NO854069L

NO854069L - Artikkel for toerking av overflater.

Info

Publication number: NO854069L
Application number: NO854069A
Authority: NO
Inventors: John Lloyd Sherwood; George Kerr Rennie
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1984-02-15
Filing date: 1985-10-14
Publication date: 1985-10-14
Also published as: ES540381A0; GR850403B; US4624890A; BR8505171A; JPH0631435B2; WO1985003722A1; EP0153146A1; GB8503671D0; GB2154129A; AU3936785A; ZA851177B; GB8404000D0; JPS61501208A; PT79967A; PT79967B; ES8608014A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en artikkel som er egnet for å tørke av flater, f.eks. flaten til en husholdnings- eller industrigjenstand, for å fjerne søl eller annet uønsket stoff fra flaten. Artikkelen inneholder et substrat, hensiktsmessig i form av et fleksibelt ark av fibermateriale, som i en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, inneholder et aktivt materiale, f.eks. en vaskemiddel eller desinfeksjonsblanding som avgis til flaten under tørking.

Oppfinnelsen vedrører spesielt, men ikke utelukkende, tørkekluter og lignende som inneholder en relativt stor mengde av et rensemateriale, f.eks. vaskemiddel eller desinfeksjonsmid-del, i slik form at dets frigjøring kan kontrolleres over et relativt langt tidsrom. Slike tørk har en meget større rense-eller desinfeksjonskapasitet enn enklere impregnerte vev og krever følgelig en tilsvarende større kapasitet for å ta opp søl eller annet uønsket stoff. Hvis oppfanging av søl er utilstrek-kelig, vil tørkeartikkelens brukstid være begrenset av dette før forrådet av rensemateriale er uttømt.

Tørkeartikler og lignende som gir kontrollert avgivelse av aktivt materiale, har f.eks. vært beskrevet i Britisk Patent nr. 1.522.759; Europeisk Patent 66.463A;Europeisk Patent 68.830A; Britisk Patent 1.326.080;og Britisk Patent 1.304.375. Det aktive materiale (flytende eller fast, men normalt flytende) er i alminnelighet innkapslet eller befinner seg på en måte i rom og kan bare frigjøres ved tilførsel av en stimulans, f.eks. sammen-klemming, gnidning eller fukting.

US patent nr. 3.954.113 beskriver en enkel våtimpregnert klut for rensing av hår mellom shampooer. Kluten er forbehandlet med en kationisk polyelektrolytt så som polyetylenimin, for å gjøre den elektrisk tiltrekkende overfor skitt i håret.

US patent 3.694.364 beskriver en vaskeanordning i form av en porøs pose som inneholder et vaskemiddel, idet posen er behandlet med et stearoylert organisk polyamin, f.eks. stearoylert polyetylenimin for å gi den skittoppfangende egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den observasjon at i artikler for tørking av flater basert på et substrat av fiberaktig materiale, er skittoppfangning under tørking øket betydelig ved nærvær av fibre på substratet av kationiske polyakrylamider.

Dette er spesielt verdifullt i forbindelse med kontrollert avgivelse av rensemateriale som forut beskrevet, fordi det gir artikkelen forlenget skittoppfangningsevne som passer sammen med dens forlengde aktive avgivelsesevne.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en artikkel som er egnet for å tørke av overflater, hvilken artikkel omfatter et fleksibelt absorbenssubstrat av fibermateriale som inneholder et skittoppfangende middel i form av en kationisk polyakrylamid. Skittoppfangningsmidlet er fortrinnsvis en vannløselig kopolymer omfattende minst 50 molprosent akrylamidenheter og opptil 50 molprosent enheter av en aminoalkylester av akryl eller metakrylsyre som er delvis eller fullstendig kvarternisert.

Det fleksible absorbenssubstrat kan med fordel i det minste delvis bestå av naturlige cellulosefibre så som trepulp eller kortfibret bomullsavfall. Uttrykket "naturlige cellulosefibre" innbefatter ikke regenererte cellulosefibre så som viskose (rayon). Substratet kan om ønsket helt eller overveiende bestå av naturlige cellulosefibre. Andre foretrukne egenskaper ved substratet er omtalt nedenunder.

Den foretrukne gruppe kationiske polymermaterialer som er funnet å gi vesentlig forbedret skittoppfangning ifølge oppfinnelsen, består således av høymolekylære kopolymerer av akrylamid med umettede aminer som er helt eller delvis kvarternisert. I kopolymeren dominerer akrylamidenhetene og utgjør fortrinnsvis 80-97 molprosent av polymeren. Komonomeren er en aminoalkylester av akryl eller metakrylsyre, hvori aminogruppen kan være sub-stituert med en eller to alkyl, alkenyl, aryl, aralkyl eller andre egnede grupper, eller med substituenter som sammen med nitrogenatom danner en heterocyklisk ring. Molekylvekten er fortrinnsvis av størrelsesorden 5 til 20 millioner.

Enhetene som stammer fra komonomeren har med fordel formelen hvori R1og R2 , som kan være like eller forskjellige, er hydrogen eller alkyl, eller danner sammen med nitrogenatomet de er knyttet til, en heterocyklisk ring; R. er alkylen inneholdende 1 til 8 karbonatomer; og R3er metyl eller hydrogen. Fortrinnsvis er R3 hydrogen, R^og R2er metyl eller etyl og R4er etylen, d.v.s. enhetene stammer fra dimetylaminoetylakrylat eller dietylaminoetylakrylat.

Akrylamidenhetene som utgjør hoveddelen av polymeren har

selvfølgelig formel II:

Som forut nevnt, foreligger kopolymeren i det minste delvis i form av et kvarternært ammoniumsalt, d.v.s. i det minste noen av enhetene med formel I vil foreligge i den form som er vist i den generelle formel I :

hvor R5er en alkylgruppe, fortrinnsvis metyl, X er et mono-valent anion eller 1/m av et m-verdig anion. Kvarternisering kan f.eks. oppnås ved hjelp av dimetylsulfat eller metylklorid, og motionet vil da være CH3S04eller henholdsvis Cl~.

Det er funnet at skittoppfangning er mest virkningsfull når kvarterniseringsgraden er relativt lav, spesielt fra 3 til 50 molprosent, helt spesielt fra 5 til 30 molprosent.

Et eksempel på en klasse materialer som foretrekkes for bruk i foreliggende oppfinnelse, består av "Zetag" seriene av polymerer fremstilt av Allied Colloids Ltd. De følgende "Zetag" kvaliteter er funnet å være meget effektive: "Zetag" 32 (lav kvarterniseringsgrad); "Zetags" 43, 63, 92 (lav til middels kvarterniseringsgrad); "Zetag" 75 (middels kvarterniseringsgrad, 35-65 molprosent); "Zetags" 57 og 87 (høy kvarterniseringsgrad). De lave til middels kvarterniserte grader "Zetag" 63 og "Zetag" 43 viser seg å være spesielt gode.

Andre kationiske polyakrylamider er "Separan" XZ86243, XZ86242, XZ86241, XD8492.01, XD8493.01 og XD8494 fra Dow Chemical Co.; "Crosfloc" CFC301, CFC305, CFC306, CFC307, CFC315, CFC316, CC15, CC20, CC30, CC40, CC50, CC70 og CC100 fra J. Crosfield & Sons; "Superfloc" C435, C436, C110 og C100 fra Cyanamid, International Division of American Cyanamid Co.; og "Percol" CA140, 292, SA og 263 fra Allied Colloids Ltd.

Artikkelen ifølge oppfinnelsen foreligger i form av et substrat behandlet, med et skittoppfangningsmiddel som er karak-teristisk for oppfinnelsen og fortrinnsvis også inneholder en renseblanding som vil avgis under tørkingen til overflaten som tørkes. Til forskjell fra renseblandingen, avgis ikke det skittoppfangende middel til overflaten som tørkes, men forblir bundet til substratmaterialet gjennom hele artikkelens brukstid, slik at det kan fortsette å ta opp og holde på søl selv når renseblandingen nærmer seg tom. Således er skittoppfangningsmidlet fast til substratmaterialet.

Med fordel er alt det skittoppfangende middel i artikkelen ifølge oppfinnelsen bundet fast til substratets fibre idet ethvert overskudd om nødvendig fjernes ved vasking; hvis ytterligere skittoppfangende middel er tilstede, kan det avsettes på flaten som tørkes og flokkulere søl der. I en foretrukket fremgangsmåte impregneres substratet med en løsning av det skittoppfangende middel, for tørke, blir vasket grundig med minerealfritt vann eller med renseblanding og om nødvendig tørket igjen. En vandig løsning av det skittoppfangende middel ville generelt fortrinnsvis brukes, men løsningsmiddelsystemer kan i visse tilfeller brukes.

I en spesielt foretrukket fremgangsmåte kan substratet impregneres med en fortynnet vandig løsning (ca. 0,1 til 0,5 vektprosent) av polymeren i en slik grad at man får en polymer-løsningtilførsel på ca. 1 til 12 gram pr. substrat, og deretter tørkes og vaskes det som beskrevet ovenfor.

Substratet kan ha enhver hensiktsmessig form, men bør være absorberende og fortrinnsvis ha en bestemt fleksibilitetsgrad slik at det kan tilpasse seg flaten under tørking. Det kan f.eks. være en svamp eller pute, eller helst et flatt bøyelig ark av papir eller vevet, strikket eller nonwoven duk, som kan bestå av et eller flere skikt.

For å oppnå en verdifull forbedring i smussoppfangnings-kapasitet ved bruk av skittoppfangningsmidlet ifølge oppfinnelsen er det nødvendig at substratet selv, før behandling med skittoppfangningsmidlet har en i det minste moderat skittoppfangningsevne. I tilfelle av et arkmateriale (enkeltskiktet eller flerskiktet laminat) bør en 30 cm x 30 cm prøve impregnert til et nivå på 1,5 g/g substrat med den ikke-stripe rensende blanding angitt nedenfor ha evne til å rense til en stripefri finish på minst 1 m 2 glass tilsølt i en grad på 80 til 120 mg (faste stoffer) med modellsølet som er angitt nedenunder. Modellsølet er ment å simulere typisk luftbåret smuss i et kjøkkenmiljø.

Substratmaterialet, om ikke i seg selv stripefritt, kan enten forvaskes med mineralfritt vann eller med renseblandingen med hvilket den skal fylles, før behandling med det kationiske polymere skittoppfangende middel.

Tabell 1 viser noen arksubstratmaterialer egnet for bruk i oppfinnelsen, mens tabell 2 viser noen uegnede materialer. Glassområdet som kunne renses med noen av disse materialene ved bruk av undersøkelsen beskrevet ovenfor var som følger:

Substratmaterialet kan også defineres uttrykt ved foretrukne fysikalske egenskaper som følger:

(a) Ved null pålagt trykk

2 2 Basisvekt: Minst 50 g/m fortrinnsvis minst 60 g/m . Tykkelse: Minst 0,5 mm, fortrinnsvis minst 0,7 mm. Tomromsvolum: Minst 90%.

Absorbentkapasitet for vann: Minst 6,0 g/g.

(b) Ved et typisk pålagt tørketrvkk på 23 kN/ m~

Kompresjonsgrad: Minst 50%.

Kontaktflate: Minst 28%.

Komprimert tomvolum: Minst 80%.

Komprimert tykkelse: Minst 0,2 mm.

Relevansen av disse parametre for smussoppfangningsevne ble demonstrert i et eksperiment hvis resultater er sammenfattet i tabell 3 og 4, hvori selve parameterene også er angitt. I eksperimentet ble prosentdel fjerning av radioaktivitet (C 1 4) merket glyserol-trioleatsmuss fra glass målt.

Blant de andre undersøkte materialer ga "HiLoft" 3051 og "Honshu" P.60 de beste resultater. Begge disse er materialer med relativt lav densitet og høyt tomvolum, d.v.s. volumet som opptas av tomrommene er meget større enn det som opptas av fibrene. Porøsiteten er definert som følger:

Det viser seg generelt at materialer med porøsiteter på minst 80%, fortrinnsvis fra 80 til 99%, er foretrukne, og slike med porøsiteter innen området fra 85 til 95% er spesielt foretrukne. Slike høye porøsiteter kan oppnås både ved statistiske anordninger av fibre som i opphøyet (med fordel kreppet) papir og nonwoven stoffer, og også ved hjelp av avgrensede områder med høye og lave densiteter. Begge typer av struktur kan med fordel brukes i foreliggende oppfinnelse, og tabell 1 viser at hensikts-messige materialer kan være laget ved både våtlegnings- og tørrlegningsprosesser .

Med fordel kan substratet som beskrevet i Britisk Patent 2.125.277A bestå av et voluminøst meget porøst foliemateriale som forut beskrevet med utflatede partier på en eller begge overflater, inneholdende termoplastiske fibre sammensmeltet ved utsettelse for varme og trykk i slik grad at de hovedsaklig har mistet sin fiberkarakter. Disse termoplastiske fibre kan stamme fra et separat skikt av lettvekt-termoplastisk dekklag fusjonsbundet på det voluminøse materiale. Hvis det voluminøse materiale i seg selg inneholder tilstrekkelige termoplastiske fibre, kan denne overflåtestrukturen alternativt stamme fra en varme- og trykkbehandling av det voluminøse materiale uten bruk av et separat dekkskikt.

Når et separat dekkskikt brukes, har dette med fordel en basisvekt fra 8 til 25 g/m 2 , fortrinnsvis fra 10 til 20 g/m 2. Det må selvfølgelig ha en relativt åpen struktur slik at til-gangen av væske eller smuss til det tilstøtende voluminøse skikt ikke er begrenset. Egnede materialer er velkjente dekkstoffer for bleier og sanitærbind. Eksempler på slike er "Novelin" S15 og US15, fremstilt av Suominen (Finland), som er tørrlagte nonvowen stoffer av en polypropylen/viskosefiberblanding og har basisvekt på ca. 15 g/m 2. Andre egnede materialer er Bondina LS 5010, fabrikert av Bondina Ltd. (UK) som er av polypropylenfibre og har en basisvekt på ca. 10 g/m 2, og Paratherm PS 315 (Lohmann) som er av 50% viskose/50% polypropylenfibre og har en basisvekt

2

på 16 g/m .

Et eksempel på et voluminøst materiale som kan være varme-og trykkbehandlet som ovenfor beskrevet uten et ytterligere dekkskikt, er XLA 150, som er vist i tabell 1; dets porøsitet er 9 7% .

Det er funnet at en varme- og trykkoverflatebehandling som beskrevet ovenfor gir forbedret virkning ved stripefri rensing av blanke, harde overflater. Det kan også hjelpe på problemet med loing, d.v.s. avsetting av fiberfragmenter på en tørket overflate som opptrer ved noen voluminøse materialer. Nærværet av et utvendig overflateskikt er spesielt fordelaktig i den sistnevnte forbindelse.

Den enkleste utførselseform av oppfinnelsen er et tørt substrat behandlet med det skittoppfangende middel ifølge oppfinnelsen som kan fuktes eller dyppes i enhver egnet og forenlig renseblanding av forbrukeren på bruksstedet. Renseblandinger som inneholder anioniske overflateaktive midler bør imidlertid unngås fordi de vil påvirke og deaktivere det kationiske skittoppfangningsmiddel. Likeledes bør renseblandinger som inneholder faste stoffer unngås, fordi de faste stoffer kan uttømme smussoppfangningskapasiteten til det kationiske polymer.

For å unngå problemet med valg av et forenlig rensemiddel, kan substratet impregneres eller overtrekkes med sitt eget rensemiddel i tørr form slik at det bare behøver å fuktes med vann før bruk. Eksempler på slike rensemidler er detergensef, desinfeksjonsmidler og polisher. Det er imidlertid mulig at man får kontaminasjon ved fukteprosessen slik at skittoppfangnings-kapasiteten til artikkelen vil reduseres selv før den bringes på overflaten som skal tørkes.

Dette ytterligere problem kan unngås hvis artikkelen ifølge oppfinnelsen inneholder en fullstendig formulert renseblanding i flytende form som ikke krever noen ytterligere tilsetning av væske før bruk. I denne utførelsesformen brukes selve den flytende renseblanding fortrinnsvis til å vaske ut overskudd skittoppfangende middel fra substratet.

I en foretrukket utførelsesform inneholder artikkelen ifølge oppfinnelsen en flytende renseblanding som gir et i det vesentlige stripefritt resultat på blanke, harde overflater. I denne utførelsesformen er renseblandingen en homogen, vandig væske med en overflatespenning på mindre enn 45 mNm -1, fortrinnsvis mindre enn 35 -1, som ved påføring på en overflate, tørker i det vesentlige uten å danne avgrensede smådråper eller større partikler enn 0,25 pm. Tallrike eksempler på slike blandinger er beskrevet i Europeisk Patent 67.016A.

Dannelsen av avgrensede smådråper eller partikler større enn 0,25 pm etter tørking bevirker spredning av synlig lys (bølge-lengde 0,4 - 0,7 pm), hvilket øyet oppfatter som striping. Fortrinnsvis tørker væskeblandingen i det vesentlige uten å danne avgrensede dråper eller større partikler enn 0,1 um.

Senkningen av overflatespenningen (verdien for rent vann ved romtemperatur er ca. 70 mNm 1) oppnås lett ved å bringe inn i væskeblandingen et overflateaktivt middel, fortrinnsvis i en konsentrasjon ikke utover 1,5 vektprosent, eller i en konsentrasjon innenfor området 0,009 til 1 vektprosent, spesielt fra 0,02 til 0,2 vektprosent. Ikke-ioniske overflateaktive midler foretrekkes, og en klasse slike overflateaktive midler som gir gode stripefrie resultater er kondensasjonsproduktene av c-jg-C2oalkoholer, spesielt rettkjedede primære alkoholer med 15 til 30 mol etylenoksyd. Et eksempel er kondensasjonsproduktet av talg-alkohol med 18 mol etylenoksyd.

Den flytende blanding kan foruten vann inneholde minst et vannblandbart løsningsmiddel, fortrinnsvis en lavere alifatisk alkohol så som etanol eller isopropanol.

Den ikke-stripende blanding beskrevet ovenfor i under-søkelsen av egnede substratmaterialer utgjør et foretrukket eksempel på en flytende renseblanding for bruk i artikkelen ifølge oppfinnelsen.

Væskeholdige utførelsesformer av artikkelen ifølge oppfinnelsen kan ganske enkelt impregneres med renseblandingen. Væskemengden som kan foreligge og graden av kontroll over frigjøring av den vil avhenge av substratets egenskaper. Et enkelt ark substrat f.eks., våtstyrkepapir eller nonwoven stoff, vil ha begrenset væskebærekapasitet og vil ha tendens til å uttømmes relativt raskt under bruk; forbedrede egenskaper kan oppnås ved å laminere to eller flere slike ark sammen. En ytterligere forbedring kan oppnås ved å sandwiche et skikt av meget absorberende materiale, f.eks. plastskum, svamp eller trepulpdun mellom to ark substratskikt. Disse forskjellige strukturer er selvfølgelig også fordelaktige i tørre utførelses-former av oppfinnelsen som skal fuktes av forbrukeren.

Meget effektiv kontrollert frigjøring av store volumer væske kan oppnås ved å holde væsken i en meget porøs polymer som beskrevet i Europeisk Patent 689.830A og Britisk Patent 2.-142.225A. En slik polymer kan holde på minst 5 ml væske pr. gram polymer og frigjøre den ved å påføre håndtrykk. Foretrukne polymerer er homo- og kopolymerer av styren og deres kjemisk modifiserte, spesielt sulfonerte, motstykker, og disse polymerer fremstilles fortrinnsvis ved polymerisering av en emulsjon med høy innvendig fase som beskrevet i de ovenfor nevnte patenter. Noen av disse polymerer, spesielt de sulfonerte varianter, er istand til å absorbere vandige væsker spontant og kan også anvendes i tørre utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Polymeren i ark eller pulverform kan lett sandwiches mellom to eller flere skikt av arkformet substratmateriale.

I enda en annen utførelsesform kan artikkelen ifølge oppfinnelsen inneholde en flytende renseblanding i mikrokapsler som kan brytes ved trykk, som beskrevet i Britisk Patent 1.326.-080, idet mikrokapslene holdes i, på eller mellom et eller flere substratskikt. Denne utførelsesformen kan være tørr å ta på eller impregnert med ytterligere væske etter ønske.

Oppfinnelsen er videre illustrert ved de følgende ikke begrensende eksempler, hvori deler og prosentdeler er angitt som vekt med mindre annet er angitt.

EKSEMPEL 1

To sett av substrater (A og B) ble fremstilt. Hvert substrat bestod av et enkelt 30 cm x 30 cm skikt av "Hi-Loft" 3051 opphøyet, lavdensitet våtstyrkepapir (basisvekt 85 g/m 2, porøsitet 92%, ex Scott Paper Co.), dekket på hver side med et skikt "Novelin" US 15 tørrlagt polypropylen/viskose nonwoven stoff (basisvekt 15 g/m , ex Suominen), fusjonsbundet til dette ved pålegning av varme og trykk (oppvarmede ruller) slik at noen fibre på utsiden i det vesentlige hadde tapt sin fiberkarakter og hadde smeltet sammen under dannelse av flate områder. Utsiden av det sammensatte substrat som derved ble dannet føltes glatt å ta

på og var blank å se på.

Substratene ble så vasket for å fjerne stripedannende forurensninger som beskrevet i Europeisk Patent 67.016A. Vaskingen ble utført i en løsning av ikke-ionisk detergens i demineralisert vann ved bruk av en "Whirlpool" vaskemaskin ved ca. 40°C, substratet ble så renset i mineralfritt vann, spinntør-ket og trommeltørket.

Substratene fra det første sett (A) ble forbehandlet med et skittoppfangende middel ifølge oppfinnelsen. De ble så begge behandlet med en 0,1 vektprosent løsning i mineralfritt vann av den kationiske akrylamid kopolymer "Zetag" 63 som forut omtalt i en mengde på ca. 2 g løsning (2 mg polymer) pr. g substrat, og deretter tørket ved 50°C. De polymerbehandlede substrater ble så vasket i et stort overskudd av den stripefrie renseblanding som er omtalt forut, for å fjerne enhver ubestandig polymer.

Substratene for kontrollsett B var ubehandlet.

Begge sett substrater ble så impregnert med den stripefri renseblanding til en mengde på ca. 1,5 g pr. g substrat under dannelse av fuktige tørkekluter for blanke harde overflater.

Den stripefrie virkning av de to sett tørkekluter ble sammenlignet ved bruk av følgende undersøkelse. Et rent 1 m<2>område glass ble sprøytet ved bruk av en Humbrol sprøytepistol med modellsøle som er omtalt forut. Sølet ble sprøytet på i en mengde på ca. 100 mg (alle bestanddeler unntatt løsningsmidlet), idet den nøyaktige sølavgivelse ble bestemt ved vektendringen til sprøytepistolens magasin.

De ovenfor beskrevne fremstilte tørkekluter ble så brukt til å rense overflaten for å gi et sluttresultat så stripefritt som mulig, idet rensevirkningen ble bedømt visuelt av øvet personale. Virkningen til rensevæsken som er avgitt fra tørkekluten til vinduet ble bestemt ved veiing, deretter ble denne væsken erstattet av mer for å bringe innholdet tilbake til 1,5 g/g. Vinduet ble så igjen tilsølt og hele prosessen ble gjentatt gjennom en rekke tilsølings-rensingsrunder inntil man observerte at produktet sviktet ved utpreget striping. Under utprøvingen ble brukerens kommentar til lett bruk registrert. Resultatene var som følger:

EKSEMPEL 2

Virkningen av forskjellige kationiske polyakrylamider på den totale glassflate renset med en 30 cm x 30 cm prøve av "Hi-Loft/- Novelin" S15 substrat som ble brukt i eksempel 1, ble under-søkt. Fremstillingen av substratet, renseblandingen og den anvendte mengde, og tilsølingen og graden derav var som i eksempel 1. For hver polymer ble en prøve som polymeroverskudd var vasket ut av, sammenlignet med en hvori det ikke var. Resultatene som følger viser at de fleste "Zetag" kvaliteter i det minste kan doble det rensede område til en stripefri finish. Utvasking av polymeroverskudd hadde i alminnelighet liten virkning, selv om det kunne ha om polymeren opprinnelig var tilført i større mengde.

EKSEMPEL 3

Fremgangsmåten fra eksempel 2 ble gjentatt ved bruk at et forskjellig substrat, "Storalene" 610:60, og polymeren "Zetag"63. Resultatene var som følger:

Med dette i seg selv mindre effektive substrat fikk man bedre resultater når polymeroverskudd ikke var vasket ut.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL 1

Fremgangsmåten fra eksempel 2 ble gjentatt ved bruk av et substrat, "Mitsubishi" TCF 404, med en dårlig iboende smussoppfangningsevne. Resultatene var som følger:

Selv med dette dårlige substrat ble således en liten forbedring observert, men dette brakte ikke den samlede virkning opp på et akseptabelt nivå.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL 2

Istedenfor de kationiske polyakrylamider som er brukt i eksempel 1 til 3, ble et polyetylenimin som beskrevet i US patent 3.954.113 (Colgate) brukt til å behandle substrater som beskrevet i eksempel 1, og dets virkning på den rensede glassflate som i eksempel 2 ble målt. Substratene som var impregnert med polyetylenimin til en mengde på 2 mg/g og deretter vasket for å fjerne overskudd, hadde evne til å rense ca. 1 m 2 tilsølt glass sammenlignet med ubehandlede substrater som var istand til å rense 2 m<2>tilsølt glass. Hvis utvaskingstrinnet for overskudd polyetylenimin ble sløyfet, hadde substratene evne til å rense 1,5 m<2>glass, men dette var fortsatt dårligere enn virkningen av de ubehandlede substrater. Den øvede fagmann som utførte undersøk-elsen, bemerket at de polyetylenimin-behandlede substrater var vanskeligere å bruke enn de ubehandlede, fordi de hang etter på 20

glasset: tilsølingen hadde også tendens til å aggregere på glasset.

Dette eksempel viser at ikke alle kationiske polyelektrolyt-ter forbedrer smussoppfangning, og at den spesielle som er beskrevet i US patent nr. 3.954.113 (Colgate) faktisk hadde en ufordelaktig virkning.

EKSEMPEL 4

Dette eksempel illustrerer bruken av et skittoppfangningsmiddel ifølge oppfinnelsen i tørkekluter ifølge Europeisk Patent 68.830A som inneholdt kontrollert avgivelse av en stripefri renseblanding fra en meget porøs polymer.

En meget porøs polystyren ifølge Europeisk Patent 60.138A ble fremstilt i form av tynne ark, hver på 20 cm x 20 cm x 0,15 cm. Hvert ark ble fremstilt fra en høy innvendig faseemulsjon inneholdende de følgende bestanddeler:

Emulsjonen ble fremstilt ved å røre sammen bestanddelene ved 300 o/min. Polymerisasjonen ble utført som følger: To glass-plater ble gjort hydrofobe på overflaten, og en 0,15 cm tykk strimmel av neoprengummi ble satt rundt kanten på en plate for å avgrense et firkantet hulrom 20 cm x 20 cm. Hulrommet ble fyllt med emulsjon, den andre platen plassert på den første, og de to platene ble kløpet sammen. Enheten ble plassert i et vannbad på 50°C i 24 timer. Det polymeriserte materiale kunne deretter lett fjernes som et ark, hvilket så ble skåret i 1 x 1 cm kvadrater ved bruk av en skalpel og linjal.

Kvadratene ble Soxhlet ekstrahert med metanol i 6 timer, tørket i en ovn ved 30°C, og evakuert i en egnet kjele i 30 min. Kjelen ble isolert, pumpen slått av, og den stripefrie blanding som er beskrevet i eksempel 1, ble sugd inn. Denne vakuum- fyllingsprosessen ble gjentatt etter 15 minutter; det tok ca. 1 time for kvadratene av polymer å bli fyllt. De fyllte polymerkvadrater som inneholdt mer enn 95% væske, føltes bare litt fuktige å berøre; væsken rant ikke ut ved tyngdekraftens påvirk-ning, men kunne trykkes ut ved pressing eller klemming.

Arksubstrater (21 cm x 21 cm) ble fremstilt, som bestod av et skikt "Hi-Loft" 3051 opphøyet lavdensitet våtstyrkepapir som brukt i eksempel 1, med et polyetylenbelegg på en side og et skikt av "NOVELIN" US 15 på den andre siden med tørrlagt polypropylen-viskose nonwoven stoff sammensmeltet bundet til seg, ved bruk av varme og trykk som beskrevet i eksempel 1. Poly-etylenbelegget ble gjennomstukket i avstander slik at hele enheten ville bli gjennomtrengelig for væsker.

En første gruppe substrater (sett C) ble forbehandlet ifølge oppfinnelsen med et skittoppfangningsmiddel. Disse substrater ble behandlet med 0,1 vektprosent løsning i mineralfritt vann av den kationiske akrylamidpolymer "Zetag" 63 som forut er omtalt i en mengde på ca. 2 g løsning (2 mg polymer) pr. g substrat, tørket ved 50°C og vasket med et stort overskudd av den stripefrie renseblanding fra eksempel 1 for å fjerne ubestandig skittoppfangningspolymer. En andre sammenligningsgruppe substrater (sett D) var ubehandlet.

De væskeholdige porøse polymerkvadrater og substratene ble slått sammen til kontrollert avgivende tørkekluter for blanke, harde overflater som følger. Et ark substrat ble plassert med sin polyetylenbelagte side øverst, kvadratene ble anordnet på substratet i et regelmessig mønster av rekker ved bruk av en maske, og et andre substrat ble plassert på rekken av kvadrater med sin polyetylenbelagte side nedover. De to substratskikt ble varmeforseglet sammen i et gittermønster langs linjer 1,3 cm fra hverandre som gikk mellom rekkene av kvadrater i to innbyrdes loddrette retninger og ga en romdelt struktur hvori hvert kvadrat av polymer befant seg i et separat kvadratisk 1,3 cm x 1,3 cm rom. En av eller begge substratene var tidligere gjennomhullet for å muliggjøre avgivelse av væsken på bruksstedet. Hver klut inneholdt i de porøse polymerkvadrater ca. 50 g stripefri renseblanding, og ble etter sammensetning i tillegg fuktet med samme blanding til en mengde på 1,3 g substrat.

Den stripefrie rensevirkning av de to sett tørkekluter, en med skittoppfangningsmiddel og en uten, ble sammenlignet ved hjelp av undersøkelsen som er beskrevet i eksempel 1.

Resultatene var som følger:

Man kan se at når det var skittoppfangningsmiddel tilstede i substratet, ble ikke bare den resterende smussmengde på glasset redusert, men den stripefri virkning ble sterkt forbedret.

Claims

1. Artikkel for tørking av flater, hvilken artikkel omfatter et fleksibelt absorbentsubstrat av fibermateriale behandlet med et kationisk polymert skittoppfangningsmiddel og inneholdende en flytende renseblanding, karakterisert ved at substratet omfatter et arkmateriale med en basisvekt på minst 50 g/m 2og en tykkelse på minst 0,5 mm og at det kationiske polymere skittoppfangningsmiddel er et vannløselig kationisk polyakrylamid.

2. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at det kationiske polymere skittoppfangningsmiddel er en kopolymer omfattende minst 50 molprosent akrylamidenheter og opptil 50 molprosent av en aminoalkylester av akryl- eller metakrylsyre som er fullstendig eller delvis kvarternisert.

3. Artikkel ifølge krav 2, karakterisert ved at det kationiske polymere skittoppfangningsmiddel er en kopolymer omfattende fra 80 til 97 molprosent akrylamidenheter og fra 3 til 20 molprosent enheter av den fullstendige eller delvis kvarterniserte ester.

4. Gjenstand ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det kationiske polymere skittoppfangningsmiddel omfatter akrylamidenheter og enheter av fullstendig eller delvis kvarternisert dimetylaminoetylakrylat eller dietylaminoetylakrylat.

5. Artikkel ifølge hvert av kravene 2 til 4, karakterisert ved at det kationiske polymere skittoppfangningsmiddel omfatter akrylamidenheter og enheter av en aminoalkylester av akryl- eller metakrylsyre med en kvarterniseringsgrad fra 3 til 50 molprosent.

6. Artikkel ifølge hvert av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det kationiske polymere skittoppfangningsmiddel har en molekylvekt fra 5 til 20 millioner .

7. Artikkel ifølge hvert av kravene 1 til 6, karakterisert ved at substratet i det minste delvis består av naturlige cellulosefibre.

8. Artikkel ifølge hvert av kravene 1 til 7, karakterisert ved at substratet foreligger i form av et en-skikts eller multiple-skiktark og omfatter et skikt av voluminøst fiberaktig arkmateriale med en porøsitet på minst 80%.

9. Artikkel ifølge krav 8, karakterisert ved at minst en utvendig overflate av skiktet av voluminøst fiberarkmateriale har utflatede områder inneholdende termoplastiske fibre sammensmeltet ved utsettelse for varme og trykk i slik grad at de i det vesentlige har tapt sin fiberstruktur.

10. Artikkel ifølge hver av kravene 1 til 9, karakterisert ved at hele det kationiske polymere skittoppfangningsmiddel tilstede holdes slik av fibrene i substratet at det ikke kan fjernes ved vasking.

11. Artikkel ifølge hvert av kravene 1 til 10, karakterisert ved at substratet består av et eneste skikt fleksibelt fiberaktig våtstyrkearkmateriale impregnert med en flytende renseblanding.

12. Artikkel ifølge hvert av kravene 1 til 10, karakterisert ved at substratet omfatter minst to skikt av fleksibelt fiberaktig våtstyrkearkmateriale laminert sammen, og er impregnert med den flytende renseblanding.

13. Artikkel ifølge hvert av kravene 1 til 10, karakterisert ved at substratet inneholder en flytende renseblanding i kontrollert frigjøringsform.

14. Artikkel ifølge krav 13, karakterisert ved at substratet omfatter to skikt av fleksibelt fiberaktig våtstyrkearkmateriale med et skikt absorbentmateriale plassert mellom seg, hvilket absorbentmateriale er impregnert med den flytende renseblanding.

15. Artikkel ifølge krav 14, karakterisert ved at absorbentmaterialet er en porøs polymer med evne til å holde på minst 5 ml væske pr. g polymer mot tyngdekraften og frigjøre væsken ved påføring av håndtrykk.

16. Artikkel ifølge krav 15, karakterisert ved at den porøse polymer er en styren-homo- eller kopolymer eller en kjemisk modifisert styren-homo- eller kopolymer.

17. Artikkel ifølge krav 16, karakterisert ved at den porøse polymer er et sulfonert polystyren.

18. Artikkel ifølge hvert av kravene 1 til 17, karakterisert ved at den flytende renseblanding er en homogen vandig løsning med en overflatespenning på mindre enn 45 mNm , som når den påføres en overflate og får tørke, i det vesentlige tørker uten å danne avgrensede dråper eller partikler større enn 0,25 pm.

19. Artikkel ifølge krav 18, karakterisert ved at den flytende renseblanding inneholder vann, et ikke-ionisk overflateaktivt middel i en mengde som ikke overstiger 1,5 vektprosent, og eventuelt en lavere alifatisk alkohol valgt fra etanol og isopropanol.

20. Fremgangsmåte ved fremstilling av en artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at: (i) substratet behandles med en løsning av et kationisk polyakrylamid; (ii) substratet tørkes; (iii) substratet vaskes eventuelt med vann eller med flytende renseblanding for å fjerne all kationisk polyakrylamid som ikke er bundet til substratets fibre;og (iv) substratet impregneres med den flytende renseblanding.