NO180344B - Partikkelformig töymyknende blanding og fremstilling og anvendelse av denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår tøymyknende blandinger og nærmere bestemt partikkelformige tøymyknende blandinger og partikkelformige tøymyknende vaskemiddelblandinger.

Det har lenge vært kjent at selv om syntetiske organiske vaskemiddelblandinger er utmerkede vaskemidler, er de tilbøyelige til at vasket tøy får en "hårdhet" som merkes ved berøring. Tøymyknende blandinger er derfor blitt anvendt i skyllevannet for å behandle det vaskede tøy og mykne dette. I

de senere år er slike tøymyknende midler blitt innarbeidet i vaskemiddelblandinger slik at tøyet både vil kunne vaskes og myknes i samme operasjon, hvorved det unngås å måtte gå hen til vaskemaskinen for å tilsette tøymykner til skyllevannet. Blant de tøymyknende materialer som anvendes i vaskemiddelblandinger er smektittleirene av hvilke montmorillonitter og spesielt bentonitter har gitt de beste resultater. I den foreliggende patentsøkers norske søknader nr. 920109, nr. 921035

og nr. 921036 er tøymyknende blandinger og tøymyknende vaskemiddelblandinger blitt beskrevet i hvilke pentaerytritolforbindelser (PEF's) er blitt anvendt sammen med svellbare bentonitter for å øke den tøymyknende aktivitet både i tøymyk-

nende blandinger og i vaskemiddelblandinger. Økningen i tøy-mykning som kan oppnås gjorde at slike blandinger ble like gode som tøymyknende skyllevæsker basert på kvartære ammoniumsalter, og slike blandinger kunne fremstilles uten de ulemper som er forbundet med slike "kvartære" forbindelser. Selv om bentonitt/PEF-blandingene er effektive tøymyknere ved vasking i varmt vann, hvorved det vaskede tøy blir mykt og fritt for enhver bentonittavsetning, har det imidlertid vist seg at når slike tøymyknende blandinger eller tøymyknende vaskemiddelblandinger anvendes i kaldt vann, såsom vann ved en temperatur av 45°C eller lavere, f.eks. 40°C, kan det forekomme en ten-

dens til at bentonitt/PEF-kombinasjonene blir avsatt på tøyet, hvilket er spesielt uønsket dersom tøyet har mørk farge fordi en slik avsetning gir en hvit fargetone. En slik mangel ved bentonitt/PEF-blandingene er blitt overvunnet ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse.

Den foreliggende oppfinnelse angår en partikkelfor-

mig, agglomerert tøymyknende blanding med forbedret tøymyk-nende virkning og redusert tilbøyelighet til på uønsket måte å misfarge mørkfarget tøy vasket i kaldt vaskevann i hvilket den tøymyknende blanding er tilstede, og den tøymyknende blanding er særpreget ved at den omfatter et tøymyknende leirepulver som er agglomerert til partikler sammen med en normalt fast samsmelte av en blanding av pentaerytritolforbindelse av en høyere alifatisk syre og ikke-ionisk overflateaktivt middel, idet blandingens smeltepunkt ligger innen området 30-45°C.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for fremstilling av de beskrevne tøymyknende blandinger, som angitt i krav 12, og tøymyknende, partikkelformige vaskemiddelblandinger, som angitt i krav 16, som innbefatter de beskrevne tøymyknende blandinger.

Den teknikkens stand som patentsøkeren kjenner til som kommer nærmest den foreliggende oppfinnelse, bortsett fra de stamsøknader som tidligere er blitt nevnt, innbefatter US patenter nr. 3928212, nr. 4126562, nr. 4142978, nr. 4152272, nr.4162984 og nr. 4214038, europeisk patent nr. 276999-A, tysk patent nr. 3613479-A og japanske patenter 0247370 og nr. 4821353. Selv om det i disse publikasjoner er beskrevet at pentaerytritolforbindelser og andre estere av treverdige alkoholer er blitt foreslått for tøymyknende anvendelser, ofte i forbindelse med kvartært ammoniumsalt og andre kationiske myknere, og selv om bentonitt er en kjent tøymykner i vaskemiddelblandinger og skyllepreparater og enkelte ikke-ioniske overflateaktive midler er kjente tensider, gjør dette den foreliggende oppfinnelse ikke nærliggende fordi det ikke på noe sted innen teknikkens stand er beskrevet eller foreslått at en tøymyknende blanding burde fremstilles ved samsmelting av PEF med ikke-ionisk overflateaktivt middel og derpå agglomerere bentonittpulveret med samsmelten som har et smeltepunkt innen området 30-45°C. Det forekommer heller intet forslag innen teknikkens stand angående de betydelige fordeler som oppnås ved den foreliggende oppfinnelse, innbefattende øket tøymyknende virkning, lite eller ingen kalkrest på mørke tøygjenstander som vaskes eller behandles i kaldt vann, og bedre rensing, spesielt for oljeaktig smuss, på grunn av den ytterligere rensekraft til det ikke-ioniske overflateaktive

middel i den tøymyknende blanding.

Leirene som er nyttige komponenter i blandingene ifølge oppfinnelsen, er slike som samarbeider synergistisk med de anvendte PEF for bedre å mykne tøy enn hva som var å for-vente ut fra en slik blanding av komponenter, uaktet om de foreligger i partikkelformige tøymyknende blandinger eller i partikkelformige tøymyknende vaskemiddelblandinger. Slike leirer innbefatter de montmorillonittholdige leirer som har svellende egenskaper (i vann) og som har smektittstruktur, slik at de avsettes på fiberaktige materialer, spesielt bomull og bomull/syntetiske blandinger, som f.eks. bomull/polyester, hvorved slike fibre og tøy laget av disse får overflate-smøreevne eller mykhet. Den beste av smektittleirene for an-vendelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse er bentonitt, og de beste av bentonittene er de som har en vesentlig svelleevne i vann, såsom natrium- og kaliumbentonittene, eller som er svellbare i nærvær av natrium- eller kaliumioner, såsom kalsiumbentonitt. Slike svellende bentonitter er også kjente som "western" eller "Wyoming"-bentonitter som i det vesentlige utgjøres av natriumbentonitt. Andre bentonitter, som kalsiumbentonitt, er normalt ikke-svellende og er vanligvis som sådanne uakseptable som tøymyknende midler. Det har imidlertid vist seg at slike ikke-svellende (men svellbare) bentonitter oppviser enda bedre tøymykning i kombinasjon med PEF enn hva de svellende bentonitter gjør, forutsatt at det i eller sammen med den myknende blanding foreligger en kilde for alkalimetallioner eller andre oppløseliggjørende ioner, såsom natrium (som kan komme fra natriumhydroksyd, som er tilsatt til blandingen, eller fra natriumsalter, såsom byggere og fyllstoffer, som kan være funksjonelle komponenter i blandingen). Denne utnyttelse av den normalt ikke-svellende bentonitt er overraskende, og dens overlegenhet i blandingene ifølge oppfinnelsen (når en natriumkilde er tilstede) sammenlignet med normalt svellende bentonitt, som natriumbentonitt, er enda mer overraskende. Blant de foretrukne bentonitter er slike av natrium og kalium, som normalt er svellende, og av kalsium og magnesium som normalt er ikke-svellende, men svellbare. Blant disse foretrekkes det å anvende kalsium (idet en natriumkilde er tilstede)- og natriumbentonitter. De anvendte bentonitter er ikke begrenset til dem som produseres i USA, såsom Wyoming-bentonitt, men de kan også fås fra Europa, innbefattende Italia og Spania, som kalsiumbentonitt som kan omdannes til natriumbentonitt ved behandling med natriumkarbonat eller som kan anvendes som kalsiumbentonitt. Også andre montmorillonittholdige smektittleirer med lignende egenskaper som egen-skapene til de bentonitter som er blitt beskrevet, kan anvendes som hel eller delvis erstatning for bentonittene som her er beskrevet, og lignende tøymyknende resultater vil bli oppnådd.

De svellbare bentonitter og på lignende måte opera-tive leirer har endelige partikkelstørrelser innen mikrometer-området, f.eks. 0,01-20 um, og har aktuelle partikkelstørrel-ser som er mindre enn 100 eller 150 pm, som f.eks. 40-150 um eller 45-105 um. Slike størrelsesområder gjelder også for zeolittbyggerne som vil bli beskrevet senere. Bentonitten og andre slike egnede svellbare leirer kan også agglomereres til større partikkelstørrelser, som opp til en diameter på 2 eller 3 mm, men slike agglomerater er ikke foretrukne med mindre de også innbefatter PEF og ikke-ioniske overflateaktive midler.

En annen komponent i de partikkelformige blandinger ifølge oppfinnelsen og som vanligvis er den hovedsakelige tøy-myknende forbindelse i disse, bortsett fra den tøymyknende leire såsom bentonitt, er en høyere fettsyreester av pentaerytritolforbindelse idet denne betegnelse her anvendes for å beskrive høyere fettsyreestere av pentaerytritol, høyere fettsyreestere av pentaerytritololigomerer, høyere fettsyreestere av lavere alkylenoksydderviater av pentaerytritol og høyere fettsyreestere av lavere alkylenoksydderivater av pentaerytritololigomerer. Pantaerytritolforbindelse kan her forkor-tes til PEF idet denne beskrivelse og forkortelse kan gjelde en hvilken som helst eller samtlige av pentaerytritol, oligo-merer derav og alkoksylerte derivater derav som sådanne eller mer foretrukket og mer vanlig som esterne, hvilket vil fremgå av den tekstlige sammenheng.

Oligomerene av pentaerytritol er fortrinnsvis slike som har 2 til 5 pentaerytritoldeler, mer foretrukket 2 eller 3 idet slike deler er forbundet med hverandre via eterbindinger. De lavere alkylenoksydderivater derav er fortrinnsvis av etylenoksyd- eller propylenoksydmonomerer, -dimerer eller -polymerer som ender i hydroksylgrupper og som er forbundet med pentaerytritolen eller pentaerytritololigomeren via eterbindinger. Det vil fortrinnsvis være 1 til 10 alkylenoksyd-deler i hver slik alkylenoksydkjede, mer foretrukket 2 til 6, og det vil være 1 til 10 slike grupper på en PEF, avhengig av oligomeren. I det minste én av PEF OH-gruppene, fortrinnsvis to, er forestret med en høyere fettsyre eller annen høyere alifatisk syre som kan ha et like eller ulike antall karbo-atomer.

De høyere fettsyreestere av pentaerytritolforbindel-sene er fortrinnsvis delestere, og det vil mer foretrukket være minst to frie hydroksylgrupper på disse etter forestring (på pentaerytritol-, oligomer- eller alkoksyalkangruppene). Antallet av slike frie hydroksylgrupper er ofte 2 eller ca. 2, men det kan av og til være én, som i pentaerytritoltristearat, eller så mange som 8, som i pentapentaerytritoltetrapalmitat.

De høyere alifatiske syrer eller fettsyrer som kan anvendes som forestringssyrer er slike som har 8-24, for-trinnssvis 12-22, og mer foretrukket 12-18, karbonatomer, f.eks. laurin-, myristin-, palmitin-, olein-, stearin- og be-hensyrer. Disse kan være blandinger av slike fettsyrer, oppnådd fra naturlige kilder, såsom talg eller kokosnøttolje, f.eks. pentaerytritolditalgat (talgsyrediesteren av pentaerytritol, PEDT) eller fra slike naturlige materialer som er blitt hydrogenert. Syntetiske syrer med ulikt eller likt antall karbonatomer kan også anvendes. Blant fettsyrene er ofte laurin-, stearin-, kokos- og talgsyrene foretrukne (og slik foretrukkethet kan være avhengig av at pentaerytritolforbindelse som forestres).

Eksempler på enkelte estere (PEF'er) i henhold til den foreliggende oppfinnelse er som følger:

Monopentaerytritolestere Monopentaerytritoldilaurat Monopentaerytritolmonostearat Monopentaerytritoldistearat Monopentaerytritoltristearat Monopentaerytritolmonobehenat Monopentaerytritoldibehenat

Pentaerytritol-10-etylenoksydester:

Monopentaerytritol-10-etylenoksyddistearat:

Pentaerytritol- 4- propylenoksydestere Monopentaerytritol-4-propylenoksydmonostearat Monopentaerytritol-4-propylenoksyddistearat Monopentaerytritol-4-propylenoksydmonobehenat Monopentaerytritol-4-propylenoksyddibehenat Dipentaerytritolestere ..Dipentaerytritoltetralaurat

Dipentaerytritoltetrastearat

Selv om det i de her presenterte formler er illustrert en del foretrukne pentaerytritolforbindelser som kan anvendes ved praktiseringen av den foreliggende oppfinnelse, vil det forstås at forskjellige andre slike penta-erytri tolforbindelser innenfor rammen av den beskrivelse av disse som her er blitt gitt, også kan anvendes, innbefattende slike som pentaerytritol-di-hydrogenert-talgat, penta-erytritoldistearat (PEDS), pentaerytritoldipalmitat og dipen-taerytritoltetratalgat. Når dessuten det i den foreliggende beskrivelse vises til en forbindelse innen en klasse, skal det med mindre annet er angitt anses at anvendelsen av blandinger av forbindelser innen en slik klasse er ment å være innbefattet (kommersielle forbindelser er ofte blandinger). For eksempel omfatter et teknisk pentaerytritolditalgat (talgsyredi-ester av pentaerytritol, av og til kalt distearatet) ca. 18% monoester, ca. 38% diester, ca. 32% triester og ca. 8% tetraester sammen med ca. 4% ureagert pentaerytritol og talgsyrer. Det er ønskelig å minimere eller begrense andelen av triester og tetraester som er tilstede, for å unngå for høye smeltepunkter for disse PEF'er.

De PEF'er som anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan ha tøymyknende virkninger som sådanne, men slike aktiviteter blir merkbart øket når en montmorillonitt-leire (bentonitt) også er tilstede. I fravær av en slik bentonitt kan PEF være i det vesentlige udispergert i vaske- og skyllevann. Det har vist seg at bedre dispergert PEF har større mykningsaktivitet. Når den er udispergert, vil PEF kunne foreligge i fast form når den er kald eller i smeltet form når den er varm, og i ingen av disse tilstander virker den like effektivt for mykning av tøy (og i begge disse tilfeller kan den på uønsket måte bli avsatt på behandlede materialer under dannelse av noe fettaktige flekker på disse). Bentonitten virker slik at den dispergerer den anvendte PEF slik at denne blir mer effektiv som mykner, og samtidig virker et slikt "dispergeringsmiddel" også som en mykner, hvorved den uønskede fortynning av mykningsvirkningen på grunn av et vanlig dispergeringsmiddel unngås, og tøymykningen blir synergistisk forbedret. Til tross for anvendelsen av bentonitt som dispergeringsmiddel er denne ofte utilstrekkelig alene for å dispergere den anvendte PEF tilstrekkelig i kaldt vann (med en temperatur lavere enn 45°C), hvilket førte til den foreliggende oppfinnelse.

Det ikke-ioniske overflateaktive middel som i samsmelten tjener til å senke smelte- eller mykningspunktet for den anvendte PEF (når en blanding mykner istedenfor å smelte skarpt, vil dens myknings- eller flytepunkt betraktes som ekvivalent med dens smeltepunkt) kan være et hvilket som helst egnet ikke-ionisk overflateaktivt middel som har en slik evne til å senke smeltepunktet til samsmelten av PEF/ikke-ionisk overflateaktivt middel til området 30-45°C. Normalt vil kaldt-vannsvasking utføres innen dette temperaturområde, og for å oppnå den beste dispergering av de tøymyknende komponenter i blandingen er det derfor ønskelig å senke smeltepunktet til samsmelten av PEF/ikke-ionisk overflateaktivt middel til et slikt område. Det er fremdeles ønskelig at samsmelten vil størkne ved romtemperatur (normalt 20-25°C) for å unngå at den vil utsondre væske. Selv om de kjente ikke-ioniske overflateaktive midler som opplistet i McCutcheon's Detergents and Emulsifiers Annuals, f.eks. 1981 utgaven, kan anvendes dersom de har ønskede smeltepunkter, foretrekkes det å anvende slike som er kondensasjonsprodukter av en høyere alkohol med et lavere alkylenoksyd med 2 til 4 karbonatomer, fortrinnsvis etylenoksyd. Det er ønsket at den høyere alkohol er en lang-kjedet alkohol med 11-18 karbonatomer, fortrinnsvis 12-15 karbonatomer, f.eks. 12-14 karbonatomer, gjennomsnittlig og at den er en fettalkohol eller Oxo-alkohol. Molforholdet mellom etylenoksyd og høyere alkohol i kondensasjonsproduktet vil vanligvis ligge innen området 1-10 eller 11, fortrinnsvis 2-7, f.eks. 2,7, fortrinnsvis 7, mol etylenoksyd pr. mol alkohol, med 7 mol EtO pr. mol C12.15 fettalkohol. Et slikt ikke-ionisk overflateaktivt middel har et flytepunkt på 21°C, og det har vist seg at ca. 3 deler av dette pr. 2 deler PEDT vil senke blandingens smeltepunkt til 40°C og bevirke at den tøymyknende blanding ifølge oppfinnelsen vil bli godt dispergert i kaldt vaskevann eller skyllevann. Et kondensasjonsprodukt med 2 mol etylenoksyd pr. mol C12_15 fettalkohol størkner ved 7°C, og to deler av dette vil senke smeltepunktet for tre deler PEDT til ca. 40°C.

Den partikkelformige tøymyknende blanding ifølge oppfinnelsen vil ofte bestå av bare de tre komponenter som er beskrevet, men i enkelte tilfeller kan forenlige hjelpestoffer også være tilstede. Blant slike kan nevnes tøymyknere, f.eks. kvartære ammoniumsalter dersom dette skulle være tillatelig, parfymer, stabilisatorer, fyllstoffer, enzymer og fluorescerende hvitemidler. Eksempler på slike hjelpestoffer er angitt i den teknikkens stand som her tidligere er blitt nevnt og som alle herved inkorporeres ved henvisning. Kvartære ammoniumsalter og andre kationiske myknere vil vanligvis bli sløyfet fra blandingene på grunn av deres skadelige virkninger på organis-mer i vann, men begrensede mengder av disse kan av og til være tolererbare dersom deres økogiftighet ligger innenfor de gren-ser som lov og forskrifter tillater. Hvilke som helst hjelpestoffer som er tilstede bør være vannoppløselige eller -dis-pergerbare eller de bør kunne smeltes i blandingen ved en temperatur innen området 30-45°C eller være tilstede i en tilstrekkelig liten mengde til at de ikke vil bevirke et avset-ningsproblem på tøyvasken.

Den ovenstående beskrivelse av komponentene i blandingene ifølge oppfinnelsen gjelder de komponenter i den tøy-myknende blanding som er beregnet å skulle tilsettes til ikke-myknende vaskemiddelblandinger for at disse skal få tøymyk-nende egenskaper. Alternativt kan de tøymyknende blandinger anvendes som additiver til vaskevann eller skyllevann. I alle slike tilfeller vil det når bentonitten er en svellende bentonitt, f.eks. en natrium- eller kaliumbentonitt, ikke være behov for tilstedeværelse av noe annet materiale sammen med de beskrevne blandinger, men når bentonitten er en svellbar bentonitt som bør omdannes til svellende form ved reaksjon med en kilde for oppløseliggjørende ioner, f.eks. natrium eller kalium, bør også en slik kilde være tilstede. En egnet kilde for oppløseliggjørende ioner finnes i byggede vaskemiddelblandinger som er bygget med alkalimetallbyggersalter, såsom natriumkarbonat, natriumbikarbonat, natriumtripolyfosfat, boraks, natriumsitrat og/eller natriumsilikat, hvilket også kan være tilstede i vaskevannet eller i skyllevannet eller kan tilsettes til skyllevannet eller til den tøymyknende blanding. Normalt vil andelen av ioniserbart natrium eller kalium være minst 50% av gramekvivalenten av kalsium eller magnesium i kalsium-eller magnesiumbentonitten, og den vil fortrinnsvis være

minst 100%, og mer foretrukket i et overskudd på 100% eller mer.

Når den tøymyknende blanding innarbeides i en vaskemiddelblanding for at denne skal bli en tøymyknende vaskemiddelblanding, vil det aktive tensid fortrinnsvis være et anion-

isk tensid eller et ikke-ionisk tensid eller en blanding av disse to. Selv når vaskemiddelblandingen utelukkende er anionisk, vil sluttproduktet ha ikke-ioniske renseegenskaper på

grunn av nærværet av ikke-ionisk overflateaktivt middel i den tøymyknende blandingskomponent. Når vaskemiddelblandingen innbefatter ikke-ionisk tensid, kan mengden av dette i oppskriften ofte minskes på grunn av nærværet av det ikke-ioniske overflateaktive middel i den tøymyknende blandingskomponent.

Blant ikke-ioniske tensider er de mest foretrukne etylenoksydkondensater med høyere fettalkoholer eller med alkylfenoler, f.eks. kondensasjonsprodukter med 1-20, 5-15, 6-12 eller 7-11 mol etylenoksyd med høyere fettalkoholer med 10 eller 12-18 eller 13-17 eller 12-15 karbonatomer eller med alkylfenoler med 7-10 karbonatomer i alkylgruppene, f.eks. Dobanol<®> 25-7, Synperonic<®>A7, Neodol<®>25-3, Neodol<®>25-7,

Neodol<®> 45-11 og C12.15 eller C13.17<a>lkoholer kondensert med 7

eller 11 mol etylenoksyd pr. mol. Selv om den forbedrede myk-

ning som oppnås når bentonitt anvendes sammen med en PEF er merkbar i anioniske, ikke-ioniske og anioniske/ikke-ioniske vaskemiddelblandinger, blir en slik øket mykningsvirkning enda mer overraskende i tilfellet med ikke-ioniske vaskemiddelblandinger fordi PEF alene (uten bentonitt) ikke har noen tøymyk-nende virkning i det hele tatt i ikke- ioniske vaskemiddelblandinger (men den har en viss slik virkning i anioniske vaskemiddelblandinger ).

De anioniske tensider er normalt av den vannopp-løselige sulfattype og/eller sulfonerte lipofile type, hvilket kan betegnes som "sulf(on)ert", og som innbefatter lipofile og sulf(on)at-deler, men analoge fosf(on)ater kan også anvendes. Blant de syntetiske anioniske organiske sulf(on)erte tensider

er de foretrukne de høyere alkyl (fortrinnsvis lineært alkyl)-benzensulfonater, høyere fettalkoholsulfater, høyere fettal-

koholetoksylatsulfater, olefinsulfonater og parafinsulfonater. Vanligvis er slike forbindelser vannoppløselige alkalimetall-salter, f.eks. natriumsalter, og innbefatter høyere fettalkyl-eller andre alifatiske deler som tjener som lipofile deler og som øker renseevnen, spesielt overfor fettaktige smuss. Slike høyere alkyl- eller høyere alifatiske deler vil normalt ha 8-22, fortrinnsvis 10 eller 12-16 eller 18, karbonatomer, og mer foretrukket, spesielt for de mer foretrukne alkylsulfater og alkylbenzensulfonater, vil alkyldelene ha 10 eller 12-14 karbonatomer. De høyere fettalkoholetoksylatsulfater som kan anvendes, vil normalt ha 1-20, fortrinnsvis 3-10 eller 15, f.eks. 3 eller 7, etoksygrupper pr. molekyl. Som represen-tative for anioniske tensider kan natrium-lineært-dodecylben-zensulfonat, natrium-lineært-tridecylbenzensulfonat, natrium-laurylalkoholsulfat, natriumkokosalkoholtrietoksylatsulfat, natrium-C16-parafinsulfonat og natriumolefinsulfonat avledet fra C14-olefin nevnes.

I tillegg til de ovenstående eksempler på egnede anioniske og ikke-ioniske tensider kan omfattende lister over slike tensider som kan anvendes, finnes i standard lærebøker som angår syntetiske organiske tensider, f.eks. lærebøkene til McCutcheon, som tidligere er nevnt.

Blant de vannoppløselige byggere for de anioniske og ikke-ioniske tensider foretrekkes det å anvende vannopp-løselige salter, f.eks. natrium- eller kaliumsalter, mer foretrukket natriumsalter, og blant disse er karbonatene, sili-katene, boratene, bikarbonatene og fosfatene, spesielt poly-fosfåtene, foretrukne, såsom natriumkarbonat, natriumbikarbonat, natriumsilikat med et forhold Na20:Si02 innen området 1:1,6-1:3, fortrinnsvis 1:2-1:3, f.eks. ca. 1:2, 1:2,35 eller 1:2,4, natriumtripolyfosfat, tetranatriumpyrofosfat og boraks, men natriumseskvikarbonat og natriumseskvisilikat kan også anvendes på samme måte som de tilsvarende kalium- og andre oppløselige salter, dersom dette skulle være egnet. Blant de vannuoppløselige byggere, som også har vannmyknende egenskaper, er zeolittene de mest foretrukne, spesielt de hydrati-serte zeolitter. Slike zeolitter innbefatter krystallinske, amorfe og blandede krystallinske-amorfe zeolitter av både syntetisk og naturlig opprinnelse og som har tilfredsstillende hurtige og tilstrekkelig effektive aktiviteter for motvirkning av kalsiumhårdhetsioner i vaskevann. De anvendte zeolitter er fortrinnsvis kjennetegnet ved at de har høye bytteevner overfor kalsiumioner, idet bytteevnen normalt er fra 200 til 400 milligramekvivalenter kalsiumkarbonat pr. gram zeolitt. Selv om andre ionebyttende zeolitter også kan anvendes, vil zeolit-ten ofte ha formelen

hvori x er 1, y er 0,8-1,2, z er 1,3-3,5, og w er 0-9, fortrinnsvis 2,5-6. Blant de krystallinske zeolitter som kan anvendes, innbefatter de som er foretrukne, Zeolittene A, X og Y, idet A er mer foretrukken, og den mest foretrukne av disse er Zeolitt 4A. Disse zeolitter foreligger fortrinnsvis i fin-delt tilstand når de tilsettes til blandeapparatet ("crutcher") sammen med det syntetiske tensid før tørking, og de har endelige partikkeldiametre og virkelige størrelser lignende dem som tidligere er blitt omtalt for bentonittene. Andre byggere som kan anvendes innbefatter organiske forbindelser, hvilke ofte er sekvestreringsmidler for hårdhetsioner. Slike forbindelser innbefatter organiske syrer, spesielt hydroksy- og aminopolykarboksylsyrer, såsom sitronsyre og glu-konsyre og etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) og nitriltried-diksyre (NTA), alle vanligvis i form av deres vannoppløselige salter, f.eks. natriumsalter. Ytterligere anvendbare byggere er de organiske fosfor chelatedannere, såsom de produkter som selges under varemerket Dequest<®>, f.eks. Dequest<®> 2046, som produseres av Monsanto Co.

Fyllstoffer eller salter for å gi produktene fylde er ofte også tilstede i vaskemiddelblandingene. Selv om forskjellige slike salter kan anvendes, er det mest vanlige og det mest fremgangsrike natriumsulfat. Endelig kan også forskjellige hjelpestoffer være tilstede, innbefattende enzymer, f.eks. proteaser, amylaser og cellulaser, antioksydanter, stabilisatorer, fluorescerende hvitemidler, antigjenavset-ningsmidler, skummidler, antiskummidler, f.eks. silikonolje, fargemidler, puffere, pigmenter, f.eks. titandioksyd, bleke-midler, f.eks. natriumperborat, blekeaktivatorer, f.eks. TAED,

og sekvestreringsmidler og chelatedannere.

Forholdsmengdene av komponenter i de tøymyknende blandinger ifølge oppfinnelsen vil normalt innbefatte 50-90% av bentonitten, 5-30% av PEF og 5-45% av det ikke-ioniske overflateaktive middel, idet disse områder fortrinnsvis er henholdsvis 50-80%, 10-30% og 10-40%. De foretrukne PEF-estere er mono- og diesterne, og innholdet av diesteren vil utgjøre minst 30% av den samlede PEF. Tekniske blandinger av esterne kan anvendes, og i flere tilfeller vil bare tekniske blandinger være tilgjengelige i handelen. Rene diestere og monoestere kan også anvendes selv om resultatene ofte ikke vil forsvare den ytterligere utgift. For tøymyknende blandinger som består av kalsium- eller natriumbentonitt, pentaerytritolditalgat (teknisk) og C12_15 fettalkohol • 7 EtO som ikke-ionisk tensid, er de mest foretrukne forholdsmengder henholdsvis ca. 65%, ca. 20% og ca. 15%. Når det ikke-ioniske overflateaktive middel i blandingen isteden er C12.15 fettalkohol • 2 EtO, be-høver mindre av dette å anvendes, og de mest foretrukne forholdsmengder vil endres til henholdsvis ca. 65%, ca. 20% og ca. 15%.

Vaskemiddelblandingen som blir gjort tøymyknende ved at den blir blandet eller fremstilt sammen med den tøymyknende blanding ifølge oppfinnelsen, er en vaskemiddelblanding som normalt omfatter 4-35% syntetisk organisk tensid, 50-92% bygger for tensidet eller en kombinasjon av byggere og fyllstoff idet byggeren utgjør mer en halvparten av denne kombinasjon, og 3-15% vann. Disse prosentområder er fortrinnsvis henholdsvis 5-20%, 65-90%, og innholdet av bygger vil utgjøre mer enn 2/3 av den samlede mengde av bygger og fyllstoff. Når vaskemiddelblandingen inneholder natriumperborat som blekemiddel og innbefatter pentaerytritolditalgat og C12_15 fettalkohol • 7 EtO som ikke-ionisk tensid, er de mer foretrukne forholdsmengder 5-15% syntetisk tensid (anionisk og/eller ikke-ionisk), 50-85% bygger eller en kombinasjon av bygger eller byggere og fyllstoff (vannfritt natriumsulfat), 5-20% natriumperborat (vann-fri basis) og 5-15% vann. I slike blandinger er de foretrukne områder for komponentene i den tøymyknende blanding 55-75% bentonitt (fortrinnsvis kalsiumbentonitt), 10-20% pentaerytritolditalgat og 15-30% ikke-ionisk overflateaktivt mid-

del.

I de tøymyknende vaskemiddelblandinger som kan fremstilles ved å blande vaskemiddelblandingen og den tøymyknende blanding med hverandre eller som kan fremstilles ved å fremstille en slik blanding allerede fra starten av, er de forholdsmengder for blandingene som her er angitt, basert på blandinger av de to typer av blandinger, men "fra starten av" oppskrifter kan lett beregnes ut fra disse. Forholdsmengden av tøymyknende blanding som blandes med vaskemiddelblandingen er en hvilken som helst egnet forholdsmengde som fører til en akseptabel tøymyknende vaskemiddelblanding som vil vaske godt og mykne tøyvasken. Blandingen vil således innbefatte en rensende andel av en bygget vaskemiddelblanding og en tøymyknende andel av en tøymyknende blanding. Vanligvis vil prosenten av den tøymyknende blanding i sluttproduktet ligge innen området 10-40%, fortrinnsvis 20-35%, og mest foretrukket 25-35%. Blandingene vil ha partikkelstørrelser med diametre innen området 100 um - 3 mm, fortrinnsvis 150 um - 2 mm, og de vil blandes jevnt med hverandre.

Det er relativt enkelt å fremstille de tøymyknende blandinger ifølge oppfinnelsen, men det er av viktighet at PEF og det ikke-ioniske overflateaktive middel smeltes sammen, hvoretter denne samsmelte avsettes på leiren. Samsmelten har en slik sammensetning at dens smeltepunkt (eller myknings-eller flytepunkt) ligger innen området 30-45°C, slik at den vil bli tilfredsstillende dispergert når den tøymyknende blanding befinner seg i kaldt vaske- eller skyllevann. Samsmeltens smeltepunkt vil fortrinnsvis ikke være høyere enn 43°C og vil mer foretrukket ikke være høyere enn 40°C. Samsmelten vil bli fremstilt ved å øke temperaturen til både PEF og det ikke-ioniske overflateaktive middel til en temperatur ved hvilken begge er flytende, og denne temperatur kan ligge innen området 50-70°C, for eksempel ofte 55-65°C, f.eks. ca. 60°C, for PEDT og lignende pentaerytritolestere. Normalt vil den anvendte PEF velges på basis av dens tøymyknende aktivitet i forbindelse med bentonitt og ikke-ionisk overflateaktivt middel, og på basis av dens smeltepunkt. For eksempel vil det vanligvis unngås å anvende en PET som har et smeltepunkt på over 70°C, og det vil også ofte bli unngått å anvende slike som har et smeltepunkt over 65°C eller 60°C fordi det kan være vanskelig å senke samsmeltens smeltepunkt tilstrekkelig (ideelt til 35°C eller 40°C) for å oppnå den utmerkede dispergering som fører til ingen "kritting" på mørkfarget vask behandlet med den tøy-myknende blanding.

Samsmelten kan fremstilles på en hvilken som helst egnet måte, f.eks. ved oppvarming av det ikke-ioniske overflateaktive middel og den anvendte PEF sammen med hverandre eller ved å oppvarme disse separat til samsmeltingstempera-turen og ved å blande smeltene med hverandre. PEF er fast, og det ikke-ioniske overf lateaktive middel C12_15 alkohol • 7 EtO er en pasta ved romtemperatur (20-25°C). Samsmelten er også normalt fast ved en slik temperatur, men den samsmeltede blanding vil etter størkning ved romtemperatur smelte eller mykne ved temperaturen for "kald" vannvasking, f.eks. ca. 40"C. Når samsmelten fremstilles fra PEDT og det ikke-ioniske overflateaktive middel 7 EtO, smeltes det overflateaktive middel ved 30°C, og PEDT smeltes ved 60°C, og de blandes med hverandre, og deretter blir blandingen oppvarmet til 60"C. Når det ikke-ioniske overflateaktive middel med 2 EtO samsmeltes med PEDT, blir det normalt flytende ikke-ioniske overflateaktive middel blandet med PEDT ved 60°C, og den flytende blanding blir deretter oppvarmet til 60°C.

Etter at samsmelten er blitt fremstilt, og mens den fremdeles er varm, f.eks. ved ca. 60°C, blir den sprøytet på et bevegelig lag av det findelte bentonittpulver (ved romtemperatur) som derved agglomereres til større partikler som holdes sammen av den størknede samsmelte. Blandingen eller tumlingen av partiklene kan reguleres for å regulere partik-kelstørrelsene til det fremstilte agglomerat. Alternativt kan samsmelten blandes med bentonittpulveret under dannelse av en pastalignende masse som deretter kan størrelsesreduseres ved hjelp av tradisjonelle midler under oppnåelse av det ønskede partikkelstørrelsesområde. Når bentonitten er kalsium- eller magnesiumbentonitt, kan en egnet andel av et natriumsalt eller kaliumsalt, som en kilde for alkalimetallioner, fortrinnsvis natriumioner, blandes med denne, og en slik andel kan ligge innen området 1/5-20 ganger eller 1/2-10 ganger bentonittan-delen, idet tilstrekkelig er tilstede til at bentonitten vil få svellende egenskaper. Alternativt kan et slikt alkalimetallsalt foreligge i den anvendte vaskemiddelblanding eller det kan tilsettes til skyllevannet.

De nedenstående eksempler illustrerer oppfinnelsen. I beskrivelsen, eksemplene og kravene er alle deler og prosenter basert på vekt og alle temperaturer er i °C dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

<*> 18,2% pentaerytritolmonostearat, 38,2% penta-erytritoldistearat, 31,9% pentaerytritoltristearat, 8,3% pentaerytritoltetrastearat og 3,4% ureagert pentaerytritol og talgsyre, tilgjengelig fra Hoechst ;A.G. ;<*> C12_15 Oxo-alkoholer • 7 EtO (Oxo-alkoholer fra krak-kede voksolefiner). Alkoholen kan erstattes med C13.14 Alfol<®> 1412H eller med C13.15 Oxo-alkoholer fra Ziegler-olefiner.

Pentaerytritoldistearatet smeltes ved at det oppvarmes til 60°C, og det ikke-ioniske overflateaktive middel smeltes ved at det oppvarmes til 30°C, og de to blandes med hverandre, hvoretter den resulterende samsmelte oppvarmes til 60°C, og den oppvarmede samsmelte blandes med kalsiumbentonit-tpulveret som har en nominell partikkelstørrelse med en diameter på ca. 150 pm og befinner seg ved romtemperatur. Blandingen utføres i et Hobart<®->blandeapparat og fortsettes i fem minutter inntil samsmelten er blitt jevnt dispergert i bentonitten. Derpå får blandingen avkjøle til romtemperatur, ca. 21°C, ved hvilken den danner en fast kake som deretter stør-relsesreduseres til partikkelstørrelser innen området med en diameter på 150 pm - 2 mm, med en gjennomsnittlig diameter av 0,5-1 mm. De resulterende partikler har forbedret partikkel-styrke og er tilfredsstillende flytbare og istand til av vas-kemaskinmatemekanismer å bli automatisk innmatet i vaskevannet eller skyllevannet for å mykne tøy.

Ved en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av den beskrevne tøymyknende blanding blir samsmelten sprøytet på tumlende bentonittpartikler i et Lodige<®->blandeapparat inntil bentonitten er blitt agglomerert til det ovennevnte ønskede størrelsesområde, og i løpet av denne agglomerering får partiklene avkjøle til romtemperatur. De resulterende agglomererte partikler er ekvivalente med dem som fremstilles ved størrelsesreduksjon av kaken av tøymyknende blanding.

De ovenfor beskrevne fremgangsmåter opprettholdes, men istedenfor å anvende kalsiumbentonitt blir en natriumbentonitt anvendt (Wyoming-bentonitt) som har i det vesentlige det samme partikkelstørrelsesområde. Den erholdte tøymyknende blanding har i det vesentlige de samme fysikalske kjennetegn som blandingen som er basert på kalsiumbentonitt, men fordi bentonitten er svellbar uten nærvær av alkalimetallioner, er det ikke nødvendig at noen kilde for alkalimetallioner er tilstede sammen med bentonitten. Selv om alkalimetallionekilden for kalsiumbentonitten kan være innbefattet i en vaskemiddelblanding, i vaskevannet eller i skyllevannet til hvilket den tøymyknende blanding anvendes, kan den også innarbeides i den tøymyknende blanding sammen med kalsiumbentonitten, f.eks. ved å blande en ekvivalent vektmengde av ioniserbart alkalimetallsalt f.eks. natriumkarbonat, natriumsulfat eller natriumtripolyfosfat, som vil være tilstrekkelig til å gjøre bentonitten svellbar, med kalsiumbentonitten.

Selv om hovedformålet ved den foreliggende oppfinnelse er å fremstille partikkelformige tøymyknende produkter, kan vandige og vandige-alkoholiske emulsjoner og dispersjoner av de tøymyknende blandinger fremstilles ved å emulgere eller dispergere de partikkelformige blandinger (som på forhånd kan størrelsesreduseres ytterligere) i egnede flytende media (i hvilke det flytende medium for den kontinuerlige fase vil ut-gjøre 40-95%, fortrinnsvis 60-90%). For slike emulsjoner og dispersjoner vil det normalt også være tilstede 0,5-10%, fortrinnsvis 1-5%, av et emulgeringsmiddel, en hydrotrop og/eller et dispergeringsmiddel, som f.eks. et etoksylert lavere alkyl-amin, natriumtoluensulfat og/eller polymer elektrolytt, og slike produkter kan også innbefatte en kilde for natrium-eller kaliumioner når den tilstedeværende bentonitt er kalsium- eller magnesiumbentonitt. De fremstilte flytende produkter oppviser den samme type av overlegne tøymyknende egenskaper som de partikkelformige produkter og vil ikke på uønsket måte hvitte behandlet vask til tross for at behandlingen utføres i kaldt vann ved ca. 40°C.

Eksempel 2

De første åtte komponenter i henhold til oppskriften blandes sammen med vann i et blandeapparat ved en temperatur av ca. 63°C, idet vanninnholdet i blandeapparatblandingen ut-gjør ca. 50%, og blandeapparatblandingen blir forstøvnings-tørket i et motstrøms forstøvningstørketårn idet innløps- og utløpslufttemperaturene er henholdsvis 320°C og 130°C. De for-støvningstørkede basisperler som fås, har et fuktighetsinnhold på ca. 10% og en partikkelstørrelsesfordeling slik at mindre enn 1% er større enn 1,7 mm, mindre enn 25% er større enn 800 pm, mindre enn 50% er større enn 500 pm, og minst 90% er større enn 150 pm, uttrykt ved diameteren.

Kalsiumbentonitten, pentaerytritoldistearatet og det ikke-ioniske overflateaktive middel fremstilles som en partikkelformig tøymyknende blanding på den måten som er beskrevet i Eksempel 1 og med partikkelstørrelser lignende dem til basisperlene. Derpå blir natriumkarbonatet, den tøymyknende blanding, natriumperboratmonohydrat, TAED, hydroksylaminsulfat, enzymblanding og Tixolex 28 blandet sammen med basisperlene, og parfymen blir dusjet på den partikkelformige blanding. Den ferdige tøymyknende vaskemiddelblanding har et fuktighetsinnhold på ca. 4,9% og partikkelstørrelser lignende dem til basisperlene som tidligere beskrevet.

Den tøymyknende vaskemiddelblanding prøves mot en kontrollblanding med samme oppskrift idet den eneste forskjell mellom produktene er at i prøveblandingen ifølge oppfinnelsen forekommer en samsmelte av PEDS og ikke-ionisk overflateaktivt middel som i flytende tilstand er blitt blandet med bentonittpulveret, mens for kontrollblandingen ble PEDS blandet med bentonitten, og det ikke-ioniske overflateaktive middel ble i flytende tilstand ettersprøytet på resten av oppskriftskom-ponentene, sammen med eller adskilt fra parfymen. Prøvingen ble utført ved virkelig flere gangers (3) vaskinger av tøy i en automatisk vaskemaskin av trommeltypen, Miele Modell 718, i 40 °C vann med en hardhet på 400 ppm Ca<++>/Mg<++> (4:1) under anven-delse av 1% vaskemiddelblanding, og de vaskede prøvestykker ble sammenlignet etter tørking på snor for å bedømme prøve-blandingens og kontrollblandingens rense- og tøymykningsvirk-ninger. Det viste seg overraskende at forsøksproduktet vasker bedre og at de vaskede produkter føles mykere for en bedømmel-ses jury. Lignende resultater oppnås når lignende sammenlig-ninger foretas med ledende kommersielle tøymyknende vaskemiddelblandinger, og den tøymyknende virkning anses å være ekvivalent med eller bedre enn den til slike produkter. Slike resultater fås også når prøvingen foretas i vaskevann ved mer forhøyede temperaturer, f.eks. 60°C.

En viktig forbedring ved blandingene ifølge oppfinnelsen er at de ikke fører til avsetning av bentonitt og PEDS på vasketøyet som er blitt vasket i kaldt vann (40°C), hvilket anses å være en betydelig mangel ved bentonitt/PEDS-kontrollvaskemiddelblandingen i hvilken det ikke-ioniske tensid ble etterpåsprøytet. Slike negative virkninger er uønsket synlige når vasketøyet er mørkfarget fordi fargen blir lysere og kalk-aktig av utseende istedenfor klar og skinnende. Et slikt prob-lem med kontrollvaskemiddelblandingen noteres ikke ved for-høyede temperaturer av 60°C og derover, men da mye vasking foretas ved lavere temperaturer er fordelen ved blandingene ifølge oppfinnelsen betydelig.

Tøyet vasket med produktet ifølge oppfinnelsen oppviser en slik forbedret tøymykhet og rensevirkning at PEDS-innholdet i produktet ifølge oppfinnelsen vil kunne senkes til 4,25% i produktets tøymyknende agglomeratkomponent, fra de 6% som var blitt ansett som ønskelig før den foreliggende oppfinnelse. Slike forbedringer kan tilskrives nærværet av det ikke-ioniske overflateaktive middel i samsmelten sammen med PEDS. En slik minskning i innholdet av PEDS antas å minske enhver tilbøyelighet til uønsket hvitning av mørkfarget vask, men en slik forbedring i fargehelheten for det vaskede tøy oppnås også når PEDS er tilstede i vaskemiddelblandingen i en konsen-trasjon av 6% og når innholdet av dette i den tøymyknende blanding blir tilsvarende øket.

Andre fordeler som kan tilskrives den foreliggende oppfinnelse, innbefatter muligheten for å forstøvningstørke sterkere basisperler og med høyere tetthet på grunn av etter-tilsetningen av mykningsblandingen av bentonitt/PEDS/ikke-ionisk overflateaktivt middel, minsket klebrighet for vaskemiddelblandingen fordi det ikke-ioniske tensid ikke oversprøytes på perlene nær slutten av fremstillingsprosessen, og oppnåel-sen av det ikke-ioniske overflateaktive middels renseegenskaper som en bonus (fordi dette oppfyller dobbelt-

funksjoner i produktet).

Eksempel 3

Blandingen ifølge Eksempel 2 modifiseres ved å anvende 18% av bentonitten, 4,25% PEDS og 2,8% C12.15 fettalkohol • 2 EtO-kondensat som ikke-ionisk overflateaktivt middel i den agglomererte tøymyknende komponent for vaskemiddelblandingen. Det viste seg at agglomeratet også utgjør et utmerket tøymyk-nende middel og omdanner basisvaskemiddelblandingen til en vaskemiddelblanding som også er tøymyknende og som renser og mykner tøy vasket eller behandlet i kaldt vann (40°C) uten at mørkfargede tøygjenstander hvitner på uønsket måte. Forskjel-len på 3,2% i produktoppskriften kompenseres med ikke-ionisk tensid eller overflateaktivt middel som ettertilsettes eller tilsettes til blandeapparatet, eller alternativt kan, i enkelte tilfeller, natriumsulfat eller en annen vaskemiddelblan-dingkomponent eller -komponenter økes.

Eksempel 4

I henhold til andre varianter av vaskemiddel-blandings- og tøymykningsblandingoppskriftene ifølge Eksemplene 1 og 2 erstattes kalsiumbentonitten del for del med natriumbentonitt (Wyoming-bentonitt). De resulterende produkter vil oppvise den samme forbedrede renseevne, tøymykning og fravær av uønsket hvitning av mørke vaskede tøygjenstander som ble beskrevet ovenfor. I tillegg foreligger det, på grunn av at den anvendte bentonitt er en alkalimetallbentonitt som er svellbar, intet behov for nærvær av noen alkalimetallionekilde i den tøymyknende blanding.

Eksempel 5

Vaskemiddelblandingen ifølge Eksempel 2 er hva som beskrives som en ikke-fosfatholdig blanding som er basert på en kombinasjon av anioniske og ikke-ioniske syntetiske organiske tensider/overflateaktive midler. Der hvor dette er tillatt, kan imidlertid natriumtripolyfosfat erstatte zeolit-ten i oppskriften, den syntetiske tensidkomponent kan være utelukkende anionisk eller ikke-ionisk, og byggerne og hjel-pestoffene kan varieres i overensstemmelse hermed, og de samme ønskelige resultater som kan tilskrives den foreliggende oppfinnelse, vil være oppnåelige.

Eksempel 6

I de ovenstående eksempler på både de tøymyknende blandinger og de tøymyknende vaskemiddelblandinger kan andre av de ekvivalente komponenter som er nevnt i den forutgående beskrivelse og forholdsmengdene og prosentene varieres innen de angitte områder av ±10% eller ±25% i forhold til områdene i henhold til oppskriftene. De resulterende blandinger vil oppvise de ønskede kjennetegn som tidligere er blitt angitt og vil ligge innenfor den foreliggende oppfinnelse.

Claims (20)

1. Partikkelformig, agglomerert, tøymyknende blanding med forbedret tøymyknende virkning og redusert tilbøyelighet til på uønsket måte å misfarge mørkfarget tøy vasket i kaldt vaskevann i hvilket den tøymyknende blanding er tilstede, karakterisert ved at den omfatter et tøymyk-nende leirepulver som er agglomerert til partikler sammen med en normalt fast samsmelte av en blanding av en pentaerytritolester av en høyere alifatisk syre og ikke-ionisk overflateaktivt middel, idet blandingens smeltepunkt ligger innen området 30-45°C.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflateaktive middel er et kondensasjonsprodukt av en høyere alkohol med et lavere alkylenoksyd, leiren er en bentonitt, og den agglomererte blandings partikler har en diameter innen området 100 um - 3 mm.

3. Blanding ifølge krav 2, karakterisert ved at pentaerytritolesteren innbefatter en monoester og/eller en diester av en høyere fettsyre med 12-18 karbonatomer, det ikke-ioniske overflateaktive middel er et kondensasjonsprodukt av en høyere alkohol som har 11-18 karbonatomer, med etylenoksyd, og bentonitten er en svellbar natrium- eller kalsiumbentonitt.

4. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at pentaerytritolesteren er en blanding av to eller flere monoestere, diestere og tri-estere, det ikke-ioniske overflateaktive middel er et kondensas j onsprodukt av 1 mol av en høyere fettalkohol som har 12-15 karbonatomer, med 1-10 mol etylenoksyd, og forholdsmengdene av bentonitt, pentaerytritolester og ikke-ionisk overflateaktivt middel ligger innen vektprosentområdene hhv. 50-90, 5-30 og 5-45, idet forholdsmengden av ikke-ionisk overflateaktivt middel er slik at smeltepunktet til blandingen av ester-overflateaktivt middel ligger innen området 35-43°C.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at minst 30% av penta-erytritolesterblandingen utgjøres av diesteren og at forholdsmengdene av bentonitt, pentaerytritolesterblanding og ikke-ionisk overflateaktivt middel ligger innen vektprosentområdene hhv. 50-80, 10-30 og 10-40.

6. Blanding ifølge krav 5, karakterisert ved at den omfatter ca.

65 vekt% bentonitt, ca. 15 vekt% pentaerytritolditalgat og ca.

20 vekt% av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er et kondensas jonsprodukt av 1 mol C12_15 fettalkohol og ca. 7 mol etylenoksyd.

7. Blanding ifølge krav 5, karakterisert ved at den omfatter ca.

65 vekt% bentonitt, ca. 20 vekt% pentaerytritolditalgat og ca.

15 vekt% av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er et kondensas jonsprodukt av 1 mol C12_15 fettalkohol og ca. 2 mol etylenoksyd.

8. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at de agglomererte partikler har en diameter innen området 150 um - 2 mm, pentaerytritolesteren er pentaerytritolditalgat, det ikke-ioniske overf lateaktive middel er et kondensas j onsprodukt av en C12.15 fettalkohol med etylenoksyd, og bentonitten er natriumbentonitt .

9. Blanding ifølge krav 3 anvendbar som additiv til en vaskemiddelblanding eller til vaskevann som inneholder en vaskemiddelblanding, for å bibringe tøymyknende egenskaper når en slik vaskemiddelblanding eller vaskevann inneholder en kilde for natriumioner, karakterisert ved at de agglomererte partik-lers størrelse er innen området 150 um - 2 mm i diameter, pen taerytritolesteren er pentaerytritolditalgat, det ikke-ioniske overf lateaktive middel er et kondensas jonsprodukt av en C12.15 fettalkohol med etylenoksyd og bentonitten er kalsiumbentonitt.

10. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at bentonitten er natriumbentonitt .

11. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at bentonitten er kalsiumbentonitt som er svellbar i vann i nærvær av natriumioner, og at det i blandingen eller sammen med denne eller i vann i hvilket blandingen skal dispergeres, er tilstede et vannopp-løselig alkalimetallsalt i en andel av fra 1/2 til 10 ganger andelen av kalsiumbentonitten.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av en partikkelformig, agglomerert, tøymyknende blanding, karakterisert ved at en pentaerytritolester av en høyere alifatisk syre og et ikke-ionisk overflateaktivt middel smeltes sammen, hvorved blandingen av disse får et smeltepunkt innen 30-45°C, og at denne smelte blandes med et tøymyknende leirepulver slik at pulveret agglomereres til større partikler eller til en masse, de agglomererte partikler eller massen avkjøles til romtemperatur, og massen størrelses-reduseres eller agglomeratpartikler med for stor størrelse størrelsesreduseres eller fjernes.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det som det ikke-ionisk overflateaktive middel anvendes et kondensasjonsprodukt av en høyere alkohol med et lavere alkylenoksyd, at det som leiren anvendes en bentonitt, at blandingen av pentaerytritolester og ikke-ionisk overflateaktivt middel har et smeltepunkt ikke over 43°C, at leiren til å begynne med har en partikkelstørrelse på mindre enn 100 um i diameter, at temperaturen til den smeltede blanding av pentaerytritolester og ikke-ionisk overflateaktivt middel når blandingen blandes med bentonitten, er innen området 50-70°C, at det partikkelformige agglomeratprodukt har partikkelstørrelser innen området 100 pm - 3 mm i diameter, og at den blandede smelte blandes med bentonittpulveret for agglomerering av dette ved avsetning av denne på overflater av et slikt pulver som holdes i bevegelse.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som bentonitt anvendes natriumbentonitt og/eller kalsiumbentonitt, at det som pentaerytritolester anvendes en pentaerytritolmonoester og/eller -diester av en C12.18-fettsyre , at det som det ikke-ioniske overflateaktive middel anvendes et kondensasjonsprodukt av en C^.^ fettalkohol med etylenoksyd, at blandingen av pentaerytritolester og ikke-ionisk overflateaktivt middel holdes på en temperatur innen området 55-65°C når den avsettes på bentonitten, og at de agglomererte partikler innbefatter 50-90 vekt% bentonitt, 5-30 vekt% pentaerytritolester og 5-45 vekt% ikke-ionisk overflateaktivt middel og har partikkelstør-relser innen området 150 pm - 2 mm i diameter.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det som bentonitt anvendes en svellbar kalsiumbentonitt, at det som pentaerytritolester anvendes pentaerytritolditalgat, at det som det ikke-ioniske overflateaktive middel anvendes et kondensasjonsprodukt av 1 mol av en C12.15-fettalkohol og ca. 7 mol etylenoksyd, idet andelen av pentaerytritolditalgat i forhold til ikke-ionisk overflateaktivt middel er slik at blandingens smeltepunkt blir ca. 40°C, og at andelene av kalsiumbentonitt, pentaerytritolditalgat og ikke-ionisk overflateaktivt middel er henholdsvis ca. 65 vekt%, ca. 15 vekt% og ca. 20 vekt%.

16. Tøymyknende, partikkelformig vaskemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter en blanding av en partikkelformig vaskemiddelblanding og en partikkelformig, tøymyknende blanding ifølge krav 1.

17. Tøymyknende, partikkelformig vaskemiddelblanding ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter en partikkelformig vaskemiddelblanding som innbefatter en rensende andel av anionisk og/eller ikke-ionisk tensid og en byggende andel av en bygger for tensidet og at en partikkelformig tøy-myknende blanding er jevnt blandet med vaskemiddelblandingen, idet den tøymyknende blanding omfatter bentonitt som er agglomerert til partikler sammen med en samsmelte av en pentaerytritolester av en høyere fettsyre og et kondensasjonsprodukt av en høyere alkohol med et lavere alkylenoksyd.

18. Tøymyknende, partikkelformig vaskemiddelblanding ifølge krav 17, karakterisert ved at den omfatter en partikkelformig vaskemiddelblanding som inneholder 4-35 vekt% syntetisk organisk tensid valgt fra gruppen bestående av anioniske og ikke-ioniske tensider og blandinger derav, 50-92 vekt% bygger for tensidet eller en kombinasjon av bygger og fyllstoff, idet byggeren utgjør mer en halvparten av denne, og 3-15 vekt% vann, og at det med den partikkelformige vaskemiddelblanding er blandet en partikkelformig, tøymyknende blanding som omfatter 50-90 vekt% bentonitt, 5-30 vekt% pentaerytritol-høyere fettsyre-diester og 5-45 vekt% ikke-ionisk overflateaktivt middel, idet prosenten av den partikkelformige, tøymyk-nende blanding i den partikkelformige, tøymyknende vaskemiddelblanding utgjør 10-40 vekt% og at størrelsene til partiklene av den tøymyknende vaskemiddelblanding ligger innen området 100 um - 3 mm i diameter.

19. Tøymyknende, partikkelformig vaskemiddelblanding ifølge krav 18, karakterisert ved at den partikkelformige vaskemiddelblanding av denne omfatter 5-20 vekt% syntetisk organisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av høyere fettalkohol med etylenoksyd, natrium-høyere-alkylbenzensulfonat eller natrium-høyere-alkylsulfat eller en hvilken som helst blanding av disse, 65-90 vekt% av en bygger for det syntetiske organiske tensid idet byggeren er natriumpolyfosfat, natriumsitrat, natriumkarbonat, natriumsilikat, natriumbikarbonat, boraks eller zeolitt eller en hvilken som helst blanding av disse eller en kombinasjon av en slik bygger eller byggere og fyllstoff, idet fyllstoffet utgjøres av natriumsulfat og byggeren utgjør mer enn 2/3 av en slik kombinasjon, og 5-15 vekt% vann, og at den partikkelformige, tøymyknende blanding omfatter 50-80 vekt% natrium- og/eller kalsiumbentonitt, 10-30 vekt% pentaerytritol C12.18-fettsyrediester og 10-40 vekt% ikke-ionisk overflateaktivt middel som er et kondensasjonsprodukt av 1 mol av en Cn_18 fettalkohol med 1-11 mol etylenoksyd, idet prosenten av partikkelformig, tøymyknende blanding i den partikkelformige, tøymyknende vaskemiddelblanding ligger innen området 20-35 vekt% og størrelsene til partiklene av den tøy-myknende vaskemiddelblanding ligger innen området 150 pm - 2 mm i diameter.

20. Tøymyknende, partikkelformig vaskemiddelblanding ifølge krav 19, karakterisert ved at den partikkelformige vaskemiddelblanding i denne omfatter 5-15 vekt% syntetisk anionisk og/eller ikke-ionisk tensid, 50-85 vekt% bygger for tensidet eller tensidene eller en kombinasjon av bygger eller byggere og natriumsulfat, 5-30 vekt% natriumperborat og 5-15 vekt% vann, idet den partikkelformige, tøymyknende blanding omfatter 55-75 vekt% kalsiumbentonitt, 10-20 vekt% pentaerytritolditalgat og 15-30 vekt% av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er et kondensas jonsprodukt av 1 mol C12_15-fettalkohol og 7 mol etylenoksyd, og idet prosenten av den partikkelformige, tøymyknende blanding i den partikkelformige, tøymyknende vaskemiddelblanding ligger innen området 25-35 vekt%.