NO832856L - Gjenstand til toerking av flater - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en gjenstand passende for tørking av flater spesielt harde flater. Gjenstanden er i form av et substratark eller en substratvevnad med minst to lag og er bær-er av et væskeaktivt materiale for eksempel en rensende eller de-sinfiserende blanding som vil gagne den tørkede flaten.

Oppfinnelsen er spesielt men ikke eksklusivt anvendelig i en gjenstand for å tørke skinnende harde flater som for eksempel speil, vinduer, krom, glasserte kjeramikkfliser og blankmaling for å gi et resultat som hovedsakelig er fritt for striper. Oppfinnelsens gjenstand karakteriseres ved en spesiell overflateoppbygning som gir spesielle fordeler ved tørking av harde skinnende flater.

GB 582 006 (Britisk Celanese) åpenbarer glassering av vatt-formig material inneholdende termoplastiske fibre ved å tilføre varme og trykk for å danne et "skinn" på hver side mens hoved-delen av fibrene forblir uberørt. Det glasserte vattformige materiale er nyttig som termisk isolasjon.

GB 1 068 432 (Bigelow-Sanford) åpenbarer et kraftig tråklet ikke-vevet tekstil passende for tepperygger som hovedsakelig består av termoplastfibere (polyolefin eller polyester). Fibrene på minst en ytre flate er bundet eller smeltet sammen til en flat-trykt og hardere form som ved at overflatefibrene smeltes uten at fibrene i stoffets indre sammenbindes eller smeltes sammen.

GB 1 130 857 (Huyck) åpenbarer et laminat for bandasjer som har et indre absorberende lag og et ytre eller overflatelag av termoplastisk hydrofobisk fibermaterial hvor minst noen av fibrene fra ytterlaget strekker seg inn i det indre laget og hvor ytterlaget ytre overflate er blitt presset ved fusjonstemperatur slik at alle fremstikkende fibre er lagt ned og en jevn finish oppnådd.

GB 1 265 238 (Schickedanz) åpenbarer et komposittmaterial egnet for bruk i sanitetsbind og andre produkter som har et indre lag av fyldig absorberende material for eksempel cellulosefibre.

Et ytre lag av termoplastisk nett hvor typisk maskestørrelse er

©,5 til 1 cm er fusjonsvedheftet til en eller begge sider av det indre absorberende laget.

US 3 579 257 (Scott Paper Co.) åpenbarer en enlags fiberformet vevnad som kan benyttes til håndklær og tørkefiller. En bløt absorberende kjerne er lagt inn mellom sterkere overflateområder med høyere fiberkonsentrasjon og overflateområdene inneholder heftematerial tilført vevnaden i et fint stripemønster.

US 4 307 143 (Kimberley-Clark) åpenbarer en tørkefille som består av en smelteblåst syntetisk mikrofibrus vevnad behandlet med et fuktemiddel og sammenheftet i mønsterform ved hjelp av høy temperaturpreging.

US 4 082 878 (Freudenberg) åpenbarer et absorberende arkmaterial som passer for bruk som rengjøringsklut. Et fast ikke-vevet tekstil har på hver overflate påtrykt et tredimensjonalt overopphøyet mønster av skumgummi som gir en slikke-liknende virkning når det føres over en våt overflate.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en gjenstand passende for tørking av flater hvor nevnte gjenstand omfatter et substratark som inneholder et væskeaktivt material (som definert i det følgende) og med

a) en kjerne av et voluminøst høyporøsitets fibrøst arkmaterial med en basisvekt på o minst 30 g/m 2 og helt inntil

nevnte kjerne,

b) minst en ytre tørkeflate med flatklemte områder av termoplastisk material sammensmeltet ved anvendelse av varme og

trykk og åpne områder.

Kjernen a av voluminøst høyporøsitetsmaterial er absorberende og meget virkningsfullt i å oppta smuss og enhver væske

som forekommer når gjenstanden brukes til å tørke en flate. Dette materialet har forholdsvis lav tetthet og en stor andel av volumet er tomrom, hvilket betyr at volumet som opptas av tomrom er veldig mye større enn det som opptas av fibre. Porøsiteten defineres

som følger:

I praksis foretrekkes materialer som har porøsitet innen området fra 80 til 99% og de som har porøsitet innefor området 85 til 95% foretrekkes spesielt og den øvre begrensning kommer av kravet om at konstruksjonen ikke må være så åpen at den tillater at smuss passerer gjennom materialet uten å bli fanget i fibernettverket.

Det er innlysende at høy porøsitet kan oppnås både ved til-feldig anordning av fibrene som i luftig (fortrinnsvis kreppet) papir og ikke-vevede tekstiler og også ved hjelp av avgrensede områder ved høy og lav tetthet. Begge konstruksjonstyper kan med fordel benyttes i den foreliggende oppfinnelsen og eksempler på begge gis i den vedlagte tabell 1. Passende materialer kan fremstilles både ved våtopplegging og tørropplegging.

Basisvekten til kjernen a foretrekkes å o være minst 40 g/m 2, foretrekkes enda mer minst 50 g/m 2 og kan være så o høy som 120 g/m<2>eller til og med 150 g/m 2.

Denne typen materialer passer utmerket til tørkeflater både våte og tørre men har i noen tilfeller tendens til å loe, det vil si at de etterlater seg fiberfragmenter på overflaten. Problemet med loing løses eller avhjelpes vesentlig ifølge den foreliggende oppfinnelsen ved tilstedeværelsen av den spesielle overflaten b. Overraskende nok er det også oppdaget at tilstedeværelsen av denne type tørkeflate gir forbedrete renseegenskaper og frihet for striper når blanke harde flater tørkes og den er av verdi til og med i de tilfeller hvor loing ikke er et vesentlig problem.

Tørkeflaten b består av flatklemte områder av termoplastisk material og åpne områder. Overflateandelen av termoplastisk material er relativt høy og bør generelt være slik at kjernematerialets fibere i det vesentlige hindres fra å komme i kontakt med overflaten som tørkes. Hvis kjernematerialet har en tendens til å loe, bør de åpne områders gjennomsnittsstørrelse ikke være vesentlig større enn den gjennomsnittlige fiberlengden, for kjerner av tre-massefibre eller andre papirtypefibre er dette i området 2-3 mm men for syntetiske ikke-vevede tekstiler kan fiberlengden være vesentlig større. Oppfinnelsens overflateoppbygning er allikevel også fordelaktig med kjernematerialer som ikke har noen tendens til å loe for eksempel lissespunnede ikke-vevede tekstiler som har meget lange fibre og der er i dette tilfelle ikke noe enkelt forhold mellom de åpne områders størrelse og kjernematerialets fiberlengde. Kontroll med de åpne områdenes størrelse i tørkeoverflaten b kan oppnås på forskjellig måte avhengig av over-flatestrukturens opprinnelse.

Overflatestrukturen b som er karakteristisk for oppfinnelsen kan frembringes ved forskjellige fremgangsmåter, det sammensmeltede termoplastiske materialet som danner de flatklemte områdene kan komme enten fra selve kjernematerialet hvis dette inneholder en høy nok andel termoplastiske fibre eller fra en ekstern kilde.

I det siste tilfelle er det unødvendig at kjernematerialet inneholder termoplastiske fibre.

En slik ekstern kilde kan med fordel være et ytre lag av termoplastisk vevnad eller arkmaterial laminert på kjernematerialet ved sammensmelting med dette. En slik vevnad eller et slikt arkmaterial må ha en oppbygning som er åpen nok til at det etter anvendelse av varme og trykk for samtidig å utvirke fusjon og å frembringe de flatklemte områdene som er karakteristisk for oppfinnelsen, vil ha områder av tilstrekkelig størrelse og antall slik at væske tillates å passere inn og ut av kjernematerialet. Det må huskes at fusjonsprosessen vil forårsake spredning i til-leg til flatklemming slik at det ytre lagets åpne områder vil reduseres i størrelse når det lamineres på kjernematerialet.

I følge en første, spesielt foretrukket utførelse av oppfinnelsen er kilden til tørkeflaten b et eget ytre lag av lettvekts (8 til 25 g/m 2) varmeforseglbart fiberformet arkmaterial som lamineres på kjernematerialet.

Lamineringen utvirkes ved tilførsel av varme og trykk for samtidig å forårsake en fusjonsbinding og å frembringe områder med flatklemte sammensmeltede fibre på overflaten.

Oppfinnelsens gjenstand omfatter så>ledes i denne utførelsen et substratark som inneholder et væskeaktivt material (som definert senere heri) og med en kjerne a av voluminøst fiberformet arkmaterial med høy porøsitet og en basisvekt på minst 30 g/m<2>og laminert på nevnte kjernmaterial et lag med varmeforseglbar fiberformat arkmaterial med en basisvekt fra 8 til 25 g/m 2 fusjonsbundet til kjernen a ved anvendelse av varme og trykk i en slik grad at fibrene på dets ytre overflater i det vesentlige mister sin fibeformede identitet og smelter sammen til flate områder for å danne en tørkeflate b.

Det ytre laget har fortrinnsvis en basisvekt innen området 10 til 20 g/m 2. Det består av et varmeforseglbart material, det vil si et som inneholder en vesentlig andel, fortrinnsvis minst 30 vekt%, termoplastiske fibre. Polypropylenfibre foretrekkes spesielt som de termoplastiske fibrene. Det ytre laget kan enten være av tørropplagt ikke-vevet tekstil eller av tekstil vevet fra filamenter og bør ha en basisvekt lavere enn, fortrinnsvis vesentlig lavere enn, basisvekten til det voluminøse kjernelaget med lav tetthet. Tekstiler med basisvekt i områo det 15 g/m 2 er funnet å gi gode resultater.

Som tidligere påpekt må ytterlaget ha en forholdsvis åpen oppbygning slik at det til tross for spredningen som forårsakes av fusjonsbindingsprosessen gir adgang for smuss og/eller væske til den tilstøtende voluminøse kjernen i det ferdige produktet.

Passende materialer for bruk som ytterlag omfatter de vel-kjente dekkmaterialene for bleier og sanitetsbind. Eksempler på disse innbefatter Novelin (Varemerke) S 15 og US 15 fremstilt av Suominen (Finland) som er tørropplagte ikke-vevede tekstiler av-ledet av polypropylen (viskosefiberblanding) og har basisvekter på ca. 15 g/m . Andre passende materialer omfatter: Bondina LS 5010 fremstilt av Bondina Ltd. (UK) som er laget av polypropylen-febre og har en basisvekt på o ca. 10 g/m 2, Paratherm PS 315 (Lohmann) som er laget av 50% viskose/50% polypropylenfibre og har en basisvekt på o 16 g/m 2 og Corovin P PS MED laget av polypropylenfibre og med en basisvekt på o ca. 20 g/m 2.

Det ytre laget hefter til det tilstøtende kjernmaterialet i hvert fall delvis ved fusjonsbinding. Varme og trykk anvendes på ytterlaget slik at noen av de termoplastiske fibrene smeltes helt eller delvis og hefter til fibrene i det tilstøtende voluminøse kjernematerialet. Bindingen mellom de to lagene behøver ikke være bare ved hjelp av fusjonsbinding men kan delvis utføres ved andre midler for eksempel mekanisk sammenfiltring (som ved tråk-ling). En viss grad av fusjonsbinding mellom det ytre laget og den voluminøse kjernen med lav tetthet må allikevel finne sted slik at noen av det førstnevnte lagets fibre smelter sammen i en slik grad at de i det vesentlige mister sin fiberformede identitet ved den ytre overflaten for å gi de flatklemte områdene i overflaten b. Slik fusjonsbinding vil kreve anvendelse av trykk (helst fra den siden hvor det ytre laget befinner seg hvis et slikt lag bare forefinnes på en side av substratet) og samtidig oppvarming.

Det er en fordel at det ytre laget består av et ikke-vevet tekstil som inneholder en blanding av forskjellige fibre hvorav noen er termoplastiske og noen ikke er. De ikke-termoplastiske fibrene forblir uforandret ved behandlingen med varme og trykk og gir substratet økt robusthet og integritet. Blandinger av poly-propylenf ibre og viskosefibre som i materialene Novelin S15 og US15 og Paratherm PS 315 som nevnt ovenfor foretrekkes spesielt.

Ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen er kilden til overflatestrukturen det som er karakteristisk for oppfinnelsen et ytre lag av en annerledes type, nemlig et ark termoplastisk nettmaterial med maskestørrelse ikke større enn ca. 5 mm og en basisvekt på 2 til 20 g/m 2 som fusjonsbindes ved tilførsel av varme og trykk til kjernematerialet a.

Et slikt nettingmateriale eller nettmaterial fremstilles ved å slisse og strekke ark av termoplastisk filmmateriale for eksempel polyetylen eller polypropylen. En rekke passende materialer fremstilles av Smith & Nephew (UK). Disse nettene kan ha mange forskjellige mønstere og betegnelsen "maskestørrelse" som brukt heri betegner det største målet på hullene i arket, eksempler på disse materialene omfatter X230 med en maskestørrelse på ca. 2 mm og X3530 med en maskestørrelse på ca. 1 mm og begge disse har basisvekter på 18 g/m 2 og fremstilles av Smith & Nephew.

Liksom det ytre laget av fiberformet material anvendt i den første utførelsen av oppfinnelsen fusjonsbindes arket arket med termoplasrisk nett til kjernematerialet a ved anvendelse av varme og trykk for å danne overflate b. Under denne prosessen finner det sted en viss grad av spredning slik at den effektive maskestørrelsen minskes således at et nett med en maskestørrelse på 5 mm vanligvis vil redusere loing i vesentlig grad fra et kjernematerial med fiber med normal papirfremstillingslengde (2 - 3 mm). Den opprinnelige maskestørrelse i nettet er fortrinnsvis mindre enn 3 mm og foretrekkes å være mindre enn 2 mm.

Ifølge en tredje utførelse av oppfinnelsen lages ikke det sammenheftede og flatklemte termoplastiske materiale i tørkefla-ten b av et eget lag porøst material men påføres på en diskonti-nuerlig måte overflaten til kjernematerialet a ved bruk av varme og trykk. Det termoplastiske materiale kan for eksempel påføres som et pulver eller ved å bruke en trykkemetode. Tilstrekkelig termoplastisk materiale må påføres for å tilveiebringe en slik grad av overflatedekning at kontakt mellom det voluminøse kjernematerialet a og en overflate som tørkes i hovedsak forhindres ved bruk, på den annen side må store nok og mange nok åpne områder være tilstede slik at væske kan passere inn og ut av kjernen. Som i de tidligere beskrevne utførelsene bør de åpne områdene, hvis kjernematerialet har en tendens til å loe, generelt ikke være vesentlig større enn kjernematerialets gjennomsnittlige fiberlengde.

Enn videre bør det termoplastiske materialet ikke i noe vesentlig grad trekke inn i kjernematerialet mer enn den minimale grad som er nødvendig for vedhefting. Dette er hovedsakelig en overflatebehandling hvor hovedmengden av kjernen lates upåvirket. Av de tre utførelsene av oppfinnelsen omtalt så langt fore trekkes den første hvori overflatestrukturen lages av sammensmeltede termoplastiske fibre. Ifølge en fjerde utførelse, som i rea-liteten er en variant av den første, kan selve det voluminøse kjernematerialet a inneholde nok termoplastiske fibre slik at en behandling med trykk og varme virker godt nok selv i fravær av et separat ytterlag, til at en tørkeflate i henhold til den foreliggende oppfinnelsen oppnås. I denne utførelsen inneholder det voluminøse laget minst 30 vekt% og foretrekkes å inneholde minst 45 vekt% termoplastiske fibre for eksempel polyester, polyetylen eller polypropylen.

Et eksempel på et passende material av denne typen er XLA 150 fremstilt av Bonded Fibre Fabric Ltd. som består tilnærmel-sesvis av 50 vekt% polyesterfiber og 50 vekt% viskosefibre. Dets basisvekt 150 g/m 2 er meget høy og dets porøsitet før oppfinnelsens behandling er 97%. Dette reduseres svakt ved behandlingen med varme og trykk ifølge oppfinnelsen.

Den overflatestrukturen som karakteriserer oppfinnelsens gjenstand frembringes ved anvendelse av varme og trykk. Når det gjelder den første, tredje og fjerde utførelsen kan denne behandlingen for eksempel utføres ved å la substratet passere mellom oppvarmede ruller.

Den ytre overflaten blir da forholdsvis flat med flate områder bestående av sammensmeltet termoplastisk material og åpne områder. Dette kan vises ved hjelp av mikroskopi enten optisk eller elektronisk. De åpne områdene er selvfølgelig vesentlige for å danne passasjer for det væskeaktive materialet som inneholdes i oppfinnelsens gjenstand, for opptak av smuss og overføring til det voluminøse kjernematerialet. De er også nødvendige for å gi substratet tilstrekkelig fleksibilitet.

Det er funnet at denne typen overflate gir spesielt gode ren-gjøringsresultater uten stripedannelse på blanke flater. Det kan postuleres (men oppfinnelsens omfang må ikke begrenses av denne hypotese) at de flate områdene med smeltet termoplastisk material hjelper til å dirigere smuss og/eller væske inn i det indre av gjenstanden det vil si inn i den absorberende voluminøse kjernen med lav tetthet.

Oppfinnelsens gjenstandssubstrat kan selvfølgelig omfatte flere lag i tillegg til de som er spesifisert ovenfor forutsatt at minst en ytre overflate er som spesifisert under b ovenfor og til- støter umiddelbart en voluminøs kjerne som spesifisert under a ovenfor.

I en enkel tørkefille er det fordelaktig at begge gjenstan-dens overflater er som spesifisert under b ovenfor slik at for-brukeren ikke behøver å skjelne mellom dem. Enn videre kan to voluminøse kjernelag med lav tetthet hvert med en ytre overflate av typen b plasseres rygg mot rygg eventuelt med flere lag mel-

lom seg. Andre oppbygningsmåter vil lett kunne foreslås av folk med kjennskap til faget.

Oppfinnelsens artikkel inneholder et væskeaktivt material

som vil gi den tørkede overflaten fordel. Betegnelsen "aktivt material" slik som den er benyttet her er ikke begrenset til overflateaktive eller vaskemiddelaktive materialer men omfatter ethvert gagnlig material.

For å gi et resultat hovedsakelig fritt for striper ved tørking av blanke overflater er det væskeaktive materialet fortrinnsvis som definert i EP 67.016 (Unilever) (Case C. 1094)

det vil si at det er en homogen vandig oppløsning med en over-

-1 -1 flatespenning mindre enn 45 mNm fortrinnsvis mindre enn 40 mNm og som når den påføres en overflate og tillates å tørke hovedsakelig tørrer uten å danne synlige dråper eller partikler stør-

re enn 0,25 ym (fortrinnsvis 0,1 j/ m).

Dannelsen av adskilte dråper eller partikler større enn

0,25 m ved tørring forårsaker spredning av synlig lys (bølge-lengde 0,4 - 0,7 jjm) som kan oppfattes av øyet som striper. Fortrinnsvis tørker væskeblandingen hovedsakelig uten å danne adskilte dråper eller partikler større enn 0,1 J/ m-

Den flytende renseblandingen er i form av en homogen vandig oppløsning. Senkning av overflatespenningen (verdien for vann er over 70 mNm ) oppnås passende ved innblanding i væskeblandingen av et overflateaktivt middel fortrinnsvis i en konsentrasjon som ikke overskrider 1,5 vekt%, og en konsentrasjon innen området fra 0,009 - 1 vekt% foretrekkes og spesielt fra 0,02 til 0,2 vekt%.

Ikke-ioniske overflateaktive midler foretrekkes og en type slike overflateaktive midler som gir gode resultater uten striper omfatter kondenseringsproduktene av C 1C - C£q alkoholer spesielt rettkjedete primære alkoholer med 15 til 20 mol etylenoksyd. Et eksempel er kondenseringsproduktet av talgalkohol med 18 mol etylenoksyd .

Elektrolyttinnholdet i væskeblandingen er fortrinnsvis så lavt som mulig og alt tilstedeværende vann er demineralisert.

Væskeblandingen kan med fordel i tillegg til vann minst inneholde ett løsemiddel som er blandbart i vann fortrinnsvis en lavere alifatisk alkohol som for eksempel etanol eller isopropanol.

Flere eksempler på stripefrie renseblandinger er gitt i EP 67.016 (Unilever) (Case C. 1094).

For stripefri rensing er der viktig at substratet hovedsakelig er fritt for stripedannende forurensninger som kan vaskes ut ved hjelp av væskeblandingen og deponeres på den tørkede overflaten som striper. Noen substrater kan være naturlig fri for slike forurensninger, men mange papirtyper eller ikk-vevede tekstiler inneholder bindemidler og noen av disse kan forårsake stripeproblemer. Spor av bindemidler, sizing, leirer, fluoriserende til-setninger, fibersmøremidler, emulgatorer eller andre behandlings-materialer kan også være tilstede i papirer og ikke-vevede tekstiler og disse kan også forårsake stripedannelse. Følgelig forbe-handles fortrinnsvis substratet for å fjerne ethvert tilknyttet material som kan forårsake eller medvirke til stripedannelse.

Behandlingen kan passende omfatte forvasking av substratet med et løsemiddel som er i stand til å fjerne forurensingene før påføring av væskeblandingen. I noen tilfelle kan det være nød-vendig å vaske med varmt til kokende demineralisert vann mens i andre kan en bløtlegging i et overskudd av selve væskeblandingen være nok.

Noen bindemidler anvendt i papir og ikke-vevede tekstiler, særlig tverrbundet katpolyalkylimin, ser ikke ut til å forårsake stripeproblemer og det er ikke sikkert at substrater hvori bare denne type bindemiddel forefinnes trenger en forvaskebehandling.

I oppfinnelsens gjenstand kan det væskeaktive materiale, som fortrinnsvis er en stripefri renseblanding, inneholdes på enhver passende måte. I sin enkleste form er substratet impregnert med det væskeaktive materialet. Når det brukes en væske med høy visko-sitet kan en beleggingsmetode være passende men de stripefrie ren-seblandingene som oppfinnelsen er spesielt opptatt av er generelt svært mobile væsker og impregnering snarere enn belegging vil være passende.

Hvis oppfinnelsens gjenstand er av våtimpregnert type må den selvfølgelig emballeres slik at tap av flyktige bestanddeler i det væskeaktive materiale ved fordampning hovedsakelig blir eliminert. Gjenstandene kan for eksempel pakkes individuelt i fuktsikre poser for eksempel av metallfolie og/eller plastfilm. Alternativt kan en kontinuerlig rull med vårsubstrat som perforeres med mellom-

rom pakkes i en beholder med et tett lokk slik som det for eksempel er kjent for diverse tørkeservietter beregnet for personlig hygiene eller babyrensing som idag markedsføres.

Men ifølge en høyt foretrukket utførelse av oppfinnelsen inneholder gjenstanden et væskeaktivt material som kan utløses kontrollert. Det væskeaktive materiale kan så utløses over en relativt lang tidsperiode ettersom brukren trenger det og gjenstanden kan til en viss grad være brukbar omigjen. Væsken inneholdes fortrinnsvis innenfor et eller annet medium som vil frigjøre væske bare når det stimuleres for eksempel ved å trykke på det.

Væsken kan for eksempel inneholdes i mikrokapsler som sprek-ker under trykk og er fordelt gjennom eller påført på substratet. Hvis mikrokapslene forefinnes i halvfabrikatet som substratet lages av vil de fordeles gjennom substratet, alternativt kan mikrokapslene legges på et forformet substrat som et belegg.

Alternativt kan væsken inneholdes innen en høyporøs polymer som beskrevet og krevet i EP 68.830 (Unilever) (Case C. 1300). Polymeren er et trykkfølsomt porøst polymert materiale istand til

å inneholde.minst 5, fortrinnsvis minst 10, ganger sin egen vekt i vann eller tilsvarende mengder andre væsker og til å utløse væske når håndtrykk utøves. En foretrukket type porøs polymer er polymerisasjonsproduktet til en høyinternfaseblanding hvori den vandige internfasen utgjør minst 90 vekt% av blandingen og den kontinuerlige fasen inneholder vannavstøtende monomer. Homopoly-merer eller kopolymerer av styren er av spesiell interesse.

Når det væskeaktive materialet inneholdes innen et medium som gir kontrollert utslipp er en foretrukket utforming av gjenstanden ifølge oppfinnelsen en lagdelt struktur hvori det mediet er plas-sert mellom to substrater hvorav minst ett og fortrinnsvis begge er i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Hvert substrat kan med fordel ha en overflate av typen b som tidligere definert på begge sine sider. Den overflaten er termoplastisk og tillater at de to substratene kan varmforsegles til hverandre. Således er en b-type overflate for hvert substrat til-gjengelig for tørking mens den andre er varmforseglet til andre substratet. Men andre fremgangsmåter for sammenbinding kan an vendes når hvert substrat bare har en type b overflate på en side.

Hvis mediet hvorfra det oppnås kontrollert utslipp er i form av enkeltstående korn eller partikler, for eksempel mikrokapsler eller polymerperler kan substratet lettvint varmforsegles sammen både i kantene og andre steder uten problemer. En passende anordning anvender seg av en rutemønstret varmeforsegling slik at iso-lerte lommer med væskeholdig medium frembringes og dette hjelper til å sikre at det væskeholdige mediet fordeles forholdsvis jevnt over gjenstanden.

Hvis det væskeholdige mediet er i form av en porøs polymer som ikke er varmforseglbar og ikke kan reduseres til pulver eller korn uten å ødelegge dets tomromsystem kan et ark av polymeren legges mellom de to substratene. En anordning av kvadratiske ru-ter mellom to substrater som er varmeforseglet til hverandre i et rutemønster kan med fordel anvendes slik som beskrevet i den tidligere nevnte EP 68.830.

Noen gjenstander ifølge oppfinnelsen oppbygget på denne måten vil nå beskrives i større detalj ved hjelp av eksempler med henvisning til de medfølgende tegninger hvori:

figur 1 er et isometrisk riss av en første gjenstand,

figur 2 er et snittriss langs linjen II - II i figur 1, figur 3 er et snittriss tilsvarende figur 2 av en andre

gjenstand og

figur 4 er et snittriss tilsvarende figur 2 av en tredje

gjenstand i henhold til oppfinnelsen.

Det vises nå til figurene 1 og 2 i de medfølgende tegningene hvor en tørkefille 1 passende for bruk på blanke harde flater omfatter et nedre substrat 2 og et øvre substrat 3. Hvert substrat består av en kjerne 4 av voluminøst fiberarkmaterial med høy porø-sitet for eksempel Hi-Loft (varemerke) 3051 et luftig papir med høy våo tstyrke og lav tetthet (basisvekt 85 g/m 2 og porøsitet 92) som på sin utside har et lag 5 av termoplastisk fiberformet lettvekts arkmaterial for eksempel Novelin (varemerke) US 15 en tørr-opplagt poypropylen/viskose ikke-vevet tekstil (basisvekt 15 g/m 2) fusjonsbundet til kjernen 4. Hvert substrats ytre overflater har de flatklemte sammensmeltede områdene som er karakteristiske for oppfinnelsen.

De indre sidene av substratene 2 og 3 har også fusjonsbundne lag 6 av det samme termoplastiske lettvektsmaterialet og de to substratene 2 og 3 er varmeforseglet til hverandre ved hjelp av disse tilstøtende termoplastiske lagene 6 langs sine kantområder 7 og også i et rutemønster 8 vist i figur 1 ved prikkede linjer for å danne en flerhet rom 9, hvert ca. 1,3 x 1,3 cm og hvert inneholdende en kvadratisk del 10 1 x 1 cm med porøst polymert material som inneholder et væskeaktivt material. Av tydelighetshensyn er tykkelsen på gjenstanden 1 er sterkt overdrevet i forhold til dens overflateareal.

Figur 3 viser en alternativ gjenstand hvori bare de ytre sidene av substratene 2 og 3 har fusjonsbundne overflatelag 5 av termoplastisk fiberformet lettvektsmaterial. Substratene 2 og 3

er bundet til hverandre ved hjelp av heftemiddel 11 som på forhånd er påført en eller begge substrater langs kantområdene 7 og i rute-mønsteret 8.

Figur 4 viser enda en annen gjenstand hvori hver av substratene 2 og 3 på sine innsider har en tynn polyetylenfilm 12 som brukes for å varmeforsegle substratene til hverandre langs kantområdene 7 og i rutemønsteret 8. Filmen er utstyrt med småhull 13 for pas-sasje av væske.

Den porøse polymeren 10 er fortrinnsvis en polystyren med

høy tomromsandel som beskrevet i den foregående EP 68.830 og det væskeaktive materialet kan for eksempel være en blanding for rensing av blanke harde flater for å gi et stripefritt resultat. I bruk kan en tilstrekkelig mengde væske leveres ved å klemme sammen tørkefilla for å trykke væske ut fra polymeren og inn i substratene. Om ønskelig kan substratene også være forimpregnert med væske.

Den fuktede kluten kan brukes til å tørke en blank hard flate som for eksempel et vindu eller et speil for å få flaten ren og fri for striper.

Oppfinnelsen illustreres videre ved hjelp av de følgende ikke-begrensende eksemplene.

Eksempel 1

En stripefri renseblanding ble klargjort som følger:

Denne blandingens overflatespenning var ca. 37 mNm ^ og re-opptørking fra en blank overflate etterlot ingen dråper større enn 0,1 Jim.

Tre sett substrater A, B og C ble klargjort. De i det første settet A besto hver av ett enkelt lag Hi-Loft (varemerke) 3051 luftig papir med høy våtstyrke og lav tetthet (basisvekt 85 g/m , porøsitet 92) mens substratene i settene B og C hver besto av ett indre lag Hi-Loft med ett lag Novelin (varemerke) US 15 tørropplagt polypropylen/viskose ikke-vevet tekstil fusjonsbundet til hver si-de og fusjonsbindingen ble utført ved å la de tre lagene sammen passere mellom oppvarmede valser. Substratene i sett B ble fusjonsbundet i lett grad slik at fibrene i ytterlagene hovedsakelig be-holdt sin fiberformede utforming mens de i sett C ble fusjonsbundet fastere slik at fibrene i ytre flatene hovedsakelig mistet sin fiberformede utforming og smeltet sammen og dannet flate områder.

Alle substratene ble forvasket med renseblandingen gitt ovenfor for å fjerne stripedannende forurensninger og deretter impregnert til kjente nivåer.

De forskjellige impregnerte substratenes evne til stripefri rensning ble sammenlignet ved å bruke følgende prøve. Et rent glassområo de på o 1 m 2ble oversprøytet, ved hjelp av en Humbrol sprøytepistol, med en smussprøve som skulle simulere typisk luft-båret smuss i et kjøkkenmiljø:

Gjenstandene klargjort som beskrevet ovenfor ble så brukt av en erfaren operatør for å rengjøre overflaten med den hensikt å oppnå et så stripefritt resultat som mulig og prosessen ble gjentatt ett antall tilsmussings- rengjøringssykluser inntil produktet brøt sammen enten på grunn av uttørring eller på grunn av for stor stripedannelse. Under prøvingen ble vekten av anvendt rengjørings- væske og vekten av deponert smuss målt og overflatens stripethet ble gradert av operatøren i følge nedenstående system:

0 = ingen striper

1 = maksimum ganske få meget svake striper som bare kan sees ved sterk belysning og ved kritiske vinkler 2 = svak men jevnt fordelt stripedannelse, igjen best synlig under sterkt lys 3 = striper over hele overflaten som lett kan observeres fra alle synsvinkler 4 = meget stripete sluttresultat, ser ut som flekker snarere enn streker.

Resultatene er vist i tabell 2. Loing fant sted med substratene i sett A men ikke med de i sett B og C, noe som viste at tilstedeværelsen av det ytre laget var effektivt når det gjaldt å hindre loing.

Eksempel 2

Fremgangsmåten som i eksempel 1 med å bruke samme rense-sammensetning og tre sett substrater D, E og F ble gjentatt.

Substratene i det første settet D bestod hver av ett enkelt lag Mitsubishi (varemerke) TCF.lissespunnet viskose ikke-vevet tekstil (basisvekt 40 g/m 2, porøsitet 90), dette er et material med meget lange fibre og uten tendens til loing. Substratene i sett E besto hver av ett lag Mitsubishi TCF med ett lag Novelin (varemerke) S 15 (liknende Novelin US 15 i eksempel 1) fusjonsbundet til hver side, og substratsettene F besto hver av ett enkelt lag Mitsubishi TCF med ett lag Corovin (varemerke) P PS MED, et varmforseglbart ikke-vevet lettvektstekstil fusjonsbundet til hver side. Optisk mikroskopi viste at substratkomposittene i sett F hadde fler flate områder på sin ytterflate enn de i sett

E.

Som ventet observertes ingen loing med noen av de tre substratsettene. Allikevel ble det stripefrie rengjøringsresultatet vesentlig forbedret med tilstedeværelsen av det fusjonsbundne laget og forbedringen var større i sett F hvor det fantes en høy-ere andel flate områder. Resultatene er vist i tabell 3.

I

Eksempel 3

Fremgangsmåten i eksempel 1 med å bruke samme rengjørings-blanding og to sett substrater G og H er gjentatt.

Substratene i det første settet G besto hver av ett enkelt ubehandlet ark med XLA 150 fra Bonded Fibre Fabric Ltd. (basisvekt 150 g/m 2, porøsitet 97).

Substratene i sett H besto av ett ark XLA 150 hvis ene side var blitt utsatt for en behandling med varme og trykk ved å bruke et vanlig strykejern innstilt på høy temperatur slik at de ytre overflatefibrene hovedsakelig mistet sin fiberformede utforming og smeltet sammen og dannet flate områder. Den strøkne overflaten føltes glatt og så blank ut og hele arket med XLA 150 hadde fått tykkelsen vesentlig redusert på grunn av sammentrykning forårsa-ket av behandlingen med varme og trykk.

Resultatet av rengjøringsprøvene for stripefrihet er vist

i tabell 4. En liten grad av loing , ikke stor nok til å ødelegge rengjøringsvirkningen, ble observert med begge substratsettene. De forbedrede resultatene med hensyn til stripefrihet oppnådd ved bruk av sett H noteres.

Eksempel 4

En videre serie sammenlignende prøver ble utført med et Mitsubishi TCF material liknende det som ble brukt i eksempel 2 men med en basisvekt på o 60 g/m 2. Hvert substrat som ble prøvet besto av en kjerne av dette materialet med ett lag Corovin P PS MED som brukt i eksempel 2 laminert til bare en side ved bruk av varme og trykk for å gi en overflate i henhold til oppfinnelsen. Hvert substrat ble vasket og så impregnert med den samme renseblandingen som ble brukt i de foregående eksemplene. I hver prøve ble halvdelen av et tilsmusset vindu på o 1 m 2 rengjort med den siden av substratet som hadde et lag Corovin og den andre halvdelen ble rengjort med den andre siden. En gjentagelse av prøven ble så utført i motsatt rekkefølge for å eliminere endrin-ger på grunn av forandring i væske belastningen. Resultatene er vist i tabell 5 hvor det samme karaktersystemet som i de tidligere eksemplene er anvendt. Denne direkte sammenligningen viser klart fordelene forbundet med Corovinoverflaten for å oppnå stripefri rengjøring.

Claims (10)

1 . Gjenstand passende for tørking av flater hvor nevnte gjenstand omfatter et substratark, karakterisert ved at substratarket inneholder et væskeaktivt material (som definert tidligere heri) og omfatter a) en kjerne av voluminøst fiberformet arkmaterial med høy porøsitet og basisvekt på minst 30 g/m , og, umiddelbart tilstøtende nevnte kjerne, b) minst en ekstern tørkeflate med flatklemte områder av termoplastisk material sammensmeltet ved tilførsel av varme og trykk og åpne områder.

2. Gjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at de flatklemte områdene av den eksterne tørkeflaten b består av termoplastiske fibre sammensmeltet ved hjelp av tilførsel av varme og trykk i en slik grad at de hovedsakelig mister sin fiberformede utforming.

3. Gjenstand ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at den eksterne tørkeflaten b avledes fra et ytre overflatelag c av porøst termoplastisk arkmaterial adskilt fra men tilstø-tende det voluminøse kjernematerialet a og fusjonsbundet dertil ved tilførsel av varme og trykk.

4. Gjenstand ifølge kravene 2 og 3, karakterisert ved at det ytre overflatelaget c omfatter varmeforseglbart fiberformet arkmaterial med en basisvekt fra 8 til 25 g/m <2> fusjonsbundet til materialet a ved tilførsel av varme og trykk i en slik grad at fibrene på dens ytre overflate hovedsakelig mister sin fiberformede utforming og smeltes sammen til flatklemte områder for å danne en overflate b.

5. Gjenstand ifølge krav 3, karakterisert ved at det ytre overflatelaget c omfatter termoplastisk nettmaterial med en basisvekt fra 2 til 20 g/m 2 og en maskestørrelse (som definert tidligere heri) på 5mm eller mindre.

6. Gjenstand ifølge krav 2, karakterisert ved at det voluminøse kjernematerialet a inneholder minst 30 vekt% termoplastiske fibre og at den ytre overflaten b tilveiebringes ved hjelp av de termoplastiske fibrene i selve det voluminøse kjernematerialet a.

7. Gjenstand ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det væskeaktive materialet inneholdes i substratet innen et medium som har styrte utslipps-egenskaper og som vil slippe ut væskeaktivt material ved tilførsel av trykk dertil.

8. Gjenstand ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det væskeaktive materialet inneholdes i substratet innen et medium med styrte utslippsegen-skaper lagt mellom det og et andre substrat.

9. Gjenstand ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det væskeaktive materialet inneholdes innen en høyporøs polymer og/eller mikrokapsler.

10. Gjenstand ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det væskeaktive materialet omfatter en homogen vandig oppløsning med overflatespenning mindre enn 45 mNm -1 som nåo r det påoføres en overflate og tillates å tørke hovedsakelig tørrer ut uten at det dannes distinkte dråper eller partikler større enn 0,25 Jtxi.