NO344392B1

NO344392B1 - Fiskefôr omfattende carvacrol og valgfritt salvieekstrakt

Info

Publication number: NO344392B1
Application number: NO20083331A
Authority: NO
Inventors: Alex Obach; Wolfgang Koppe; Ramon Fontanillas
Original assignee: Nutreco Ip Assets Bv
Priority date: 2006-02-07
Filing date: 2008-07-29
Publication date: 2019-11-25
Also published as: DK177737B1; EP3395182B1; DK177743B1; US20090162455A1; ES2544566T5; US10265366B2; NO345020B1; US20150096067A1; EP2946673B1; EP1981352B2; PL3395182T3; CY1122151T1; ES2744025T3; ES2677248T3; PT3395182T; DK3395182T3; NZ570452A; JP5552234B2; AU2007213881B2; EP2946673A1

Description

FISKEFÔR OMFATTENDE CARVACROL OG VALGFRITT SALVIEEKSTRAKT

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et fiskefôr, en fremgangsmåte ved fremstilling av fôret og bruk av fôret.

Fisk er en viktig proteinkilde for verdens befolkning. Det erkjennes at forbruket av fisk pr. hode bør økes på grunn av dets positive innvirkninger på helse.

Det er imidlertid ikke lenger mulig å øke mengden av fisk som fanges i den frie natur, på grunn av innvirkningen på fiskebestandene. Noen bestander av villfisk har allerede kollapset, og for andre bestander må fangsten reduseres for at bestandene skal være bærekraftige.

Akvakultur (fiskeoppdrett) er derfor av økende betydning for å forsyne verdens befolkning med fisk.

Fisk trenger protein, fett, mineraler og vitaminer for å vokse og for å holde seg frisk. Dietten til karnivore fisk er særlig viktig.

Ved oppdrett av karnivore fisk ble det opprinnelig brukt hel fisk eller oppmalt fisk for å tilfredsstille oppdrettsfiskens næringsbehov. Oppmalt fisk blandet med tørre råmaterialer av ulike slag, som f.eks. fiskemel og stivelse, ble benevnt mykt eller halvmykt fôr. Etter hvert som oppdrett ble industrialisert, ble mykt eller halvmykt fôr erstattet av presset tørrfôr. Dette ble igjen gradvis erstattet av ekstrudert tørrfôr.

I dag er ekstrudert fôr nesten enerådende ved oppdrett av en rekke fiskearter, som f.eks. ulike typer laksefisk, torsk, havabbor og pagell.

Den dominerende proteinkilde i tørrfôr til fisk har vært fiskemel av ulike kvaliteter. Fiskemel og fiskeolje oppnås fra såkalt "industrifisk". Fangsten av industrifisk kan av ovennevnte grunner ikke økes.

Industrifisk kan for eksempel være av nordeuropeisk opprinnelse eller av søramerikansk opprinnelse, særlig fisk fanget utenfor kysten av Peru og Chile. Utbyttet fra disse land svinger noe fra det ene år til det andre. Med omtrent 7 års mellomrom oppstår værfenomenet El Niño og reduserer utbyttet av industrifisk sterkt. Dette påvirker tilgangen på fiskemel og fiskeolje på verdensmarkedet, og prisene stiger betydelig for disse råmaterialer.

Akvakulturnæringen og særlig fiskefôrindustrien har i flere år spådd at det vil bli mangel på både fiskemel og fiskeolje i fremtiden. Det blir også brukt andre dyreproteinkilder til tørt fiskefôr. Det er således kjent å bruke blodmel, benmel, fjærmel og andre typer mel fremstilt fra annet slakteriavfall, for eksempel kyllingmel. Disse er typisk billigere enn fiskemel og fiskeolje. Innenfor noen geografiske områder, som f.eks. Europa, har det imidlertid vært forbud mot bruk av slike råmaterialer ved fremstilling av fôr til matproduserende dyr og fisk.

Det er også kjent å bruke vegetabilsk protein, som f.eks. hvetegluten, maisgluten, soyaprotein, lupinmel, ertemel, bønnemel, rapsmel, solsikkemel og rismel. Soya er et billig råmateriale med høyt proteininnhold og er tilgjengelig i meget store kvanta på verdensbasis. Soya er derfor blitt brukt i fiskefôr i mange år.

Det er således påtrykk for å minisere mengden av råmateriale som brukes i fiskefôr til akvakultur.

Akvakultur er i tillegg kapitalkrevende. Det er investeringer til innhegninger, merder eller dammer, fôringsautomater, lagringsanlegg og annen infrastruktur. Det knytter seg kostnader til selve fiskene når disse kjøpes som små fisker (f.eks. ørret og laksearter, havabbor, pagell, piggvar, kveite, torsk) eller fanges i naturen (f.eks. yellowtail, torsk, sei, tunfiskarter).

Den viktigste enkeltkostnad innenfor akvakultur er kostnaden til fôret. Lønnskostnader er også av betydning.

Fiskens salgspris og antallet fisk som slaktes, bestemmer lønnsomheten ved driften.

En hurtigere omsetning har flere positive resultater. For det første underletter det likviditeten. For det andre forbedrer det risikostyring. Fiskesykdommer er vanlig, og sannsynligheten for et utbrudd er høyere over en lang vekstperiode. Det er også fare for at fisk vil unnslippe på grunn av uhell, for eksempel ved bytting av nett, eller på grunn av dårlig vær som forårsaker ødelagte merder.

Omsetningsraten bestemmes av hvor raskt fisken vokser til slakteklar størrelse. Som et eksempel tar det fra 12 til 18 måneder å oppdrette atlanterhavslaks fra smolt (det fysiologiske stadium hvor atlanterhavslaksen er klar til å overføres fra ferskvann til saltvann) til slakteklar størrelse. Slakteklar størrelse avhenger av fiskeart og marked. Noen markeder for atlanterhavslaks foretrekker fisk som er større enn 6 kg. Regnbueørret blir på noen markeder solgt i porsjonsstørrelse, og vekten er 300 g.

Vekstraten uttrykkes som prosentvis økning i kroppsmasse fra dag til dag (spesifikk vekstrate = Specific Growth Rate = SGR). Denne regnes ut som:

SluttV = sluttvekt

StartV = startvekt

Dager = tiden fra måling av startvekt til sluttvekt

SGR tar ikke hensyn til den fôrmengde som er gitt for å oppnå vekst. Den er kun et mål på vekstrate. En høy SGR avhenger av råmaterialenes fordøyelighet og hvor optimal fôrsammensetningen er med hensyn til protein-fett-forhold, aminosyresammensetning og sammensetning av fettsyrer. Mikroingredienser som f.eks. vitaminer og mineraler må også være til stede i tilstrekkelige mengder.

En annen viktig økonomisk faktor er hvor effektivt fisken vokser på fôret. Fiskevekst er i praksis avsetning av protein i muskelen (vekst av muskelmasse).

Den vanlige benevnelse for å beskrive dette er fôrfaktor (Feed Conversion Ratio = FCR) som defineres som:

FCR = fôrmengde (kg) / nettovekst hos fisken (kg)

FCR varierer mellom fiskeartene og også med størrelsen på fisken. Hos atlanterhavslaks kan FCR typisk være fra 0,7 til 2. Industrielt fiskefôr i form av presset fôr og ekstrudert fôr inneholder små mengder vann, typisk fra 5 til 10 %. Fiskekroppen har et mye høyere vanninnhold. Dette forklarer hvorfor FCR kan være lavere enn 1. En nøyaktig sammenligning av FCR for ulike fôr bør ta hensyn til fôrenes vanninnhold da vann ikke bidrar til vekst. Mest presist bør FCR beregnes på tørrstoffbasis. Siden vanninnholdet ligger innen for et snevert område og det er tungvint for fiskeoppdretteren å regne ut tørrstoff-FCR, blir imidlertid FCR vanligvis beregnet ut fra fôret inklusiv vanninnhold.

Det skjelnes også mellom "biologisk FCR" og "økonomisk FCR". Den biologiske FCR er på enkeltfisknivå. Den gjør regning med det faktiske fôr som er spist av den enkelte fisk og dennes vektøkning over observasjonsperioden. Dette er fôrets sanne ytelse. Som med SGR er biologisk FCR en funksjon av næringsstoffenes fordøyelighet, balansen mellom protein og energi (f.eks. fett), balansen mellom de ulike aminosyrer og nærværet av tilstrekkelige mikroingredienser (som f.eks. vitaminer og mineraler).

Ved en kommersiell drift finnes det imidlertid tallrike enkeltfisker i hver merd eller dam (f.eks.10 000 til 30000 individer pr. merd). Fôring kan ikke observeres på individnivå. Fiskeoppdretteren er derfor mer opptatt av den økonomiske FCR. Denne er på merdnivå og defineres som den fôrmengde som er tilført merden, og økningen i merdens fiskebiomasse over observasjonsperioden.

Den økonomiske FCR er høyere enn den biologiske FCR av flere grunner. For det første går noe fôr tapt fordi fôrpelleter brytes i stykker i fôringssystemet, og bruddstykkene er for små til å bli spist, eller er så små at de gjenkjennes som støv. For det andre blir noen fôrpelleter ikke spist av fisken, men synker bare gjennom vannsøylen. For det tredje går noe fôr tapt fordi fisken blir mettet, mens mating fortsetter. Dette er kjent som overfôring. For det fjerde kan underfôring forekomme, i hvilket tilfelle FCR øker fordi en høyere andel av proteinet i fôret vil bli brukt til stoffskifteformål i motsetning til å avsettes i muskel. For det femte kan fisk unnslippe gjennom huller i nettet. Den innledende biomasse bestemmes ved å telle individene og ved å bestemme startvekten ved å veie delprøver av besetningen. Feilaktige tall påvirker den økonomiske FCR.

Det er således ønskelig å fremstille et fiskefôr som fører til god (høy) SGR og god (lav) biologisk og/eller økonomisk FCR.

For å oppnå de ovennevnte formål, er tilsetningsstoffer som kan øke fordøyeligheten til fett og/eller protein, av verdi. Dette kan måles med koeffisienten for tilsynelatende fordøyelighet (Apparent Digestibility Coefficient = ADC), som regnes ut som:

Yttrium tilsettes dietten med det formål å beregne ADC, men er ellers ikke en nødvendig bestanddel i fiskefôr.

JP2-207758 beskriver et fiskefôr med lite fett, hvilket omfatter én eller flere ulike eteriske planteoljer eller komponenter utvunnet fra slike, herunder carvacrol. Fiskefôret sies å beskytte fisk mot infeksjonssykdommer.

EP 1314358 beskriver en sammensetning for dyr, inkludert fisk, som omfatter en medium-lengde fettsyrekomponent og en vekstfremmende komponent valgt fra en gruppe som omfatter organiske syrer, uorganiske syrer, antibiotika for tilsetning til dyrefôr, konvensjonelle vekstfremmere og planteekstrakt slik som oregano.

De herværende oppfinnere har overraskende funnet ut at å inkludere i fiskefôr, enten hver for seg eller sammen, visse tilsetningsstoffer som kan utvinnes fra planter eller syntetiseres kjemisk, bidrar til å oppnå høy SGR og lav FCR, og gir således en høy fiskeomsetning for en lav fôrinnsats.

Tilsetningsstoffene er carvacrol og salvieekstrakt.

Uten ønske om å være bundet av denne teori, tror oppfinnerne at fiskevekst fremmes av tilsetningsstoffene fordi fordøyeligheten av fett forbedres hos fisken. Det antas at de to tilsetningsstoffer har lignende virkning.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse i et første aspekt et fiskefôr som innbefatter carvacrol og valgfritt salvieekstrakt, der lipidinnholdet i fiskefôret er minst 25 vektprosent.

Benevnelsen "fiskefôr" som den brukes i dette skrift, innbefatter sammensetninger som beskrevet nedenfor. Fiskefôr innbefatter typisk fiskemel som en bestanddel. Fiskefôr er hensiktsmessig i form av flak eller pelleter, for eksempel ekstruderte pelleter.

Benevnelsen "ekstrakt" som den brukes i dette skrift, innbefatter sammensetninger oppnådd ved væskeekstraksjon (hvilke også er kjent som "ekstraherte oljer"), dampdestillasjon (som også er kjent som "eteriske oljer") eller andre fremgangsmåter kjent for fagmannen. Egnede ekstraksjonsmidler innbefatter alkoholer som f.eks. etanol.

Salvieekstrakten er fortrinnsvis et konsentrat. Benevnelsen "salvie" slik den brukes i dette skrift, innbefatter planter av salvieslekten og Lamiaceae-familien. Foretrukne arter av salvien er dalmantinsk kryddersalvie (Salvia officinalis) for eksempel Salvia officinalis L. (ete risk olje beskrevet i ISO 9909:1997 (E)), og spansk salvie (Salvia lavandulifolia) for eksempel Salvia lavandulifolia Vahl (eterisk olje beskrevet i ISO 3526:2005(E)).

Det er kjent at salvieekstrakt inneholder minst 4 aktive forbindelser. En typisk kromatografisk profil for Salvia officinalis L. viser α-pinen, kamfen, limonen, 1,8-cineol, α-thujon, kamfer, linalol og linalylacetat, bornylacetat og α-humulen. En typisk kromatografisk profil for Salvia lavandulifolia Vahl viser α-pinen, sabinen, limonen, 1,8-cineol, linalool, kamfer, borneol, terpinen-4-ol, linalylacetat, α-terpinylacetat og sabinylacetat.

Salvieekstrakter er tilgjengelig som handelsvare.

Benevnelsen "carvacrol" slik den brukes i dette skrift, henføres til 2-metyl-5(1-metyletyl)-fenol (CAS 499-75-2). Denne forbindelse kan oppnås fra oregano (Origanum vulgare) og andre planter. En naturidentisk forbindelse kan syntetiseres og er tilgjengelig som handelsvare.

Da fordøyeligheten til lipid trolig forbedres gjennom oppfinnelsen, er det ønskelig å ha høyt lipidinnhold i fôret, slik at fiskevekst fremmes mest mulig. Visse fisker (herunder laksefisker) krever fôr med høyt lipidinnhold for å holde seg friske. Fiskefôret inneholder fortrinnsvis 25 til 35 vektprosent lipid.

Fiskefôret omfatter fortrinnsvis carvacrol i en mengde av 0,005–0,5 vektprosent og valgfritt salvieekstrakt i en mengde av minst 0,005–0,5 vektprosent. Mer fortrinnsvis omfatter fiskefôret carvacrol i en mengde av 0,01–0,25 vektprosent og valgfritt salvieekstrakt i en mengde av 0,01–0,25 vektprosent. Fiskefôret omfatter hensiktsmessig carvacrol i en mengde av 0,01–0,05 vektprosent, for eksempel 0,02–0,04 vektprosent, og valgfritt salvieekstrakt i en mengde av 0,01–0,05 vektprosent, for eksempel 0,02–0,04 vektprosent.

Fiskefôret har fortrinnsvis en kjemisk sammensetning på 30–50 vektprosent protein, 3–15 vektprosent fuktighet og lipid som beskrevet ovenfor.

Fiskefôret omfatter fortrinnsvis én eller flere av:

- protein-, karbohydrat- og lipidkilder (f.eks. fiskemel, fiskeolje, animalsk mel (f.eks. blodmel, fjærmel, fjærkremel, kyllingmel og/eller andre typer mel fremstilt av annet slakteriavfall), animalsk fett (f.eks. fjærkreolje), vegetabilsk mel (f.eks. soyamel, lupinmel, ertemel, bønnemel, rapsmel og/eller solsikkemel), vegetabilsk olje (f.eks. rapsfrøolje, soyaolje), gluten (f.eks. hvetegluten eller maisgluten) og tilsatte aminosyrer (f.eks. lysin));

- vitamin premix;

- mineral premix; og

- pigment (f.eks. canthaxantin, astaxantin).

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et fiskefôr som beskrevet ovenfor.

Fremgangsmåten omfatter fortrinnsvis trinnene:

å blande ingredienser i et blandeapparat;

å ekstrudere eller presse pelleter; og

å belegge pelletene med olje.

Carvacrolet og/eller salvieekstrakten blir hensiktsmessig enten tilført blandeapparatet eller inkludert i beleggingsoljen.

Carvacrolet er hensiktsmessig tilveiebrakt i form av en blanding av carvacrol med en tørr bærer, som f.eks. silisiumoksid (for eksempel en vektblanding på 50:50), eller i form av rent carvacrol.

Likeledes er salvieekstrakt hensiktsmessig tilveiebrakt i form av en blanding av salvieekstrakt med en tørr bærer som f.eks. silisiumoksid (f.eks. en vektblanding på 50:50) eller i form av ren salvieekstrakt.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen bruk av et fiskefôr som beskrevet ovenfor, til fôring av fisk. Fôret er særlig egnet til fôring av laksefisk, herunder atlanterhavslaks (Salmo salar), andre laksearter og ørret, og ikke-laksefisker som f.eks. torsk, havabbor, pagell og ål. Det kan imidlertid gis til alle typer fisk, for eksempel piggvar, kveite, yellowtail, sei og tunfisk.

Trekk beskrevet med hensyn til hvilket som helst aspekt ved oppfinnelsen, kan brukes i hvilket som helst annet aspekt ved oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet ytterligere under henvisning til de ikke-begrensende eksempler.

Generell fremgangsmåte for tilbereding av presset fiskefôr

Hovedråstoffene males og blandes. Mikroingredienser tilføres blandeapparatet. Den homogene blanding kondisjoneres gjennom tilsetting av vann og damp til massen i en forkondisjonør. Dette igangsetter en kokeprosess i stivelsesfraksjonen (den bindende komponent). Massen tilføres en pelletpresse. Massen tvinges gjennom pressens matrise, og strengene brytes til pelleter på utsiden av matrisen. Fuktighetsinnholdet er lavt, og tørking av fôret er ikke nødvendig. Tilleggsolje kan sprayes på pelletoverflaten, men siden pelletene er heller kompakte, overstiger det totale lipidinnhold sjelden 24 %. Den tilførte olje kan være fiskeolje eller vegetabilske oljer, f.eks. rapsfrøolje eller soyaolje, eller en blanding av vegetabilske oljer eller en blanding av fiskeolje og vegetabilske oljer. Etter oljebelegging blir pelletene avkjølt i en kjøleinnretning og fylt i sekker.

Generell fremgangsmåte for tilbereding av ekstrudert fiskefôr

Hovedråstoffene males og blandes. Mikroingredienser tilføres blandeapparatet. Den homogene blanding forkondisjoneres gjennom tilsetting av vann og damp til massen i en forkondisjonør. I tillegg kan olje også tilføres massen på dette stadium. Dette igangsetter en kokeprosess i stivelsesfraksjonen (den bindende komponent). Massen føres inn i en ekstruder. Ekstruderen kan være av typen med én enkelt skrue eller typen med to skruer. På grunn av massens rotasjonsbevegelse i ekstruderen blandes massen ytterligere. I tillegg kan olje, vann og damp tilføres massen i ekstruderen. Ved enden av ekstruderen har massen en temperatur på over 100 °C og et trykk som er over omgivelsestrykket. Massen tvinges gjennom åpningene i ekstruderens dyseplate. På grunn av avlastningen i temperatur og trykk vil noe av fuktigheten fordampe umiddelbart (avblåsning), og den ekstruderte masse blir porøs. Strengene blir kuttet til pelleter av en roterende kniv. Vanninnholdet er nokså høyt (18–28 %), og pelletene blir derfor umiddelbart tørket til omtrent 10 % vanninnhold i en tørkeinnretning. Etter tørkeinnretningen kan det tilsettes mer olje til fôret ved å spraye olje på fôrets overflate, eller ved å dyppe fôret i olje. Det er fordelaktig å tilsette oljen til fôret i en lukket beholder hvor lufttrykket er under omgivelsestrykk (vakuumbelegging), slik at de porøse fôrpelleter absorberer mer olje. Fôr som inneholder mer enn 40 % lipid, kan fremstilles på denne måte. Etter beleggingsapparatet blir fôret avkjølt og fylt i sekker. Olje kan tilsettes flere steder i prosessen, som forklart ovenfor, og kan være fiske olje eller vegetabilske oljer, f.eks. rapsfrøolje eller soyaolje, eller en blanding av vegetabilske oljer eller en blanding av fiskeolje og vegetabilske oljer.

Eksempel 1

De fôr som ble brukt i eksempel 1, hadde en kjemisk sammensetning av protein (45,6– 47,4 vektprosent), lipid (30,2–32,2 vektprosent), fuktighet (5,2–6,2 vektprosent) og aske (5,4–5,8 vektprosent).

Det ble tilberedt et kontrollfôr av fiskemel (407,4 g), soyabønnemel (55,8 g), maisgluten (196,1 g), hvete (88,0 g), fiskeolje (247,3 g), mineral- og vitaminpremix (3,8 g), yttriumpremix (1,0 g, brukt for å måle lipidfordøyeligheten som drøftet nedenfor) og astaxantinpreparat (0,6 g). Pelleter ble ekstrudert ved bruk av prosessen forklart ovenfor og belagt med fiskeoljen.

Testfôr inneholdende 0,1 vektprosent og 0,2 vektprosent carvacrolblanding (inneholdende 50 vektprosent carvacrol og 50 vektprosent silisiumoksidbærer) ble tilberedt. Mengden av aktivt stoff var henholdsvis 500 og 1000 mg pr. kg fôr. I sammenligningsfôrene ble hvetemengden redusert til henholdsvis 87,0 g og 86,0 g. Carvacrolblandingen ble tilført blandeapparatet sammen med de andre mikroingredienser før forbehandling.

Pelletstørrelse var 4 mm.

Testfôr inneholdende 0,1 vektprosent og 0,2 vektprosent blanding av salvieekstrakt fra Salvia officinalis (inneholdende 50 vektprosent salvieekstrakt og 50 vektprosent silisiumoksidbærer) ble tilberedt på lignende måte.

Fôret ble gitt til atlanterhavslaks (Salmo salar) som veide 169 g (± 3 g) ved starten av studien. Fiskene ble holdt i tanker (1 m x 1 m). Det var 30 fisker i hver tank. Sjøvannstemperaturen var 11,8 °C (± 0,5 °C). Fiskene ble fôret i 67 dager. Studien ble kjørt i triplikat.

Resultatene er vist i tabell 1.

Tabell 1

Det kan ses at økende mengder carvacrol og økende mengder salvieekstrakt fører begge til økt fiskevekst og forbedret fôrutnyttelse.

Eksempel 2

De fôr som ble brukt i eksempel 2, hadde en kjemisk sammensetning av protein (46,0– 46,9 vektprosent), lipid (30,8–31,9 vektprosent), fuktighet (4,9–5,6 vektprosent) og aske (7,4–7,7 vektprosent).

Kontroll- og sammenligningsfôr ble tilberedt som i eksempel 1. Det ble benyttet salvieekstrakt av Salvia lavandulifolia (CAS 8016-65-7).

Pelletstørrelse var 4 mm.

Fôret ble gitt til atlanterhavslaks (Salmo salar) som veide 199 g (± 2,4 g) ved starten av studien. Fiskene ble holdt i tanker (1 m x 1 m). Det var 35 fisker i hver tank. Sjøvannstemperaturen var 12 °C. Fiskene ble fôret i 82 dager. Studien ble kjørt i triplikat.

Resultatene er vist i tabell 2 (SA står for "standardavvik").

Tabell 2

Det kan ses at økende mengder carvacrol og økende mengder salvieekstrakt leder begge til økt fiskevekst og forbedret fôrutnyttelse.

Lipidfordøyeligheten ble bestemt ved bruk av en standardmetode og resultatene er vist i tabell 3.

Tabell 3

Det kan ses at økende mengder carvacrol og økende mengder salvieekstrakt leder begge til økt lipidfordøyelighet. Lipidfordøyelighet for de grupper som ble fôret med salvieekstrakt 0,05 vektprosent så vel som de med et nivå på 0,1 vektprosent, var betydelig høyere enn for kontrollgruppen.

Eksempel 3

De fôr som ble brukt i eksempel 3, hadde en kjemisk sammensetning av protein (44,3– 46,2 vektprosent), lipid (28,2–31,4 vektprosent) og fuktighet (6,0–6,5 vektprosent).

Det ble tilberedt kontrollfôr av søramerikansk fiskemel (526,2 g), soyabønnemel (40,0 g), maisgluten (79,0 g), hvete (120,4 g), søramerikansk fiskeolje (230,3 g), mineral- og vitaminforblandinger (2,5 g), yttriumforblanding (1,0 g), og astaxantinpreparat (0,6 g). Pelleter ble ekstrudert ved bruk av prosessen forklart ovenfor og belagt med fiskeoljen.

Det ble tilberedt testfôr inneholdende carvacrol og/eller salvieekstrakt (Salvia lavandulifolia). Carvacrol og/eller salvieekstrakt ble hver tilsatt som 100 % olje. Det ble testet to ulike tilsetningsnivå av separat carvacrol og salvieekstrakt (0,5 g/kg og 1,0 g/kg).

Det ble tilberedt to testfôr med en kombinasjon av carvacrol og salvieekstrakt. Tilsetningsnivåene var henholdsvis 1,0 g/kg carvacrol og 0,2 g/kg salvieekstrakt, og 0,5 g/kg carvacrol og 0,5 g/kg salvieekstrakt. Carvacrololjen og/eller salvieekstrakten ble blandet med fiskeoljen og belagt på overflaten av pelletene med vakuumbelegging etter tørking av pelletene.

Pelletstørrelse var 3 mm for alle fôrene.

Fôret ble gitt til atlanterhavslaks (Salmo salar) som veide 156 g (± 13 g) ved starten av studien. Fiskene ble holdt i tanker som holdt 100 l vann. Det var 25 fisker i hver tank. Sjøvannstemperaturen var 8,9 °C ± 0,2 °C. Fiskene ble fôret i 96 dager. Studien ble kjørt med fire kontrollgrupper og én tank hver for de forskjellige tilsetningsnivåer av carvacrol, salvieekstrakt eller kombinert carvacrol og salvie.

Tilsynelatende fordøyelighet ble bestemt for protein, den mettede fettsyre C16:0, summen av alle mettede fettsyrer og samlet lipid. Resultatene er vist i tabell 4.

Tabell 4

Det kan ses at økende mengder carvacrol og økende mengder salvieekstrakt fører begge til økt lipidfordøyelighet og proteinfordøyelighet.

Det skal forstås at selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til eksempler, er ulike modifiseringer mulig innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims

Patentkrav

1. Fiskefôr omfattende carvacrol, k a r a k t e r i s e r t v e d at et lipidinnhold i fiskefôret er minst 25 vektprosent.

2. Fiskefôr i henhold til krav 1, hvor fiskefôret omfatter 25-35 vektprosent lipider.

3. Fiskefôr som angitt i krav 1 eller 2, hvor fiskefôret omfatter carvacrol i en mengde av 0,005-0,5 vektprosent.

4. Fiskefôr som angitt i krav 3, hvor fiskefôret omfatter carvacrol i en mengde av 0,01-0,25 vektprosent.

5. Fiskefôr som angitt i krav 4, hvor fiskefôret omfatter carvacrol i en mengde av 0,01-0,05 vektprosent.

6. Fiskefôr som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, hvor carvacrolet er syntetisk eller utvunnet av Origanum vulgare.

7. Fiskefôr som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, hvor fiskefôret ytterligere omfatter en salvieekstrakt.

8. Fiskefôr som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, hvor fiskefôret er i form av en oljebelagt ekstrudert eller presset pellet bestående av blandede ingredienser.

9. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, k a -r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten omfatter trinnene:

å blande ingredienser i et blandeapparat;

å ekstrudere eller presse pelleter; og

å belegge pelletene med olje.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, hvor carvacrolet og/eller salvieekstrakten enten blir tilført blandeapparatet eller inngår i beleggingsoljen.

11. Bruk av et fiskefôr som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 9, til fôring av fisk.

12. Bruk av et fiskefôr som angitt i krav 12, hvor fisken er en laksefisk.

13. Bruk av et fiskefôr som angitt i krav 13, hvor fisken er en laks (atlanterhavslaks).