NO831097L - Episyklisk transmisjon med drivelementer med fritt rullende ruller - Google Patents

Description

Hastighetsreduserende mekanismer av den episykliske type er velkjente mekaniske transmisjonsmekanismer..som vanligvis omfatter et sirkulerende indre drivtannhjul med tenner på den ytre periferi. Antall tenner på drivtannhjulet er typisk en eller noen få mindre enn antall tenner på den ytre tannring slik at det kan oppnås en"stor hastighetsreduksjon mellom inn-gangsturtallet og uttaksturtallet som hensiktsmessig er til-koblet det indre drivtannhjul.

Slike episykliske transmisjoner har vært utført i enkle, doble og flere trinn for å kunne oppnå ethvert hastighetstrans-misjonsforhold. Imidlertid lider tannhjulssystemer av den type som er beskrevet av flere mangler. For det første er slike girsystemer ikke særlig effektive med hensyn til stør-relsen av det dreiemoment som kan transmitteres og for det andre er tannhjulene .kostbare å fremstille da hvert tannlegeme må fremstilles nøyaktig. Slike innretninger kan kun overføre et begrenset dreiemoment på grunn av at kun noen små deler av hjulenes tenner til enhver .tid befinner seg i kontakt. Det er naturligvis umulig å konstruere en hastighetsreduserende mekanisme av typen med indre tannhjul på en slik måte at en større del av de dreiemomentoverførende elementer (tenner) til enhver tid befinner seg i et dreiemomentoverførende inngrep.

Den foreliggende"oppfinnelse angår en hastighetsreduserende transmisjonsmekanisme hvor drivsystemet omfatter et par samvirkende epitrokoidale og hypotrokoidale overflater anordnet på drevne og drivende skiver med flere rullende elementer anordnet mellom disse og som overfører dreiemoment fra det drivende til det drevne legeme. De rullende elementer har form av sylindriske ruller som ved rulling overfører dreiemoment mens de til enhver tid forblir i kontakt med motstående trokoidale overflater. De hypotrokoidale og epitrokoidale overflater har flere "kammer" hvor det foreligger minst to hypotrokoidale kammer flere enn antall epitrokoidale kammer. Antall ruller er en mer enn antall epitrokoidale kammer. Det hastighetsreduserende forhold.som oppnås med den foreliggende oppfinnelse avhenger av antall reduserende trinn, mens hastighetsreduksjo^ nen for et gitt trinn kun avhenger av antall kammer med motstående overflater. Den grunnleggende mekaniske bevegelse som benyttes ved innretning er slik at når et legeme bringes til å kretse om sin akse mens den roterer med en redusert hastighet mens de rullende dreiemomentoverførende ruller sirkulerer og følger en i det vesentlige trokoidal bane mens de holdes i kontakt med legemets trokoidale overflater :og et ytterligere inngrepselement.

På tegningen viser figur 1 et lengdesnitt gjennom en totrinns .hastighetsreduserende._innretning ifølge oppfinnelsen, figur 2 viser et lengdesnitt gjennom en hastighetsreduserende innretning ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen hvor det kan oppnås dobbel- eller trippel-trinnsreduksjon, figur 3 viser et lengdesnitt gjennom en transmisjon ifølge en tredje utfør-else av oppfinnelsen hvor det oppnås en enkelt-trinns reduksjon, figur 4, 5 og 6 viser skjematisk motstående hypotrokoidale og epitrokoidale overflater i henhold til oppfinnelsen, hvor rullene er vist i anlegg mellom disse, figur 7 og 8 viser lengdesnitt av den grunnleggende konstruksjon på figur 1 med modifikasjoner og figur. 9 viser et tverrsnitt av en hastighetsreduserende mekanisme ifølge oppfinnelsen med de ulike forhold mellom ruller og de drevne og drivende elementer.

Figur 1 på tegningen viser et første eksempel på en hastighetsreduserende mekanisme ifølge oppfinnelsen. Den foreliggende transmisjon oppnår "en dobbelt hastighetsreduksjon ved hjelp av to samvirkende sett med epitrokoidale overflater, slik det beskrives i.det etterfølgende.

En inngangsaksel 10 mottas i et stasjonært hus 20 og er opplagret for rotasjon i dette ved hjelp av rullelagre 11 som adskiller inngangsakselen 10 fra en forlengelse aven uttaks-aksel 60. Akselen 10 omfatter et par eksentriske partier 30 som kan utformes sammenhengende med eller adskilt fra akselen. Også anordnet på akselen motsatt det mest eksentriske parti av'' kammene 30 er et par motvekter 40 som beskrives i det etter-følgende. Opplagret på de eksentriske kammer 30 ved hjelp av en lagerring 32 e.l., er et frittløpende legeme 50. Slik det fremgår av figur 2 bringes det frittløpende legeme 50, når inngangsakselen 10 roterer, til å foreta kretsende bevegelse ved en hastighet som bestemmes av inngangsakselen. På grunn av de mellomliggende lagre 32, kan det frittløpende legeme 50 rotere om sin akse uavhengig av den dreiebevegelse som påføres av akselen 10.

Det frittløpende legeme 50 er et i det vesentlige skive-formet element som ved sin ytre radiale periferi har en gaffel-form og her danner to inngrepselementer 52, 54. Den ytre .flate av elementet 52 har en trokoidal kurveform, likeledes som et samvirkende inngrepselement 7 0 som befinner seg i inngrep med det nevnte inngrepselement ved hjelp av mellomliggende sylindriske ruller 80 festet til en krans. Inngrepselementet 70

på figur 1 er hensiktsmessig festet til huset 20 for med dette å danne en stator.

Som nevnt har statorens 70 overflate en trokoidal kurveform tilsvarende inngrepselementets 52. Med "tilsvarende" menes at kurveformen for disse to overflater står således i forhold til hverandre at rullene i det vesentlige vil være i kontinuerlig kontakt med begge overflater. En fremgangsmåte for å fremstille tilsvarende epitrokoidale og hypotrokoidale overflater er omtalt i US patentsøknad 313 442, idet det hen-vises til denne søknads innhold..Inngrepselementet 52 på figur 1 kan ha en epitrokoidal kurveform mens statorens kan være hypotrokoidal.

Figur 4, 5 og 6 viser skjematisk et hypotrokoidalt ytre legeme 100 som går i inngrep med et indre epitrokoidalt inn-grepslegeme 102 ved hjelp av mellomliggende ruller 80. Figurene 4, 5 og 6 viser tilféller hvor antall mellomliggende ruller er hhv. 46, 47 og 34. Anlegget mellom statoren 70 og det frittdreiende anleggslegeme 52 er lik på figurene 4-6, men har ulike antall kammer og rulleelementer. Slik det kan ses av figur 4-6-, er plasseringen av rullene i forhold til de trokoidalt formede flater fordelt over et område fra en stilling hvor en rull nesten er innlagt i inngrepselementenes utsparinger, frem til en posisjon hvor rullene passerer over de overfor hverandre liggende kammer i de to' inngrepselementer. Det kan ses av disse figurer at det indre legeme er innrettet til å kretse rundt sin akse, idet det under antagelse av at det ytre legeme er stasjonært, vil bringes til å rotere om sin akse ved en hastighet som bestemmes av det relative antall kammer på de to inngrepselementer når rullene sirkulerer eller ruller i anlegg mot begge inngrepselementer. Spesiell formel for bestemmelse av uttakshastighetsforholdet beskrives nedenfor.

På grunn av anlegget mellom det frittløpende legeme 52 og statoren 70, vil det frittløpende legeme 50 tvinges til å rotere om sin egen akse i en retning motsatt inngangsrotasjons-retning, ved en redusert hastighet som er avhengig av antall kammer på de motstående trokoidale flater, som nevnt ovenfor. Det frittløpende legeme 50 roterer reverserende i forhold til inntaket på grunn av at statorlegemet 7 0 har en større delingsdiameter og et større antall trokoidale kammer enn inngrepselementet 52. Da det første inngrepselement 52 er sammenhengende med det annet frittløpende legeme 54., vil disse hjul rotere/kretse som en enhet.

Som vist på figur 1 befinner det annet frittløpende inngrepselement 54 seg i inngrep med et utgangsinngrepslegeme 90 som har en hypotrokoidal kamflate 92, via et mellomliggende andre sett med sylindriske ruller 80 på en krans. Overflåten 92 på utgangshjulet 90 er utformet i det vesentlige lik inn-grepsflaten 72 på det mellomliggende element 70, mens dens delingsdiameter er noe større, dvs. den har en hypotrokoidal kam mere enn statorflaten 72. Da forskjellen mellom antall kammer i et samvirkende sett med hypotrokoidale og epitrokoidale elementer alltid er to, er det underforstått av flaten 56 på det andre frittløpende inngrepselement 54 har en epitrokoidal kam mere enn flaten 53 på det første frittløpende hjul 52. Det skal bemerkes at enten statoren eller' uttakshjulet har det større kamantall, er likegyldig slik at arrangementet enkelt kunne reverseres i forhold til det som nettopp er beskrevet.

Da det frittløpende hjul 50 kretser med en hastighet som er fastlagt av inngangsakselen 10 og roterer i motsatt retning av dette ved en redusert hastighet, vil uttaket som fås ved hjulet 90 være ved en ytterligere redusert hastighet i en retning som er motsatt inngangsretningen så lenge :delingsdiameteren i., flaten 92 ganget med flatens 52 delingsdiameter er mindre enn delingsdiameteren i flaten 7 2 ganget med flatens 56 delingsdiameter.

Hastighetsreduksjonsforholdet som oppnås med innretningen på figur 1 kan bestemmes av den følgende formel:

hvor n-L er antall hypotrokoidale kammer på statorflaten 72,

ri2 er antall kammer på den samvirkende epitrokoidale frittløp-ende flate 53, n3er antall kammer på det episykliske fritt-løpende hjuls 50 overflate 56 og n4er antall kammer på utgangs-hjulets overflate 92.

Dersom antallet kammer på de trokoidale flater på statoren, første og andre frittløpende hjul 52, 54 og utgangshjulet 90 eksempelvis er hhv. 17, 15, 16 og 18, kan det enkelt bereg-nes av formelen at hastighetsreduksjonsforholdet for transmisjonen er lik -135:1, hvor det negative fortegn viser at ut-gangsdreieretningen er motsatt inngangsdreieretningen. Det er underforstått av utgangshastighetsforholdet enkelt kan økes eller senkes kun ved å erstatte de overensstemmende hjulsett med andre som har andre kamantall. Eksempelvis kunne uttakshastighetsforholdet gjøres vesentlige høyere på alle de kon-struksjoner som er vist på figur 4-6.

Når hjullegemet 50 drives i en omkretsbane av kamlegemene 30, oppnår systemet en dynamiske ubalanse som effektivt må ut-lignes for at enheten skal kunne benyttes ved store hastigheter. For dette formål er motvekter 4 0 anordnet på begge sider av

det frittløpende legeme" 50, slik det kan ses av figur 1, idet motvektene kan fremstilles i ett med de eksentriske kammer 30. Motvektene 4 0 er selvsagt med hensyn til deres vekt og radiale lengde utvalgt slik at de dynamisk avbalanserer systemet. Da motvektene er anordnet på motsatt side av kamlégemene 30 vil disse naturligvis alltid forbli i en stilling motsatt det fritt-løpende legemes 50 maksimale eksentrisitetspunkt. Motvektene samt akselen 10 selv understøttes mot huset 20 ved hjelp av lagerelementer 31, 32. Lagerelementene 33 tjener også til å understøtte utgangshjulet 90 i huset 20 med et sett lagre 29.

Som tidligere nevnt er rullene 80 i den foreliggende ut-førelse innesluttet i en krans på en måte som tilsvarer det som vanligvis foreligger ved kulelagre eller universalforbin-delser. Især er et par ringformede kranselementer anordnet på hver side av rullesettene. Kransens formål er å holde rulle-elementene 80 i en bestemt avstand fra hverandre og med dette formål er kransene utformet som enkle sirkelformede skiver med hensiktsmessig store åpninger. Kranselementene virker vanligvis ikke som momentoverførende elementer, men tillater kun rui- lene å samvirke effektivt med de respektive hjulflater. En grundigere beskrivelse av de gjensidige forhold mellom de momentoverførende flater, rullene og kransene følger nedenfor.

Figur 2 viser en andre utførelse av oppfinnelsen som i det vesentlige er lik den første utførelse bortsett fra at overføringen på figur 2 er avbalansert istedenfor utrustet med motvekter. For forenkling har elementene på figur 2 samme hen-visningstall som tilsvarende elementer på figur 1. Ved utfør-elsen på figur 2 er det tidligere frittløpende element 50 i ett stykke, inndelt i to adskilte skiveelementer 5 0a og 50b som drives 180° ut av fase fra hverandre ved hjelp av eksentriske kamlegemer 30a, 3 0b anordnet på inngangsakselen 10. Da de første og andre frittløpende skiver holdes i motsatte retnin-ger vil anordningen på figur 2 således være selvbalanserende slik at det ikke vil være behov for motvektselementer.

Selv om de frittløpende elementer 50a, 50b kretser i motsatt retning av hverandre, holdes de roterbart sammenkoblet ved hjelp av en kobling for konstant hastighet, bestående av elementene 106, 107 og 108. Især har hvert frittløpende element flere sirkelformede utsparinger 106, 108. Flere kuler 107, en for hvert par med motstående utsparinger 106, 108 er anordnet mellom to frittløpende elementer og overfører dreiemoment fra det ene til det andre. Utsparingenes diameter er slik valgt at koblingen kan oppta kamelementenes 30a, 30b sam-lede eksentrisiteter, slik det ses på figur 2. Det er underforstått at koblingen for konstant hastighet tjener til å for-binde elementene 50a, 50b for koblet roterende bevegelse, mens den tillater uavhengig kretsbevegelse. Koblingene for konstant hastighet,, eksempelvis som vist på figur 2 beskrives detaljert i den ovenfor nevnte US søknad 313 442 og omtales her derfor ikke i detalj.

Utførelsen på figur 2 arbeider ellers på samme måte som utførelsen på figur 1 hvor det første frittløpende element 50a rotere mens det kretser rundt på grunn av anlegget mot statoren 70 av rullene 80, mens det frittløpende legeme 50b roterer med mens det er i kontakt med utgangshjulet 90. Således oppnås et trinn med dobbel reduksjon og ligningen (1) som er an-ført ovenfor kan benyttes for denne utførelse.

Det skal bemerkes at den sammenkoblede rotasjon av de frittløpende legemer 50a, 50b ikke nødvendigvis kreves, såsant disse legemer holdes ute av fase 180° i kretsløpet. Således kan koblingen for konstant hastighet om ønsket erstattes med motstående epitrokoidale og hypotrokoidale spor, slike som omtalt i den ovenfor nevnte søknad. På denne måte kan en ytterligere hastighetsreduksjon oppnås mellom det frittløpende legeme 50a og det frittløpende legeme 50b slik at det totale hastighetsreduserende forhold er meget større. I dette tilfelle kan utførelsen på figur 2 betraktes som en tretrinns reduksjonsoverføring hvis forhold kan bestemmes av den føl-gende ligning, analog til ligning (1)

hvor nj-n^er de samme som ovenfor nevnt og ng og ng tilsvarer antall kammer på motstående epitrokoidale og hypotrokoidale flater utformet i de motstående flater av de frittløpende legemer 50a, 50b.

Figur 3 viser en tilsvarende hastighetsreduserende mekanisme hvor det oppnås en enkelttrinns reduksjon. Især har inngangsakselen 10 på figur 3 en eksentrisk kam 30 som ved tidligere utførelse, som utvirker kretsende bevegelse på det fritt-løpende legeme 50.

Festet til huset 20 er statoren 70 som har en hypotrokoidal flate 72. Flaten 52 på det frittløpende legeme 50 har som ved de tidligere utførelser epitrokoidal form tilsvarende den hypotrokoidale og er i inngrep med denne ved de mellomliggende, ruller 80. Når således det frittløpende legeme 50 bringes til å kretse ved hjelp av kammen 30, bringes den også til å rotere motsatt ved en hastighet avhengig av antall kammer på de respektive flater 52, 72.

En kobling for konstant hastighet bestående av elementene 120-124 forbinder det frittløpende legeme 50 til utgangslegemet 90 i denne utførelse. Især er koppformede utsparinger utformet i utgangslegemet 90 og det frittløpende legeme 50 tilsvarende som på de to frittløpende legemer i utførelsen på figur 2. Slik det ses av figur 3 forbinder en av flere kuler 122 hver motstående utsparing 120, 124,--hvorav der finnes flere. Koblingen for konstant hastighet som nettopp beskrevet, virker for å overføre rotasjonskomponenten av det frittløpende legemes 50 sammensatte bevegelse til utgangsakselen 60 slik at det oppnås en total enkelthastighetsreduksjon.

Den reduserte hastighet som kan oppnås med enkelttrinns-overføringen på figur 3 kan bestemmes av den følgende formel som er fullt analog med de tidligere anførte formler (1), (2).

hvor ni er antall kammer på statoren og ri2 er antall kammer på den frittløpende flate 52.

Transmisjonen på figur 3 holdes i dynamisk balanse ved hjelp av en enkelt motvekt 4 0.

Figur 7 og 8 viser ytterligere utførelser av oppfinnelsen som danner en.variant av anordningen vist på figur 1. Hver av disse ytterligere utførelser oppnår en totrinns reduksjon og således vil ligningen (1) som anført ovenfor kunne benyttes for bestemmelse av det totale hastighetsforhold.

Ved utførelsen på figur 7 utføres ulike lagerfunksjoner

av mere konvensjonelle lagre med kuler og koniske ruller. Inngangsakselen 10 har et sammenhengende kamparti 30 som virker over et sett med lagre mot et enkelt frittløpende legeme 5 0

som har trokoidale plater 53, 56 med ulike antall kammer. Et par samvirkende trokoidale flater 72, 92 er anordnet på statoren 70 og uttakslegemet 90. Flere ruller 80 virker som tidligere mellom de respektive samvirkende flater.

Ved denne utførelse.holdes rullene 80 i stilling ved

hjelp av sylindriske holdelegemer 132, 134 som generelt foreligger i form av sylindriske skall med i det vesentlige rek-tangulære åpninger utformet deri ved rullenes posisjoner. De to kranslegemer 132, 134 hindres fra å gli mot hverandre ved hjelp av en mellomliggende skilleskive 133. Selv om det er vist at kranslegemene er i kontakt med skiven 133, er den i virkelighet adskilt fra denne med en meget liten avstand.

Utgangsakselen 6 0 er sammenhengende med utgangsskiven eller hjullegemet 90. Som vist er akselen 60 og hjullegemet 90 forbundet ved hjelp av et mellomliggende parti 146 på hvilket ligger an et første utgangslager 148, langs huset 20. Huset 2 0 har også et ytterligere forlenget legeme 136, et parti som strekker seg aksialt i forhold til akselen 60.

Det forlengede legeme 136 hviler på et lager 140 som ligger an mot utgangsakselen 60. Slik det fremgår av figur 7 bidrar det ytterligere utgangslager 140 når det påføres vesent-lig tverrgående belastninger til transmisjonen.

Figur 8 viser en transmisjonskasse i det vesentlige tilsvarende den som er beskrevet i forbindelse med figur 7. Den vesentlige forskjell mellom de to utførelser er at den på figur 8 er spesielt bygget i forbindelse med en stor aksial forbe-lastning. Et ringformet trøstlager 160 er anordnet mellom statorlegemet 70 og' utgangslegemet 90 i huset 20. Det ringformede trøstlager 16 0 er anordnet på respektive legemer 70

og 90.ved hjelp av ringformede utsparinger utformet deri. . Trustlageret 160 gjør det mulig at en stor last kan utøves mot radialt utad vendende partier av respektive hjuMegemer, som kan oppnås ved. konvensjonelle anordninger, omfattende skruer e.l. lagre på enten statoren eller utgangslegemet.

Bruken av utførelsen på figur 8 er ellers identisk med den som er omtalt i forbindelse med figur 1 og 7 og omtales her således ikke ytterligere.

Figur 9 viser et enderiss gjennom en transmisjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse og er hensiktsmessig for omtale av ulike overføringsforhold for hastighetsreduk-sjonshjulene.

Slik det sees av figuren har det indre legemets ytre flate en epitrokoidal kurve mens det ytre legemes indre flate er hypotrokoidal. Ni kammer er utformet på det indre legeme mens elleve slike ■.kammer er utformet på det ytre legeme som betraktes å være statoren på figur 9. Ti rullende elementer overfører rullende dreiemoment mellom de indre og ytre légemer idet rullene er adskilt med den fastlagte avstand ved hjelp av et mellomliggende holdelegeme. Slik det fremgår av figur 9 er de indre og ytre legemers sentra forsatt med en avstand E som er lik drivkammens eksentrisitet.

Vist på det indre legeme 162 er en buelengde AB som er målt fra topp til topp eller dal til dal i tilstøtende kammer. For en meget nøyaktig trnasmisjonskasse, vil avstanden AB være slik CD, idet den siste avstand er den. tilsvarende buelgende på det hypotrokoidale ytre legeme 180. Naturligvis må ikke bue-lengdene være nøyaktig like og i praksis vil de variere innenfor visse grenser.

På grunn av det større antall kammer på det hypotrokoidale legeme, vil banelengden langs det ytre legeme 180 være 11/9 av det indre legemes 162 banelegeme.

Dimensjonene av det epitrokoidale, det hypotrokoidale

og holde- eller kranslegemet for konstruksjonen på figur 9 er gitt nedenfor. Det skal bemerkes at disse uttrykk er generelle og kan benyttes for alle de her omtalte utførelser.

Epitrokoidal: Største diameter = B/O + 1/Pg - U

Minste diameter = B/O - 1/Pe _U

Hypotrokoidal: Største diameter = B/O +I/Ph+U

Minste diameter = B/O - 1/PH + U

Holdelegeme: Minimal indre diameter = B/O + 2/PE - U

Maksimal ytre diameter = B/O - 2/PH + U Gjennomsnittl. : diameter = B/O + 1/Pe - 1P/h

hvor B er antall ruller, 0 er basis deling, PE er teoretisk epitrokoidal deling, PH er teoretisk hypotrokoidal deling og U er lik rullens diameter.

Som omtalt ovenfor vil det indre legeme 16 2 når dette beveges i kretsbane også bringes til å rotere i seg selv på grunn av anlegget mot det ytre legeme 18 0 via rullene 80. Under denne bevegelse sirkulerer rullene i utsparingens retning mens de holder kontakt både med det indre og ytre .legeme. Formelen for rullebanens senterlinje kan beskrives av de føl-. gende parametriske ligninger:

hvor A = (B/0 - B/P) 2, N er antall kammer, B er antall ruller, 0 er rullens diametrale deling, P er den teoretiske deling<*>, T er li svingevinkelen,<*>PE er epitrokoidal deling og PH hypotrokoidal deling.

På figur 9 er kraftvektorer tegnet inn for en enkelt rull 80 for å kunne vise hvorledes akselerasjon kan påføres rullene under bruk av innretningen. Især viser kraftvektorene at rullen kan styres ved "vipping" av to kontaktflater rull-kam for å utvirke akselerasjoner av rullene. Tidligere kunne akselerasjoner av rulleelementet kun forårsakes av kontakt-friksjon eller "presset" av kransen eller holdeanordningen.

Rullens akselerasjoner som beskrevet ovenfor muliggjøres ved en liten variasjon av de indre og ytre trokoidale former. Især er de teoretiske delinger PE og PH i hjulene variert noe for å fremstille "vippingen" som er nevnt ovenfor.

Slik det ses på figur 9 krysser to linjer som tangerer rullens overflate og passerer gjennom linjene for kontakt mellom rullen og de indre og ytre overflater, i en vinkel (X som kan betegnes som "klemvinkelen" når rullen forestilles å bli presset fremover fra dens viste stilling. Kraftvektorene E og F er drivkreftene som påføres rullen og kraftvektorene J og K strekker seg gjennom rullens senter. Vektorene E og F er perpendikulære til linjene som danner den ovenfor beskrevne vinkel • Vektorene på figur 9 kan oppdeles i delvektorene I og H som når de kombineres gir< vektoren G som representerer akselerasjonen eller retardasjonen av en bestemt rull. Det skal bemerkes at vektorene I. og H representerer gjennomsnittsverdier og ikke nødvendigvis er representative. Når eksempelvis antas at det ytre legeme er statoren, vil vektoren J være sammenfallende med vektoren E og vektoren H ville tilnærmet bli dobbelt så stor, idet størrelsen av G naturligvis er den samme. Naturligvis ville det samme være tilfelle for vektorene F og K dersom det indre legeme ble valgt som stator istedenfor, det ytre legeme 180. Størrelsen av vektoren G er naturligvis uforandret" uavhengig av hvilket element som er stator eller om gjennomsnittsverdier benyttes som ovenfor.

Mens de foregående utførelser foretrekkes på det nåvær-ende tidspunkt er det underforstått at en utall ytterligere modifikasjoner kan utføres av fagfolk innenfor rammen av oppfinnelsen, definert ved kravene.

Claims (20)

1. Hastighetsreduserende transmisjon, karakterisert ved at den har en inngangsanordning og et fritt-løpende legeme, hvor inngangsanordningen omfatter anordninger for å overføre den roterende inngang i inngangsanordningen til kretsende bevegelse for det frittløpende legeme, at den videre omfatter en stator et utgangslegeme og rullende elementer anordnet mellom i det minste statoren og det frittløpende legeme, idet de rullende elementer omfatter sylindriske ruller og hvor det frittløpende legeme og statoren begge er utformet med i det vesentlige trokoidale flater for anlegg mot rullene idet rullene overfører dreiemoment mellom i det minste statoren og i det frittløpende legeme, at de trokoidale flater er utformet slik at alle ruller under bruk samtidig holdes i en i det ves-entlig kontinuerlig rullende kontakt med begge flater.

2. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at de trokoidale flater foreligger som epitrokoidale og hypotrokoidale flater med rullene derimellom.

3. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at det frittløpende legeme omfatter et par trokoidale flater hvor en av de frittlø pende trokoidale flater befinner seg. i anlegg med statorens trokoidale flate via en første serie med ruller og en andre frittløpende trokoidal flate befinner seg i anlegg med en ytterligere trokoidal flate utformet på utgangslegemet.

4. Transmisjon ifølge krav 3, karakterisert ved at de frittløpende flater foretar roterende og kretsende bevegelse.

5. Transmisjon ifølge krav 3, karakterisert ved at de frittløpende flater foretar roterende og uavhengig kretsende bevegelse.

6. Transmisjon ifølge krav 5, karakterisert v ed at det frittløpende legeme er delt i to partier som hvert har en av de frittløpende trokoidale overflater slik at hvert parti holdes 180° ut av kretsende fase i forhold til det andre hvorved dynamisk ubalanse som kunne oppstå på grunn av den kretsende bevegelse, kan elimineres.

7. Transmisjon ifølge krav 1, 4- 6, karakterisert ved åt den har omformingsanordninger som omfatter kamanordninger anordnet på inngangen, idet kamanordningene hviler på det frittløpende legeme via mellomliggende lageranordninger.

8. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangslegemet er koblet til det frittløpende legeme med en kobling for konstant hastighet, for overføring av en rotasjonskomponent i det frittløpende legemes bevegelse, til utgangslegemet.

9. Transmisjon ifølge krav 8, karakterisert ved at koblingen for konstant hastighet omfatter sirkelformede utsparinger' utformet i motstående flater på det fritt-løpende legeme og utgangslegemet, og at det videre er anordnet rullende elementer i utsparingene.

10. Transmisjon/ifølge krav 3, karakterisert , ved at de frittløpende legemer foretar roterende bevegelse ved ulike hastigheter og' uavhengig kretsende bevegelse.

11. Transmisjon ifølge krav 10, karakterisert ved at de frittløpende flater er rotasjonsmessig sammenkoblet ved hjelp av trokoidale spor utformet i respektive motstående flater i to respektive halvdeler av det frittløpende. legeme og at de rullende elementer overfører dreiemoment mellom de frittløpende elementers halvdeler slik at det oppnås en hastighetsreduksjon mellom de frittløpende legemers hastigheter.

12. Transmisjon ifølge krav 5-6, karakterisert ved at de frittløpende flater er rotasjonsmessig koblet med en kobling for konstant hastighet for" overføring av en rotasjonskomponent i den første frittløpende legemehalvdels bevegelse til en andre frittløpende halvdel.

13. Transmisjon ifølge krav 4, karakterisert ved at den har motvekter for utbalansering av ubalansekref-ter som oppstår som et resultat av den kretsende bevegelse.

14. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at statoren er forbundet med et stasjonært hus som strekker seg aksialt i forhold til en utgangsaksel forbundet med utgangslegemet og har lageranordninger mellom det forlengede hus og utgangsakselen.

15. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter trustlagéranordninger mellom statoren og utgangslegemet og anordninger for aksial belastning av transmisjonen.

16. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at de trokoidale plater er anordnet i epitrokoidale og hypotrokoidale par, og at en buelengde mellom tilstøtende kamtopper på den epitrokoidale flate er i det vesentlige lik en buelengde mellom tilstøtende kamtopper på den hypotrokoidale flate.

17. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at de trokoidale flater er epitrokoidale og.hypotrokoidale parflater hvor en teoretisk deling av flatene varieres for å frembringe en kraft mot de rullende elementer for akselerasjon eller retardasjon av de rullende elementer når de rullende elementer ruller mellom de epitrokoidale og hypotrokoidale flater.

18. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den frittløpende trokoidale flate er i,' inngrep med den ytterligere trokoidale flate som er utformet på utgangslegemet, via en andre serie med ruller, idet den andre fritt-løpende trokoidale flate og den trokoidale på utgangslegemet er slik utformet at under bruk vil alle i den andre serie med ruller simultant opprettholdes i det vesentlige i kontinuerlig rullende kontakt med begge flater.

19. Transmisjon ifølge krav 1, karakte r:.i sert ved at de trokoidale flater omfatter en serie kammer, idet et antall kammer på statorens trokoidale flate er to flere enn antall kammer på den frittløpende trokoidale flate, og at antallet ruller er en mere enn antall kammer på den frittløpende trokoidale flate.

20. Transmisjon ifølge krav 1, karakterisert ved at de trokoidale flater er utformet slik at rullene utfører en i .det vesentlige trokoidal bane.