NO850129L

NO850129L - Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive dihydropyridazinon-derivater

Info

Publication number: NO850129L
Application number: NO850129A
Authority: NO
Inventors: Robert Antony Slater
Original assignee: Smith Kline French Lab
Priority date: 1984-01-13
Filing date: 1985-01-11
Publication date: 1985-07-15
Also published as: CA1260471A; PH22136A; DD231350A5; FI850140A0; AU572252B2; DK162519C; HU193591B; ZA85251B; JPS60158181A; ES539446A0; WO1985003076A1; IE57969B1; KR850005417A; PT79819B; ES8706645A1; AU3761185A; JPS63313775A; GR850068B; JPS63313776A; DK162519B

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for fremstilling av dihydropyridazinon-derivater og spesielt slike forbindelser som har en substituert fenylgruppe i 6-stilling i dihydropyridazinonringen.Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er selektive fosfodiesteraseinhibitorer av type III og anvendes for bekjempelse av slike tilstander hvor en slik inhibering anses å være nyttig. Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er således positive, inotrope midler og vasodilatorer og er derfor av verdi ved bekjempelse av hjertekarsykdommer, spesielt stuvnings-hjertesvikt.

I tillegg inhiberer forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, blodplateaggregering og har derfor en antitrombotisk effekt. Videre er forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, bronkodilatorer og er derfor anvendbare ved bekjempelse av kroniske sperrende lungesykdommer som f.eks. astma og bron-kitt. Hovedanvendelsen for forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, er ved behandlingen av stuvnings-hjertesvikt,

og for en slik behandling har forbindelsene en meget ønskelig aktivitets- og varighetsprofil.

Stuvnings-hjertesvikt behandles tradisjonelt med kardiale glykosider, f.eks. digoxin og digitoxin, og sympatomimetiske midler. Glykosidene har uttalte toksiske virkninger med en lav terapeutisk indeks. De sympatomimetiske midlene har generelt ikke den ønskede aktivitetsprofil og er ikke oralt effek-tive. Amrinone er en markedsført forbindelse av interesse,

som rapporteres å være et inotropt middel. Dette har en uøns-ket profil med bivirkninger, når det administreres oralt og anvendelsen er begrenset til andre administrasjonsmåter. Det er klart et fortsatt behov for oralt aktive, inotrope midler som har en god terapeutisk profil.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor en fremgangsmåte for fremstilling av forbindeler med formelen (I):

og farmasøytisk godtagbare salter derav, hvori

R 1 er hydrogen eller metyl og

R 2 er hydrogen eller C^_^-alkyl.

R 1 er hydrogen eller metyl. R 1 er fortrinnsvis metyl,

da slike forbindelser gir forbedret aktivitet og virknings-varighet.

R 2er hydrogen eller Cj_^-alkyl, dvs. metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek-butyl og tert-butyl.

R 2 er hensiktsmessig hydrogen, metyl, etyl, n-propyl, isopropyl eller n-butyl. R 2 er fortrinnsvis hydrogen, metyl eller etyl, da slike forbindelser gir forbedret aktivitet. Spesielt er R 2 metyl eller etyl og er gunstig metyl. Spesielle forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen er: 6 — (~4 — (N"^-metyl-N^-cyanoguanidino) f enylj -5-metyl-4 , 5.-dihydro-3(2H)-pyridazinon, 6 — [j4 — {IsP-etyl-N^-cyanoguanidino ) f enylj -5-metyl-4 , 5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, 6-1^4- (N^-isopropyl-N^-cyanoguanidino ) f enylj -5-metyl-4 , 5-dihydro-3(2H)-pyridazinon,

6- jj4- (N^-butyl-N2-cyanoguanidino ) f enylj -5-metyl-4 , 5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, og

6-^4-(N^-cyanoguanidino)fenylj-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon.

Foretrukne forbindelser er de med formelen (II):

og farmasøytisk godtagbare salter derav, hvor R 3 er metyl eller etyl.

Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, beteg-nes som dihydropyridazin-3(2H)-oner, men foreliggende oppfinnelse dekker naturligvis fremstillingen av alle tautomere former derav, f.eks. dihydropyridazinolformen og alle tautomere former av -NH-C(=NCN)NHR<2>-gruppen. Videre omfatter foreliggende forbindelse fremstillingen av alle optisk isomere former av forbindelsene med formel (I).

Forbindelsene med formelen (I) kan danne farmasøytisk godtagbare salter med metallioner, slike som alkalimetaller, f.eks. natrium og kalium, eller jordalkalimetaller, f.eks. kalsium og magnesium.

For å anvende en forbindelse med formel (I) eller et far-masøytisk godtagbart salt derav for behandling av mennesker og andre pattedyr sammensettes forbindelsen eller saltet over-ensstemmende med standard farmasøytisk praksis som et farmasøy-tisk preparat.

Forbindelser med formel (I) og deres farmasøytisk godtagbare salter, kan administreres på vanlig måte for behandlingen av de indikerte sykdommene, for eksempel oralt, parenteralt, trans-termalt, rektalt, via inhalering eller via kinnhule-admi-nistras jon.

Forbindelser med formel (I) og deres farmasøytisk godtag bare salter som er aktive når de gis oralt eller via kinnhule-administrasjon kan sammensettes som siruper, tabletter, kaps-ler og pastiller. En sirup vil generelt bestå av en suspensjon eller oppløsning av forbindelsen eller saltet i en flytende bærer, f.eks. etanol, glycerol eller vann med et smaks- eller farvestoff. Når preparatet foreligger i form av en tablett, kan en hvilken som helst farmasøytisk bærer som rutinemessig anvendes for fremstilling av faste preparater anvendes. Eksempler på slike bærere omfatter magnesiumstearat, stivelse, lak-tose og sukrose. Når preparatet foreligger i form av en kapsel er en hvilken som helst rutinemessig innkapsling egnet, f.eks. ved bruk av de foran nevnte bærere i et hardt gelatingkapsel-skall. Når preparatet foreligger i form av en myk gelatinskall-kapsel, kan en hvilken som helst farmasøytisk bærer som rutinemessig anvendes for fremstilling av dispersjoner eller suspen-sjoner komme i betraktning, f.eks. vandige gummier, celluloser, silikater eller oljer, og disse innføres i et mykt gelatinkap-selskall.

Typiske parenterale preparater består av en løsning eller suspensjon av forbindelsen eller saltet i en steril, vandig eller ikke-vandig bærer, som eventuelt inneholder en parenteralt godtagbar olje, f.eks. polyetylenglykol, polyvinylpyrroli-don, lecitin, peanøttolje eller sesamolje.

Et typisk suppositoriepreparat omfatter en forbindelse

med formel (I) eller et farmasøytisk godtagbart salt derav,

som er aktivt når det administreres på denne måten, med et binde- og/eller smøre-middel, f.eks. polymere glykoler, gela-tiner, kakaosmør eller andre, lavtsmeltende, vegetabilske vok-ser eller fett.

Typiske transdermale preparater består av en konvensjonell, vandig eller ikke-vandig bærer, f.eks. en krem, salve, løsning eller pasta, eller i form av medisintilsatt plaster, lapp eller membran.

Typiske preparater for inhalering foreligger i form av

en løsning, suspensjon eller emulsjon som kan administreres i form av en aerosol ved bruk av et konvensjonelt drivmiddel som f.eks. diklordifluormetan eller triklorfluormetan.

Fortrinnsvis foreligger preparatet i enhetsdoseringsform, f.eks. en tablett, kapsel eller tilmålt aerosoldose, slik at pasienten kan administrere én enkelt dose til seg selv.

Hver doseringsenhet for oral administrasjon inneholder passende fra 0,01 mg/kg til 3 mg/kg, og fortrinnsvis fra 0,05 mg/kg til 1,5 mg/kg, og hver doseringsenhet for parenteral administrasjon inneholder passende fra 0,001 mg/kg til 1 mg/kg, av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk godtagbart salt derav beregnet som den frie basen.

Det daglige doseringsregime for oral administrasjon er passende ca. 0,01 mg/kg til 12 mg/kg, av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk godtagbart salt derav, beregnet som den frie basen. Det daglige doseringsregime for parenteral administrasjon er passende ca. 0,001 mg/kg til 4 mg/kg, f.eks. ca. 0,01 mg/kg til 1 mg/kg, av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk godtagbart salt derav beregnet som den frie basen. Den aktive ingrediensen kan administreres fra 1 til 4 ganger om dagen, tilstrekkelig til å øke hjerteydelsen. Preparatene som inneholder forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen har positiv inotrop aktivitet og vasodilaporakti-vitet og kan anvendes for behandling av hjertekarsykdommer som kan behandles ved hjelp av forbindelser som har den ene av eller begge disse aktiviteter. En slik sykdomstilstand er stuvnings-hjertesvikt. Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er også bronkodilatorer og er anvendbare ved behandling av kronisk sperrende lungesykdom, f.eks. astma og bron-kitt. Slike tilstander kan behandles ved administrasjon oralt, rektalt, parenteralt eller ved inhalering. For administrasjon ved inhalering reguleres doseringene ved hjelp av en ventil og ligger hensiktsmessig i området 0,1 - 5,0 mg av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk godtagbart salt derav.

Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, kan administreres sammen med andre farmasøytisk aktive forbindelser, f.eks. i kombinasjon, samtidig eller etter hverandre.

Hensiktsmessig sammensettes forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, og den andre aktive forbindelsen eller de andre aktive forbindelsene til et farmasøytisk preparat. Eksempler på forbindelser som kan innføres i farmasøytiske preparater, sammen med forbindelser med formel (I) er vasodila torer, f.eks. hydralazin, angiotensinomdannende enzyminhibito-rer, f.eks. captopril, anti-anginamidler, f.eks. isosorbidni-trat, glyceryltrinitrat og pentaerytritol-tetranitrat, anti-arrytmiske midler, f.eks. kinidin, prokainamid og lignocain, kardioglycosider, f.eks. digoxin og digitoxin, kalsium-antago-nister, f.eks. verapamil og nifedipin, diuretika som f.eks. tiazider og beslektede forbindelser, f.eks. bendrofluazid, kloro-tiazid, klorotalidon, hydroklorotiazid og andre diuretika,

f.eks. frusemid og triamteren, og sedativer, f.eks. nitrazepam, flurazepam og diazepam.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen (I) eller farma-søytisk godtagbare salter derav, hvilken fremgangsmåte omfatter :

(a) å omsette en forbindelse med formelen (III):

hvor R er som definert foran, med en forbindelse med formelen

(IV):

1 2

hvor L er en avgående gruppe, og R er en gruppe -NHR hvor R 2 er som definert foran eller R er en avgående gruppe L 2 og deretter, dersom R er en avgående gruppe L 2 omsetning med et

2 2

amin NI^R hvor R er som definert foran, eller

(b) omsette en forbindelse med formelen (V):

2 2 12

med et amin NP^R hvor L , R og R er som definert foran, eller

(c) omsette en forbindelse med formelen (VI):

hvor R 1 og R 2 er som definert foran og X er en flyttbar gruppe, med hydrazin eller en kjemisk ekvivalent derav, eller

(d) omsette en forbindelse med formelen (VII):

1 2 hvor R og R er som definert foran, og A er en forflyttbar gruppe, med cyanamid eller et tungmetallsalt derav, (e) for forbindelser med formel (I) hvor R 2 er hydrogen, omsetning av en forbindelse med formel (III) som definert foran med et salt av dicyanamid,

og deretter eventuelt å danne et farmasøytisk godtagbart salt.

I reaksjonen mellom forbindelsene med formlene (III) og (IV), kan R være en gruppe -NHR 2 slik at en forbindelse med formelen (I) dannes direkte. I et foretrukket alternativ er R en avgående gruppe L 2, som kan være den samme som, eller forskjellig fra, den avgående gruppen h\ Passende er både L 1 og L 2 benzyltio eller C^_g-alkyltio, eksempelvis er de fortrinnsvis begge metyltio. En slik reaksjon utføres hensiktsmessig i et løsningsmiddel som f.eks. pyridin ved en forhøyet temperatur, f.eks. under tilbakeløp. Passende velges også

L 1 og L 2 fra C1_,-alkoksy, fenoksy eller benzyloksy, fortnnns-

1 2

vis er bade L og L fenoksy. En slik reaksjon utføres hensiktsmessig i et approtisk, organisk løsningsmiddel som f.eks. dimetylformamid, eller en C^_^-alkanol, f.eks. etanol, ved en for-høyet temperatur, f.eks. mellom 50 og 150°C, fortrinnsvis mellom 100 og 130°C.

1 2

Nar L og L er avgående grupper gir reaksjonen mellom forbindelsene med formlene (III) og (IV) forbindelsen med formelen (V). Denne kan isoleres og omsettes, eller omsettes in situ, med et amin: R 2NP^. Passende kan en slik reaksjon utfør<es>i en<C>^_4-alkanol, f.eks. etanol, ved en forhøyet temperatur, f.eks. mellom 50°C og tilbakeløp, dvs. 79°C for etanol. De avgående gruppene L 2 for formel (V) er egnet og foretrukket de samme som for formel (IV). Eventuelt kan flyttingen av en avgående grupe L 2 utføres i nærvær av et tungmetallsalt, spesielt nar L 2 er alkyltio. Egnede tungmetallsalter omfatter salter av sølv, kvikksølv, kadmium eller bly, fortrinnsvis sølvnitrat eller mercuriklorid. I slike tilfeller utføres reaksjonen fortrinnsvis i nærvær av en base, f.eks. kaliumkar-bonat.

Reaksjonen mellom en forbindelse med formelen (VI) og hydrazin eller en kjemisk ekvivalent derav, utføres passende ved omgivelses- eller forhøyede temperaturer, f.eks. 15°C - 120°C, fortrinnsvis ca. 30°C - 80°C eller ved tilbakeløpstempe-raturen for et passende løsningsmiddel. Reaksjonen utføres

hensiktsmessig i et løsningsmiddel som f.eks. en C^_^-alkanol, f.eks. metanol, etanol eller n-propanol, eller vandig eller iseddik. I forbindelsene med formelen (VI) er X passende hydroksy, C^_g-alkoksy, amino eller C^_g-alkylamino.

I reaksjonen mellom en forbindelse med formelen (VII)

og cyanamid eller et tungmetallsalt derav, er A passende merkapto (-SH), dvs. tautomer med et tiourinstoff, og kan omsettes med et tungmetallsalt av cyanamid, f.eks. et bly-, kvikksølv-eller kadmiumsalt. Slike reaksjoner kan hensiktsmessig utføres i acetonitril eller dimetylformamid. I et alternativ kan A

i forbindelsene med formelen (VII) være C^_^-alkyltio, C^_^-alkoksy, fenoksy eller benzyloksy. Slike forbindelser kan omsettes med cyanamid i nærvær av en sterk base, f.eks. de med anioner av svak nukleofil karakter, som f.eks. natriumhyd-rid eller kalium-t-butoksyd. Reaksjonen utføres passende i et løsningsmiddel under vannfrie betingelser og fortrinnsvis ved en forhøyet temperatur, f.eks. 60°C - 120°C, hensiktsmessig ved tilbakeløpstemperaturen til en C^_^-alkanol. Når kalium-t-butoksyd er den sterke basen, er det hensiktsmessig å anvende t-butanol som løsningsmiddel. Fortrinnsvis er A C^_^-alkyltio.

Reaksjonen mellom en forbindelse med formel (III), og

et salt av dicyanamid utføres hensiktsmessig i vandige sure betingelser, f.eks. i en blanding av eddiksyre og en mineral-syre, som f.eks. saltsyre. Reaksjonen utføres hensiktsmessig ved omgivelsestemperatur. Fortrinnsvis foreligger dicyanamidet i form av natriumsaltet.

Forbindelsene med formelen (III) er kjent fra Curran et al., J. Medicinal Chemistry, 17, s. 273 (1974).

Forbindelsene med formelen (VI) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formelen (VIII):

hvor R og X er som definert foran, med en forbindelse med formelen (IV) som definert foran, på en analog måte med den som er beskrevet for omsetning av forbindelser med formlene (III) og (IV). Forbindelsene med formelen (VIII) er kjent, eller kan fremstilles på konvensjonell måte, fra den ovenfor nevnte henvisningen i J.Medicinal Chemistry.

Forbindelsene med formelen (VII) er kjent fra EP-A-8425"0" eller kan fremstilles på konvensjonell måte.

Fremstillingen av forbindelser med formelen (I) generelt er oppsummert i det følgende skjema.

R<1>, R<2>, L<2>, A og X er som definert i teksten.

Forbindelsene med formelen (V) er primært av interesse

som mellomprodukter ved fremstillingen av forbindelser med formelen (I). De er imidlertid i tillegg aktive forbindelser i seg selv som fosfidiesteraseinhibitorer og viser spesielt positiv inotrop og vasodilatoraktivitet.

I et ytterligere aspekt tilveiebringer således foreliggende oppfinnelse forbindelser med formelen (V) som foran definert og farmasøytisk godtagbare salter derav for anvendelse som terapeutiske midler, spesielt for behandling av stuvnings-hjertesvikt.

I forbindelsene med formelen (V) er fortrinnsvis R 1 metyl.

L 2 i forbindelsene med formelen (V) er passende C^_g-alkyltio, f.eks. metyltio, C._,-alkoksy, f.eks. metoksy eller etoksy, fenoksy eller benzyloksy. L 2 er fortrinnsvis metyltio eller Ci_^-alkoksy, f.eks. metoksy, etoksy eller propoksy. L<2>er spesielt etoksy.

Forbindelsene med formelen (V) og farmasøytisk' godtagbare salter derav kan sammensettes, anvendes og testes som definert her for forbindelsene med formelen (I).

Følgende biologiske testmetoder, data og eksempler tjener til å illustrere oppfinnelsen.

Hjertestimulerende aktivitet - in vitro

Forbindelsene med formelen (I) og deres farmasøytisk godtagbare salter testes på hjertestimulerende aktivitet, ved å følge en fremgangsmåte som er basert på metoden til S.C. Verma og J.H. McNeill (J.Pharm&Exp. Therapeutics, 200, 352 - 362,

(1977)). Marsvin (500 - 700 g) av begge kjønn avlives og hjer-tene fjernes raskt og overføres til et disseksjonskar inneholdende oksygenert badvæske. Mens den er i badmediet, deles den høyre ventrikkelen i to strimler. Begge strimler suspende-res i et 50 ml bad inneholdende Krebs Henseleit-løsning ved 37°C, og badet gjennombobles med 95% oksygen og 5% karbondiok-syd. Ventrikkelstrimlene stimuleres elektrisk ved en frekvens på 1,0 Hz, ved den dobbelte terskelspenning. En hvilespenning på 1,0 g påføres på strimlene og spenningen holdes konstant ved rejustering under en ekvilibreringsperiode på 60 minutter. Badvæsken skiftes ofte under denne perioden. Når det oppnås

en stabil basislinje, tilsettes en forbindelse som skal testes

til badvæsken, og det avsettes en kumulativ konsentrasjonsres-ponskurve. Forbindelsene som anvendes i foreliggende oppfinnelse som ble testet ga en 50% økning i kontraksjonskraften til de ventrikulaere strimlene ved konsentrasjoner i badvæsken på mindre enn 10 ^, og viser således at de har aktivitet som positive inotrope midler.

I den ovenstående testmetoden ga forbindelsene i eksemplene følgende data:

Hjertestimulerende aktivitet - In vivo ( bedøvede katter)

Hos bedøvede katter som er forhåndsbehandlet med en gang-lionblokker (mecamylamin eller pempidin) og propranolol, forårsaket forbindelsene fra eksemplene vedlikeholdte økninger i venstre ventrikular dp/dt maks (dette er en indeks for venstre ventrikulær kontraktilitet) når de ble - administrert intravenøst. Den dose som behøvdes for å øke venstre ventrikulær dp/dt maks med 50% angis som ED^q-

Det ble observert minimale forandringer i blodtrykk eller hjertehastighet.

Hjertestimulerende aktivitet - in vivo ( bevisste hunder)

Forbindelsen fra eksempel 1 øket venstre ventrikulær dp/dt maks hos bevisste hunder etter intravenøs administrasjon i doser under 0,1 mg/kg. Oral administrasjon forårsaket positive inotrope responser i doser på 0,25 mg/kg og lavere. Disse positive inotrope responsene holdt seg i opptil 9-12 timer uten forandringer i blodtrykk eller hjertehastighet. Denne forbindelsen er derfor spesielt nyttig når det gjelder "kraft-hastighet"-selektivitet. I motsetning til dette er amrinone mindre aktiv og har kortere varighet.

Vasodilatoraktivitet

Forbindelsen fra eksempel 1 forårsaket doseavhengig vasodilatasjon i bakender hos bedøvede rotter (autodynket ved konstant blodtrykk) over doseområdet 1-10 umol/kg (i.v.). Dosen for å øke blodstrømmen i bakenden med 50% var 4,6 umol/kg.

Det ble observert en signifikant aktivitetsvarighet.

Forbindelsene fra eksemplene 3, 4, 5 og 8 ble testet

på autodynkede bakender hos bedøvede katter (autodynket ved konstant blodstrøm). Dosene som behøves for å minske dynke-trykket i bakenden (vasodilatasjon) med 15% er angitt nedenfor:

Bronkodilatasjon - in vivo

Han-marsvin av Dunkin Hartley-stammen (530 g- 6 g) ble bedøvet med "Sagatal" (pentobarbital-natrium) (90 mg/kg i.p.). Luftveismotstand ble målt ved bruk av en modifikasjon av den klassiske Konzett-Rossler-teknikken (Versuchsanordnung zu Unter-suchungen an der Bronchialmuskulatur. Naunyn-Schmiedebergs Arch. Exp. Path. Pharmak., 30: sidene 121 - 145, (1940)). En dose av 2-pyridyletylamin som ga omtrent 100% økning i luftveismotstand ble valgt for i.v.-administrasjon. Pilledoser av forbindelsen fra eksempel 1 ble administrert (i.v.) ett minutt før tilsetningen av 2-pyridyletylamin.

Forbindelsen fra eksempel 1 reduserte den 2-pyridyletylamin-induserte bronkokonstriksjonen. Terskeldosen for denne forbindelsen var 3,16 x 10 — 8 mol/kg. Den dose av forbindelsen fra eksempel 1 som reduserte 2-pyridyletylamin-bronkokonstriksjonen med 50% (ED,-q) var 3,9 x 10 _ 7mol/kg, hvilket viser in-vivo anti-bronkokonstriktoraktivitet.

Inhibering av blodplateaggregasjon - in vitro

Plasma ble fremstilt som følger. Blod fra 6 normale, friske frivillige ble blandet med 3,8% vekt/volum trinatrium-citrat (9 deler blod : 1 del citrat). Prøvene ble sentrifugert ved 150 g i 10 minutter og det oversgående blodplaterike plasma (PRP) ble fjernet. Blodplatekonsentrasjonen i PRP ble justert til 300 i 50 x 10<9>/1 blodplater med "autologt" blodplatefattig plasma.

25ul alikoter av en 40 (ag/ml løsning av forbindelsen

fra eksempel 1 ble inkubert med 225 ul alikoter av PRP i et Payton Aggregometer i 3 minutter. Kontrolløsninger, én som

stemte overens med testløsningen når det gjaldt løsnings-pH

og -tonicitet, og en annen med 0,9% vekt/volum NaCl ble også undersøkt. Etter 3 minutter ble 25 ul alikoter av adenosin-difosfatløsning ved en konsentrasjon på 20 um tilsatt til hver løsning. Aggregasjonsresponsen ble nedtegnet inntil fullstendig med et maksimum på 3 minutter. Fremgangsmåten ble gjentatt ved bruk av forskjellige aggregasjonsmidler: 100 ug collagen, 100 um adrenalin eller 5 mg/ml arakidonsyre istedenfor adenosin-difosfat.

De aggregasjonsresponser som ble indusert av de forskjellige aggregasjonsmidléne ble målt for blodplatene fra hver donor. Resultatene ble vurdert ved visuell undersøkelse av aggregasjonssporene frembragt av Payton aggregometer og semi-kvantitativt vurdert ved måling av lystransmisjonen 3 minutter etter tilsetning av induseringsmiddelet.

Forbindelsen fra eksempel 1 med en sluttkonsentrasjon

på 5 ug/ml inhiberte blodplateaggregasjon indusert av adenosin-difosfat-, arakidonsyre-, collagen- eller adrenalinløsninger. Seriefortynninger av denne forbindelsen ble fremstilt og testet på inhibering av adenosin-difosfatindusert aggregasjon. Andre bølgeaggregasjon ble fullstendig inhibert av forbindelsen fra eksempel 1 ved 0,5 ug/ml og ovenfor.

Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, oppvi-ser ingen åpenbare tegn på toksisitet i doser opptil ca. 100 ganger en forutsatt terapeutisk dose, når de doseres oralt til bevisste hunder.

EKSEMPEL 1

6- f4 — ( N^ metyl- N^- cyanoguanidino) fenyl] - 5- metyl- 4 , 5- dihydro-3( 2H)- pyridazinon

i) En løsning av 6-(4-aminofenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon (2,0 g, 0,0098 mol) og difenylcyanoiminokar-bonat (2,4 g, 0,01 mol) i vannfritt dimetylformamid (15 ml)

ble omrørt ved 115 - 120°C i 6 timer. Ytterligere difenyl-cyanoiminokarbonat (0,6 g, 0,0025 mol) ble så tilsatt og løsnin-gen oppvarmet i ytterligere 2 timer.

Fordampning av løsningsmiddelet under redusert trykk

ga en brun rest som ble vasket med kokende etanol og så omkrys-tallisert fra vandig dimetylf ormamid for å gi 6-£4-£(N -cyano)-

fenoksyformamidinoj fenylJ-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, 1,5 g, sm.p. 164 - 165°C. Dette kan også omkrystalliseres

fra acetonitril.

ii) En blanding av det ovenstående formamidin (1,5 g, 0,0043 mol) og en løsning av metylamin (33% i etanol, 50ml)

ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 3,5 timer. Løsnin-gen ble inndampet til et lite volum under redusert trykk og resten oppløst i varm etanol. Etter kullbehandling ble løsnin-gen behandlet med vann og fikk lov å avkjøles for å gi tittelforbindelsen (1,0 g), sm.p. 265 - 265°C.

EKSEMPEL 2

6- C4- (- metyl- N2- cyanoguanidino ) f enyli- 5- metyl- 4 , 5- dihydro-3( 2H)- pyridazinon

i) Til 6-(4-aminofenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon (4 g) i vannfritt pyridin (25 ul) ble det tilsatt dimetyl-cyanoditioiminokarbonat (5,75 g) og blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk til omtrent halvt volum, fortynnet med etanol og fikk lov å stå for å gi et fast stoff (3,85 g). Filtratet ga ved henstand og ved utgnidning ytterligere faststoff (1,42 g). Faststoffene ble kombinert og oppløst i kokende pyridin (60 ml) inneholdende litt vann. Løsningen ble filtrert og redusert i volum for å gi en oppslemming som ble fortynnet med aceton og fikk stå. Dette ga krystaller av 6-(4-(N-cyano-S-metylisotioureido)fenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, (4,02 g), sm.p. 231 - 232°C (spaltn).

ii) 6-(4-(N-cyano-S-metylisotioureido)fenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, (48 g) ble tilsatt til en løs-ning av metylamin (33% i etanol, 600 ml) under omrøring og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer. Reaksjonsblandingen fikk så kjøle seg ned og ble filtrert for å gi tittelforbindelsen (32 g), som ved omkrystallisasjon fra vandig dimetylformamid ga tittelforbindelsen, sm.p. 270 - 272°C. Dette var ifølge tynnskiktskromatografi og kjernemagnetisk resonnansspektroskopi identisk med produktet fra eksempel 1.

EKSEMPEL 3

6-^4-( N^- etyl- N2- cyanoquanidino) fenyl]- 5- metyl- 4, 5- dihydro-3( 2H)- pyridazinon

6- (j4- £"( N2-cyano ) f enoksyf ormamidinoj f enyl^]-5-metyl-4 , 5-dihydro-3(2H)-pyridazinon (2,0 g) og en løsning av etylamin (33% i etanol, 75 ml) ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp 1 3 timer. Ytterligere etylamin (33% i etanol, 75 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt under tilbakeløp i ytterligere 3 timer. Blandingen ble inndampet under redusert trykk for å gi en brun olje. Denne ble utgnidd under kloroform for å gi et kremaktig faststoff (1,15 g), som ble underkastet kolonne-kromatografi på silisiumdioksyd (kloroform som elueringsmiddel) for å gi tittelforbindelsen (0,40 g), sm.p. 208 - 209°C.

EKSEMPEL 4

6- C4- N^- Isopropyl- N2- cyanoguanidino) f enyl^]- 5- metyl- 4 , 5- dihydro-3( 2H)- pyridazinon

Isopropylamin (7,4 ml) ble tilsatt til 6-(4-(N 2-cyano)-fenoksyformamidino)fenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon (1,5 g) i etanol (100 ml) og blandingen ble omrørt under tilba-keløp i 4 timer (ytterligere isopropylamin (3 ml) tilsatt etter 2 timer). Blandingen ble inndampet under redusert trykk for

å gi et blekgrønt faststoff. Utgnidning under etanol ga et kremaktig faststoff (0,94 g), som ble underkastet "flash"-ko-lonnekromatografi på silisiumdioksyd (kloroform gradvis overgå-ende til kloroformrmetanol 40:1) for å gi tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (0,65 g), sm.p. 255°C.

EKSEMPEL 5

6- C4- ( N^- butyl- N2- cyanoguanidino) f enyl" j- 5- metyl- 4 , 5- dihydro-3( 2H)- pyridazinon

En blanding av n-butylamin (0,7 g) og 6-(4-(N 2-cyanofenok-syf ormamidino )fenyl)-5-metyl-4,6-dihydro-3(2H)-pyridazinon (2,0 g) i etanol (100 ml) ble omrørt under tilbakeløp i 4 timer. Blandingen ble inndampet under redusert trykk for å gi en blek-gul olje, som med utgnidning med dietyleter ga et hvitaktig faststoff. Dette ble underkastet "flash"-kolonnekromatografi på silisiumdioksyd (eluering med kloroform som gradvis går over til kloroform:metanol 40:1) for å gi tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (0,75 g) sm.p. 184 - 186°C.

EKSEMPEL 6

6-[ 4-( N2- cyanoguanidino) fenyll- 5- metyl- 4, 5- dihydro- 3( 2H)- pyridazinon

6-(4-(N 2-cyanofenoksyformamidino)fenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon (2,0 g) i etanol (100 ml) ble omrørt under tilbakeløp i 3 timer mens ammoniakkgass ble boblet gjennom løsningen. Reaksjonsblandingen fikk lov å stå over natten og ble så inndampet under redusert trykk for å gi et klebrig faststoff, som ble behandlet med kokende etanol, for å gi et hvitt faststoff (1,1 g). Omkrystallisasjon fra metanol ga tittelforbindelsen (0,8 g), sm.p. 258 - 260°C (spaltning).

EKSEMPEL 7

6- C4-( N2- cyanoguanidino) fenyl3- 5- metyl- 4, 5- dihydro- 3( 2H)- pyridazinon

En løsning av natriumdicyanamid (0,5 g) i vann (20 ml)

ble tilsatt til en løsning av 6-(4-aminofenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon (1,0 g) i en blanding av vandig eddiksyre (20 ml) og 10 M saltsyre (0,5 ml). Den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Et bunnfall som oppsto ble oppsamlet, vasket med vann og så med etanol,

og tørket for å gi tittelforbindelsen (0,33 g), tynnskiktskromatografi og kjernemagnetisk resonnansspektroskopi viste at denne stemte overens med produktet fra eksempel 6, sm.p. 257 - 260°C (spaltning).

EKSEMPEL 8

6- L4-( N - metyl- N - cyanoguanidino) feny1^- 4, 5- dihydro- 3( 2H)- pyridazinon

i) 6-(4-aminofenyl)-4,5-dihydro-3(2H9-pyridazinon

(5,0 g) og difenyl-cyanoiminokarbonat (0,9 g) ble omrørt i vannfritt dimetylformamid (20 ml) i 4 timer ved 120°C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, filtrert og inndampet under redusert trykk for å gi en olje. Denne oljen ble ekstrahert med kokende etanol (1 liter), som ble redusert i volum (til ca.

30 ml) og filtrert for å gi N2-cyano)fenoksyformamidino]-f enyl~]-4 , 5-dihydro-3 ( 2H ) -pyridazinon (3,5 g). Ytterligere ekstraksjon av oljen med kokende etanol ga ytterligere produkt (2,2 g). ii) En blanding av det ovenstående formamidinet (3,2 g) og en løsning av metylamin (33% i etanol, 100 ml) ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 3 timer. Blandingen ble filtrert mens den var varm og faststoffet vasket med etanol og dietyleter. Forurensninger ble ekstrahert fra dette faststoffet ved omrøring i kokende etanol. Faststoffet ble så oppløst i varmt dimetylformamid, behandlet med kull, filtrert gjennom diatoméjord, og filtratet ble inndampet til et lite volum (ca. 5 ml). Dette ble så utgnidd med varm etanol (100 ml) og filtrert for å gi tittelforbindelsen (1,1 g), sm.p. 267°C (spaltning ) .

EKSEMPEL 9

6- [~ 4- ( N^- metyl- N2- cyanoguanidino ) f enyl] - 4 , 5- dihydro- 3 ( 2H) - pyridazinon

i) difenyl-cyanoiminokarbonat (2,5 g) i vannfritt dimetylformamid (10 ml) og etyl-4-aminobenzoyl-propionat (2,3 g) i dimetylformamid (10 ml) ble blandet, omrørt ved 120°C i 4 timer og fikk stå ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk til et lite volum for å avsette et faststoff. Dette faststoffet ble omkrystalli-sert fra etanol for å gi -["4-( 3-etoksykarbonylpropionyl) f enylj-(N 2-cyano)fenoksyformamidin (1,4 g), sm.p. 163 - 165°C (spaltning ) .

ii) Denne forbindelsen omsettes med overskudd av en løsning av metylamin (33% i etanol) ved omrøring og oppvarming for å gi N ^4-( 3-etoksykarbonylpropionyl) f enyl"]-N -metyl-N - cyanoguanidin, som omsettes med hydrazinhydrat ved en forhøyet temperatur for å gi 6-^4-(N^-metyl-N<2->cyanoguanidino)fenylj-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon.

EKSEMPEL 10

6- [ 4- C( N2- cyano ) etoksyf ormamidino ) f enyl] l- 5- metyl- 4 , 5- dihydro-3( 2H)- pyridazinon

6-(4-aminofenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon og dietyl-cyanoiminokarbonat i dimetylformamid oppvarmes for å gi tittelforbindelsen.

Denne forbindelsen omsettes med metylamin for å gi forbindelsen fra eksempel 1.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen (I):

eller et farmasøytisk godtagbart salt derav, hvor R 1 er hydrogen eller metyl og R 2 er hydrogen eller C^ _^ -alkyl, karakterisert ved at:(a) en forbindelse med formelen (III):

hvorR ^ er som definert foran, omsettes med en forbindelse med formelen (IV):

1 . 2 hvor L er en avgående gruppe, og R er en gruppe -NHR hvor 2 . 2 R er som definert foran eller R er en avgående gruppe L , og omsettes deretter dersom R er en avgående gruppe L 2med 2 2 et amin NE^R hvor R er som definert foran, eller (b) en forbindelse med formelen (V):

2 2 12 omsettes med et amin NK^R hvor L , R og R er som definert foran, eller(c) en forbindelse med formelen (VI):

hvor R 1 og R 2 er som definert foran og X er en forflyttbar gruppe, omsettes med hydrazin eller en kjemisk ekvivalent derav, eller (d) en forbindelse med formelen (VII):

hvor R 1 og R 2 er som definert foran, og A er en forflyttbar gruppe, omsettes med cyanamid eller et tungmetallsalt derav, 2 (e) for forbindelser med formelen (I) hvor R er hydrogen omsettes en forbindelse med formelen (III) som foran definert med et salt av dicyanamid, og at det deretter eventuelt dannes et farmasøytisk godtagbart salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 1 2 karakterisert ved at L og L i forbindelsen med formel (IV) uavhengig av hverandre er benzyltio, C-] _^ -alkyltio, C^ _g-alkoksy, fenoksy eller benzyloksy.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at L 2 i forbindelsen med formelen (V) er benzyltio, C1 _^ -alkyltio, C1 _g-alkoksy, fenoksy eller benzyloksy.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteriert ved atXi forbindelsen med formelen (VI) er hydroksy, _g-alkoksy, amino eller C^ _g-alkyl-amino.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at Ai forbindelsen med formelen (VII) er merkapto, C^ _^ -alkyltio, C^ _^ -alkoksy, fenoksy eller benzyloksy.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at en forbindelse fremstil les hvor R er metyl.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R 2 er C^^-alkyl, fortrinnsvis metyl eller etyl.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse som er: 6-[_4-(N -metyl-N -cyanoguanidino ) f enyll-5-metyl-4 , 5-dihydro- 3(2H)-pyridazinon, 6-C 4- (N -e ty I-N "^-cyanoguanidino ) f enyl"]- 5-metyl-4 , 5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, 6-^.4-(N 3 -isopropyl-N 2 -cyanoguanidino)fenyl~Jn-5-mettyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, 6- ^_4- (N^-butyl-N-2-cyanoguanidino ) f enyl"^-5-metyl-4 , 5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, 6-^4-(N -cyanoguanidino)fenyl^-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, eller 6-[_4-(N -metyl-N2-cyanoguanidino ) f enyl]-4 , 5-dihydro-3 ( 2H ) - pyridazinon.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 6-^4-(N 3 -metyl-N 2 -cyanoguanidino)fenyl~\]-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, karakterisert ved at 6-(4-(N-cyano-S-metyliso-tioureido)fenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon omsettes med metylamin.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 6-^4-(N 3 -metyl-N 2 -cyanoguanidino)fenylj"i-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon, karakterisert ved at f2 (N -cyano)-fenoksy- formamidino)fenyl)-5-metyl-4,5-dihydro-3(2H)-pyridazinon omsettes med metylamin.