NO744080L

NO744080L -

Info

Publication number: NO744080L
Application number: NO744080A
Authority: NO
Inventors: Osmo Antero Suovaniemi
Original assignee: Osmo Antero Suovaniemi
Priority date: 1973-11-14
Filing date: 1974-11-13
Publication date: 1975-06-09
Also published as: FR2363098B1; IT1024813B; GB1499414A; FR2277341B3; CA1031183A; FR2250991B1; DE2451769A1; JPS5912982B2; JPS5089092A; DE2463113C2; FR2277341A1; DE2504269A1; AU7516274A; CH590472A5; DE2451769C2; GB1486210A; AU7792975A; DE2504269C2; DK591774A; NL7414782A

Description

Fremgangsmåte og anordning for automatisk

avlesning og bestemmelse av reaksjonsresul-

tater

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og anordning for automatisk avlesning og bestemmé-lse av resultater fra mange virologiske, bakteriologiske og hematologiske reaksjoner.

Anordningen kan dessuten anvendes på samme måte som et spektrofotometer, f.eks. for måling og bestemmelse av kjemiske far-vereaksjonsresultater.

Ved forsok i laboratorier på å finne sykdomsfremkallende stoffer, eller ved bestemmelse av innholdet av ulike stoffer i orga-nismen må undersøkelser av tallrike reaksjoner ofte utfores. Ved disse undersokelser vil man måtte håndtere hundretalls og til og med tusentalls proveror inneholdende eksempelvis fortynningsserier eller kjemiske farvereaksjoner.

Innen virologien kan man stadfeste en sykdom eller erholde en diagnose ved å isolere viruset selv eller deler av dette og vi-sualisere disse i et elektronmikroskop. Dessuten erholder man ofte diagnose ved å påvise en hoyning i blodet av antikroppstiteren for det respektive virus eller ved å påvise virusantigener i cellene.

For at med virologiens grunnmetoder å klargjore hvilke sykdomsfremkallende stoffer som forekommer i pasientens prover, inntar ved mange metoder fortynning eller titrering av prover en viktig plass. Ved forskningsmetodene anvendes ofte reaksjoner hvis resultat kan avleses visuelt fra fortynningsserien. Slike reaksjoner er blant annet hemagglutinasjon, binding av komplement og inhibering av heiu-.-;-agglutinasjonen.

Ofte er det slik at hver prove må fortynnes flere ganger efter hverandre, og dessuten må kontrolltitreringer ofte utfores for å oke prøveresultatenes pålitelighet. Derved behandles til og. med tusentalls proveror, og resultatene avleses visuelt. Resultatbestemmelsen skjer med nuværende metoder hovedsakelig for hånden. En slik avlesning og bestemmelse av resultater er naturligvis langsom,

og mulighetene for feil er mange. ,

Innen bakteriologien soker man å erholde en diagnose i mange henseender på samme måte som i virologien.

I et flertall bakteriologiske forskningsmetoder anvendes

fortynningsserier, og resultatene avleses visuelt. Mere ålmenne metoder av denne type er blant annet den på hemolysereaksjonen baserte bestemmelse av antistreptolysintiteren (AST) for streptokokkbakteri-en, og titreringen av stafylokokkbakterien (ASTA). Med Widal-testen utredes gjennom en reaksjon basert på bakterieagglutinasjon hvilken salmonella eller tyfustype proven kan inneholde.

Innen hematologien i forbindelse med vanngruppebestemmelser har man ofte å gjore med store mengder, proveror, spesielt når prove-ne er mange, hvorved resultatene avleses visuelt.

I laboratoriene utfores daglig tallrike målinger med spek-trof otometre . I få kommersielle anordninger av denne type forekommer automatisering, idet målingene og resultatbestemmelsene skjer manuelt.I endel anordninger kan man automatisk måle og bestemme resultatene på eksempelvis 1 lOO prover. I disse tilgjengelige spektrofotometre ledes lyset vinkelrett gjennom kyvettens vegger, hvorved lyset ikke kan treffe f.eks. utfellinger på kyvettens bund.

I anordningen ifolge oppfinnelsen ledes lyset i retningen av kyvettens lengdeaksel gjennom væskesoylen og den tilgrensende kyvettebunn eller i motsatt retning. Om væskevolumet i kyvetten forandres, forandres herved samtidig den strekning lyset gjennomlø-per i væsken, hvorved også væskesoylens gjennomtrengelighet eller transmittans forandres. Når lyset går i kyvettens lengderetning, kan de av serologiske, bakteriologiske eller hematologiske reaksjoner forårsakede utfellinger, blakkinger osv. måles på kyvettens bunn på basis av en Endring av en viss stdrrelsesorden i lysets intensitet. Slike utfellinger eller blakkinger på kyvettens bunn kan ikke måles med tilgjengelige spektrofotometre. I f.eks. hemolysereaksjo-ner bevirker hemolysen en klaring av hele reaksjonsblandingen, hvilken i sin tur oker lysets gjennomtrengelighet i væsken. Selv her kan en viss grad av hemolyse eller reaksjonsresultat bestemmes av en gitt forandring i lysintensiteten.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at i den under tiden for målingen på sin plass foreliggende kyvette, kyvetterekke eller kyvettegruppe, ledes, gjennom den på sin plass i hver kyvette (C, 10) foreliggende for avlesning og måling beregnede væskesoyle og den tilgrensende kyvettebunn, lyset (2, 8) i avlesningsanordningen til å gå i retning av lengdeaksen i hver kyvette (C, 10) fra lyskilden på kyvettens (C, 10) ene side til detektoren (3, 14) på kyvettens annen side, hvorved, når lyset går i kyvettens lengdeakses retning, resultater fra ^serologiske, bakteriologiske eller hematologiske reaksjoner eller farvereaksjoner kan avleses på fellinger, blakkinger osv. på bunnen av den på sin plass foreliggende kyvette eller kyvetter, eller i væskesoylen, ora de ikke er sunket til bunns, og hvilke har forårsaket forandring, eller på en farveforandring i væsken i kyvetten eller kyvettene som fremkaller en endring i gjennomtrengeligheten for lys, på basis av en viss .herav avhengig endring i lysets intensitet.

Anordningen ifolge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at der til denne horer kyvettegrupper som kan plaseres i et kyvettestativ, hvorved de stasjonært eller avtagbart anordnede kyvetters innbyrdes stilling er den samme som detektorenes og tilsvarende lyskilders i måleanordningen,'og at kyvettenes målevindu hensiktsmessig er omgitt på utsiden av en sylindrisk beskyttelsesdel eller -kant.

I enkelte i handelen foreliggende kyvetter hvor målingen utfores horisontalt gjennom kyvetteveggene, som lett kan ripes og nedsmusses ved beroring med fingrene, kan til og med store feil i målingene erholdes. Videre har man i de nuværende anordninger hvor lyset går vannrett, ikke rettet tilstrekkelig oppmerksomhet på kyvettenes innretning, og ofte har man overhodet ikke tatt hensyn, til dette.

I laboratoriene utgjor tilberedelse av reaksjonsblandinger og deres måling i fotometre daglig arbeidsrutine. I reaksjonsblandingen som tilveiebringes ved at med pipette å overfore en prove og én eller flere reagenser til kyvetten, måles i fotometre innholdet av et visst stoff eller dets enzymkinetikk. I slik målinger kan oppstå feil i det endelige resultat, beroende enten på feil i de anvendte anordninger eller på feil i operasjonen. Ernest Maclin og medarbeidere (Clinical Chemistry 19/8, 832 - 837, 1973) har påvist at sluttresultatet ved enzymkinetikkens måling hoyst kan være - 40 % feilaktig. Denne feil har berodd på utrustningen, unøyaktigheter med hensyn til lysstrekningens lengde i kyvetten, temperaturen, overforingen av proven og reagensene med pipetten, tiden samt fotometrets optikk og elektronikteknikk.

Nuværende utvikling begunstiger anvendelse av minst mulig små prove- og reagensmengder ved tilberedelse av reaksjonsblandinger. Såkallte mikrometoder er blitt tatt i bruk. Herved innspares rea-gensforbruket, og flere bestemmelser kan utfores på én prove, som iblant kan være meget vanskelig å erholde.

Ved tilpasning av mikrometoder er de volumer som bor overfores med pipette meget små, hvorfor også den prosentuelle feil kan være betydelig og gi et feilaktig sluttresultat. Likeså oker feilen i'det sluttelige måleresultat ved fotometriske målinger hvor re-aks jonsblandingene er tilvirket under anvendelse av mikrometoder.

Oppfinnelsen illustreres nærmere i den efterfolgende beskri-velse og de medfolgende tegninger i hvilke: Fig. 1 og 2 viser skjematisk eksempler på forskjellige ut-forelsesformer av den nye avlesningsanordning, Fig. 3a og 3b viser to eksempler på resultatkort som anvendes i resultatbestemmelsesdelen, og i hvilke det er mulig ved hjelp av avlesningsanordningen å påtegne resultater ved navnet på hver særskilt pasient, Fig. 4 viser en i kyvettestativet plasert kyvettegruppe i målingsstiIling sett fra siden, Fig. 5 viser, sett ovenfra, en i kyvettestativet plasert kyvettegruppe,

Fig. 6 viser én kyvettegruppe sett fra siden,

Fig. 7 viser kyvettegruppens lokkskive sett fra siden,

Fig."8 viser kyvettegruppen sett ovenfra,

Fig. 9 viser et snitt av en enkelt kyvette sett fra siden, Fig. 10 viser kyvettegruppens- og dens tilhorende kyvetters

innretning for måling,

Fig.11 viser en reagensblokk sett fra siden,

Fig.12 viser et snitt av en kyvettegruppe sammen med spis- sene av en flertrinns seriepipette sett fra siden, Fig.13 viser pipettegruppen og seriepipettens spisser i

fig. 2 når seriepipettens væskebeholder er fyllt,

Fig.14 viser en reagensblokk sett ovenfra, og

Fig.15 viser, sett fra siden, et snitt av kyvettegruppen utstyrt med lokket ifolge oppfinnelsen og plasert i fotometret for måling.

Titreringer og andre reaksjoner utfores i ky<y>etter som i stativet anordnes symmetrisk i flere rekker med et bestemt mellom-rom. Et slikt kyvettestativ er passende konstruert for avlesningsanordningen. I det på fig. 1 vis'''te foretrukne eksempel er der på

holderen 1 anbragt lyskilder 2 (LI, L2, L3) og detektorer ,3 (Dl,

D2, D3) med samme innbyrdes avstand som kyvettene C. Lyskildene 2

og detektorene 3 kan kobles til avlesningsanordningen .f. eks. i samme antall som kyvetterekkene. I dette tilfelle anordnes holderen 1 ved kyvetterekkene automatisk bevegelig fra en kyvette til den neste, eller kyvettestativet kan bevege seg<*>, og holderen står stille. Anordningen kan selvfølgelig også konstrueres slik at det for hver kyvette foreligger en lyskilde og en til lyskilden svarende detektor, idet-anordningen mangler mekanisk bevegelige komponenter.

Når lyset f.eks. går fra lyskilden Li og gjennom kyvetten

Cl i retning av dennes lengdeakse, treffer lyset forst væskeoverflaten og går derefter gjennom væskesoylen over kyvettens bunn til den til kyvetten Cl svarende detektor Dl. ' Derved registrerer måleinnretningen 4 en lysintensitet av en viss storrelse. På denne måte måler avlesningsanordningen hver kyvette i kyvetterekken. En for hver reaksjon karakteristisk lysintensitetsvariasjon av en viss storrelse for noen av kyvettene i rekken avhengig av utfelling,

grums på kyvettens bunn eller på den i kyvetten foreliggende væskes gjennomtrengelighet for lys, gir opplysning f.eks. om det sokte forandringspunkt i utspedningsserien,og ut fra resultatbestemmelsen kan avleses hvilken den respektive kyvette i rekken var.

I delen 5 for bestemmelse av resultatet kan enten anvendes en fast logisk krets eller datamaskin for mottagning av resultater, lagring og programmering av disse, idet resultatet fåes i brisket form. For hver titrering bestemmes eksperimentelt størrelsen av dennes spesifikke lysintensitet, dvs. resultatpunktet. For bestemmelse av resultatet kan man anvende de på fig. 3a viste resultatkort med reaksjonens navn 6 og den til reaksjonen svarende kode 7

for dennes lysintensitetsvariasjon. En annen mulighet er at delen for bestemmelse av resultatet har regulatorer som innstilles i stillinger tilsvarende hver reaksjons karakteristiske lysintensi-tetsdifferanse og -standard, hvorefter delen for bestemmelse av resultatet skriver reaksjonens navn og resultat på resultatkortet som vist på fig. 3b.

Avlesningsanordningen kan,anvendes som spektrofotometer hvis måleinnretningen registrerer den lysmengde som kommer fra lyskilden til den tilsvarende detektor, og resultatdelen meddeler ab-sorpsjonsgraden og/eller overforingsgraden for oppløsningen i hver kyvette.

Fig. 2 viser skjematisk et annet tilpasset eksempel på avlesningsanordning med en felles lyskilde 8, idet lyset ved hjelp av fiberoptik 9 ledes gjennom kyvetten 10 til fiberoptik 11. Derefter fortsetter lysets forplantning i fiberoptikken til en sirkelperife-ri. De med sirkelperiferien kommuniserende fibre avleser avlesnings-enden 12 efter hverandre, og fiberopttikken 13 forer lyset til detektorene 14.

Til anlegget ifolge oppfinnelsen horer hovedsakelig eri ky-vetteenhet. I kyvettegruppens 16 holderplate 17 foreligger flere kyvetter 18 i en bestemt avstand fra hverandre. I disse kyvetter måles ifolge vertikalmåleprinsippet den i kyvetten 18 foreliggende lbsningsabsorpsjonsgrad, den av utfellingen eller grumset på kyvettens bunn forårsakede lysintensitetsforandring. Vertikalmåleprinsippet innebærer at lyset går over kyvettens 18 bunn, og lysintensiteten registreres ved hjelp av den over kyvetten foreliggende detektor 19.

Hver kyvette 18 i kyvettegruppen 16 kan. lukkes samtidig med lokkplaten 20 i den tid kyvettegruppen 16 oppbevares eller rystes. Kyvettegruppens 16 kyvetter 18 er slik anordnet at vertikalmåleprinsippet kan utfores.

Måleåpningen 2 i kyvettegruppens 16 kyvetter 18 er omgitt på yttersiden av en sylindrisk del eller kant 22 som beskytter måleåpningen 2 mot tilsmussing og riper, for å bibeholde måleåpningens 2 optiske standard i kyvettegruppenes 16 kyvetter 18.

Hvis kyvettens bunn på innersiden er utformet konkav, danner utfellingen i kyvetten en regelmessig "knapp" på midten av kyvettens bunn. Når kyvettens bunn på innersiden er konkav og på yttersiden plan, påvirkes lysets forplantning bare av en plankonkav linse. Da er det lett å fremstille kyvetter med identiske optiske egenskaper. Når anlegget anvendes som spektrofotometer, kan kyvettens bunn også være plan, idet lysets forplantning ikke påvirkes av en linse.

Når bunnen 21 i kyvettegruppens 16 kyvetter 18 er plan, er kyvettens bunn lett å fremstille, og der oppstår ikke noen optiske feil, og heller ikke noen linsepåvirkning på lysets gang.

Alt efter formålet kan imidlertid bunnen og/eller lokket på kyvettegruppens kyvetter være plant, konkavt eller konvekst for å bevirke en hensiktsmessig innover eller utover virksom linseeffekt.

Den nedre del av kyvettegruppens 16 kyvetter 18 er helst ko-nisk, slik at kyvettegruppens kyvetter er lette å rette inn (se fig. 10), idet partiklene fra væskeskiktet ved kyvettenes ovre del danner en passende knapplignende utfelling på bunnen av kjeglen 23. Derved er det lett.innenfor et lite område å måle forurensninger og utfellinger .

På kyvettens 18 loddrette innervegg kan foreligge) .én eller flere skjermer 24 i retning av kyvettens lengdeakse som befordrer

væskens blanding i kyvetten 4 ved rystning. Ved rystning med eksen-terblandeinnretning bringes væskesoylene i runde kyvetter i roterende bevegelse, idet væskesoylene stiger langs kyvettens vegger. Dette gjor at de forskjellige væskelag blandes dårlig. Hvis der derimot

på veggen foreligger skjermer 24 som beskrevet ovenfor, forårsaker disse skjermer 24 virvler ved roterende væskesoyler, idet de forskjellige væskeskikt effektivt blandes allerede med liten kraft.

Det er også av betydning at kyvettegruppen 16 bare kan anbringes i én stilling i kyvettestativet 15. Kyvettestativet 15 har et fremspring 25 som passer inn i en utsparing 26 eller åpning i kyvetteenhetens 16 holderskive 17. I kyvetteenhetens 16 holdeskive 17 finnes også en kode 27, hvormed den respektive kyvettegruppe 16 i måleanordningen og/eller visuelt kan identifiseres samtidig som hver prove i kyvettegruppens 16 kyvette 18. Fordelen med dette er blant annet at-ni forskjellige prover kan identifiseres bare med én eneste kode 27, og koding av hver prove unngåes.

Da kyvettegruppene 16 bare kan anbringes i én stilling i kyvettestativet 15, hvor målingen av kyvettegruppenes 16 kyvetter 18 foretas, kan man i dette tilfelle med den fdrste kyvettegruppe 16 nullinnstille måleanordningens ni kanaler, og ved de folgende kyvettegrupper måle de respektive kyvetter med de respektive kanaler. Fordelen med dette er at hvis der ved fremstillingen av måleåpninge-ne 21 for kyvettegruppene 16 fremkommer små optiske feil, og feilen gjentaes for hver kyvettegruppe, elimineres disse i nullinnstillin§-.operasjonen og ved derpå folgende måleoperasjoner.

Kyvettestativet 15 er slik anordnet at i dette kan anbringes én eller flere kyvettegrupper 17, og stativet kan derefter skyves gjennom måleanordningens målehode (se fig. 4).

Kyvettestativet 15 fungerer som holder for kyvettegruppene 16, f.eks. ved deres oppbevaring, transport, ved dosering av væske til og fra disse, samt ved reaksjonenes inkubasjon og målinger.

Kyvettestativet 15 kan også termostatstyres, idet hensiktsmessig temperatur oppnåes i kyvettegruppenes 16 kyvetter 18 og væskene i disse.

Når kyvettegruppen 16 befinner seg i målestilling i kyvettestativet 15 ved måleanordningens måleende, er hver kyvette i kyvettegruppen beskyttet mot lys utenfra, og dessuten gir kyvettestativet beskyttelse mot lys .til kyvettegruppens kyvetter seg imellom.

Nar den ved måleanordningens måleende foreliggende kyvettegruppe 16 i kyvettestativet 15 kommer til målestedet, kan lysstrå-len gå via en åpning 28 i kyvettestativet 15. Mellom 29, 29' gir denne lysstråle en impuls til måleendens innstillingsdel 30 gjennom formidling av detektoren 29' eller en lysdiode.

Denne innstillingsdel 30 innretter hver kyvette 18 i kyvettegruppen 16 samtidig på de mot kyvettene 18 svarende lysfibre og detektorer. Når inns ti Hingsdelen 30 er-steget til sin ovre stilling, :er den koniske nedre del 23 av hver kyvette 18 i kyvettegruppen 16 blitt anbragt i innstillingsdelens koniske del, og dessuten er kyvettegruppen 16 i måleenden, hvorved kyvettegruppens 16 ovre del hviler mot detektorhodets kropp ved måleenden. I denne stilling skjer målingen. Herved er kyvettegruppens 16 kyvetter 18 ytterst nbyaktig innrettet. Efter en viss tid senkes måleendens innstillingsdel 30- og lar kyvettegruppen 16 synke tilbake til hvi-lestilling i kyvettestativet 15, hvorved kyvettestativet kan skyves fremover i måleenden enten mekanisk eller manuelt. Når den folgende kyvettegruppe 16 kommer til målepunktet, innretter og fastlåser måleendens innstillingsdel 30 den folgende kyvettegruppe i målestilling.

Reagensblokken 33 (fib. 11) og kyvettegruppen 16 (fig. 12 og 33) er av uKk modell f. eks. anordninger omfattende. 9 proveror eller kyvetter fra eller til hvilke 9 forskjellige prover samtidig kan overfores ved hjelp av en flertrinns seriepipette med 9 kanaler. I reagensblokken 33 og i kyvettegruppene 32 kan altså et visst antall ferdige doser av samme eller forskjellige reagenser oppbevares.

Ved hjelp av reagensblokkens 33 og kyvettegruppens 32 lokk kan hvert ror 33a i reagensblokken 33 eller hver kyvette 32a i kyvettegruppen 32 tilsluttes samtidig. Med dette lokk 31 kan man således hindre at væskene torker og at de i rorene 33a eller i kyvettene 32a foreliggende stoffer forurenses. Dessuten kan man med kyvettegruppens lokk 31 tilslutte hver kyvette 32a i kyvettegrup pen 32 slik at bunnplanet 31b på hver propp 31a i lokket 31 presses under væskeoverflaten 34 i den kyvette 32a i kyvettegruppen 32 som motsvarer pluggen 31a og i det punkt via hvilket lyset fra væsken fortsetter til detektoren 40. Kyvettegruppens 32 lokk 31 danner en sammenhengende skive hvis hull fortsetter nedover i form av nedadrettede propper 31a, hvis gjennomløpende hulhet ved den nedre ende er stengt ved hjelp av et gjennomskinnlig bunnplan 31b. Proppene 31a i kyvettegruppens 32 lokk 31 er slik utformet at når lokket 31 er på plass i kyvettegruppen 32, dannes et fritt luftrom mellom lokkets 31 proppers 31a loddrette eller skrått gående yttervegg og innerveggene i de ovre deler av kyvettegruppens 32 motsvarende kyvetter 32a.

Ved måling av absorpsjonen i væsken i kyvettegruppens 32 kyvette 32a med et fotometer som arbeider ifolge foreliggende verti-kalmålingsprinsipp, er lysstrekningens lengde h i væsken i kyvetten 32a lik veien mellom kyvettens 32a bunnplan 36 og bunnplanet 31b på lokkets 31 propp 31a. Denne vei h kan reguleres ved å fremstille

kyvettegruppelokk 31 av ulik modell med varierende lengde av proppene 31a i lokket 31 på kyvettegruppen, eller ved å fremstille ulike hbye kyvettegrupper 32. Videre kan de i kyvettegruppens lokk 31 foreliggende proppers 31a vegger fremstilles ugjennomtrengelige for lys, hvorved lyset bare kan gå via de gjennomskinnlige bunnplan 31b i proppene 31a på kyvettegruppens 32 lokk 31.

Takket være foreliggende konstruksjon forårsaker feil i væskesoylens hoyde på grunn av overfbringene med pipette, skvetting av væske i form av dråper 35 på kyvettegruppens 32 innervegger, ikke feil i lysstrekningens lengde.

Om den i kyvettegruppens kyvetter foreliggende væskesdyles overflate er bueformet eller skrå, kan dette forårsake feil i måleresultatet ved anvendelse av et fotometer som fungerer ifolge vertikalmålingsprinsippet. Når kyvettegruppen 32 er tilsluttet med kyvettegruppens 32 lokk 31, er bunnplanet 36 i hver kyvette 32 pa-rallell med bunnplanet 31b i proppen 31a på kyvettegruppens lokk 31 på tilsvarende måte. Herved går lyset vertikalt gjennom de paral-lelle overflateplan og væskesoylen mellom disse, hvorfor innvirkning av de ovenfor angitte feil i måleresultatet forsvinner.

Iblant dannes der bobler 37 på den frie væskeoverflate i forbindelse med ristingen eller anvendelse av pipette. Slike bobler kan forstyrre de fotometriske målinger når målingen skjer ifdl- ge vertikalmålingsprinsippet og lyset går gjennom bunnplanet 36 i kyvettegruppens 32 kyvette 32a og den derpå .folgende væskesoy le, for tilslutt å gå gjennom væskens frie overflate og luften til detektoren 40. Når kyvettegruppen 32 er stengt med kyvettegruppelokket 31, presses-bunnplanet 31b i hver propp 31a på kyvettegruppens 32 lokk 31 noe under den frie væskeoverflatq 34- i de kyvetter 32a som motsvarer proppene 31a i kyvettegruppens 32 lokk 31. Herved forflyttes eventuelle bobler 37 på væskeoverfla ten til den frie væskeoverflate mellom innerveggen på kyvettegruppens 32 kyvette 32a og ytterveggen på proppen 31a i kyvettegruppens 32 lokk 31.

De ovenfor beskrevne feil kan ved behov også korrigeres slik at i stedet for lokket i kyvettegruppen 32, innfores i hver kyvette 32a i kyvettegruppen 32 den beskyttede spiss på detektoren 40 slik at den når noe under væskeoverfla ten 34.

Ifolge Beer's lov står væskens absorpsjon i direkte og lineært forhold til lysveiens lengde i kyvetten. Ved måling i en. kyvettegruppe 32 hvor lokket 31 ikke anvendes, i fotoraetret som fungerer ifolge vertikalmålingsprinsippet, er lysstrekningene i kyvettegruppens 32 kyvetter 32a de samme som væskesoylenes hbyde i kyvettene 32a, hvilke hdyder i sin tur står i direkte og lineært forhold til det væskevolum som overfores med pipette til kyvetten. Hvis re-agenset overfores med pipetten i for liten mengde under forutsetning av at provemengden'oppmåles korrekt, er lysstrekningen i kyvetten blitt kortere, og absorpsjonen oker pr. måleenhet lysvei i kyvetten. Hvis for meget reagens tilfores, avtar absorpsjonen pr. måleenhet lysvei i kyvetten. Ved måling med det ifolge vertikalmålingsprinsippet fungerende fotometer uten å anvende kyvettegruppens-32 lokk 31, hvilket som ovenfor beskrevet gjor lysveien i kyvettegruppens 32 kyvetter 32a konstant, forårsaker en eventuell feil ved reagen-set eller reagensenes overforing med pipette ingen feil i reaksjons-blandingens absorpsjon. Bare hvis proven pipetteres feil, oppstår der feil i reagensblandingens absorpsjon. I et fotometer med flere kanaler som arbeider ifolge vertikalmålingsprinsippet, er detektorene 40 i umiddelbar nærhet av frontforsterkeren 41 i fotometrets måleende eller nesten ved denne. Herved kan ikke feilsignaler oppstå på grunn av lange overforinger fra detektorene 40 til frontforsterkeren. Ved fotometrets måleende lofter kyvettegruppens 32 inn-sti llingsanordning 42 kyvettegruppen 32 oppover mot måeendens overflateplan 43. Når loftebevegelsen er opphdrt, tvinger dette overflateplan kyvettegruppelokket 31 tett mot kyvettegruppen 32. Her ved garanteres at kyvettegruppens 32 lokk 31 er sikkert på plass, hvorved f.eks. lysstrekningen i hver kyvette 32a i kyvettegruppen 32 er like lang. I hver lys ledende fiber 44 som kommer til måleenden kan lys av samme eller forskjellig bdlgelengde ledes. Med denne fremgangsmåte kan man i ky.vettene 32a i en kyvettegruppe 32 måle med samme eller forskjellig bølgelengde?

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de ovenfor angitte eksempler, men kan varieres på mange måter innen patentkravenes ramme.

Claims

1- Fremgangsmåte .for automatisk avlesning og bestemmelse ev resultater fra virologiske, bakteriologiske og hematologiske reaksjoner eller for spektrofotometrisk måling og bestemmelse av resultater fra kjemiske farvereaksjoner på basis av en endring i lysets intensitet av en viss storrelse forårsaket av en forandring i gjennoratren-geligheten for lys, karakterisert ved ati den under tiden for målingen på sin plass foreliggende kyvette, kyvetterekke eller kyvettegruppe, ledes, gjennom den på sin plass i hver kyvette (C, 10) foreliggende for avlesning og måling beregnede væskesdyle og tilgrensende kyvettebunn, lyset (2, 8) i avlesningsanordningen til å gå i retning av lengdeaksen i hver kyvette (C, 10) fra lyskilden på kyvettens (C, 10) ene side til detektoren (3, 14) på lavettens annen side, hvorved, når lyset går i kyvettens lengdeakses retning, resultater fra serologiske, bakteriologiske eller hematologiske reaksjoner eller farvereaksjoner kan avleses på fellinger, blakninger osv. på bunnen av den på sin plass foreliggende kyvette eller kyvetter, eller i væskesoylen om de ikke er sunket tilbunns, og hvilke har forårsaket forandring, eller på en farveforandring i væsken i kyvetten eller kyvettene som fremkaller en endring i gjennomtrengeligheten for lys, på basis av en viss herav avhengig endring i lysets intensitet.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at der ved hver kyvette (C, 10) finnes en lyskilde eller en felles lyskilde over alle kyvetter, og fortrinnsvis en detektor (3) for hver kyvette.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at der i avlesningsanordningen på holderen (1) i rekke er anordnet lyskilder (2) samt mot hver lyskilde svarende detektor (3) og at holderen (1) er anordnet til å skyves fra stilling ved en kyvetterekke til en annen eller at kyvettestativet kan bevege seg mens holderen holdes på plass hvorved kyvettenes (C) avlesning eller måling utfores i én rekke ad gangen.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at i og for måling stenges hver kyvette (32a) i kyvettegruppen (32) med lokket (31) slik at bunnplanet (31b) på hver propp (31a) i lokket (31) presses under den f rie væskeoverfla te (34) i den mot proppen (31a) svarende kyvette (32a) i kyvettegruppen (32), eller at detektorezis (40) beskyttede spiss innstyres i hver kyvette (32a) i kyvettegruppen (32) under den frie væskeoverfla te (34) i hver kyvette (32a) i kyvet tegruppen (32) i det punkt gjennom hvilket lyset fra væsken fortsetter til detektoren (40).

5. Anordning for utforelse av fremgangsmåten ifolge krav 1, karakterisert ved at der til anordningen horer i et kyvettestativ (15) anbringbare kyvettegrupper (16^, hvis stasjonært eller avtagbart anordnede kyvetter (18) har samme innbyrdes stilling som detektorene og mot disse svarende lyskilder i måleanordningen, og at kyvettenes (18) måleåpning (21) på utsiden hensiktsmessig er omgitt av en sylindrisk beskyttelsesdel eller kant (22).

6. Anordning ifolge krav (5), karakterisert ved at kyvettene (18) i kyvettegruppen (16) kan stenges samtidig med et lokk (20) hvis propper har samme innbyrdes stilling som kyvettene (18) i kyvettegruppen (16).

7. Anordning ifolge krav 5 og 6, karakterisert ved at den nedre del (23) av kyvettegruppens (16) kyvetter (18) har form av en avstumpet kon for å lette innretning av kyvettegruppens (16) kyvetter (18)...

8. Anordning ifolge krav 5-7, karakterisert ved at der på kyvettens (18) innervegg foreligger én eller flere skjermer (24) i kyvettens (18) lengderetning.

9. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved at bunnen i den anvendte kyvette (C, 10) eller på hver kyvette i kyvettegruppen på innsiden er konkav, og på utsiden plan.

10. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved at bunnen på kyvettegruppens (16) kyvetter (18) er plan.

11. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved -at kyvettegrup-pestativet (15) har et fremspring (25) som passer inn i en utsparing (26) eller en åpning i kyvettegruppens (16) holdeplate (17) slik at kyvettegruppen (16) bare kan plaseres i kyvettestativet (15) i én sti Iling.

12-. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved at der i kyvettegruppens (16) holdeskive (17) finnes en kode (27) hvormed kyvettegruppen (16) kan identifiseres i måleanordningen og/eller visuelt.

13. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved at kyvettegrup-pestativet (15) er termostatstyrt.

14. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved at der til anordningen horer et lokk (31) som består av en sammenhengende skive i hvilken der dannes hule, nedadrettede propper (31a), hvis bunn ut-gjdres av gjennomskinnlig og i lokkskivens retning gående bunnplan (31b) i samme avstand fra dette, og at proppenes (31a) ytterdiameter ved deres bunnplan (31b) er mindre énn innerdiameteren av de mot lokket (31) svarende kyvetter (32a) i kyvettegruppen (32).

15. Anordning ifolge krav 14, karakterisert ved at lokkets (31) propper (31a) er sylindriske.

1.6. Anordning ifolge krav 14, karakterisert ved at lokkets (31) propper (31a) har form av en avstumpet, nedad smalnende sirkelkon.

17. Anordning ifolge krav 14, karakterisert ved at proppenes (31a) i lokket (31) sidevegger er helt eller delvis gjennomtrengeli-ge for lys.