NO864553L - Vaskemiddelblanding med forbedret evne til aa fjerne oljeaktig smuss. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår vaskemiddelblandinger og mer spesielt vaskemiddelblandinger som er anvendbare for vasking av tøy i kaldt vann eller i vann med værelsetemperatur og for å fjerne oljeaktig smuss fra tøy til tross for den kjenns-gjerning av vaskevannet har lavere temperatur enn hva som vanligvis betraktes som ønskelig for å oppnå god smussfjer-nelse.

Forskjellige byggede, syntetiske, organiske grovvaskemiddelblandinger, såvel i partikkelform som flytende form, er blitt beskrevet i litteraturen, og en rekke av disse er blitt og blir markedsført for anvendelse for vasking av klær, som regel i en automatisk husholdningsvaskemaskin. En rekke modifikasjoner av vaskemiddelblandingsoppskriften er blitt foretatt for å forbedre dens vaskekraft. Blant slike var oppdagelsen av den synergistiske vaskekraft til ikke-ioniske og kationiske overflateaktive midler, spesielt dersom vaskingen utføres ved værelsetemperatur eller lavere. En slik vaskekraftsynergisme er beskrevet i en artikkel av Rubingh et al, i 1982 Ind. Eng. Chem. Prod. Res. Dev. Nr.

21, s 176 - 182. Også i US patentet 4 222 905 og 4 259 217 er grovvaskemiddelblandinger beskrevet som omfatter ikke-ioniske og kationiske overflateaktive midler. I disse paten-ter nevnes at de der beskrevne blandinger er usedvanlig effektive hva gjelder å fjerne fettaktig og oljeaktig smuss, innbefattende kroppssmuss, fra tekstiler og at de også er effektive hva gjelder å fjerne partikkelformig smuss. <-21~dicarboxylsyre som er tilgjengelig under handelsbetegnelsen "DIACID 1550" er blitt angitt å besitte hydrotrope egenskaper og ble hevdet å ha vært anvendt som oppløselige salter i tensider på grunn av dens hydrotrope eller oppløseliggjørende virkning på tensider som ellers ville ha vært mindre oppløse-lige enn ønskelig. I en artikkel av Ward et al., med titelen Industrial Utilization of Dicarboxylic Acid, publisert i Vol. 52, J.A.O.C.S 219 - 224 (1975), og i artikkelen Hydrotropic Function of a Fatty Dicarboxylic Acid, i 20 Tenside Detergents Nr. 4 (1983), s. 177 - 180, er den opp-løseligg jørende virkning av C21-dicarboxylsyresalter nevnt.

I disse artikler ble det rapportert at slike C2-^-disyresalter er unike ved den vannoppløselighetsgrad som de besitter og ved at de er i stand til å hjelpe til med sterkt å oppløse-liggjøre andre materialer i vandige systemer hvori slike materialer normalt er helt uoppløselige. I de samme artikler nevnes det at C2^-dicarboxylsyresaltene supplerer aktiviteten for det annet materiale slik at mindre er nødvedndig for å oppnå de ønskede resultater. I US patent 3 965 161 er anvendelse C2^-dicarboxylsyresalter som hydrotroper eller oppløseliggjørende midler beskrevet i forbindelse med ikke-ioniske tensider for å danne biokjemisk nedbrytbare og ikke giftige rensemiddelblandinger.

Det er innen teknikkens stand beskrevet at nærvær av kationisk overflateaktivt middel sammen med ikke-ioniske tensider synergistisk forbedrer vaskekraften til det ikke-ioniske tensid, og det er angitt at C21-dicarboxylsyresalt kan virke som en hydrotrop og som et oppløseliggjørende middel for forskjellige materialer, innbefattende ikke-ioniske overflateaktive midler. Den foreliggende patentsøker tror ikke at C^-dicarboxylsyresalter virker som en hydrotrop i systemene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Det har iføl-ge oppfinnelsen vist seg at når C^-dicarboxylsyresaltet tilsettes til et ikke-ionisk tensid uten at noe kationisk overflateaktivt middel er tilstede, øker det ikke det ikke-ioniske tensids vaskekraft, og når for mye dicarboxylsyresalt tilsettes til blandinger av kationiske og ikke-ioniske tensider, blir rensevirkningen redusert. Fagmannen som kjente til disse kjennsgjerninger, ville ha funnet det overraskende at når C21-dicarboxylsyresaltet tilsettes til en blanding av ikke-ionisk tensid og kationiske overflateaktive midler og når konsentrasjonen av C2^-dicarboxylsyresaltet holdes forholdsvis lav, oppnås en betydelig forbedring av vaskekraften, spesielt ved lave vaskevannstemperaturer. Den foreliggende oppfinnelse er derfor ikke nærliggende ut fra teknikkens stand og ut fra et kjennskap til de uheldige virkninger av C21~dicarboxylsyresaltet på det ikke-ioniske tensid. Når dessuten for mye C21~disyresalt er tilstede, f.eks. en halv gang så mye C2^-disyresalt som tensid (ikke-ionisk + kationisk) , kan smussoppløselighetsgjøringen og rensingen avta.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter en vaskemiddelblanding for fjernelse av oljeaktig smuss fra substrater et syntetisk organisk ikke-ionisk tensid, et kationisk overflateaktivt middel, et vannoppløselig C-^-dicarboxylsyresalt og et vannoppløselig salt og/eller enzym, idet mengdene av de første tre komponenter er slike at mengden av kombinasjonen av ikke-ionisk tensid og kationisk overflateaktivt middel er en rensende mengde og mengden av C2-^-dicarboxylsyresaltet er tilstrekkelig til å forbedre vaskekraften overfor oljeaktig smuss oppnådd ved kombinasjonen av ikke-ionisk tensid og kationisk overflateaktivt middel, spesielt i kaldt vann.

Foretrukne vaskemiddelblandinger er sprøytetørkede, partikkelformige grovvaskemiddelblandinger for klær, hvor i det vesentlige uorganiske, sprøytetørkede grunnperler blir etterbesprøytet med ikke-ionisk flytende tensid som normalt er fast, men det taes ved oppfinnelsen også sikte på å frem-stille grovvaskemiddelblandinger i form av blandede pulvere, agglomerater, kaker, skum, geler, pastaer og væsker.

De ikke-ioniske tensider som anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er kondensasjonsprodukter av lavere alkylenoxyd med hydroxyholdige lipofile materialer. Normalt vil det lavere alkylenoxyd være ethylenoxyd, og ten-sidene vil være fremstilt ved kondensasjon av ethylenoxyd med en lipofil-holdig forbindelse, som en høyere fettalkohol eller lineær alkohol med 10 - 18, fortrinnsvis 11 - 16, og mer foretrukket 12 - 15, f.eks. 14 eller 15, carbonatomer (gjennomsnittlig). Imidlertid kan egnede blandinger av ethylenoxyd og propylenoxyd, av og til med en del butylenoxyd, også anvendes som de hydrofile donatorer. Isteden for den høyere alkohol kan fenoler substituert med høyere alkylgrupper anvendes, som slike hvor alkylgruppen er lineær og har 7-9 carbonatomer. Blokk-kopolymerer : av ethylenoxyd (hydrofile) med propylenoxyd og/eller butylenoxyd (lipofile) kan også anvendes, som de som selges under varemerket Pluronic<®>, f.eks. Pluronic<®>F-68 og L-44. Når det ikke-ioniske tensid er et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd og høyere fettalkohol eller alkylfenol, vil det normalt fore ligge 3-20 mol ethylenoxyd pr. mol ikke-ionisk tensidpro-dukt. En slikt område vil fortrinnsvis være fra 5 til 20,

og mest foretrukket fra 6 til 15, f.eks. 7, 9, 11 eller 12. Selvfølgelig er antallet av molekyler av lavere alkylenoxyd pr. molekyl tensid et gjennomsnitt fordi slike tensider er fremstilt i form av blandinger.

Det kationiske overflateaktive middel som anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er fortrinnsvis et kvartært ammoniumhalogenid selv om analoge :!fosfoniumfor-bindelser kan anvendes under visse omstendigheter. Forskjellige kvartære ammoniumhalogenider kan anvendes, men de som er mest tilfredsstillende er de som inneholder en høyere alkylsubstituent, fortrinnsvis ledsaget av en rekke lavere alkylsubstituenter. De kan således ha formelen

hvori R er en hydrocarbylkjede med 8-22 carbonatomer og X er et halogen fra gruppen bestående av klor og brom. Den høyere alkylgruppe som kan ha 10 - 18 carbonatomer, er fortrinnsvis en enkelt høyere alkylgruppe, og tre lavere alkylgrupper med 1-3 carbonatomer er også tilstede. Under visse omstendigheter kan dessuten slike lavere alkylgrupper være erstattet av en annen høyere alkylgruppe. Foretrukne høyere alkylgrupper er slike som har 12 - 16 carbonatomer, og den foretrukne lavere alkylgruppe er methyl. Selv om alle halo-gener kan anvendes for fremstilling av kvartære ammoniumhalogenider, blir normalt anvendelse av fluor og jod unngått, og kloridene og bromidene vil være de mest effektive. De følgende er representative for enkelte av de foretrukne kvartære ammoniumhalogenider som anvendes: Myristyltri-methylammoniumbromid, lauryltrimethylammoniumbromid, cetyltrimethylammoniumbromid, myristyltrimethylammoniumklorid, lauryltrimethylammoniumklorid og cetyltrimethylammoniumklorid. Dimyristyltrimethylammoniumbromid og det tilsvarende klorid er også virksomme, men fortrinnsvis vil de tilsvarende tri-methylammoniumderivater i steden bli anvendt.

C^-^dicarboxylsyren som vanligvis anvendes i form av dens alkalimetall-, ammonium- eller lavere (alkylgruppe med 2-3 carbonatomer) -alkanolaminsalt, fortrinnsvis et disalt av natrium, kalium, ammoniakk eller triethanolamin, er en cycloalifatisk dicarboxylsyre med strukturformelen:

hovri x og y er hele tall fra 3 til 9, x og y er sammen lik 12, og én Z er hydrogen, mens den annen er en carboxylsyre-gruppe. Isomerene hvori x er 5 og y er 7, danner en domine-rende andel av syrematerialet, men det forekommer også mindre mengder av C2^-dicarboxylsyren hvori cyclohexenringen varierer i stilling langs carbonkjeden, og mindre mengder av dicarboxylsyrer med andre molekylvekter. -^-dicarboxyl-syren har typisk en molekylvekt av 352,5, et forsåpningstall av 312, en brytningsindeks ved 25° C av 1,485 og en densitet ved 25° C av 1,024 g/ml. C2^-dicarboxylsyren, saltene derav, dens fysikalske karakteristika og fremstillingsmetoder for denne er beskrevet i US patent 3 956 161. C2-^-dicarboxyl-saltene fremstilles ved å nøytralisere C2^-dicarboxylsyren med et egnet nøytraliseringsmiddel, som ammoniakk, triethanolamin, diethanolamin, natriumhydroxyd eller kaliumcarbonat, og produktene fra en slik nøytralisasjon kan være de tilsvarende mono- og/eller disalter. Blant disse anses di-saltene som de beste for de foreliggende blandinger og frem-gangsmåter, men i enkelte tilfeller er også monosaltene virksomme, og blandinger er også anvendbare.

De forskjellige vannoppløselige salter, som bygger-og fyllstoffsalter, som kan anvendes i blandingene ifølge oppfinnelsen for å forbedre deres vaskeegenskaper ved lav temperatur ytterligere, er slike som normalt anvendes i vaskemiddelblandinger. I partikkelformige grovvaskemidler eller byggede vaskemidler for tøy vil det være å foretrekke å anvende vannoppløselige byggersalter, som polyfosfater, pyrofosfater, carbonater, bicarbonater, borater eller sili-cater, fortrinnsvis i form av deres natriumsalter, og i slike produkter kan også fyllstoffsalter være tilstede, som natrium-suflat eller natriumklorid. For ubyggede produkter vil ofte anvendelse av fyllstoffsaltene alene være å foretrekke. For flytende grovvaskemiddelblandinger vil de mer oppløselige former av byggersalter, som kan være kalium- eller natriumsalter, som regel bli anvendt, og de mer oppløselige fyllstoffsalter kan anvendes i finvaskemiddelblandinger eller ubyggede flytende vaskemiddelblandinger som vanligvis har en lavere pH. Slike fyllstoffsalter kan inneholde kationer,

som magnesium, f.eks. i magnesiumklorid eller magnesiumsulfat, selv om kationene som regel vil utgjøres av alkalimetall.

Med de "aktive" komponenter som er nevnt ovenfor kan også forskjellige andre materialer for å frembringe spe-sielle vaskevirkninger innarbeides. Slike hjelpetilsetningsmidler innbefatter vannuoppløselige byggere, som zeolitter, tøymykningsmidler, som bentonitt, tøyhvitemidler, som fluore-scerende eller optiske hvitemidler, anti-bakterielle midler, som triklorcarbanilid, smussuspenderende midler, som natrium-carboxymethylcellulose, smussfrigjøringsbefordrende midler, som polyethylenterefthalat-polyoxyethylenterefthalat-kopolymerer, reguleringsmidler for sprøytetørkede perlers egenskaper, som natriumpolyacrylat, farvende materialer, skumningsmidler, som laurin-myristindiethanolamid, antiskum-ningsmidler, som dimethylsilicon, enzymer, som proteaser eller amylaser, hvitemidler, som natriumperborat, eller parfymer (idet de sistnevnte tre komponenter normalt etter-tilsettes til sprøytetørkede produkter). Selv om de ioniserbare uorganiske salter er nyttige for å forbedre de foreliggende partikkelformige vaskemiddelblandingers vaskekraft, kan nærværet av slike ioniserbare salter i flytende vaskemiddelblandinger av og til destabilisere tensidet, og i slike tilfeller vil det ofte være ønskelig å anvende enzymer iste-denfor slike byggersalter for å øke vaskekraften overfor even-tuelt proteinaktig og stivelsesaktig smuss. Imidlertid kan de vannoppløselige salter ofte være tilstede i den flytende grovvaskemiddelblanding og vil ikke destabilisere en slik blanding i uønsket grad.

Andelene i de foreliggende vaskemiddelblandinger av det ikke-ioniske tensid, det kationiske overflateaktive middel og C^-dicarboxylsyresaltet er som regel 1-30 deler ikke-ionisk tensid, 1-10 deler kationisk overflateaktivt middel og 0,1 - 3 deler C21-dicarboxylsyresalt, og forholdet mellom ikke-ionisk tensid og kationisk overflateaktivt middel vil fortrinnsvis ligge innen området fra 4:1 til 1:1. Fortrinnsvis og spesielt i grovvaskemiddelblandinger for vasking av tøy vil også 5-70 deler vannoppløselig salt være tilstede, og i grovvaskemiddelblandinger for vasking av tøy vil et slikt salt være et byggersalt eller en hovedsakelig andel derav vil fortrinnsvis være et byggersalt. For å oppnå bedre vaskekraftforbedrende resultater vil mengden av C2-^-dicarboxylsyresaltet utgjøre 3-15, mer foretrukket 5-10, % av summen av det ikke-ioniske tensid og det kationske overflateaktive middel. De angitte andeler vil også være andelene av de angitte komponenter i vaskevannet. En slik vaskevannoppløs-ning av vaskemiddelblandingkomponenter lages fortrinnsvis ved å oppløse vaskemiddelblandingen i vann, men slike komponenter kan alternativt tilsettes til vannet eller vannet kan tilsettes til disse. I ethvert tilfelle er resultatet forbedret vaskekraft hva gjelder fjernelse av oljeaktig smuss fra tøyet, spesielt når dette vaskes ved værelsetemperatur eller lavere. Med "oljeaktig smuss" som her anvendt skal både oljeaktig og fettaktig smuss forståes og slike som foreligger i flytende eller fast form ved værelsetemperatur. Det har vist seg at de vanlige "oljeaktige" smuss er blandinger av flytende oljeaktige materialer som holdes på innsiden av faste fettaktige avsetninger. For enkelhets skyld og fordi det av enkelte er blitt ansett å være en standard for prøvning av fjernelse av oljeaktig og fettaktig smuss, er triolin blitt anvendt for enkelte prøvninger av de foreliggende vaskemiddelblandinger, men hudfettsmuss og talg ble også anvendt for slike prøvninger. Blandingene ifølge oppfinnelsen er også effektive rensemidler for andre oljeaktige smuss, som slike som innbefatter kjøtt-talg, smult, karbonadestekefett, bakefett, bakeoljer, majonaise, salatsauser, ansikts- og hudkremer, salver og petroleumsoljer og -konsistensfett.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen vil som regel inneholde 2 - 35 % ikke-ionisk tensid, 1 - 15 % kationisk overflateaktivt middel, 0,1 - 4 % vannoppløselig C2-^-dicarboxylsyresalt og 10 eller 20-80 % vannoppløselig salt hvorav en hovedsakelig andel fortrinnsvis utgjøres av et byggersalt for det ikke-ioniske tensid. Vanlige hjelpetilsetningsmidler og fyllstoffer for slike blandinger, og oppløsningsmidler og dispergeringsmidler, når produktet er en væske, kan gjøre opp resten, opp til 100 %. Foretrukne prosenter for de nevnte komponenter er henholdsvis 10 - 20, 1-10, 0,6 - 3 og 25 - 60, idet mer foretrukne andeler for en partikkelformig vaskemiddelblanding er henholdsvis 20 %, 3 %, 2 % og 40 %. Enhver rest (opp til 100 %) utgjøres av vann og hjelpetilsetningsmiddel. Flytende vaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis 15 eller 20 - 40 % ikke-ionisk tensid, 1 - 20 % kationisk overflateaktivt middel, 1 - 5 % salt av C^-^-dicarboxylsyre og resten vandig medium (som kan være vandig alkoholisk) som kan inn-befatte vannoppløselig salt og hjelpetilsetningsmidler, som tidligere beskrevet.

Når tøy vaskes med blandingene ifølge oppfinnelsen (eller med komponentene for disse i de beskrevne andeler), vil konsentrasjonen av blandingen (eller komponentene) normalt foreligge innen området 0,02 - 0,7 %, fortrinnsvis 0,1 - 0,5 %, og mer foretrukket 0,15 - 0,3 %. Selv om de lavere konsentrasjoner innen de ovennevnte områder blir mer hyppig anvendt, dvs. av økonomiske grunner, vil jo mer av produktet som anvendes, desto bedre, resultatet bli. Normalt vil vaskemiddelblandingene anvendes i automatiske hushold-ningsklesvaskemaskiner, men de kan også anvendes for kommersiell klesvask. De anvendte maskiner innbefatter typisk automatiske vaske- og skyllersykluser, og etter at vaskingen av tøyet er blitt avsluttet, blir det som regel tørket i en automatisk klestørke. Vasketiden som i alminnelighet vil være fra 5 minutter til 1 time, er normalt avhengig av den type materiale som klesvasken består av, tilsmussingsgraden av denne og arten av smusset. Vaskevannet vil fortrinnsvis være forholdsvis bløtt, men vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen og komponentene for disse er i stand til effektivt å vaske tøy i vann med opp til 250 ppm blandet kalsium-og magnesiumhardhet, som kalsiumcarbonat, selv om hardheten fortrinnsvis ligger innen området 0 - 100 eller 150 ppm.

I alminnelighet vil jo varmere vannet er, desto bedre vaskingen bli fordi varmt vann er tilbøyelig til å oppløse smuss bedre og også hjelper til med å smelte eller forvæske lavt-smeltende bindematerialer, som fett og konsistensfett, som er tilbøyelige til å holde smusset eller skitten på klesvaske-tekstilene. Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen kan anvendes for vasking i varmt vann, men de er like godt anvendbare for vasking av tøy i vann ved værelsetemperatur eller i kaldt vann uten at det er behov for smelting av det fettaktige eller oljeaktige bindemiddel fordi kombinasjonen av aktive komponenter i henhold til den foreliggende oppfinnelse sterkt befordrer frigjøring av slike oljeaktige bindemidler og smuss fra tøy under vasking i vann med værelsetemperatur eller i kaldt vann. Selv om vanntemperatur opp til kokepunk-tet kan anvendes dersom dette ellers er mulig, vil den normale vasketemperatur være 10 - 70° C og ofte 10 - 50° C som betraktes som varmt vann ved anvendelse av vanlige amerikan-ske automatiske hudholdningsvaskemaskiner. De foreliggende vaskemiddelblandinger fører til tilfredsstillende fjernelse av oljeaktige og annen smuss fra tøy ved lavere temperaturer, som temperaturer innen området 10 - 40° C. Selv om rensingen ikke er like god innen den nedre del av dette område som innen den øvre del, er det mulig å utføre vasking ved temperaturer av 10 - 20° C, og de oppnåelige resultater lar seg sammenligne med dem som oppnås ved vasking ved høyere anbe-falte temperaturer under anvendelse av vanlige kommersielle grovvaskeklesmiddelblandinger. Det foretrekkes at vaskevannet har en temperatur av 20 eller 25 - 35° C, f.eks. 28° C

og 30° C, for oppnåelse av det beste vaskeresultat ved "værelsetemperatur", hvorved betydelig forbedret vaskekraft oppnås sammenlignet med kommersielle kontrollvaskemiddelblandinger. En annen fordel ved lavtemperaturvaskeprosesser under anvendelse av vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen er i tillegg til at omkostningene med å oppvarme vaskevannet

spares, at vasking ved den lavere' temperatur ikke forårsaker herding av flekker og påfølgende vanskeligheter med å fjerne disse fra skittentøyet, hvilket imidlertid kan være resultatet dersom skittentøy som inneholder visse flekker vaskes i varmt vann.

De nedenstående eksempler tjener til å illustrere oppfinnelsen. I den generelle beskrivelse, eksemplene og patentkravene er alle deler basert på vekt og alle temperaturer i °C dersom intet annet er angitt.

Det vil fremgå at i enkelte av arbeidseksemplene som er gjengitt nedenfor, er vaskekonsentrasjonene av de foreliggende blandinger høyere enn de konsentrasjoner som

normalt anvendes. Slike høyere konsentrasjoner ble anvendt for å fremhve forskjellene mellom forsøksprodukter og kontrollprodukter, men betydelige forskjeller kan også oppnås når vanlige vaskekonsentrasjoner anvendes, som tidligere beskrevet. I enkelte tilfeller kan dessuten forholdsvis lange bløtleggingstider anvendes for å fremheve forskjellene hva gjelder oppløseliggjøring av oljeaktig smuss, mellom forsøks-vaskemiddelblandinger og kontrollvaskemiddelblandinger, men betydelige forskjeller kan oppnås med kortere bløtleggings-perioder og ved vaskinger som ikke innbefatter forhånds-bløtlegging.

Eksempel 1

99,69 deler vaskevann med blandet kalsium- og magnesiumhardhet (som kalsiumcarbonat) av 100 ppm og ved en temperatur av 25° C inneholder de ovenfor angitte fire vaske-

middelblandingkomponenter i oppløst tilstand slik at det fåes en 0,31 % oppløsning av den beskrevne 4-komponents vaskemiddelblanding. Vaskevannet anvendes i en laboratorievaske-maskin (Tergotometer) under anvendelse av en standard labo-ratorievaskesyklus for å vaske ut oljeaktige flekker fra forskjellige på forhånd tilflekkede kluter av normalt klesmate-riale (bomull, polyester og bomull-polyesterblanding (65:35) tilsmusset med triolein. Ca. 72 % av det oljeaktige materiale (triolein) viste seg å bli fjernet fra prøveklutene, og dette anses å tilsvare en nesten fullstendig fjernelse av normalt oljeaktig (og fettaktig) smuss på normalt skittentøy. Slikt vaskeresultat er sterkt overelegent sammenlignet med

det som oppnås ved anvendelse av kommersielle grovvaskemiddelblandinger i de konsentrasjoner som produsentene anbefaler og under anvendelse av vaskevann med den samme temperatur (25° C). For å kunne oppnå en lignende fjernelse av oljeaktig smuss

ved anvendelse av en hydrotrop isteden for C22~clicarboxylsyresaltet har det vist seg at så meget som 10 ganger mer av natriumcumensulfonat, natriumxylensulfonat eller ammonium-xylensulfonat må anvendes.

Resultater som er lignende resultatene oppnådd ved det foreliggende eksempel i henhold til oppfinnelsen fåes når det isteden for anvendelse av triolein som den oljeaktige smuss anvendes smult eller hudfettsmuss. Dessuten kan enda bedre resultater oppnås dersom ammonium- og triethanolamin-saltene av -^-dicarboxylsyrer anvendes. Det tilsvarende natriumsalt forventes å være like effektivt som kaliumsaltet.

Isteden for den beskrevne kvartære ammoniumforbin-delse kan cocoyltrimethylammoniumklorid, talgoyltrimethyl-ammoniumklorid eller cetyltrimethylammoniumbromid anvendes på samme måte som andre kvartære ammoniumbromider eller

-klorider, og i enkelte tilfelle tilsvarende fosfoniumfor-bindelser, og lignende resultater kan oppnås. Selv om nærværet av natriumtripolyfosfatet er av viktighet for å oppnå

en bygging av det ikke-ioniske tensid, fåes god aktivitet hva gjelder å fjerne oljeaktig smuss eller når andre byggere eller blandinger derav anvendes isteden for hele mengden eller en del av natriumtripolyfosfatet, f.eks. natriumpyrofosfat,

natriumcarbonat, natriumsilikat eller borax. Alternativt kan en del av byggerinnholdet, f.eks. opp til halvparten av dette, erstattes med andre elektrolytter, som natriumsulfat eller natriumklorid, og gode egenskaper hva gjelder å fjerne oljeaktig smuss kan noteres. Det beskrevne ikke-ioniske tensid kan erstattes av andre ikke-ioniske tensider, som nonylfenol-polyoxyethylenethanol hvori polyoxyethylenkjeden har 3-20 ethylenoxydgrupper, f.eks. 8 slike grupper, andre kondensasjonsprodukter av høyere fettalkoholer og ethylenoxyd, som "Neodol 25-7" eller "Neodol 45-11", og ethylenoxyd-propylen-oxydblokk-kompolymerer, som Pluronic<®>L-44 eller F-68, og den samme type av forbedret fjernelse av oljeaktig smuss i kaldt vann og av vaskekraften overfor skittentøy vil bli oppnådd.

Når vanntemperaturen økes til 60° C, fåes enda bedre fjernelse av oljeaktig smuss, men forskjellen i denne egenskap mellom vaskemiddelblandingene (eller vaskevannet) ifølge oppfinnelsen og en "kontrollvaskemiddelblanding" hvori en større andel av hydrotrop (to ganger så meget) anvendes isteden for saltet av -^-dicarboxylsyren, betraktes ikke å være så betydelig som den er ved lavere temperaturer, som 25° C, 30° C eller 35° C.

Eksempel 2

Den ovenfor angitte vaskemiddelblanding blir fremstilt i partikkelform eller sprøytetørket form ved å sprøyte-tørke en vandig oppslemning fra et elteapparat av samtlige komponenter, bortsett fra det ikke-ioniske tensid, enzymet, parfymen, myristyltrimethylammoniumbromidet og -^-dicarboxyl-syrediammoniumsaltet, til grunnperler med størrelser innen området fra 149 \ im til 2 nm, hvoretter det ikke-ioniske tensid, i smeltet form og ved forhøyet temperatur, sprøytes på grunnperlene for å bli absorbert av disse, og deretter blir enzymet, det kvartære ammoniumhalogenid, -^-dicarboxylsyresaltet og parfymen blandet med produktet. De faste materialer kan alternativt blandes med grunnperlene før det ikke-ioniske tensid påføres, og parfymen kan bli påført senere.

Vaskemiddelblandingen ifølge dette eksempel fjerner når den undersøkes mot en partikkelformig kontrollvaskemiddelblanding med den samme oppskrift, men uten det kvartære ammoniumhalogenid og^-dicarboxylsyresaltet, med vasking i kaldt vann (20° C) og under anvendelse av en kommersiell automatisk vaskemaskin, over 50 % mer smult fra på forhånd tilsmussede kluter av polyester, bomull og bomull:polyesterblandinger enn kontrollvaskemiddelblandingen under anvendelse av den samme vaskemaskin og vaskemetode. Konsentrasjonen vaskemiddelblandingen i vaskevannet er ca. 0,65 %, men en betraktelig forbedret evne til å fjerne oljeaktig og fettaktige smuss sammenlignet med en kontrollvaskemiddelblanding kan iakttas ved konsentrasjoner av vaskemiddelblandingen som er så lave som 0,02 %.

Eksempel 3

En flytende vaskemiddelblanding i henhold til den ovenstående oppskrift lages ved å blande komponentene med hverandre, og dette fører til et produkt med en viskositet av ca. 125 centipoise ved 25° C målt ved anvendelse av et viskosimeter av typen Brookfield RV under anvendelse av spindel nr. 1 og ved 20 omdr. pr. min. Produktets pH er ca. 7,7 og dets egenvekt ved 25° C 1,026. I henhold til en variant av oppskriften sløyfes den anioniske tensidkomponent for å unngå enhver innbyrdes reaksjon mellom denne og det kationiske overflateaktive middel, slik at lagringsstabili-teten vil bli forbedret.

Når den flytende vaskemiddelblanding anvendes for å vaske blandet skittentøy som inneholder prøvekluter som på forhånd er blitt tilsmusset med triolein, smult og hudfett (på polyester, bomull og bomull-polyesterblandinger) i vann ved værelsetemperatur (25° C) og sammenlignes med en kontrollvaskemiddelblanding som inneholder samtlige av kompo nentene i de angitte forholdsvise mengder, bortsett fra at det kvartære ammoniumhalogenid og C21-dicarboxylsyresaltet er blitt sløyfet, fåes en betydelig forbedret fjernelse av fettaktig smuss sammenlignet med kontrollvaskemiddelblandingen, ofte ved fjernelse av nesten to ganger så meget av det oljeaktige smuss ved anvendelse av "forsøks"-produktet i løpet av den samme vasketid. En normal brukskonsentrasjon av den flytende vaskemiddelblanding (og den samme konsentra-sjon anvendes for dette forsøk) er ca. 0,1 %, men en slik vaskemiddelblanding har vist seg å være effektiv ved konsentrasjoner som er så lave som 0,02 % selv om de beste resultater fåes ved høyere konsentrasjoner, f.eks. 0,3 %. Lignende resultater kan oppnås med den samme oppskrift, men hvor det anioniske tensid er blitt sløyfet.

I henhold til varianter av disse oppskrifter blir kaliumpyrofosfat (21 % i henhold til oppskriften) anvendt isteden for 10 % vann, 10 % "Neodol 23-6,5" og 1 % enzym for begge oppskriftene, både med og uten anionisk tensid. Resultatene er byggede flytende grovvaskemidler med gode vaskeegenskaper i kaldt vann og som er anvendbare for å fjerne oljeaktig smuss fra skittentøy og bedre i dette henseende enn kontrollprodukter hvorfra det kvartære ammoniumhalogenid og C2^-dicarboxylsyresaltet var blitt sløyfet.

Eksempel 4

En partikkelformig, bygget, syntetisk, organisk vaskemiddelblanding fremstilles ved å blande 40 deler natriumtripolyfosfat, 3 deler talgalkyltrimethylammonium-klorid, 2 deler av diammoniumsaltet av C2^-dicarboxylsyre og 25 deler natriumsulfat (med 10 deler vann inneholdt i slike partikkelformige materialer, absorbert eller i form av et hydrat) med hverandre, hvoretter 20 deler "Neodol 25-7" som er et ikke-ionisk tensid som er kondensasjonsproduktet av en molar andel av en høyere fettalkohol med 12 - 15 carbonatomer med 7 mol ethylenoxyd, i smeltet tilstand ved 50° C sprøytes på blandingen for å bli absorbert av denne. Det erholdte partikkelformige produkt prøves mot et kommersielt partikkelformig kontrollvaskemiddelprodukt med oppskriften gitt i Eksempel 2, men med utelatelse av det kvartære ammo niumsalt og ^"Clicarboxylsyresaltet. Ved denne prøvning hvor skittentøy tilsmusset med normale oljeaktige flekker, innbefattende fettsmuss, konsistensfettsmuss, såvel av ani-malsk som mineralsk opprinnelse, og hudfettsmuss kan vaskes i en automatisk vaskemaskin er vaskemiddelblandingskonsen-trasjonen i vaskevannet 0,15 % og vaskevannstemperaturen 25° C.

Den beskrevne blanding ifølge oppfinnelsen vasker skittentøyet betydelig bedre (hvilket kan påvises ved sammen-ligninger av refleksjonsavlesninger for vasket skittentøy) enn kontrollblandingen, tilsynelatende i det minste delvis på grunn av dens overlegne evne til å befordre frigjøring av oljeaktige og fettaktige bindematerialer fra skittentøyets substratfibre.

Når en flytende blanding med de samme andeler av ikke-ionisk tensid, byggersalt (STPP) og C^-dicarboxylsyre-ammoniumsalt, sammen med 30 deler avionisert vann og 5 deler ethanol, prøves og sammenlignes med en tilsvarende kontrollblanding på samme måte under anvendelse av den samme konsen-trasjon av blandingene for vaskingen, den samme type av skittentøy og den samme vasketemperatur, vil i det vesentlige den samme betydelige forbedring i vaskekraften bli oppnådd sammenlignet med den tilsvarende kontrollblanding.

Det fremgår klart av den ovenstående beskrivelse

at den foreliggende oppfinnelse angår en grovvaskemiddelblanding ved hjelp av hvilken forbedret rensing av skittentøy oppnåes ved anvendelse av ikke-ionisk tensid, kationiskt overf lateaktivt middel, -^-dicarboxylsyresalt og vannopp-løselig bygger og/eller fyllstoffsalt, fortrinnsvis byggersalt, og/eller enzym. Det vannoppløselige uorganiske byggersalt og/eller enzym vil fortrinnsvis være tilstede for å forbedre vaskekraften slik at blandingen vil bli en "grov-vaskings"-blanding som er i stand til å vaske smuss ut av skittentøyet som normalt er vanskelig å fjerne. Blant bygger-saltene er fosfatene foretrukne, og det er ofte ønskelig at en hovedsakelig andel av det nærværende byggersalt skal ut-gjøres av fosfat, og mer foretrukket av natriumtripolyfosfat. Prosentinnholdet av tilstedeværende uorganisk byggersalt vil

ofte med fordel ligge innen området 5 - 25 % i flytende vaskemiddelblandinger, og de forholdsvise mengder av enzym vil ligge innen området 0,5 - 5 %. "Enzymene" som det her er vist til, er kommersielle enzympreparater (som vanligvis innbefatter bare mindre andeler av aktivt enzymmateriale). Blandinger av enzymer og blandinger av byggersalter kan anvendes, og når det her er vist til éntallsformen for hvilke som helst av komponentene som anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, vil det forståes at blandinger skal være omfattet av dette.

I de ovenstående eksempler er partikkelformige og flytende vaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen blitt beskrevet, og slike former er vanligvis foretrukne. Imidlertid kan blandingene ifølge oppfinnelsen også fremstilles i form av pastaer, geler, kremer, agglomerater, briketter, stykker og kaker eller de individuelle komponenter kan tilsettes separat til vannet eller kan bli blandet med hverandre kort tid før den beregnede anvendelse.

Claims (11)

1. Vaskemiddelblanding for å fjerne oljeaktig smuss fra substrater, karakterisert vedat den omfatter et syntetisk organisk ikke-ionisk tensid, et kationisk overflateaktivt middel, et vannoppløselig C21-dicarboxylsyresalt og et vann-oppløselig salt og/eller enzym idet de forholdsvise mengder av de første tre av de nevnte komponenter er slike at den forholdsvise mengde av kombinasjonen av ikke-ionisk tensid og kationisk overflateaktivt middel er en rensende forholdsvis mengde og at den forholdsvise mengde av C.^-dicarboxylsyresaltet er tilstrekeklig til å forbedre vaskekraften til kombinasjonen av ikke-ionisk tensid og kationisk overflateaktivt middel overfor oljeaktig smuss i kaldt vann.

2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter 1-30 deler ikke-ionisk tensid, 1-10 deler kationisk overflateaktivt middel, 0,1 - 3 deler av C2-^-dicarboxylsyresaltet og 5 - 70 deler vannoppløselig salt eller salter.

3. Vaskemiddelblanding ifølge krav 2,karakterisert vedat det vannoppløselige salt eller salter er uorganisk(e).

4. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1-3,karakterisert vedat den er en vaskemiddelblanding for grovvasking av tøy, hvori den hovedsakelige andel av det vannoppløselige salt er en bygger for det ikke-ioniske tensid.

5. Vaskemiddelblanding ifølge krav 4,karakterisert vedat den omfatter 2 - 35 % ikke-ionisk tensid, 1 - 15 % kationisk overflateaktivt middel, 0,1 - 4 % C2^-disyresalt og 10 - 89 % vannoppløselig salt.

6. Vaskemiddelblanding ifølge krav 5,karakterisert vedat det ikke-ioniske tensid er et kondensasjonsprodukt av et lavere alkylenoxyd og en høyere fettalkohol eller fenol, det kationiske overflateaktive middel er et kvartært ammoniumhalogenid, dicarboxylsyresaltet er et salt av et kation bestående av natrium, kalium, ammo nium, lavere alkylamin eller lavere alkanolamin, det vann-oppløselige salt er valgt fra gruppen bestående av natrium-, kalium- og oppløselige magnesiumcarbonater, -bicarbonater, -silikater, -borater, -fosfater, -polyfosfater, -klorider og -sulfater, og byggersaltet er valgt fra gruppen bestående av alkalimetalltripolyfosfat, -pyrofosfat, -carbonat, -bicarbo-nat, -borat og -silikat.

7. Vaskemiddelblanding ifølge krav 6,karakterisert vedat den omfatter 10 - 22 % ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av 3 - 20 molekyler ethylenoxyd med ett molekyl høyere fettalkohol med 11 -

16 carbonatomer pr. molekyl, 1 - 10 %

hvori R er en hydrocarbylkjede med 8-22 carbonatomer og X er et halogen valgt fra gruppen bestående av klor og brom, 0,6 - 3 % salt av C^-^-disyre, valgt fra gruppen bestående av natrium-, kalium-, ammonium- og triethanolaminsalter og blandinger derav, og 25 - 60 % byggersalt eller -salter som er natriumsalt(er).

8. Vaskemiddelblanding ifølge krav 7,karakterisert vedat den foreligger i partikkelform og omfatter ca. 20 % ikke-ionisk tensid som er et kon-densas jonsprodukt av 6 - 7 molekyler ethylenoxyd og ett molekyl høyere fettalkohol med 12 - 13 carbonatomer, ca.

3 % tetradecyltrimethylammoniumbromid, ca. 2 % ammoniumsalt av C21~disyre og ca. 40 % natriumtripolyfosfat.

9. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1,karakterisert vedat den er en flytende vaskemiddelblanding for grovvasking av tøy og omfatter 15 - 40 % ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av 3 - 20 molekyler ethylenoxyd med ett molekyl høyere fettalkohol med 11 - 16 carbonatomer pr. molekyl, 1 - 20 % av hvori R er en hydrocarbylkjede med 8-22 carbonatomer og X er et halogen valgt fra gruppen bestående av klor og brom,

1 - 5 % av et salt av C^-^-disyre valgt fra gruppen betående av ammonium og lavere alkanolaminsalter, og 5 - 25 % uorganisk byggersalt og/eller 0,5 - 5 % enzym i et vandig medium.

10. Vaskemiddelblanding ifølge krav 9,karakterisert vedat den omfatter 5 - 25 % uorganisk byggersalt.

11. Vaskemiddelblanding ifølge krav 7,karakterisert vedat den inneholder 25 - 45 % byggersalt eller -salter hvorav en hovedsakelig andel fortrinnsvis er natriumtripolyfosfat.