NO852162L - Blekende, syntetisk vaskemiddel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår vaskemidler og nærmere bestemt blekende vaskemidler som omfatter et syntetisk, organisk tensid eller en blanding av slike tensider, en polyacetalcarboxylatbygger for et slikt tensid eller slike tensider og et perborat.

Behovet for å fjerne smuss og flekker fra fibermaterialer er eldgammelt, og en rekke midler er blitt beskrevet for å oppnå dette resultat. En type av preparat som er blitt anvendt for å undersøke vaskemidlers rensende og flekkfjernende virkning er en blanding av hudfett og partikkelformig jord som sterkt tilflekker fibermaterialer som kommer i kontakt med dette, spesielt fibermaterialer som innbefatter polyesterfibre, som f.eks. polyesterstrikke-varer og polyester-bomullsblandinger. Slikt smuss blir ofte anvendt for å frembringe et kunstig "krageflekksmuss".

Det er velkjent at "kragssmuss" anses å være vanskelig å fjerne fra skjortekrager (og mansjetter) ved automatiske vaskeoperasjoner. Det er vanskelig å fjerne uaktet om vaskingen utføres ved forholdsvis lav temperatur, f.eks. 10-30°C, eller ved høyere temperatur, ifølge europeisk praksis, som f.eks. 50-90 eller 95°C eller derover.

. Mens såpe engang var det helt enerådende rensemiddel,

er idag nesten alle vaskemidler for hjemmevask basert på

ett eller flere syntetiske, organiske tensider. Blant slike tensider betraktes de anionaktive og ikke-ioniske tensider som de mest effektive selv om amfolytiske eller amfotere og kationaktive tensider. også kan anvendes. Natriumperborat har lenge vært anvendt i vaskemidler på.grunn av dets blekevirkning.. Nylig, er polyacetalcarboxylatbyggere blitt anvendt i vaskemidler som erstatning for polyfosfatbyggere fordi de førstnevnte ikke inneholder fosfor og derfor er blitt antatt ikke å befordre eutrofisering i ferskvann. En annen fordelaktig egenskap ved slike byggere er at de lett brytes ned i avvann med normal surhet. Selv om hoved-komponentene i. de foreliggende, vaskemidler er blitt anvendt i andre slike vaskemidler, betraktes de som nye og ikke nær-liggende og de oppviser overraskende gunstige flekkfjernelses-egenskaper. Av spesiell betydning er de foreliggende

vaskemidlers sterkt forbedrede evne til å fjerne en kombinasjon av hudfett og partikkelformige flekker fra polyester-holdig fibermateriale når et slikt materiale vaskes med varmt vaskevann som inneholder det foreliggende vaskemiddel. Denne virkning fås også når hårdt vaskevann anvendes.

Oppfinnelsen angår således et blekende vaskemiddel

som omfatter en rensende mengde av et syntetisk, organisk tensid eller en blanding av slike tensider, og vaskemidlet er særpreget ved at det dessuten omfatter en vaskekraftbyggende mengde av en polyacetalcarboxylatbygger for et slikt tensid eller slike tensider og en blekende andel av et perborat som i vaskevann ved forhøyet temperatur er spesielt effektivt hva gjelder å fjerne partikkelformige flekker og hudfettflekker fra polyestertekstiler.

Foretrukne vaskemidler ifølge oppfinnelsen omfatter 4-20% natrium-høyere-alkylbenzensulfonat hvori den høyere alkylgruppe har 10-18 carbonatomer, 2-10% av et ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd og høyere fettalkohol, hvori den høyere fettalkohol har 10 til 18 carbonatomer og det ikke-ioniske tensid inneholder 3-20 mol ethylenoxyd pr. mol, 10-30% natriumpolyacetalcarboxylat-bygger med en beregnet vektgjennomsnittlig molekylvekt av 5000-9000, 10-40% natriumperborattetrahydrat, 3-20% fuktighet, innbefattende hydratfuktighet som lar seg fjerne ved 105°C, og resten fyllstoff eller fyllstoffer og/eller bygger eller byggere og/eller et annet hjelpetilsetnings-middél eller hjelpetilsetningsmidler.

De foreliggende vaskemidler er spesielt egnede for å fjerne blandede partikkelformige og hudfettflekker fra polyesterfibermaterialer ved vasking av slike tilflekkede fibermaterialer i vaskevann ved en temperatur av 50-99°C

og med en konsentrasjon av vaskemidlet i vaskevannet av 0,05-1,5%.

Det syntetiske, organiske tensid som primært anvendes på grunn av dets rensende egenskaper i de foreliggende vaskemidler, vil normalt være et anionaktivt tensid. Blant de anionaktive tensider vil som regel de sulfaterte og/ eller sulfonerte lipofile materialer med en alkylkjede med 8-20, fortrinnsvis 10-18, mer foretrukket 12-16, carbonatomer velges. Selv om forskjellige vannoppløselige salt-dannende kationioner kan anvendes for å danne deønskede oppløselige sulfaterte og sulfonerte tensider, innbefattende ammonium og lavere alkanolamin (f.eks. triethanolamin) og magnesium, anvendes som regel et alkalimetall, som natrium eller kalium, og det er sterkt foretrukket at dette kation er natrium. Blant de forskjellige anionaktive tensider som kan anvendes i de foreliggende vaskemidler betraktes de lineære høyere alkylbenzensulfonater med 10-18, fortrinnsvis 12-16, og mest foretrukket ca. 12 eller 13, carbonatomer i alkylkjeden som de best egnede for de foreliggende vaskemidler. Blant andre er også monoglyceridsulfåtene, høyere fettalkoholsulfater, sulfaterte polyethoxylerte høyere alkanoler, hvori alkanolene kan være syntetiske eller naturlige, inneholdende fra 3 til 20 eller 30 ethoxygrupper pr. molekyl, parafinsulfonater og olefinsulfonater, hvor alkylgruppen som er tilstede i samtlige av disse forbindelser har 10-18 carbonatomer, anvendbare. Enkelte av slike alkylgrupper kan være svakt forgrenede, men de vil frem-deles ha en carbonkjedelengde innen det beskrevne område. De ikke-ioniske tensider som ofte anvendes for å supplere de primære anionaktive tensiders rensevirkning, men som i enkelte tilfeller kan utgjøre det primære tensid eller de primære tensider, er fortrinnsvis normalt faste materialer (spesielt når de innarbeides i faste eller partikkelformige, faste produkter), og de vil fortrinnsvis utgjøres av kon-densasjonsprodukter av ethylenoxyd og høyere fettalkohol hvori den høyere fettalkohol som regel har 10-18, fortrinnsvis gjennomsnittlig 12-15, f.eks. 12-13, carbonatomer, og hvori ethylenoxydinnholdet ligger innen området 3-20, fortrinnsvis 3-12, og mer foretrukket 5-9, f.eks. ca. 6,5 eller 7, mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol. Blant andre ikke-ioniske tensider som også kan anvendes, kan nevnes ethylen-oxydkondensasjonsproduktene av aikylfenoler med 5-12 carbonatomer i alkylgruppene, f.eks. nonylfenol, hvori ethylenoxydinnholdet er 3-30 mol pr. molekyl. Dessuten kan kon- densasjonsprodukter av ethylenoxyd og propylenoxyd, som de som selges under varemerket Pluronic®, anvendes, og likeledes forskjellige andre fra den velkjente gruppe av ikke-ioniske tensider.

De kationaktive tensider som kan anvendes, som regel

i en begrenset mengde, f.eks. ikke over 10% og fortrinnsvis under 5%, er fortrinnsvis di-høyere alkyl-di-lavere alkyl-ammoniumhalogenider, hvori de høyere alkylgrupper har 10-18, fortrinnsvis 16-18, carbonatomer og de lavere alkylgrupper har 1-3, fortrinnsvis 1, carbonatomer, mens halogenatomene er klor eller brom. Blant slike materialer kan nevnes distearydimethylammoniumklorid, ditalgdiammoniumklorid (hvori alkylgruppen er avledet fra animalske fett) og dihydrcgenert talgdimethylammoniumbromid. Imidlertid kan også forskjellige andre slike kationaktive materialer, innbefattende N-cetylethylmorfolinethosulfat, som ofte er betegnet som antistatiske midler (de har også ofte deodoriserende og kimdrepende egenskaper), anvendes. Blant de amfotere materialer kan de materialer som selges under varemerket Miranol (R)nevnes som eksempler, som f.eks. det

(R)

materiale som selges under varemerket Miranol C2M kons. Andre slike tensider, innbefattende anionaktive, ikke-ioniske, amfotere og kationaktive tensider, er alle beskrevet i de forskjellige årlige publikasjoner med tittelen McCutcheon<1>s Detergents and Emulsifiers for eksempel i den som ble utgitt i 1969.

'Polyacetalcarboxylatet kan anses å være det som er beskrevet i US patent 4144226, og det kan fremstilles ved hjelp av den metode som er beskrevet i dette. Et typisk slikt produkt vil ha formelen

hvori M består av alkalimetall, ammonium, alkylgrupper med 1-4 carbonatomer, tetraalkylammoniumgrupper eller alkanolamingrupper, begge med 1-4 carbonatomer i alkylgruppene, n er gjennomsnittlig minst 4, og og R- er hvilke som helst kjemisk stabile grupper som stabiliserer polymeren mot hurtig avpolymerisasjon i alkalisk oppløs-ning. Polyacetalcarboxylatet er fortrinnsvis et hvori M er alkalimetall, f,eks. natrium, n er 20-200 , R-^ er eller en blanding derav, R~er

og n er gjennomsnittlig 20-100, mer foretrukket 30-80.

De beregnede vektgjennomsnittlige molekylvekter for poly-merene vil med fordel ligge innen området 2000-20 000, fortrinnsvis 3500 - 10 000, og mer foretrukket 5000-9000, f.eks. 7000-9000, og nærmere bestemt ca. 8000.

Selv om de foretrukne polyacetalcarboxylater er blitt beskrevet ovenfor, vil det forstås at de helt eller delvis kan erstattes med andre slike polyacetalcarboxylater eller beslektede organiske byggersalter som er beskrevet i forskjellige patenter til Monsanto Co. på slike forbindelser, fremgangsmåte, ved fremstilling derav og blandinger hvori de anvendes. Også de kjedeavsluttende grupper som er beskrevet i de forsjellige patenter, spesielt i US patent 4144226, kan anvendes, forutsatt at de har de ønskede stabiliserende egenskaper som gjør det mulig for de nevnte byggere å bli avpolymerisert i sure media og befordre bio-kjemisk nedbrytning av disse i avløpstrømmer, men opprett-holde deres stabilitet i alkaliske media, som i vaskeopp-løsninger.

Det anvendte perborat er et vannoppløselig perborat

som er istand til å frigi aktivt blekende oxygen i vandige media, for eksempel i vaskevann ved forhøyet temperatur.

Et slikt perborat er fortrinnsvis et alkalimetall- eller ekvivalent salt, og mest foretrukke er natriumperborattetrahydrat. Perboratet er som regel hydratisert,

men dette er ikke nødvendig. Hydratet er generelt tetra-hydrat, men det har vist seg at monohydratet også er anvendbart, og enkelte perborater med et hydratiseringsvanninnhold av under 1 mol pr. molekyl kan være spesielt anvendbare for visse anvendelser eller ved emballering i vanntette beholdere (hvori høyere hydrater kan være tilbøyelige til å forvæskes eller til å føre til sammenkakning av vaskemidlet) .

Selv om de vanlige høyere fettsyresåper, som regel natriumsåpene, er rensemidler, er de ikke generelt betraktet å være syntetiske, organiske tensider, og de er derfor ikke innbefattet i gruppen av slike tensider i den forstand denne betegnelse her er anvendt. Såpene har rensende egenskaper, men de kan også anvendes for andre formål, som f.eks. på grunn av deres skumbegrensende egenskaper. Blant såpene som kan anvendes i de foreliggende vaskemidler, vil slike av alkalimetaller, som natrium, med 10-18 carbonatomer, og fortrinnsvis sterkt mettede, være foretrukne. Blant slike kan nevnes såper av natrium-hydrogenert talg, natrium-stearat og natriumpalmitat, men såper av talg og blandinger av talg med kokosnøttolje kan også anvendes, f.eks. 4:1 talg-kokossåper, som komponenter i vaskemidlene.

I vaskemidlene ifølge oppfinnelsen kan også andre byggere enn polyacetalcarboxylatet være tilstede selv om slike ikke er nødvendige. Det vil ofte være ønskelig å unngå nærvær av fosfor i vaskemidlene, og polyfosfåtene som i en lang rekke år har vært de valgte byggere innen vaskemiddelbransjen (spesielt pentanatriumtripolyfosfat), vil fortrinnsvis bli sløyfet fra de foreliggende vaskemidler. Likevel kan de i enkelte tilfeller være tilstede, i det minste i forholdsvis små mengder f.eks. opp til 5 eller 10%. Blant andre byggere enn polyfosfater, som for eksempel natriumtripolyfosfat og tetrana tr.iumpyrof osf at, innbefatter slike som efter ønske kan innarbeides i de foreliggende vaskemidler for å supplere polyacetalcarboxylatets bygger-virkning, natriumcarbonat, natriumbicarbonat, natrium-sesquicarbonat, natriumsioikat, zeolitter, f.eks. Zeolitt A, NTA, natriumsitrat, natriumgluconat, borax, andre borater eller andre byggere som er kjente innen vaskemiddelbransjen.

Fyllstoffer kan være tilstede, som f.eks. natriumsulfat eller natriumklorid, for å gi produktet volum dersom dette betraktes som ønskelig. I flytende vaskemidler som vanligvis bør anvendes snart efter at de er blitt fremstilt, kan oppløsningsmidler eller strekkmidler anvendes, som f.eks. vann, ethanol eller isopropanol.

Blant de forskjellige hjelpetilsetningsmidler som kan anvendes, kan nevnes farvemidler, som farvestoffer og pigmenter, parfymer, enzymer, stabilisatorer, aktivatorer (spesielt aktivatorer for å bevirke frigjøring av aktivt oxygen fra perborater), fluorescerende hvitemidler, puffere, fungicider, kimdrepende midler og flytbarhetsbefordrende midler. Blant hjelpetilsetningsmidlene befinner seg også, med mindre de forekommer i andre grupper som er nevnt ovenfor, forskjellige ytterligere komponenter eller forurens-ninger som er tilstede sammen med andre bestanddeler. Det er for eksempel kjent at natriumcarbonat og vann ofte er tilstede sammen med polyacetalcarboxylat i "Builder U" som er produktet som er den foreliggende kilde for polyacetalcarboxylat.

Fuktighet vil som regel være tilstede i de foreliggende vaskemidler, enten som fri fuktighet eller i ett eller flere hydrater. Selv om fuktighet ikke er en vesentlig komponent i disse blekende vaskemidler, vil den normalt være tilstede på grunn av anvendelse av vann ved fremstillingsprosessen, og den kan hjelpe til med å oppløse andre vaskemiddelkomponenter og binde disse.

De mengder av komponenter i de foreliggende vaskemidler som er angitt nedenfor, gjelder for partikkelformige produkter som vanligvis har partikkelstørrelse innen området fra 2,38 eller 2,00 mm til 149 eller lOS^um.

Slike mengder gjelder imidlertid også for andre faste former, som stenger eller kaker, mer findelte eller grovere pulver, granulære blandinger og agglomerater, og også for flytende preparater, selv om vandige, flytende preparater bør anvendes forholdsvis snart efter at de er blitt fremstilt, på grunn av at de har forholdsvis lav stabilitet. Selv om mengdene av samtlige komponenter, bortsett fra vann, kan være tilnærmet de samme i flytende preparater,

vil dessuten slike produkter ofte være mer fortynnede,

slik at mengden av vann eller annet oppløsningsmiddel eller en blanding av oppløsningsmidler som er tilstede, kan være langt større. I henhold til visse utførelsesformer av oppfinnelsen kan komponentene tilsettes direkte til vaskevannet, og i dette tilfelle kan det anses at vaskemidlet utgjøres av vaskevannet som inneholder de forskjellige aktive og andre komponenter.

I de partikkelformige, faste eller andre faste vaskemidler ifølge oppfinnelsen vil den samlede mengde tilstede-værende tensid normalt være 5-40, mer foretrukket 10-25,

og mest foretrukket ca. 12, %. Et slikt tensid vil fortrinnsvis innbefatte sulfatert eller sulfonert anionaktivt tensid eller ikke-ionisk tensid, men det vil mer foretrukket innbefatte begge typer av slike tensider. Mengden av til-stedeværende anionaktivt tensid vil som regel være 3-30, fortrinnsvis 4-20, og mer foretrukket 4-10, f.eks. ca. 8, %, og mengden av ikke-ionisk tensid vil være 2-25, fortrinnsvis 2- 1<0>, og mer foretrukket 2-6, %. Mengden av polyacetalcarboxylatbygger vil som regel ligge innen området 4-50, fortrinnsvis 10-30, og mer foretrukket 10-25, f.eks. 18, %. Perboratinnholdet er normalt innen området 10,50, fortrinnsvis 10-40, og mer foretrukket 15-30, f.eks. 22, %, idet prosentene er på basis av natriumperborattetrahydrat og kan modifiseres tilsvarende dersom det vannfrie salt eller et annet hydrat anvendes. Mengden av eventuelt tilstede-værende såpe vil som regel ligge innen område 1-10, fortrinnsvis 2-6, %, og fuktighetsprosenten vil normalt være 3- 20, fortrinnsvis 5-15, f.eks. ca. 10, %. Disse prosenter innbefater fuktighet i hydratform som frigjøres ved opp-

varming i to timer ved 105°C (fastslått ved standard fuktighetsanalysemetoden). Mengdene av andre komponenter, som fyllstoffer, vil normalt være begrenset til ikke over 40%, og de vil som regel ligge innen området fra 0 til 30% eller fra 5 til 20%. Likeledes vil innholdet av andre byggere en polyacetalcarboxylatet være begrenset, og det er generelt under 25, f.eks. 3-20 eller 5-15, %, men ofte vil ingen slike supplerende byggere være tilstede. Det samlede innhold av hjelpetilsetningsmidler vil som regel ikke overskride 10% eller 20%, og det vil fortrinnsvis være under 5%, idet innholdet av de enkelte hjelpetilsetningsmidler generelt ikke vil overskride 3% eller 5%, og det er fortrinnsvis under 1% eller 2%. For eksempel vil natriumcarboxymethylcellulose som er et ønskelig antigjenav-setningsmiddel, som regel være tilstede innen området 0,3-3, fortrinnsvis 0,5-2, f.eks. 1, %.

Ifølge foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen foretrekkes det ofte i forbindelse med partikkelformige faste vaskemidler med slike partikkelstørrelser som er blitt beskrevet ovenfor, å forstøvningstørke så meget av blandingen som mulig for å oppnå i det vesentlige jevnt formede, globulære partikler. På grunn av at perboratet er varme-ustabilt, vil det normalt bli eftertilsatt til resten av blandingen. Selvfølgelig er det for å hindre separering under skipning og lagring av sluttproduktet ønskelig at perboratet har en form og partikkelstørrelser lignende dem for resten av blandingen. Polyacetalcarboxylatet kan av og til forstøvningstørkes sammen med vaskemidlet, forutsatt at forsiktighet utvises for å hindre polyacetalcarboxylatet fra å bli spaltet ved varmepåvirkning. Det kan imidlertid også eftertilsettes, og igjen vil partikkel-størrelsene ved eftertilsetning fortrinnsvis være de samme som de som er nevnt ovenfor, for å unngå segregering av produktkomponenter. Ifølge en alternativ fremstillings-metode kan de forskjellige komponenter, i findelt form, gangske enkelt blandes med hverandre. Når dessuten komponentenes opprinnelige partikkelstørrelser er mindre enn hva ønsket er, som f.eks. innen området fra 95^um til<44>^um, kan partikler av disse komponenter agglomereres til den ønskede størrelse, av og til ved hjelp av agglomererings-midler, som f.eks. en fortynnet vandig oppløsning av natriumsilikat, og andre ganger bare med vann for å lette agglomereringen.

Når et anionaktivt tensid er det primære tensid i

det ønskede vaskemiddel, kan dette være forstøvningstørket sammen med fyllstoffer, som natriumsulfat, byggere, som natriumcarbonat, natriumbicarbonat, borax eller natriumsilikat, og hjelpetilsetningsmidler, som fluorescerende hvitemidler, pigmenter eller farvestoffer, og det kan for-støvningstørkes på normal måte under anvendelse av et vanlig motstrøms- eller medstrømsforstøvningstørketårn med tørkeluft som kommer inn med en temperatur på 200-600°C (fortrinnsvis fra 150 til 300 eller 350°C når polyacetalcarboxylat er tilstede). Derefter kan polyacetalcarboxylatet og perboratet tilblandes i en hvilken som helst rekkefølge eller samtidig, eller perboratet og polyacetalcarboxylatet kan blandes på forhånd og derefter blandes med de for-støvningstørkede perler. Når en forholdsvis liten mengde av ikke-ionisk tensid skal være tilstede sammen med det anionaktive tensid, kan det førsnevnte forstøvningstørkes sammen med et slikt anionaktivt tensid og fyllstoffer etc, og stabile amfotere og kationaktive materialer som skal være tilstede, kan også innarbeides i elteapparatet og derefter forstøvningstørkes sammen med det anionaktive tensid. Når imidlertid mer enn ca. 4% eller 5% (av og til mer enn 2%) av ikke-ionisk tensid er tilstede i henhold til oppskriften, vil en eventuell ytterligere mengde som regel bli eftertilsatt, f.eks. ved påsprøyting på partikler av vaskemiddelperler eller grunnperler som holdes i tumlende bevegelse. Slike grunnperler kan fremstilles fra hvilke som helst byggere, fyllstoffer og stabile hjelpetilsetningsmidler for sluttproduktet. Derefter kan polyacetalcarboxylatet og perboratet eftertilsettes. I enkelte tilfeller kan polyacetalcarboxylatet dispergeres og/eller oppløses i det ikke-ioniske tensid som oppvarmes slik at

det foreligger i flytende tilstand (eller kan oppløses i et oppløsningsmiddel), og kombinasjonen av ikke-ionisk tensid og polyacetalcarboxylat kan sprøytes på vaskemiddel-perlene eller grunnperlene, efterfulgt av tilsetning av perborat. Det er ønskelig at det fremstilte partikkelformige materiale vil ha partikkelstørrelser innen området fra 2,38 mm til 125^um eller fra 2,00 mm til 149^um, og fremstillingsprosessen vil bli utført i overensstemmelse hermed. Imidlertid kan sikting anvendes for å fjerne partikler med for liten og for stor størrelse, og disse partikler kan på ny opparbeides, males, agglomereres eller behandles på annen måte for å oppnå de ønskede størrelser.

For å fremstille de foreliggende produkter i form av stenger, kaker eller briketter kan vaskemidlene ekstruderes, presses eller formes på kjent måte. For å omvandle disse til flytende preparater kan komponentene oppløses og/eller dispergeres i et flytende medium, som vann og/eller et egnet oppløsningsmiddel eller oppløsningsmidler.

For å oppnå flekkfjernelse ved anvendelse av de fore-skrevne vaskemidler kan disse tilsettes til "vaskevann" eller de forskjellige komponenter kan tilsettes. Normalt vil konsentrasjonen av de anvendte vaskemidler være innen området fra 0,05 eller 0,1 til 1,0 eller 1, 5%, fortrinnsvis fra 0,1 til 1,3, og mer foretrukket fra 0,15 til 1,1 eller 1,2, %. Høyere konsentrasjoner f.eks. fra 1,0 til 1,5%, blir ofte anvendt for maskinvasking i henhold til europeisk praksis hvor vaskevann med høy temperatur anvendes hvori perboratet frigjir aktivt blekende oxygen. Som regel vil vasketemperaturen i USA ligge innen området 10-55, ofte 10-30, °C sammenlignet med 60-99, ofte 70-90 eller 95, °C

i Europa. Ifølge amerikansk praksis anvendes lavere kon-r sentrasjoner, f.eks. 0,05-0,2, ofte fortrinnsvis 0,07-0,15, % av vaskemidlet. I henhold til amerikansk praksis blir perboratoxygen ikke frigitt i samme grad på grunn av at vasketemperaturen er lavere. En blekevirkning er derfor ikke så sterk som når høyere vasketemperaturer anvendes, med mindre en aktivator også er tilstede for å lette fri-

gjøringen av aktivt oxygen fra perboratet. Forskjellige slike aktivatorer er kjente for dette formål og kan anvendes for å tilpasse vaskemidlet til amerikansk praksis. Blant slike aktivatorer kan nevnes dem som er kjente som TAED (tetraacetylethylendiamin), acyloxybenzensulfonater, som de som er beskrevet i US patent 4417934, og TAGU.

Ved vasking eller fjernelse av flekker anvendes vanlige vaskemaskiner, f.eks. automatiske vaskemaskiner fra General Electric (med toppilegging), i henhold til amerikansk praksis og Miele-maskiner i henhold til europeisk praksis. Selv om det anses at de foreliggende vaskemidler virker bedre enn kontrollvaskemidler hvori natriumtripolyfosfat er anvendt istedenfor polyacetalcarboxylat, uaktet om vaskingen foretas ved høy eller lav temperatur og forutsatt at ekvivalente mengder av aktivt oxygen frigjøres fra perboratet, er det ofte foretrukket å holde seg til europeisk praksis som ikke krever nærvær av en akselerator for å befordre frigjøringen av aktivt oxygen fra perboratet. Vann med forskjellig hårdhet kan anvendes, og selv om det kan forventes at jo bløtere vannet er, desto bedre vil flekkfjernelsen bli, har det overraskende vist seg at selv med hårdt vann gir de foreliggende vaskemidler en overlegen flekkfjernelse sammenlignet med kontrollvaskemidler hvori pentanatriumtripolyfosfat er anvendt istedenfor polyacetalcarboxylat. Denne forbedrede evne til å fjerne flekker er mest fremherskende ved forhøyede temperaturer (60-90°C) når flekken er en meget kritisk flekk, hvilket vanligvis forekommer i normalt skittentøy, en kombinasjon av partikkelformige flekker og hudfettflekker, som de som kan finnes på skjortekrager og -mansjetter. Den gode fjernelse av slike flekker oppnås selv når hårdt vann anvendes, som for eksempel vann med ganske høye hårdheter, som for eksempel innen området 250-350 ppm, beregnet som CaCO^. Foruten bedre fjernelse av slike flekker, hvilke gir seg klarere til kjenne ved 90°C enn ved 60°C, har det vist seg at de foreliggende vaskemidler fører til betydelige forbedringer hva gjelder fjernelse av også forskjellige andre typiske flekker. Det er derfor overraskende at de foreliggende vaskemidler som innbefatter en bygger som er stabil under vasking og flekkbehandling, men som er nedbrytbar i normalt surt avvann, og hvori ett av de beste tidligere kjente byggere, nemlig natriumtripolyfosfat, i kombinasjon med syntetisk, organisk tensid (spesielt en blanding av anionaktive og ikke-ioniske tensider) og perborat-middel, gir overlegen flekkfjernelse, hvilket tilsynelatende kan tilskrives den spesielle særpregede kombinasjon av anvendte komponenter. En slik virkning fås selv i meget hårdt vann, hvilket er overraskende tatt i betraktning den utmerkede saltut-skillende aktivitet for natriumtripolyfosfatbyggeren og den kjente stabilitet og utstrakte anvendelse for vasking og fjernelse av flekker.

Den foreliggende oppfinnelse er nærmere beskrevet i

de nedenstående eksempler. Dersom intet annet er angitt,

er alle deler basert på vekt og alle temperaturer i °C

i disse eksempler, ellers i beskrivelsen og i patentkravene.

Eksempel

Et flekkfjernende vaskemiddel med den ovenstående oppskrift fremstilles ved å forstøvningstørke en blanding fra et elteapparat som inneholder ca. 55% faststoffer og 45% vann (ledningsvann med hardhet av ca. 100 ppm, beregnet som kalsiumcarbonat) og ved en temperatur av ca. 50°C i et motstrømsforstøvningstørketårn hvori den tørkes til et fuktighetsinnhold av ca. 10%. Innløpsluften til tårnet har en temperatur av ca. 450°C, og ved utløpet fra tårnet er lufttemperaturen blitt redusert til ca. 150°C. De erholdte forstøvningstørkede perler har partikkelstørrelser innen området fra 2,00 mm til 149^um. Disse per].er blandes i en hellende omtumlingstrommel med natriumperborattetrahydratet og "Builder U" som også har partikkelstørrelser innen området fra 2,0 mm til 149^um. Når komponentmaterialene til-føres i form av mer findelte pulver og ingen av disse forstøvnings-tørkes , blir de (eller de kan bli) agglomerert til de ønskede størrelser alene eller sammen. Slike polyacetalcarboxylat-perboratagglomerater kan ha forhold innen området 1:5-5:1 og kan inneholde 0,1-5% natriumsilikat (Na20:SiC>2= 1:1,6-1:3) som bindemiddel.

Det fremstilte produkt undersøkes for å "fastslå dets flekkfjernelsesvirkning under an-

vendelse av en flerflekks lysreflekterende metode ifølge Miele, hvori ARd måles for vaskede forsøkskluter og kontrollkluter. Ved en slik metode blir forsøksvaskemidlet og kontrollvaskemidlet (som inneholder trinatriumpolyfosfat istedenfor "Builder U") separat tilsatt til en vaskemaskin av typen Miele i en konsentrasjon av ca. 1,1% (225 g pr.

o

20 1 vaskevann) ved 60 C sammen med vann med en hardet over 200 ppm (300 ppm), beregnet som kalsiumcarbonat, og med en hårdhet uttrykt ved forholdet mellom kalsiumioner og magnesiumioner av 4:1. De anvendte prøvestykker består av forskjellige materialer og er blitt tilflekket med forskjellige flekkmidler. En rekke prøvestoffer anvendes for hver kombinasjon av stoff og flekk, og gjennomsnittlige refleksjonsavlesninger for stoffene tas efter normale vaskinger og tørkinger med forsøksvaskemidlet ifølge dette eksempel og sammenlignes med de tilsvarende avlesninger for kontrollvaskemidlet hvori 22% natriumtripolyfosfat er til stede istedenfor "Builder U". Disse metoder gjentas ved 90°C, men med den forskjell at vaskemetoden forandres slik at halvparten av vaskemidlet og halvparten av kontrollvaskemidlet anvendes i forvasketrinn, mens de andre halv-parter anvendes for hovedvaskingene.

Ved hjelp av den beskrevne prøvningsmetode som betraktes som en standard for prøvning av flekkfjernelses-egenskaper for vaskemidler, viser det seg at vaskemidlet ifølge dette eksempel og anvendelse av vaskeprosessen ifølge dette eksempel fører til betydelige forbedringer hva gjelder fjernelse av forskjellige typiske flekker som finnes på gjenstander som skal vaskes, innbefattende Spangler-hudfett/ partikkelflekker på dobbeltstrikket materialet av Dacron , væskeopptak på bomullperkal, på Qiana-jersey og på dobbelt-strikkede materialer av Dacron , Bie sort penneblekk på blandingsmaterialer av Dacron^ og bomull og FrenCh dressing på dobbeltstrikket Dacron<®>, ves 60°C, og Spangler-hudfett/ partikkelflekker på dobbeltstrikket materiale av Dacron (r), væskeopptak på bomullsperkal, på blandinger av Dacron og

(ÉD

bomull og på Quiana-jersey, og farvet fett på dobbeltstrikket Dacron® ved 90°C. De foreliggende vaskemidler og fremgangsmåter hvor disse ble anvendt, viste seg å gi dårligere flekkfjernelse enn tripolyfosfatholdige kontrollvaskemidler bare overfor teflekker på blandinger av polyester/

(r)

bomull og overfor grillsaus på dobbeltstrikket Dacron

(begge ved 60°C) og overfor væskeopptak på dobbeltstrikket (r) (e) Dacronr og overfor French Dressing på dobbeltstrikket Dacron begge ved 90°C). Lignende resultater som de som er beskrevet ovenfor kan også oppnås når oppskriften i henhold til oppfinnelsen varieres ved å øke alkylbenzensulfonatinnholdet til 16%, ved å sløyfe det ikke-ioniske tensid og såpe og ved å erstatte de 29% natriumsulfat med en tredjedel av hvert av natriumbicarbonat, natriumcarbonat og natriumsilikat med et forhold Na 2 0:SiO2~ av ca. 1:2,4. Likeledes kan en slik annen oppskrift varieres ved å anvende en blanding av like deler av alkylbenzensulfonatet og natrium-laurylsulfat (samlet 16%) eller ved å sløyfe alkylbenzensulfonatet og erstatte dette med efterpåsprøytet ikke-ionisk

tensid (Neodol 25-7 eller Neodol 23-6,5), hvorefter natrium-perboratet og "Builder U" blandes med grunnperlene som inneholder ikke-ionisk tensid. I slike tilfeller vil den forbedrede flekkfjernelsesegenskap som kan tilskrived kombinasjonen av polyacetalcarboxylat og perborat i de foreliggende vaskemidler, også bli oppnådd. Istedenfor de nevnte ikke-ioniske tensider kan andre slike tensider anvendes, innbefattende kondensasjonsproduktene av ethylenoxyd og nonylfenol, som beskrevet ovenfor, Pluroni f.eks. F68,

og Neodol 45-11, eller blandinger derav inneholdende fra to til fire komponenter.

Andre variasjoner kan også foretas for dette eksempel, som f.eks. ved å anvende andre byggere og fyllstoffer enn de anvendte, innbefattende små mengder, f.eks. 1-10 eller 2-5% amfotere og/eller kationaktive tensider (de kationaktive tensider kan anvendes som antistatiske midler) i oppskriftene og/eller ved å variere mengdene av de angitte bestanddeler med -10 og -25%, mens mengdene opprettholdes innen de respektive angitte områder. Dessuten kan frem-stillingsbetingelsene varieres, f.eks. ved å forstøvnings-tørke i det vesentlige samtlige komponenter (som regel "bortsett fra perborat, parfyme og enzymer) sammen under anvendelse av milde betingelser (for å hindre nedbrytning av "Builder U").

E ksempel 2

Oppskriftene for produktet ifølge eksempel 1 blir for-andret ved anvendelse av "Builder U" med beregnet vektgjennomsnittlig molekylvekt av ca. 52 50, hvilket innebærer 83% natriumpolyacetalcarboxylatpolymer. Vaskemidler i henhold til slike oppskrifter når de fremstilles ved metodene beskrevet i eksempel 1, har forbedrede flekkfjernende egenskaper sammenlignet med kontrollvaskemidler som inneholder natriumtripolyfosfat istedenfor "Builder U"-polymeren, og forsøksproduktene oppviser flekkfjernende egenskaper lignende dem som er blitt påvist for vaskemidlene ifølge eksempel 1. Dette er også tilfellet når en ekvivalent andel

av perboratmonohydrat anvendes istedenfor tetrahydratet,

idet forskjellen kompenseres av inertbygger (Na2S04). De beskrevne produkter kan også fremstilles i form av pastaer, væsker, stenger eller kaker ved hjelp av vanlige metoder,

som nevnt ovenfor.

E ksempel 3

I hovedoppskriften ifølge eksempel 1 blir natrium-lineært-tridecylbenzensulfonat erstattet med henholdsvis natriumdodecylbenzensulfonat, natriumparafinsulfonat, natrium-olefinsulfonat (gjennomsnittlig ca. 16 carbonatomer), natrium-laurylsulfat og natriumglyceridsulfat. Når de undersøkes ved anvendelse av den metode som er beskrevet i eksempel 1,

er slike produkter også betydelig overlegne hva gjelder å fjerne flekker fra tøy, sammenlignet med forskjellige kontrollvaskemidler hvori andre byggere anvendes istedenfor natrium-polyacetalcarboxylatet, og blant slike byggere kan nevnes pentanatriumtripolyfosfat.

Ved å variere disse oppskrifter blir vaskemidlet for-andret slik at det inneholder en aktiverende mengde, f.eks. ca. 1%, av TAED (med tilsvarende minskning av natriumsul-fatinnholdet), og en slik aktivator eftertilsettes til vaskemidlet. Ved prøvning på den måte som er beskrevet i eksempel 1 for anvendelse ved 60°C, men ved senkning av temperaturen i vaskevannet til 30°C, i overensstemmelse med amerikansk praksis, og ved anvendelse av en toppifyllings-vaskemaskin fra General Electric fåes forbedrede flekk-fjernelsesresultater sammenlignet med.et kontrollvaskemiddel som inneholder natriumpolyfosfat istedenfor "Builder U".

Dette er også tilfellet med aktive polyacetalcarboxylat-polymerer med molekylvekter av ca. 5000 og ca. 8000 (henholdsvis Monsanto Lot No. 254732, molekylvekt 5250, og Monsanto Lot No. 2538422, molekylvekt = 8034). Det anses imidlertid at de beste flekkfjernelser oppnås ved hjelp av den primære metode i henhold til eksempel 1 som kan forandres slik at andre polyacetalcarboxylater med beregnede vektgjennomsnittlige molekylvekter innen de angitte om-

råder er tilstede.

I henhold til en forandring av dette eksempel (eksemplene 1 og 2 kan også forandres på denne måte) blir et flytende produkt eller en oppslemning fremstilt ved å erstatte natriumsulfatet eller andre fyllstoffer og/eller byggere (bortsett fra polyacetalcarboxylat) i henhold til de forskjellige oppskrifter med vann.. Slike produkter når de lages slik at de får de samme konsentrasjoner av aktive bestanddeler som produktene i henhold til disse eksempler, er også effektive flekkfjernere. Ifølge en ytterligere variasjon av oppfinnelsen kan de forskjellige komponenter for vaskemidlet tilsettes separat til vaskevannet for å oppnå

de ønskede resultater. Selvfølgelig vil for de endelige markedsførte produkter hjelpetilsetningsmidler også være tilstede, f.eks. 0,5% parfyme, 1% proteolytisk enzym, 2% fluorescerende hvitemiddel, 0,2% farvemiddel, som Polar Brilliant Blue farvestoff og/eller ultramarinblått pigment for fremstilling av et blått produkt, og 3% flytbarhets-forbedrende middel, f.eks. magnesiumsilikathydrat, hvis det anses å være ønskelig. Det anses ikke at anvendelse av noen av disse hjelpetilsetningsmidler i betydelig grad uheldig vil innvirke på de foreliggende vaskemidlers "ønskede egenskaper eller på metodene for anvendelse av disse.

Det fremgår av den ovenstående beskrivelse og av eksemplene på vaskemidler og metoder for anvendelse av disse at kombinasjonen av polyacetalcarboxylat og perborat i de foreliggende vaskemidler fører til overraskende forbedrede flekkfjernende produkter og metoder, spesielt overfor vanskelig fjernbare kombinasjoner av hudfett og partikkelformige flekker på polyestere selv når vaskemediumet er hårdt vann. Det er spesielt overraskende at slike resultater kunne oppnås når det tas i betraktning at natrium-tripolyf osf at har vært den mest effektive tensidbygger som tidligere er blitt anvendt, og også når det tas i betraktning at den anvendte andel av aktiv polyacetalcarboxylatpolymer er mindre enn andelen av polyfosfat i kontrollvaskemidlene. Det anses derfor at et betydelig fremskritt innen flekk-fjernelses- og renseteknikken er blitt tilveiebragt ved den foreliggende oppfinnelse.

Claims (7)

1. Blekende vaskemiddel omfattende en rensende mengde av et syntetisk, organisk tensid eller en blanding av slike tensider, karakterisert ved at det dessuten omfatter en vaskekraftbyggende mengde av en polyacetalcarboxylatbygger for et slikt tensid eller slike tensider og en blekende mengde av et perborat som i vaskevann ved for-høyet temperatur er spesielt effektivt hva gjelder å fjerne partikkelformige flekker og hudfettflekker fra polyester-stoffer.

2. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det er partikkelformig og i det vesentlige fritt for fosfat og at det syntetiske, organiske tensid består av anionaktive, ikke-ioniske eller blandede anionaktive og ikke-ioniske tensider, polyacetal-carboxylatbyggeren har en beregnet vektgjennomsnittlig molekylvekt av 3500-10 000, og perboratet er et alkali-metallperborat bestående av vannfritt natriumperborat eller -natriumperborathydrat med et hydratiseringsvanninnhold av opp til 4 molekylerpr. molekyl.

3. Vaskemiddel ifølge krav 2, karakterisert at det er fosfatfritt og at ten-sidet-er en blanding av anionaktivt tensid og ikke-ionisk tensid, polyacetalcarboxylatet har en beregnet vektgjennomsnittlig molekylvekt av 5000-9000 og alkalimetallperboratet er et natriumperborat.

4. Vaskemiddel ifølge krav 3, karakterisert ved at det omfatter 3-30% sulfatert eller sulfonert anionaktivt tensid med en lipofil del som innbefatter en alkylkjede med 8-20 carbonatomer, og 2-25% ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd og en forbindelse som gir en lipofil gruppe og er istand til å danne det ikke-ioniske tensid sammen med ethylenoxydet, 4-50% polyacetalcarboxylatbygger og 10-50% hydratisert natriumperborat.

5. Vaskemiddel iflø lge krav 4, karakterisert ved at det omfatter 4-20% høyere alkylbenzensulfonat hvori den hø yere alkylgruppe har 10-18 carbonatomer, 2-10% av et ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd og høyere fettalkohol hvori den høyere fettalkohol har 10-18 carbonatomer og det ikke-ioniske tensid inneholder 3-20 mol ethylenoxyd pr. molekyl, 10-30% polyacetalcarboxylatbygger hvori carboxylatet er natriumcarboxylat, 10-40% natriumperborattetrahydrat,

3-20% fuktighet, innbefattende hydratfuktighet som lar seg fjerne ved 105°C, og resten fyllstoff eller fyllstoffer og/ eller en annen bygger eller byggere og/eller hjelpetilset-ningsmiddel eller hjelpetilsetningsmidler.

6. Vaskemiddel ifølge krav 5, karakterisert ved at det omfatter 4-10% natrium-lineært-tridecylbenzensulfonat, 2-6% høyere fett-alkoholpolyethoxyethanol hvori 5-9 mol ethylenoxyd er kondensert med 1 mol høyere fettalkohol med gjennomsnittlig 12-15 carbonatomer, 10-25% polyacetalcarboxylatbygger med beregnet vektgjennomsnittlig molekylvekt av 7000-9000,

15-30% natriumperborattetrahydrat, 2-6% natrium-høyere-fett-syresåpe hvori den høyere fettsyre har 10-18 carbonatomer, 0,3-3% natriumcarboxymethylcellulose og 5-15% fuktighet.

7. Vaskemiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at det omfatter ca. 8% natrium-lineært-tridecylbenzensulfonat, ca. 4% høyere fettalkohol-polyethoxyethanol hvori ca. 7 mol ethylenoxyd er kondensert med 1 mol høyere fettalkohol med gjennomsnittlig 12-15 carbonatomer, ca. 18% polyacetalcarboxylatbygger med beregnet vektgjennomsnittlig molekylvekt av ca. 8000, ca.

22% natriumperborattetrahydrat, ca. 4% natriumtalgsåpe, ca. 1% natriumcarboxymethylcellulose og ca. 10% fuktighet.