NO864896L - Alfa-hydroksytioeter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye usymmetriske cx-hydroksytioetere avledet fra rest (M) av en merkaptoalkankarboksylsyre, som merkaptoeddiksyre, p-merkaptopropionsyre, et ved nitrogenatomet eventuelt acylert cystein eller cysteinpeptid, eller et salt eller et ved karboksyl omvandlet derivat av en slik syre, hvis svovelatom er substituert med en lineær rest (L) som oppviser minst 11 karbonatomer, som i a-stilling til svovelatomet på den ene siden av kjeden bærer en hydroksylgruppe som relativt til S-atomet fortrinnsvis er trans-orientert, på den andre siden kan oppvise en eller flere dobbeltbindinger og/eller en fenylenring.

Spesielt vedrører oppfinnelsen forbindelser av formelen:

hvori de generelle symbolene har følgende betydninger:

a er et helt tall fra 1 til 7;

R° er hydrogen eller Cj_7-alkanoyl;

Ri er C^_3~alkyl som på det endestående C-atomet kan være substituert med en fri eller acylert hydroksylgruppe, et halogenatom med

atomtall høyst 17 eller metoksyl, eller Ci_3-perfluoralkyl;

R<2>er en eventuelt umettet alifatisk rest med 5-15 C-atomer,

A er etylen eller også, dersom R<*>er en halogenert rest og/eller B er

fenylen elelr etylen, enkeltbinding eller vinylen;

B er er en enkeltbinding, e4tynylen eller fenylen;

R<3>er hydroksyl, C^_7~alkoksyl eller en eventuelt substituert aminogruppe; og -X- er en enkeltbinding, en metylengruppe eller en eventuelt N-acylert primæraminometylengruppe,

samt salter av slike forbindelser med saltdannende egenskaper.

Romfremstillingen i den ovenstående formel I er for de foretrukne forbindelsene hvori 0-atomet av hydroksylgruppen er i den relative trans-konfigurasjonen med S-atomet, slik at symbolene i den første linjen ligger over, symbolene i den tredje linjen ligger under fremstillingsplanet (eller omvendt), hvilket for den angitte formelen tilsvarer den gjensidige konfigurasjonen (RS)-(SR) for begge sentrale karbonatomer ifølge Kahn-Ingold - Pr elog - konvensjonen.

Gjenstand for oppfinnelsen utgjør også fremgangsmåte til fremstilling av de ovenfor angitte forbindelsene ifølge oppfinnelsen, samt farmasøytiske preparater som inneholder disse forbindelsene som virksomt stoff, og tilsvarende fremstillingsfremgangsmåter, hvorved slike preparater kan fremstilles på ikke-kjemisk måte. En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er den terapeutiske anvendelsen av de ovenfor angitte forbindelsene og farmasøytiske preparatene, spesielt ved linding og helbredelse av slike sykdomstilstander hvorved den utpregede leukotrien-antagoniserende og/eller fosfolipasehemmende virkningen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse gjør seg gjeldende,, som ved allergier av forskjellige typer, fremfor alt ved astma, f.eks. ved betennelser, fremfor alt i huden og slimhinnene.

For noen år siden ble det påvist, se H.R. Morris et al., Nature 285, 1045-106 (mai 1980) og L. Oerning, S. Hammarstrom og B. Samuelsson: Proe. Nati. Acad. Sei. USA 77_ (4), 2014-2017 (1980), at leukotiener, spesielt leukotrien C og D, høyst sannsynlig som primære formidlere er ansvarlige for en straks inntredende overfølsomhetsreaksjon for bronkokonstrik-sjonen ved astma.

Det strukturelle grunngitteret for leukotriener generelt utgjøres av en flerumettet, lineær eikosansyre som bærer kristiske substituenter i 1-, 5-og 6-stilling, som for de nevnte viktigste representantene formelmessig kan angis som:

LTC-4: R<1>= HOCOCH(NH2)CH2CH2CO- ; R<2>= -NHCH2COOH LTD-4: R<1>= H- ;R2=-NHCH2COOH

LTE-4: Ri = H- ; R2 = -OH

[Her er romfremstillingen å oppfatte slik at hele den olefiniske kjeden ligger i fremstillingsplanet og de med pil angitte vanlensstrekene befinner seg over fremstillingsplanet, de punktangitte valensstrekene befinner seg under planet.]

Når det gjelder fysiologiske egenskaper utmerker leukotrienene seg generelt ved at de forårsaker en markant kontraksjon av glatte muskler av forskjellige typer. Fra et helsesynspunkt er en slik virkning for det meste uønsket, og følgelig står letingen etter egnede leukotrien-antagonister i forgrunnen av forskningen på dette felt.

Overraskende har det nå vist seg at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse av formel I, selv om de har flere strukturtrekk til felles med kjente leukotriener, overfor disse utøver en utpreget antagonistisk virkning. Følgelig virker de i forskjellige forsøksanordninger in vitro tydelig leukotrien-antagoniserende.

Følgelig hemmer de f.eks. i et undersøkt konsentrasjonsområde på ca. 0,1-25 umol/1 den ved leukotrien-D4(LTD4- se ovenfor) induserte kontraksjonen av en glatt muskel. Denne såkalte LTD^antagonismen kan eksperimentelt f.eks. påvises på følgende måte: I segmenter som er tatt ut fra ileum fra et 300-400 g tungt marsvin og som ble inkubert i et organbad i ty rode-oppløsning ved 38 °C og under en gass bestående av en blanding av 95% oksygen og 5% karbondioksyd ved en belastning på 1 g utløses med syntetisk leukotrien D4(som kaliumsalt) kontraksjoner og registreres isotonisk. Omfanget av hemningen forårsaket av prøvestoffet bestemmes etter en forinkubering i 2 minutter og angis som IC50, dvs. konsentrasjonen hvorved forsøkskontraksjonen er redusert med 50%. LTD4~antagonismen kan også påvises in vivo ved bronkokonstsriksjons-standardforsøk på marsvin ved aerosol-administrering. (Beskrivelsen av forsøksmetoden befinner seg i vedlegg etter eksemplene.)

Overraskende utøver forbindelsene av formel I også en utpreget hemningsvirkning på andre fysiologisk viktige enzymsystemer. Følgelig ble hemningen av fosfolipase A2fra menneskelige leukocytter observert i et undersøkt konsentrasjonsområde på ca. 0,5-50 umol/1. (Den eksperimentelle anordnin gen for denne bestemmelsen er beskrevet nærmere i vedlegget etter eksemplene.) Videre ble hemningen av fosfolipase C fra menneskelige trombocytter observert i et undersøkt konsentrasjonsområde på ca. 1-100 umol/1 (for eksperimentell anordning, se vedlegget etter eksemplene).

De ved disse fremgangsmåtene in vitro antydede anti-allergiske henholdsvis anti-inflammatoriske egenskapene, bekreftes også ved dyreforsøk in vivo. Følgelig lar den lokale anti-inflammatoriske virksomheten seg eksempelvis påvise ved den av G. Tonelli og L. Thibault [Endocrinology 77, 625 (1965)] utviklede fremgangsmåten for hemning av det med krotonolje induserte rotteøreødemet hos en normal rotte i et doseområde fra ca. 1 til ca. 100 mg/ml.

På grunn av disse verdifulle farmakologiske egenskapene kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen av formel I finne terapeutisk anvendelse i alle tilfeller hvor den allergogene virkningen av leukotrienene fører til sykdomstilstander for å mildne eller helbrede disse. Følgelig kan de eksempelvis anvendes til behandling av allergiske tilstander og sykdom-mer, som f.eks. astma, men også høyfeber, samt obstruktive lungesyk-dommer innbefattende zystisk fibrose. Videre er de, på grunn av den anti-inflammatoriske virksomheten, egnede som betennelseshemmende midler, spesielt som eksterne (topiske) hud flogi stati ka for behandling av betennelsesdermatoser av en hver genese, som ved lette hudirritasjoner, kontaktdermatitt, eksantemer og forbrenninger, samt som slimhudflogi-statika for behandling av slimhinnebetennelser, f.eks. i øynene, nesen, leppene, munnen og genetal-, henholdsvis analområdet. Videre kan de anvendes som solbeskyttelsesmiddel. Den høye hemmende virksomheten på forskjellige blodfaktorer peker dessuten på muligheten av terapeutisk anvendelse av forbindelsene av formel I innenfor indikasjonsom rådet trombose og blodkoagulering.

Som nevnt ovenfor er det, når det gjelder strukturoppbygning for forbindelsene av formel I ifølge oppfinnelsen og leukotriener, generelle analogier å finne, spesielt i den ovenfor definerte foretrukne trans - konfigurasjonen av det vicinale S- og 0-atomet og den samlede struk-turen av merkaptoalkansyreresten M (spesielt i dens typiske form av et cystein-peptid). Fra laukotriener adskiller de seg i det vesentlige ved at det ved disse i den lineære resten (L) mangler den karakteristiske terminale karboksylgruppen og som kan erstattes av forskjellige andre funksjonelle grupper, som spesielt halogener. I motsetning til leukotrienene er ved forbindelsen ifølge oppfinnelsen heller ikke antallet, karak-teren og romordningen av flerbindingene ikke vesentlig, idet de sogar kan mangle eller være erstattet av fenylenrester. Også den samlede lengden av resten (L) er av mindre betydning for virksomheten innenfor brede grenser, og ikke engang den absolutte, eller den relative konfigurasjonen av begge de ovenfor omtalte asymmetriske C-atomene er kritisk for virksomheten, hvilket man f.eks. kan vise på virksomme 5(R),6(S)-epimerer, som sammenlignet med naturlige leukotriener har omvendt absolutt konfigurasjon ved karbonatomene 5 og 6 i hydrokar-bonkjeden (L).

Det i den innledningsvis definerte formelen I med symbolet a angitte antallet metylengrupper er fortrinnsvis 1 eller 2. Blant foretrukne betydninger av R° i formel I, kan først og fremst hydrogen, videre også Cl_4-alkanoyl, som acetyl nevnes.

I - den ovenfor definerte formel I står symbol R^ fortrinnsvis for en usubstituert eller med klor eller spesielt fluor, på det endestående C-atomet substituert alkyl, som metyl, propyl og fremfor alt etyl, henholdsvis klormetyl eller fluormetyl, eller også for en tilsvarende o>-hyd rok sy al kyl, som spesielt p-hydroksyetyl, hvorved hydroksylgruppen ikke bare kan foreligge i fri form, men også i forestret form. Den forestrede hydroksylgruppen er fortrinnsvis forestret med resten av en alifatisk eller aromatisk karboksylsyre som oppviser høyst 12 C-atomer, som benzosyre eller spesielt en Cj_7-alkansyre, fremfor alt eddiksyre. Som en perfluoralkyl er trifluormetyl foretrukket.

Den ved symbol R<2>angitte alifatiske resten er fortrinnsvis en lineær rest, f.eks. en alkylrest, bestående av 5-15, fortrinnsvis 7-12 C-atomer, som spesielt heptyl, nonyl, undecyl og dodecyl, eller en tilsvarende enkelt- eller flerumettet rest som oppviser en, to eller tre flerbindinger, som trippelbindinger og fremfor alt dobbeltbindinger i cis- eller trans - konfigurasjon, i en hvilken som helst kombinasjon. Disse flerbindingene befinner seg fortrinnsvis nærmest mulig svovelatomet, dvs. i a,3-stilling til det svovelbærende C-atomet, henholdsvis konjugert med den ved A angitte vinylenresten. Foretrukne rester R<2>av denne typen er f.eks. 1-alkenyl-, 1,3-alkadienyl- og 1,3,6-alkatrienyl-rester, som spesielt 1-heptenyl, 1-oktenyl, 1-nonenyl, 1-decenyl, 1-undecenyl og 1-dodecenyl henholdsvis 1,3-oktadienyl, 1,3-dekadienyl, 1,3-dodekadienyl, samt 1,3,6-dodekatrienyl, hvori alle dobbeltbindingene enkeltvis kan foreligge i cis-eller trans - konfigurasjon og danne en hvilken som helst kombinasjon.

Den ved symbol A i formel I angitte vinylenresten kan foreligge i cis-eller trans-konfigurasjon.

Symbol B i formel I kan fortrinnsvis stå for en enkeltbinding; men dersom det ved denne betydningen av B samtidig ikke er noe halogenatom tilstede i rest R^, må A står for etylenresten. Symbol B kan fortrinnsvis også utgjøre en fenylenrest, som m- og spesielt o- og p-fenylenrest, som kan være alkylert ved en eller også flere Ci_4-alkyl-rester, fremfor alt metylrester, som totalt inneholder høyst 6 C-atomer, men som fortrinnsvis er usubstituert. Dersom B står for fenylen, står A fortrinnsvis for enkeltbindingen.

Det i den innledningsvis angitte formel I definerte symbol R<3>danner sammen med den nabostående karbonylgruppen -CO- en fri eller funksjonelt omvandlet karboksylrest; dersom R^ står for hydroksyl, danner den med karbonylgruppen karboksylresten av en fri karboksylsyre, dersom det betyr en alkoksy, spesielt en alkoksy med høyt 7 C-atomer, fremfor alt metoksy, fullfører den en karboksylsyreester, og dersom den står for en aminogruppe, tilhører den amidbindingen av et karboksamid eller, dersom aminogruppen er substituert på egnet måte, et peptid. I det sistnevnte tilfellet er den substituerte aminogruppen grunnelementet av en aminosyre, som en c<-aminokarboksylsyre og spesielt en a-amino-C2_7~alkansyre, fortrinnsvis en slik syre som forekommer i naturen, som leucin, valin, alanin (spesielt den "naturlige" L-formen) og fremfor alt glycin. Karboksylet i disse aminosyrene kan igjen foreligge som fritt karboksyl eller som angitt ovenfor, være funksjonelt omvandlet som en estergruppe, som spesielt en C^.y-alkoksykarbonyl, eller karboksamido-gruppen -CONH2. Slike foretrukne betydninger av symbolet R<3>tilsvarer da delformelen

hvori R<3>astår for en Cj_5-alkyl eller fortrinnsvis hydrogen og R<3>bstår for hydroksyl, Cj_7-alkoksy eller den primære aminogruppen NH2. Det innledningsvis definerte symbolet -X- kan på den ene siden utgjøre en enkelt C-C-binding, og derved sammen med den nabostående gruppen danne resten av merkaptoeddiksyre -S-CH2-CO- R3 ; i dette tilfellet er under de ovenfor nevnte betydningene av R<3>, hydroksyl spesielt foretrukket. På den andre siden kan -X- stå for en eventuelt ved nitrogenatomet acylert aminometylengruppe, som da tilsvarer delformelen hvori R4står for hydrogen eller acylresten av en karboksylsyre, som ■ven alifatisk eller aromatisk karboksylsyre med høyst 12 C-atomer, spesielt en usubstituert eller substituert, fortrinnsvis lineær, C^_5-alkansyre. Blant substituerte alkansyrer av denne typen skal spesielt nevnes: På den ene siden mono- eller fortrinnsvis poly-halogenerte, spesielt klorerte eller fluorerte, Cj.g-alkansyrer, som først og fremst trifluoreddiksyre, på den andre siden mono- eller dibasiske aminosyrer innbefattende monoamider av sistnevnte, spesielt a-aminosyrer av typen som forekommer i naturen som bygningsstener for peptider og spesielt forekommer i naturen i L-form; blant disse kan eksempelvis glutaminsyre fremheves, som fortrinnsvis acylerer aminogruppen med sin 'y-karboksyl. Ifølge denne fremstillingen betyr symbolet R4fortrinnsvis hydrogen, trifluoracetyl eller -y-glutamyl av formelen HOCOCH(NH2)CH2CH2CO-, hvorved ved sistnevnte det frie karboksyl kan foreligge i saltform. Fortrinnsvis danner den ovenfor karakteriserte aminometylengruppen sammen med de nabostilte symbolene en eventuelt acylert cysteinrest av delformelen

hvori R<3>og R<4>har de ovenfor angitte generelle og foretrukne betydningene, hvorved L-cysteinylresten med den i naturen forekommende konfigurasjonen ved det asymmetriske C-atomet er foretrukket. I dette tilfellet betyr R<3>fortrinnsvis hydroksyl, Cl_4-alkoksy eller en ved nitrogen bundet, eventuelt med en Cj_4-alkanol forestret glycinrest, og R<4>spesielt hydrogen, trifluoracetyl eller -y-glutamyl (også i saltform).

De fleste forbindelsene av formel I kan, avhengig av deres individuelle karakter, også foreligge i form av salter. De av forbindelsene som har en tilstrekkelig aciditet, som spesielt forbindelser med frie karboksylgrupper, kan danne salter med baser, som spesielt uorganiske baser, fortrinnsvis fysiologiske tålbare alkalimetallsalter, fremfor alt natrium- og kalium-salter. De av forbindelsene av formel I som har en tilstrekkelig basisitet, som estere og amider av aminosyrer, kan foreligge som syr eaddis jons - salter, spesielt som fysiologisk tålbare salter med vanlige farmasøytisk anvendelige syrer; av de uorganiske syrene kan spesielt nevnes halogen-hydrogensyrer, som saltsyre, samt svovelsyre og fosfor- henholdsvis pyrofosforsyre, av de organiske syrene kan først og fremst nevnes sulfonsyrer, f.eks. de aromatiske som benzen-, eller p-toluensulfonsyre, embonsyre og sulfanilsyre, eller lavere-alkansulfonsyrer, som metansul-fon-, etansulfon-, hydroksyetansulfon-, samt etylendisulfonsyre, eller også alifatiske, alicykliske, aromatiske eller heterocykliske karboksylsyrer som maursyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, fumarsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, oksalsyre, pyrodruesyre, fenyleddiksyre, benzosyre, p-aminobenzosyre, antranilsyre, p-hydroksybenzosyre, salicylsyre og p-aminosalicylsyre, samt ascorbinsyre. Forbindelser av formel I, som både inneholder basiske og sure funksjonelle grupper, som frie karboksyl- og aminogrupper, kan også foreligge som indre salter.

Spesielt fremheves skallforbindelser av formel I hvori hele resten (M) av den innledningsvis nevnte merkaptoalkankarboksylsyren utgjøres av en av følgende formler, hvori aminosyrerestene fra den "naturlige" L-rekken er foretrukne:

Innbefattet er også tilsvarende forbindelser hvori karboksylgruppene foreligger i form av et primært amid eller en Ci_4-alkylester, eller spesielt et salt, fortrinnsvis et alkalimetallsalt.

Spesielt foretrukket er forbindelser av formel I hvori de generelle symbolene har følgende foretrukne betydninger: a er et helt tall fra 2 til 5, R° er hydrogen, R<*>er klormetyl, fluormetyl eller spesielt metyl, R2er en alkyl med 5 til 15, fortrinnsvis 8 til 12, C-atomer, A er en enkeltbinding, B er fenylen, som spesielt o- eller p-fenylen, R<3>er hydroksyl eller -Gly-OH (dvs. en rest av formelen -NH-CH2-COOH) og -X- er metylen eller den ovenfor angitte resten -Xq-, hvori R<4>står for trifluoracetyl og trifluoracetylaminogruppen har den samme konfigurasjonen som i naturlig L-cystein; helt spesielt foretrukket blant disse forbindelsene hvori den ovenfor definerte som M betegnede rest tilsvarer merkaptoalkansyre av formelen -S-CH2-CH2-COOH eller den ovenfor angitte formelen M-2. Alle disse foretrukne forbindelsene kan foreligge i form av frie syrer, eller spesielt på saltform, som i form av fysiologisk tålbart salt, f.eks. natrium- eller kaliumsalt.

Først og fremst skal de i eksemplene omtalte forbindelsene av formel I fremheves.

Tioeteren ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på i og for seg kjent måte, eksempelvis ved at man omsetter et alifatisk cis- eller fortrinnsvis trans-epoksyd med minst 11 C-atomer, svarende til den innledningsvis definerte resten (L), spesielt et epoksyd av formelen: hvori a, A, B, Rj og R2har de ovenfor angitte betydningene og hvori fortrinnsvis begge hydrogenatomene på oksiranringen er orientert trans overfor hverandre, og hvori en eventuelt tilstedeværende hydroksylgruppe kan foreligge i en beskyttet form, med en merkaptoalkankarbonsyre svarende til den ovenfor definerte resten (M), spesielt av formelen

hvori R3 og -X- har de ovenfor angitte betydningene, i hvilken syre en eventuelt tilstedeværende aminogruppe kan foreligge i en beskyttet form, eller med dens salt eller derivat, og om nødvendig eller ønsket, acyleres

en oppnådd forbindelse av formel I hvori R° står for hydrogen til en tilsvarende forbidnelse hvori R° er en C^_7-alkanoyl, og/eller avspalter beskyttelsesgruppene på hydroksyl- og/eller aminogruppen, og/eller forsåper en som ester foreliggende forbindelse til fri syre eller et salt derav og, om ønsket, overfører en oppnådd fri forbindelse med saltdannende egenskaper til et salt derav, eller et fremstilt salt til en fri forbindelse.

Omvandlingen foregår under i og for seg kjente betingelser ved temperaturer fra ca. -20 °C til +50 "C, fortrinnsvis ved romtemperatur, og først og fremst i et basisk miljø, eksempelvis i nærvær av et amin, spesielt et tertiært alifatisk, arylalifatisk eller mettet heterocyklisk amin, som trialkylamin (f.eks. trietylamin, eller etyl-diisopropylamin), dialkylbenzyl-amin (f.eks. N,N-dimetylbenzylamin), N,N-dialkylanilin (f.eks. N,N-dimetylanilin) henholdsvis N-metyl- eller N-etylpiperidin eller N,N'-dimetylpiperazin. Vanligvis gjennomføres omsetningen i et indifferent organisk oppløsningsmiddel, som en lavere-alkanol, f.eks. metanol eller etanol.

Den etterfølgende acyleringen som eventuelt gjennomføres av den i hovedfremgangsmåten dannede hydroksylgruppe, som fører til forbindelser av formel I hvori R° står for Cj_7-alkanoyl kan gjennomføres på i og for seg kjent måte, f.eks. ved behandling av primærproduktet hvori R° står for hydrogen, med den ønskede syren, som f.eks. maursyren, eller med et egnet reaktivt syrederivat, spesielt et halogenid (fortrinnsvis klorid), symmetrisk anhydrid, blandet anhydrid (spesielt et slikt med trifluoreddiksyre) eller keten. Som reaksjonsmedium kan man f.eks. bruke overskudd av acyleringsmiddel, samt også nøytrale, ikke-acylerbare organiske oppløsningsmidler, som hydrokarboner (f.eks. pentan, heksan, cykloheksan), halogenerte hydrokarboner (f.eks. metylenklorid, kloroform), eter (f.eks. dietyleter, etylenglykoldimetyleter, tetrahydrofuran, dioksan), syreester (f.eks. etylacetat) og syreamider (f.eks. acetamid, dimetylformamid); og eventuelt også ikke acylerbare organiske baser av forskjellig basisitet, som heteroaromatiske baser (f.eks. pyridin, collidin, kinolin), tertiære aminer (f.eks. trietylamin, N-etylpiperidin, N-metylmor-folin, N,N'-dimetylpiperazin) eller 1,5-diazabicyklo [5,4,0] undec-5-en; eller man arbeider med egnede kombinasjoner av alle disse oppløsningsmidlene. Reaksjonstemperaturen kan bevege seg innenfor området fra ca. -70°til koketemperaturen for blandingen, fortrinnsvis mellom ca. -20"og +30 °C.

Acyleringen foregår fortrinnsvis i tilknytning til hovedreaksjonen, dvs. med fremgangsmåteprodukter hvori de eventuelt tilstedeværende amino-og/eller hydroksylgruppene fremdeles foreligger i beskyttet form.

(Avspaltning av gruppene som er anvendt for forbigående beskyttelse foregår ved i og for seg kjente generelle fremgangsmåter.) Man kan imidlertid også gjennomføre acyleringen ved et hvilket som helst senere tidspunkt, i et slikt tilfelle substitueres imidlertid også alle andre frie hydroksygrupper og aminogrupper med den samme acylgruppen.

Når det i utgangsstoffet, spesielt i substituent R<*>i formel II, foreligger en fri hydroksylgruppe, så kan denne under omsetningen foreligger i en beskyttet, som foretret, form. Foretrukket er lett avspaltbare, spesielt acidolytisk avspaltbare hydroksylbeskyttelsesgrupper, som er generelt velkjente, spesielt innenfor peptid- og steroidkjemien; spesielt foretrukket er beskyttelsesgrupper av typen tert-butyl- og spesielt tetra-hydropyranyl-eter (THP-eter). Disse beskyttelsesgruppene kan fjernes etter avsluttet hovedreaksjon (dvs. kondensasjon av epoksyder med merkaptokarboksylsyren) på generelt kjent måte, f.eks. ved behandling med en organisk syre, som maursyre, eddiksyre, oksalsyre eller trifluoreddiksyre, eller en blanding derav, og eventuelt i nærvær av vann og/eller inerte organiske oppløsningsmidler, som lavere-alkanoler (f.eks. metanol eller etanol) og cykliske etere (som tetrahydrofuran eller dioksan) under frigivelse av hydroksylgruppen.

Når de som utgangsstoff anvendte merkaptokarboksylsyrene inneholder en fri aminogruppe, så kan denne under hovedreaksjonen fortrinnsvis foreligge i beskyttet, som spesielt acylert, form. Fortrinnsvis anvendes lett avspaltbare, spesielt acidolytisk avspaltbare aminobeskyttelsesgrupper som er generelt velkjente fremfor alt innen peptidkjemien, innbefattende betingelser for fjernelse av gruppen. Blant aminobeskyttelsesgruppene er trifluoracetylgruppen spesielt å fremheve: denne kan etter avsluttet hovedreaksjon finnes videre i sluttstoffet ifølge oppfinnelsen eller, om ønsket, avspaltes. Avspaltningen av N-trifluoracetylgruppen foregår som kjent fortrinnsvis ved hydrolyse, spesielt under basiske betingelser, som med alkalimetallkarbonater (f.eks. natrium- eller kaliumkarbonat) eller fortynnet alkalilut (f.eks. natrium- eller kaliumhydroksyd) i nærvær av vann i et med vann blandbart organisk oppløsningsmiddel, som en lavere-alkanol (f.eks. metanol eller etanol) eller cyklisk eter (f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan) ved temperaturer på ca. 8-80 °C, fortrinnsvis ved en lett forhøyet temperatur på ca. 50-60° C. Når estergrupper er tilstede i produktet som skal hydrolyseres, som en acylert hydroksylgruppe i hydroksyalkylresten R<*>eller en forestret karboksylgruppe i merkapto-syreresten (M), vil disse også under disse betingelsene forsåpes.

I hovedreaksjonen (kondensasjon med epoksyd) anvendes merkaptokarboksylsyren først og fremst i form av dens ester, fortrinnsvis en C\_^-alkylester (som metyl- eller etylester); dersom sluttstoffet ifølge oppfinnelsen er ønsket som fri syre eller dens salt, må den oppnådde esteren hydrolyseres. Hydrolysen gjennomføres under . vanlige betingelser, dvs. betingelser som beskrevet ovenfor for den basekatalyserte hydrolytiske avspaltningen av N-trifluoracetylgruppen. Man kan imidlertid under mildere betingelser, som spesielt ved lavere temperatur (fortrinnsvis ved romtemperatur), med en ekvivalent støkiometrisk mengde alkali og forkortet reaksjonstid, eventuelt under analytisk kontroll, f.eks. ved tynnsjiktskromatografi, avspalte estergruppen selektivt under oppnåelse av N-trifluoracetylgruppen, en acylert hydroksylgruppe avspaltes imidlertid derved samtidig.

Utgangsstoffer for kondensasjonsfremgangsmåten iføgle oppfinnelsen er enten i og for seg kjente eller kan fremstilles ifølge kjente analogi-fremgangsmåter på i og for seg kjent måte. Følgelig er f.eks. de viktige merkaptokarboksylsyrene av formel III beskrevet (se f.eks. E.J. Corey et al.: Tetrahedron Letters 1980, 3143), andre analoge syrer er på samme måte tilgjengelige fra tilsvarende kjente utgangsstoffer. Til fremstilling av cysteinderivatene anvendes fordelaktig analoge kjente cystinforbind-elser og underkastes den vanlige reduktive spaltningen av disulfid-bindingen, eller bearbeides som cysteinderivater med egnet, f.eks. med tyrityl eller acetylaminometyl, beskyttet merkaptogruppe.

Det som utgangsstoff anvendte cis- eller fortrinnsvis trans-epoksydet, f.eks. av den ovenfor angitte formel II, kan først og fremst fremstilles ved den samme fremgangsmåten som anvendes for syntesen av leukotriener. Ved en typisk generell syntesefremgangsmåte utgår man f.eks. fra et mettet alifatisk aldehyd (alkanal) av formelen:

hvori a og Ri har de ovenfor angitte betydninger, hvori en eventuelt tilstedeværende fri hydroksylgruppe i resten Ri er beskyttet som eter, f.eks. foreligger i den ovenfor omtalte formen. Denne forbindelsen kondenseres med formylmetylentrifenylfosforan (eller en ekvivalent reagens), hvorved det tilsvarende oc,p-umettede aldehydet, 2-trans-alkenal, av formelen oppstår, hvori a og Ri har de ovenfor angitte betydningene og en i resten Ri eventuelt tilstedeværende fri hydroksylgruppe er beskyttet som eter eller ester. Denne forbindelsen epoksyderes deretter på i og for seg kjent måte, fortrinnsvis under svakt alkaliske betingelser (f.eks. i nærvær av alkalikarbonater) med vandig hydrogenperoksyd, hvorved det oppstår et trans-epoksyd, 2-(RS),3(SR)-epoksy-alkanal av formelen

hvori a og Ri har de ovenfor angitte betydningene og en i resten Ri eventuelt tilstedeværende fri hydroksylgruppe foreligger beskyttet som eter. Dette epoksyaldehydet kan kondenseres til det ønskede trans-umettede epoksydet, f.eks. av den ovenfor angitte formel II, hvori en i resten Ri eventuelt tilstedeværende fri hydroksylgruppe foreligger i beskyttet foretret form og A står for vinylenresten, ved kondensasjon med en tilsvarende kjent benzyliden- henholdsvis alkylidentrifenylfosforan. For flerumettede epoksyder, dvs. av formel II hvori R<2>oppviser en eller flere dobbeltbindinger finnbes et indirekte alternativ: istedet for Wittig-reaksjonen med et i kjeden umettet ylidenfosforan forlenges

aldehyd VI først med ^-trifenylfosforanylidenbutyraldehyd(4-trifenylfos-foranyliden-butanal) med 4 karbonatomer, epoksyderes og først det oppnådde 6(RS),7(RS)-epoksy-2-alkenal kondenseres med et enkelt, mettet alkylidentrifenylfosforan eller et mindre komplisert benzyliden- henholdsvis alkenylidentrifenylfosforan til ønsket epoksyd (f.eks. av formel II). Ved epoksyder av formel II hvori A er en enkeltbinding og B er en fenylen, omsettes aldehyd IV med en tilsvarende benzylidentrifenylfos-foran og epoksyderes deretter. I dette tilfellet oppstår imidlertid i de fleste tilfeller en blanding av cis- og trans-styrylderivater, som enten må oppdeles i de individuelle isomerene, eller fører til en blanding av begge isomerepoksyder hvorfra eventuelt i hovedfremgangsmåten 4 stereoisomerer oppstår.

Når individuelle diastereomerer er ønsket, så kan fordelaktig på et hvilket som helst trinn en individuell diastereomer av. et utgangsstoff anvendes, eller fra et racemisk eller optisk inaktivt utgangsstoff kan ved stereo-selektive reaksjonsbetingelser eller optisk aktive reagenser enn diastereomer dannes, eller racemiske diastereomerblandinger kan adskilles ved fysikalske adskillelsesmetoder, eventuelt under anvendelse av optisk aktive hjelpestoffer, til optisk individuelle diastereomerer.

I stereokjemisk forstand gjennomføres såvel kondensasjonen ifølge oppfinnelsen av dannelseskomponentene II og III, og også fremstillingen av utgangsstoff ene fortrinnsvis på en slik måte at man alltid anvender stereokjemisk enhetlige utgangsstoffer, reaksjonene gjennomføres om mulig, stereoselektivt, dvs. ved anvendelse av optisk aktive reagenser og/eller hjelpestoffer, og stereokjemisk enhetlige produkter isoleres fra reaksjonsblandingen umiddelbart etter reaksjonen. Følgelig adskilles f.eks. ved fremstilling av de umettede utgangsstoff ene eventuelt dannede isomerer med cis- og trans-dobbeltbindinger straks fra hverandre, hvortil de vanlige fysikalske adskillelsesfremgangsmåtene, som spesielt kromatografi, er velegnet. I hovedreaksjonen anvendes fortrinnsvis epoksydet av formel II som en individuell trans-stereoisomer, riktignok i racemisk form (som det normalt dannes ved epoksydering av et olefin); merkapto-alkansyren av formel III anvendes, såfremt den optisk aktiv, fortrinnsvis som en individuell optisk antipode (hvilket spesielt ved cystein og dets derivat er det vanlige tilfellet) - denne forholdsregelen muliggjør at begge de dannede optisk aktive diastereomerene enkelt kan skilles fra hverandre ved vanlige fysikalske fremgangsmåter, som kromatografi; dersom en optisk inaktiv merkaptoalkansyre anvendes, er det for utvinning av individuelle optisk aktive produkter påkrevet å anvende fremgangsmåter for spaltning til antipoder ved hjelp av optisk aktive hjelpestoffer, som f.eks. dannelsen av salter med optisk aktive baser. Alle egnede adskillelsesfremgangsmåter er i og for seg kjente og kan også gjentas eller kombineres.

På grunn av det nære slektskapet mellom de nye forbindelsene i fri form og i form av deres salter, skal det i det foregående og etterfølgende under den frie forbindelsen eller dens salt, også forstås de tilsvarende saltene henholdsvis frie forbindelsene.

Oppfinnelsen vedrører også de utførelsesf ormene av fremgangsmåten hvorved man på et hvilket som helst trinn av fremgangsmåten går ut fra den som mellomprodukt oppnådde forbindelsen og gjennomfører de gjenværende trinnene, eller anvender et utgangsstoff i form av et salt eller danner dette under reaksjonsbetingelsene.

De nye utgangsstoff ene og mellomproduktene som opptrer ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og dens fortrinn, utgjør også gjenstander for foreliggende oppfinnelse.

Fortrinnsvis anvendes slike utgangsstoffer, og reaksjonsbetingelsene velges på en slik måte, at man får de forbindelsene som ovenfor er angitt som spesielt foretrukne.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også farmasøytiske preparater og legemidler som inneholder en forbindelse av formel I ifølge oppfinnelsen eller et farmasøytisk anvendelig salt derav. Ved de farmasøytiske prepa-raatene ifølge oppfinnelsen dreier det seg spesielt om preparater som er egnet til lokal administrering og fremfor alt til inhaleringsadministrering, f.eks. i form av en aerosol, mikropulverisert pulver eller en finforstøvet oppløsning, som er bestemt for pattedyr, fremfor alt mennesker, og som inneholder det virksomme stoffet alene eller sammen med et farmasøytisk anvendbart bærermateriale.

Farmasøytiske preparater for topisk og lokal anvendelse er f.eks. for behandling av huden, lotion og kremer som inneholder en flytende eller halvfast olje-i-vann- eller vann-i-olje-emulsjon, og salver (hvorved slike fortrinnsvis inneholder et konserveringsmiddel). For behandlingen av øynene egner seg øyendråper som inneholder den aktive forbindelsen i vandig eller oljeformig oppløsning, og øyensalver, som fortrinnsvis fremstilles i steril form. For behandling av nesen er aerosoler og sprayer egnet (på tilsvarende måte som den nedenfor behandlingen av luftveiene), grove puddere, som administreres ved rask inhalering gjennom nese-borene, og fremfor alt nesedråper, som inneholder den aktive forbindelsen i vandig eller oljeformig oppløsning; for lokalbehandling av munnhulen, egner seg også sugetabletter, som inneholder den aktive forbindelsen i en generelt av sukker og gummiarabikum eller tragant dannet masse, som kan være tilsatt smaksstoffer, samt pastiller som inneholder det aktive stoffet i en inert masse, f.eks. av gelatin og glycerin eller sukker og gummiarabikum.

Som farmasøytiske preparater for administrering i form av aerosoler eller sprayer, egner seg f.eks. oppløsninger, suspensjoner eller emulsjoner av det virksomme stoffet av formel I ifølge oppfinnelsen med et egnet farmasøytisk tålbart oppløsningsmiddel, som spesielt etanol og vann, eller en balnding av slike oppløsningsmidler. De kan etter behov eventuelt være blandet med andre farmasøytiske hjelpestoffer, som ikke-ioniske eller anioniske overflateaktive midler, emulgatorer og stabilisatorer, samt virksomme stoffer av annen type og fremfor alt hensiktsmessig med en drivgass, som en inert gass under høyt trykk eller spesielt med en lett flyktig, fortrinnsvis en væske som normalt atmosfæretrykk koker under den vanlige romtemperaturen (f.eks. mellom ca. -30 og +10°C) som en i det minste delvis fluorert polyhalogenert lavere-alkan, eller en blanding av slike væsker,. Slike farmasøytiske preparater, som overveiende anvendes som mellomprodukter eller forrådsblandinger for fremstilling av det tilsvarende legemidlet i ferdig form, inneholder det virksomme stoffet vanligvis i en konsentrasjon på ca. 0,1 til ca. 10, spesielt fra ca. 0,3 til ca. 3 vekt-%. Til fremstilling av legemidler i ferdig form fylles et slikt farmasøytisk preparat i en egnet beholder, som flakonger eller trykkflasker, som er utstyrt med en for slike formål egnet forstøvningsinn- retning henholdsvis ventil. Ventilen er fortrinnsvis konstruert som en dose rings ventil, som ved berøring setter fri en på forhånd bestemt mengde av væsken, svarende til en bestemt dose av det virksomme stoffet. Ved fremstilling av den ferdige legemiddelformen kan man også gå fram slik at den tilsvarende mengden av det som forrådsløsning foreliggende farmasøytiske preparatet og drivmidlet separat fylles i beholderen og først der blir blandet. Doseringen av det virksomme stoffet av formel I som administreres og hyppigheten for administrering, avhenger av virksomheten henholdsvis varigheten av virkningen for hver individuell av disse forbindelsene, av graden av sykdommen som skal behandles henholdsvis dens symptomer, samt av kjønn, alder, vekt og individuell tilstand for pattedyret som skal behandles. Gjennomsnittlig bør den anbefalte daglige dosen av en forbindelse av formel I ifølge oppfinnelsen for et 75 kg tungt pattedyr (først og fremst et menneske), ligge i området fra ca. 10 til ca. 500, fortrinnsvis mellom ca. 25 til ca. 250 mg, hvorved administreringen hensiktsmessig etter behov kan foregå i flere doser pr. dag.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelsen av de virksomme stoffene av formel I ifølge oppfinnelsen til lindring eller helbredelse av sykelige tilstander og/eller kroppslige symptomer for et pattedyr, spesielt mennesker, som kan tilbakeføres til den allergogene innvirkningen av leukotriener og som spesielt forekommer ved astma. Denne anvendelsen henholdsvis den tilsvarende helbredelsesmetoden, er kjennetegnet ved behandlingen av det syke legemet henholdsvis legemesdelen, med en anti-allergisk virksom mengde av en forbindelse av formel I alene eller i form av et legemiddel, spesielt et til inhalering bestemt farmasøytisk preparat. Med betegnelsen "en anti-allergisk virksom mengde" forstås en slik mengde av det virksomme stoffet som fører til en signifikant inhibering av den ved leukotrien forårsakede kontraksjonen.

De følgende eksemplene illustrerer foreliggende oppfinnelse nærmere uten å begrense dens omfang. Aminosyrene som dannelseskomponent for de omtalte forbindelsene er i den "naturlige" L-formen.

Eksempel 1; 3-[ S- 4( RS), 5( SR)- 4- hydroksy- l, l, l- trifluor- 6- cis- eikosen-5

- yltiocen- 5- yltio] - propionsyremetylester

Til en oppløsning av 500 mg (1,44 mmol) 4(RS),5(RS)-4,5-epoksy-l,l,l-trifluor-6-cis-eikosen og 0,62 ml (4,5 mmol) trietylamin i 8 ml metanol tilsettes oppløsningen av 186 mg (1,55 mmol) 3-merkaptopropionsyremetylester i 4 ml metanol. Oppløsningen omrøres i 10 timer ved romtemperatur under argon, oppløsningsmidlet avdampes i vakuum, og resten renses ved kromatografi på kieselgel med diklormetan. Forbindelsen i overskriften oppnås som klart gul olje.

IR (CH2C12): 2940, 2870, 1745, 1445, 1370, 1300, 1250, 1225, 1150 cm"<1>.

Ved behandling av den samme mengden av det ovenfor nevnte epoksydet med 446 mg (1,55 mmol) N-[N-trifluoracetylcysteinyl]-glycinmetylester under analoge betingelser oppnås rått N-[S-4(RS),5(SR)-4-hydroksy-l,l,l-trifluor-6-cis-eikosen-5-yl-N-trifluoracetylcysteinyl] -glycinmetylester, som renses ved kromatografi på kieselgel og eluering med en (19:1)-blanding av kloroform-metanol.

IR (CH2C12): 2940, 2870, 1760, 1740, 1700, 1530, 1220, 1180 cm"<1>.

Det som utgangsstoff anvendte epoksydet kan fremstilles på følgende måte: a) Oppløsningen av 12,6 g (0,1 mol) 4,4,4-trifluorbutanal [T- Fuchikami og I. Ojima, J. Am. Chem. Soc. 104, 3527 (1982)] og 30,4 g (0,1 mol) formylmetylentrifenylfosforan [Tripett og D.M. Walker, J. Chem. Soc. 1961, 1266)] i 200 ml diklormetan oppvarmes under argon i 24 timer til tilbakestrømning. Den røde oppløsningen befris i vakuum for oppløsnings-middel og resten utrøres med eter/heksan (1:1). Den faste andelen frafiltreres og ettervaskes tre ganger med eter/heksan (1:1). Filtratet inndampes i vakuum og resten kromatograferes med diklormetan på kieselgel. Produktet elueres i den andre fraksjonen (Rf = 0,4). Man får 6,6,6-trifluor-2-trans-heksenal som klart gul olje.

IR (CH2C12): 3070, 2960, 2880, 2620, 1700, 1650, 1395, 1250, 1150 cm"<1>.

b) Oppløsningen av 5,3 g (0,035 mol) 6,6,6-trifluor-2-trans-heksenal i 400 ml diklormetan/metanol (1:1) blandes med 12,7 ml 30%-ig vandig hydrogenperoksyd og med 425 mg kaliumkarbonat og omrøres i 12 timer ved romtemperatur. Det tilsettes 200 ml fosfatbuffer (pH = 8) og den organiske fasen fraskilles. Den vandige fasen ekstraheres ytterligere fire ganger, hver gang med 50 ml diklormetan. De samlede organiske fasene tørkes over natrium sul fat, filtreres over litt "Florisil" og inndampes i vakuum ved romtemperatur. Man får 2(RS),3(SR)-2,3-epoksy-6,6,6-tri-fluorheksanal som klart gul olje.

<i>H-NMR (60 MHz, CDC13, 5 i ppm): 1,25 (mc, 2H), 1,70-2,60 (m, 2H), 2,90-3,50 (m, 2H), 9,05 (d, 1H).

c) Til en til 0°C avkjølt oppløsning av 15,1 g (0,028 mol) n-tetradecyl-trifenylfosfoniumbromid [E.J. Reist og P.H. Christie, J. Org. Chem. 35^

3521 (1970)] i 100 ml tetrahydrofuran tilsettes det dråpevis 18,8 ml (0,030 mol) av en 1,6-molar oppløsning av n-butyllitium i heksan under omrøring og under argonatmosfære, hvorved temperaturen holdes mellom 0 og 5°C. Den røde oppløsningen bringes til romtemperatur og omrøres i ytterligere 30 minutter. Etter avkjøling til -25 °C tilsettes dråpevis oppløsningen av 4,6 g (0,027 mol) av den ifølge b) oppnådde 2(RS).3(SR)-2,3-epoksy-6,6,6-trifluorheksanolen i 15 ml tetrahydrofuran i løpet av 15 minutter. Oppløsningen får oppvarmes til romtemperatur og omrøres ytterligere 2 timer. Oppløsningsmidlet avdampes i vakuum og resten blandes med eter. Dette får stå i 24 timer ved 0°C, det utfelte faste stoffer frafiltreres og oppløsningsmidlet inndampes i vakuum. Resten kromatograferes med diklormetan/heksan (1:1, med 1% trietylamin) på kiselgel. Man får det ønskede 4(RS),5(RS)-4,5-epoksy-l,l,l-trifluor-6-cis-eikosen som blegul olje (Rf = 0,45).

IR (CH2C12): 2940, 2870, 1460, 1390, 1300, 1250, 1155 cm"<1>.

Eksempel 2: 3- [ S- 4( RS), 5( SR)- 4- hydroksy- l, l, l- trifluor- 6- cis- eikosen-f

yltio] -- propionsyrenatriumsalt

Oppløsningen av 580 mg (1,24 mmol) metylester av forbindelsen i overskriften (se eksempel 1) i 40 ml metanol blandes med 9,5 ml (1,90 mmol) 0,2-N vandig natronlut og omrøres i 21 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmiddelet avdampes i vakuum ved 30 "C og resten kromatograferes med metanol/vann (3:1) på en Merck "Lobar" ferdigsøyle (størrelse B, "LiChroprep RP-8") ved 10 bar. Etter avdampning av euleringsmiddelet i vakuum får man forbindelsen i overskriften som fargeløs harpiks.

<i>H-NMR (250 MHz, CD3OD, S i ppm): 0,9 (t, 3H), 1,1 - 1,5 (m, 22H)

1,56 - 1,86 (m, 2H), 2,04 - 2,5 (m, 4H), 2,4 (t, 2H), 2,7 (mc, 2H),

3,7 (mc, 2H), 5,4 (t, 1H), 5,6 (dt, 1H).

Eksempel 3: 3 - [ 1 ( RS), 2( SR) - 2- hydr oksy - 1 - ( 2- no nylf en yl) - heks yltio] -

propionsyremetylester

En blanding av 3,02 g l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-nonylfenyl)-heksan, 3,5 ml 3-merkaptopropionsyremetylester, 6 ml trietylamin og 10 ml metanol omrøres i 7 dager ved romtemperatur under argon. Deretter inndampes reaksjonsblandingen under redusert trykk ved romtemperatur og resten renses ved kromatografi på kiselgel med heksan og økende andel eter. Det oppnås 3- [ 1 (RS),2(SR) -2-hydroksy-l-(2-nonylfenyl) -heksyltio] - propionsyremetylester som fargeløs, seigtflytende olje.

IR (CHCI3): 3580, 2960, 2930, 2860, 1730, 1440, 1250 cm"<1>.

På analog måte, men med analog behandling av det ovenfor nevnte epoksydet med N-(N-trifluoracetylcysteinyl)-glycinmetylester oppnås N-[S-l(RS),2(SR)-2-hydrok sy-1-(2-nonylf en yl)-heks-1-yl-N-trifluor acetyl-cysteinyl] -glycinmetylester som seigtflytende olje.

Den som utgangsmaterial anvendte l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-nonylfenyl)-heksan kan fremstilles på føglende måte:

a) 1 - ( 2- nonylf enyl) - 1 - heksanol

En under argon atmosfære omrørt blanding av 1,1 g magnesiumspon, 8 ml

tetrahydrofuran og 3 dråper karbontetraklorid blandes med en tredjedel av en oppløsning av 11 g 2-nonylbrombenzen [se EP-OL 0 123 543] i 15 ml tetrahydrofuran og oppvarmes til koking i 30 minutter under tilbake-strømning. Deretter tilsettes dråpevis resten av oppløsningen av 2-nonylbrombenzen i løpet av 35 minutter og reaksjonsblandingen holdes i 2 timer ved tilbakestrømningstemperatur. Etter fortynning med 15 ml tetrahydrofuran avkjøles suspensjonen til -10° C og tilsettes porsjonsvis til en til -70°C avkjølt oppløsning av 4,6 g heksanal i 12 ml tetrahydrofuran. Etter 1 times omrøring ved -70"C blandes reaksjonsblandingen med 200 ml mettet vandig ammoniumkloridoppløsning, det organiske

sjiktet fraskilles og det vandige sjiktet ekstraheres tre ganger med eter. Resten som gjenstår etter tørking og inndampning av de samlede eterekstraktene renses ved kromatografi på kiselgel med blandinger med petroleumseter med stigende andel metylenklorid, hvorved den ønskede 1-(2-nonylfenyl)-l-heksanol oppnås som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 3600, 2960, 2925, 2855, 1465 cm"<1>.

b) 1 - ( 2- nonylf enyl) - 1 - trans- heksen

En blanding av 14,4 g 1-(2-nonylfenyl)-1-heksanol, 2 g toluen-4-sulfon-syre-monohydrat og 250 ml toluen oppvarmes i løpet av 3 timer med vannfraskiller under tilbak est rømning. Etter avkjøling vaskes reaksjonsblandingen to ganger med 10% (vekt/volum) natriumbikarbonatoppløsning og to ganger med vann. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum, og resten renses ved komatografi på kiselgel og eluering med heksan. Den ønskede 1-(2-nonylfenyl)-trans-heksen oppnås som blekgul olje.

IR (CH2C12): 2960, 2930, 2855, 1465, 970 cm"<1>.

c) l( RS), 2( RS)- l, 2- epoksy- l-( 2- nonylf enyl)- Heksan

En oppløsning av 13,6 g l-(2-nonylfenyl)-l-trans-heksen i 350 ml

metylenklorid blandes med 15,2 g 85% 3-klorperbenzosyre og omrøres i 3 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen fortynnes med metylenklorid og vaskes to ganger med mettet natriumbikarbonatoppløsning og vann. Den halvfaste resten som består etter tørking og inndampning av den organiske fasen oppslemmes i heksan og ffafiltreres, og filtratet inndampes under redusert trykk. Komatorgafisk rensing av råproduktet på kiselgel med heksan/eter (97:3) gir den ønskede 1(RS),2(RS)-1,2-epoksy-1-(2-nonylfenyl)-helsan som fargeløs olje.

IR (CH2CH2): 2960, 2930, 2860, 1470 cm"<1>.

Eksempel 4: 3 - [ 1 ( RS), 2( SR)- 2- hydroksy - 1 -( 2- dodecylfenyl) - pentyltio] -

propionsyremetylester

En blanding av 2,5 ml 3-merkaptopropionsyremetylester, 4,2 ml trietylamin, 3,3 g l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-dodecylfenyl)-pentan og 10 ml metanol omrører i 2 dager under argon ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen inndampes ved 45 °C under vakuum og resten renses ved kromatografi på kiselgel med heksan/etylacetat (9:1). Man får 3-[1(RS) ,2 (SR)-2 -hydroksy- l-(2-dodecylfenyl)-pentyltio] -pripionsyre-metylester som fargeløs tyktflytende olje.

IR (CH2C12): 3580,2930,2855, 1735, 1465, 1440, 1360 cm"<1>.

Den som utgangsmateriale anvendte l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-dodecylfenyl)-pentan får man f.eks. på følgende måte.

a) cis- og trans- 2-( l- dodecenyl)- brombenzen

En til 5°C avkjølt suspensjon av 63,85 g kalium-tert-butylat i 2,8 1

tetrahydrofuran blandes under argon i løpet av 15 minutter porsjonsvis med 291,6 g 2-brombenzyltrifenylfosfoniumbromid [se EP-OL 0 123 543], omrøres i 1 time ved 5°C, behandles dråpevis med en oppløsning av 84,4 g undecanal i 200 ml tetrahydrofuran og omrøres i 24 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen fortynnes med 2 1 eter og vaskes to ganger med vann. Den etter tørking og inndampning av den organiske fasen gjenværende halvfaste resten oppslemmes i petroleumseter, frafiltreres og filtratet inndampes under redusert trykk. Råproduktet renses ved kromatografi på kiselgel med petroleumseter. Etterfølgende destillasjon av de rene fraksjonene i vakuum gir en blanding av cis- og trans-2-(l-dodecenyl)-brombenzen som fargeløs væske.

Kokepunkt 132-135° C/5 • 10~3 mbar. IR (CH2C12): 2925, 2855, 1465, 1020, 970 cm"1.

b) 2- dodecylbronbenzen

En oppløsning av 108,5 g av den ifølge a) oppnådde blandingen av cis- og

trans-2-(l-dodecenyl)-brombenzen i 700 ml etanol blandes med 1,3 g platinaoksyd og hydreres i 1 time ved normaltrykk. Reaksjonsblandingen filtreres deretter over et glassfiberfilter og inndampes i vakuum. Resten opptas i eter og vaskes to ganger med mettet natriumbikarbonatopp-løsning og vann. Den etter tørking og inndampning av den organiske fasen oppnådde resten destilleres i vakuum. Man får 2-dodecylbrom-benzen som fargeløs væske, kokepunkt 132-135° C/8" IO-3 mbar.

IR (CH2C12): 2930, 2860, 1470, 1020 cm"<1>.

c) Det sistnevnte produktet (71,6 g) omvandles analogt eksempel 3a) til den tilsvarende grignard-reagensen og kondenseres med 25,8 g valer- aldehyd til til l-(2-dodecylfenyl)-l-pentanol; IR (CH2C12): 3600, 2930, 2860, 1470, 1040 cm"<1>. d) Den sistnevnte forbindelsen dehydratiseres analogt eksempel 3b) med 4-toluensulfonsyre til l-(2-dodecylfenyl)-l-trans-penten;

IR (CH2C12): 2925, 2855, 1465, 970 cm"<1>.

e) Med utgangspunkt i 18,5 g l-(2-dodecylfenyl)-l-trans-penten og 19,1 g 3-klorperbenzosyre oppnås analogt eksempel 3c) 1(RS),2(RS)-1,1-epoksy -

1 - (2-dodecylf enyl) -pentan.

IR (CH2C12): 2960,2 2925, 2850, 1460, 905 cm"<1>.

Eksempel 5: 3 - [ 1 ( RS), 2( SR)- 2- hydr oksy - 1 -( 2- nonylfenyl) - heksyltio] -

propionsyrenatriumsalt

En blanding av 3,7 g 3-[1(RS),2(SR)-2-hydroksy-l-(2-nonylf enyl) - heksyltio] -propionsyremetylester fra eksemepl 3, 108 ml tetrahydrofuran og 56,8 ml 0,2N vandig natronlut omrøres i 16 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen inndampes ved romtemperatur under redusert trykk og resten fordeles mellom metylenklorid og 2N saltsyre. Den organiske fasen vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat, inndampes i vakuum ved 35"C og resten renses ved kromatografi på kiselgel med metylenklorid og økende andel aceton. Det oppnådde produktet blandes med 0,1N vandig natornlut inntilpH-verdien for oppløsningen utgjør ca. 7,2. Etterfølgende fjernelse av oppløsningsmiddelet gir forbindelsen i overskriften; IR (CH2C12): 3500, 2960, 2930, 2850, 1590, 1400 cm"<1>.

På analog måte, men med utgangspunkt i N-[S-l(RS),2(SR)-2-hydroksy-l-(2-nonylfenyl) -heksyl-N-trifluoracetyl-cysteinyl] -glycinmetylester oppnås N- [ S -1 (R S) ,2 (SR) -2-hyd roksy-1 - (2-nonyl f enyl) -h eksyl-N- trif luor acetyl - cysteinyl] -glycinbatriumsalt.

Eksempel 6: 3 - [ 1 ( RS), 2( SR)- 2- hydroksy - 1 -( 2- dodecylfenyl)- pentyltio] -

propionsyre

En blanding av 3,76 g 3-[l(RS),2(SR)-2-hydroksy-l-(2-dodecylfenyl)-pentyltio] -propionsyre-metylester fra eksempel 4, 50 ml metanol og 4,25 ml 2N vandig natronlut omrøres i 20 timer under argon ved romtemperatur. Deretter inndampes reaksjonsblandingen under redusert trykk ved 45"C og resten fordeles mellom metylenklorid og IN saltsyre. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Resten renses ved kromatografi på kiselgel med metylenklorid/metanol (9:1) og gir forbindelsen i overskriften i amorf form.

IR (CH2C12): 3500, 3000 (bred), 2960, 2930, 2860, 1750, 1710, 1470, 1125 cm-!.

Eksempel 7: N- [ S- l( RS) , 2( SR)- 2 - hydroksy- 1-( 2- dodecylf enyl)- pentyl- N-trifluoracetyl- cysteinyl] - glycin- metylester

En blanding av 3,3 g l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-dodecylfenyl)-pentan, 3,0 g N-(N-trifluoracetylcysteinyl)-glycin-metylester (E. J. Corey et al., Tetrahedron Lett. 1980, 3193), 4,2 ml trietylamin og 30 ml absolutt metanol omrøres i 20 timer under argon ved romtemperatur. Etter filtrering inndampes reaksjonsblandingen ve dromtemepratur i vakuum. Kromatografi av resten på kiselgel med metylenklorid/aceton (98:2) gir forbindelsen i overskriften (blanding av diastereomerer).

IR (CH2C12): 3580, 3390, 2960, 2925, 2845, 1745, 1725, 1685, 1525, 1210, 1170 cm"1.

Eksempel 8: N- [ S- l( RS) , 2( SR)- 2 - hydroksy- 1-( 2- dodecylf enyl)- pentyl- N-trifluoracetyl- cysteinyl] - glycin

En blanding av 4,32 g N-[S-1(RS),2(SR)-2-hydroksy-l-(2-dodecylfenyl)-pentyl-N-trifluoracetyl-cysteinyl] -glycin-metylester og 50 ml metanol blandes under argon med 3,5 ml 2N vandig natronlut og omrøres i 26 timer ved romtemperatur. Deretter inndampes reaksjonsblandingen i vakuum og resten kromatograferes med metylenklorid/metanol (9:1) på kiselgel. De rene fraksjonene opptas etter inndampning i eter og filtreres. Den etter fjernesle av oppløsningsmiddelet i den gjenværende blandingen av forbindelsen i overskriften og det tilsvarende natriumsaltet fordeles mellom metylenklorid og 0,2N saltsyre. Etter tørking og inndampning av den organiske fasen får man N-[S-l(RS),2(SR)-2-hyd rok sy -1- (2-dodecylf enyl) -pent yl-N-t ri fluoracetyl-cysteinyl ] -glycin (blanding av diastereomere).

IR (CH2C12): 3340, 2930, 2855, 1730, 1680, 1530, 1220, 1175 cm"<1>.

Eksempel 9: 3 - [ 1 ( RS), 2( SR) - 2- hydr oksy - 1 - ( 4- no nylf en yl) - heks yltio] -

propionsyremetylester

Under argon oppløses 0,85 g l(RS),2(SR)-l,2-epoksy-l-(4-nonylfenyl)-heksan i 20 ml metanol, blandes med 0,86 g trietylamin og deretter med 0,44 g 3-merkaptopropionsyremetylester, omrøres i 6 dager ved romtemperatur og inndampes. Kromatografi av resten på kiselgel med heksan/etylacetat (4:1) gir forbindelsen i overskriften som fargeløs olje (Rf = 0,5).

Det som utgangsmateriale anvendte l(RS),2(SR)-l,2-epoksy-l-(4-nonylfenyl)-heksan kan f.eks. fremstilles på følgende måte: a) l-(4-nonylfenyl)-heks-l-en (blanding av cis- og trans-isomerer). En suspensjon av 13,9 g pentyltrifenylfosfoniumbromid i 150 ml tetrahydrofuran avkjøles under argon til -20 "C, blandes i løpet av 5 minutter med 21,2 ml 1,6-M butyllitiumoppløsning i heksan og omrøres i ytterligere 30 minutter ved 0-10"C. I den til -60 til -70°C avkjølte blandingen tilsettes dråpevis 6 g 4-nonylbenzaldehyd i 40 ml tetrahydrofuran i løpet av 30 minutter. Reaksjonsblandingen får oppvarmes spontant til 0-10° C, omrøres ved denne temperaturen i 45 minutter og inndampes. Resten opptas i heksan/etylacetat (1:1) og filtreres over kiselgel. Filtratet inndampes og kromatograferes på kiselgel med heksan. Forbindelsen i overskriften (blanding av cis- og trans-isomerer) oppstår som fargeløs olje som kan anvendes direkte i det neste trinnet. b) l,2-epoksy-l-(4-nonylf enyl)-heksan og adskillelse i de individuelle cis- [1(RS),2(SR)~]og trans- [1(RS),2(RS)~]-isomerer. en oppløsning av6,32

g l-(4-nonylfenyl)-heks-l-en (blanding av cis- og trans-isomerer) fra det foregående trinnet i 150 ml diklormetan blandes under avkjøling til 0-5"C med 6,76 g m-klorperbenzosyre (90% innhold) i 100 ml diklormetan og omrøres i 20 timer ved 20 °C. Reaksjonsblandingen vaskes trinnvis med 10% (vekt/volum) natriumsulfitt-oppløsning, 5% (vekt/volum) natrium - karbonat-oppløsning og 3 porsjoner vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Komatografi av resten på kiselgel med heksan/etylacetat

(19:1) gir etter hverandre trans-[1(RS),2(RS)-] og cis- [1(RS),2(SR)-] - isomerene som fargeløse oljer.

Eksempel 10: 3- [ 1( RS), 2( SR)- 2- hydroksy- l-( 2- pentadecylfenyl)- pentyltio] -

p ropionsy rem etyl este r

En blanding av 3,0 g l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-pentadecylfenyl)-pentan, 3,6 ml trietylamin, 1,6 ml 3-merkapto-propionsyremetylester, 30 ml metanol og 2 ml tetrahydrofuran omrøres i 12 timer ved romtemperatur under argon. Deretter omrøres reaksjonsblandingen i 4 timer ved 45°C. Ved videre ågå frem som i eksempel 4 får man 3-[l(RS),2(SR)-2-hydroksy -1-(2-pentadecylf enyl)-pentyltio ] -propionsyre-metylester som gulaktig, tyktflytende olje.

IR (CH2C12): 3580, 2960, 2920, 2850, 1735, 1465, 1435, 1360 cm"<1>.

Det som utgangsmateriale anvendte l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-penta-decylfenyl)-pentan oppnås f.eks. på følgende måte:

a) Cis- og trans- 2-( l- pentadecenyl)- brombenzen

På tilsvarende måte som i eksempel 4a) får man ved anvendelse av

tetradecanal i stedet for undecanal forbindelsen i overskriften som fargeløs væske. IR (CH2C12): 2930, 2855, 1465, 1020, 970 cm"<1>.

b) 2- pentadecylbrombenzen

På tilsvarende måte som i eksempel 4b) får man ved anvendelse av cis-og trans-2-(l-pentadecenyl)-brombenzen i stedet for cis- og trans-2-(l-dodecenyl)-brombenzen forbindelsen i overskriften som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 2920, 2850, 1470, 1020 cm"<1>.

c) 1 - ( 2- pentadecylf enyl) - 1 - pentanol

På tilsvarende måte som i eksempel 3a) får man med utgangspunkt i 2-pentadecylbrombenzen og pentanal forbindelsen i overskriften som blekgul olje.

IR (CH2C12): f3600, 2930, 2860, 1465 cm"<1>.

d) 1 - ( 2- pentadecylf enyl) - 1 - trans- penten

På tilsvarende måte som i eksempel 3b) får man ved anvendelse av l-(2- pentadecylfenyl)-l-pentanol i stedet for 1-(2-nonylf enyl)-1-heksanol forbindelsen i overskriften som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 2920, 2855, 1465, 965 cm"<1>. e) 1 ( RS) , 2( RS) - 1, 2- epiksy- l - ( 2- pentadecylf enyl) - pentan På tilsvarende måte som i eksempel 3c) får man ved anvendelse av l-(2-pentadecylfenyl)-l-trans-penten i stedet for 1 - (2-nonylf enyl)-1 -trans - heksen forbindelsen i overskriften som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 2960, 2930, 2860, 1465 cm"<1>.

Eksempel 11: 3- [ 1 ( RS) , 2( SR) - 2- hydroksy- l - ( 2- pentadecylf enyl) - pentyltio] -

propionsyre

En blanding av 1,35 g 3-[1(RS),2(SR)-2-hydroksy-l-(2-pentadecylfenyl)-pentyltio] -propionsyre-metylester, 10 ml metanol, 2 ml tetrahydrofuran og 1,37 ml 2N vandig natronlut omrøres i 72 timer ved romtemperatur under argon. Opparbeidelse som beskrevet i eksempel 6 gir forbindelsen i overskriften som blekgult faststoff med smeltepunkt 28-30 °C.

IR (CH2C12): 3580, 3500, 3000 (bred), 2960, 2930, 1750, 1715, 1465 cm"<1>.

Eksempel 12: N - [ S- l( RS), 2( SR)- 2- hydroksy- 1 -( 3- nonylf enyl)- he ksyl- N-t rifluoracetyl- cyst einyl] - glycin- metylester; individuelle diastereomerer 1( R), 2( S) og 1( S), 2( R)

På tilsvarende måte som i eksempel 3, men med utgangspunkt i l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(3-nonylf enyl)-heksan og N-(N-trifluoracetyl-cysteinyl)-glycin-metylester får man forbindelsen i overskriften, denne adskilles i de enkelte diastereomerene ved kromatografi på kiselgel med heksan-etylacetat (3:2). l(R),2(S)-diastereomeren, [ot]^<20>= 78,8±3,1°

(0,320 vekt/volum-% i kloroform elueres før 1(S),2(R)-diastereomerene, [c<]D2<0>0 97,3+5,4°(0,185 vekt/volum-% i kloroform).

Den som utgangsmateriale anvendte l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(3-nonylfenyl)-heksan kan oppnås på følgende måte:

a) 1 - ( 3- nonylf enyl) - 1 - heksanol

På tilsvarende måte som i eksempel 3a), men med utgangspunkt i 3-nonylbrombenzen (se EP-OL 0 123 543) og heksanol får man forbindelsen i overskriften som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 3590, 2920, 2930, 1465 cm"<1>.

b) 1 - ( 3- nonylf enyl) - 1 - trans- heksen

1-(3-nonylf enyl)-1 -heksanol dehydratiseres analogt eksempel 3b) til

forbindelsen i overskriften.

IR (CH2C12): 2960, 2950, 2850, 1470, 970 cm"<1>.

c) l( RS), 2( RS)- l, 2- epoksy- l-( 3- nonylf enyl)- heksan

Omsetning av 1- (3-nonylfenyl)-1-trans-heksen analogt eksempel 3c) gir

forbindelsen i overskriften som en klart gul olje.

Eksempel 13: N-[ S- 1 ( S) , 2( R) - 2- hydroksy- 1- ( 3- nonylfenyl)- heksyl-N-t rifluo racetyl- cysteiny 1] - glycin- natriumsalt og dets 1 ( R) , 2( S) - stereoisomerer

Den tilsvarende esteren omsettes analogt eksempel 2 og man får forbindelsen i overskriften, smeltepunkt 145-146" C.

På tilsvarende måte får man fra 1 (R),2(S)-esteren N-[S-l(R),2(S)-2-hyd rok sy -1 - (3 - no nyl f en yl) -h eks yl -N- tri f 1 uor ace ty 1 - c yst ei nyl ] -gly cin-natriumsalt, smeltepunkt 129-130 "C.

Eksempel 14: 3- [ 3( RS) , 4( SR) - 4- hydroksy- l - ( 2- nonylf enyl) - 1 - transokten-3-yltio] - propionsyre- metylester

En blanding av 822 mg 3(RS),4(RS)-3,4-epoksy-l-(2-nonylfenyl)-1-trans-okten, 0,5 ml 3-merkapto-propionsyremetylester, 10 ml metanol og 1 ml trietylamin omrøres i 18 timer ved romtemperatur under argon. Tilsvarende opparbeidelse som i eksempel 4 gir forbindelsen i overskriften som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 3580, 2960, 2930, 2860, 1735, 1465, 1435, 1360 cm"<1>.

Det som utgangsmateriale anvendte 3(RS),4(RS)-3,4-epoksy-l-(2-nonylfenyl)-l-trans-okten kan eksempelvis fremstilles ved følgende fremgangsmåte:

a) 2- nonyl- benzaldehyd

En under argonatmosfære omrørt blanding av 3,4 g magnesiumspon, 25 ml

tetrahydrofuran og 3 dråper karbontetraklorid blandes med en tredjedel av en oppløsning av 22 g 2-nonylbrombenzen i 35 ml tetrahydrofuran og oppvarmes til koking i 30 minutter under tilbak est rømning. Deretter tilsettes dråpevis resten av oppløsningen av 2-nonylbrombenzen i løpet av 1 time og reaksjonsblandingen holdes i 2 timer ved tilbakestrømnings-temperaturen. Etter fortynning med 40 ml tetrahydrofuran avkjøles i isbad til ca. 5°C og i løpet av 15 minutter tilsettes dråpevis en opp-løsning av 11,6 ml dimetylformamid i 20 ml tetrahydrofuran. Etter 1 times omrøring ved romtemperatur blandes reaksjonsblandingen med 250 ml mettet ammoniumkloridoppløsning, det organiske sjiktet fraskilles og det vandige ekstraheres tre ganger med eter. Den etter tørking og inndampning av de samlede eterekstraktene gjenværende resten renses ved kromatografi på kiselgel med blandinger av petroleumseter og stigende andel metylenklorid, hvorved det ønskede 2-nonylbenzaldehydet oppnås som blekgul væske.

IR (CH2C12): 2920, 2850, 1695, 1600 cm"<1>.

b) Nonyl - benzylalkohol

En omrørt oppløsning av 9,3 g 2-nonyl-benzaldehyd i 150 ml metanol

blandes i løpet av 15 minutter porsjonsvis med 0,57 g natriumborhydrid. Etter ytterligere omrøring i 30 minutter inndampes reaksjonsblandingen under redusert trykk og resten opptas i eter. Den organiske fasen vaskes med isavkjølt 0,2N-saltsyre og med vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Kromatografisk rensing av resten på kiselgel med blandinger av petroleumseter og økende andel eter gir 2-nonyl-benzylalkohol som blekgul olje.

IR (CH2C12): 3600, 2925, 2855, 1000 cm"<1>.

c) 2- nonylbenzylbromid

Til enomrørt blanding av 6,6 g 2-nonyl-benzylalkohol og 50 ml benzen

tilsettes dråpevis i løpet av 15 minutter en oppløsning av 10 g fosfortri-

bromid i 50 ml benzen. Reaksjonsblandingen oppvarmes i 30 minutter under tilbakestrømning og blandes etter aavkjøling med isvann og eter. Den organiske fasen fraskilles, vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Kromatografisk rensing av resten på kiselgel med petroleumseter gir 2-nonylbenzylbromid som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 2920, 2850, 1470, 1210 cm"<1>.

d) 2 - nonylbenzyl - tr i f enylf os f oniumbromid

En blanding av 7,2 g 2-nonylbenzylbromid, 5,77 g trifenylfosfin og 60 ml

toluen oppvarmes i 4 timer under tilbakestrømning, avkjøles og fortynnes med 80 ml eter. Det utfelte 2-nonylbenzyl-trifenylfosfoniumbromidet fraskilles ved filtrering, vaskes med eter og tørkes i vakuum; smeltepunkt 174-176-C.

e) 3( RS) , 4( RS) - 3, 4- epoksy- l - ( 2- nonylf enyl) - 1 - trans- okten Til en under argon atmosfære omrørt og til 5°C avkjølt blanding av 5,6 g

2-nonylbenzyl-trifenylfosfoniumbromid og 50 ml absolutt tetrahydrofuran tilsettes 6,4 ml av en 1,6M-oppløsning av butyllitium i heksan. Etter ytterligere 10 minutter tilsettes det i løpet av 3 minutter dråpevis en oppløsning av 3(RS),4(RS)-3,4-epoksy-heptanal i 15 ml tetrahydrofuran. Blandingen omrøres ytterligere 1 time ved 5°C og 15 minutter ved romtemperatur, blandes med vann og ekstraheres tre ganger med eter. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og inndampes. Den gjenværende resten oppslemmes i heksan, frafiltreres og filtratet inndampes under redusert trykk. Kromatografisk rensing av resten på kiselgel og eluering med en 97:3 blanding (volum/volum) av petroleumseter-eter gir 3(RS),4(RS)-3,4-epoksy-l-(2-nonylfenyl)-l-trans-okten med IR (CH2C12): 2960, 2930, 2860, 1470, 870 cm"<1>.

Eksempel 15: 3- [ 3( RS) , 4 ( SR) - 4- hydroksy- l - ( 2- nonylf enyl) - 1 - trans- okten-3- yltio] - propionsyre

Metylesteren av forbindelsen i overskriften omsettes analogt eksempel 6. Forbindelsen i overskriften fås som faststoff, smeltepunkt 28-30 "C.

IR (CH2C12): 3590, 3000, 2960, 2930, 2860, 1750, 1710, 1470 cm"<1>.

Eksempel 16: N - [ S- 3( S) , 4( R)- 4- hydr oksy - 1-( 4- oktylfenyl)- okten- yl-N-trifuluoracetyl- cysteinyl] - glycin- metylester ( blanding av cis-/ trans- isomerer 60:40)

På tilsvarende måte som i eksempel 3, men med utgangspunkt i 3(R),4(R)-3,4-epoksy-l-(4-oktylfenyl)-l-okten (blanding av cis-/trans-issomerene 60:40) og N-(N-trifluoracetylcysteinyl)glycin-metylester får man forbindelsen i overskriften (cis-/trans-isomerblanding 60:40).

Det som utgangsmateriale anvendte 3(R),4(R)-3,4-epoksy-l-(4-oktylfenyl)-1-okten (blanding av cis-/trans-isomerer 60:40) kan oppnås på følgende måte:

a) 2 - tr ans - heptenol

Til en oppløsning av 10 g litiumaluminiumhydrid i 400 ml eter tilsettes

ved 0°C dråpevis 16,9 g 2-heptenol i 200 ml eter i løpet av 30 minutter under omrøring, og den dannede reaksjonsblandingen kokes natten over under tilbakestrømning. Overskuddet av LiAllfy nebryte under avkjøling i et isvannbad ved tilsats av 40 ml etylacetat og den resulterende reaksjonsblandingen opptas mellom eter og kald IN svovelsyre. Det surgjorte (pH 2) vandige sjiktet etterekstraheres med eter, de samlede organiske ekstraktene tørker over magnesiumsulfat og inndampes i vakuum. Destillasjon av resten (18 g ) under redusert trykk gir 13,2 g 2-trans-heptenol som fargeløs olje; kokepunkt 71-72"C/13 mbar.

b) 2( R), 3( R)- 2, 3- epok syheptanol

Under vannfrie betingelser blandes en omrørt oppløsning av 66,3 ml

tetraisopropylortotitanat og 38,51 ml D-(-)-vinsyredietylester i 1,1 1 metylenklorid ved -23 "C trinnvis med 25,7 g 2-trans-heptenol (se ovenfor) og 140 ml av en 3,2M-oppløsning av tert-butylhydroperoksyd i toluen, holdes i 16 timer ved -20 °C og behandles ved -23 °C dråpevis med 56 ml 10% vandig L--vinsyreoppløsning. Etter ytterligere 30 minutter får blandingen oppvarmes til 20 °C og omrøres inntil det organiske sjiktet klart lar seg fraskille. Dette omrøres med 1 1 1% vandig natriumsulfitt-oppløsning i 1 time, fraskilles, vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes i vannstrålevakuum. Resten oppløses i 1,6 1 dietyleter, avkjøles til 0°C, blandes dråpevis med 675 ml N-natronlut og

omrøres i 30 minutter ved 0°C. Den fraskilte organiske fasen vaskes med mettet natriumkloridoppløsning, tørkers og inndampes, hvorved det oppstår 2(R),3(R)-2,3-epoksyheptanol som fargeløs ustabil væske, denne bearbeides i det neste trinnet straks videre.

c) 2( S), 3( R)- 2, 3 - epok syheptanal

En oppløsning av 13,3 g 2(R),3(R)-2,3-epoksyheptanol i 100 ml metylenklorid tilsettes i løpet av 30 minutter dråpevis til en omrørt suspensjon av 110,1 g pyridiniumklorkromat og 41,9 g natriumacetat i 500 ml metylenklorid, hvorved temepraturen ved lett avkjøling holdes ved 25°C. Etter 3 timer fortynnes reaksjonsblandingen med 500 ml dietyleter og filtreres over kiselgel. Filtratet vaskes med et fosfatbuffer av pH 8, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Kromatografi av resten på kiselgel med en blanding av petroleumeter (kokepunkt 30-45 °C) og dietyleter (3:2) gir 2(S),3(R)-2,3-epoksy-heptanal som fargeløs væske.

d) 4 - oktyl - benzaldehyd

Til en til -25"C avkjølt oppløsning av 45,7 g oktylbenzen i 100 ml

kloroform tilsettes under egon 68,3 g titantetraklorid. Derettet tilsettes det dråpevis i løpet av 30 minutter 27,6 g diklormetyl-metyleter ved -25 °C og det omrøres ytterligere 1,5 timer ved denne temperaturen. Reaksjonsblandingen helles på isvann, den organiske fasen fraskilles og vaskes nøytral med vann. Etter tørking over magnesiumsulfat og inndampning i vakuum renses resten ved kromatografi på kiselgel med heksan-etylacetat = (19:1). Først elueres litt 2-okstylbenzaldehyd, deretter forbindelsen i overskriften (fargeløs olje).

IR (CH2C12): 2940, 2870, 1700, 1615, 1220, 1175 cm"<1>.

e) 4 - oktylbenzylalkohol

Omsetning av 4-oktylbenzaldehyd tilsvarende eksempel 14b) gir forbindelsen i overskriften som fargeløs væske.

IR (CH2C12): 3620, 2950, 2875, 1465, 1010 cm"<1>.

f) 4- oktylbenzylbromid

4-oktylbenzylalkohol omsettes analogt eksempel 14c). Man får forbindelsen i overskriften som fargeløst faststoff.

IR (CH2C12): 2940, 2870, 1520, 1475, 1235, 1210 cm"<1>.

g) 4- oktylbenzyl- trifenylfosfoniumbromid

Omsetning av 4-oktylbenzylbromid analogt eksempel 14c) gir forbindelsen

i overskriften som faststoff; smeltepunkt 160-161 °C.

h) 3( R), 4( R)- 3, 4- epoksy- l-( 4- oktylfenyl)- l- okten ( blanding av cis-/ trans-isomerer 60:40)

På tilsvarende måte som i eksempel 9a), men med utgangspunkt i 4-oktylbenzyl-trifenylfosfoniumbromid og 2(S),3(R)-2,3-epoksyheptanal får man forbindelsen i overskriften (cis-/trans-isomerblanding 60:40) som klar gul olje.

Eksempel 17: N - [ S-( S), 4( R) - 4- hydroksy- l-( 4- oktylfenyl)- 1- oktenyl-N-trifluoracetyl- cysteinyl] - glycin- natriumsalt ( blanding av cis-/ trans- isomerer 60:40)

Cis-/trans-isomerblandingen (60:40) av den tilsvarende metylesteren omsettes analogt eksempel 2. Man får forbindelsen i overskriften som cis-/trans-isomerblandingen (60:40); smeltepunkt 120-121 "C.

Eksempel 18: 3-[ 1( RS), 2( SR) - 6- fluor - 2- hydroksy- l -( 2- nonylfenyl)-heksyltio] - propionsyre- metylester

På tilsvarende måte som i eksempel 4 får man ved anvendelse av 1 (RS) ,2( RS) - 1,2- epok sy-6 - f lu or-1 - (2- nonylf e nyl) -hek san ist edenf or l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-l-(2-dodecylfenyl)-pentan forbindelsen i overskriften som blekgul olje.

IR (CH2C12): 3580, 2930, 2860, 1735, 1440, 1245 cm"<1>.

Det som utgangsmateriale anvendte l(RS),2(RS)-l,2-epoksy-6-fluor-l-(2-nonylfenyl)-heksan kan eksempelvis fremstilles som følger:

a) 1 - ( 2- nonylf enyl) - 1 - trans- heksen- 6-ol

En under nitrogenatmosfære omrørt oppløsning av 34,4 g 6-(2-nonylfenyl)-5-heksensyre-metylester (se EP-OL 0 123 543) i 300 ml absolutt tetrahydrofuran blandes i løpet av ca. 1 time porsjonsvis med 2,8 g litiumaluminiumhydrid. Etter ytterligere 10 minutter tilsettes dråpevis 30 ml etylacetat og deretter 30 ml vann. Reaksjonsblandingen surgjøres ved tilsats av IN saltsyre og ekstraheres flere ganger med etylacetat. Ved kromatografisk rensin av det etter tørking og inndampning av de samlede organiske fasene gjenværende råproduktet med diklormetan påkiselgel får man forbindelsen i overskriften som gulaktig olje.

IR (CH2C12): 3620, 2930, 2850, 1470, 970 cm"<1>.

b) 6- fluor- l -( 2- nonylf enyl) - 1- trans- heksen

Til en under argon atmosfære omrørt og med et isbad avkjølt blanding av

4,68 g dietylaminosvoveltrifluorid i 20 ml diklormetan tilsettes dråpevis i løpet av 20 minutter en oppløsning av 8,17 g 1- (2-nonylfenyl)-1-trans-heksen-6-ol i 20 ml diklormetan. Etter videre omrøring ved romtemperatur i 14 timer blandes med vann, det organiske sjiktet fraskilles og vaskes med mettet natriumbikarbonatoppløsning og vann. Det etter tørking og inndampning av den organsikse fasen gjenværende råproduktet renses ved flammekromatografi på kiselgel med petroleumseter. Man får forbindelsen i overskriften som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 2930, 2850, 1465, 970 cm"<1>. c) l( RS), 2( RS)- l, 2- epoksy- 6- f luor- 1-( 2- nonylf enyl)- heksan På tilsvarende måte som i eksempel 3c) får man ved anvendelse av 6-f luor-1 - (2-nonylf enyl) -1 -trans-heksen istedenfor 1 - (2-nonylf enyl) -1 -trans-heksen forbindelsen i overskriften som fargeløs olje.

IR (CH2C12): 2920, 2850, 1455 cm"<1>.

Eksempel 19: 3 - [ 1 ( RS), 2( SR) - 6 - f 1 uor - 2 - hy dro ks y- 1 - ( 2 - n ony lf e ny 1) -

heksyltio] - propionsyre- natriumsalt

En blanding av 1,7 g 3-[1(RS),2(SR)-6-fluor-2-hydroksy-l-(2-nonylfenyl)-heksyltio] -propionsyre-metylester, 5 ml tetrahydrofuran, 10 ml metanol og 2,09 ml 2N natronlut omrøres under argon i 14 timer ved romtemperatur og i 2 timer ved 45 °C. Deretter inndampes i vakuum ved 45 "C og resten fordeles mellom diklormetan og IN saltsyre. Den etter tørking og inndampning av den organiske fasen gjenværende resten renses på kiselgel ved hjelp av diklormetan med økende andel metanol. Den oppnådde syren opptas i 10 ml metanol/tetrahydrofuran (1:1), blandes med en ekvivalent IN natronlut og omrøres i 10 minutter ved romtemperatur. Den etter fjerning av de flyktige bestanddelene gjenværende resten avdampes to ganger med kloroform. Man får forbindelsen i overskriften som gulaktig, amoft faststoff.

IR (CH2C12): 2930, 2860, 1600, 1430, 1400 cm"<1>.

Eksempler på farmasøytiske preparater

og tilsvarende ferdige legemiddelformer

Med uttrykket "virksomt stoff" i det følgende forstås en forbindelse av formel I ifølge oppfinnelsen, spesielt en forbindelse som er beskrevet som produkt i eksemplene 1-9, som f.eks.

3- [S-4(RS),5(SR) -4-hydroksy-l,l-trifluor -6-cis-eicosen-5-yltio] -propion syre-natriumsalt eller 3- [1(RS),2(SR) -2-hydroksy-l -(2-nonylf enyl) - heksyltio] -propionsyre-natriumsalt.

Eksempel A: En drivmiddelholdig, faststoffaerosol-dannende inhalerings-suspensjon inneholdende 0,1 vekt-% virksomt stoff.

Fremstilling: Det virksomme stoffet suspenderes under utelukkelse av fuktighet ved hjelp av en vanlig homogenisator under tilsats av sorbitan-trioleatet i triklortrifluoretan, suspensjonen fylles i en aerosolbeholder utstyrt med doseringsventil; denne lukkes og fylles under trykk med drivmiddel B.

Eksempel B: En ca. 2% vandig oppløsning av det virksomme stoffet i form av dets natrium- eller kaliumsalt egnet for inhalering.

Sammensetning:

Fremstilling: Det virksomme stoffet oppløses i ca. 60 ml nydestillert vann og stabilisatoren (etylendiamintetraeddiksyre-dinatriumsalt) og konserveringsmiddelet (benzalkoniumklorid) tilsettes. Etter fullstendig oppløsning av alle komponentene fylles den oppnådde oppløsningen i volum på 100 ml i trykkflasker og disse lukes gasstett. Drivmiddelet tilsettes etter behov gassformig undertrykk eller i flytende form.

VEDLEGG - FARMAKOLOGISKE FORSØKSMETODER

Marsvin- bronkokonstruksjonsforsøk ( in vivo, aerosol):

400-700 g tunge hann-marsvin bedøves intraperitonealt med 1,4 g/kg uretan og det innføres en polyetylenkanyle i vena jugularis. En andre polyetylenkanyle innføres i luftrøret. Ved hjelp av en i spiserøret innført kanyle som er forbundet med en Statham-trykk-transduktor registreres trykket i spiserøret. Dyret legges i et lufttett, lukkbart pleksiglass-karamer som er forbundet med et Fleisch-rør nr. 000 og en "Validyne-Transducer MP 45-1".

Etter den kirurgiske prepareringen av forsøksdyrene venter man en viss tid, slik at lungefunksjonene kan stabiliseres. Forbindelsen som skal undersøkes administreres deretter ifølge den nednefor angitte protokollen. Forsøksdyret utsettes i løpet av 1 minutt for en 1% aerosoloppløsning av forbindelsen som skal undersøkes (vekt/volum) eller destillert vann (for kontroll-formål). For alle forsøksforbindelsene som administreres ved inhalering anvendes en "Monaghan"-ultralyd-sprøyteinnretning (modell 607) hvis partikkelstørrelse beverger seg mellom 1 og 8 mikrometer, med en hovedandel ved 3 mikrometer.

Vandige oppløsninger ny-fremstilles og innføres i kammeret av sprøyte-innretningen ved hjelp av en medisinbeholder inne i systemet. Den dannede spraytåken administreres til forsøksdyrene via et glasskammer med innhold 65 ml som er forbundet med kanylen i luftrøret. Etter utløpet av behandlingstiden administreres med en andre "Monaghan"-ultralyd-sprøyteinnrenting (modell 670) via et tilsvarende glasskammer LTD4(0,3 jjg/ml) i løpet av 2 minutter.

Reduksjonen av Compliance i det 3. minuttet etter LTD4-tilførselen avleses, og middelverdien for tre dyr sammenlignes med middelverdien for tre kontrolldyr, og den prosentvise hemningen Compliance beregnes ved hjelp av følgende formel:

Dersom forskjellige konsentrasjoner av virksomt stoff undersøkes beregnes den prosentuelle hemningen for hver konsentrasjon, og logaritmen til konsentrasjonen av settes på abszissen mot den prosentuelle hemningen på ordinaten. IC50oppnås deretter ved liniær regres-sjonsanalyse.

In vitro- forsøk for bestemmelse av hemningen av fosfolipase A? fra menneskelige leukosytter

Neutrofile polymorft-kjernede menneskelige leukosytter isoleres med utgangspunkt fra "Buffy coats" ved flertrinnsfrksjonert sedimentasjon og dypfryses. Fosfolipase A2ekstraheres fra cellesuspensjonen ved homo-genisering under tilsats av iskald 0,36 N H2SO4i 2N NaCl og den ettersentrifugering ved 10.000 x g oppnådde supernatanten dialyseres mot natriumacetatbuffer pH 4,5.

por bestemmelse av enzymaktiviteten inkuberes enzym (10-30 ug protein) i 0,1 M tris/HCl-buffer pH 7under tilsats av 1 mN CaCPj og substrat bestående av biosyntetiske med<l4>C-oljesyre radioaktivt merkede fosfolipider (2 uM) av escherichia coli ved 37 "C i 1 time. Reaksjonen stoppes ved tilsats av dole-reagens (isopropanol/heptan/lN H2SO440:10:1, v/v) og den ved fosfolipase A2selektivt frigitte<l4>C-oljesyren ekstraheres. Med ekstrahert substrat fjernes fullstendig ved filtrering av ekstraktet gjennom en søyle av kiselgel. Bestemmelsen av<l4>C-oljesyren i eluatet foregår ved radiometri.

For bestemmelse av en hemningsvirkning for stoffene som skal under-søkes på fosfolipase A2tilsettes disse som oppløsninger i vann, dimetylsulfoksyd (sluttkonsentrasjon i blanding inntil 5%, volum/volum) eller etanol (sluttkonsentrasjon i blanding inntil 2,5% volum/volum) til inkubasjonsblandingen. Virkningsstyrken for stoffene som undersøkes uttrykkes ved IC5Q, dvs. den konsentrasjonen som bevirker - en hemning på 50% av kontrollaktiviteten. IC50finnes grafisk ved avsetning av den prosentvise hemningen på ordinaten mot logaritmen av konsentrasjonen (uM) på abszissen.

Under de omtalte forsøksbetingelsene hemmer "Mepacrin" fosfolipase A2med en IC50på 1600 uM.

In vitro- forsøk for bestemmelse av hemningen av fosfolipase C fra menneskelige trombosytter

Menneskelige trombosytter utvinnes fra "Buffy coats" ved fraksjonert sentrifugering og dypfryses deretter. Fosfolipase C settes fri ved ultralydbehandling av cellesuspensjonen og befinner seg etter ultrasentri-fugering (150.000 x g i 1 time) i oppløselig form i supernatanten.

For bestemmelsen av enzymaktiviteten inkuberes enzym (20-100 ug protein) i 0,025 M tris/maleatbuffer pH 6 under tilsats av 0,2 mM CaCl2og 0,02 mM radioaktivt mekret substrat, fosfatidyl-[<14>C]-inosit, ved 37"C i 5 minutter. Reaksjonen stoppes ved utristing med CHCI3/CH3OH 2:1 (volum/volum). Derved ekstraheres uforbrukt substrat i den organiske fasen, mens reaksjonsproduktet 14c -inositfosfat forblir i den vandige fasen og kan måles ved radiometri.

For å bestemme den hemmende virkningen av stoffet som undersøkes på fosfolipase C tilsettes dette som oppløsninger i vann, dimetylsulfoksyd (konsentrasjon i blanding inntil 5%, volum/volum) eller etanol (sluttkonsentrasjon i blanding inntil 2,5%, volum/volum) til inkubasjonsblandingen. Virkningsstyrken av stoffet som undersøkes uttrykkes ved IC5Q, dvs. den konsentrasjonen som bevirker en hemning på 50% av kontrollaktiviteten. IC50bestemmes grafisk ved avsetning av den prosentvise hemningen på ordinaten mot logaritmen av konsentrajsonen (uM) på absissen.

Under de omtalte forsøksbetingelsene hemmer "Mepacrin" fosfolipase C med en IC50på 20 uM.

Claims (10)

1. Forbindelse av formelen

karakterisert ved at de generelle symbolene har følgende betydninger: a er et helt tall fra 1 til 7; RO er hydrogen eller Cj_7 -alkanoyl; Ri er Ci_3~ alkyl, som kan være substituert på endestående C-atomet med en fri eller acylert hydroksylgruppe, et halogen med atomnummer høyst 17 eller metoksyl, eller Ci_3~ perfluoralkyl; R <2> er en alifatisk rest med 5-15 C-atomer, A er etylen elelr også, dersom R^ er en halogenert rest og/eller B er fenylen eller etylen, enkeltbindingen eller vinylen; B er en enkeltbinding, etynylen eller fenylen; R <3> er hydroksyl, Cj_y-alkoksyl eller en eventuelt substituert aminogruppe; og -X- er en enkeltbinding, en metylengruppe eller en eventuelt N-acylert primær aminometylengruppe, samt slater av slike forbindelser med saltdannende egenskaper.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at i formel I er a = 3-6, RO er hydrogen, R^ trifluormetyle, R <2-> B-A til— sammen en liniær CjQ _^5 -l-alkenyl, R <3> er hydroksyl, C^ _y-alkoksy eller resten av delfromel -NH-CH2 -COR (hvori R er hydroksyl eller Ci_- j-alkoksy), og -X- er metyl eng rupp en eller gruppen av delformelen hvori R <4> er hydrogen, acetyl eller trifluoracetyl, samt salter av forbindelser med saltdannende egenskaper.

3- Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at i formel (I) a, R°, Ri, A, B og R <2> har de der angitte betydninger og gruppen -S-CH2 -X-CO-R <3> er en eventuelt N-acylert N-(L-cysteinyl)-glycylrest av formelen

hvori R <3> står for hydroksyl eller Cj_4 -alkoksy og R <4> står for hydrogen, acetyl eller trifluoracetyl, samt alkalimetallsalter av forbindelser med saltdannende egenskaper.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at i formel (I) a = 3-6, R° står for hydrogen, RA for metyl, klormetyl eller fluormetyl, A er en enkeltbinding, B er fenylen, R <2> er lineært C5 _i5 -alkyl, R^ er hydroksyl eller en rest av delformelen -NH-CH2 -COOH og -X- er metylengruppen eller gruppen av delformelen

hvori R <4> står for hydrogen, acetyl eller trifluoracetyl, samt salter derav.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at i formel (I) a, RO, Ri, A, B og R <2> har de der angitte betydninger og gruppen -S-CH2 -X-CO-R <3> står for en ved S-atomet bundet rest av 3-merkaptopropionsyre eller dens alkalimetallsalt.

6. Fysiologisk tålbart alkalimetallsalt av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at det oppviser minst en fri karboksylgruppe.

7. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-6 som leikotrien-antagonist og/eller til hemning av fosfolipaser.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser av den i krav 1 angitte formel (I), karakterisert ved at man omsetter et epoksyd av formelen

hvori a, A, B, R <*> og R <2> har de i krav 1 angitte betydninger og hvori en eventuelt tilstedeværende hydroksylgruppe kan foreligge i en beskyttet form, mefd et merkaptoalkankarboksylsyrederivat av formelen

hvori R <3> og -X- har i de i krav 1 angitte betydninger og hvori en eventuelt tilstedeværende amingruppe kan foreligge i en beskyttet form, og om nødvendig eller ønsket, acyleres en fremstilt forbindelse av formel (I) hvori R° står for hydrogen til en tilsvarende forbindelse hvori R^ er en Ci_7 -alkanoyl, og/eller beskyttelsesgruppen(e) for hydroksyl- og/eller aminogruppen(e) avspaltes og/eller en som ester foreliggende forbindelse forsåpes til fri syre eller et salt, og/eller en oppnådd fri forbindelse med saltdannende egenskaper omvandles til et salt og/eller en forbindelse settes fri fra en tilsvarende saltform.

9. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det som virksomt stoff inneholder minst en av forbindelsene ifølge et av kravene 1-7 sammen med minst et farmasøytisk akseptabelt bærermateriale.

10. Anvendelse av forbindelsene ifølge et av kravene 1-7 til fremstilling av et farmasøytisk preparat som er anvendbart til lindring eller helbredelse av sykelige tilstander eller symptomer hos et pattedyr som kan tilbake-føres til den allergogene innvirkningen av leukotriener eller en betenn-elsestilstand.