NO168538B - Fremgangsmaate for fremstilling av humant leukocytt-interferon av typen ifn-alfa 2(arg) ved hjelp av mikroorganismer som koder for disse. - Google Patents

Description

Blande- og måleapparat for bruk ved fotometriske målinger av en væske.

Oppfinnelsen vedrorer blande- og måleapparat for bruk ved fotometriske målinger av en væske og omfattende en hul måleinnsats som er innrettet til å oppta væsken og har vegger av et optisk klart materiale.

Ved fotometriske målinger av væsker har man hittil anvendt måleinnsatser av optisk klart materiale, som f.eks. silica eller spesielt optisk glass, og har innhelt den væske som skal måles, i innsatsen fra en storre beholder, hvori blandingen er foregått. Da det dreier seg om meget små mengder av det stoff som skal måles, vil meget små tap være av stor betydning for målenoyaktig-heten, og man har derfor ved den kjente metode vært nodt til å arbeide meget omhyggelig og har likevel ikke kunnet unngå feil, da det ved helling av væsker fra den ene beholder til den andre lett vil oppstå små tap.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et apparat av den nevnte art, som er slik innrettet at det selv ved mindre omhyggelig behandling ikke medforer volumtap som kan influere på måle-noyaktigheten.

Apparatet ifolge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det innbe-fatter en beholder som har en ovre åpning som kan lukkes ved hjelp av et avtagbart lukkeorgan og er innrettet til å oppta et tetningsorgan på en pipette, og en nedre åpning i en rorformet del, i hvilken det er glidbart lagret et lukkeorgan, og som er innrettet til utenfor lukkeorganet å oppta et rorformet koblingsorgan på måleinnsatsen, hvis ytterside ligger tettende an mot innersiden av den rorformede del av beholderen.

Med et slikt apparat foretas blandingen så å si i selve innsatsen, idet denne, når det rorformede koblingsorgan skyves inn i den rorformede del på beholderen slik at lukkeorganet skyves vekk, settes i direkte væskeforbindelse med beholderen. Frem-gangsmåten er deretter den at det stoff som skal undersokes, anbringes i innsatsen mens den storre beholder inneholder væsken, og når delene forbindes med hverandre som beskrevet, oppstår det et stort væskerom i hvilket blandingen og eventuelt tilsetning av andre stoffer ved hjelp av en pipette kan finne sted.

Ved utforelsesformen ifolge krav 2 oppnås en sikker fiksering mellom lukkeorganet og beholderen og mellom det rorformede koblingsorgan og beholderen.

Av fremstillingsmessige grunner vil det være hensiktsmessig å utforme innsatsen som angitt i krav 3.

Ved utforelsesformen ifolge krav 4 oppnås en lett samling av delene, og ved utforelsesformen ifolge krav 5 oppnås den fordel at delene kan være samlet som en mekanisk enhet innen væskefor-bindelsen etableres.

I det folgende beskrives noen utforelsesformer for et apparat ifolge oppfinnelsen under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor

Fig. 1 viser apparatets deler i adskilt tilstand, sett fra siden, Fig. 2 viser de tre overste deler i fig. 1 i samlet tilstand, sett i vertikalt snitt, Fig. 3 viser de to nederste deler i fig. 1 i samlet tilstand sett fra siden i snitt, Fig. 4 viser apparatet sett fra siden i samlet tilstand og i snitt under innforing av et flytende objekt,

Fig. 5 viser det samme som fig. 4, men etter innforingen,

Fig. 6 viser det nederste av apparatet, sett fra siden i snitt, for en endret utforelsesform, Fig. 7 viser noen optiske innsatser ifolge fig. 3 anbragt i en opplagringsbeholder,

Fig. 8 viser en skiveformet propp sett ovenfra,

Fig. 9 viser et snitt etter linjen IX - IX i fig. 8,

Fig. 10 viser det samme som fig. 8 sett fra siden,

Fig. 11 viser et snitt etter linjen XI - XI i fig. 10 i storre målestokk,

Fig. 12 viser en optisk måleinnsats sett nedenfra,

Fig. 13 viser det samme som fig. 12 sett ovenfra,

Fig. 14 viser et snitt etter linjen XIV - XIV i fig. 13,

Fig. 15 viser et snitt etter linjen XV - XV i fig. 13,

Fig. 16 viser den nedre del av beholderen ifolge fig. 1, sett fra siden i snitt og i storre målestokk, Fig. 17 viser de forskjellige deler av en enhet ifolge en endret utforelsesform, Fig. 18 viser de overste tre deler av fig. 17 sett i samlet tilstand og i snitt,

Fig. 18a viser i storre målestokk den del som er vist i fig. 18

i sirkelen merket 18a,

Fig. 19 viser en skiveformet proppinnsats til enheten ifolge fig. 17, sett fra siden,

Fig. 20 viser et snitt gjennom innsatsen ifolge fig. 19,

Fig. 21 viser en optisk måleinnsats for en endret utforelsesform, sett nedenfra,

Fig. 22 viser det samme som fig. 21 sett ovenfra,

Fig. 23 viser et snitt etter linjen XXIII - XXIII i fig. 22,

Fig. 24 viser et snitt etter linjen XXIV - XXIV i fig. 22, og Fig. 25 viser en proppinnsats for en endret utforelsesform sett fra siden i storre målestokk. 26 angir en propp som er forsynt med en konisk skulder 27. Proppen er utformet som et avtagbart element, som lukker den ovre åpning 28 av en væskereagensbeholder 29. Den avrundede spiss 27c på proppen 26 letter avstrykningen av enhver heftende væske.

Beholderen 29 har en nedre, storre åpning 31. Åpningene 28 og

31 har tilstrekkelig lange vegger til å gi indre glatte ringformede overflater, som muliggjor tett kontakt med proppen 26 og en nedre skiveformet propp 32. Proppen 32 er forsynt med en perifer vulst 33 som samvirker med en ringformet rille 34 (fig. 2) i den indre overflate av åpningen 31.

Beholderen 29 er fortrinnsvis av en halvstiv kjemisk indifferent syntetisk harpiks, slik som polyolefin, f.eks. polyetylen eller polypropylen og utfort med passende små toleranser, således at det muliggjores en korrekt og lekasjefri sammensetning av komponentene, og også for korrekt anbringelse av enheten i et spek-trometrisk apparat. Dette muliggjor dertil en sammentrykning av beholderen for å lette tommingen av pipetten.

Fig. 2 viser den lukkede beholder 29, således som den oppbevares inntil bruk og som sedvanlig inneholder et bestemt volum av en fortynningsvæske 35 som f.eks. kjemisk rent vann. Den lukkede stilling av proppene 26 og 32 tjener til å inneslutte væsken i beholderen inntil proppen 32 fjernes.

Et sneppertkoblingsorgan 36 har en svakt konisk stuss 37 med en ytre ribbe 38 som er innrettet til å gripe inn med sneppertvirkning i rillen 34 når koblingsorganet er anbragt i åpningen 31. Hoyden av stussen 37 er innrettet slik at den muliggjor tetnende inngrep med den indre overflate av åpningen 31, for den kommer i kontakt med og skyver proppen 32 inn i beholderen.

Den nedre del av koblingsorganet 36 har en flens 39 med en inn-advendende vulst 41 (fig. 3) innrettet til å gripe inn ved sneppertvirkning med en ovre flens på en hult optisk måleinnsats 43.

Måleinnsatsen 43 (fig. 3) er forsynt med en åpning 44 som er innrettet for å muliggjore forbindelse med beholderen 29 gjennom koblingsorganet 36. Måleinnsatsen 43 som eventuelt har en tab-lett- eller kapselformet reagent 45 anbragt deri for å bli bragt i åpen kontakt med beholderen 29, er innrettet til å bli for-

bundet med koblingsorganet 36.

Når reagenten 45 blir holdt for seg selv, er volumet av fortynn-ingsvæsken 35 direkte i samsvar med mengden av reagenten 45.

Reagenten kan allerede være opplost i fortynningsvæske ved tids-punktet for fylling ved innforing av en prove i beholderen. I dette tilfelle står volumet av væskereagent 35 direkte i relasjon til volumet av prbven som innfores til denne.

Måleinnsatsen 43 er fortrinnsvis stopt av termoplastisk formstoff som er optisk klart ved den bolgelengde ved hvilken den skal anvendes, f.eks. en acrylisk harpiks såsom metylmetacrylat. Typisk plexiglass "V-100-NF", er ufarvet og fri for enhver ultrafiolett-absorberende ingrediens og er blitt funnet passende til bruk ved en bolgelengde på 3400 Å.

Andre ufarvede harpikser som har den onskelige egenskap at de gir lav lysabsorbsjon ved bolgelengden for hvilken de skal anvendes og fortrinnsvis gir en hovedsakelig flat lysdempning, i det aktuelle område, er brukbare ved denne oppfinnelse.

Andre formstoffer, slik som polykarbonatharpiks, f.eks. "LEXAN", er passende til bruk ved stopning av måleinnsatsen. Det skal også bemerkes at materialer som f.eks. er mer skjore og/eller mer vanskelige og mer kostbare å stope, slik som glass, som er blitt brukt til tidligere apparater, kan anvendes ved oppfinnelsen. Spektralområder som er aktuelle i forbindelse med oppfinnelsen, kan være fra 2900 - 7 500 Å.

Måleinnsatsen 43 bor stopes med liten toleranse for å gi samme væskelysbane, f.eks. 1 cm, for alle måleinnsatser.

Når alle komponentene er blitt samlet som vist på fig. 4, mulig-gjøres oppløsningen av reagenttabletten i opplosningsmidlet ved fjernelse av proppen 26 for innforing av væskeobjektet som inneholder den ukjente som skal måles.

Innfbringen av objektet foretas ved hjelp av en pipette 46 (fig. 5) etter at proppen 26 er blitt fjernet, slik at det muliggjores manuell blanding av hele innholdet. Gjennom måleinnsatsen 43 måles deretter den optiske tetthet av den resulterende reaksjon i et spektrofotometrisk apparat. Proppen 32 som nå befinner seg inne i beholderen, kan bidra til bedre blanding.

En alternativ utforelsesform for koblingsorganet 36 er vist i fig. 6. Koblingsorganet 36a er utformet som organet 36 med unntagelse av at den ovre ende 37a er noe avlang med perifer vulst 38a anbragt i samme avstand fra den ovre kanten. Denne utfdreise muliggjor partiell forbindelse av beholderen 29a, som er utformet som beholderen 29 med unntagelse av en modifisert hals 29b, med forbindelsesorganet 36a og med den påfestede måleinnsats 43 ved den tid et objekt innfores i beholderen, idet vulsten 38a da er i inngrep med rillen 34b. De samlede komponenter kan midler-tidig lagres ved at proppen 32 har ribben 33 i inngrep med rillen 3 4a, inntil den aktuelle måling skal skje. På den onskede tid trykkes så koblingsorganet 36a fullstendig inn i beholderen slik at proppen 32 trykkes inn, hvorved det tillates en fullstendig blanding av reagensen, opplosningsvæsken og objektet slik at den katalytiske reaksjon påbegynnes.

Pipetten 46 (fig. 5) er en kommersiell tilgjengelig mikropipetteenhet, innrettet til bruk med de andre komponenter i det nye måleapparat ifolge oppfinnelsen. Tallet 47 angir kapillarrøret hvis indre ende er anbragt på en bossing 48 som er montert i beholderåpningen 28. Roret 47 danner selve pipetten som kan fremstilles ved å anvende et passende formstoffmateriale av varme-herdbar harpiks, men er fortrinnsvis fremstilt av glass. Bossingen 48 kan f.eks. fremstilles av et termoplastisk materiale.

Den indre ende av bossingen 48 utgjbres fortrinnsvis av et basis-parti 49 som har en krave 50 med mindre diameter som en del av dens endevegg. Boringen i kraven eller bossingen 50 har en slik diameter at den med sikkerhet opptar den ovre ende av roret 47, hvis ovre ende ligger innen bossingens 50 sone.

Den ytre ende av en bossing 48 ender i en del 51 med diameter som passer til roret 47, som også er innrettet til å bli tett innesluttet i beholderens åpning 28. Beholderen 29 kan som tidligere nevnt fremstilles av halvstivt formstoff og derfor være sammentrykkbar for variering av dens indre volum. Et håndterings-organ 52 er montert på bossingen 48. U.S. patent 3.045.494 gir en utstrakt beskrivelse av denne mikropipetteenhet.

De fortrinnsvis konkave flater 53a og 53b på proppen 32 er vist

i fig. 9, og disse flaters form letter stopningen.

Den optiske måleinnsats er forsynt med svakt koniske vegger 43a og 43b i den nederste del som fremgår best av fig. 15. Disse koniske vegger passer noyaktig inn i spektrofotometeret. Det ytre par oppstående vegger har parallelle deler 43c og 43d av ensartet tykkelse, gjennom hvilken lysbunten 58, vist i fig. 15, passerer.

Den optiske måleinnsats har en hovedsakelig sirkulær form hva angår den ytre periferi av flensen 42 (fig. 13), som står i inngrep med den nedre ende 39 av koblingsorganet 36 (fig. 1).

Måleinnsatsen 43 er dessuten forsynt med en rektangulær fordypning 57 (fig. 14 og 15) som avsluttes av bunnens underside, slik at måleinnsatsens vegger er av hovedsakelig samme tykkelse.

En annen foretrukket utforelsesform for oppfinnelsen, og som er vist i fig. 17, har en propp 26a forsynt med en utvidet nedre del 27a, som har et flertall perifere ribber 59a, som når den er i inngrep med den ovre åpning 28a i beholderen 29c gir tett kontakt med denne. De perifere ribber 60 tjener til å gi et godt grep om proppen.

En storre åpning 31a er tilveiebragt på den nedre ende av beholderen 29c, hvis indre overflate dessuten er forsynt med en ringformet rille 61 (fig. 18a), for inngrep med den perifere vulst 33a på proppen 32a. Proppens 32a nedre flate har en flens for inngrep med den ringformede vulst 63 på beholderen 29c.

I denne utforelsesform er forbindelsesorganet 36 og måleinnsatsen 43 ifolge fig. 1 kombinert i et enkelt organ 64, hvis optiske seksjon 43d er funksjonelt å sammenligne med måleinnsatsen 43 i den forst beskrevne utforelsesform. Som en nodvendig del av måleinnsatsen er der tilveiebragt et ringformet fremspring 66 som er av samme optisk transparente materiale som den nedre del, idet de mest hensiktsmessig stopes i ett stykke. Seksjonens 65 periferi er beregnet på å bli bragt i tetnende inngrep med den glatte ringformede overflate på åpningen 31a i beholderen 29c.

En konisk del 66 på måleinnsatsen 64 letter dens inngrep med

den nedre sirkulære fordypning 67 (fig. 20) i den skiveformede propp 32a ved anbringelse i åpningen 31a.

Den lukkede beholderenhet kan lagres inntil bruk som vist i fig. 18, idet den inneholder et fast volum av opplosning 35a, som innelukkes ved hjelp av den store propp 26a og den nedre skive-lignende propp 32a inntil sistnevnte fjernes derfra ved at den blir skjovet bort av fremspringet 66 på måleinnsatsen 64.

Som det best sees i fig. 20, har proppen 32a også fortrinnsvis konkave fordypninger 53c og 53d.

Den optiske måleinnsatsen 64 er forsynt med svakt koniske vegger 64a og 64b i den nedre del av denne, som vist i fig. 24. Disse skrå vegger muliggjor noyaktig pasning i fotometeret. Det ytre par oppstående vegger har parallelle deler 64c og 64d av ens tykkelse, gjennom hvilke lysbunten som er betegnet med 58a (fig. 24) passerer fra spektrofotometeret.

Måleinnsatsen 64 er på lignende måte som beskrevet ovenfor, forsynt med en rektangulær fordypning 68 for å gi en grov og ensartet veggtykkelse (fig. 23 og 24).

Måleinnsatsen 64 har en hovedsakelig sirkulær form hva angår den ytre periferi for dennes flens 42a som er beregnet på inngrep med den nedre ende av beholderen 29a.

En tredje utforelsesform for en ovre propp, vist i fig. 25, er innrettet til bruk ved måleapparatene ifolge fig. 1 og 15. Propp-en 26b er forsynt med en tykkere midtseksjon 27b, som danner en skulder 72. Nedre del 73 er forsynt med et flertall perifere ribber 74 som ender i en konus 75, som sikrer tettnende inngrep med åpningen 28 eller 28a. Skulderen 72 begrenser innforing av proppen og forhindrer en utilsiktet innskyvning av denne i beholderen.

Måleinnsatsenes 43 og 64 form muliggjor håndtering av disse under såvel blanding som måling uten at det er nodvendig at fingre berorer de ytre optiske overflater (fig. 7), slik at det derved unngås feil på grunn av forstyrrelser av den optiske lysbane gjennom måleinnsatsene. Hvis måleinnsatsene vipper, vil deres optiske overflater dessuten ikke berore de overflater hvorpå de kommer til å hvile.

Ved bruk trekkes en enkel måleinnsats 43 fra plassen 76 i måle-innsatsbeholderen 77 ved at den festes på et koblingsorgan 76 (fig. 7) ved sneppertvirkning.

Den torre reagent 45 kan ha vært lagret eller kan være innfort i den optiske innsats 43 umiddelbart for bruk. Med komponentene kob-let, som vist i fig. 4, tillates den lagrede væske i beholderen å stromme og fylle måleinnsatsseksjonen og derved forårsake opp-løsning av den torre reagent 45. Deretter kan det foretas en forste avlesning av den optiske tetthet av den ureagerte reagent.

Etter at den kjemiske reaksjon er avsluttet, noe som skjer ved å tilsette provevæske via en pipette 48 eller lignende, vil den optiske måleinnsats, fyllt med reagensproveobjektreaksjonsopplos-ning, igjen tillate noyaktig måling av absorbsjon av lysbunten i den reagerte opplosning.

Deretter indikerer den totale forandring eller grad av forandring i væskeblandingens optiske tetthet aktiviteten eller konsentra-sjonen av den ukjente i proven ved hjelp av velkjente instrument-er, som ikke utgjor noen del av den foreliggende oppfinnelse. Virkemåten av de andre beskrevne utforelsesformer er prinsipielt den samme som beskrevet i det foregående.

Claims (5)

1. Blande- og måleapparat for bruk ved fotometriske målinger av en væske og omfattende en hul måleinnsats (43, 64) som er innrettet til å oppta væsken og har vegger av et optisk klart materiale, karakterisert ved at apparatet innbefatt-er en beholder (29) som har en ovre åpning (28) som kan lukkes ved hjelp av et avtagbart lukkeorgan (26) og er innrettet til å oppta et tetningsorgan (49) på en pipette (46), og en nedre åpning (31) i en rorformet del, hvilken det er glidbart lagret et lukkeorgan (32), og som er innrettet til utenfor lukkeorganet (32) å oppta et rorformet koblingsorgan (36, 36a, 65) på måleinnsatsen (43, 64), hvis ytterside ligger tettende an mot innersiden av den rorformede del av beholderen (29).

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den rorformede del av beholderen (29) har en indre styrerille (34a), og at lukkeorganet (32) og det rorformede koblingsorgan (36) på måleinnsatsen (43) hvert har en ytre ribbe (33, 38) som er innrettet til å samvirke med rillen.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det rorformede koblingsorgan (36, 36a) er en separat del, som er forbundet med måleinnsatsen (43) ved hjelp av med hverandre ved sneppert virkning inngripende flenser (39, 42) .'

4. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at måleinnsatsen (43, 64) har opprettstående, koniske vegger.

5. Apparat som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at den rorformede del har en annen innvendig styrerille (34b) som er slik anbragt at styreribben (38a) på koblingsorganet (36a) kan inngripe deri når lukkeorganet (32) er i inngrep med den forste styrerille (34a).