NO880107L - Fremgangsmaate for behandling av fisk og kjoett. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører behandlingen av fisk, kjøtt og fiske- og kjøttprodukter med radiofrekvent elektromagnetisk strål ing.

Forskjellige prosedyrer er blitt foreslått i årenes løp for å utsette et antall av matvareprodukter for elektromagnetisk stråling, innbefattende den som har en frekvens i radio-bølgeområdet, dvs. generelt inntil ca. 200 MHz. Slike prosedyrer kan klassifiseres i to helt distinkte kategorier, en for steriliseringen og bevaringen av matvarer og den andre for å tine eller smelte frosne eller normalt stivnede matvarematerialer.

Innenfor kategorien av matsterilisering og bevaring, kan det nevnes US patent 3.945.170 som beskriver radiofrekvens-bestrålingen av frukt og grønnsaker etter pakking i lufttette beholdere, US patent 3.272.636 som beskriver behandllingen av matprodukter slik som kullsyreholdige drikker, fruktsafter, melkeprodukter, kjøtt, brød og frosne produkter med et vekslende elektrisk radiofrekvensfelt for kontrollering av mikroorganismer, US. patent 2.576,862 som beskriver behandlingen av matvarer som er i boks med elektromagnetiske bølger som har en radiobærebølgefrekvens for sterilisering av mikroorganismer, britisk patent 695.541 som beskriver bestråling av mat og medisiner med korte strålingspulser i IR, UV, røntgenstråle- og radiofrekvensområdene for å ødelegge bakterier og viruser, og britisk patent 390.131 som beskriver steriliseringen av matvarer ved behandling med elektromagnetiske bølger.

Innenfor kategorien av tining og smelting er det nevnt de britiske patenter 928.452, 972.097, 978.952, 992.412 og 993.790 som alle beskriver teknikker for å tine blokker av frossenfisk eller andre havprodukter ved å utsette blokken for dielektrisk oppvarmning i et radiofrekvens elektrisk felt, og britisk patent 932,848 som beskriver apparatur for radiofrekvensdielektrisk oppvarming for tiningen og smeltingen av blokker av smør, Iskrem, sjokolade og frosne egg.

Oppfinnelsen er basert på den overraskende observasjon at andre fordelaktige effekter kan oppnås i fisk og kjøtt og i fiske- og kjøttprodukter ved å utsette dem for radiofrekvent stråling, forutsatt at den dielektriske oppvarmning av fisken, kjøttet eller fisk eller kjøttproduktet undertrykkes eller kompenseres ved kjøling.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en fremgangsmåte for å behandle fisk, kjøtt eller et fiske- eller kjøttprodukt som omfatter å utsette fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet, mens det opprettholdes på en temperatur som ikke er mer enn 27° C for elektromagnetisk stråling i radiofrekvens (RF) området.

Den elektromagnetiske strålingen har fortrinnsvis en frekvens av 5 til 50 MHz, nærmere bestemt 10 til 30 MHz og en energi inntil 5 kw, fortrinnsvis 0,2 til 0,6 kW, og fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet vil generelt opprettholdes på en temperatur som ikke er mer enn 10°C, fortrinnsvis ikke mer enn 5°C, mens den elektromagnetiske påvirkning skjer.

Opprettholdelsen av en slik temperatur kan oppnås ved å avkjøle fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet til en passende lav temperatur forut for begynnelse av bestråling, eller ved å nedkjøle fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet under bestråling, eksempelvis ved å holde det i kontakt med en varmeabsorberer slik som en nedkjølt overflate, eller ved å blåse avkjølt luft over det, eller ved å utføre bestråling over en slik kort tidsperiode eller på en slik lav energi at den dielektriske oppvarmingseffekten er utilstrekkelig til å heve temperaturen av fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet over den ønskede øvre grense, eller ved en kombinasjon av hvilke som helst slike tiltak.

Ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen kan f remmgangsmåten anvendes på en fordelaktig måte under konserveringen av fisk og kjøtt (innbefattende vilt og fjærkre), og fiske- og kjøttprodukter, og er særlig anvendbar på konserveringen av fisk og fiskeprodukter, i særdeleshet laks. Selvom dette spesielle aspekt ved oppfinnelsen er beskrevet nedenfor med særlig henvisnign til laks, skal forstås at den er like anvendbar på annen fisk, fiskeprodukter, kjøtt, fjærkre, vilt og deres biprodukter, eksempelvis lever, nyre og rogn.

Tradisjonelle metoder som anvendes for konserveringen av laks er i stor grad manull, arbeidsintensive og notorisk unøyak-tige og uforutsigelige og, nødvendigvis utført på en porsjonsbasis. Generelt ankommer laks til røkehuset i allerede sløyet tilstand. Fisken får så hodet fjernet, skjæres opp for å fjerne ryggbenet, vaskes i koldt, rinnende vann og tillates å tørke. Laksefiletene blir så lagt i saltlake, eksempelvis ved å føre dem inn i en vannoppløsning av salt eller salt og sukker eller ved generelt å drysse rikelig for hånden over den skinnløse øvre siden av filetene med tørt salt eller en blanding av salt og sukker. Fileten stables så til en høyde av ca. 10, idet hver filet i stabelen ligger med skinnsiden ned, og tillates å stå i 24 timer eller mer, under hvilken tid hver filet taper i gjennomsnitt inntil 10%, vanligvis 8-10% av sin opprinnelige vekt. Filetene blir så vasket rene for salt, tillates å tørke og anbringes på trådbrett som så anbringes i røkingsovnen. Innenfor ovnen blir filetene utsatt for temperaturer som ikke er høyere enn 26°C, i en atmosfære av røyk som skapes ved å brenne forskjellige trematerialer i en hosliggende ovn. Røking fort-setter generelt i 24 timer eller deromkring, under hvilken tid fileten vil tape i gjennomsnitt inntil ytterligere 10%, generelt 8 til 10% av deres opprinnelige vekt.

Etter røking blir filetene trimmet rundt deres kanter for å fjerne nakken, sidefinnene og halen. De tynne benene som forløper langs lengden av begge sider av fisken blir så fjernet og fileten blir så vakuumpakket klar for salg. Alternativt kan filetene kuttes fra topp til bunn, enten for hånden eller ved hjelp av en mekanisk sirkulær kutter, eller skrått, uansett etterlatende skinnet og det hosliggende 5 mm laget av fett og misfarget kjøtt. Det første av to stykkker (kjent som hinne) som, på grunn av sin kontakt med saltet og røyken er langt tørrere enn det resterende av fisken, blir kastet.

Den tradisjonelle konserveringsmetoden som er beskrevet ovenfor lider ganske klart av et antall ufordelaktige ting, Innbefattende vilkårligheten med tilførselen av salt eller salt og sukker under saltlakebehandling, mangelen på jevnhet i vekt som påføres de stablede fileter under saltlakebehand-1 ingen, og mengden av ubrukbart materiale som frembringes under konserverings og kuttingsprosedyrene.

Disse ulemper ved den tradisjonelle konserveringsmetoden kan elimineres ved å anvende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som en del av konserveringsprosessen hvor fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet først utsettes for RF-stråling i henhold til oppfinnelsen, og deretter utsettes for røking. Fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøtt-produktet blir fortrinnsvis utsatt for en rekkefølge av avvekslende bestrålings- og røkingstrinn, og kan tidligere være blitt behandlet med en saltingsprosess.

Den mest bemerkelsesverdige fordel ved å anvende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved en slik konserveringsprosess, er at den tid som behøves for å konservere er i meget betydelig grad blitt redusert, i en slik grad at hele fremgangsmåten er egnet for kontinuerlig operasjon, i motsetning til porsjonsoperasjonen ifølge den tradisjonelle fremgangsmåte. En ytterligere vesentlig fordel er at metoden resulterer i mindre spill enn den tradisjonelle metoden. Disse andre fordeler synes å avhenge direkte eller indirekte av tilførselen av RF-stråling til fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet som del av røkingsoperasjonen. Selvom den nøyaktige grunn for dette ikke er kjent, er det kjent at RF-stråling kan bevirke fiske- og kjøttfibre til å åpne og adskille seg i en viss grad, og det mistenkes at dette åpner opp overflaten av kjøttet til å sette røken i stand til å trenge gjennom kjøttet langt lettere, og bevirke en mer hurtig konservering. Uansett er det sant, med tilførselen av RF-stråling, at røking under så liten tid som 10 minutter kan frembringe et tilfredsstillende konservert produkt etter saltlakebehandling i så kort tid som 2 timer og med langt mindre spill enn med tradisjonelle metoder.

Ved å anvende fremgangsmåte Ifølge oppfinnelsen på eksempelvis røkingen av laks, får den sløyede laksen hodet fjernet og skjæres opp og bukveggene, finnene, halen og ryggbenet fjernes. Skinnet kan også fjernes ved dette trinn, hvis ønskelig, selvom dette på ikke på noen måte er vesentlig. Den trimmede fileten blir så vasket og anbragt på et bevegelig endeløst belte og en målt forutbestemt mengde av salt eller salt og sukkerblanding drysses over den. I stedet for å bli stablet slik som i den tradisjonelle konserveringsmetoden, blir de saltede filetene tillatt å stå i f.eks. 30 til 90 minutter, vanligvis ca. 1 time og presses så lett i eksempelvis ytterligere 30 til 90 minutter, vanligvis ca. 1 time for å uttrykke overskuddsfuktighet fra filetens innside. Trykkraften kan være tilsvarende så lite som 25% av filetens vekt, tilført over filetens areal. Fileten sprøytes så med vann for å fjerne overskuddsalt, pute-rulles, vaskes igjen og pute-rulles en andre gang for å fjerne overskuddsoverflatefuktighet.

Det bevegelige beltet som bærer fileten føres så Inn i et røkkabinett, hvor fileten tilbringer en periode fra 15 til 30 minutter innenfor kabinettet. Under denne tid blir filetene utsatt for RF-stråling, enten kontinuerlig eller inter- mittent, og en temperatur av ikke mer enn 27° C, og røk som frembringes ved å brenne tremateriale i en hosliggende ovn blir kontinuerlig blåst inn i kabinettet og sirkulerer om filetene. Når den konserverte fisken forlater røkkabinettet, kan den vakuumpakkes eller, etter fjerningen av de tynne benene, kuttes slik det måtte være ønskelig.

Alternativt, og foretrukket, blir røking og RF-bestråling utført i en serie av korte vekslende trinn, hvor det hensiktsmessig startes med et bestrålingstrinn. På denne måten kan elektrodene som anvendes for å generere RF-bestrålingen holdes ute av kontakt med røyken, og foru-rensning av elektrodene med avsetnigner fra røyken kan unngås.

Operasjonen av dette aspekt ved oppfinnelsen er skjematisk vist og kun i eksempels form i den vedlagte tegning som er et flytskjema over en konserveringsprosess for fisk.

Idet der vises til tegningen, blir fisk, slik som laks, sløyet og kuttet opp ved 1 for å muliggjøre at ryggraden kan fjernes. Etter fjerning av halen og finnene, og eventuelt også skinnet, vil den fileterte fisken generelt bli oppdelt i to "sider" for ytterligere behandling. Laksesidene blir så saltet og, hvis ønskelig, presset ved 2 på den måte som er beskrevet ovenfor, og så vasket og tørket ved 3.

De salt-impregnerte sidene av laksen blir så generelt avkjølet ved 4, eksempelvis til en temperatur av 0 eller-5°C, og sendt umiddelbart til et strålingskammer 5 hvor de bestråles med radiofrekvensbølger. Umiddelbart etter bestråling, føres sidene gjennom røykekammeret 6 hvor røyk tillates å impregnere fiskekjøttet og gi fisken dens karakteristiske røyksmak, farge og konsistens. Bestrålings-og røykingstrinene kan gjentas et hvilket som helst antall ganger, om ønskelig, for å oppnå den nødvendige konser-veringseffekt. Til sist kan de konserverte sidene av laksen pakkes for lagring eller forsendelse, eller først oppkuttes og så pakkes ved 7.

Bestrålings og røykingstrinnene 5 og 6 må selvfølgelig omhyggelig kontnrolleres for å sikre, i henhold til oppfinnelsen, at temperaturen av laksesidene ikke stiger over 27°C. Generelt vil det imidlertid være ønskelig å opprettholde temperaturen under 10°C eller endog 5°C, og den uunngåelige dielektkriske oppvarmningseffekten fra radiofrekvens-bestrålingen kan kompenseres ved samtidig å avkjøle fisken, eksempelvis ved å føre en strøm av avkjølt luft over sidene under bestråling. Ikke destomindre, ettersom dielektrisk oppvarmning ikke er et overflatefenomen, men vil opptre innenfor selve fiskekjøttet, må langvarig og/eller bestråling med høy energi unngås for å hindre innvendig overoppheting og koking av fisken.

Selvom det er umulig å angi noen generelle eller nøyaktige tall for varigheten, energien, frekvensen eller temperaturen hvor bestråling bør utføres, vil det være klart for fagmannen at slike faktorer i stor grad vil avhenge av vekten og tettheten av fisken som skal behandles og av dens Initial-temperatur og fuktighetsinnhold, og at prosessparametrene kan lett bestemmes ved initielt forsøk og eksperimentering.

En radiofrekvensanordning som konvensjonelt anvendes for å smelte normalt faste matprodukter, slik som sjokolade, smør, vegetabilsk fett og kakaosmør og som har en variabel utgangseffekt, kan lett tilpasses for bruk i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, eksempelvis ved å innbefatte et egnet avkjølingssystem. En slik anordning er tilgjengelig fra Petrie & McNaught Ltd, Rochdale, Lancashire, England under navnet "Capenhurst RF Melter".

Som angitt ovenfor synes det som om RF-strålnig åpner opp den fibrøse struktur i fisken, hvorved muliggjøres langt mere effektiv Inntrengning av røyken og, som en følge derav, jevnere og mere reproduserbar konservering. Dette betyr i sin tur at saltlakebehandlignstiden kan drastisk reduseres, sammenlignet med konvensjonell konservering og at lagrings-tiden for det konserverte produktet vil bli større. I tillegg betyr de reduserte saltlakebehandlings- og røykingsperiodene at de fullstendige konserveringsoperasjoner kan utføres på en kontinuerlig basis. Dessuten ettersom fisken utsettes for dehydreringseffekter fra salt og røyk over langt kortere tidsperioder, kan dannelsen av det tørre hinnelaget unngås og dermed blir en kilde til potensielt spill eliminert.

Avskjæringen fra laksen, dvs. nakken, buken, finnene og hodet kan også saltlakebehandles og røkes samtidig eller føres gjennom en mikrobølgeovn med vann og en liten mengde av salt i eksempelvis 5 minutter, og etter avkjøling, renses og anvendes som ferk laks i eksempelvis salater eller paté.

Ved en modifikasjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir de trimmede fileter først frosset og kuttet også utsatt for saltlakebehandling og røyking og RF-bestråling på den måte som er beskrevet ovenfor. De resulterende småstykker, avhengig av deres endelige fuktighetsinnhold danner en deilig smakebit, eksempelvis for å ledsake cocktails, eller kan opphakkes og inngå som en naturlig smakstilsetnig i slike matvarer som eggerøre, surost (cottage cheese), salater og supper, eller inkorporeres under fremstilling i eksempelvis kjeks for ost og canapéer. Ennvidre kan fuktighetsinnholdet for det konserverte, oppkuttede produkt reduseres med eksempelvis 10 til 75%, fortrinnsvis omkring omtrent 50% ved eksempelvis delvis frysetørke eller ved å blir ført gjennom en varm ovn, for å sette den i stand til å bli granulert eller malt til et mel som kan anvendes alene eller med andre smakstilsettende materialer ved fremstillingen av smakebit-matvarer, slik som snitt (chips), eller hvilke som helst av de tallrike andre kjente former for tørre smakebit-matvarer. I samtlige av disse former vil det konserverte produktet ha en uhyre lang lagringstid.

Som angitt ovenfor kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes på andre typer av fisk, særlig de som tradisjonelt utsettes for salting og røking eller andre konserverings-teknikker, slik som sild, makrell, ørret, kolje og ål, fiskeprodukter slik som rogn, og kjøtt, innbefattende fjærkre og vilt, slik som kylling, kalkun, and, gås og rødt kjøtt og kalvekjøtt, og kjøttprodukter slik som lever og nyre.

Det er åpenbart at de nøyaktige betingelser under hvilke konservering utføres, eksempelvis saltlakebehandlingstiden, røykingstiden og frekvensen og energien for RF-strålingen alle vil avhenge av typen av fisk, kjøtt eller fiske- eller kjøttproduktet som er involvert, og kan bestemmes uten vanskelighet ved enkelt forsøk og eksperiment. Det vil imidlertid være åpenbart at med disse kjøttyper, slik som eksempelvis kylling og kalkun, er forskjellige typer av kjøtt, dvs. hvitt (bryst) kjøtt og mørkt (ben) kjøtt sammen er tilstede, og sluttproduktets kvalitet kan forbedres ved å adskille de to og konservere dem under noe forskjellige betingelser.

Dessuten, i tilfelle av fjærkre og vilt, kan et mer jevnt konservert produkt oppnås hvis benene først fjernes. I dette henseende er det overraskende blitt funnet at den initielle behandling med RF-bestråling, forut for saltlakebehandling og I fraværet av røyk, letter fjerning av benene.

Ifølge et andre aspekt ved oppfinnelsen kan fremgangsmåten for radiofrekvensbestrølning anvendes for å mørne kjøttet og kan anvendes på alle typer av animalsk kjøtt, innbefattende det av kveg, sauer, griser, fjærkre og vilt. Ordet "kjøtt" anvendes nedenfor i denne sammenheng i det generiske henseende til å innbefatte kjøttet av alle slike typer av dyr.

En av de mest viktige kvaliteter ved kjøtt som anvendes for menneskelig forbruk er dets mørnet, og det er de mer møre stykker av kjøttet, eksempelvis filet-steken, som gir toppriser. Imidlertid utgjør slike toppstykker vanligvis mindre enn 10% av det spiselige kjøttet på en skrott, og de resterende 90% eller mere må selges til lavere priser. Dersom disse billigere stykker skal gjøres mer velsmakende, må de mørnes eller på annen måte oppgraderes for å ligne mer toppkvalitetsstykkene.

Forskjellige mørningsteknikker (foruten langvarig koking) er blitt foreslått i årenes løp, innbefattende å tilføre en marinade eller annet kjemikalium eller kvasikjemisk behandling, fysisk å slå til å bryte ned bindevev eller å tilføre dyret et mørningsenzym forut for slakt. Disse metoder har imidlertid forskjellige ulemper utfra dyret selv og forbrukerens synspunkt og de viser seg ikke alltid å være helt effektive.

Ifølge dette andre aspekt ved oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en fremgangsmåte for å mørne kjøttet, omfattende å utsette et kjøttstykke for elektromagnetisk stråling i radiofrekvensområdet mens kjøttstykket holdes på en temperatur mellom -5°C og +5°C.

Denne fremgangsmåte har den fordel at den unngår den innhumane behandling av dyret forut for slakt ved at den anvendes på allerede slaktet kjøtt, som (så langt som tillatt ved den foreliggende eksperimentering) gir bemerkelsesverdig jevne og effektive resultater, at den er likefrem og relativt rimelig, og at den kan anvendes på et hvilket som helst tidspunkt mellom slakt og endelig forbruk av kjøttet.

Dette aspekt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er i stand til å oppnå ganske bemerkelsesverdige og gunstige virkninger i løpet av en slik relativt kort tidsperiode at den kan utføres ensiktsmessig under slaktingsprosessen hvor kjøttet kuttes i stykker som er klar for salg (og, hvis ønskelig, pakket, veiet, priset og merket) eller eksempelvis som annen preparerings-, kokings- eller pakkingsprosess.

Fordelen med dette aspekt av oppfinnelsen synes også å kunne tilskrives direkte tilførselen av RF-stråling. Selvom den nøyaktige grunn for virknignene av RF-bestrålingen som nevnt ikke er kjent, er det kjent at RF-bestråling kan bevirke kjøttfibre til å adskille seg i en viss grad, og det mistenkes at dette åpner opp overflaten og og muskelstruk-turen i kjøttet for derved å bevirke en viss nedbrytning av bindevevet. Dette i sin tur betyr at koketiden kan reduseres, hvorved muliggjøres at de naturlige smaksstoffer og safter i kjøttet lettere kan beholdes.

Behandlingstiden med RF-bestråling kan variere fra så lite som 2 minutter til så meget som 30 minutter, avhengig av mørningsgraden som kreves eller ønskes og av størrelsen av stykket som skal behandles, men vil generelt være fra 5 til 20 minutter.

For å unngå enhver kokingseffekt på kjøttet under RF-strålingsbehandling, er det vesentlig at kjøttet holdes på en relativt lav temperatur. Således er kjøttet fortrinnsvis på ca. 0°C, eksempelvis mellom -5°C og + 5°C ved starten av behandlingen og kan nedkjøles mens det utsettes for RF-stråling. Imidlertid trenger kjøling ikke å være nødvendig dersom temperaturstigningen under behandlingen er mindre enn 10°C, fortrinnsvis mindre enn 5°C. Dessuten, hvor kjøttet har noe vesentlig og synlig fettinnhold, vil det fettet ganske sannsynlig endre farge under RF-strålingsbehandling hvor en vesentlig temperaturøkning er involvert, og av denne grunn er kjøling av kjøttet under behandling meget ønskelig.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for behandling av fisk, kjøtt eller et fiske-eller kjøttprodukt, karakterisert ved å utsette fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet mens det holdes på en temperatur av høyst 27°C, for elektromagnetisk stråling i radiofrekvens (RF) området.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elektromagnetiske strålingen har en frekvens i området fra 5 til 50 MHz, fortrinnsvis 10 til 30 MHz.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakter i- sert ved at den elektromagnetiske strålingen har en energi av inntil 5 kW, fortrinnsvis fra 0,2 til 0,6 kW.

4 . Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet holdes på en temperatur som ikke er mer enn 10°C, fortrinnsvis ikke mer enn 5°C mens det utsettes for den elektromagnetiske strålingen.

5 . Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 4, som anvendes på fisk, kjøtt, eller et fiske- eller kjøttprodukt som del av en konserveringsprosess, karakterisert ved at fisken, kjøttet eller fiske-eller kjøttproduktet deretter utsettes for røyking.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakteri sert ved at fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet utsettes for en rekkefølge av avvekslende bestrålings og røykingstrinn.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, karakter 1- sert ved at fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet er blitt behandlet med en saltingsprosess forut for å bli utsatt for bestråling.

8. Fremgangsmåte for konservering av fisk, karakterisert ved trinnene: (i) å salte fisken (li) å vaske og tørke fisken fra trinn (i), og (ili) å utsette fisken fra trinn (il) for avvekslende bestrålings og røykingsbehandling, idet bestrålings-behandlingen skjer som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-4.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at fisken er en filet.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8 eller 9, karakter i- sert ved at fisken er laks.

11. Fremgangsmåte for å mørne kjøtt, karakterisert ved å utsette et kjøttstykke for elektromagnetisk stråling i radiofrekvensområdet mens kjøttstykket holdes på en temperatur av mellom -5°C og +5°C.

12 . Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 -11, karakterisert ved at den utføres på en kontinuerlig basis.

13. Anordning for anvendelse til å utføre fremgangsmåten som angitt i krav 1, karakterisert ved et hus som inneholder: middel for å understøtte fisken, kjøttet eller fiske-eller kjøttproduktet som skal behandles, en kilde for elektromagnetisk stråling for bestråling av fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet og det understøttende midlet med stråling i radiofrekvensområdet, og middel for å holde fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet på en temperatur som ikke er mer enn 28° C under bestråling.

14 . Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at understøttelsesmidlet omfatter et endeløst belte som bærer fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet inn i og ut av huset.

15 . Anordning som angitt i krav 13 eller 14, karakteri sert ved at midlet for å holde fisken, kjøttet eller fiske eller kjøttproduktet på en temperatur av ikke mer enn 27°C, omfatter kjølingsmiddel.

16. Anordning som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert ved at midlet for å holde fisken, kjøttet eller fiske- eller kjøttproduktet på en temperatur av ikke mer enn 27°C, omfatter middel for å føre avkjølt luft gjennom huset.