NO840758L - Tokomponent-diazotypimaterial - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et tokomponent diazotypiematerial av en siktbærer og et eller flere lysfølsomme sjikt hvorav hvert minst inneholder et lysfølsomt diazoniumsalt,

en koblingskomponent og en sur stabilisator, og minst i et sjikt er det inneholdt en forbindelse som i ultrafiolett spektralområde adsorberer lys.

Tokomponent diazotypiemateriale er kjent. De be-

står i det vesentlige av et sjikt med minst et lysfølsomt diazoniumsalt og minst en koblingskomponent som i alkalisk medium kobler med diazoniumsalt under dannelse av et azafarvestoff.

Det lysfølsomme sjikt av diazotypiematerialer kan bestå av et

eller flere sjikt, idet hvert sjikt minst inneholder et diazoniumsalt og minst en koblingskomponent. Dessuten inneholder de vanligvis ytterligere tilsetninger som eksempelvis syre-stabilisatorer for å hindre en for tidlig farvestoffkobling, tiourinstoff til å forbedre tilbakegrunnen, sterisk hindrede fenoler for å øke: lysektheten av azaofarvestoffene, andre i diazotypien vanlige tilsetninger.

Diazatypiematerialer har en meget sterk gradasjon

og gir derfor kopier med meget høy kontrast. De egner seg derfor spesielt godt til forbedring av reproduksjoner, eksempelvis strektegninger, bokkopier og andre storflatede svart-hvitt-kopier, som eksempelvis halvtoneraster danner en da ved billed-messig belysning diazoniumsaltet i de av den aktiniske stråling trufféde områder vanligvis ødelegges fullstendig. På grunn av denne egenskap egner diazotypiematerialet seg normalt ikke for reproduksjon av halvtoneoriginaler da de ikke gjengir toneverdiriktig enkeltheter i de lyse billedområder.

For å,forbedre reproduksjonsevnen av slike diazotypiematerialer for halvtoneoriginaler er det allerede kjent å anvende flere diazoniumsalter av forskjellig lysfølsomhet (GB-PS 726 755). Den sterkere lysfølsomme diazoniumforbindelse spaltes hurtigere således at kontrasten i billedområdet ved høy tett-

het forsterkes.

Den mindre lysfølsomme diazoniumforbindelse forblir uspaltet lengre, hvori kontrasten i billedområdene med mindre tetthet avsvekkes. Denne fremgangsmåte har imidlertid den ulempe at de anvendte diazoniumsaltpar med forskjellig lysfølsomhet også danner farvestoffer med forskjéllige farvetoninger og dessuten kobler med forskjellige hastigheter. Dette fører til dannelse av et farvetonebilde, hvori ved høy tetthet en annen farvetone frembringes enn ved liten tetthet ("totonet-het"). En ytterligere ulempe er at kopieringshastigheten virker uheldig på grunn av nærvær av det mindre lysfølsomme diazoniumsalt.

Det er også kjent til det lysfølsomme sjikt å sette

et gult farvestoff for å gjøre de sensiometriske egenskaper av det derav fremstilte diazotypiemateriale til sammen mykere, dvs.

å avflate gradasjonen. Uheldig er herved at til kontrasta<y>svekking er det nødvendig med en betraktelig mengde av gult farvestoff.

Den nødvendige farvestoffmengde reduserer kopieringshastigheten

og fører dessuten til en tydélig nedsettelse av den samlede kontrast av kopiene.

Fra tysk patent 12 04 069 (tilsvarende GB-PS 871 216) og 12 63 505 (tilsvarende US-patent 3 365 296) er det kjent diazotypiemateriale hvorved det er mulig å omtrent ved toneverdier til å reprodusere/halvtoneoriginaler. Diazotypiemateriale ifølge DE-PS 12 04 069 er oppbygget fleresjiktig, idet et av disse

sjikt danner et UV-lys absorberende sjikt. Det i DE-PS 12 63 505 omtalte diazotypiemateriale er bare oppbygget av et sjikt som ved siden av diazoniumsaltét og koblingskomponenten inneholder en forbindelse som absorberer ultrafiolett lys, og som absorberer stråling i spektralområdet fra 300 til 460 nm virksomt, og som endres ved aktinisk stråling således at det ikke mere kan absorbere stråling i dette spektralområdet. Ulempe ved disse diazotypiematerialer er at de ultrafiolette lysabsorberende forbindelser misfarver de lyse billedområder på uønsket måte, da de ved innvirkning av lys enten ikke spaltes eller bare spaltes ufullstendig og således også dessuten er inneholdt i det ferdige kopi. Dessuten er ved nærvær av ultrafiolett lysabsorberende forbindelse i en fremkalt kopi bildet overordentlig ugjennomtrengelig overfor ultrafiolett stråling hvilket fører til uønsket lange belysningstider ved anvendelse som mellomoriginal.

Fra DE-PS 20 35 392 "(tilsvarende US-PS 3 679 415)

er det kjent et diazotypiemateriale til reproduksjon av halvtone-

originaler som som ultrafiolett lys absorberende forbindelse inneholder et spesielt i alkalisk medium fullstendig utblek-

bart pyrylium- eller tiapyryliumsalt og har en relativt bred belysningstolerans knapt har misfarvninger i de lyse billedområder. Materialet består av flere over hverandre anordnede lysfølsomme sjikt hvorav hvert minst inneholder diazoniumsalt og minst en koblingskomponent og hvorav minst en av disse sjikt inneholder en i alkalisk medium blekbart pyrylium- eller tiapyryliumsalt som ultrafiolett lysabsorberende forbindelse. Pyrylium- resp. tiapyryliumsaltet får man eksempelvis fra azeto-

fenondg dens aldehyd i 3* resp. 4 fremgangsmåteteknisk meget omstendelig reaksjonstrinn i utbytte på bare ca. 2 0 til 30 %, referert til de anvendte utgangsstoffer. (K. Dimroth, Angew. ;Chem. 72 årgang 1960, nr. 10, side 331-342). På grunn av den relativt vanskelige tilgjengelighet av disse pyrylium- resp. tiapyryliumsalter er det for den kommersielle utnyttelse av tilsvarende diazotypiemateriale satt grenser. ;Oppfinnelsens oppgave var å tilveiebringe et diazotypiemateriale med flat gradasjon som egner seg for reproduksjon av halvtoneoriginaler, gir høyverdige halvtonekopier uten eller bare med meget svak bakgrunnsmisfarving og hvorav det uten større tap i kopieringshastighet kan fremstilles i flere kopier uten kvalitetstap. Materialet skulle derved kunne fremstilles fremgangsmåteteknisk enkelt, og prisgunstig. ;Løsningen av denne oppgave går ut fra et tokomponent-diazotypiemateriale av den innledningsvis omtalte type, hvor den lysabsorberende forbindelse er tilstede som farvesalt ved innvirkning av et alkalisk medium omdannes i dets Leuco-base og helt eller delvis taper sin absorbsjonsevne for stråling i de langbølgede ultrafiolette og kortbølgede synlige spektralområde. ;Fortrinnsvis er det en lysabsorberende forbindelse et benztiazol. Det er spesielt et benztiazol med den generelle formel ; hvori;R, = hydrogen, alkyl eller aralkyl,;R2= hydrogen eller en eventuelt substituert alkyl, aralkyl-, aryl-, pyridylalkyl-, karbalkyl-, karboksyaryl-, karbamoyl-eller sulfamoylrest, eller ;R^og R2er ledd av en heterocyklisk rest og;R3= hydrogen eller alkyl.;Spesielt er slike forbindelser hvor;R-, betyr hydrogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer eller en aralkyl med inntil 10 karbonatomer, ;R2betyr hydrogen eller med halogen, amino-, mono- eller dialkyl-amino-, cyano-, alkyl-, alkoksy- eller alkylendioksy-gruppen med hver 1 til 3 karbonatomer i alkylresten substituert alkylrest med 1 til 4 karbonatomer, aralkylrest med inntil 10 karbonatomer eller arylrest, en pyridylalkylrest med 1 til 4 karbonatomer i alkylgruppen, karbakylrest med 1 til 4 karbonatomer, karboksyalkylrest med 1 til 4 karbonatomer, karboksyarylrest med inntil 10 karbonatomer, karbamoyl- eller sulfamoylrest eller R^og R2sammen med nitrogenatomet til de er bundet er et ledd ;av en 5- eller 6-leddet heterocyklisk rest, og;R^ betyr hydrogen eller alkyl med 1 eller 2 karbonatomer.;Herved oppnås at det kan stilles til disposisjon;et tokomponent diazotypiemateriale som i forhold til kjente diazotypiematerialer viser et flatt gradasjonsforløp som gir kvali-tativt høyverdige reproduksjoner av halvtoneoriginaler som ikke eller bare viser en meget svak bakgrunnsmisfarvning og som uten større tap i kopieringshastighet egner seg meget godt for fremstilling av ytterligere kopier. I forhold til de kjente i alkalisk medium blekbare pyrylium- eller tiapyryliumsalter er benzdiazolforbindelser ifølge oppfinnelsen vesentlig enklere og billigere å fremstille og å forarbeide. Dessuten blir den utbelyste farveløse bakgrunn av en filmkopi som fremstilles med tokomponent diazotypiemateriale ifølge oppfinnelsen,ved innvirkning av et surt medium,for eksempel sure gasser eller sure oppløsninger ved tilbakedannelse av benzdiazolfarvestoffet,for-skjøvet bathochrom til gult. Ved den på denne måte etter-behandlet diazokopi er videreduplisering på diazomaterial meget sterkt begrenset. Ikke videre dupliserbare filmkopier er spesielt ;ønskelig når det fra en rettslig beskyttet filmoriginal ikke skal fremstilles ytterligere kopier, en såkalt rovkopi. ;Eksempler for de i diazotypiemateriale ifølge oppfinnelsen anvendbare forbindelser som absorberer lys i om- ;rådet fra ca. 320 til 450 nm er oppstillet i formeltabellen til slutt i beskrivelsen, idet hver gang den til det angjeld-ende farvesalt tilgrunnliggende base ("leucobase") erkarakterisert veddens smeltepunkt. ;Benztiazol-Leuco-baser er kjent og delvis handels-vare. De kan fremstilles ved kondensasjon av R^-substituert o-amino-tiofenoler med ved hjelp av R^- og R2~substituerte p-amino-benzaldehyder, eventuelt i nærvær av et oksydasjonsmiddel R.C. Elderfield, "Heterocyklic Compounds" Vol. 5, 508 ff eller ;H.P. Lankelma et al, J. Amer. Chem. Soc. 54, 379 (1932). Også kondensasjonen av o-amino-tiof enoler med R-^- og R2~substituerte p-amino-benzosyrer ifølge L.C. galatis J. Amer. Chem. Soc. 70, 1967 ;(1948) fører til forbindelsene med den angitte generelle formel, (fremgangsmåte A). ;Forbindelsene med R-^= hydrogen og R2= karbalkyl, karboksylakyl, karboksyaryl, karbamoyl og sulfamoyl får man eksempelvis fra de med R^-substituerte 2-(4<1->aminofenyl)-benztiazol-derivater med karbalkylering resp. karboksyalkylering av den primære aminogruppe (fremgangsmåte B). ;Benztiazolforbindelsene med den angitte generelle formel med R^= hydrogen og = eventuelt substituert aralkylrest får man ved omsetning av de med R3~substituerte 2-(4'-aminofenyl)-benztiazoler med eventuelt substituerte benzaldehyder de tilsvarende azometiner som meget lett med natriumboranat i polare oppløsningsmidler kan hydrogeneres til de tilsvarende 2-(4<1->benzylaminofenyl)-benztiazol-derivater, J.H. Billmann et al. J. Org. Chem. 22 , 1068 (1957) (fremgangsmåte C). ;Noen av de ifølge oppfinnelsen egnede benztiazol-forbindelser er nevnt i DE-OS 23 33 378. De omtales der som kromogene stoffer for trykkfølsomme opptegningsmaterialer, spesielt for kopieringspapir som for bladoverflaten har ved hjelp av trykk opptrekkbare mikrokapsler. Kapslene inneholder en opp-løsning av det kromogene stoff som ved frigjøring fra kapslene reagerer med et surt stoff på det samme eller et annet blad under farvestoffdannelse. Det var ikke å vente at man kunne innbygge disse leucoforbindelser uten belegnings- og anvendelsestekniske ulemper i diazotypiekomposisjoner og kunne anvendes som lysabsorberende forbindelser. ;Foretrukkede utgangsstoffer for fremstilling av benztiazol-leucoforbindelsene ifølge oppfinnelsen er f. eks. som 2-amino-tiofenol: 2-amino-tiofenol og 5-metyl-2-amino-tiofenol, som 4-amino-benzaldehyder: 4-amino-benzaldehyd, 4-dimetyl-amino-benzaldehyd, 4-dietylamino-benzaldehyd, 4-N-metyl-N-benzylamino-benzaldehyd, 4-dibenzylamino-benzaldehyd, 4-N-metyl-N(2<1->cyanoetylamino)-benzaldehyd og 4-N-metyl-N(4'-metoksy-fenyl-amino)-benzaldehyd. ;Ved tilberedning av tiazotypiebelegningsmassene er det ikke nødvendig å anvende saltene av benzdiazoler som så-danne i stoff. Det er meget fremgangsmåteteknisk spesielt enkelt og billigere å omdanne benztiazol-leuco-forbindelsen med middels-sterke eller sterke uorganiske eller organiske syrer, først ved tilberedning av diazotypiebelegningsmassene i sensibiliserings-oppløsningen til deres salter. ;I henhold til en foretrukket utførelsesform har to-komponente-diazotypiematerialer ifølge oppfinnelsen bare et lys-følsomt sjikt hvori det er tilstede diazoniumsalt, koblingskomponent og benztiazolforbindelser. I det tilfelle at flere lysfølsomme sjikt foreligger, er fortrinnsvis lysabsorberende forbindelse tilstede i det sist gjennomstrålte lysfølsomme sjikt. ;I ytterligere utførelsesform ifølge oppfinnelsen inneholder tokomponent-diazotypiematerialet en blanding av et diazoniumsalt som absorberer i spektralområdet fra 395 til 420 nm og av et diazoniumsalt som absorberer i et spektralområdet fra 365 til 385 nm. ;Anvendes diazoniumsaltet hvis absorbsjon ligger i spektralområdet fra 395 til 42 0 nm, kommer det fortrinnsvis til anvendelse slike benztiazol-forbindelser med den generelle formel hvori R^ betyr hydrogen og R2betyr hydrogen eller eventuelt med halogen, alkyl- eller alkoksygrupper substituert alkyl, aryl, aralkyl eller pyridylalkyl. Et slikt diazoniumsalt er fortrinnsvis tilstede i minst et av de lysfølsomme sjikt. ;Egnede diazoniumsalter med disse spektralegenskaper er eksempelvis 4-aminobenzendiazoniumsalter som er substituert i 3- eller 2- og 5- resp. i 2- og 3-stilling som 3-metoksy-4-dimetylaminobenzendiazoniumsalt, 3-metoksy-4-dietylamino-benzendiazoniumsalt, 3-metoksy-4-N-pyrrolidino-benzendiazoniumsalt, 3-(n)-butoksy-4-N-piperidino-benzendiazoniumsalt, 2,5-dimetoksy-4-N-morfolino-benzendiazoniumsalt, 2,5-dietoksy-4-N-morfolino-benzendiazoniumsalt, 2,5-(n)-dibutoksy-4-N-morfolino-benzendiazoniumsalt , 2,5-dietoksy-4-N-piperidino-benzendiazoniumsalt, 2,5-(n)-dibutoksy-4N(4'-metyl)piperazino-benzendiazoniumsalt, 2- metyl-3-metoksy-4-dimetylamino-benzendiazoniumsalt, 2-metyl-3- metoksy-4-N-morfonlino-benzendiazoniumsalt, 2-klor-3-metoksy-4- dimetylamino-benzendiazoniumsalt, 2,3-dimetoksy-4-dimetyl-amino-benzendiazoniumsalt. ;Anvendes derimot diazoniumsaltet, hvis adsorbsjon ligger i spektralområdet fra 365 til 385 nm, da er det spesielt foretrukket slike benzdiazolforbindelser med den angitte generelle formel, hvori R^betyr hydrogen eller alkyl og R2betyr karbalkyl, karboksyalkyl, karboksyaryl, karbamoyl eller sulfamoyl. ;Egnede diazoniumforbindelser med dette absorbsjons-forhold er eksempelvis 4-amino-benzoldiazoniumsaltet som i benzen-ringen som har diazoniumgruppen ikke er substituert i 2-stilling. Eksempler hertil er forbindelser som 4-dimetylaminobenzendia-zoniumsalt, 4-dietylamino-benzendiazoniumsalt, 4-dipropylamino-benzendiazoniumsalt, 4-N-morfolino-benzendiazoniumsalt, 4-N-pyrroli-dino-benzendiazoniumsalt, 4-N-piperidino-benzendiazoniumsalt, 4-N-piperazino-benzendiazoniumsalt, 4-N-etyl-N-hydroksyetyl-benzendiazoniumsalt, 4-N-metyl-N-benzyl-benzendiazoniumsalt, 4-N-etyl-N-hydroksyetyl-2-metyl-benzendiazoniumsalt, 4-diety 1-2-etoksy-benzendiazoniumsalt, 4-dietyl-2-karboksy-benzendiazoniumsalt, 4-N-metyl-N-benzyl-2-trifluormetyl-benzendiazoniumsalt, 4-dietyl-2-klor-benzendiazoniumsalt. ;Benztiazolforbindelse med den generelle formel ,;hvori R1betyr hydrogen eller alkyl og R2betyr hydrogen, eventuelt med halogen, cyano-, alkyl- alkoksy-grupper substituert alkyl, aralkyl, aryl eller pyridylalkyl eller R-j^ og R2betyr ledd med en heterocyklisk ring såvel egnet for diazoniumsalter med spektralabsorbsjon i området 365 til 385 nm, som også for-sinker diazoniumsaltet med spektralabsorbsjon i området 395 til 420 nm. Spesielt foretrukket er slike benztiazolforbindelser med ;den generelle formel hvori R1og R2betyr hydrogen, og R^ betyr hydrogen eller en metylgruppe eller R^betyr hydrogen eller en metylgruppe, eller R^betyr hydrogen, R,>en eventuelt substituert benzylgruppe og R2betyr en metylgruppe. Disse benztiazol-forbindelser er spesielt enkelt tilgjengelig. Deres salter absorberer i spektralområdet fra 365 til 44 0 nm og taper i alkalisk medium under dannelse av tilsvarende benztiazolbaser praktisk talt fullstendig dets absorbsjonsevne. ;I tilfelle at R^og R2sammen med nitrogenatomet hvortil de er bundet er ledd av en 5- eller 6-leddet heterocyklisk rest, kan de bety en piperidino-, piperazino-, pyrrolidino-eller tiomorfolino-, fortrinnsvis en morfolinorest. ;Som lysabsorberende forbindelser anvendes fortrinnsvis 6-metyl-2(4'-aminofenyl)-benztiazol, som er tilgjengelig i handelen som dehydrotiotoluidin og 6-metyl-2(4'-benzylamino-fenyl)-benztiazol. ;Til omdannelse av benztiazol-Leucobaser i deres gul-farvede salter anvendes fortrinnsvis slike syrer som vanligvis allerede finner anvendelse som stabilisatorer, i diazotypie-sjiktene og ikke gir fellinger med benztiazolbasene i beleg-ningsoppløsningene. Egnet er eksempelvis uorganiske syrer som svovelsyre eller saltsyre, borsyre eller fosforsyre, organiske syrer som vinsyre, sitronsyre, p-toluensulfonsyre, 4-klorbenzen-sulfosyre, 2,4,5-trimetylbenzensulfonsyre, 5-sulfosalicylsyre o.l., eller blandinger av de nevnte syrer. Spesielt gunstig har det vist seg blandinger av vinsyre og borsyre eller 5-sulfosalicylsyre og fosforsyre, hvormed det fåes stabile belegnings-oppløsninger og godt lagringsdyktige diazotypdematerialer. Dessuten endres virksom og permanent ved disse syrekombinasjoner de etter forarbeidelsen og lagring av diazotypiematerialet under tiden opptredende gulfarving av kopibakgrunnen. ;Til overføring av benztiazolbasen i deres farve-salter anvendes ca. 20 til 30 vektdeler syre, referert til den anvendte benztiazolbase. Mengden av benztiazolforbindelse ifølqe oppfinnelsen i det lysfølsomme sjikt, referert til diazoniumsalt ligger mellom 2 og 30, fortrinnsvis 5 og 15 vekt%. ;Påføringen av lysfølsomme sjikt for sjiktbæreren kan foregå på kjént måte fra vandige, vandige-alkoholiske eller fra rent organisk oppløsning. Ved anvendelse av kunstoff-folier som sjiktbærere har det vist seg fordelaktig å påføre belegnings-oppløsningen fra et organisk medium som inneholder et filmdannende bindemiddel på sjiktbæreren. Bindemiddeldelet av det samlede faststoffinnhold av et slik organisk belegningsoppløsning ligger mellom 50 og 90, fortrinnsvis mellom 70 og 80 vekt%, det samlede faststoffinnhold av belegningsoppløsningen ved ca. 5 til 20, fortrinnsvis ved 7 til 15 vekt%. Delen av diazotypie-belegnings-masse av samlet faststoffinnhold ligger mellom 10 og 40, fortrinnsvis mellom 2 0 og 4 0 vekt%. ;Egnede filmdannende bindemidler er celluloseetere;som metylcellulose, celluloseestere, som celluloseacetat, -triacetat-, -acetopropionat, -butyrat og -acetobutyrat, vinyl-polymerisater som polyvinylacetat, polyvinylklorid, vinylklorid/ vinylacetat-blandingspolymerisater, poly-(metylmetakrylat)-blandingspolymerisater av alkylakrylater og akrylsyre eller poly-fenylenoksyder eller etylenglykol/isoftalsyre/tereftalsyre-ter-polymerisater. ;For uten koblingskomponentene og den eller de lysabsorberende forbindelser ifølge oppfinnelsen inneholder diazotypie-materialet ifølge oppfinnelsen dessuten ytterligere vanlige tilsetninger som eksempelvis sitronsyre, vinsyre, maur-syre, p-toluensulfosyre, 5-sulfosalicylsyre o.l., som sure stabilisatorer, for å hindre en for tidlig kobling av stabili-sering av de anvendte diazoniumsalter. Fortrinnsvis anvendes slike sure stabilisatorer i konsentrasjoner fra 10 til 50 vekt% referert til koblingskomponentene. ;Dessuten kan det anvendes metallsalter som sink-klorid til kontrastøkning, karbonsyre- og karboksylsyreamider, samt karboksylsyreestere av alifatiske resp. aromatiske mono- og dikarboksylsyrer, og enverdige alifatiske alkoholer samt estere av karboksylsyre og flerverdige alifatiske alkoholer, til akselle-rering av fremkalling. Fortrinnsvis anvendes urinstoff, N,N-dimetylurinstoff, glycerindi- og glycerintriacetat. ;Dessuten kan det for hinding av gulfarvning og til lysgjøring av de utbelyste fremkalte områder av diazotypien innbygges i det lysfølsomme sjikt tiourinsto<f>f eller tiourinstoff- derivatet som farvestoffer i mindre konsentrasjoner, f. eks. metylfiolett. ;For å forbedre lydbarheten av overhverandre liggende diazotypiemateriale kan det til det lysfølsomme sjikt settes uorganiske findelte pigmenter, f. eks. kiselsyre, aluminiumoksyd etc. ;Som bærer for det eller de lysfølsomme sjikt egner det seg alle vanlige transparente eller praktisk talt transparente materialer som f. eks. belagte eller ubelagte transparent papir, celluloseestere som cellulose-2 h- og cellulosetriacetat, poly-ester som polyetylenftalåt, vinylpolymere som polyvinylacetat eller polystyren. ;Belysningen av diazotypie-materialer ifølge oppfinnelsen foregår hensiktsmessig med en lyskilde rik på ultrafiolett og kortbølget synlig stråling, eksempelvis med en kvikksølv høytrykkslampe, eller en fluorisens-lysstofflampe. ;Etter belysning under halvtoneoriginal behandles diazotypiematerialet med et alkalisk medium eksempelvis med damper av vandig eller tørr ammoniakk eller bringes ;i berøring dermed for å danne farvet azofarvestoffbilde i de UV-belyste områder, og derved å frembringe en til originalen svarende positiv kopi. Under fremkallingen omdannes farvesaltet av benztiazol-forbindelsen i dets praktisk talt farveløse leukobase. Til fremstilling av den følgende kopigenerasjon står nå omtrent det samlede strålespekteret av belysningslampen til disposisjon hvorved kopieringshastigheten for generasjonskopi bare nedsettes litt. Derimot er ved anvendelse av kjente UV-absorberere i de lysfølsomme sjikt (DE-AS 12 86 879 tilsvarende GB-PS 1 151 308 eller også US-PS 3 661 591) som ved bestråling eller anvendelse av alkalisk medium ikke endrer sin absorbsjonsevne i ultrafiolett og kortbølget synlig spektralområde blir kopieringshastighetene for de følgende generasjonskopier lengre da den for belysningen nødvendige aktiniske stråler utfiltreres ved hjelp av i diazon-mellcmoriginalene gjenblivende UV-absorberer. Dessuten er de ved de kjente ikke fjernbare UV-absorberere uønskede flekkdannelser i billedbakgrunnen ikke tilstede ved diazotypie-materialene ifølge oppf innelsen. ;Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler. ;Eksempel 1;En diazotypiebelegningsmasse -av følgende angitte sammensetning ble oppdelt i 4 porsjoner. (Lakkprøver A, B C og D) . ; Til lakkprøvene B, C og D ble det satt benztiazol-Leucobasen 6-metyl-2(4<1->aminofenyl)-benztiazol (formel 2) i.mengde på 10, 20 og 30 vekt% referert til diazoniumsaltet. Dessuten ble det til lakkprøvene B, C og D til omdannelse av benztiazol-leucobasen til dets farvesalt dessuten satt ytterligere sulfosalicylsyre i en mengde på 25 %, referert til leucobasen. dvs. 0.01 g, 0,02 g og 0,03 g. Lakkprøve A tjente som sammenligning . ;Hver lakkprøve ble deretter ved hjelp av en 10 cm. bred trekkheller av 0,16 mm spaltevidde påført en med et vanlig klebesjikt utstyrt glassklart polyetylen-tereftalatfolie av ;125 ym tykk.else, tørket i sirkulasjonstørkeskap 1 minutt ved 100°C, og de dannede diazofilmmønstre betegner tilsvarende lakk-prøvene med A, B, C og D. ;Hver av disse filmmønstre ble deretter i et handelsvanlig gjennomløpsdiazofilm-dupliseringsapparat under en sølv-grå tonekjegle med en tetthetsavstand på ca. 0,15 med lys av en kvikksølvdamp-høytrykksbrenner således at det under første belysningstrinn av sølvgråtonekjeglen etter fremkalling med fuktig ammoniakkdamper ble dannet en optisk tetthet, som lå rundt 0,02 tetthetsenheter over den fullstendig utbelyste og fremkalte bakgrunn av filmmønsteret. ;Verdiene for gjennomløpshastigheten av filmmønsteret A, B, C og D var forskjellig. Filmmønsteret A ble fastslått eh gjennomløpshastighet på 1,7 m/min. En sammenligning av gjennomløpshastigheten gir en effektiv kopieringshastighet av f il mønstrene B, C og D referert til filmmønster A. Verdier ble funnet: ; I de forskjellige belysningstrinn av sølvgråtone-kjeglekopien ble målt den optiske tetthet. Dannede tetthetsverdier ble vist grafisk som funksjon av tettheten av sølvgrå-tonekjeglen på fig. 1, idet kopiens tetthetsverdier er oppført på ordinaten og originalens tetthetsverdier på absissen. Den dannede kurve er kjent i fotografien og karakteriserer det sensitometriske forhold av et opptegningsmaterial. Man ser innvirkningen av konsentrasjonen av benztiazol-forbindelsen på kurve løpet idet det kopieringstekniske interessante tetthets- ;område fra 0,2 til 1,2 blir stigningen av kurven tydelig mindre, dvs. det er å fastslå tydelig flatgjøring av gradasjonen. ;Verdien for stigning av kurvene A, B, C og D (y-verdier) i tetthetsområde 0,2 til 1,2 er oppstillet i følgende tabell 2. ; Av verdiene for kopieringshastigheten og y~verdien;av filmprøvene A, B, C og D settes at ved økende mengde av dens tiazolforbindelser blir kopieringshastigheten mindre og økningen av den sensitometriske kurve mindre, idet kurveforløpet nærmer seg idealforholdet for toneverdige tetthetsgjengivelser. ;Tilsvarende resultater fåes ved de i tabellen til slutt i beskrivelsen oppførte benztiazolforbindelser av nummerene 1, 3 - 11 og 24 - 32. ;Eksempel 2;En diazotypiebygningsmasse av følgende angitte sammensetning ble oppdelt i to like porsjoner (lakkprøve B og F). ; Til lakkprøve F ble det satt 0,055 g 6-metyl-2(4'-formyl-aminofenyl)-benztiazol (formel 12) og dessuten ytterligere 0,01 g 5-sulfosalicylsyre. Den som sammenligning tjenende lakk-prøve E inneholdt verken benztiazolforbindelse eller ytterligere sulfosalicylsyre. Ved de således fremstilte lakkprøver E og F ble det deretter som angitt i eksempel 1 belagt polyetylen-terftalatfolie og de dannede diazolfilmprøver E og F gir et gjennomløp-diazofilm-dupliseringsapparat under en sølvgråtone-kjegle belyst med en gjennomløpshastighet på 0,4 m/min, og deretter fremkalt i fuktig ammoniakk. Man fikk blåsorte diazokopier av sølvgråtonekjeglen. De sensitometriske kurver av film-prøvene E og F er vist på fig. 2. ;Det ble i overnevnte lakkoppløsning 4-N,N-dietylamino-benzendiazoniumtetrafluorborat molar erstattet med 0,42 g 4-N,N-dietylamino-2-etoksy-benzendiazoniumfluorborat og halv-parten av den således fremstilte lakk blandes med 0,055 g 6-metyl-2-(4<1->propionyl-aminofenyl)-benztiazol (formel 20) og 0,01 g sulfosalicylsyre fikk man etter foliebelegg og tørkning diazo-filmprøve G (som sammenligning) og H som ble belyst og fremkalt analogt filmprøver E og F. Det fremkom blåsorte diazokopier av sølvgråtonkjeglen. De sensitometriske kurver av filmprøve G og H er vist på fig. 3. ;Innvirkningen av 6-metyl-2( 4 1-f ormylaminof enyl) - benztiazol resp. 6-metyl-2(4<1->propionylaminofenyl)-benztiazol på forløpet av de sensitometriske kurver av diazofilmprøvene F og H sees mecfet tydelig. ;y-verdier for stigningen av de sensitometriske kurver E, F, G og H i tetthetsområdet 0,2 til 1,2 er oppstilt i tabell 3: ; ; Til tilsvarende resultater kommer man ved anvendelse av de i formeltall oppførte benztiazol-forbindelser av nr. 13 - 19 og 21 - 23 og diazoniumsalter med maksimalt absorbsjon i spektralområdet på 365 til 385 nm. ;Eksempel 3;I en med et vanlig klebesjikt utstyrt polyetylen-tereftalatfolie ble som omtalt i eksempel 1 belagt med en lakk-oppløsning av følgende angitte sammensetninger og tørket (sjikttykkelse 7,5 ym). ; Det dannede diazotypiemateriale J ble belyst under en sølvgråtonkjegle i et gjennomløps-diazofilm-dipliserings-apparat med en hastighet på 0,4 m/min og deretter fremkalt med fuktig ammoniakkdamper. Man får en nøytral sort diazokopi av den originale sølvtrinnkjegle. Til bestemmelse av y-verdien av gradasjonen ble forløpet av den sensitometriske kurve vist grafisk (fig. 4). ;Ble det isteden for 6-metyl-2(4<1->benzylaminofenyl)-benztiazol anvendt samme vektmengder av de i formeltabell opp-førte benztiazolforbindelser med nr, 25 - 32 fikk man lignende resultater med hensyn til kopienes farvetone, forløp av sensito metriske kurver og y-verdier. En diazofilm K som sammenligner uten benztiazolforbindelser arbeides betraktelig hårdere, dvs. den viste en tydelig steilere forløp av den sensitometriske kurve vist på fig. 4. ;Ble 6-metyl-2(4<1->benzylaminofenyl)-benztiazol erstattet med samme vektdel av de i tyske patenter 12 86 897 og 12 04 069 samt US-patent 3 661 5 91 nevnte UV-absorberere, da fikk man dia-zofilmmateriale L, M og N, som viser en tydelig steilere forløp av de sensitometriske kurver og gir tilsvarende tydelig høyere y-verdier. Kurveforløpet tilsvarer omtrent et diazotypiematerial uten UV-absorberer (fig. 4). ;De ovenfor oppnådde resultater viser at forløpet av de sensitometriske kurver av diazotypiematerialet som over-veiende eller utelukkende inneholder benzendiazoniumsalter med en maksimal absorbsjon i spektralområdet mellom 395 og 420 nm, praktisk talt ikke kan endres ved de kjente UV-absorberere. ;X følgende tabell 4 er det oppstillet y-verdier;av gradasjonen for diazofilmprøvene J, K, L, M og N.; ; Eksempel 4;Det ble fremstillet 10 lakkoppløsninger som bare adskilte seg fra hverandre i typen av tilsatt UV-absorberer. I de enkelte lakkoppløsninger ble det anvendt de forskjellige UV-absorberere idet det ved UV-absorberere under II til VII hver gang dreier det seg om benztiazolforbindelse ifølge oppfinnelsen og med UV-absorberere under VIII X dreier seg om de kjente forbindelsene for filmprøvene L, N og M (tabell 4). ; Hver av disse lakkoppløsninger ble den i eksempel;1 nevnte trekkheller påført på en polyetylentereftalat og tørket. Deretter ble med et handelsvanlig densitometer de optiske tett-heter i bølgelengdene fra 365 resp. 405 nm såvel før som også etter behandlingen med fuktig ammoniakkgass bestemt. Følgende resultater fremkom: ; De overnevnte resultater viser at bare benztiazol-derivatene II til VIII ifølge oppfinnelsen ved innvirkning av ammoniakkdamper praktisk talt fullstendig taper deres absorbsjonsevne hvilket tydelig gjør seg bemerkbart ved et fall av den optiske tetthet til 0,06 til 0,07. Herved opptrer ingen av UV-absorberere betingetbakgrunnsmisfarvning. Dessuten kan det av diazolfilm mellomoriginalene som inneholder et av benztiazol-derivatene ifølge oppfinnelsen som UV-absorberer uten tap i belysningshastigheten, fremstilles i ytterligere diazofilmkopier da ved den alkaliske fremkalling av mellomoriginal-diazofilmen benztiazol-UV-absorbereren ifølge oppfinnelsen taper sin absorbsjonsevne for den aktiniske stråling av kopieringslampene. ;Derimot forblir ved anvendelse av de kjente UV-absorberere den optiske tetthet før og etter den alkaliske behandling med ammoniakkgass enten uendret (VIII) den økes (IX) eller den reduseres bare en brøkdel (X). Herved bibeholdes også ved den alkaliske behandling en høy restabsorbsjon som fører til en uønsket misfarvning av kopibakgrunnen og ved fremstilling av generasjonskopier forminskes forarbeidelsens hastighet. ;Eksempel 5;En med et vanlig klebesjikt utstyrt polyetylen-teref talatfolie ble under anvendelse av en 10 cm bred strekkheller av 0,09 mm spaltevidde belagt med et første sjikt og den nedenfor angitte sammensetning 0. ; Det således dannede diazotypiematerial 0 tørkes godt. ;For fremstilling av et flerelags oppbygget diazotypiemateriale som inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel 27 ble på det første sjikt av diazotypiematerialet 0 oppført et annet sjikt av den nedenfor angitte sammensetning Q med en 10 cm bred strekkheller av 0,09 mm spaltevidde og tørket. ; Det således dannede diazotypiemateriale P ble belyst under en sølvgråtrinn-kjegle i en gjennomløpsdiazofilm dupliseringsapparat ved en hastighet på 0,4 m/min, deretter fremkalt med fuktig ammoniakkdamper. Man får blåsort diazo-filmkopi av originalen. For bestemmelse av y-verdien .av gradasjonen, ble forløpet av den sensitometriske kurve av diazotypiematerialet P vist grafisk på fig. 5. Til lignende resultater kommer man når det i steden for 6-metyl-2/~4'-(p-klorbenzylamino)-fenyl7_benztiazol anvendes samme vektmengder av de i formeltabellen oppstilte benztiazolderivater. ;De oppnådde resultater viser at ved flerelags-oppbygde diazotypiematerialer ifølge oppfinnelsen reproduserer de optiske tetthetsverdier i et relativt stort tetthetsområde '-omtrent toneverdiriktig. ;Til sammenligning er det på fig. 5 vist de sensitometriske kurver av diazotypiematerialene 0 og Q som ble fremstillet ved hjelp av sammensetninger 0 og Q, og forarbeides som beskrevet for det flerelags oppbygde diazotypiematerial P. ; Eksempel 6;En med et vanlig klebesjikt utstyrt polyetylen-tereftalatfolie, det som omtalt i eksempél 1 belagt med en diazolakkoppløsning av nedenfor angitte sammensetning og tørket. ; Det på denne måte dannede diazotypiematerial R ble belyst under en sølv-'gr.åtone-kjegle i en gjennomløpsdia-zofilm-dupliseringsapparat i en hastighet på 0,4 m/min og deretter fremkalt med fuktig ammoniakkdamper. Det fremkom en nøytral til svak blåaktig sort kopi av original gråto-ne-k jegle. y-verdien av gradasjonen er sammenlignbar med denne diazakopier etter filmprøve C. ;Lagringsevnen ved 55°C og 65 % relativ fuktighet av det uforarbeidede diazotypiemateriale er god. *

Claims (12)

1. Tokomponent diazotypiemateriål av en sjiktbærer og et eller flere lysfølsomme sjikt hvorav hver minst inneholder et lysfølsomt diazoniumsalt, en koblingskomponent, og en sur stabilsator, og minst i et sjikt er inneholdt en forbindelse som adsorberer lys i det ultrafiolette spektralområde, karakterisert ved at den lysabsorberende forbindelse er tilstede som farvesalt og omdannes ved innvirkning av et alkalisk medium i dets leucobase og helt eller delvis taper absorbsjonsevnen for stråling med langbølgede ultrafiolette kortbølgede synlig spektralområde.

2. Diazotypiemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at den lysabsorberende forbindelse er et benztiazol .

3. Diazotypiemateriale ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at den lysabsorberende forbindelse er et benztiazol med den generelle formel

hvori R^ betyr hydrogen, alkyl eller aralkyl, R2 betyr hydrogen eller en eventuelt substituert alkyl-r, aralkyl-, aryl-, pyridylalkyl-, karbalkyl-, karboksyalkyl-, karboksyaryl-, karbamoyl- eller sulfamoylrest eller R^ og R2 betyr ledd av en heterocyklisk rest, og R betyr hydrogen eller alkyl.

4. Diazotypiematerialet ifølge krav 3, karakterisert ved at den lysabsorberende forbindelse er et benztiazol med den generelle formel ifølge krav 1, hvori R1 betyr hydrogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer eller aralkyl med inntil 10 karbonatomer, R2 bet vr hydrogen eller 1 med halogen amino-, mono- eller di-alkylamino-, cyano-, alkyl-, alkoksy-, alkylendioksy-grupper med hver 1 til 3 karbonatomer i alkylresten substituert alkylrest med 1 til 4 karbonatomer, eller aralkylrest med inntil 10 karbona tomer eller arylrest, en pyridylalkylrest med 1 til 4 karbonatomer i alkylgruppen, karbalkylrest med 1 til 4 karbonatomer, karboksyalkylrest med 1 til 4 karbonatomer, karboksyarylrest med inntil 10 karbonatomer, karbamoyl- eller sulfamoylrest, eller og R2 betyr sammen med nitrogenatomet hvortil de er bundet ledd av en 5- eller 6-leddet heterocyklisk rest, og R^ betyr hydrogen eller alkyl med 1 til 2 karbonatomer.

5. Diazotypiemateriale ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at den lysabsorberende forbindelse er 6-metyl-2(4'-aminofenyl)-benztiazol.

6. Diazotypiemateriale ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at den lysabsorberende forbindelse er 6-metyl-2(4 <1-> benzylamino-fenyl)-benztiazol.

7. Diazotypiemateriale ifølge krav 1 til 6, karakterisert ved at for omdannelse av den lysabsorberende forbindelse i dens farvesalt tjener en blanding av vinsyre og borsyre.

8. Diazotypiemateriale ifølge krav 1 til 6, karakterisert ved at til omdannelse av den lysabsorberende forbindelse til dens farvesalt tjener en blanding av 5-sulfosalicylsyre og fosforsyre.

9. Diazotypiemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det bare er tilstede et lysfølsomt sjikt.

10. Diazotypiemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at den lysabsorberende forbindelse er tilstede i det sist gjennomstrålte lysfølsomme sjikt.

11. Diazotypiemateriale. ifølge krav 1, karakterisert ved at det som lysfølsomt diazoniumsalt er tilstede en blanding av etd iazoniumsalt med en spektralabsorbsjon mellom 395 og 420 nm og et diazoniumsalt med et spektralabsorbsjon mellom 365 og 386 nm.

12. Diazotypiemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at i minst et av de lys-følsomme sjikt er det tilstede et diazoniumsalt med en spektral-absorbs jon mellom 395 og 420.