NO872237L - System for utnyttelse av hev- og senkbare koeyer i rom medbegrenset plass. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et system for optimal plassutnyttelse ved hjelp av minst én hev- og senkbar køye i et rom med begrenset plass, hvor køyen er innrettet til å heves til en lagrings- eller dagstilling og nedsenkes til en bruks-eller nattstilling ved hjelp av en reverserbar motor som er operativt forbundet med køyen via en overføringsanordning og et antall vaiere som løper over understøttende trinser eller liknende.

Fra DE-OS 2 927 166 er det kjent en hev- og senkbar anordning som eksempelvis kan være utformet som en seng eller køye og som kan heves til en lagringsstilling og nedsenkes til en bruksstilling slik som ovenfor angitt. Ved den kjente anordning dreier det seg i utgangspunktet om en takbeklednings-plate eller undertaksplate som er anordnet for lyddempnings-eller brannbeskyttelsesformål, og formålet med anordningen er å utforme en sådan takbeklednings- eller undertaksplate på en slik måte at det kan oppnås en optimal utnyttelse av den i et rom tilstedeværende gulvflate. Den nevnte publikasjon angår således ikke og viser ikke noe system for utnyttelse av en hev- og senkbar køye i et rom med begrenset plass.

Det finnes en rekke områder, særlig innen transport-sektoren, hvor det foreligger et plassutnyttelsesproblem i rom som har lite volum og begrenset plass, og som skal oppta både sitte- og liggegrupper. Problemet er f.eks. til stede både i jernbanevogner, lugarer i større båter, lystbåter, campingbiler og førerhus for store langtransport-lastebiler og vogntog.

Ved innredning av f.eks. lystbåter på ca. 30 fot

er køyeplassene et vesentlig problem. Kravet til komfort øker, og kombinasjonen sittegrupper/køyer synes å være på vikende front. Nyere konstruksjoner baserer køyeløsningene på stikk-køyer under dørken både midtskips og i forbindelse med akter-kabin. For båter med dieselmotor vil dette trolig føre til dårlig lukt i tillegg til dårlig komfort. Denne køyeplassering kan også medføre en viss risiko på grunn av gassfare i forbindelse med pantry og bensingass. Plassering av køyen direkte på bunnen av båten kan også medføre kondensproblemer, noe som også er ugunstig, særlig for en giktisk person. Likevel

er det denne løsning som nå blir foretrukket fordi man da slipper å fjerne sengetøyet hver morgen.

For campingbiler er kombinasjonen sitte- og liggegrupper enda vanskeligere da plassen er enda mer begrenset enn i en lystbåt. Ifølge den kjente teknikk benyttes kombinasjons-løsninger i den grad at det går ut over både sitte- og ligge-komforten. En vanlig plassering av dobbeltkøyen er en fast køye over førerplassen. Dette gir en høyde over madrassen på 60-70 cm til taket. For eldre mennesker kan det skape problemer å komme oppi køyen, og på varme sommerdager vil denne plassering være trykkende varm. På flere nyere modeller er det kommet en "skuff" som kan trekkes ned over førersetene, men høyden er fortsatt stor, og et slikt oppheng virker skrang-let og gir begrensninger på volumet selv om køyen er oppslått. Den tradisjonelle løsning med senkbart spisebord og sofaputer er lite egnet over lengre tid og gir dårlig komfort.

På de fleste av dagens utgaver er det imidlertid sikkerheten som er mest betenkelig. En campingbil er en typisk langturbil, og ifølge bransjen er prosenten av pensjonister blant kjøperne stigende. Dette betyr at kravet til liggekomfort og sikkerhet under kjøring må settes høyt. For barnefami-lier er sikkerheten i bil ofte avgjørende. Dagens småbarnsfor-eldre er ikke villige til å slå av på kravene, og det burde være en selvfølge at en campingbil har de samme sikkerhetsinn-retninger som en moderne personbil. I praksis betyr dette at man må kunne forvente seter med nakkestøtter og sikkerhetsseler i alle seter. Skarpe bordkanter bør også unngås. Disse ønskemål er ikke tilfredsstilt i de hittil eksisterende konstruksjoner.

Også når det gjelder førerhus for lastebiler og vogntog for langtransport er de kjente konstruksjoner beheftet med vesentlige mangler og begrensninger med hensyn til komfort og arbeidsmiljø. Tradisjonelt har arealet bak setene vært avsatt til to køyer. Alle produsenter har lagt seg på samme linje og interiørløsningene er med små avvik de samme. Dette betyr i praksis at det er vanskelig å bevege seg inne i fører-huset selv om det på noen få modeller er full takhøyde. Arbeidsmiljø er for tiden et stikkord for de fleste arbeidsplasser, men med dagens løsninger ligger arbeidsmiljøet for langtransportsjåfører langt under det som kan være naturlig å sammenlikne med. For eksempel er kravene til oppholdsrom, komfort osv. i fiskebåter og båter for fraktfart langs kysten radikalt endret på få år. Moderne campingbiler og campingvog-ner er utstyrt med dusj, WC, varmt og kaldt vann, kokemulig-heter osv. som en selvfølge, selv om de aller fleste camping-plasser som disse er henvist til, har fullt utstyr av denne type for de ferierende. En langtransportsjåfør er ofte henvist til å parkere vogntoget for natten på en vanlig parkeringsplass, og skulle derfor ha et langt større behov for disse innretnin-ger. Kravet til regelmessige måltider melder seg, og ved lengre turer på Kontinentet kan også behovet for kjent kost melde seg. Eget kjøkken med mikrobølgeovn, kjøleskap, fryseboks,

osv. ville gjøre kostholdet enklere og resultere i en uavhengig-het av spisesteder som ville gi en stressfaktor mindre. Regel-messig mosjon som krever en skikkelig dusjmulighet, bør også nevnes. Sådanne muligheter lar seg imidlertid ikke realisere med de kjente prinsipper.

Det er et generelt formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et system for utnyttelse av minst én hev- og senkbar køye i et rom med begrenset plass på en slik måte at det til-gjengelige volum utnyttes maksimalt og kan gi en meget god liggekomfort samtidig som det ved en enkel operasjon kan gi god sittekomfort uten benyttelse av kombinasjonsløsninger med hensyn til ligge- og sittekomfort.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe

et sådant system som er meget enkelt å betjene og sikkert i bruk.

Et mer spesielt formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et sådant system som gjør det mulig å fjerne de nevnte problemer og mangler ved den kjente teknikk på de foran omtalte områder.

Ovennevnte formål oppnås med et system av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at køyen er forsynt med et antall føringslegemer for bevegelig inngrep i tilhørende, i hovedsaken vertikale føringsskin-ner som er innrettet til å festes nær begrensningsvegger av det aktuelle rom, og at det under køyen er anordnet permanent monterte, dreibare stoler eller liknende sitteanordninger som er innrettet til å dreies til og/eller legges ned i en stilling hvor de frigir nødvendig plass for nedsenking av køyen til nattstillingen.

I en fordelaktig utførelse av systemet, hvor motoren er en elektromotor som er koplet til en spenningskilde via en strømkrets, er stolene forsynt med normalt åpne kontakter som er innrettet til å lukkes i en bestemt stolstilling og som er innkoplet i motorens strømkrets, slik at motoren kan startes for å senke/heve køyen bare i en viss stilling av stolene under køyen.

En fordelaktig utførelse av systemet, som er tilpasset for benyttelse i en jernbanevogn eller i en lugar i en båt eller liknende, er kjennetegnet ved at det omfatter to ved siden av og på avstand fra hverandre anordnede køyepar som hvert er koplet til en respektiv motor og er anordnet over en respektiv stolgruppe, slik at køyeparene kan nedsenkes individuelt til nattstillingen etter at vedkommende stolgruppe er dreid til den plassfrigjørende stilling.

Med utgangspunkt i det areal som benyttes for en dobbel sovekupé i de nye jernbanevogner som for tiden tas i bruk, vil arealet av to slike kupéer gi passende areal for de fire køyer i ovennevnte utførelse om natten og rommelig sitteplass for fire personer om dagen. En sådan utførelse betyr eksempelvis at en familie med små barn kan være sammen under hele reisen, og køyene for barna kan senkes og benyttes mens foreldrene fortsatt kan sitte oppe. Dette gir en svært familievennlig reisemåte, og i prinsipp blir det som om man bor på et hotellrom. Mellom stolparene vil det være anordnet et klaffbord, og dette kan være så stort at spisevogner blir overflødige. Dette kan gi både trivselsmessig og økonomisk gevinst. Det samme ville være tilfelle på større båter og ferjer. Et aktuelt anvendelsesområde er også i boligkvarterer på offshore-konstruksjoner. Et differensiert kupé/lugartilbud kan bygges ut etter behov, f.eks. to, fire eller seks køyer.

En annen fordelaktig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen, for anvendelse i en campingbil eller på en lyst båt eller liknende, er kjennetegnet ved at køyen er i form av en dobbeltseng som er nedsenkbar over en stolgruppe bestående av både svingbare og nedfellbare stoler, idet stolene ved hevet køye valgfritt kan innstilles i bilens/båtens fartsretning eller svinges inn mot et spisebord som er oppfellbart fra en i gulvet nedfelt stilling.

Benyttelse av én eller to doble senke- og hevekøyer vil gi en betydelig bedre liggekomfort enn den innledningsvis omtalte, kjente løsning for lystbåter, og heller ikke bli merkbart fordyrende, sett i forhold til totalprisen på et slikt fartøy. For båter med flybridge vil forholdene være spesielt gunstige for heve- og senkekøyer.

Stoler med armlener er også langt mer komfortable

i sjøgang enn langsgående sofaer. Kombinert med et nedfellbart spisebord vil man under kjøring ha maksimalt gulvareal, og også en hyggelig sittegruppe rundt bordet ved måltidene når båten ligger stille. Denne løsning vil også frigjøre volum under dørken, noe som gjør service av motor og drivverk lettere, gi mer plass til drivstoff- og vanntanker, og ikke minst gi etterlengtet plass for kofferter, fiskeutstyr osv. Den ekstra høyde som skal til i kabinene, kan på en så stor båt kompen-seres uten at det virker skjemmende. Også på yrkesbåter kan en sådan løsning være tiltrekkende fordi kravet til effek-tivitet er stort.

Ved å benytte heve- og senkekøyer i kombinasjon med dreibare stoler med armlener og nakkestøtte i en campingbil, blir hensynet til både liggekomfort og sikkerhet ivaretatt.

Ved transport av mindre barn kan setet snues med ryggen mot kjøreretningen for å ha størst mulig sikkerhet. Det nedfellbare spisebord fjerner bordkantene under kjøring og gir stor bevegesesfrihet ved inn- og utstigning. Det kan også være ønskelig å ha bordet nedsenket ved anvendelse av stolene som sittegruppe.

Det skal bemerkes at en enklere utgave av en campingbil kan være en arbeidsbil, dvs. kombinert transportmiddel og spisebrakke. Et rommelig inngangsparti med garderobe og dusjavdeling vil da være praktisk.

En ytterligere, fordelaktig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen, for anvendelse i et lastebil- eller vogntog-førerhus med stor takhøyde, er kjennetegnet ved at det omfatter to tverrgående, over hverandre anordnede køyer som er montert i rommet over førersetet og side-setet og er styrt av respektive føringsskinner som strekker seg langs førerhusets sidevegger, idet førerstolen og sidestolen er nedfellbare og/eller dreibare for å gi plass for nedsenkning av den nederste køye til nattstillingen.

Prinsippet ifølge oppfinnelsen, dvs. senke- og heve-køyer i kombinasjon med nedfellbare/dreibare stoler gir interes-sante muligheter i ovennevnet utførelsesform. Under måltidene gir dette en langt bedre romfølelse, og rommet bak i førerhuset kan gi plass for et forholdsvis rommelig kjøkken, bad og WC. Ved at køyene på dagtid ikke okkuperer gulvareal, oppnås en maksimal utnyttelse av arealet. Dreibare stoler og en forholdsvis stor avstand til bakveggen i førerhuset gir mulighet for benyttelse av TV/video. Den hvilende sjåfør kan se på TV også under fart og kople bedre av enn hva som er mulig med de eksisterende førerhuskonstruksjoner. Den frigitte plass bak stolen til den hvilende sjåfør gir mulighet for å legge ned stolryggen for kortere avslapning, uten å benytte overkøyen.

Det forholdsvis store gulvareal kan gi mulighet for tilfredsstillende adkomst til motor og drivverk gjennom en luke i gulvet, uten å løfte førerhuset. Dersom førerhuset må løftes for tilfredsstillende ettersyn av motor og drivverk, kan dette gjøres ved hjelp av hydraulikk eller luft. Vanntank for varmt og kaldt vann og for avløpsvann kan plasseres mellom rammen og/eller under førerhuset.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk grunnriss av en rammekonstruksjon med en i denne montert motor med tilhørende overføringsanordning og vaiere for senking og heving av en køye i et system ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et sideriss i retning av pilen A på fig. 1, fig. 3 viser et frontriss i retning av pilen B på fig. 1, fig. 4A, B, C viser en dreibar stol med en kontaktanordning i stolens dreiesøyle, fig. 5A, B,

C viser en dreibar og nedfellbar stol som også har en kontakt anordning i forbindelse med stolryggen, fig. 6 og 7 viser henholdsvis et skjematisk grunnriss og et sideriss av en ut-førelse av systemet ifølge oppfinnelsen i f.eks. en jernbanekupé eller en båtlugar, fig. 8 og 9 viser henholdsvis et sideriss og et grunnriss av utførelsen på fig. 6-7, med den tilhørende stolgruppe vist i andre stillinger, fig. 10-13 viser skjematiske grunnriss av en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen på en lystbåt, med køyeanordninger og stolgrupper vist i forskjellige funksjonsstillinger, fig. 14 og 15 viser sideriss av lystbåten svarende til funksjonsstillingene ifølge fig.

11 og 12,og fig. 16 og 17 viser skjematiske riss av båten på fig. 10-15 hvor systemet er forsynt med en gardinavskjer-mingsanordnign for båtens vinduer,- fig. 18-21 viser skjematiske grunnriss og sideriss (fig. 19) av en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen i en campingbil, med køyeanordning og stolgruppe vist i forskjellige funksjonsstillinger, fig. 22

og 23 viser skjematiske side-, ende- og grunnriss av et nedfellbart bord som inngår i utførelsene ifølge fig. 10-15 og fig. 18-21, fig. 24 viser en detalj ved bordet på fig. 22-23, fig.

25 og 26 viser campingbilen på fig. 18-21 forsynt med en avskjermingsanordning av samme type som på fig. 16 og 17, fig. 27-32 viser henholdsvis skjematiske grunnriss, frontriss og sideriss av en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen i et førerhus for en lastebil eller et vogntog for langtransport, idet fig. 30-32 viser stolarrangementet med begge de to køyer i helt nedsenket stilling, fig. 33 viser et delvis gjennomskåret frontriss av førerhuset på fig. 27-32 med et eksempel på et kjøkkenarrangement, fig. 34 og 35 viser henholdsvis et grunnriss og et sideriss av førerhuset på fig. 33 med kjøk-ken-, WC- og dusjavdeling, og med en sikkerhetsarm for person-beskyttelse under mattilberedning, fig. 36 og 37 viser henholdsvis et grunnriss og et sideriss av sikkerhetsarmen, fig. 38

og 39 viser skjematiske grunn-, ende- og sideriss av et spisebord som er anordnet i førerhuset som vist på fig. 34, fig. 40 og 41 viser et gardin-avskjermingsarrangement for førerhusets vinduer og av samme type som på fig. 16, 17 og 25, 26, og fig. 42 og 43 viser detaljer ved gardinarrangementet; fig.

44 viser et sideriss av et utsnitt av en føringsskinne med

et i skinnen glidbart køye-føringslegeme etter linjen 44-44

på fig. 45, fig. 45 viser et snitt etter linjen 45-45 på fig. 44, fig. 46 viser et lengdesnitt og et ctverrsnitt av et nedre endeparti av en føringsskinne med føringslegeme, fig. 47 viser et lengdesnitt og et tverrsnitt av et utvidet mellomparti av en føringsskinne med føringslegeme, fig. 48 viser et lengdesnitt og et tverrsnitt av et øvre endepunkt av en førings-skinne med føringslegeme, fig. 49A, 49B og 49C viser snittriss av føringsskinner med føringslegemer ifølge fig. 44, fig. 46 og fig. 48, sett fra siden, fig. 50 viser et lengdesnitt sett fra siden av en dobbeltskinne med glidere for en jernbanekupé eller en båtlugar, fig. 51 viser henholdsvis et tverrsnitt sett ovenfra og et ufullstendig frontriss av utførelsen på fig. 50, og fig. 52A, B, C viser henholdsvis et sideriss,

et tverrsnitt og et lengdesnitt av en utførelse av det nedre parti av en føringsskinne i forkanten av et lastebil- eller vogntog-førerhus, og det tilhørende hjørneparti av underkøyen.

På tegningene er like eller tilsvarende elementer i de forskjellige figurer til dels betegnet med samme henvisningstall.

Slik som foran angitt, omfatter systemet ifølge oppfinnelsen minst én køye som er hev- og senkbar ved hjelp av en reverserbar motor, idet køyen har et antall føringslegemer som føres i i hovedsaken vertikale føringsskinner som er festet nær begrensningsvegger av det rom der systemet er montert.

En utførelse av arrangementet for heving og senking av en sådan køye er skjematisk vist på fig. 1. Den viste utførelse omfatter en firkantet ramme bestående av fire tverrgående bjelker 2 og to par av langsgående bjelker 3 som er festet til respektive ender av bjelkene 2 og eksempelvis kan bestå

av nedad åpne U-bjelker av f.eks. aluminium. På en av de tverrgående bjelker 2 ved rammens ene ende er det montert en reverserbar motor 4 som er koplet til en overføringsanordning bestående av en utvekslingsboks 5 og en til denne koplet drivaksel 6 som ved sine ender er passende opplagret i de langsgående bjelker 3. På hver ende av akselen er det festet to ruller eller spoler 7 som er beliggende i en respektiv av kanalbjeikene 3 og som hver opptar en vaier 8. De fire vaiere 8 er forbundet med respektive hjørner av en hev- og senkbar

køye 9, slik som skjematisk antydet på fig. 2, idet vaierne løper over tilhørende trinser 10 som er montert i kanalbjeikene 3. Vaierne holdes stramme ved hjelp av fjærbelastede trinser 11.

Køyen 9 er i hjørnene forsynt med føringslegemer

i form av glidere som er i inngrep i spor i vertikale førings-skinner 12. Disse glidere er ikke vist på fig. 2, men arrangementet i forbindelse med disse skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 44-51. Ved rotasjon av motoren 4 i ønsket retning vil således køyen 9 bli senket eller hevet ved at vaierne 8 avspoles fra eller oppspoles på spolene 7, og førings-skinnene vil da på stabil måte styre køyen under dennes bevegelse og dessuten holde køyen stabilt på plass i dens endestil-ling.

Motoren 4 er fortrinnsvis en elektrisk motor selv

om andre motortyper kan tenkes benyttet. Slik som senere nærmere beskrevet, er det i førings skinnene innbygget brytere som sikrer automatisk stopp i endestillingen ved heving av køyen eller køyene, og i noen tilfeller ved senking av køyene. Der hvor to køyer er anordnet over hverandre, vil det av sikkerhetsgrunner være sørget for at den nederste køye stoppes av en fotocelle som er plassert foran det nedre og ytterste hjørne av køyen. Dette innebærer at dersom lyset mot fotocellen brytes under senking av køyen, stopper denne automatisk.

Som nevnt er førings skinnene innrettet til å festes til begrensningsvegger av det rom der systemet er installert,

og skinnene vil da utgjøre forsterkninger av veggene. Tilsvarende vil bærebjelkene i rammen normalt være festet i taket i det aktuelle rom og således utgjøre forsterkninger av taket. Skinnene og rammebjeikene kan således anordnes som integrerte deler av det aktuelle roms begrensningsflater.

I systemet ifølge oppfinnelsen er det under køyen eller køyene anordnet dreibare stoler eller liknende som er innrettet til å dreies til og/eller legges ned i en stilling hvor de frigir plass for nedsenking av køyen til nattstillingen. Stolene må altså være anbrakt i en passende stilling før full-stendig køyenedsenking kan utføres. For å oppnå enkel og sikker betjening av systemet er det hensiktsmessig å innbygge en sikringsanordning som krever at stolene står i riktig stilling før køyenedsenking skjer. På fig. 4 og 5 er vist en sådan sikringsanordning, og nærmere bestemt utførelser hvor stolene er forsynt med normalt åpne kontaktanordninger som lukkes i en bestemt stolstilling og som er innkoplet i motorens mate-strømkrets, slik at motoren ikke kan starte for å senke eller heve køyen før stolene er anbrakt i riktig stilling.

På fig. 4A er vist en stol 13 bestående av en setedel 14 og en ryggdel 15 med oppfellbare armlener 16. Setedelen 14 er dreibart lagret på en sokkeldel 17 som kan omfatte en stolsøyle 18 som vist på fig. 4C. En ledning med to ledere 19, 20 som inngår i motorens 4 matestrømkrets, er ført frem til en kontaktanordning 21 ved stolsøylen 18. Som vist i detalj-risset på fig. 4B, omfatter kontaktanordningen kontaktpunkter 22, 23 som er anordnet i sokkeldelen og som sammenkoples ved hjelp av et kortsluttende lederelement 24 i den drivbare setedel, slik at strømkretsen sluttes i en bestemt stolstilling. Dersom det ønskes, kan det være anordnet mer enn ett kortsluttende eller kontaktdannende lederelement, slik at strømkretsen kan sluttes i et tilsvarende antall stolstillinger. Som antydet på fig. 4B, er det i forbindelse med kontaktpunktene anordnet fjærer 25 for å sikre god kontakt.

På fig. 4A og 4C er det også vist en på sokkeldelen anordnet ringdel 26 som er forsynt med et antall hakk 27 som utgjør "parkeringspunkter" for stolsetet 14. Stolsetet kan parkeres i ønsket parkeringspunkt ved hjelp av en fjærpåvirket hendel 28 som er festet til setedelen.

Fig. 5A, B, C viser en stol 13 som svarer til stolen

på fig. 4A, men hvor det kontaktdannende lederelement er modi-fisert og utformet som en lednings forbindelse med en ytterligere kontaktanordning eller bryter 29 som er anordnet ved den nedre kant av stolens ryggdel 15, og som lukkes først når ryggdelen legges ned.

Fig. 6-9 viser skjematisk en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen installert i f.eks. en jernbanekupé eller en båtlugar. Systemet omfatter to ved siden av og på avstand fra hverandre anordnede køyepar som hvert består av to køyer 30, 31 som er hev- og senkbare fra en i taket anordnet rammekonstruksjon 32, og videre en under hvert køyepar anordnet stol gruppe som hver består av to dreibare stoler 33. Rammekonstruksjonen 32 er i prinsipp oppbygget på samme måte som rammen 1 på fig. 1-3, men er vist å omfatte et forskjellig antall langsgående og tverrgående bjelker med henblikk på å danne en integrert og bærende del av taket i rommet. I rammekonstruksjonen er innbygget en manøverenhet for hvert køyepar, idet hver enhet omfatter en motor 4, en utvekslingsboks 5, en drivaksel 6 med et par spoler 7 i hver ende, samt vaiere 8 som løper over trinser 10, på tilsvarende måte som vist på fig. 1.

Vaierne 8 er festet til den nederste køye 31 i hvert par, slik at overkøyen 30 hviler på underkøyen 31 når køyene er i hevet stilling. De for køyene anordnede føringsskinner 34 er for enkelhets skyld bare inntegnet på fig. 7 og er forutsatt å være festet til rommets endevegger. Føringsskinnene for overkøyene strekker seg bare ned til endepunktet for disse køyer, dvs. til det midtre område av skinnene for underkøyene. Der skinnene løper ved siden av hverandre, kan de være utformet som en dobbeltskinne, slik som vist på fig. 50 og 51. Som antydet på fig. 7, er skinnene i endepunktene og på midten av de lange skinner forsynt med utvidede partier. I disse partier er det anordnet vibrasjonshemmende pakninger for køy-enes føringslegemer, og også bryter- og stopperanordninger for køyene. Disse arrangementer skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 45-51.

Mellom stolgruppene er det anordnet et bord 35. Dette er et klaffbord som kan benyttes med klaffene i forskjellige stillinger, som vist på fig. 8 og 9. På fig. 8 er køyene i hevet stilling og alle stolene er innstilt i fartsretningen, idet den ene klaff er oppslått for benyttelse av bordet av personer som sitter i de to stoler som vender mot bordet.

På fig. 9 er alle stoler 33 vendt mot bordet 35 og begge bordets klaffer er utfelt.

Undersiden av underkøyene kan med fordel være dekket av samme materiale som det som danner overflaten i taket 36, slik at det oppnås en ensartet takflate når køyene er i den hevede stilling.

Fig. 10-15 viser skjematisk en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen installert i en lystbåt 40. Slik det fremgår, omfatter den viste utførelse to slike systemer av hvilke det ene er montert midtskips i hovedkabinen og det andre er montert i frontkabinen. Hvert system omfatter en køye 41 som i dette tilfelle er utformet som en dobbeltseng og som er hev- og senkbar fra en i taket anordnet rammekonstruksjon 42, og en under hver av køyene anordnet stolgruppe som i hovedkabinen består av fem dreibare og eventuelt nedfellbare stoler 43

og i frontkabinen består av fire dreibare stoler 44. På tilsvarende måte som på fig. 6-9 består rammekonstruksjonen 42

av langsgående og tverrgående bjelker som danner en integrert del av taket. Hver rammekonstruksjon understøtter en motor 4 med tilhørende utvekslingsboks, en drivaksel 6 med tilhørende spoler 7, samt vaiere 8 som løper over trinser 10, på tilsvarende måte som på fig. 1.

Stolene 43 og 44 kan være av den type som er vist

på fig. 4 og 5. Når køyene 41 er i den hevede stilling (fig.

11 og 14), kan alle stoler være vendt i fartsretningen, mens de er anordnet som vist på fig. 12 og 1.5 når køyene er i nedsenket stilling. Som vist er også ryggdelene nedfelt på to stoler 43' i hovedkabinen, for å gi plass for køyen i den nedsenkede stilling. Stolene er forsynt med kontaktanordninger som vist på fig. 4 og 5, for å sikre nedsenking av køyene bare når stolene er anbrakt i riktig stilling. (Det samme gjelder for stolene 33 i utførelsen ifølge fig. 7-9).

Som vist på fig. 11 og 13, er det i hovedkabinen anordnet et bord 45 som er utformet som et klaffebord som er nedfellbart i gulvet slik at det flukter med og danner en del av gulvflaten når det er nedsenket. En hensiktsmessig bordkonstruksjon skal beskrives senere under henvisning til fig. 22-24. Også i frontkabinen er det anordnet et liknende, nedfellbart klaffebord 46.

På fig. 16 og 17 er systemet på lystbåten 40 vist

å være forsynt med en avskjermingsanordning i form av en gardin 47 som er innrettet til å trekkes for båtens vinduer 48, særlig når køyen eller køyene er i nattstillingen. Gardinen bæres av en vaier 49 som er koplet til en motor (ikke vist)

som kan innkoples for å trekke for eller trekke fra gardinen.

En passende utførelse av en sådan gardinanordning skal beskrives

nærmere senere under henvisning til fig. 41-43.

Fig. 18-21 viser skjematisk en utføreles av systemet ifølge oppfinnelsen installert i en campingbil 50. Den viste utførelse omfatter to køyesysterner, nærmere bestemt et dobbelt-køyesystem som er anordnet bakerst i bilen og består av en overkøye 51 og en underkøye 52, og en køye 53 i form av en dobbeltseng som er anordnet i bilens sentrale område. Dobbelt-køyeanordningen 51, 52 er hev- og senkbar fra en i taket anordnet rammekonstruksjon 54 og kan være utformet på liknende måte som hver av dobbeltkøyeanordningene ifølge fig. 6 og 7. Køyen 53 i bilens sentrale område er hev- og senkbar fra en i taket anordnet rammekonstruksjon 55 og er anordnet over en stolgruppe bestående av fem dreibare og eventuelt nedfellbare stoler 56. Rammekonstruksjonene 54, 55 er i prinsipp utført slik som beskrevet foran og understøtter en respektiv motor 4 med tilhørende utvekslingsboks, en drivaksel 6 med tilhørende spoler 7, samt vaiere 8 som løper over trinser 10 .

Slik det fremgår av fig. 19, er stolene 56 forsynt med armlener 57 som kan felles opp ved køyenedsenking og med nakkestøtter 58 med henblikk på sikkerhet og kjørekomfort. Som antydet på fig. 20, er det også anordnet sikkerhetsseler 59. Stolene 56 kan for øvrig være utstyrt og anordnet slik som beskrevet i forbindelse med fig. 10-15. Før nedsenking av køyen 53 foretas, er stolene dreid og nedsenket på passende måte til de stillinger som er beregnet for denne operasjon, slik som antydet på fig. 19.

Mellom stolene 56 er det anordnet et klaffebord 60 som er nedfellbart i gulvet på tilsvarende måte som i utfør-elsen ifølge fig. 11 og 13. En utførelse av klaffebordet 60

er vist på fig. 22-24. Bordplaten 61 består av en midtre del 62 og to klaffer 63 som er hengslet til midtdelen ved hjelp av et antall hengsler 64. Bordplaten er understøttet av to søyler 65 som hver har en øvre tverrarm 66 som er dreibart lagret under bordplaten 61, og en nedre tverrarm 67 som er dreibart lagret i en nedfelt stilling i gulvet. Den nedre tverrarm 67 er stivt forbundet med den ene ende av en aksel 68 som også er passende lagret i gulvet og hvis andre ende er festet til navet på et sektortannhjul 69 som er innebygget

i et veggparti 70 av bilen. En elektrisk motor 71 er via et tannhjul (ikke vist) koplet til sektortannhjulet 69 og er innrettet til å drive dette mellom to ytterstillinger, nemlig en stilling hvor bordet er oppreist som vist på fig. 22, og en stilling hvor bordet er nedfelt i gulvet. Sektortannhjulet er forsynt med brytere (ikke vist) for automatisk stopp i begge posisjoner. Av sikkerhetsgrunner bør bordet 60 kunne oppreises og nedfelles bare når stolene 56 står i den stilling som er vist på fig. 20. Dette kan sikres ved at det i stolsok-lene er anordnet passende kontakter (ikke vist) som er innkoplet i matestrømkretsen for motoren 71. Sådanne kontakter er fortrinnsvis også anordnet i utførelsen ifølge fig. 10-15.

I gulvet er det også anordnet to elektromagneter

72 for å holde bordet 60 sperret i nedfelt stilling. Arrangementet er nærmere vist i grunnrisset og siderisset på fig. 24. Hver elektromagnet 72 har et anker med en sperredel 73 for inngrep i en fordypning 74 i en tilstøtende endekant av bordplaten 61. Elektromagnetene 72 er normalt strømløse og hver sperredel holdes da i inngrepsstilling ved hjelp av en fjær 75. Når bordet skal reises opp eller felles ned, energiseres magnetene slik at de opphever sperringen, og magnetene utkoples automatisk ved stopp av sektorhjulet 69 i yt terstUlingene. Dersom noe skulle hindre bordet 60 i å bevege seg, utkoples motoren 71 ved hjelp av en sikringsanordning (ikke vist),

slik at skade unngås.

Som vist på fig. 24, er et antall gummipakninger

76 (bare én er vist) anordnet mellom bordets underside og bunnen av fordypningen i gulvet, for å hindre vibrasjon av bordet i nedfelt stilling. Videre er et teppebelegg 77 vist å dekke magnetanordningen og bordet. Den del av teppebelegget som dekker det nedfelte bord, kan hensiktsmessig være festet til undersiden av klaffene 63, slik at belegget vender opp når klaffene er svinget inn på bordets midtdel 62.

På tilsvarende måte som på fig. 16 og 17 er systemet

i campingbilen 50 forsynt med en avskjermingsanordning i form av en gardin 47 som er innrettet til å trekkes for bilens vinduer 78, som vist på fig. 25 og 26. Som foran nevnt, skal en utførelse av en sådan anordning beskrives nærmere under

henvisning til fig. 41-43.

Fig. 27-32 viser skjematisk en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen installert i et førerhus 90 for en lastebil eller et vogntog for langtransport. Slik som vist på fig. 30-32, omfatter systemet to tverrgående, over hverandre anordnede køyer 91, 92 som er montert i rommet over førersetet 93 og sidesetet 94 og er styrt av respektive føringsskinner 95,

96 og 97, 98 som forløper langs førerhusets sidevegger, idet fører-stolen 93 er svingbar og nedfellbar og sidestolen 94 i det minste er svingbar for å gi plass for nedsenking av den nederste køye 92 til den nedre stilling (nattstillingen). Køyene er hev- og senkbare fra en i taket anordnet rammekonstruksjon 88 som på den på fig. 27 viste måte omfatter et antall langsgående og tverrgående bjelker og i prinsipp er oppbygget på

samme måte som rammen 1 på fig. 1. Rammekonstruksjonen under-støtter således en reverserbar motor 4 med tilhørende utvekslingsboks 5, en aksel 6 med tilhørende spoler 7, vaiere 8

som løper over trinser 10, og fjærbelastede trinser 11 for stramming av vaierne. Vaierne 8 er festet til den nederste køye 92, slik at overkøyen 91 hviler på underkøyen 92 når køyene er i den hevede stilling, på liknende måte som i utfør-elsen på fig. 6-9.

Fig. 28 og 29, sammenholdt med fig. 32, viser hvordan de fremre føringsskinner 95, 96 og de bakre føringsskinner 97, 98 er plassert i førerhuset 90. Det fremgår videre at skinnene i endepunktene og på midten av den lange, bakre skinne er forsynt med utvidede partier som er av tilsvarende utførelse som omtalt i forbindelse med fig. 7. Som nevnt i forbindelse med fig. 7, skal arrangementene i forbindelse med disse utvidede partier beskrives nærmere under henvisning til fig. 45-51.

(Det skal her bemerkes at også føringsskinnene i de foran omtalte utførelser i forbindelse med lystbåt og campingbil forutsettes å være av en liknende konstruksjon, slik det er antydet stiplet på fig. 14 og 19.) Fig. 28 viser også et par fotoceller89som er anordnet for automatisk stopp av under-køyen 92 i den nedre stilling.

Slik det fremgår av fig. 30, har førerhuset 90 et topparti som gir stor takhøyde, idet førerhuset er forhøyet med et overbygg 99 i det område som tradisjonelt er benyttet for takspoileranordninger. Overbygget danner altså her en takspoiler, samtidig som det har som hovedoppgave å skaffe plass for køyearrangementet. I området foran køyene er overbygget forsynt med en polstret vegg 100. Dette gir stor sikkerhet for den hvilende sjåfør når denne ligger i overkøyen under fart.

Av fig. 30 fremgår videre at underkøyen 92 i den nedre halvdel av sitt bevegelsesområde i hovedsaken er styrt bare av den bakre skinne 98, idet den foran bare henger i vaierne 8 som er vist å være dekket av en beskyttende "strømpe" 101. Denne kan hensiktsmessig bestå av en gummibelagt fjær. Når underkøyen 92 er i hevet stilling, er beskyttelsesstrømpene 101 opptatt i respektive kanaler 102 i overbyggets polstrede frontvegg (se også fig. 29 og 31).

Fig. 33 viser et delvis gjennomskåret frontriss av førerhuset 90 og viser et eksempel på et kjøkkenarrangement 110 i dettes bakre del. Fig. 34 og 35 viser henholdsvis et grunnriss og et sideriss av kjøkkenarrangementet 110, og dessuten en WC- og dusjavdeling med en vask 111, en dusj 112 og et klosett 113. Systemet ifølge oppfinnelsen tillater installa-sjon av de nevnte enheter når førerhuset forlenges bakover med bare ca. 30 cm i forhold til et førerhus av konvensjonell utførelse, dvs. med køyer anordnet i området bak setene.

I innredningseksempelet på fig. 33 er det som eksempel vist en fryseboks 114, et kjøleskap 115, en mikrobølgeovn 116, og en avtrekksvifte 117 over en kokeplatedel 118. Det er videre vist en TV/video-enhet 119, et klesskap 120, stigetrinn 121 og et håndtak 122 for benyttelse ved oppstigning i over-køyen 91, og leselamper 123 for over- og underkøyen. Enhetene 121-123 er montert på dusjseksjonsveggen.

Fig. 34 og 35 viser også en sikkerhetsarmanordning 124 for beskyttelse av en person 125 på den viste måte ved mat tilberedning under kjøring. Denne sikkerhetsanordning er nærmere vist på fig. 36-37. Anordningen består av en øvre og en nedre stålarm 126 hhv. 127 som er dreibart montert i respektive holdebraketter 128 hhv. 129 som er festet til en stålplate 130 som på sin side er festet til førerhusets yttervegg 131. Til stålarmenes ytre ender er det festet en sikkerhetsarm i form av en vertikalt forløpende sikrings-

og støtteplate 132 som er polstret som vist på fig. 36. På

den ytre ende av den nedre stålarm 127 er det dreibart festet polstrede armlener 133 som fra den virksomme stilling på fig. 36 kan felles opp bak støtteplaten 132, som vist på fig. 37A. Når armlenene 133 er i den oppfelte stilling, kan stålarmene med støtteplaten 132 dreies inn mot førerhusveggen, som vist stiplet på fig. 36, og således fjernes fra førerhusets gulvflate. I denne stilling kan anordningen stort sett skjules i et skap med et antall skapdører som sammen danner en skapvegg-flate 134, som vist på fig. 37B.

Slik som vist på fig.34, er et spisebord 135 anordnet mellom stolene eller setene 93, 94 i førerhuset 90. En utfør-else av dette bord er skjematisk vist på fig. 38 og 39. Bordet er festet til instrumentpanelet mellom stolene og er et klaffebord med en midtdel 136 og to oppfellbare klaffer 137. Til midtdelens underside er det dreibart festet to ben 138. På

fig. 38 er bordet 135 vist i en utslått stilling hvor det er trukket et stykke bakover fra instrumentpanelet. I sammenslått stilling kan bordet skyves tilbake langs glidespor 138

og inn under en dekkplate 139 som er hengslet ved sin indre ende for å muliggjøre oppvipping av platen som vist stiplet på fig. 39, når bordet trekkes ut eller skyves inn. En låsemeka-nisme 140 er anordnet for å hindre skrangling når bordet er sammenslått og innført under dekkplaten 139.

På liknende måte som på fig. 16 og 17 og fig. 25

og 26 er systemet i førerhuset 90 forsynt med en avskjermingsanordning i form av en gardin 47 som ved behov kan trekkes for førerhusets vinduer 141, som vist på fig. 40. Gardinarrangementet er nærmere vist på fig. 41-43.

Som vist på fig. 41, forløper en rørformet skinne

142 (f.eks. av aluminium) langs førerhusets 90 sidevegger og frontvegg. En vaier 143 strekker seg inne i skinnen 142 langs hele skinnens lengde og dessuten langs førerhusets bakre vegg, idet vaieren er ført over trinser 144 i de fremre hjørner av førerhuset 90 og over en trinse 145 i det ene bakre hjørne, og videre er holdt stram ved hjelp av et fjærbelastet trinse-

hjul 146. I førerhusets andre, bakre hjørne er det anordnet en reverserbar motor 147 som er innrettet til å trekke vaier-sløyfen i den ene eller den andre retning. Gardinen 47 er festet til et antall glidere 148 som er glidbart forskyvbare langs skinnen 142, idet gliderne for gardinfeste har et nedheng-ende øre 149 som rager ned gjennom et spor som forløper langs skinnens underside som vist på fig. 42A-D. Gliderne 148 er også glidbare på vaieren 143, bortsett fra glideren ved gardinens ene ende, idet denne glider 148' er festet til vaieren ved hjelp av en festeskrue 150. Denne faste glider er forsynt med en knast 151 som er innrettet til å samvirke med to stopp-brytere 152, 153 som markerer gardinens 47 endepunkter i for-trukket tilstand, som vist på fig. 41. Motoren 147 stanser når knasten 151 påvirker stoppbryteren 153 ved fortrekking av gardinen. Ved fratrekking av gardinen stanser motoren når knasten 151 påvirker stoppbryteren 152, og gardinen er da samlet i sammenfoldet, skjult tilstand i det på fig. 41 viste rom 154 mellom førerhusets yttervegg og den tilstøtende vegg av WC- og dusjseksjonen 155.

Fig. 43 viser en forstørret detalj av trinsen 144

i det ene av førerhusets fremre hjørner, og viser hvordan et parti av skinnen 142 er fjernet i hjørneområdet, for å samvirke med trinsen idet gliderne 148 passerer trinsen.

De forannevnte, utvidede partier av føringsskinnene

og førings- og bryteranordningene i tilknytning til disse partier skal beskrives nærmere i det følgende.

I de utførelser som er vist på fig. 44-51, består køyenes føringslegemer av glidere som er glidbare i spor i føringsskinnene. På fig. 44 og 45 er det således vist en førings-skinne 160 med sideveis utragende flenser 161 for befestigelse til underlaget, og med et langsgående spor 162 som opptar en glider 163. Glideren er forbundet med den aktuelle køye 164 via en fra køyen utragende gliderarm 165. Skinnens flenser 161 er festet til underlaget ved hjelp av skruer, og skinnen er skjult av en veggbekledning 166 som er oppsplittet langs banen for gliderarmens bevegelse og langs oppsplittingen har innbyrdes tilstøtende kantpartier som er dannet av pakninger eller kantlepper 167 av fjærende eller ettergivende materiale.

Kantpartiene ligger således tett an mot hverandre bortsett

fra der hvor kantene er tvunget fra hverandre av gliderarmen 165 .

Fig. 46 viser en føringsskinne 170 med et utvidet, nedre endeparti 171 som er foret med en gumrnipakning 172. Pakningens indre hulrom er tilpasset til gliderens 173 form, slik at glideren fastholdes på stabil og støyfri måte når den befinner seg i det utvidede parti. Vaieren 8 for heving og senking av vedkommende køye 174 er ført gjennom et hull i glideren 173 og er som vist festet til denne ved hjelp av fire skruer 175. På skinnens 170 nedre ende er det anordnet en bryter 176 som påvirkes av glideren 173 i dennes nedre stilling, for automatisk stans av den køyenedsenkende motor når køyen er i den nedsenkede stilling. Skinnens 170 endeparti 171 kan f.eks. svare til det nedre endeparti av skinnene 97

på fig. 28, bortsett fra at det der ikke benyttes noen vaier 8. Det nedre endeparti av skinnene 98 på fig. 28 kan ha en tilsvarende utforming, men er uten bryteren 176. Det øvre endeparti av skinnene 97 på fig. 28 kan også ha en tilsvarende utforming som vist på fig. 46, men da uten vaieren 8. En bryter svarende til bryteren 176 vil være anordnet på toppen av skinnen for å stanse motoren når køyene 91, 92 er i den øvre, hevede stilling. Fig. 47 viser en føringsskinne 180 med et utvidet parti 181 som opptar en gummiforing 182 med et hulrom som er tilpasset for stabil opptakelse av glideren 183. I tillegg er det anordnet en elektromagnet 184 med en fjær 185 som i elektromagnetens ikke-energiserte tilstand presser en gummibelagt kloss 186 mot gliderei. for å sikre enda bedre at vibrasjon og skrangling under kjøring unngås. Det er videre anordnet en på skinnen 180 montert bryter 187 med en bryterpåvirkende manøverarm 188 som er svingbart festet til skinnen og som påvirkes av glideren 183 når denne passerer det utvidede parti 181. Når bryteren 187 påvirkes av glideren, innkoples elektromagneten 184 slik at denne fjerner klossen 186 fra glideren mot kraften fra fjæren 185. Det utvidede parti 181 kan f.eks. svare til det utvidede parti på midten av skinnene 98 på fig. 28. Fig. 48 viser en føringsskinne 190 med et utvidet,

øvre endeparti 191 som er foret med en gummipakning 192 med et hulrom som er tilpasset for stabil opptakelse av glideren 193. Videre er det anordnet en elektromagnet 194 som er assi-stert av en fjær 195 og påvirker en gummibelagt kloss 196

på tilsvarende måte som i utførelsen på fig. 47, og en bryter 197 som har en manøverarm 198 og virker på samme måte som de tilsvarende elementer på fig. 47. Endepartiet 191 kan f.eks. svare til de øvre endepartier av skinnene 98 på fig. 28. En tilsvarende utforming av det øvre endeparti kan benyttes i føringsskinnene i systemet for lystbåt (fig. 14) og for campingbil (fig. 19), men i tillegg vil det da på toppen av skinnen være anordnet en bryter (ikke vist) som er innrettet til å påvirkes av glideren for å stanse motoren når køyen er i den hevede stilling.

Fig. 49A, B og C viser gliderutførelsene sett fra siden, nærmere bestemt glideren 163 på fig. 44, glideren 173

på fig. 46 og glideren 183 på fig. 47.

Fig. 50 viser et lengdesnitt sett fra siden av en dobbeltskinneutførelse for en jernbanekupé eller en båtlugar, hvilken utførelse kan benyttes f.eks. for førings skinnene 34 på fig. 7. Figuren viser et utvidet, nedre endeparti 200

av en kort føringsskinne for overkøyen 201 (30 på fig. 7),

og et utvidet midtparti 202 av en lang føringsskinne for under-køyen 203 (31 på fig. 7). Endepartiet 200 inneholder en gummiforing 204 for overkøyens glider 205 som er forbundet med køyen 201 via en gliderarm 206. Det utvidede parti 202 inneholder en gummiforing 207 for underkøyens glider 208 som er forbundet med køyen 203 via en gliderarm 209. Når køyene skal heves fra den viste stilling, heves underkøyens glider 208 (ved hjelp av vaieren 8) til inngrep med overkøyens gliderarm 206, slik at begge køyer løftes ved fortsatt trekk i vaieren 8. Som antydet på figuren, er en passende pakning 210, f.eks. av gummi, anordnet mellom de to køyer for å oppta vibrasjoner og hindre skrangling. En liknende pakning (ikke vist) vil være anordnet mellom overkøyen og taket. Det skal bemerkes at liknende pakninger etter behov vil være anordnet i de forskjellige systemutførelser. Av figuren fremgår også at den lange skinne er forsynt med en bryter 211 av tilsvarende type

som de foran omtalte brytere 187 og 197 på fig. 47 hhv. fig. 48.

Fig. 51 viser øverst et tverrsnitt sett ovenfra og

et ufullstendig frontriss av utførelsen på fig. 50. Tverrsnit-tet viser hvordan de to skinner er kombinert til en dobbeltskinne 212 som er forsynt med festeflenser 213 og er omgitt av en kappe 214.

Fig. 52A, B, C viser en utførelse av det nedre parti av føringsskinnen 96 i forkant av førerhuset 90 (se fig. 29), og det med skinnen samvirkende hjørneparti av underkøyen 92

(se fig. 30). Hjørnepartiet er utformet med et fremspring 215 i hvilket vaieren 8 er innført og festet ved hjelp av fire skruer 216. Til køyen 92 er det videre festet en glider 217 som føres i skinnen 96. En elektromagnet 218 er festet ved siden av skinnen 96 i det nivå hvor underkøyen stanses og holdes på plass når overkøyen 91 (se fig. 30) skal nedsenkes til sin nedre stilling uten at underkøyen skal nedsenkes ytterligere. På tilsvarende måte som i utførelsene på fig. 47 og 48 er elektromagneten 218 forsynt med en fjær 219 som presser en gummibelagt kloss 220 mot glideren 217 når køyen befinner seg på det nevnte nivå og elektromagneten 218 er utkoplet.

I det følgende skal bryterarrangementet i førerhuset 90 beskrives i tilknytning til de utførelser som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 46-48.

Ved heving av køyene 91, 92 fra nedsenket stilling inntrykkes en første bryterknapp (ikke vist) for start av køyemotoren 4. Når underkøyen 92 nærmer seg sin øvre stilling, kopler bryteren 197 i hver av skinnene 98 inn elektromagneten 194 som opphever fjærkraften på holdeklossen 196 like før glideren 193 kommer til sin øverste posisjon. Bryteren som er anordnet på toppen av hver av skinnene 97 for overkøyen 91, sørger for stopp av motoren og dermed stopp av køyene i den øverste posisjon. Denne bryter kopler også ut elektromagneten 194, slik at dennes fjær 195 presser holdeklossen mot underkøyens glider 193 for fastholdelse av denne. Den nevnte første bryterknapp kopler også inn elektromagnetene 184 i skinnenes 98 midtpartier, men står ikke i forbindelse med fotocellene 89 ved skinnenes nedre kant når køyene er i den nederste posisjon.

Når overkøyen 91 skal senkes til sovestilling (nattstilling), inntrykkes en andre bryterknapp (ikke vist) slik at hver av skinnenes 98 øvre elektromagneter 194 innkoples samtidig som køyemotoren 4 starter nedsenkingen av underkøyen 92 og dermed overkøyen 91 som hviler påunderkøyen. Når under-køyen nærmer seg sovestillingen, innkoples elektromagnetene 184 ved skinnenes 98 utvidede midtpartier ved hjelp av bryterne 187. Bryteren 176 i det nedre endepunkt av skinnene 95 påvirkes av overkøyens glider 173 og bryter strømmen til motoren samtidig som elektromagnetene 184 utkoples, slik at køyene stoppes og gliderne fastholdes av holdeklossene som presses mot gliderne av elektromagnetenes fjærer. De anordnede fjærer presser mot gliderne i samme retning, og pakningene mellom køyene er slik plassert at begge køyer holdes mot gummiforingene i skinnene, slik at skrangling under kjøring unngås. Av sikkerhetsgrunner er det en fordel at den nevnte, andre bryterknapp er plassert på instrumentpanelet, slik at føreren vil være klar over at køyenedsenking skal skje, og således ikke blir distrahert i kj øringen.

Når underkøyen 92 skal nedsenkes til sin nederste stilling (nat ts tilling), inntrykkes en tredje bryterknapp (ikke vist), slik at elektromagnetene 184 innkoples samtidig som køyemotoren starter og senker ned underkøyen. Fotocellene 89 som er plassert ved skinnenes 98 nedre ender, sørger for automatisk stopp av køyen 92 i den nederste posisjon, og de kopler også ut elektromagnetene 184. Fotocellene gir også

en sikkerhet dersom noe skulle komme i veien når køyen nedsenkes, idet motoren stanses automatisk når lyset mot fotocellene brytes.

I de forskjellige utførelser som er vist og beskrevet

i det foregående, er det forutsatt et elektrisk opplegg med en passende ledningsføring for sammenkopling av de forskjellige brytere, elektromagneter og kontakter som opererer i systemet i samvirke med motoren for heving og senking av køyene. Dette elektriske opplegg er ikke nærmere vist og beskrevet, da en fagmann på området lett vil innse hvordan dette må være anordnet i hvert tilfelle for at systemet skal virke på den angitte måte.

Det er åpenbart at de viste og beskrevne utførelser kan kombineres, varieres og modifiseres på forskjellige måter uten å avvike fra rammen for oppfinnelsen, både når det gjelder detaljutførelser og når det gjelder antallet av benyttede køyer og antallet og arrangementet av sitteanordninger under køyen eller køyene. Når det gjelder sikkerhetsmessige foran-staltninger, vil det i praksis hensiktsmessig være sørget for en anordning som sikrer at en nedsenket køye ikke kan heves til lagringsstillingen så lenge en person ligger på køyen. En sådan anordning kan eksempelvis bestå av en overbe-lastningssikring som sørger for automatisk utkopling av køye-motoren når vekten av køyen som skal heves, overstiger en viss grense, f.eks. 10-15 kg over den normale vekt.

Claims (10)

1. System for optimal plassutnyttelse ved hjelp av minst én hev- og senkbar køye i et rom med begrenset plass, hvor køyen (9) er innrettet til å heves til en lagrings- eller dagstilling og nedsenkes til en bruks- eller nattstilling ved hjelp av en reverserbar motor (4) som er operativt forbundet med køyen (9) via en overføringsanordning (5, 6, 7) og et antall vaiere (8) som løper over understøttende trinser (10) eller liknende, KARAKTERISERT VED at køyen (9; 30, 31;

41; 53; 91, 92) er forsynt med et antall førings legemer (163;

173; 183; 193) for bevegelig inngrep i tilhørende, i hovedsaken vertikale føringsskinner (12; 34; 95-98; 160; 170; 180; 190) som er innrettet til å festes nær begrensningsvegger av det aktuelle rom, og at det under køyen (9; 30, 31; 41; 53; 91,

92) er anordnet permanent monterte, dreibare stoler (13; 33;

43; 56; 93, 94) eller liknende sitteanordninger som er innrettet til å dreies til og/eller legges ned i en stilling hvor de frigir nødvendig plass for nedsenkning av køyen til nattstillingen.

2. System ifølge krav 1, hvor motoren er en elektromotor (4) som er koplet til en spenningskilde via en strømkrets, KARAKTERISERT VED at stolene (13) er forsynt med normalt åpne kontakter (21; 29) som er innrettet til å lukkes i en bestemt stilling og som er innkoplet i motorens (4) strømkrets, slik at motoren kan startes for å senke/heve køyen (9; 30, 31;

41; 53; 91, 92) bare i en viss stilling av stolene (13; 33;

43; 56; 93, 94) under køyen.

3. System ifølge krav 1 eller 2, anordnet i en jernbanevogn eller i en lugar på en båt eller liknende, KARAKTERISERT VED at det omfatter to ved siden av og på avstand fra hverandre anordnede køyepar (30, 31) som hvert er koplet til en respektiv motor (4) og er anordnet over en respektiv stolgruppe (33), slik at køyeparene (30, 31) kan nedsenkes individuelt til nattstillingen etter at vedkommende stolgruppe (33) er dreid til den plassfrigivende stilling.

4. System ifølge krav 1 eller 2, anordnet på en lystbåt (40) eller i en campingbil (50) eller liknende, KARAKTERISERT VED at køyen (41; 53) er i form av en dobbeltseng som er nedsenkbar over en stolgruppe bestående av både svingbare og nedfellbare stoler (43; 56), idet stolene ved hevet køye (41;

53) valgfritt kan innstilles i båtens/bilens fartsretning eller svinges inn mot et spisebord (45; 60) som er oppfellbart fra en i gulvet nedfelt stilling.

5. System ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at spisebor-det (60) i nedfelt stilling er sperret av en elektromagnet (72) som er innkoplet i en strømkrets i hvilken det også er innkoplet normalt åpne kontakter (21; 29) som er anordnet på stolene (43; 56) og innrettet til å lukkes når stolene er innstilt i en bestemt stilling, fortrinnsvis bilens/båtens fartsretning, slik at bordet (60) kan heves bare når stolene (43; 56) er anbrakt i den nevnte stilling.

6. System ifølge krav 1 eller 2, anordnet i et lastebil-eller vogntog-førerhus (90) med et overbygg (99) som gir stor takhøyde, KARAKTERISERT VED at det omfatter to tverrgående, over hverandre anordnede køyer (91, 92) som er montert i rommet over førersetet (93) og side-setet (94) og er styrt av respektive føringsskinner (95, 96, 97, 98) som strekker seg langs førerhusets (90) sidevegger, idet førerstolen (93) og sidestolen (94 ) er nedfellbare og/eller dreibare for å gi plass for nedsenking av den nederste køye (92) til nattstillingen.

7. System ifølge ett av kravene 4-6, KARAKTERISERT VED at det omfatter en avskjermingsanordning i form av en gardin (47) som er innrettet til å trekkes for bilens/båtens vinduer (48; 78; 141) når køyen (41; 53) eller køyene (91, 92) er i nattstillingen, idet gardinen (47) bæres av en vaier (143) som løper i en gardinskinne (142) som strekker seg langs båtens/bilens innervegger, idet vaieren (143) er koplet til en motor (147) for gardintrekket.

8. System ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at førerhuset (90) i den bakre del er forsynt med en kjøkken- og en bad-og WC-seksjon (110 hhv. 155), og at det ved kjøkkenseksjonen (110) er anordnet en sikkerhetsarm (124) for å gi støtte til en stående person (125) ved mattilberedning under fart, hvilken sikkerhetsarm (124) er svingbart festet til en sidevegg (131) av førerhuset (90) for å svinges inn til veggen når den ikke er i bruk.

9. System ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at køyens (164; 174) føringslegemer er glidelegemer (163;

173; 183; 193) som er glidbare i spor (162) i føringsskinnene (160; 170; 180; 190), og at i det minste noen av skinnene (34; 95-98; 170; 180; 190) i områdene for køyens (174) eller køyenes (30, 31; 91, 92) lagrings- og/eller bruksstillinger er forsynt med utvidede partier (171; 181; 191) som opptar vibrasjonsabsorberende foringer (172; 182; 192) for gliderne (173; 183; 193).

10. System ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at det i det minste i noen av de utvidede partier (182; 192) er anordnet holdeorganer (184-186; 194-196) for fastholdelse av den respektive køye i de nevnte stillinger.