NO172944B - Toeyvaskemiddelblanding og fremgangsmaate for fremstilling av denne - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår antistatiske tøy-vaskemiddelblandinger. Oppfinnelsen angår mer spesielt slike blandinger som omfatter et syntetisk organisk tensid,

en bygger for et slikt tensid og et høyere alkylhydroxyethylimidazolin. Slike blandinger har vist seg å ha forbedret renseevne, spesielt overfor oljeaktig smuss, og de har ofte forbedrede tøymyknende egenskaper i tillegg til at de er tilfredsstillende antistatiske, slik at tøy vasket med blandingene ifølge oppfinnelsen blir tilfredsstillende renset, myknet og gjort antistatisk. Den foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for fremstilling av slike tøyvaskemiddelblandinger, hvor sprøytetørkede vaske-middelblandingperler kan fremstilles fra en blandeapparat ("crutcher")-blanding som innbefatter zeolittbygger, og hvor enhver uønsket reaksjon mellom en slik bygger og det antistatiske høyere alkylhydroxys :..b,ylimidazolinmiddel minimaliseres eller hindres.

Sprøytetørkede, partikkelformige vaskemiddelblandinger som inneholder antistatiske midler er velkjente, og slike blandinger kan ofte også besitte tøymyknende egenskaper. Kvartære ammoniumsalter er blitt anvendt i slike blandinger som antistatiske og tøymyknende midler, men de blir fortrinnsvis eftertilsatt til sprøytetørkede vaskemiddelblandingsperler eller sprøytetørkede baseperler for å unngå enhver innbyrdes reaksjon mellom slike kationiske forbindelser og reaktive bestanddeler i den vandige blanding som kommer fra blandeapparatet ("crutcher"), som anionisk tensid, zeolitt og forskjellige byggersalter. Det har vist seg at selv om nyttige antistatiske, partikkelformige vaskemiddelblandinger kan fremstilles ved fremgangsmåter hvor en slik eftertilsetning av et kvartært ammoniumsalt som et antistatisk og tøymyknende middel benyttes, kan forbedrede tøymyknende virkninger på tøyet oppnås ved anvendelse av slike vaskemiddelblandinger når et slikt middel er mer jevnt fordelt i hele blandingen, hvilket er tilfellet når det antistatiske middel sprøytetørkes fra en blanding fra et blandeapparat ("crutcher") som inneholder de andre vaskemiddelblandingkomponenter (eller de fleste av disse). Når imidlertid tensidkomponenten i blandingen innbefatter anionisk tensid, reagerer kvartære ammoniumsalter med et slikt tensid i det vandige medium i blandeapparatet, og reaksjonsproduk-t.et er tilbøyelig til å bli avsatt på vasket tøy i form av uønskede fettaktige flekker. I flere tilfeller går betydelige fraksjoner av de antistatiske og tøymyknende egenskaper til det kvartære ammoniumsalt tapt på grunn av den nevnte reaksjon. Sprøytetørking av en "crutcher"-blanding som inneholder anionisk tensid og kvartært ammoniumsalt som antistatisk middel, blir derfor fortrinnsvis unngått,

og resultatet av dette er at når et slikt antistatisk middel anvendes i anioniske vaskemiddelblandinger, blir det eftertilsatt til eller eftersprøytet på partikkelformige vaskemiddelblandingsperler eller baseperler, hvilket fører til en mindre effektiv fordeling av det antistatiske middel i den partikkelformige blanding. Uønskede reaksjoner lignende dem som er nevnt ovenfor, kan også bli resultatet mellom kvartære ammoniumforbindelser og byggere.

For å unngå de beskrevne negative reaksjoner er for-søk blitt gjort på å erstatte kvartære ammoniumsalter med andre antistatiske midler slik at sprøytetørkede partikkelformige vaskemiddelblandinger som inneholder det antistatiske middel jevnt fordelt blant alle de sprøytetørkede perler, kan fremstilles. Således er diammoniumforbindelser som av og til kalles for di-kvartære ammoniumsalter (herefter betegnet

som "dikvarter") således blitt anvendt som antistatiske forbindelser i anioniske vaskemiddelblandinger og er blitt innarbeidet i "crutcher"-blandingene fra hvilke slike vaskemiddelblandinger er blitt sprøytetørket. Selv om nyttige partikkelformige antistatiske vaskemiddelblandinger kan fremstilles ved anvendelse av slike prosesser og under anvendelse av slike dikvarter, kan imidlertid uønskede reaksjoner av og til forekomme, og for å unngå disse er det ofte ønskelig å anvende høyt innhold av faste stoffer (lavt vanninnhold) i "crutcher"-blandinger og korte oppholdstider i "crutcheren". Slike blandinger med høyt innhold av faste stoffer kan

være vanskelige å blande, pumpe og sprøyte, og behovet for korte oppholdstider kan for sterkt begrense fleksibiliteten

ved bearbeidingsoperasjoner fordi "crutcher"-blandinger av og til vil måtte holdes i blandetider som er lengre enn normale, på grunn av forsinkelser som oppstår, for eksempel ved emballering og sprøytetørkeoperasjoner. Selv om dikvarter derfor har vist seg å være forlikelige med anioniske tensider i "crutcher"-blandinger under visse betingelser, kan anvendelsen av disse fremdeles by på bearbeidings-problemer, og forsøk er blitt gjort på å overvinne disse.

Det harnå vist seg at de foreliggende partikkelformige vaskemiddelblandinger som kan inneholde anionisk tensid, vannoppløselig og/eller vannuoppløselig bygger og bentonitt pluss forskjellige andre normale vaskemiddel-blandinghjelpestoffer, innbefattende fyllstoffer, overvinner ulempene ved "kontroll"-blandinger, slik som de som inneholder kvartære ammoniumsalter og/eller dikvarter som antistatiske midler. Sprøytetørkede, partikkelformige vaskemiddelblandinger kan således fremstilles fra "crutcher"-blandinger som inneholder det for de foreliggende vaskemiddelblandinger anvendte antistatiske middel, og beting-elsene i "crutcheren" behøver ikke å reguleres så nøyaktig som når antistatiske dikvarter er tilstede i "crutcher"-blandingen. De partikkelformige vaskemiddelblandinger som fås, er tilfredsstillende antistatiske og har overraskende forbedret renseevne, spesielt overfor oljeaktig smuss. I tillegg blir den tøymyknende virkning maksimalisert i slike vaskemiddelblandinger som inneholder både bentonitt og det antistatiske imidazolin.

Oppfinnelsen angår således en antistatisk tøyvaskemiddel-blanding med forbedret renseevne, og tøyvaskemiddelblandingen er særpreget ved at den omfatter 1-30% av et syntetisk organisk tensid, 5-90% av en uorganisk og/ellér organisk bygger

for tensidet, og 0,5 -3% av et høyere alkylhydroxyethylimidazolin med formelen

hvori R er alkyl med 8-24 carbonatomer, og. 5-30% bentonitt.

Det syntetiske organiske tensid er fortrinnsvis et anionisk tensid, som natrium-lineært-dodecylbenzensulfonat eller natrium-lineært-tridecylbenzensulfonat, byggeren for tensidet innbefatter natriumtripolyfosfat, idet Zeolitt A er tilstede som en supplerende bygger når tripolyfosfatinnholdet er utilstrekkelig til å oppnå optimal byggevirkning, og det høyere alkylhydroxyethylimidazolin er ett hvori R er høyere lineært alkyl, som med 16-18 carbonatomer, f.eks. stearyl.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av slike vaskemiddelblandinger, og fremgangsmåten er særpreget ved de i krav 19 angitte trekk.

Den mest nærliggende teknikkens stand som patent-søkerne kjenner til, kan eksemplifiseres ved US patenter nr. 4294710 og nr. 4536316 og Technical Bulletin 280E

med tittelen "Monazolines", utgitt i januar 1984 av Mona Industries, Inc. I US patent nr. 4536316 beskrives

en tøymyknende, partikkelformig vaskemiddelblanding som omfatter natriumtridecylbenzensulfonat, pentanatrium-tripolyfosfat, kvartært ammoniumhalogenid og bentonitt. I patentets beskrivelse ér det angitt at zeolitter også kan anvendes som byggere sammen med forskjellige andre hjelpestoffer for vaskemiddelblandinger. Det er i patentet implisitt erkjent at kvartære ammoniumhalogenider har uønsket reaktivitet overfor anioniske tensider i vandige "crutcher"-blandinger ved at det i patentet er fremsatt den lære at kvartært ammoniumhalogenid på bentonitt eftertilsettes til

sprøytetørket baseperle som inneholder anionisk tensid.

I US patent nr. 4294710 beskrives vaskemiddelblandinger som omfatter organisk tensid, vannoppløselig byggersalt og tertiært amin. Det er i patentet også nevnt krystallinske natriumaluminosilikatbyggere (zeolitter) og smektittleirer (innbefattende bentonitt) for å oppnå tøymyknende virkning, i foretrukne tøymyknende vaskemiddelblandinger. Imidazolin-derivatene beskrevet i dette patent er imidlertid betydelig forskjellige fra dem som anvendes i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse, og de ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendte imidazoliner er ikke beskrevet eller foreslått i patentet.

I "Monazolines"-bulletinen beskrives 1-hydroxyethyl-2-alkylimidazoliner hvori alkylgruppene kan ha 7-17 carbonatomer, og i bulletinen nevnes det at " monazoliri -saltene og de kvartære salter funksjonerer som antistatiske midler, og det er angitt at de bibringer myknende egenskaper til bomull, ull og rayon. Det nevnes i bulletinen også at slike forbindelser henger sterkt fast ved tøyer og efter-later et restbelegg på disse som er motstandsdyktig overfor gjentatte vaskeoperasjoner. Anvendelse av visse monazoliner- i sure rensemidler for meieribruk anbefales i bulletinen på grunn av at de fjerner melkesten og protein-materiale. Slike monazoliner hevdes å ha gode emulgerende egenskaper ved lave konsentrasjoner. Det er også antydet i bulletinen at når imidazolinene nøytraliseres med syrer, kan de erholdte salter klassifiseres som kationiske over-flateaktive midler. Selv om det i "Monazolines"-bulletinen er foreslått innarbeidelse av slike forbindelser i vaskemiddelblandinger, nevnes i bulletinen ikke blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse, og heller ikke er i bulletinen den forbedrede renseevne og den forbedrede tøymykning oppnådd med slike blandinger beskrevet eller foreslått. Dessuten er i bulletinen den foreliggende forbedrede fremstill-ingsprosess hverken nevnt eller foreslått.

De syntetiske organiske tensider som anvendes for å fremstille blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse, innbefatter anioniske, ikke-ioniske, amfolytiske og zwitterioniske tensider, men de anioniske tensider er foretrukne fordi de er spesielt egnede for vasking av tøy som er blitt tilsmusset med partikkelformig smuss, som leiraktig smuss. Ikke-ioniske tensider kan også være innbefattet i de foreliggende blandinger, og de er spesielt nyttige for å fjerne oljeaktig smuss fra tøy. De antistatiske imidazoliner i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse kompletterer virkningene av de anioniske tensider ved å forbedre de foreliggende blandingers renseevne overfor oljeaktig smuss.

De forskjellige typer av syntetiske organiske tensider er velkjente innen det angjeldende tekniske område og er omfattende beskrevet i læreboken Surface Active Agents and Detergents, vol. II, av Schwartz, Perry and Berch, som ble publisert i 1958 av Interscience Publishers, Inc. Opp-føringene av slike tensider i denne lærebok (på side 25-138) er herved inkorporert ved henvisning på samme måte som beskrivelsen av slike tensider som finnes i US patentsøknad 06/876999 inngitt 27. juni 1986 og som her tidligere er blitt nevnt.

Den foretrukne anioniske, syntetiske, organiske tensid-komponent i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse blir vanligvis anvendt som et oppløselig salt, fortrinnsvis som et natriumsalt. Selv om andre typer av anioniske tensider kan anvendes, som natrium-høyere-fettacylsarcosider, er de foretrukne anvendte vannoppløselige, syntetiske, organiske, anioniske tensider slike som er beskrevet som av en sulfonat- eller sulfattype, og de kan benevnes som sulf(on)ater. De innbefatter forgrenede og lineære høyere alkylbenzensulfonater (de lineære forbindelser er foretrukne) høyere fettalkoholsulfater, høyere fettalkoholpolyethoxylat-sulfater, olefinsulfonater og paraffinsulfonater. En omfattende oppføring av anioniske tensider, innbefattende slike sulfat- og sulfonattensider, forekommer i den tidligere nevnte lærebok av Schwartz og medarbeidere. Den høyere alkylgruppe eller den høyere alifatiske gruppe i slike tensider, spesielt alkylbenzensulfonatene, har som regel 10-

18, fortrinnsvis 12-14 eller 15, carbonatomer, og ethoxylat-innholdet i slike tensider som er ethoxylert, vil fortrinnsvis ligge innen området 3-30 ethoxygrupper pr. mol. Når det anioniske tensid er det sterkt foretrukne høyere alkylbenzen-sulf onat, vil den høyere lipofile alkylgruppe fortrinnsvis være lineær og ha 12 eller 13 carbonatomer, og dets kation vil fortrinnsvis være natrium.

Det ikke-ioniske tensid som kan anvendes som en kom-ponent i de foreliggende blandinger, kan være et hvilket som helst egnet slikt tensid, men det er fortrinnsvis en poly-lavere-alkoxylert-høyere-alkanol hvori alkanolen har 8-22, fortrinnsvis 10-18, og mer foretrukket 11-15, carbonatomer, og hvori molantallet av lavere alkylenoxyd (med 2 eller 3 carbonatomer) er 3-20. Blant slike materialer foretrekkes det å anvende slike hvori den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 11-17 carbonatomer og inneholder 5-13

lavere alkoxygrupper pr. mol. Den lavere alkoxygruppe er fortrinnsvis ethoxy, men i enkelte tilfeller kan den med fordel være blandet med propoxy, og det sistnevnte er, dersom det er tilstede, som regel en mindre bestanddel (mindre enn 50%). Eksempler på slike forbindelser er slike hvori alkanolen er en primær alkanol med 12-15 carbonatomer og inneholder ca. 7 ethylenoxydgrupper pr. mol, f.eks. Neodol 25-7 og Neodol 23-6.5, og disse produkter produseres av Shell Chemical Company, Inc. Andre eksempler på slike tensider er de som selges under varemerket Tergitol<®> til-hørende Union Carbide Corp. En foretrukken ikke-ionisk forbindelse av lignende type som anvendes som et tensid som supplerer et anionisk tensid, har 13-17 carbonatomer i alkanolen og ca. 11 ethoxygrupper.

Zwitterioniske tensider, som betainene og sulfo-betainene, er også anvendbare på samme måte som amfolytiske tensider, som alkylbetaaminodipropionater, alkylbetaamino-propionater og langkjedede imidazolderivater, men som regel vil slike tensider anvendes for å supplere anioniske tensider som vil være de primære tilstedeværende tensider.

Tøyvaskemiddelblandinger vil innbefatte byggere for å forbedre den syntetiske, organiske tensidkomponents renseevne. Slike byggere kan være uorganiske og/eller organiske og kan være vannoppløselige og/eller vannuoppløselige. På samme måte som med de andre typer av nødvendige komponenter i de foreliggende vaskemiddelblandinger er det ofte ønskelig å anvende blandinger. Blant de vannoppløselige byggere av den uorganiske type er natriumtripolyfosfat (fortrinnsvis med en hovedsakelig andel av dette med Fase II) det best kjente og mest effektive, men andre vannoppløselige salter av polyfosforsyrer kan anvendes, på samme måte som pyrofos-fater, carbonater, bicarbonater, borater og silikater. Kationet i slike salter er fortrinnsvis natrium. "Blandede" silikater og "blandede" carbonater kan også anvendes, som natriumsesquisilikat og natriumsesquicarbonat. Vannopp-løselige organiske byggere er også anvendbare, innbefattende nitriltriacetat (NTA), polycarboxylater, f.eks. Sokalan<®> CP5 (fra BASF) og polyacetalcarboxylater (levert av Monsanto Corporation under handelsnavnet "Builder U"). De mest frem-tredende blant de vannuoppløselige uorganiske byggere er zeolittene selv om andre natriumaluminosilikater også kan være anvendbare. Blant zeolittene er de som har ionebytte-evner over 100, fortrinnsvis over 200, mg ekvivalenter av kalsiumcarbonathardhet pr. g vannfri zeolitt, bedre for for-målene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Selv om forskjellige zeolitter kan anvendes, som de som er betegnet med A, X og Y, er den foretrukne zeolitt Zeolitt 4A. En slik zeolitt er krystallinsk og inneholder ca. 20% (15-25%) hydratiseringsvann basert på zeolitten.

For tøyvaskemiddelblandinger som skal markedsføres innen områder hvor fosforinnholdet i slike produkter ikke

er begrenset av lov eller forskrifter, kan det ofte være ønskelig å anvende natriumtripolyfosfat som den primære eller

endog eneste bygger for det anioniske tensid, men selv under enkelte slike omstendigheter kan supplerende byggere, som natriumsilikat og natriumcarbonat, også være tilstede. Når innholdet av fosfor i tøyvaskemiddelblandinger er begrenset ved lov, har det av og til vist seg å være å foretrekke å kompensere den nødvendige minskning i natriumtripolyfosfat-innhold ved å anvende en zeolitt som den primære bygger, sammen med en minsket andel av tripolyfosfat, men i slike tilfeller vil det som regel også være ønskelig at supplerende byggere, som silikat og carbonat, er tilstede.

Det antistatiske middel høyere alkylhydroxyethylimidazolin i blandingene ifølge oppfinnelsen har formelen

hvori R er alkyl som har 8-24 carbonatomer. En slik formel representerer det unøytraliserte imidazolin, men salter av dette kan dannes ved å reagere et slikt imidazolin med en egnet syre, som saltsyre, eddiksyre, vinsyre, metho-svovelsyre eller andre egnede nøytraliserende syrer for slike forbindelser. Slike imidazolinsalter kan anvendes utskiftbart med imidazolinene fordi i en alkalisk oppslem-* ning fra et blandeapparat ("crutcher") forventes det at det frie imidazolin vil fås. R er fortrinnsvis høyere alkyl med 12-18 carbonatomer, og er fortrinnsvis mettet. Mer foretrukket har R 16-18 carbonatomer og er mettet, og mest foretrukket stearyl. Selv om et slikt stearyl kan ha 18 carbonatomer, vil det ofte innbefatte en del palmityl fordi det kan skrive seg fra vanlig markedsført stearinsyre (som innbefatter palmitinsyre) eller hydrogenert

stearinsyre, slik at det gjennomsnittlige carbonatominn-hold i R kan være ca. 17.

Foruten de fire nødvendige komponenter i de foreliggende vaskemiddelblandinger, dvs. tensid, bygger, imidazolin og bentonitt, vil det også i de fleste kommersielle blandinger være tilstede forskjellige hjelpestoffer som betraktes som ønskelige komponenter i blandingene fordi de bidrar til at disse får ønskede egenskaper. Generelt er fuktighet (vann) og fyllstoffer også hjelpestoffer, men de vil her bli vurdert separat hva gjelder de forholdsvise mengder av disse i de foreliggende blandinger. For slike materialer og enkelte andre må visse mengdeområder av disse her spesifiseres for foretrukne vaskemiddelblandinger.

Bentonitten anvendes på grunn av dens tøymyknende egenskaper, og disse egenskaper økes i en uventet gunstig grad ved nærværet av det høyere-alkylhydroxyethylimidazolin i tøyvaskemiddelblandingen. Bentonitt er en naturlig forekommende smektittleire av montmorillonitt-typen. Den kan være tilstede i naturlig tilstand som

. natriumbentonitt som ofte betegnes som en svellende bentonitt som ofte sveller i vann til mer enn 3 ml/g, eller som kalsium- eller magnesiumbentonitt, og disse bentonitter er ikke-svellende, men kan omvandles til svellende bentonitter ved egnet behandling, f.eks. med natriumcarbonat. De svellende bentonitter eller natriumbentonitter er vanligvis foretrukne som komponenter i vaskemiddelblandinger fordi de utøver en smørende eller myknende virkning på tøy vasket med slike blandinger. Partikkelstørrelsene for bentonitten vil som regel ikke være større en sikt nr. 140 (U.S. sikt-serie) til å begynne med, og det foretrekkes at partiklene er tilstrekkelig små til at de vil passere gjennom en sikt

nr. 200, mer foretrukket en sikt nr. 325. Tøymyknende bentonitter med slike partikkelstørrelser er tilgjengelige fra forskjellige produsenter og bearbeidere, innbefattende American Colloid Company, Industrial Division; Georgia

Kaolin Company; Industria Chimica Carlo Laviosa; Sud Chemie,A.G. , og Colin Stewart Minerals, Ltd., og enkelte egnede bentonitter fra slike selskaper selges under benevnelsene til henholdsvis American Colloid, Mineral Colloid, Laviosa AGB, Laundrosil DG og Quest Bentonite.

Blant hjelpestoffer som er egnede komponenter i

de foreliggende blandinger og hvorav enkelte kan innarbeides i blandingen i blandeapparatet ("crutcher") og hvorav andre kan eftertilsettes til sprøytetørkede vaskemiddelblanding-perler, basisperler eller partikkelformige komponenter, kan nevnes parfymer, fargemidler, f.eks. pigmenter og farge-stoffer, blekemidler, f.eks. natriumperborat, blekeaktivatorer, blekestabilisatorer, smussuspenderende og -antigjenavsetningsmidler, f.eks. natriumcarboxymethylcellulose (CMC), fluorescerende hvitemidler, som stilben- og distilbenhvite-midlene, skumøkende midler og skumstabiliserende midler, som høyere fettalkyl-lavere alkanolamider, antimatteringsmidler, puffere og pH-regulerende midler, enzymer som proteolytiske og amylolytiske enzymer, flytehjelpemidler, som stivelses-derivater og spesielle leirer, f.eks. de som selges under varemerkene Satintone<®> og Microsil<®>, og magnesiumsilikater, skumbegrensende midler, som natrium-høyere-fettsyresåper, sekvestreringsmidler, som natriumethylendiamintetraacetat, antistatiske midler, som kvartære ammoniumklorider, poly-elektrolytter og polymere tilsetningsmidler, som Sokalan<®>

CP5 (acryl-maleincopolymer), smussfrigjøringsbefordrende midler, som polyethylenterefthalat-polyoxyethylenterefthalat-copolymerer, antiskumningsmidler, som silikoner, antifukte-midler, som silikonater, vann og fyllstoffer, som natriumsulfat.

Vann er tilstede i alle kommersielle partikkelformige tøyvaskemiddelblandinger og ofte fordi det er tilstede i komponenter i slike blandinger og fordi sprøytetørkede partikler normalt inneholder endel vann fra blandeapparatopp-slemningen. Vannet kan utøve en bindende funksjon, hjelpe til med å befordre krystallisasjon av forskjellige tilstedeværende uorganiske salter som ofte er tilbøyelige til å

binde de enkelte sprøytetørkede perler sammen, og det kan virke som et mykningsmiddel som hindrer perlene fra å bli for sprøe og utsatt for disintegrasjon ved håndtering.

Vannet som fylles i blandeapparatet eller anvendes for å oppløse komponenter i vaskemiddelblandingen, er som regel fortrinnsvis avionisert vann, men ledningsvann kan også benytes. Når natriumsulfat anvendes som fyllstoff, kan det utøve en bindende virkning på vaskemiddelperlene, og det virker ofte som et fyldighetsgjørende middel for slike perler. En del av natriumsulfatet i sluttproduktet kan skrive seg fra det anvendte anioniske tensid fordi det er det hovedsakelige produkt av nøytralisasjonen av svovelsyre som vanligvis er tilstede sammen med tensidsyren.

Den rensende mengde av syntetisk organisk tensid vil ligge innen området 1-30, fortrinnsvis 2-30, % eller 2-25, mer foretrukket 4-20, % eller, som når det syntetiske tensid er natrium-lineært-alkylbenzensulfonat med 12-13 carbonatomer i alkylgruppen, innen området 10-20, eller 5-12, f.eks. ca. 15 eller ca. 7, %. I flere tilfeller er de høyere mengder av tensid tilstede i slike blandinger som inneholder mer forsfatbygger.

Den byggende mengde av uorganisk og/eller organisk bygger for tensidet vil normalt ligge innen området 5-60%.

For tøyvaskemiddelblandingene vil innholdet av bygger

kunne ligge innen området 3-60% av vannoppløselig byggersalt (som regel uorganisk) og 2 eller 5-30% av vannuoppløselig zeolittbygger for slike vaskemiddelblandinger hvori en blanding av vannoppløselige byggere anvendes (qg hvori fosfatinnholdet derved kan senkes) . I slike blandinger foretrekkes det å anvende 5-50% vannoppløselig uorganisk byggersalt (som kan innbefatte natriumtripolyfosfat, natriumsilikat, natriumcarbonat eller blandinger derav, og av og til også innbefattende andre

byggere), og 5 - 30% vannuoppløselig bygger, f.eks.

hydratisert Zeolitt A. Det er enda mer foretrukket åt

slike blandinger inneholder 5-30% av det vannoppløselige uorganiske byggersalt og 5-25% av den uoppløselige bygger,

og i et eksempel på en slik blanding er ca. 7% natriumtripolyfosfat, 5% natriumsilikat (Na20:Si02=l:2) og 2% natriumcarbonat sammen med 16% Zeolitt A (hydratisert med ca. 20% vann) tilstede. Dersom det ikke er påkrevet å begrense innholdet av fosfater i vaskemiddelblandingene, slik at Zeolitt eller andre vannuoppløselige byggere er unød-vendige for å øke byggekraften i fravær av en "normal"

mengde av fosfatbygger, kan mengden av vannoppløselig bygger ligge innen området 5 eller 10-60%, fortrinnsvis 15-40%,

mer foretrukket 15-30%, f.eks. ca. 25% (innbefattende 24-

27%), og det meste eller alt dette kan utgjøres av polyfos-fat.

Den antistatiske mengde av høyere alkylhydroxyethylimidazolin i de foreliggende vaskemiddelblandinger ligger innen området 0,5-3%. Mengden vil være avhengig av hvorvidt tensidet. er fosfat-zolittbygget eller fosfatbygget.

Den tøymyknende mengde av bentonitt ligger innen området 5-30%, fortrinnsvis 10-20 eller 22%, f.eks. 16%, men spesielt på grunn av forbedringer i mykningen på grunn av nærværet av imidazolinkomponenten kan bentonittinnholdet i foretrukne blandinger om ønsket senkes fra de nevnte områder ned til nær den nedre grense på 5%, men det vil fortrinnsvis ikke være lavere enn 8%. Når imidlertid det antistatiske

■kvartære ammoniumsalt også er tilstede (i mindre mengde enn nødvendig dersom det hadde vært det eneste antistatiske salt), kan bentonittinnholdet minskes ytterligere.

Mengden av kvartært ammoniumsalt som eventuelt er tilstede

i blandingene ifølge oppfinnelsen, ligger som regel innen området 1-5%, fortrinnsvis 2-4%, f.eks. ca. 3%, men den kan

variere i avhengighet av de andre komponenter og av den ønskede grad av antistatiske og myknende virkninger..

Vanninnholdet i den partikkelformige tøyvaskemiddel-blanding kan reguleres for å oppnå de beste egenskaper for produktet (god flytbarhet uten sprøhet, god binding, par-tikkelstyrke og plastifiserende virkning uten klebrighet). Normalt vil vanninnholdet i sluttpartiklene (og også i de sprøytetørkede perler, før eftertilsetninger) ligge innen området 3-20%, fortrinnsvis 5-12%, og mer foretrukket

6-10%, f.eks. ca. 8,5%. Fyllstoffinnholdet (som regel natriumsulfat alene som er det mest foretrukne fyllstoff) vil normalt ligge innen området 0 eller 1-50%, fortrinnsvis 5-40%, f.eks. ca. 20 eller 30%. Selv om fyllstoffinnholdet kan være avhengig av innholdet av aktive komponenter og forskjellige tilstedeværende hjelpestoffer og økes eller minskes når disse minskes eller økes, hjelper fyllstoffet, spesielt natriumsulfat, til med å gi et sterkt flytbart produkt, og dermed har også dette ønskelige hjelpestoff-funksjoner. Om ønsket kan det imidlertid sløyfes fra visse produkter, som slike som er av den "konsentrerte tensid"-type.

Blant de hjelpestoffer som anvendes og som normalt er tilstede i den største mengde (bortsett fra

i enkelte tilfeller vann), er blekemiddel (dersom et blekende produkt er ønsket), som natriumperborathydrat (tetrahydrat, monohydrat eller annet hydrat), hvis mengde normalt vil ligge innen området 5-25%, fortrinnsvis 10-20%, f.eks. ca. 14%. Ikke innbefattet blekemidlet, vannet, bentonitten og natriumsulfatet eller annet fyllstoff vil innholdet av hjelpestoffer normalt ligge innen området 3-20%, fortrinnsvis 5-15%, og mer foretrukket 8-13% (og for alle henvisninger til hjelpestoffmengder er innholdene av de spesielle "hjelpestoffer" som er nevnt i dette avsnitt,

ikke innbefattet).

Ved fremstillingen av de foreliggende partikkelformige, antistatiske tøyvaskemiddelblandinger blir det høyere alkylhydroxyethylimidazolin fordelt i hele mengden av de sprøytetørkede vaskemiddelblandingsperler ved at de blandes med slike komponenter av sluttblandingen som er varmestabile og blandbare ("crutchable"), og ved at de sprøytetørkes fra en slik blandeapparatblanding. Ved hjelp av en slik prosess fås bedre fordelinger av imidazolinet i hele vaskemiddelblandingen og i vaskevannet, hvilket fører til mer effektive antistatiske og tøymyknende virkninger av dette. Dessuten kan ytterligere smelte- eller oppløs-nings- og sprøyteoperasjoner unngås, hvilket kan være nød-vendig for å utføre eftertilsetningen. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innbefatter den vandige blandeapparatblanding av komponenter for vaskemiddelblandingen syntetisk anionisk organisk tensid og høyere alkyl-

det syntetiske tensid og høyere alkyl- eller alkylaryl-hydroxyethylimidazolin. Andre komponenter som kan være tilstede innbefatter andre varmestabile, vannoppløselige og vannuoppløselige byggere, fluorescerende hvitemidler, fargemidler, sekvestreringsmidler, antigjenavsetningsmidler, poly-elektrolytter eller polymerer, fyllstoff, antiskumningsmidler, som såpe, eventuelle supplerende tensider, som ikke-ionisk tensid, og silikon som hjelper til med å gjøre blandeapparatblandingen tettere.

Efter at blandeapparatblandingen er blitt fremstilt, blir den sprøytetørket under anvendelse av et normalt med-strøms- eller motstrømssprøytetørketårn i hvilket blandeapparatblandingen pumpes inn og sprøytes gjennom sprøyte-munnstykker (eller blir omvandlet til dråpeform ved hjelp av andre atomiserende midler). De sprøytetørkede vaskemiddel-blandingpartikler blir deref ter blandet med bentonitt og eventuelle ytterligere komponenter for den ferdige vaskemiddelblanding, som blekemiddel, blekeaktivator, blekestabilisator,

enzym, flytehjelpemiddel, antigeldannelsesmiddel, andre antistatiske midler og parfyme. Den erholdte blandede, partikkelformige vaskemiddelblanding blir derefter emballert og er klar for salg og bruk.

De betingelser under hvilke produktet fremstilles er

i det vesentlige de samme som vanlige produksjonsbetingelser (med en unntagelse som vil bli mer detaljert omtalt senere). Blandeapparatblandingen vil normalt ha et innhold av

faste stoffer av 50-70 vekt%. Selv om det ofte er ønskelig å anvende et høyere innhold av faste stoffer i slike blandinger for å øke sprøytetårnproduksjonshastigheten og for å bevare energi, er dette av og til ikke praktisk på grunn av utstyrs- og blandingsbegrensninger, og blandinger med annet innhold av faste stoffer, som de som ligger innen området 55-65%, f.eks. ca. 60%, fremstilles. Det er et særtrekk den foreliggende oppfinnelse at slike blandeapparatblandinger med høyere vanninnhold såvel som de som har lavere vanninnhold kan fremstilles uten uheldige reaksjoner mellom blandingenes komponenter, som f.eks. mellom zeolitt (når denne er tilstede) og hydroxyethylimidazolinkomponenten. Temperaturen til blandeapparatblandingen vil normalt ligge innen området 50-80°C, og blandetidene (innbefattende holde-tidene) kan variere fra 10 minutter til opp til 5 timer om nødvendig. Blandeapparatblandingen blir som regel sluppet ut fra blandeapparatet og til en høytrykkspumpe og blir pumpet gjennom sprøytemunnstykker inn i varm tørrende gass som normalt har en temperatur av 200-500°C. Globulene av flytende fase (inneholdende dispergert materiale) i blandeapparatblandingen blir tørket til frittflytende partikler som har i det vesentlige sfærisk form og som har størrelser innen området fra sikt nr. 10 til sikt nr. 100,U.S.siktserie, og dette størrelsesområde overensstemmer med siktåpninger (og partikkeldiametre) innen området 0,15-2 mm. Selv om det er ønskelig å regulere sprøytetørkebetingelsene slik at det fås et sprøytetørket produkt innen det angitte størrelses-område og av og til innen det snevrere og av og til mer foretrukne område av fra sikt nr. 20 til sikt nr. 80, U.S. standardserie, (177-841^um), vil i enkelte tilfeller produkter som ikke tilfredsstiller slike størrelsesspesifika-sjoner bli fremstilt, og disse kan bringes til innenfor slike spesifikasjoner eller innenfor andre spesifikasjoner ved sikting og andre klassifiseringsmidler på kjent måte.

Et betydelig fremskritt innen teknikken for fremstilling av de beskrevne vaskemiddelblandinger er den erkjennelse at de substituerte hydroxyethylimidazoliner som anvendes som antistatiske midler i de foreliggende produkter, kan innarbeides i blandeapparatblandinger som skal sprøytetørkes, uten å reagere uheldig med andre komponenter i blandeapparatblandingen, som zeolitt, anionisk tensid og andre ioniske komponenter. Det er velkjent at kvartære ammoniumsalter som er blitt anvendt som antistatiske midler i vaskemiddelblandinger, ikke på ønsket måte blir blandet med anioniske tensider i vandige media fordi de kvartære ammoniumsalter da de er kationiske, vil reagere med slike tensider under dannelse av fettaktige produkter som kan bli avsatt på det vaskede tøy og forårsake uønsket "fettilflekking"

av dette, og en slik uønsket reaksjon minsker også blandingens renseevne ved at anionisk tensid blir fjernet fra systemet. Av denne grunn er erstatninger for de antistatiske kvartære ammoniumsalter blitt eftersøkt slik at samtidig blanding av det antistatiske middel med andre vaskemiddelblandingkomponenter vil kunne utføres uten for stort tap av renseevne etc. Som et resultat av en slik forskning viste det seg at "diquats" kunne anvendes som erstatninger for de kvartære salter. Dessverre har det nylig vist seg at slike "diquats" kan reagere med anioniske og andre komponenter i blandeapparatblandinger og med zeolittbygger. En slik "diquat "-reaksjon kan holdes under kontroll ved å anvende blandeapparatblandinger med høyere innhold av faste stoffer og med kortere blandingsperioder (eller oppslemningsoppholdstider), men av og til er utstyr ikke tilgjengelig til å blande og atomisere oppslemninger med høyt innhold av faste stoffer, og av og til krever stans i produksjonen, som f.eks. på emballeringlinjer, at blandeapparatblandingen holdes så mye lengre at dette "diquats" reagerer med et slikt anionisk materiale eller zeolitt.

På grunn av anvendelsen av det antistatiske høyere alkylhydroxyethylimidazolin for vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen istedenfor "quat" eller "diquat" overvinnes slike problemer. En uønsket reaksjon mellom zeolitt og hydroxyethylimidazolinet kan fremdeles forekomme, men en slik reaksjon kan hindres ved å anvende fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for fremstilling av sprøytetørkede vaskemiddelblandinger som inneholder anionisk tensid, zeolitt, bygger, fosfatbygger som natriumtripolyfosfat (som kan være ledsaget av andre byggere), og høyere alkylhydroxyethylimidazolin, alle i et vandig medium, med et innhold av faste stoffer av 50-70% eller 55-65%, f.eks. 60%. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir zeolitten tilsatt til vann i blandeapparatet ("crutcher") eller tilsettes til en vandig blanding som inneholder ikke-fosfat- og ikke-imidazolinkomponenter for vaskemiddelblandingen, før fosfatbygger tilsettes til denne. Derefter blir fosfatbyggeren, fortrinnsvis natriumtripolyfosfat, tilsatt til blandeapparatblandingen, og imidazolinet blir tilsatt, fortrinnsvis umiddelbart derefter (uten mellomliggende tilsetninger av andre komponenter). Når en slik metode følges, fører denne tilsynelatende til at imidazolinet preferensielt danner et forholdsvis ustabilt kompleks med natriumtripolyfosfatet istedenfor å danne et mer stabilt kompleks med zeolitten. Når således vaskemiddel-blandingpartikler tilsettes til vaskevannet i en vaskemaskin, frigir disse hydroxyethylimidazolinforbindelsen som derefter utøver sine antistatiske og tøymyknende virkninger, hvilke ville ha blitt betydelig redusert dersom imidazolinforbindelsen var blitt kompleksbundet med zeolitten (også i tillegg til at zeolittens tensidbyggende virkning ville ha blitt mindre). Når den beskrevne metode utføres, kan et antistatisk tøyvaskemiddel av den her beskrevne type fremstilles i hvilket imidazolinforbindelsen ikke uheldig blir kompleksbundet eller reagerer med zeolitten når blandeapparatblandingen inneholder så mye som 50% vann og blandes og/ eller holdes i 1-5 timer, mens en slik uønsket reaksjon eller kompleksdannelse vil kunne forekomme dersom "diquat" anvendes. I blandingene fremstilt ved hjelp av denne fremgangsmåte kan mengdene av anionisk tensid som natrium-lineært-alkylbenzensulfonat, zeolitt, fosfatbygger som natriumtripolyfosfat, og alkylhydroxyethylimidazolin være de som tidligere er blitt beskrevet for vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen, og de er fortrinnsvis henholdsvis 1-30, 5-30, 5-50 og 0,5-10, %, og mer foretrukket henholdsvis 2-10, 5-25, 5-25 og 1-3%,

f.eks. i det innbyrdes forhold 7:16:7:2.

I tillegg til bearbeidingsfordelene som oppnås ved denre utførelsesform av oppfinnelsen som er blitt beskrevet ovenfor, blir blandingene ifølge oppfinnelsen også betydelig bedre enn blandingene i henhold til teknikkens stand i flere viktige henseender. Som tidligere antydet vil når kvartære ammoniumsalter anvendes som antistatiske midler (og tøy-myknere), disse reagere i blandeapparatet (og av og til også i vaskevannet) med anionisk tensid, hvorved vaskemiddel-blandingens renseevne minsker, og dette vil av og til uheldig påvirke de kvartære ammoniumsalters antistatiske egenskaper. Når "diquats" anvendes som erstatning for "quats", kan slike negative virkninger unngås, men for å oppnå dette bør forandringer av de normale fremstillingspro-sesser foretas. Til forskjell fra situasjonene hva gjelder "quats" og "diquats" vil når de her beskrevne imidazolinforbindelser anvendes (og når produksjonsmetoden følges som er beskrevet når zeolitter også er tilstede i blandeapparatblandingen) , ingen uheldige reaksjoner med anionisk tensid eller zeolitt forekomme. Renseevnen til blandingene ifølge oppfinnelsen er uventet betydelig bedre enn renseevnen til sammenlignbare blandinger i hvilke den samme mengde av "diquat" anvendes som erstatning for imidalzolinfor-bindelsen. Forbedringen i renseevne er spesielt frem-herskende hva gjelder fjernelse av oljeaktig og fettaktig smuss fra tøy, hvilket gjør at vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen er spesielt nyttige for vaskirg av mekanikerover-aller og annet slikt tøy som inneholder fettaktig, carbonaktig smuss som er vanskelig å fjerne. Blandingene ifølge oppfinnelsen er også overlegne i forhold til "diquat"-kontrollblandinger hva gjelder tøymyknende egenskaper når de prøves i forbindelse med bomulls- og polyester/bomulls-tøy. Slike forbedringer ble iakttatt ved anvendelse av anioniske vaskemiddelblandinger med lavt fosfatinnhold og inneholdende bentonitt, men de anses å være karakteristiske for den nevnte imidazolinforbindelse i byggede, partikkelformige, anioniske tøyvaskemiddelblandinger (selv om de beste resultater kan være de som oppnås med slike blandinger

som er fosfatbygget og som også kan inneholde zeolitt-

bygger foruten bentonitttøymykner).

Anioniske, organiske vaskemiddelblandinger med høyt fosfatinnhold og som inneholder de nevnte imidazolinforbindelser som antistatiske midler, oppviser gode tøy-

myknende og antistatiske virkninger sammenlignet med lignende blandinger i hvilket "diquat" er anvendt som det antistatiske tilsetningsmiddel. Selv når de sammenlignes med lignende blandinger som inneholder en kvartær forbindelse,

som distearyldimethylammoniumklorid, som eftertilsettes for å hindre uheldig reaksjon med tensidet, gir vaskinger av prøvekluter med vaskevann som inneholder blandingene ifølge oppfinnelsen, resultater som er sammenlignbare med dem som oppnås med en slik kontrollblanding. Ytterligere forbedringer av myknende og antistatiske virkninger kan oppnås ved å anvende blandinger av imidazolinforbindelsen og den kvartære forbindelse, som de som tidligere er blitt beskrevet i den foreliggende beskrivelse. Dessuten blir de tøymyknende virkninger til bentonitt i de beskrevne blandinger forbedret ved nærværet av imidazolinforbindelsene i slike blandinger.

Et annet ønskelig resultat av å anvende de foreliggende blandinger er den forbedrede luftighet til håndklær og annet tøy vasket med blandingene ifølge oppfinnelsen. Sammenlignet med kontrollblandinger som ikke inneholder de substituerte hydroxyethylimidazoliner, er merkbare forbedringer i luftighet visuelt synlige, og slike forbedringer bekreftes ved fysikalske målinger. For eksempel er foldede håndkle-høyder oppnåelige som er 10-25% større enn for kontroll-håndklær.

Selv om forbedringer i renseevne, tøymykning, luftighet og antistatiske egenskaper for tøy vasket med vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen er av viktighet, kan den mer viktige av disse egenskaper i forskjellige europeiske land i hvilke automatiske "høytemperatur"-vaskemaskiner anvendes, men ikke automatiske tørkere, være forbedret renseevne og tøymykning (med forbedret luftighet som en ytterligere "bonus"). I land hvor automatisk tøytørking er utstrakt anvendt, slik at "statisk fastklenging" til tørket tøy, spesielt tøygjenstander laget av syntetiske stoffer, kan være et problem, er imidlertid de antistatiske egenkaper som de foreliggende tøyvaskemiddelblandinger bidrar med, også av viktighet. Selv om unngåelse av statisk fastklenging således er en betydelig egenskap ved de foreliggende vaskemiddelblandinger er, selv når en slik egenskap er unødvendig, de foreliggende vaskemiddelblandinger som inneholder det substituerte hydroxyethylimidazolin sterkt . ønskelige på grunn av deres bedre rense- og tøymyknings-egenskaper.

Anvendelsen av de foreliggende vaskemiddelblandinger er i det vesentlige i overensstemmelse med normal anvendelse av tøyvaskemiddelblandinger av denne generelle type. I henhold til europeisk praksis anvendes høyere konsentrasjoner av tensid i vaskemaskinvaskevann, og vaskevannstemperaturen er også høyere. Ved europeisk vasking ligger således vann-temperaturene vanligvis innen området 20-90°C og fortrinnsvis 50-90°C, f.eks. ved ca. 60°C, vaskemiddelblandingkonsentra-sjonene ligger innen området 0,5-2%, og fortrinnsvis 0,8-1,5%, f.eks. ved ca. 1%, og vaskevannhårdheten vil som regel ligge innen området 50-400 ppm, f.eks. med ca. 200 ppm, som kalsiumcarbonat. Ved amerikansk praksis er vaskemiddel-blandingskonsentrasjonen ofte 0,05-0,5%, vaskevannstemperaturen ligger innen området 10-50°C og ofte innen området 20-40°C for "kaldtvanns"-vasking (ofte anvendt for farget tøy for å hindre fargestoffavrenning), og vannhårdheten ligger ofte innen området O-300 ppm, som innen området 50-150 ppm, f.eks. ved ca. 100 ppm. De samlede vaskebeting-elsesområder som dekker både europeisk og amerikansk praksis, er således 10-90°C for vanntemperaturen, 0,05-2% for vaske-middelblandingskonsentrasjonen i vaskevannet og opp til 400 ppm, som CaC03, for vannhårdheten. Vasketidene ligger innen området fra 5 minutter til 2 timer, fortrinnsvis fra 10 minutter til 1 time. Ved amerikansk praksis foretas

som regel ingen forvask, men ved europeisk praksis blir forvask ofte anvendt selv om de foreliggende ønskelige resultater er oppnåelige uten forvask.

De kommersielle høyere

alkylhydroxyethylimidazoliner anvendes fortrinnsvis som rene forbindelser som betegnes som 100% syklisert. På grunn av at reaksjoner under fremstillingen ofte fører til at det fremstilles endel usyklisert produkt, er imidlertid undersøkelser blitt gjort av forskjellige kommersielle produkter, og ønskelige tøyvaskemiddelblandingskarakteristika er blitt satt i forbindelse med sykliseringsgraden for imidazolinet. Som et resultat av slike forsøk ble det funnet at det er sterkt ønskelig at de anvendte høyere alkylhydroxyethylimidazoliner er minst 80% syklisert, og de imidazoliner som er beskrevet i de her fremsatte arbeidseksempler har en slik høyere sykliseringsgrad dersom intet annet er angitt.

De nedenstående eksempler tjener til å illustrere

den foreliggende oppfinnelse. Dersom intet

annet er angitt i disse eksempler, i den foreliggende beskrivelse og i patentkravene, er alle deler basert på vekt og alle temperaturer i °C.

EKSEMPEL 1

Kondensasjonsprodukt av blandede høyere fettalkoholer med C13-17 a^kyler °9 ca> 11 mo1 ethylenoxyd

Varine S, fra Sherex Chemical Company, Inc. Det er 100% aktivt materiale og er identifisert som H-imidazol-1-ethanol, heptadecyl-4,5-dihydro og er over 90% syklisert.

For den ovenstående vaskemiddeloppskrift utgjør natriumsulfatet og vannet q.s. og kan varieres i overensstemmelse hermed. Også når andre blandingskom-ponenter skal tilsettes, kan fyllstoffinnholdet og/eller vanninnholdet reguleres for å kompensere for slike tilsetninger eller forandringer.

Den beskrevne blanding er i partikkelform av den type som er blitt karakterisert som en grovvaskemiddelblanding lav i fosfor eller lav i fosfat. For fremstilling av en slik blanding lages en vandig blandeapparatoppslemning med 60% innhold av faste stoffer (idet resten utgjøres av vann)

og blandes ved en temperatur av ca. 60°C og sprøytetørkes til i det vesentlige globulær form i et vanlig sprøyte-tørketårn i hvilket innløpslufttemperaturen ligger innen området 200-500°C, fortrinnsvis 300-400°C, og mer foretrukket ved ca. 350°C. De sprøytetørkede partikler som fås blir av-kjølt og siktet slik at de ligger innen siktstørrelsesområdet fra sikt nr. 10 til sikt nr. 100 i henhold til U.S. sikt-serien. Fuktighetsinnholdet i partiklene er 9%. De sprøyte-tørkede partikler blir derefter blandet med partikler med lignende størrelse (eller av og til mindre) av det proteolytiske enzym, perborat, perboratstabilisator, flytbarhetshjelpe-middel og bentonitt (som kan være agglomerert), og parfyme og silikonatoppløsning sprøytes på produktet mens det blandes i et trommeltumleapparat. Det partikkelformige produkt som fås er en kommersielt akseptabel, antistatisk og tøymyknende grovvaskemiddelblanding (bygget) med tilfredsstillende antistatiske egenskaper og forbedret renseevne og tøymyknende egenskaper sammenlignet med en kontrollblanding med i det vesentlige den samme oppskrift, men med en dikvartær forbindelse, N-methyl-N-(2-hydroxyethyl)-N-talgalkyl-N<1->methyl-N'-bis(2-hydroxyethyl)-propylen-diammoniumethosulfat, som erstatter stearylhydroxyethylimidazolinet i den samme mengde (2,0%). " Diquat-blandingen" fremstilles på i det vesentlige samme måte idet den dikvartære forbindelse sprøytetørkes fra den beskrevne blandeapparatblanding, men for denne blandeapparatblanding minimeres blandetiden og holdes på inntil 15 minutter istedenfor i så lang tid som én time for imidazolinblandingen, for å unngå inaktivering av den dikvartære forbindelse, og blandeapparatblandingens innhold av faste stoffer holdes ved 65 eller 70% istedenfor 60%.

De partikkelformige "imidazolin"- og kontroll "diquat"-vaskemiddelblandinger blir begge undersøkt for å fastslå deres tøymyknende evne og renseevne. Ved forsøkene for å fastslå den tøymyknende evne. anvendes en vaskemaskin av europeisk type (Zanussi Z-960TX), og vaskevannet i denne har en temperatur av 60°C og en hårdhet av 200 ppm, be-regnet som CaC03. Maskinen fylles med 3,5 kg naturlig tilsmusset familietøy som innbefatter stoffer hvor halvparten utgjøres av bomull og halvparten av bomull/polyester-blanding pluss 22 kunstig tilsmussede (hver på 12 x 12 cm) kluter for å bedømme smussfjerningen, 12 utilsmussede kluter (hver på 40 x 40 cm) for å fastslå hvithet/gjenavsetning,

8 utilsmussede bomullsfrottéhåndklær og 4 utilsmussede cord-fløyelpolyester-bomullskluter (hver på 40 x 40 cm) for å fastslå mykheten. Såvel en forvask som en hovedvask anvendes, i overensstemmelse med normal maskinfunksjon. Kon-sentrasjonen av vaskemiddelblandinger er ca. 1% (180 g pr. last). Efter avsluttet vasking og skylling blir mykhets-prøvestykkene tørket på snor innendørs under regulerte betingelser (20°C og 60% relativ fuktighet) og bedømmes med hensyn til mykhet. Derefter blir de samme prøvestykker

(for mykhet og hvithet/gjenavsetning) vasket på ny med en

ny tilsmusset familietøylast og nye kunstig tilsmussede kluter (for å bedømme smussfjerning) i henhold til den samme metode. Et samlet antall av 3 vaskinger og 3 bedømmelser blir utført på denne måte. Prøvehåndklærnes mykhet bedømmes av en erfaren gruppe på fire dommere, og prøvestykkene er identifisert ved hjelp av koder som dommerne ikke kjenner til. Ved slike bedømmelser viser blandingen ifølge oppfinnelsen seg å være betydelig mer effektiv for mykning av bomull- og polyester-bomullstoffer enn kontrollblandingen i hvilken stearylhydroxyethylimidazolinet er erstattet av en dikvartær forbindelse.

For å bedømme luftighet følges den samme vaskeprosess, men lasten er forskjellig. Den består bare av 10 frotté-håndklær som på forhånd er blitt gjort hårde for å tåle reelle bruksbetingelser (behandling med kalsiumsalter i overensstemmelse med en standard prøvemetode). Efter av-slutning av de tre vaskesykluser og sluttørking på snor blir håndklærne brettet til åtte, og tykkelsene for de enkelte håndklær og høydene til fem brettede håndklær i sett måles (tykkelser og høyder antyder luftighet). Ved slik prøving har "forsøks"-håndklærne høyder som er minst 10% høyere enn høydene for "basiskontroll"-håndklær (slike håndklær er de som er blitt vasket med en basisk kontrollvaskemiddelblanding fremstilt uten imidazolinet eller den dikvartære forbindelse), og hva gjelder luftighet er håndklærne vasket med imidazolinblandingen like eller bedre enn håndklærne vasket med diquat-oppskriftsproduktet.

Ved renseevneprøver for å fastslå smussfjernelse og antigjenavsetning av smuss under anvendelse såvel av instrumentelle (reflektometer) og visuelle (fire dommere) be-dømmelser noteres betydelige forskjeller mellom prøvekluter vasket med imidazoliirblandingen og med diquatblandingen. Når således bomull (EMPA tilsmusset med et oljeaktig, carbonaktig smuss som simulerer skitten motorolje) vaskes i overensstemmelse med den tidligere beskrevne metode i én vaskemaskin av den europeiske type og bedømmes, sammenlignet med lignende prøvekluter vasket med diquatblandingen, iakttas av de fire dommere efter én vasking betydelige forskjeller i hvithet ved visuell bedømmelse av tøy for å fastslå hvithet. Betydelig overlegenhet hva gjelder smussfjernelse finnes også ved å ta reflektometeravlesninger av kluter vasket i vaskevann ved 60°C som inneholder 1% av imidazolinvaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen. Efter tre vaskesykluser er den gjennomsnittlige

^ R, 35,2 for de imidazolinvaskede kluter og 23,8 for de "diquat"-vaskede kluter, og klutene besto av bomull tilsmusset med Spangler-smuss. Slik forskjell vites ut fra erfaring å være meget betydelig og er i favør av imidazolinoppskriften. Tilsvarende A R<j'er Pa 34 fl °9 28'9 fås nar Prøveklutene består av polyester/bomullsblandinger tilsmusset med Spangler-smuss. De tilsvarende A r 'er for EMPA-bomullskluter er

a

34,4 for imidazolinblandingen og 30,1 for "diquat"-blandingen, og disse tall er 41,8 og 38,5 for henholdsvis EMPA polyester/ bomull vasket med imidazolin og vasket med "diquat". Det er således klart at uventet gunstige forbedringer i renseevne overfor oljeaktige og carbonaktige smuss på både bomulls- og

polyester/bomullsblandingsstoffer er blitt påvist for imida-zolinvaskemiddelblandingene sammenlignet med "diquat"-vaskemiddelblandingene.

Både praktisk og instrumentell prøving for statiske ladninger på vasket tøy som er blitt tørket i en automatisk tøytørke, viser at det høyere alkylhydroxyethylimidazolin (stearylhydroxyethylimidazolin) er et effektivt antistatisk middel i de beskrevne tøyvaskemiddelblandinger. Sammenlignet med kontrollvaskemiddelblandingen som innbefatter de samme komponenter, men intet imidazolin, har således polyester-, nylon- og polyester/bomullstøygjenstander vasket med blandingene ifølge oppfinnelsen og tørket i en automatisk tøy-tørke merkbart mindre med statiske ladninger og vil mindre sannsynlig henge fast på en person som bærer slike vaskede gjenstander (viser mindre statisk fastklenging).

Dette eksempel er representativt for forskjellige for-søk som påviser at vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen har ønskede antistatiske egenskaper og gode luftighetsgjør-ende egenskaper og at de er uventet gunstige i forhold til de tidligere mest foretrukne "diquat"-vaskemiddelblandinger hva gjelder renseevne (spesielt overfor oljeaktig smuss) og tøymykning (spesielt overfor bomull). En ytterligere fordel ved de foreliggende blandinger er at imidazolinforbindelsene foruten å besitte bedre bruks- og bearbeidingsegenskaper også er mindre kostbare, hvorved produksjonsomkostninger kan holdes nede eller at enda bedre antistatiske, tøymyknende, rensende og luftighetsgjørende virkninger kan oppnås til den samme pris ved å øke mengden av imidazolinet, sammenlignet med det "diquat" som imidazolinet erstatter, hvilket kan gjøres uten økning av omkostningene.

De ovenstående resultater anses som typiske for dem som kan oppnås ved å anvende de høyere alkylhydroxyethylimidazoliner (og salter derav) i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen istedenfor de forskjellige "diquats". Slike ønskelige og uventet gunstige resultater, spesielt forbedringer hva gjelder tøy-

myknende egenskaper, betraktes som spesielt betydningsfulle

for slike blandinger som inneholder bentonitt som en tøy-myknende eller smørende leirekomponent. Ved fremstillingen av slike bentonittholdige blandinger kan bentonitten være innarbeidet i blandeapparatblandingen, forutsatt at det tilgjengelige utstyr er istand til å opprettholde tilstrekkelig blandeaktivitet (bentonitten er tilbøyelig til å fortykke "crutcher"-blandingen). Det foretrekkes imidlertid å efter-tilsette bentonitten, fortrinnsvis i form av et agglomerat, sammen med natriumsulfat eller natriumcarbonat som anvendes i en liten mengde som et bindemiddel, og med agglomeratets partikler med tilnærmet den samme størrelse som de sprøyte-tørkede partikler.

I det ovenstående eksempel ble imidazolinkomponenten homogent fordelt blant alle de sprøytetørkede partikler ved at den ble blandet med andre komponenter i blandeapparatet, og en slik metode er sterkt foretrukket for å oppnå de beste antistatiske, rensende og myknende virkninger. Om ønsket kan imidlertid imidazolinforbindelsen smeltes eller oppløses i et oppløsningsmiddel eller ikke-ionisk tensid og sprøytes på de forstøvningstørkede perler eller på en blanding av slike perler og andre komponenter for sluttproduktet. Efter en slik metode vil forbedringene hva gjelder sluttblandingens beskrevne egenskaper ikke være like store, men forbedringer vil bli oppnådd, og produkter fremstilt ved slike prosesser ligger derfor innenfor oppfinnelsens omfang.

Eksempel 2

Ved et laboratorieforsøk blir 146,4 g "crutcher"-blanding for en bygget tøyvaskemiddelblanding med høyt fosfatinnhold fremstilt som består av 12,6 g natrium-lineært-tridecylbenzensulfat, 22,4 g natriumtripolyfosfat (inneholdende en høy konsentrasjon av Fase II), 5,6 g natriumsilikat Na20:Si02 = 1:2,4, 0,2 g fluorescerende hvitemiddel (av di-stilbentype), 26,3 natriumsulfat (vannfritt) og 6,1 g varmestabile normale hjelpestoffer for slike byggede vaskemiddelblandinger (som kan innbefatte ikke-ionisk tensid, såpe, sekvestreringsmiddel, natriumcarboxymethylcellulose, akryl-malein-kopolymer og supplerende byggere, som zeolitt og carbonat) og 73,2 g vann. En slik "crutcher"-blanding blir ved en temperatur av 60°C forstøvningstørket til partikler (globulæré) i tørrende luft ved 400°C (innløp) eller for å unngå forstøvningstørkeoperasjonen for å spare forsøkstid og -innsats kan "crutcher"-blandingen anvendes direkte for disse laboratorievaske- og -behandlingsforsøk. Den beskrevne "crutcher"-blanding er basis-"crutcher"-blandingen,

og fra denne kan forskjellige eksperimentelle "crutcher"-blandinger fremstilles ved hjelp av de metoder som her vil bli beskrevet.

Ved et forsøk, betegnet med 2a, blir 3 g talgalkyl-hydroxyethylimidazolin (herefter betegnet som THI) og 3 g vann tilsatt til en slik "crutcher"-blanding. Ved et annet forsøk, betegnet med 2b, blir 5 g THI og 5 g tilsatt til 146,4 g av en slik "crutcher"-blanding. Ved et tredje for-søk blir 4,5 g distearyldimethylammoniumklorid (Arosurf<® >TA-100 MCV8, produsert av Sherex Chemical Company, Inc.) tilsatt til et forstøvningstørket produkt av basis-"crutcher"-blandingen, inneholdende 8,5% vann (2c). Når de tørkes, blir også de andre "crutcher"-blandinger tørket til 8,5% fuktighet. I en vaskemaskin av amerikansk type med toppilegg og inneholdende vaskevann med en hårdhet på 10 0 ppm, som CaC03, og ved en temperatur på 49°C vaskes 2,7 kg rent, blandet tøy med blandede syntetiske, organiske, polymere plast (polyester, nylon)-kluter, kluter av blandinger av polyester med bomull og bomullsfrottétøy. Efter vasking, skylling og tørking på snor bedømmes frottévasketøyene hva gjelder mykhet, og efter automatisk tøytørking blir de andre "statiske prøvekluter" målt med hensyn til elektriske ladninger. I henhold til en skala fra 1 til 10 idet 10 gjelder for nesten perfekt mykning og 1 gjelder for i det vesentlige ingen mykning, bedømmes blandingen 2a til 8, blandingen 2b til 9 og blandingen 2c til 10. Det bør imidlertid tas i betraktning at i 2c-blandingen ble det kvartære ammoniumsalt ikke blandet i nærvær av det anioniske tensid, hvilket uheldig påvirker mykningen. Hva gjelder de statiske egenskaper er tallene 24,8 kV, 17,7 kV og 10,5 kV for henholdsvis 2a,

2b og 2c. Hvis det kvartære ammoniumklorid hadde vært til-

stede i blandeapparatet ville igjen den målte spenning ha vært betraktelig høyere for 2 c ved tilsvarende relative forbedringer for forsøksblandingene.

Ved et annet sett med forsøk under anvendelse av den samme basiske "crutcher"-blanding ble tøymykningsforsøk ut-ført med basisperlene (uten THI og uten kvartært ammoniumsalt) og med blandinger identifisert som 2d) laget fra basis-"crutcher"-blandingen til hvilken 2g THI og 2 g vann ble tilsatt), 2e (laget fra basis-"crutcher"-blandingen med 12 g bentonitt (American Colloid) og 12 g vann tilsatt),

2f (laget fra basis-"crutcher"-blandingen med 2 g THI, 12 g bentonitt og 14 g vann tilsatt) og 2 g (laget fra basis-"crutcher"-blandingen med 2 g THI, 6 g bentonitt og 8 g vann tilsatt). Tre bomullsfrottévasketøyer ble anvendt for hvert forsøk, og vasking ble utført i 100 ppm (som CaCO^)

vann ved 27°C. Det viste seg at kontrollblandingen hadde en mykhetbedømmeIse på 1, og slike bedømmelse for 2d-2g var henholdsvis 9, 8, 10 og 10. Bedømmelsen 10 var for used-vanlig god mykhet utover den som vanligvis er oppnåelig.

Ut fra de resultater som er rapportert ovenfor fremgår det at nærværet av THI meget sterKt øxer oentonitts tøymyknende virkning. Uttrykt på annen måte kan tilsetningen av en liten mengde THI tillate erstatning av en langt større mengde bentonitt i vaskemiddelblandinger og fremdeles under opp-nåelse av forbedret tøymykning.

Lignende resultater er blitt oppnådd med syntetiske, organiske vaskemiddelblandinger med lavt fosfatinnhold, som de som er beskrevet i Eksempel 1, og i slike tilfeller øker forholdsvis små mengder av imidazolinforbindelse av den her beskrevne type og som i og for seg ikke forbedrer tøymyket vesentelig i kontrollbladninger som ikke inneholder tøy-mykningsmiddel, den tøymyknende aktivitet til bentonitt vesentlig, hvilket er uventet.

Ved et ytterligere forsøk, betegnet med 2h, tilsettes

2g THI og 2 g vann til basis-"crutcher"-blandingen. Blandingen tørkes, og 2 g distearyldimethylammoniumklorid eftertilsettes og blandes godt med de forstøvningstørkede perler. En synergistisk forbedring hva gjeler tøymykning fås med en slik

kombinasjon av THI og kvartær ammoniumforbindelse, og den beskrevne vaskemiddelblanding betraktes som ytterligere betydelig fordel ved den foreliggende oppfinnelse.

Ut fra dette eksempel er det klart at THI er forlikelig med både anioniske og kationiske komponenter i vaskemiddelblandinger og at dets ønskelige antistatiske og tøymyknende virkninger ikke minskes av slike ioniske materialer. Det har også vist seg å være forlikelig med forskjellige andre "følsomme" komponenter i vaskemiddelbladninger, innbefattende bleketilsetningsmidler, som TAED, hvilket er en ytterligere fordel ved oppfinnelsen fordi kationiske tøymykningsmidler som regel ikke er forlikelige med slike følsomme materialer.

Den ovenstående blanding prøves for å fastslå dens tøymyknende egenskaper under anvendelse av bomullsfrotté-ansiktskluter i en ren tøylast som vaskes i en vaskemaskin av europeisk type ved 60°C under anvendelse av en 1% konsentrasjon av vaskemiddelblandingen (180 g) i vaskevannet. Før prøven begynner gjøres prøveklutene hårde ved hjelp av en spesiell behandling (som er blitt beskrevet i Eksempel 1). Ved forsøkene utsettes de bare for én hovedvask (ingen forvask) , men slik vask gjentas to ganger, og mykheten bedømmes efter hver av de tre vaskinger og de påfølgende tørkinger på snor. For sammenlignings skyld gjentas forsøket med 16% bentonitt i blandingen og med natriumsulfatinnholdet redusert med 8%. Ved en annen sammenligning sløyfes bentonitt full-stendig, og natriumsulfatinnholdet økes til 16%.

Selv om vaskemiddelblandingen som inneholder 2% stearylhydroxyethylimidazolin (SHI), uten bentonitt, var betydelig dårligere enn de andre to undersøkte blandinger hva gjaldt tøymyknende virkning, ble da 2% SHI ble innarbeidet sammen med 8% bentonitt blandingens tøymyknende egenskaper forbedret slik at de ble like dem for blandingen med 16% bentonitt efter to og tre vaskinger, og de forbedret absolutt slike tøymyknende egenskaper efter bare én enkelt vasking. Selv om denne sammenligning antyder at små mengder av SHI ikke behøver å være tilstrekkelig effektive som et tøymyknings-middel for å bli akseptert kommersielt i en vaskemiddelblanding, kan således slike små mengder synergistisk forbedre de tøymyknende egenskaper til bentonitt i slike blandinger og derved tillate betydelige reduksjoner i de bentonitt-mengder som ellers ville ha vært nødvendige eller som ville ha vært ønskelig skulle være tilstede i tøymyknende vaskemiddelblandinger.

Eksempel 4

Den ovenstående blanding med dens forstøvningstørkede del fremstilt med forskjellige tilsetningsrekkefølger til blandeapparatet hva gjelder SHI og TPP (vann) anionisk tensid, såpe, silikat og enkelte hjelpestoffer var blitt tilsatt tidligere) undersøkes mot en kontrollblanding som er identisk, bortsett fra erstatning av SHI med en lik mengde natriumsulfat. De forstøvningstørkede materialer overensstemmer med dem ifølge Eksempel 1, og resten av blandingen eftertilsettes. Renseresultater med vaskemiddelblandingene overfor tilflekkede bomulls- og polyester/bomullsprøver måles under anvendelse av et reflektometer. Økningen i reflekto-meteravlesning efter vasking av den tilflekkede prøve gis et poengtall på 100 for kontrollen, i hvert tilfelle, og på denne basis gis vaskingene med de fremstilte forsøks-blandinger, under anvendelse av tre forskjellige tilsetnings-rekkefølger, poengtall. Ved den første rekkefølge som er den foretrukne utførelsesform for fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, tilsettes SHI til blandeapparatet efter TPP. En slik tilsetning kan gjøres sammen med det ikke-ioniske tensid, eller det ikke-ioniske tensid kan tilsettes på forhånd eller derefter. Ved det foreliggende for-søk er tilsetningsrekkefølgen TPP efterfulgt av ikke-ionisk tensid og efterfulgt av SHI, og en slik metode er identifisert som A. Ved metoden B blir det ikke-ioniske tensid tilsatt først, efterfulgt av SHI som efterfølges av TPP. Ved metoden C tilsettes SHI først, efterfulgt av TPP og derefter av

det ikke-ioniske tensid.

Vaskemiddelblandingene ble undersøkt for å fastslå deres renseegenskaper overfor EMPA-, Spangler- og Cecemel (melk og sjokolade)-flekker på bomullsprøver og på polyester/ bomullsprøver. I tabell 1 er detaljer angående de prosen-tuelle forbedringer i rensekraft i forhold til kontrollblandingen gjengitt.

Fra tabellen fremgår det at metode A er betydelig over-legen i forhold til metodene B og C, og det konkluderes derfor med at det er ønskelig å tilsette SHI eller annet imidazolin til "crutcher"-blandingen efter TPP istedenfor før dette. Grunnene til dette synes å innbefatte dannelse av et uønsket kompleks med andre komponenter i "crutcher"-blandingen når TPP ikke er tilstede, men TPP når dette.er tilstede i "crutcher"-blandingen, danner et kompleks med imidazolinforbindelsen, men dette kompleks binder imidazolinforbindelsen bare løst og frigir denne i vaskevannet slik at den kan befordre flekkfjernelse fra tilsmusset tøy.

Eksempel 5

I de forskjellige tidligere gjengitte eksempler kan de beskrevne komponenter erstattes med deres ekvivalenter, som angitt i den forutgående beskrivelse, og mengdene av komponentene kan varieres med -10%, -20% og -25% så lenge de holder seg innen de områder som er nevnt i beskrivelsen, og de fremstilte blandinger vil besitte nyttige og ofte uventet gunstige antistatiske, tøymyknende, rensende og luftiggjør-ende egenskaper, som her illustrert. Andre imidazolinforbindelser av de her beskrevne typer kan være slike hvori den høyere alkylgruppe er palmityl, myristyl, kokosalkyl, talgalkyl og H-talgalkyl. Istedenfor å anvende imidazolinene i en slik form som beskrevet, kan disse dessuten tilsettes til "crutcher"-blandingen som salter derav som dannes med syrer, som saltsyre, melkesyre, svovelsyre, metosvovelsyre og sitronsyre.

Leyerandrører. av de nevnte imidazolinforbindelser, i tillegg til Sherex Chemical Company, Inc. som leverer Varine S, innbefatter Rewo (Tyskland) for Rewopon V2548 og Mona Industries, Inc., for Manozoline<®>PS. Forskjellige imidazoliner fra slike produsenter er blitt prøvet, og blant disse fremgår det at talgalkyl- og stearylhydroxyethylimidazolin er overlegne, og de beste av disse er de som er over 80% syklisert (og fortrinnsvis er sykliseringsgraden over 90%). I foretrukne byggede vaskemiddelblandinger med lavt fosforinnhold og som kan inneholde zeolitt som en bygger og som inneholder bentonitt som et tøy-myknende middel, er dessuten foretrukne innhold av imidazolinforbindelsen ca. 1,5% og ca. 2% for vaskeoperasjoner både i henhold til amerikansk og europeisk praksis. Slike små mengder av et slikt forholdsvis rimelig (sammenlignet med de kvartære forbindelser) materialer forbedrer målbart viktige egenskaper for vaskemiddelblandingen uten derav følgende skadelige virkninger.

Claims (21)

1. Antistatisk tøyvaskemiddelblanding med forbedret renseevne, karakterisert ved at den omfatter 1-30% av et syntetisk organisk tensid, 5-90% av en uorqanisk og/eller organisk bygger for tensidet;og 0,5 - 3% av et høyere alkylhydroxyethylimidazolin med formelen hvori R er alkyl med 8-24 carbonatomer, og 5-30% av en tøy-myknende mengde av bentonitt.

2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1 i partikkelformig, fast form, karakterisert ved at det syntetiske organiske tensid er et vannoppløselig, syntetisk, anionisk, organisk tensidsalt, byggeren innbefatter vannoppløselig uorganisk byggersalt, og i det høyere alkylhydroxyethylimidazolin er R alkyl med 12-18 carbonatomer .

3. Vaskemiddelblanding ifølge krav 2, karakterisert ved at det anioniske tensid er et sulfat og/eller sulfonat, byggersaltet innbefatter vannuoppløselig zeolittbygger, og i det høyere alkylhydroxyethylimidazolin er R mettet og har 16-18 carbonatomer.

4. Vaskemiddelblanding ifølge krav 3, karakterisert ved at det anioniske tensid er natrium-lineært-alkylbenzensulfonat hvori alkylet har 12-13 carbonatomer, byggeren omfatter hydratisert Zeolitt A og natriumtripolyfosfat, og i det høyere alkylhydroxyethylimidazolin er R stearyl.

5. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter 50 - 60% av byggeren for tensidet.

6. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter 2-30% av det vannoppløselige, syntetiske, anioniske, organiske tensidsalt og 5-60% av det vannoppløselige uorganiske byggersalt.

<7.> Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 3, karakterisert ved at det anioniske tensid er et sulfonat og at blandingen omfatter 4-20% av et slikt anionisk sulfonattensid, 5-50% av det vannoppløselige uorganiske byggersalt og 5-30% av den vannuoppløselige zeolittbygger.

<8-> Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter 5-12% natrium-lineært-alkylbenzensulfonat hvori alkylet har 12-13 carbonatomer, 5-30% vannoppløselig uorganisk byggersalt valgt fra gruppen bestående av natriumtripolyfosfat, natriumsilikat og natriumcarbonat og blandinger derav- Qg 5-25% hydratisert Zeolitt A -bygger ,og 1-3% stearylhydroxyethylimidazolin.

9. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter 5-12% natrium-lineært-alkylbenzensulfonat hvori alkylet har 12-13 carbonatomer, 5-30% vannoppløselig uorganisk byggersalt valgt fra gruppen bestående av natriumtripolyfosfat, natriumsilikat og natriumcarbonat og blandinger derav, 5-25% hydratisert Zeolitt A bygger, 1-3% stearylhydroxyethylimidazolin og 10-22% bentonitt.

10. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 9, karakterisert ved at den omfatter ca. 7% natrium-lineært-dodecylbenzensulfonat, ca. 7% natriumtripolyfosfat, ca. 5% natriumsilikat med Na20:Si02~forhold av ca. 1:2, ca. 2% natriumcarbonat, ca. 16% Zeolitt A som er hydratisert med ca. 20% vann av denne, ca. 2% stearylhydroxyethylimidazolin og ca. 16% bentonitt, idet resten er valgt fra gruppen bestående av vann, fyllstoffer og vaskemiddel-blandingshjelpestoffer.

11. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 2, karakterisert ved at det anioniske tensid er et sulfat og/eller sulfonat, det vannoppløselige uorganiske byggersalt innbefatter tripolyfosfat, og i det høyere alkylhydroxyethylimidazolin er R mettet og har 16-18 carbonatomer, og mengdene av slikt anionisk tensid, tripolyfosfat og høyere alkylhydroxyethylimidazolin ligger innen områdene 2-30%, 10-60% og 0,5- 3%.

12. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 11, karakterisert ved at det anioniske tensid er natrium-lineært-alkylbenzensulfonat i hvilket alkylet har 12-13 carbonatomer, i det høyere alkylhydroxyethylimidazolin er R stearyl, og mengdene av komponenter i vaskemiddelblandingen er 2-25% av slikt natrium-lineært-høyere alkylbenzensulfonat, 15-30% natriumtripolyfosfat og 1-3% av et slikt imidazolin.

13. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 12, karakterisert ved at den omfatter 10-20% natrium-lineært-tridecylbenzensulfonat, 15-30% natriumtripolyfosfat og 2-3% av imidazolinet.

<14.> Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 13, karakterisert ved at den omfatter 5-22% bentonitt.

15. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 13, karakterisert ved at den omfatter 1-5% kvartært ammoniumhalogenid.

16. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 15, karakterisert ved at den omfatter 2-3% av imidazolinet og 2-4% distearyldimethylammoniumklorid.

17. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 7, karakterisert ved at det vannoppløselige uorganiske byggersalt innbefatter natriumtripolyfosfat, den vannuoppløselige zeolittbygger er en hydratisert krystallinsk zeolitt, og vaskemiddelblandingen inneholder 10-22% bentonitt.

18. Tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter et syntetisk, anionisk, organisk tensid og 5-60% natriumtripolyfosfat eller 3-60% natriumtripolyfosfat og 2-30% zeolitt som bygger.

Fremgangsmåte for fremstilling av en partikkelformig, antistatisk tøyvaskemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter fremstilling av en vandig "crutcher"-blanding av faste komponenter for en slik vaskemiddelblanding, idet komponentene innbefatter syntetisk, anionisk, organisk tensid, zeolitt-og natriumtripolyfosfatbyggere for det syntetiske tensid, 8-24 C-alkylhydroxyethylimidazolin og bentonitt, "crutcher"-blandingen pumpes til.en sprøytetørke, og en slik "crutcher-blanding sprøytes i sprøytetørkeren og tørkes i en tørrende gass i denne ved forhøyet temperatur, hvor "crutcher"-blandingen fremstilles ved at zeolitten tilsettes til vann eller til en vandig blanding som inneholder ikke-fosfat- og ikke-imidazolinkomponenter for vaskemiddelblandingen, før tilsetning av natriumtripolyfosfat til en slik blanding, natriumtripolyfosfatet blir derefter tilsatt til blandeapparatet, og imidazolinet tilsettes efter natriumtripolyfosfatet, hvorved reaksjon mellom imidazolinet og zeolitten hemmes.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at natrium-lineært-høyere alkylbenzensulfonat med 12-13 carbonatomer i dets alkylgruppe anvendes som det syntetiske, anioniske, organiske tensid, og at et imidazolin med formelen anvendes, at "crutcher"-blandingen fremstilles med et innhold av faste stoffer innen området 40-70% og med en temperatur innen området 50-80°C, og at den tørrende lufts temperatur i sprøytetørken holdes innen området 200-500°C.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at natrium- lineært-alkylbenzensulfonat, zeolitt, natriumtripolyfosfat og alkylhydroxyethylimidazolin anvendes i mengder innen områdene henholdsvis 1-30%, 5-30%, 5-50% og 0,5-3%, og at zeolitt og natriumtripolyfosfat anvendes i en samlet mengde av 10-60%.