NO853555L - Bildebetraktningsapparat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et bildebetraktningsapparat

av en type som fremgår av det etterfølgende krav l's inn-

ledende del. Slike bildebetraktningsapparater finnes be-

skrevet f.eks. i DE-AS 22 12 135.

Når et slikt bildebetraktningsapparat også skal

kunne benyttes som bilderamme - eksempelvis stående på et bord eller hengende på en vegg - er det ønskelig at dets ytre utseende avviker minst mulig fra konvensjonelle bilde-

rammer og at de tekniske hjelpemidler som er anordnet for syklisk bildeveksling i bildestabelen holdes minst mulig synlig.

Formålet med oppfinnelsen er å fremskaffe en for-bedring i så måte i forhold til eksisterende bildebetraktningsapparater. Løsningen foreligger ved de trekk som frem-

går av krav l's karakteriserende del, og de etterfølgende uselvstendige krav omfatter hensiktsmessige videreførte trekk..

Utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet med henvisning til de ledsagende illustrasjoner.

Ytterligere detaljer er definert i underkravene

og deres betydning vil fremgå av etterfølgende beskrivelse av utførelseseksempler under henvisning til tegningene,

hvor fig. 1 er et planriss sett ovenfra mot huset med fjernet deksel og innkjørt skyver, sterkt skjematisk, fig. 2-5 viser i skjematiske lengdesnitt av apparatet forløpet av vekslings-prosessen for å tydeliggjøre samvirke mellom skyver og fjær-

plate, fig. 6-9 viser de samme faser ved bildeveksling,

men med innlagt bildestabel, fig. 10 - 13 viser i likhet med fig. 2-5 forløpet av uttaket av hele stabelen, fig. 14 - 17 viser i likhet med fig. 6-9 uttaket av stabelen med fremstilling av bildestabelen, fig. 18 er et skjematisk tverrr snitt av apparatet, fig. 19 er en i forhold til fig. 18 i større målestokk vist delfremstilling i tverrsnitt, med visse deler fjernet, fig. 20 viser med henvisning til fig.19 omtalte detaljer av huset i perspektivisk fremstilling,

fig. 21a, 21b og 22 viser skjematisk konstruktive løsninger for huset, fig. 23 - 32 angår utformningen av griperpartiet,

fig. 33 viser en innretning for lettere betjening av skyveren, fig. 34 - 39 utgjør varianter av et nedholderelement for stabelen, fig. 40 viser en mulighet for å utforme separatoren av annet materiale enn resten av skyveren hhv. huset, fig.41 angår en hensiktsmessig variant ved fremstilling av apparatet og fig. 42 - 43c viser muligheter for førstegangsmontering av skyveren i huset.

Fig. 1-20 angår en første utførelse.

Huset 100 omfatter en bunnplate 102, sidevegger 104, en bakvegg 106 og en dekkplate 108 med et vindu 110. Den i huset glidebevegelig mellom anslag utformet i sideveggen 104, bevegelig førte"kyver 112 omfatter bunnsteg 114, sidesteg 116, endesteg 118 og et separatorsteg 120. På endesteget er utformet et trekk- og skyvehåndtak 122 og man kan se en nedholderflik 124 likeledes utformet på endesteget.

I huset befinner seg et par oppover buede forspente fjærer 126, hvis ene ende respektive er forankret i husets bunnplate 102, mens den annen ende kan utføre en be-grenset utjevningsbevegelse langs bunnplaten. Fjærene 126 ligger ved siden av hovedbenet 130 på en trykkplate 128 og trykker denne oppover. Som antydet på fig. 1 er fjærene 126 her utformet på trykkplaten og deres ben som vender mot bakveggen 106, ligger lengre ute enn de ben som vender mot skyverens endesteg 118.

De to hovedben 130 av trykkplaten 128 er forbundet med hverandre ved hjelp av et tverrgående ben 132, på hvilket er utformet et midtre ben 134. Endelig utgår fra det tverrgående ben 132 også et hjelpeben 136. Funksjonen av dette element skal forklares detaljert senere.

I bunnplaten 102 er der innarbeidet en føring

138 parallell med skyverens bevegelse, hvori en trykknapp 140 er glidebevegelig. Trykknappen 140 trekkes av en retur-

fjær 142 i retning mot bakveggen 106 til et ikke vist anslag og har en på midten gjennomgående åpning, hvori det midtre ben 134 av trykkplaten rager glidebevegelig inn.

På skyverens sidesteg er utformet styreknaster 144 og 146, hvis funksjon likeledes skal forklares senere.

På trykkplatens hovedben 130 er endelig påført strimler 148 av et markedsført kunststoffmateriale,\ .. f.eks. påklebet, hvilket gir en uvanlig stor bindekraft ved bare lite kon-takttrykk.

Som man kan se, skal trykkplaten ved uttrekning av skyveren fastholde det underste bilde i stabelen, mens separatorsteget fører med seg de andre bilder. Ved tilbakeføring av skyveren derimot skal mottrykkvirkningen av platen oppover være sterkt redusert. Funksjonsforløpet blir i første omgang beskrevet uten innlagt stabel med henvisning til fig. 2-5.

Fig. 2 viser utgangstilstanden. Mottrykkplaten ligger under fjærenes 126 virkning an mot vinduet 110 hhv. dekkplaten 108, separatorsteget 120 befinner seg mellom mottrykkplaten og bakveggen 106. Trekker man nå i skyveren 112, trykker den skrått-stående flate på separatortrir.net mot de kanter av hovedbenet 130 som vender mot denne og disse bøyer av nedover, hvorved fjærene 126 gir etter. De andre endekanter av hovedbenet trykkes imidlertid hele tiden oppover. Styreknastene 144 støter i dette tilfelle ikke mot en styrekant 150 på hovedbenet 130, som er utformet på dette som siderettet utvidelse, fordi den glir forbi under. I sluttstillingen av skyveren (fig. 4) trykker separatorsteget 120 nå de forreste kanter av hovedbenet nedover og ved hjelp av en "huskebevegelse" løfter seg de bakre kanter av samme tilsvarende. Hvis nå skyveren igjen støtes inn, trykker separatorsteget mottrykkplaten igjen lenger nedover, men dens laveste posisjon er nå nær de forreste kanter, altså på skyverens side. Derfor griper nå styreknastene 144 over styrekantene 150 på mottrykkplaten og holder disse nede til skyveren nesten igjen har nådd sin utgangs-stilling, hvor styreelementene igjen kommer ut av inngrep og mot-, trykkflaten igjen smetter oppover (se også fig. 1 og 5).

Den egentlige bildevekslingsoperasjon forløper som følger (fig. 6-9): Først er mottrykkplaten belastet med en stabel 152 på f.eks. tyve bilder og står derfor dypere enn på fig. 2. Ved uttrekking av skyveren tar separatoren med alle bilder i stabelen fordi separatorsteget "feier" over mottrykkplaten. Det underste bilde 152'd3rimot, mot hvilket det med et bindende belegg 148 forsynte hovedben 130 trykker umiddelbart nedenfra, blir fast-holdt av det bindende belegg og forblir liggende på mottrykkplaten 128. Operasjonen forløper forøvrig som beskrevet ovenfor med hensivning til fig. 3. Endelig når skyveren sin sluttstilling på fig. 8, hvori bildene 152 faller fremover på skyverens bunnsteg 114, mens de med sine bakre kanter fremdeles ligger an på mottrykkplaten. Straks separatorsteget 120 er glidd bort over de noe oppover utbøyde forspente ender av hjelpebenene 136, trykker disse det gjenværende bilde 152' noe oppover mot denne kant, slik at ved ny innskyvning av skyveren støter den bakre kant av separatorsteget 120 mellom mottrykkplaten og dette bilde 152' og løfter dermed dette såvidt meget at det bringes over separatorstegets overkant på toppen. Ved den videre bevegelse av skyveren glir altså dennes separatorsteg gjennom under bildet 152' som i sluttstillingen legger seg på stabelen 152 som øverste bilde . Innskyvningen av stabelen blir derved ikke hindret ved det bindende belegg 148 fordi - som nevnt ovenfor - mottrykkplaten holdes nede ved hjelp av styreelementene 144, 150.

Hvis hele stabelen skal tas ut, forskyver man trykknappen 140 i retning fremover. Som det kan sees av fig. 10 - 13, er det midtre ben 134 på mottrykkplaten bøyd slik nedover at dette i sideriss får en flat S-form, hvis nedre ende rager inn i trykk-knappen. Forskyver man trykknappen fra den på fig. 10 viste posisjon til den på fig. 11 viste, trykker man den mot den øvre skrå flate 154 av det midtre ben 134 og trekker dermed hele mottrykkplaten 128 mot fjærens 126 kraft nedover, og nærmere bestemt så langt at oversiden av det bindende belegg 148 ligger dypere enn overflaten av bunnsteget 114 på skyveren 112. Dette fører til at ved uttrekking av skyveren blir nå hele stabelen 150 tatt med, fordi denne nå ligger på. selve skyveren. Ved forspenningen av fjærene 126 og friksjonskoblingen av det midtre ben 134 i trykk-knappen 140 blir dette ikke trukket tilbake av den i forhold her-til svake fjær 142. Støter derimot styreknasten 146 med sin skrå styreflate 156 mot styrekanten 150, blir mottrykkplaten trykket ytterligere nedover og dermed slutter sammenklemmingen mellom trykknappen 140 og det midtre ben 134, slik at trykknappen trekkes tilbake til sin hvilestilling av fjæren 142 (fig. 12). Sam-tidig holdes styreknasten 146 mot trykkplaten under nivået for skyverens bunnsteg, slik at stabelen uhindret kan trekkes helt ut. Nær slutten av bevegelsesstrekningen frigir styreknasten 146 styrekanten 150 igjen, fjærene 126 kan igjen trykke mottrykkplaten oppover mot sin bakre kant mens den foran ennå holdes nede av separatorsteget 120.

Etter de ovenstående opplysninger kan man med henvisning til fig. 14 - 17 ennå en gang forfølge forløpet når en fullstendig stabel skal tas ut. Skyverens posisjon ifølge fig. 14 - 17 er analog med de på fig. 10 - 13.

Fig. 18 viser i dette tilfelle ennå en gang de relative posisjoner av bunnsteget 114 på den ene side, og mottrykkplaten 128 på den annen side når trykknappen er i uttaksposisjon.

Prinsipielt ville det også være mulig å føre trykknappen tilbake igjen til hvilestillingen ganske enkelt ved tilbakeløpet av skyveren og av denne ved hjelp av et (ikke vist) styreelement. Det kan imidlertid sees at ved den viste utførelse foreligger den fordel ved å fastholde trykknappen i uttaksposisjon å holde apparatet vedvarende sjaltet på uttaksposisjon, eventuelt under transporten avømfintlige bilder eller ved innføyning av apparatet i et stablestativ.

De funksjoner som mottrykkplaten utfører, skal ennå en gang summarisk sammenfattes.

Ved bildeveksling blir mottrykkplaten alltid holdt i anlegg mot det underste bilde med den "linje" (på tvers av skyve-bevegelsen), hvor separatorsteget løper over. Det bilde som skal fastholdes, blir deretter med sikkerhet klemt inn der hvor det er nødvendig. Ved tilbakeløp av skyveren derimot holder styreelementene 144 - 150 mottrykkplaten under nivået for skyverbunn-stegene (eller andre anlegg, eventuelt på husets bunnplate), slik at det bindende belegg 148 ikke berører undersiden av bildet.

Ved veksling av stabelen blir mottrykkplaten bragt i samme • stilling som ved vekslings-tilbakeføring, men ved hjelp av en adskilt betjenbar trykknapp. Denne kan holdes vedvarende i stabel-vekslingsposisjon, men springer uten ytterligere manipulering også automatisk tilbake til bildevekslingsposisjon. Det vil forstås at apparatet på denne måte er "idiotsikkert".

Mottrykkplaten er slik utformet at den også sikkert fast-holder sterkt bøyde bilder og muliggjør vekslings- eller uttaks-operasjonen. På grunn av slike "krumme" bilder er der imidlertid anordnet også en rekke ytterligere forholdsregler for å unngå feilfunksjoner.

Bilder som buer nedover om den tverrgående akse - vinkelrett på skyverens bevegelse - kunne ved bildeveksling føre til at det øverste eller noen øvre bilder ikke ville bli skjøvet tilbake av endeveggen 118 på skyveren, men kunne klemme seg fast stående oppover mellom skyverens endevegg og husets dekselplate. Derfor er nedholderf1iken 124 anordnet, under hvilken man ved innlegning kan la bildene smette inn, ytterligere muligheter blir diskutert senere.

Bilder som er buet omvendt, kunne ved vekslingsoperasjonen ikke tillate gjennomgang av separatorsteget, men støte mot dette. Her kan man for separatorsteget anordne et spesielt friksjonsfritt materiale og i stedet for å fremstille hele skyveren i ett stykke ved sprøytestøpning sette inn separatorsteget som en adskilt del.

Bilder som buer seg nedover om lengdeaksen, kunne riktignok ved skyverens slagbevegelse tilbake ligge an i sideretning mot skyverens bunnsteg og dermed forbli fri for mottrykkplatens bindende belegg, men på midten støte mot den tilstøtende kant av det midtre ben 132 på mottrykkplaten. Av denne grunn er den angjeldende, av fjærene 126 og hjelpebenene 136 avbrutte kant utformet med innoverrettet spisst forløp, slik man kan se av fig. 1. En omvendt bueform av bildene fører ikke til noen forstyrrelser.

Riktignok må bildene selvsagt ligge med klaring i skyveren, men feil kunne jo også inntre når bildene ligger skjevt. Derfor er det i bakveggen 106 utformet anslagneser 160 og 162 som stikker frem nedenfra hhv. ovenfra såvidt langt at de rager gjennom utsparinger 164, 166 i separatorsteget 120 i dettes indre sluttstilling (fig. 19). I dette tilfelle står en nese 160 respektive, nær husets sidevegger ut fra dettes dekselplate innover og nedover, og lenger inne en nese 162 ut fra bunnplaten oppover og innover. Nesen er i skyverens uttrekksretning sentrert med et av de bindende belegg 148 med det resultat at den tilsvarende utsparing 166 i separatorsteget selv sørger for at separatoren ikke kan berøre det bindende belegg. En ytterligere utsparing

168 som er innarbeidet i skyveren ovenfra, gir plass for gjennomgang av nedholderknasten 170 som stikker frem fra dekselplaten nedover og bedre sees på fig. 20, mens den er utelatt på de andre figurer for å holde disse oversiktlige. Dens oppgave å trykke

det øverste bilde ved innskjøvet skyver så langt under dennes overkant, at skyveren med sikkerhet også tar med seg det øverste bilde. Lignende, ennå dypere rekkende nedholderknaster, likeledes antydet på fig. 20, befinner seg nær den forreste kant av dekselplaten. De har til oppgave å trykke den ved veksling ut-trukne stabel så langt under nivået for undersiden av det på mottrykkplaten liggende bilde 152', at dettes glidebevegelse over separatorsteget foregår mest mulig uten bremsing. På fig. 19 er oversiden av bildene under knastene 170 hhv. 172 antydet med brutte linjer 1 701 , 172'.

Endelig ser man også på fig. 19, hvor denne virkning selvsagt er tegnet sterkt overdrevet, hvordan det ene på de bindende belegg 148 fastholdte bilde spennes fast av separatorsteget 120

og dermed holdes sikkert fastklemt.

Separatorstegets nøyaktige profil sett i tverretningen avhenger av typen av bilder som skal stables, materialvalget og andre komponenter. Man må her bestemme seg for et kompromiss mellom plassbehovet på grunn av den nødvendige skråstilling av separatorsteget, langs hvilket jo på skyversiden mottrykkplatens kant må gli på baksiden av det fastholdte bilde, og en optimal vinkel for disse flater. For nogenlunde glatt kunststoff har det vist seg egnet en vinkel på ca. 45-60°, idet denne vinkel ikke - som bare skjematisk antydet på fig. 2 - 17 - på noen måte må være konstant, men også kan være. forskjellig langs de skråttliggende flater eller'forskjellig innvendig og utvendig.

Til fremstillingen av apparatet kan anvendes kunststoffsprøytestøping, hvorved kapslingen f.eks. kan være tredelt for å få enkelte elementer som er lettere å ta ut av formene. Skiven som strekker seg over betraktningsvinduet, er hensiktsmessig fremstilt separat, slik at man etter ønske kan anvende rettvinklede, ovale eller andre former. Som et alternativ kan man også i stedet for en massiv skive klebe inn innenfra en gjennomsiktig folie som spenner over ramme-delene omkring betraktningsåpningen.

Skyveren lar seg uten problemer sprøyte og forme

i ett stykke.

For at den mindre estetiske mottrykkanordning skal være skjult ved tomt apparat kan man forsyne den med et påklebet papirbelegg som bare lar det bindende belegg være fritt.

Skyverhåndtaket vil man vanligvis ikke la stikke ut fremover, men velge en konstruksjon hvor dette håndtak avsluttes jevnt med kapslingens endeside i et innsnitt i samme. Kapslingen må jo ha en lengde i skyverens uttrekksretning lik den tilsvarende lengde av bildestabelen pluss to ganger dimensjonen av separatoren i samme retning, hvilket man uten videre kan se ved betraktning av fig. 1-20. Kapslingen er derfor nødvendigvis markert lenger enn bildene. Det er derfor ønskelig at i det minste ikke ennå mer plass er påkrevet for det likeledes ubetinget nødvendige håndtak, hvormed skyveren skal drives. Endelig er det også uønsket at det ferdige apparat på noe som helst sted har fremspring som rager utenfor omrisskonturene, altså eventuelt et slikt skyvehåndtak.

Konstruktive løsninger av dette problem og av problem i forbindelse med fremstilling og montering av apparatet er i de etterfølgende figurer vist enkeltvis og skal også forklares enkeltvis. Fig. 21a og 21b viser kapslingen 100 alene i lengdesnitt. Fig. 21a viser en enkeltutførelse mens ifølge fig. 21b de indre kanter 110' er bøyd innover nær betraktningsåpningen, slik at rundt denne åpning holdes bildet dypere og dermed oppnås et anlegg rundt alle sider. Fig. 22 viser kapslingens oppbygning av tre enkelt-deler, ifølge hvilken en underdel 400, en overdel 401 og en innsatt skive 402 er anordnet. På denne måte kan delene ut-formes av enkeltverktøy uten problemer.

I de foregående skjematiske fremstillinger var skyverens håndtak et element som stakk ut fremover. Dette er estetisk utilfredsstillende og øker plassbehovet.

Fig. 23 - 32 viser gunstigere løsninger. I alle disse tilfeller er skyverens frontside i plan med kapslingens frontside og håndtaket er innfelt i selve kapslingen.

Av opprissene fig. 23, 24, 25, 26, 27 og 28 samt i de til-hørende snitt 23a, 24a, 25a, 26a, 27a og 28a kan konstruk-sjonen ses.

Fig. 26b er utførelsen ifølge fig. 26, 26a vist ennå en gang nærmere bestemt i perspektiv for tydelig å vise at håndtaket 240 selv er hult for derved å sikre en jevn vegg-tykkelse i alle områder av skyveren, fordi dette er sprøyte-teknisk mer fordelaktig. Denne utsparing 242 som da fremkom-mer foran på skyveren, kan benyttes til ifølge fig. 30- 32

å anbringe etiketter 244 for teksting.

Ved utførelsene på fig. 28, 28a er der øverst en kort grop 246 for tommelfingeren, og nedentil en lengre grop 248 for de øvrige fingertupper. I stedet for etikett-holderen i utsparingen foran på midten av skyverhåndtaket kan man også utforme flatene på høyre og venstre side av skyveren for anbringelse av tekster.

Fig. 33 viser i planriss utsparinger 410 nær end-ene på gripesiden av skyverens sidedeler, hvilke gjør det mulig å gripe den innlagte bildestabel med to fingre på sidene. Som et alternativ kan man naturligvis også trykke ut bildene nedenfra gjennom skyveråpningen. I dette tilfelle vil bildene ligge an mot anslaget 420 (fig. 34) som holder bildene nede ovenfra, slik at det anbefales for å lette be-

7

tjeningen å kunne bevege denne nedholder bort på en eller annen måte. Dette kan gjøres ved oppsvingning (fig. 35), bortskyvning (fig. 36), opptrekking (fig. 37) eller foregå

på en vektarmlignende måte (fig. 38), på hvilke figurer pilen i hvert tilfelle antyder i hvilken retning bevegelsen bort foregår. Ifølge fig. 39 kan denne nedholder også være

trukket bort i sideretning et stykke over bildenes lengde-kanter.

Det er eventuelt å anbefale å fremstille separatorsteget av et særlig friksjonsfritt materiale, hvorved det imidlertid ville være uøkonomisk å fremstille hele skyveren hhv. hele kapslingen av et slikt materiale. På fig. 40 er antydet hvordan dette kan unngås ved at separatoren 430 føyes inn i de tilsvarende sideben av skyveren hhv. kapslingen 432 ved hjelp av tapper 434.

Ifølge fig. 41 kan man ved et håndtak som har et U-formet oppover åpen profil fremstille det nødvendige øvre lukkedeksel sammen med kapslingen som sprøytestøpegods og deretter stanse ut forbindelsesstegene 440 og deretter sette gripedelen på den innskjøvne og deretter sentrerte skyver.

Fig. 42 viser ved 460 hhv. 462 tunger utformet

på kapslingen (se også fig. 43a -43c), 460 hhv. 462, som ved førstegangs innskyvning av skyveren fjærer ut over sine skråflater 464, men som ved ny uttrekning av skyveren ikke lenger fjærer fordi skyveren da med sitt anslag 466 løper mot den likeledes vertikalt forløpende flate 468.

Claims (6)

1. Bildebetraktningsapparat med et hus (100) med en tilnærmet rektangulær kontur og omfatter et bildebetrakt-ningsvindu (110) under hvilket det øverste bilde (152) i en bildestabel (152) kan betraktes såvel som en skyver (112) som er uttrekkbar fra apparathuset (100) og igjen kan skyves inn i dette, idet det er anordnet en bildevekslingsmekanisme i apparathusets (100) indre, med hvilken det ved hver full-ført skyverbevegelse utover og innover henholdsvis trekkes av et bilde fra bildestabelens (152) ene side og føres tilbake til stabelen på dennes andre side, karakterisert ved at skyveren (112) har et be-tjeningshåndtak (122) som er innrettet for å passe inn i tilsvarende komplementære utsparinger i apparathuset (100) og er utformet for utseendemessig å sammenfalle best mulig med husets omgivende flater.

2. Bildebetraktningsapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at apparathuset (100) i det minste i sitt skyverparti har et passe-partout-liknende rand-område mellom betraktningsvinduet (110) og husets kontur, i hvilket område betjeningshåndtaket (122) passer inn.

3. Bildebetraktningsapparat ifølge krav 2, karakterisert ved at betjeningshåndtaket (122) for bildestabelen (152) i sitt innerste parti har en an-støtsflate (120) vinkelrett på betraktningsvinduets (110) plan.

4. Bildebetraktningsapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at betjeningshåndtaket (122) omfatter en øvre og en undre gripeplate innbyrdes forbundet ved sin innerste kant med en tverrvegg.

5. Bildebetraktningsapparat ifølge krav 4, karakterisert ved at gripeplatene er anordnet sentralt på den tilhørende skyvervegg og at den øvre gripeplate er kortere enn den undre.

6. Bildebetraktningsapparat ifølge krav 5, karakterisert ved at det i betjeningshåndtaket (122) er anordnet et holdeorgan for bildestabelen (152) som ligger i skyveren (112), hvilket holdeorgan kan tas vekk ved uttak av stabelen.