrengelig baksidesjikt, b) et væskegjennomtrengelig, hydrofilt toppsjikt sammenføyd med nevnte baksidesjikt, idet nevnte toppsjikt har en indre overflate orientert mot det indre av nevnte bleie og en ytre overflate orientert mot huden til bæreren når nevnte bleie bæres, hvori minst en del av nevnte ytre toppsjiktoverflate omfatter en effektiv mengde av et lotionsbelegg som er halvfast eller fast ved 2 0°C og som er delvis overførbart til bærerens hud, idet nevnte lotionsbelegg omfatter: (i) fra 10 til 95% av et i alt vesentlig vannfritt bløt-gjøringsmiddel som har en plastisk eller fluid konsistens ved 2 0°C og omfattende et element valgt fra petroleum-baserte bløtgjøringsmidler, fettsyreester-bløtgjørings-midler, alkyletoksylat-bløtgjøringsmidler, og blandinger derav, (ii) fra 5 til 90%, foretrukket fra 5 til 50%, av et immobiliseringsmiddel som er i stand til å immobilisere nevnte bløtgjøringsmiddel på nevnte ytre overflate av toppsjiktet, idet nevnte immobiliseringsmiddel har et smeltepunkt på minst 35°C, foretrukket minst omtrent 40°C, hvori nevnte immobiliseringsmiddel er valgt fra polyhydr-oksyf ettsyreestere , polyhydroksyfettsyreamider, C14 - <C>22 fettalkoholer, C12 - <C>22 fettsyrer, C12 - <C>22 fettalkoholetoksylater, og blandinger derav, og c) en absorberende kjerne anbragt mellom nevnte toppsjikt og nevnte baksidesjikt.

2. Engangsbleie som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte bløtgjørings-middel inneholder 5% eller mindre vann og omfatter et petroleum-basert bløtgjøringsmiddel valgt fra mineralolje, petrolatum og blandinger derav, foretrukket petrolatum.

3. Engangsbleie som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at mengden lotionsbelegg på nevnte del av nevnte ytre toppsjiktoverflate er i området fra 0,016 mg/cm <2> (0 ,1 mg/tomme <2> ) til 3,8 mg/cm <2> (25 mg/tomme2) , foretrukket fra 0,16 mg/cm <2> (1m g/tomme <2> ) til 1,6 mg/cm <2> (10 mg/tomme <2> ) .

4. Engangsbleie som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at nevnte bløtgjørings-middel omfatter et fettsyreester-bløtgjøringsmiddel valgt fra metylpalmitat, metylstearat, isopropyllaurat, isopropylmyristat, isopropylpalmitat, etylheksylpalmitat, lauryllaktat og cetyllaktat, og blandinger derav, eller et alkyletoksylat-bløtgjøringsmiddel valgt fra C12" ci8 fettalkoholetoksylater som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad i området fra 2 til 30.

5. Engangsbleie som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at nevnte immobiliseringsmiddel omfatter en C14 -C22 fettalkohol, foretrukket en <C>16 -C18 fettalkohol valgt fra cetylalkohol, stearylalkohol og blandinger derav.

6. Engangsbleie som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at nevnte immobiliseringsmiddel omfatter en polyhydroksyfettsyreester med formel:

hvor R er en C5 -C31 hydrokarbylgruppe, Y er en polyhydroksyhydrokarbyldel som har en hydrokarbylkjede med minst 2 fri hydroksyl direkte knyttet til kjeden, og n er minst 1, nevnte polyhydroksyfettsyreester er foretrukket valgt fra sorbitanestere av C16 - <C>22<m> ettede fettsyrer, glyceryl monoestere av C16 -C22 mettede fettsyrer, og sukroseestere av <C>16<-C>22 mettede fettsyrer, mest foretrukket er nevnte polyhydroksyfettsyreester valgt fra sorbitanpalmitater, sorbitanstearater, sorbitanbehenater, glycerylmonostearat, glycerylmonopalmitat, glycerylmonobehenat, sukrosemono- og -distearat, og sukrosemono- og -dilaurat.

7. Engangsbleie som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at nevnte immobiliseringsmiddel omfatter et polyhydroksyfettsyreamid med formel:

hvori R <1> er H, C^-C^ hydrokarbyl, 2-hydroksyetyl, 2-hydroksy-propyl, metoksyetyl, metoksypropyl eller en blanding derav, foretrukket er R <1> N-metyl, N-etyl, N-propyl, N-isopropyl, N-butyl, N-2-hydroksyetyl, N-metoksypropyl eller N-2-hydrok-sypropyl.R 2 en C5 - <C>31 hydrokarbylgruppe, foretrukket erR<2> en rettkjedet C^- C^ alkyl- eller alkenyl, eller blandinger derav, og Z er en polyhydroksyhydrokarbyldel som har en lineær hydrokarbylkjede med minst 3 hydroksyl direkte knyttet til kjeden, foretrukket glycityl, mest foretrukket er nevnte polyhydroksyfettsyreamid valgt fra N-lauryl-N-metylglukamid, N-lauryl-N-metoksypropylglukamid, N-kokoyl-N-metylglukamid, N-kokoyl-N-metoksypropylglukamid, N-palmityl-N-metoksypropylglukamid, N-tallowyl-N-metylglukamid og N-tallowyl-N-metoksypropylglukamid .

8. Engangsbleie som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 7, karakterisert ved at nevnte lotionsbelegg videre omfatter fra 1 til 50%, foretrukket fra 1 til 25%, av en hydrofil surfaktant, idet nevnte hydrofile surfaktant foretrukket er ikke-ionisk, idet nevnte hydrofile surfaktant har enH LB-verdi på minst 4, foretrukket fra 4 til 20.

9. Engangsbleie som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte hydrofile surfaktant omfatter en etoksylert alkohol som har en alkyl-kjede med fra 8 til 22 karbonatomer, foretrukket fra 11 til 22 karbonatomer, og som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad i området fra 1 til 54, foretrukket fra 2 til 30.

10. Engangsbleie som angitt i krav 9, karakterisert ved at nevnte hydrofile surfaktant omfatter en etoksylert sorbitanester av en C12 -C18 fettsyre som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad fra 2 til 20.