NO342887B1 - Dekkmateriale for belegningsmateriale med minst et lag som har en støpestruktur - Google Patents
Dekkmateriale for belegningsmateriale med minst et lag som har en støpestruktur Download PDFInfo
- Publication number
- NO342887B1 NO342887B1 NO20170220A NO20170220A NO342887B1 NO 342887 B1 NO342887 B1 NO 342887B1 NO 20170220 A NO20170220 A NO 20170220A NO 20170220 A NO20170220 A NO 20170220A NO 342887 B1 NO342887 B1 NO 342887B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- cover
- ingot
- cover material
- coating
- core material
- Prior art date
Links
- 239000000463 material Substances 0.000 title claims abstract description 547
- 238000000576 coating method Methods 0.000 title claims abstract description 185
- 239000011248 coating agent Substances 0.000 title claims abstract description 184
- 238000005266 casting Methods 0.000 title claims abstract description 68
- 238000000034 method Methods 0.000 claims abstract description 158
- 239000011162 core material Substances 0.000 claims abstract description 154
- 238000004519 manufacturing process Methods 0.000 claims abstract description 109
- 230000008569 process Effects 0.000 claims abstract description 77
- 229910052751 metal Inorganic materials 0.000 claims abstract description 71
- 239000002184 metal Substances 0.000 claims abstract description 71
- 238000005098 hot rolling Methods 0.000 claims abstract description 46
- 239000000203 mixture Substances 0.000 claims abstract description 26
- 229910000838 Al alloy Inorganic materials 0.000 claims description 28
- 230000003746 surface roughness Effects 0.000 claims description 8
- 230000009467 reduction Effects 0.000 abstract description 14
- 239000006228 supernatant Substances 0.000 abstract 1
- 238000005520 cutting process Methods 0.000 description 83
- 238000011282 treatment Methods 0.000 description 48
- 238000000265 homogenisation Methods 0.000 description 45
- 238000010438 heat treatment Methods 0.000 description 38
- 229910045601 alloy Inorganic materials 0.000 description 26
- 239000000956 alloy Substances 0.000 description 26
- 238000005096 rolling process Methods 0.000 description 26
- 238000010586 diagram Methods 0.000 description 24
- 230000032258 transport Effects 0.000 description 18
- 239000000945 filler Substances 0.000 description 16
- 238000005097 cold rolling Methods 0.000 description 15
- 230000007797 corrosion Effects 0.000 description 13
- 238000005260 corrosion Methods 0.000 description 13
- 150000002739 metals Chemical class 0.000 description 12
- 230000035882 stress Effects 0.000 description 12
- 238000009749 continuous casting Methods 0.000 description 10
- 229910018131 Al-Mn Inorganic materials 0.000 description 8
- 229910018461 Al—Mn Inorganic materials 0.000 description 8
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 8
- 238000004090 dissolution Methods 0.000 description 7
- 229910018137 Al-Zn Inorganic materials 0.000 description 6
- 229910018573 Al—Zn Inorganic materials 0.000 description 6
- 229910006776 Si—Zn Inorganic materials 0.000 description 6
- 238000009499 grossing Methods 0.000 description 6
- 238000009434 installation Methods 0.000 description 6
- 238000012360 testing method Methods 0.000 description 6
- 229910018125 Al-Si Inorganic materials 0.000 description 5
- 229910018520 Al—Si Inorganic materials 0.000 description 5
- 239000010949 copper Substances 0.000 description 5
- 238000000465 moulding Methods 0.000 description 5
- 238000005498 polishing Methods 0.000 description 5
- 229910017758 Cu-Si Inorganic materials 0.000 description 4
- 229910017931 Cu—Si Inorganic materials 0.000 description 4
- 229910052782 aluminium Inorganic materials 0.000 description 4
- XAGFODPZIPBFFR-UHFFFAOYSA-N aluminium Chemical compound [Al] XAGFODPZIPBFFR-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 4
- 239000000498 cooling water Substances 0.000 description 4
- XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N water Substances O XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 4
- 229910018571 Al—Zn—Mg Inorganic materials 0.000 description 3
- 229910000881 Cu alloy Inorganic materials 0.000 description 3
- 230000032683 aging Effects 0.000 description 3
- 238000005253 cladding Methods 0.000 description 3
- 238000001816 cooling Methods 0.000 description 3
- 238000012937 correction Methods 0.000 description 3
- 230000007547 defect Effects 0.000 description 3
- 238000011156 evaluation Methods 0.000 description 3
- 238000012545 processing Methods 0.000 description 3
- 229910000851 Alloy steel Inorganic materials 0.000 description 2
- 229910019086 Mg-Cu Inorganic materials 0.000 description 2
- 229910019064 Mg-Si Inorganic materials 0.000 description 2
- 229910019406 Mg—Si Inorganic materials 0.000 description 2
- 230000008859 change Effects 0.000 description 2
- 229910003460 diamond Inorganic materials 0.000 description 2
- 239000010432 diamond Substances 0.000 description 2
- 238000007654 immersion Methods 0.000 description 2
- 238000012986 modification Methods 0.000 description 2
- 230000004048 modification Effects 0.000 description 2
- 230000007935 neutral effect Effects 0.000 description 2
- 208000014451 palmoplantar keratoderma and congenital alopecia 2 Diseases 0.000 description 2
- 150000003839 salts Chemical class 0.000 description 2
- 238000005476 soldering Methods 0.000 description 2
- 239000007921 spray Substances 0.000 description 2
- 229910018134 Al-Mg Inorganic materials 0.000 description 1
- 229910018182 Al—Cu Inorganic materials 0.000 description 1
- 229910018467 Al—Mg Inorganic materials 0.000 description 1
- 229910018473 Al—Mn—Si Inorganic materials 0.000 description 1
- 229910018643 Mn—Si Inorganic materials 0.000 description 1
- 229910000676 Si alloy Inorganic materials 0.000 description 1
- 229910000831 Steel Inorganic materials 0.000 description 1
- 230000002159 abnormal effect Effects 0.000 description 1
- 239000010405 anode material Substances 0.000 description 1
- 230000008901 benefit Effects 0.000 description 1
- 238000007796 conventional method Methods 0.000 description 1
- 229910052802 copper Inorganic materials 0.000 description 1
- 239000013078 crystal Substances 0.000 description 1
- 239000002178 crystalline material Substances 0.000 description 1
- 239000011521 glass Substances 0.000 description 1
- 239000007769 metal material Substances 0.000 description 1
- 230000002093 peripheral effect Effects 0.000 description 1
- 238000012552 review Methods 0.000 description 1
- 239000010959 steel Substances 0.000 description 1
- 238000003466 welding Methods 0.000 description 1
- 229910052726 zirconium Inorganic materials 0.000 description 1
Classifications
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B32—LAYERED PRODUCTS
- B32B—LAYERED PRODUCTS, i.e. PRODUCTS BUILT-UP OF STRATA OF FLAT OR NON-FLAT, e.g. CELLULAR OR HONEYCOMB, FORM
- B32B3/00—Layered products comprising a layer with external or internal discontinuities or unevennesses, or a layer of non-planar shape; Layered products comprising a layer having particular features of form
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B23—MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
- B23K—SOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
- B23K20/00—Non-electric welding by applying impact or other pressure, with or without the application of heat, e.g. cladding or plating
- B23K20/04—Non-electric welding by applying impact or other pressure, with or without the application of heat, e.g. cladding or plating by means of a rolling mill
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B22—CASTING; POWDER METALLURGY
- B22D—CASTING OF METALS; CASTING OF OTHER SUBSTANCES BY THE SAME PROCESSES OR DEVICES
- B22D11/00—Continuous casting of metals, i.e. casting in indefinite lengths
- B22D11/007—Continuous casting of metals, i.e. casting in indefinite lengths of composite ingots, i.e. two or more molten metals of different compositions being used to integrally cast the ingots
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B23—MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
- B23K—SOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
- B23K35/00—Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting
- B23K35/22—Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting characterised by the composition or nature of the material
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B23—MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
- B23K—SOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
- B23K35/00—Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting
- B23K35/40—Making wire or rods for soldering or welding
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B32—LAYERED PRODUCTS
- B32B—LAYERED PRODUCTS, i.e. PRODUCTS BUILT-UP OF STRATA OF FLAT OR NON-FLAT, e.g. CELLULAR OR HONEYCOMB, FORM
- B32B15/00—Layered products comprising a layer of metal
- B32B15/01—Layered products comprising a layer of metal all layers being exclusively metallic
- B32B15/016—Layered products comprising a layer of metal all layers being exclusively metallic all layers being formed of aluminium or aluminium alloys
-
- C—CHEMISTRY; METALLURGY
- C22—METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
- C22C—ALLOYS
- C22C21/00—Alloys based on aluminium
-
- C—CHEMISTRY; METALLURGY
- C22—METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
- C22F—CHANGING THE PHYSICAL STRUCTURE OF NON-FERROUS METALS AND NON-FERROUS ALLOYS
- C22F1/00—Changing the physical structure of non-ferrous metals or alloys by heat treatment or by hot or cold working
- C22F1/04—Changing the physical structure of non-ferrous metals or alloys by heat treatment or by hot or cold working of aluminium or alloys based thereon
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B23—MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
- B23K—SOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
- B23K2101/00—Articles made by soldering, welding or cutting
- B23K2101/16—Bands or sheets of indefinite length
-
- Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
- Y10—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
- Y10T—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER US CLASSIFICATION
- Y10T428/00—Stock material or miscellaneous articles
- Y10T428/12—All metal or with adjacent metals
- Y10T428/12493—Composite; i.e., plural, adjacent, spatially distinct metal components [e.g., layers, joint, etc.]
- Y10T428/12736—Al-base component
-
- Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
- Y10—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
- Y10T—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER US CLASSIFICATION
- Y10T428/00—Stock material or miscellaneous articles
- Y10T428/12—All metal or with adjacent metals
- Y10T428/12493—Composite; i.e., plural, adjacent, spatially distinct metal components [e.g., layers, joint, etc.]
- Y10T428/12736—Al-base component
- Y10T428/12764—Next to Al-base component
-
- Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
- Y10—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
- Y10T—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER US CLASSIFICATION
- Y10T428/00—Stock material or miscellaneous articles
- Y10T428/12—All metal or with adjacent metals
- Y10T428/12993—Surface feature [e.g., rough, mirror]
Landscapes
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Mechanical Engineering (AREA)
- Chemical & Material Sciences (AREA)
- Materials Engineering (AREA)
- Metallurgy (AREA)
- Organic Chemistry (AREA)
- Physics & Mathematics (AREA)
- Thermal Sciences (AREA)
- Crystallography & Structural Chemistry (AREA)
- Pressure Welding/Diffusion-Bonding (AREA)
- Metal Rolling (AREA)
- Paints Or Removers (AREA)
- Moulds For Moulding Plastics Or The Like (AREA)
Abstract
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale og utstyret for fremstilling av belegningsmaterialet, hvori produktiviteten er svært god, overflatetilstanden og flatheten til det belagte materialet kan lett kontrolleres og reduksjonen i adhesjon finner sjeldent sted i belegningsmaterialet. Fremgangsmåten for fremstilling av belegningsmaterialet bestående av et kjernemateriale og ett eller flere dekkmaterialer som er lagt over enten en eller begge sidene til kjernematerialet inkluderer: en belegningsmateriale fremstillings- prosess hvor en ingot for kjernematerialet, som fremstilles ved å løse opp og støpe et metall for kjernematerialet i en kjernematerialefremstillingsprosess, og en ingot for dekkmaterialet, fremstilles ved å løse opp og støpe et metall for dekkmaterialet forskjellig fra kjernematerialet i deres komponentsammensetning, i en dekkmaterialefremstillingsprosess, fremstilles, respektivt; en overlegningsprosess hvor ingoten for dekkmaterialet legges over som et dekkmateriale ved en forhåndsbestemt posisjon på enten en eller begge sidene til ingoten for kjernematerialet for fremstilling av et overlagt materiale; og en belegningsvarmvalseprosess hvor det overiagte materialet blir varmvalset for fremstilling av et belegningsmateriale.
Description
TEKNISK OMRÅDE
Foreliggende oppfinnelse angår et dekkmateriale for belegningsmateriale anvendt i en fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale anvendt for varmevekslere for kjøretøy eller liknende i henhold til ingressen av krav 1 (se for eksempel US 5,125,452).
KJENT TEKNIKK
Generelt, for belegningsmaterialer for varmevekslere anvendt for mellomkjølere, oljekjølere, radiatorer, kjølere, fordampere og varmekjerner eller liknende for kjøretøy blir valsede dekkmaterialer anvendt. For eksempel er en vanlig fremgangsmåte for fremstilling av et typisk belegningsmateriale for varmevekslere beskrevet i patentdokument 1, som følger: først blir en første aluminiumslegering for kjernemateriale og en aluminiumlegering for dekkmateriale (offeranodemateriale og fyllstoff-materiale i patentdokument 1) løst og støpt ved kontinuerlig støping, og en varmebehandling for homogenisering utføres hvis nødvendig.
Aluminiumlegeringsingoter for dekkmateriale blir varmevalset for å oppnå en forhåndsbestemt tykkelse, respektivt (se S11a og S11b i figur 14: bemerk at en varmebehandling for homogenisering er beskrevet som "homogeniseringsvarme"). Deretter blir aluminiumlegeringsingoten for kjernemateriale og de varmevalsede platene for dekkmateriale (del av dekkmateriale) lagt over hverandre (se S12 i figur 14), og deretter varmevalset (belegningsvarmevalset: se S13 i figur 14), i henhold til en vanlig fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale.
[Patentdokument 1] japansk ikke-gransket patentsøknad med publikasjonsnr. 2005-232507 (avsnitt 0037, 0039 og 0040).
US 5,125,452 beskriver et aluminiumlegerings-belegningsmateriale egnet for varmevekslere.
BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
Problemer som skal løses av oppfinnelsen
Imidlertid har et typisk belegningsmateriale fremstilt ved fremgangsmåten ovenfor følgende problemer.
(1) På grunn av at en varmevalset plate anvendes for et dekkmateriale blir antallet utføringer av varmvalsing i en fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale økt, som resulterer i den reduserte produktivitet.
(2) En ingot for kjernematerialet blir først og fremst gjort til gjenstand for en skalperingsprosess med en oppmalingsmaskin eller liknende, derfor er overflatene derav skalperingsprosesserte sider. På den annen side er overflatene til en varmvalset plate for dekkmaterialet valseprosesserte sider hvori valselinjer dannes langs valseretningen. Følgelig er det en forskjell i deres overflatetilstand mellom en ingot for kjernematerialet og en varmvalset plate for dekkmaterialet, og derfor har det vært et problem ved at reduksjon i adhesjonen mellom kjernematerialet og dekkmaterialet tenderer til å forekomme når begge legges på hverandre og gjøres til gjenstand for en belegningsvarmvalseprosess. For å forbedre adhesjonsegenskapen mellom kjernematerialet og dekkmaterialet er en multi-passeringsvalsing under et svakt trykk nødvendig i belegningsvarmvalseprosessen, som resulterer i den reduserte produktivitet. (3) Når et varmvalset materiale anvendes som en del for et dekkmateriale blir overflatetilstanden og flatheten (særlig flatheten i lengderetning) til den varmvalsede delen kontrollert kun ved varmvalsene, og en oksidfilm dannes på overflaten til den valsede platen på grunn av utføringen av varmvalsingen, derfor er det vanskelig å kontrollere overflatetilstanden og flatheten til den valsede platen, som resulterer i et problem ved reduksjon i adhesjon mellom et kjernemateriale og dekkmaterialet som ikke kan hindres.
(4) Når reduksjon i adhesjon mellom et kjernemateriale og et dekkmateriale finner sted vil flere problemer følge: produktiviteten av belegningsdelene reduseres; en forhåndsbestemt belegningshastighet kan ikke oppnås; kvaliteten reduseres hvori en abnormal kvalitet, slik som blemming, opptrer; og korrosjonsresistensen reduseres på grunn av redusert adhesjon.
Foreliggende oppfinnelse har blitt oppnådd i lys av problemene ovenfor og et generelt formål ifølge oppfinnelsen er å tilveiebringe et dekkmateriale for belegningsmateriale anvendt i en fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale, hvori produktiviteten er svært god, overflatetilstanden og flatheten til en del for dekkmaterialet kan lett kontrolleres og reduksjonen i adhesjon forekommer sjeldent.
Måter for å løse problemene
For å løse de ovenfor nevnte problemene er et dekkmateriale ifølge foreliggende oppfinnelse definert i krav 1.
Ifølge foreliggende oppfinnelse har minst ett av dekkmaterialene flatheten lik med eller mindre enn 1 mm per 1 m i lengderetningen. Når et belegningsmateriale fremstilles i slike fremgangsmåter kan flatheten til dekkmaterialet blir ytterligere forbedret ved å kontrollere flatheten derav til å være lik med eller mindre enn en forhåndsbestemt verdi, som fører til en forbedret adhesjonsegenskap mellom kjernematerialet og dekkmaterialet.
Ifølge foreliggende oppfinnelse har minst ett av dekkmaterialene har den aritmetiske midlere ujevnhet (Ra) til en overflateujevnhet i området fra 0,05 til 1,0 µm. Når et belegningsmateriale fremstilles i slike fremgangsmåter blir en åpning mellom kjernematerialet og hvert dekkmateriale sjeldent dannet, som fører til en mer forbedret adhesjonsegenskap.
Når et dekkmateriale er strukturert ifølge foreliggende oppfinnelse, kan overflatetilstanden og flatheten til dekkmaterialet lett kontrolleres på grunn av at minst et lag av dekkmaterialet har en støpemikrostruktur. Som et resultat, når kjernematerialet og et dekkmateriale blir lagt over hverandre, blir en åpning mellom kjernematerialet og dekkmaterialet eller mellom dekkmaterialene sjeldent dannet, som fører til de forbedrede adhesjons- og pressbindingsegenskaper. Særlig, på grunn av at sidene til kjernematerialet og dekkmaterialet som er lagt over hverandre er identiske i deres krystallstrukturer kan adhesjonsegenskapene mellom dem forbedres. I tillegg, på grunn av de forbedrede adhesjonsegenskapene kan pressbindingsegenskapene forbedres i belegningsvarmvalseprosessen av begge materialene og antallet passeringer av pressbindingen reduseres, som derved fører til forbedret utbyttegrad og forbedret produktivitet. I tillegg er et dekkmateriale ikke påkrevet for fremstillingen ved varmvalsingen som et vanlig belegningsmateriale, og derved kan antallet utføringer av varmvalsingen reduseres og arbeidsbesparelse i operasjonsprosessene kan oppnås. Videre, på grunn av at varmvalsingen ikke er foretrukket, blir tykkelsen av en oksidfilm redusert, som fører til en forbedret adhesjonsegenskap mellom kjernematerialet og dekkmaterialet. Derved kan korrosjonsresistensen til belegningsmaterialet forbedres.
Ifølge en utførelsesform ved foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at dekkmaterialet fremstilles av en 1000-serie aluminiumlegering i henhold til JIS standarden, eller fra forskjellige aluminiumlegeringer utenfor JIS standarden. Eksempler på aluminiumlegeringer utenfor JIS standarden inkluderer et Al-Mn system, et Al-Mn-Cu system, et Al-Mn-Si system, et Al-Mn-Cu-Si system, et Al-Mn-Mg system, et Al-Mn-Mg-Cu system, et Al-Mn-Mg-Si system, et Al-Mn-Mg-Cu-Si system, et Al-Zn system, et Al-Mg-Zn system, Al-Si-Zn system, et Al-Si-Mn-Zn system, et Al-Si-Mg-Zn system, et Al-Si-Mn-Mg-Zn system, et Al-Mn-Zn system, et Al-Mn-Si-Zn system, en Al-3-10 Si legering og en Al-3-10 Si-Zn legering. Slike aluminiumlegeringer kan ytterligere inneholde 0,05-0,3 % av Sc, 0,05-0,3 % av Zr, 0,05-0,3 % av Ti eller 0,001-0,1 % Sr. Når et dekkmateriale struktureres på en slik måte kan prosesserbarheten til dekkmaterialet forbedres, og derved kan belegningsgraden av belegningsmaterialet passende justeres, så vel som adhesjonsegenskapen mellom kjernematerialet og dekkmaterialet kan ytterligere forbedres når kjernematerialet og dekkmaterialet legges på hverandre.
Ifølge en annen utførelsesform ved foreliggende oppfinnelsen er det foretrukket at minst et lag av dekkmaterialet har en støpemikrostruktur og tykkelsen derav er i området 10 til 250 mm. Når dekkmaterialet er strukturert på en slik måte kan belegningsgraden av dekkmaterialet passende justeres ved å spesifisere tykkelsen til dekkmaterialet som har en støpemikrostruktur innenfor et visst område.
Effekt av oppfinnelsen
I henhold til dekkmaterialet for belegningsmaterialet ifølge oppfinnelsen, på grunn av at minst et lag av dekkmaterialet har en støpemikrostruktur finner reduksjon i adhesjon sjeldent sted når dekkmaterialet legges over kjernematerialet, hvorved et belegningsmateriale med svært god adhesjonsegenskap og produktivitet kan oppnås. I tillegg, på grunn av at det ikke er nødvendig at dekkmaterialet fremstilles ved varmvalsing som et vanlig belegningsmateriale kan et belegningsmateriale oppnås hvori: overflatetilstanden og flatheten derav lett kan kontrolleres; tykkelsen av en oksidfilm kan reduseres; reduksjon i adhesjon mellom kjernematerialet og dekkmaterialet finner sjeldent sted; og korrosjonsresistensen derav er svært god, så vel som antallet utføringer av varmvalsingen kan reduseres sammenliknet med en vanlig fremgangsmåte for fremstilling av et dekkmateriale, hvorved arbeidsbesparelse i operasjonsprosessene kan oppnås.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
Fig. 1(a)-1(c) er diagrammer som illustrerer strømmene til fremgangsmåtene for fremstilling av et belegningsmateriale;
Fig. 2 er et diagram som illustrerer en strøm til en fremstillingsfremgangsmåte av et belegningsmateriale;
Fig. 3(a)-3(d) er tverrsnittsdiagrammer som illustrerer strukturer av et belegningsmateriale;
Fig. 4 er et skjematisk diagram som illustrerer en skisse av kjernematerialefremstillingsprosessen eller dekkmaterialefremstillingsprosessen;
Fig. 5 er et skjematisk diagram som illustrerer en skisse av kjernematerialefremstillingsprosessen eller dekkmaterialefremstillingsprosessen;
Fig. 6 er et skjematisk diagram som illustrerer en skisse av kjernematerialefremstillingsprosessen eller dekkmaterialefremstillingsprosessen;
Fig. 7(a) og 7(b) er skjematiske diagrammer som illustrerer en skisse av en fremgangsmåte for å skjære opp en ingot;
Fig. 8(a) er et skjematisk diagram som illustrerer en struktur av et overlagt materiale; og 8(b) er et skjematisk diagram som illustrerer en skisse av belegningsvarmvalseprosessen;
Fig. 9(a) og 9(b) er diagrammer som illustrerer strøm av fremstillingsfremgangsmåtene for belegningsmaterialet for varmevekslere;
Fig. 10(a)-10(f) er tverrsnittsdiagrammer som illustrerer strukturer av belegningsmaterialet for varmevekslere;
Fig. 11 er et perspektivdiagram av belegningsmaterialet;
Fig. 12 er et skjematisk diagram som illustrerer utstyret for fremstilling av et dekkmateriale;
Fig. 13 er et skjematisk diagram som illustrerer et annet utstyr for fremstilling av et dekkmateriale;
Fig. 14 er et diagram som illustrerer en strøm i en fremstillingsfremgangsmåte for et vanlig belegningsmateriale.
Referansetall
S1a kjernematerialefremstillingsprosess
S1b dekkmaterialefremstillingsprosess
S1c dekkmaterialevalseprosess
S2a og S2b overlegningsprosess
S3 belegningsvarmvalseprosess
1a, 1b, 1c og 1d belegningsmateriale
2 kjernemateriale
3 og 4 dekkmateriale
17, 25, 34 og 35 ingot (ingot for kjernemateriale, ingot for dekkmateriale)
BESTE MÅTE FOR Å UTFØRE OPPFINNELSEN
En fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale vil bli beskrevet i detalj med referanse til ledsagende tegninger. I tegningene det refereres til er fig.1(a), fig.
1(b), fig.1(c) og fig.2 diagrammer som illustrerer strømmer til fremstillingsfremgangsmåter for belegningsmaterialet; fig.2 er et tverrsnittdiagram som illustrerer strukturen til et belegningsmateriale; fig.4 til fig.7 er skjematiske diagrammer som illustrerer en skisse av kjernematerialefremstillingsprosessen eller belegningsmaterialefremstillingsprosessen; fig. 8(a) er et skjematisk diagram som illustrerer strukturen til et overlagt materiale; og fig.8(b) er et skjematisk diagram som illustrerer en skisse av belegningsvarmvalseprosessen.
Fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale kan tilpasses til et hvilket som helst belegg så lenge belegget fremstilles av et kjernemateriale og ett eller flere dekkmaterialer som legges på enten en eller begge sidene til kjernematerialet, hvorved belegningsmaterialet fremstilles. Heri er antallet lag av belegningsmaterialet ikke begrenset i det hele tatt og fremgangsmåten kan fortrinnsvis utføres på: et to-lags belegningsmateriale 1a hvori et dekkmateriale 3 er belagt på en side av kjernematerialet 2, slik det er illustrert i fig.3(a); et trelags belegningsmateriale 1b hvori to dekkmaterialer 3 og 3 er respektivt belagt på begge sidene til kjernematerialet 2, slik det er illustrert i fig.3(b); et trelags belegningsmateriale 1c hvori to dekkmaterialer 2 og 3 er belagt på en side av kjernematerialet 2, slik det er illustrert i fig. 3(c), og et trelags belegningsmateriale 1d hvori dekkmaterialet 3 og et vanlig dekkmateriale 4 (dekkmateriale fremstilt fra en valset plate) er respektivt belagt på begge sider av kjernematerialet 2, slik det er illustrert i fig.3(d); eller liknende. Imidlertid, uten at det er nødvendig å si det, kan fremgangsmåten foretrukket utføres på et belegningsmateriale som har ytterligere økt antall lag, det vil si et belegningsmateriale som har fire eller flere lag.
I et belegningsmateriale er et metall for kjernematerialet og et metall for dekkmaterialet forskjellige fra hverandre i deres "komponentsammensetninger". "Metaller forskjellige i deres komponentsammensetninger" inkluderer "metaller av samme type forskjellig i deres komponentsammensetninger" og "metaller av forskjellige typer forskjellige i deres komponentsammensetninger".
"Metaller av samme type forskjellig i deres komponentsammensetninger" betyr metaller hvori grunnmaterialene er av samme type metall og komponentsammensetninger er forskjellige fra hverandre. Som for slike materialer, for eksempel som et belegningsmateriale for varmevekslere, er tilfellet hvor et metall for kjernematerialet er en 3000-serie Al-Mn systemaluminiumslegering, mens et metall for belegningsmaterialet er en 4000-serie Al-Si system aluminiumlegering (metall for fyllstoffmaterialet som et belegningsmateriale), en 7000-serie Al-Zn-Mg systemaluminiumlegering (metall for offermateriale som et dekkmateriale) eller en 1000-serie rent aluminium (metall for metallmaterialet som et dekkmateriale), som korresponderer til denne kategori. Alternativt, tilfellene hvor et kjernemateriale er Al-0,5 Si-0,5 Cu-1,1 Mn-0,4 Mg mens et dekkmateriale er Al-0,5 Si-0,5 Cu-1,1 Mn, eller et kjernemateriale er en 3000-serie-legering slik som Al-0,5 Si-0,5 Cu-1,1 Mn mens et dekkmateriale er Al-0,5 Si-0,1 Cu-1,1 Mn eller Al-0,5 Si-0,1 Cu-1,1 Mn-2,5 Zn, korresponderer også til "metaller av samme type forskjellig i deres komponentsammensetninger". I tillegg, som et belegningsmateriale anvendt for en kanne for mat, korresponderer tilfellet hvor et metall for kjernematerialet er en 3000serie Al-Mn systemaluminiumlegering eller en 5000-serie Al-Mg systemaluminiumlegering, mens et metall for dekkmaterialet er et 1000-serie rent aluminium, også til denne kategorien. Videre, som et polert dekkmateriale, korresponderer tilfellet hvor et metall for kjernematerialet er en 2000-serie Al-Cu systemaluminiumslegering, mens et metall for dekkmaterialet er en 1000-serie rent aluminium, også til denne kategorien.
"Metaller av forskjellige typer i deres komponentsammensetninger" betyr metaller hvor basismaterialene er av forskjellige typer. Et eksempel på slike metaller inkluderer for eksempel et metall som inneholder en kopperlegering eller et stål i stedet for en aluminiumslegering. En komponentsammensetning av de ovenfor nevnte metallene kan også passende justeres i henhold til en påføring av et belegningsmateriale som anvendes, og så videre.
I det følgende blir eksemplene av fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale beskrevet i detalj.
1. Første eksempel
Fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale ifølge et første eksempel er en fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale bestående av et kjernemateriale og ett eller flere dekkmaterialer som er lagt over en eller begge sidene til kjernematerialet, og for eksempel blir belegningsmaterialene 1a, 1b og 1c beskrevet i fig. 3(a)-3(c)ved fremgangsmåten.
Slik det er illustrert i fig.1(a)-1(c) inkluderer fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale ifølge det første eksemplet: belegningsmaterialefremstillingsprosessen bestående av kjernematerialefremstillingsprosessen S1a og belegningsmaterialefremstillingsprosessen S1 b; overlegningsprosessen S2a; og belegningsvarmvalseprosessen S3. I det følgende vil hver prosess bli beskrevet.
Belegningsmaterialefremstillingsprosess
Belegningsmaterialefremstillingsprosessen er en prosess hvori ingoten for kjernematerialet fremstilt i kjernematerialefremstillingsprosessen S1a og ingoten for dekkmaterialet fremstilt i dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b, fremstilles. I belegningsmaterialefremstillingsprosessen kan enten ingoten for kjernematerialet eller ingoten for dekkmaterialet fremstilles først eller begge fremstillingsprosesser S1a og S1b kan fremstilles samtidig.
(1) Kjernematerialefremstillingsprosess: S1a
I kjernematerialefremstillingsprosessen S1a blir et metall for kjernematerialet løst og støpt slik at en ingot for kjernematerialet fremstilles. Her er metallet for kjernematerialet metall hvor komponentsammensetningen er beskrevet tidligere. Ingoten blir fortrinnsvis fremstilt ved semi-kontinuerlig støpefremgangsmåte som er beskrevet senere. Imidlertid er en støpefremgangsmåte ikke begrenset til den semi-kontinuerlige støpefremgangsmåten og ved fremstilling kan for eksempel for et belegningsmateriale hvor kjernematerialet har en tynn tykkelse, tynn "slab" støpemetoden, dobbeltvalsestøpemetoden eller "slab" oppskjæringsmetoden, som er beskrevet senere, anvendes. I tillegg er bredden og lengden til ingoten for kjernematerialet ikke spesifikt begrenset; imidlertid er bredden fortrinnsvis i området 1000 til 2500 mm og lengden fortrinnsvis i området 3000 til 10000 mm, i forhold til produktivitet.
Semi-kontinuerlig støpemetode
En støpeapparatur 11 illustrert i figur 4 tilpasses til den semi-kontinuerlige støpefremgangsmåten, hvori et smeltet metall M (heretter et metall for kjernematerialet) helles fra toppen av en metallisk vannavkjølt støpeform 11 hvor bunnen er åpen og et størknet metall tas ut kontinuerlig fra bunnen av den vannkjølte støpeformen 11 for å oppnå en ingot 17 (heretter, ingot for kjernematerialet) som har en forhåndsbestemt tykkelse T1. Samtidig blir smeltet metall M levert til den vannavkjølte støpeformen 11 via et rør 12, en dyse 13, en flotør 14 og en glassikt 15. Det smeltede metallet M levert til den vannavkjølte støpeformen 11 størknes ved kontakt med innerveggen til den vannavkjølte støpeformen 11, som avkjøles med kjølevannet W og blir et størknet skjell 16. Ingoten 17 (ingot for kjernematerialet) kan fremstilles kontinuerlig videre med kjølevannet W direkte tilført overflaten til det størknede skjellet 16 fra bunnen av den vannkjølte støpeformen 11.
Her er tykkelsen T1 til ingoten for kjernematerialet fortrinnsvis i området 200 til 700 mm. Hvis tykkelsen T1 er utenfor området blir belegningsgraden på et belegningsmateriale ikke passende. I tillegg kan minst en av en skalperingsbehandling (beskrevet som "skalpering" i figurene 1(a) og 1(b)) for fjerning av et krystallisert materiale og et oksid dannet på overflaten til ingoten, og en varmebehandling for homogenisering (beskrevet som "homogeniseringsvarme" i fig.1(a) og 1(b)), utføres med en slipemaskin før ingoten for dekkmaterialet (beskrevet senere) blir lagt over ingoten for kjernematerialet, passende slik det er nødvendig.
Ved utføring av skalperingsbehandlingen kan et kjernemateriale oppnås hvori flatheten derav er lik mer eller mindre enn 1 mm per 1 m i lengderetningen, ønskelig lik med eller mindre enn 0,5 mm, ved evaluering av flathet, og overflateujevnhet derav er i området 0,05 til 1,5 µm, ønskelig 0,1 til 0,7 µm, når det gjelder aritmetiske midlere ujevnhet (Ra). Når flatheten er utenfor dette området kan en reduksjon i adhesjon oppstå for et belegningsmateriale. Når overflateujevnheten er under dette området er belegningsmaterialet vanskelig å prosessere. Når overflateujevnheten er utenfor dette området skjer en reduksjon i adhesjon for belegningsmaterialet. Ved utføring av varmebehandling for homogenisering blir internt stress til ingoten for dekkmaterialet fjernet, som fører til en forbedret flathet av kjernematerialet. Heri er en temperatur og en tidsperiode for varmebehandlingen for homogenisering ikke spesielt begrenset; imidlertid er behandlingstemperaturen fortrinnsvis i området fra 350 til 600 °C og behandlingsperioden er foretrukket i området 1 til 10 timer.
Når behandlingstemperaturen ved varmebehandlingen for homogenisering er under 350 °C blir det indre stresset i mindre grad fjernet og homogeniseringen av et oppløst element, som er segregert i løpet av støpingen, blir utilstrekkelig, derfor blir effekten av varmebehandlingen som utføres liten. På den annen side, når behandlingstemperaturen er ut over 600 °C oppstår et fenomen som kalles brenning, hvori deler av overflatene til ingoten løses opp, som kan forårsake en defekt i overflaten til belegningsmaterialet. Når behandlingsperioden er under 1 time er effekten ved fjerning av indre stress liten, og homogeniseringen blir utilstrekkelig. Behandlingsperioden er foretrukket lik med eller mindre enn 10 timer i lys av produktivitet.
(2) Dekkmaterialefremstillingsprosess: S1b
I dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b blir et metall for dekkmaterialet, som er forskjellig fra metallet for kjernematerialet i deres komponentsammensetninger, løst og støpt slik at en eller flere ingoter for dekkmaterialet fremstilles. Ingoten for dekkmaterialet fremstilt heri er i noen tilfeller lagt over som et dekkmateriale som den er, ved en forhåndsbestemt posisjon på enten en eller begge sidene til ingoten for kjernematerialet, eller i andre tilfeller blir en ingot for dekkmaterialet fremstilt ved oppskjæring av ingoten for dekkmaterialet lagt over som et dekkmateriale ved en forhåndsbestemt posisjon på enten en eller begge sidene til ingoten for kjernematerialet. Heri er metallet for dekkmaterialet et metall som har den ovenfor angitte komponentsammensetningen. Som for en støpefremgangsmåte er tynn "slab" støpemetoden eller dobbeltvalsestøpemetoden illustrert i fig.5 og 6 foretrukket og som en oppskjæringsfremgangsmåte er "slab" oppskjæringsfremgangsmåten illustrert i fig.
7(a) og 7(b) foretrukket. Imidlertid er støpefremgangsmåten ikke begrenset til tynn "slab" støpemetoden eller dobbeltvalsestøpemetoden, for eksempel kan den semikontinuerlige støpemetoden anvendes. Bredden og lengden til ingoten for dekkmaterialet er ikke spesielt begrenset; imidlertid er bredden foretrukket i området 1 000 til 2500 mm og lengden er foretrukket i området 3000 til 10000 mm. I det følgende vil tynn "slab" støpefremgangsmåten, dobbeltvalsestøpefremgangsmåten og "slab" oppskjæringsfremgangsmåten bli forklart.
Tynn "slab" støpemetode
En støpeapparatur 20 illustrert i fig.5 er tilpasset for tynn "slab" støpemetoden, hvori et smeltet metall M (heretter et metall for dekkmaterialet) helles fra sideretningen inn i en metallisk vannavkjølt støpeform 21 hvor sidedelen er åpen og et størknet metall tas ut kontinuerlig fra sidedelen til den vannavkjølte støpeform 21 for å oppnå en ingot 25 (heri, ingot for dekkmaterialet) som har en forhåndsbestemt tykkelse. På dette tidspunktet blir det smeltede metallet M levert til den vannavkjølte støpeformen 21, som er forbundet via en motstandsdyktig anordning 23, fra et rør 22. Det smeltede metallet M levert til den vannavkjølte støpeformen 21 størknes ved kontakt med innerveggen til den vannavkjølte støpeformen 21, som avkjøles med kjølevannet W og blir et størknet skjell 26. Ingoten 25 (ingot for kjernematerialet) kan fremstilles kontinuerlig videre med kjølevannet W direkte tilsatt overflaten til det størknede skjellet 26 fra sidedelen til den vannavkjølte støpeformen 21. Heri er tykkelsen T2 til ingoten for dekkmaterialet fortrinnsvis i området 3 til 200 mm. Når tykkelsen T2 er utenfor området blir belegningsgraden til belegningsmaterialet ikke tilfredsstillende. I fig. 5 er støpeapparaturen 20 hvor støperetningen er horisontalt illustrert, imidlertid kan en vertikal-type støpeapparatur hvor støperetningen er vertikal også anvendes.
Dobbeltvalsestøpemetode
Slik det er illustrert i fig.6 er dobbeltvalsestøpemetoden en støpemetode som anvender valser mot hverandre som roterende støpeformer, og i fremgangsmåten blir en støpeapparatur 30 som inkluderer et par valser 33 og 33, en sidedam 31 installert mellom valseparene 33 og 33, og en kjøleinnretning (ikke illustrert, imidlertid generelt installert innenfor valsene 33 og 33) som kjøler valsene 33 og 33, angitt. Et smeltet metall M (heretter et metall for dekkmateriale) blir levert til en åpning mellom de ytre perifere overflatene til de roterende valsene 33 og 33 fra en dyse 32 ved en sidedel på sidedammen 31, og en ingot 34 (heri, ingot for dekkmaterialet) som har en forhåndsbestemt tykkelse T3 som kan kontinuerlig fremstilles ved kjøling av valsene 33 og 33 ved anvendelsen av kjøleinnretningen raskt etter levering av det smeltede metallet M. Heri er tykkelsen T3 til ingoten for kjernematerialet fortrinnsvis i området 3 til 200 mm. Hvis tykkelsen T3 er utenfor dette området blir belegningsgraden til belegningsmaterialet ikke tilfredsstillende. I fig. 6 er horisontaltypestøpeapparaturen 30 hvor støperetningen er horisontalt illustrert, imidlertid kan en vertikal type støpeapparatur hvor støperetningen er vertikal anvendes. I tillegg, som en roterende støpeform, kan en støpeapparatur ved anvendelse av et belte eller en blokk anvendes.
"Slab" oppskjæringsmetode
Slik det er illustrert i fig.7 skjærer "slab" oppskjæringsmetoden opp, i oppskjæringsprosessen i dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b, ingoten 17 (25) fremstilt ved den semi-kontinuerlige støpemetoden eller tynn "slab" støpemetoden, med en båndsagkutteapparatur (ikke illustrert) for å oppnå en ingot for dekkmaterialet 35 som har en forhåndsbestemt tykkelse T4. Ingoten for dekkmaterialet 35 fremstilt ved oppskjæring blir et dekkmateriale. Heri er tykkelsen T4 til ingoten for dekkmaterialet 35 foretrukket i området 3 til 200 mm. Når tykkelsen T4 er utenfor området blir belegningsgraden av belegningsmaterialet ikke tilfredsstillende. Slik det er illustrert i fig. 7(b) blir ingoten 17 (25) som er installert horisontalt, foretrukket oppskåret parallelt med installasjonssiden 35a til ingoten 17 (25). Heri betyr installasjonssiden 35a siden til ingoten for dekkmaterialet 17 (25) som er i kontakt med installasjonsretningen til oppskjæringsmaskinen. Ved å skjære opp ingoten på denne måten blir innflytelsen av vekten av en avkuttet klump (oppskjæringsklump) eller forandringen av en form (for eksempel kraften produsert når den avkuttede klumpen faller ned, etc.), minimalisert, derfor kan flatheten til det oppskårede dekkmaterialet forbedres. Som for oppskjæringsfremgangsmåten kan ingoten skjøres opp ved en sirkulerende sagkutteapparatur eller med anvendelsen av laser eller vann.
Slik det er illustrert i fig.1 (C) kan ingoten 17 (25) fremstilles ved den ovenfor nevnte støpemetoden ved å behandle med varmebehandling for homogenisering (beskrevet som homogeniseringsvarme" i fig.1 (C)), før ingoten skjæres opp, passende som nødvendig. Ved utføring av en varmebehandling for homogenisering blir internt stress til ingoten 17 (25) fjernet og flatheten til det oppskårede dekkmaterialet blir forbedret. Temperatur og tidsperioden med varmebehandlingen for homogenisering er ikke spesielt begrenset; imidlertid er behandlingstemperatur fortrinnsvis i området 350 til 600 °C og behandlingsperioden er fortrinnsvis i området 1 til 10 timer.
Når behandlingstemperaturen ved varmebehandlingen for homogenisering er under 350 °C blir det indre stresset i mindre grad fjernet og homogeniseringen av et oppløst element, som segregeres i løpet av støping, er utilstrekkelig, derfor anses effekten av varmebehandlingen som utføres å være liten. På den annen side, når varmebehandlingstemperaturen er høyere enn 600 °C opptrer et fenomen som kalles brenning, hvori en del av overflatene til ingoten løses opp, som forårsaker en defekt på overflaten til et belegg for en varmeveksler. Når behandlingsperioden er under 1 time er effekten av fjerning av det indre stresset liten og homogeniseringen blir utilstrekkelig. Behandlingsperioden er fortrinnsvis lik eller mindre enn 10 timer ut fra produktivitetshensyn.
Ingoten for dekkmaterialet fremstilt ved fremgangsmåten ovenfor kan gjøres til gjenstand for minst en skalperingsbehandling (beskrevet som "skalpering" i fig.1(a), 7(b) og 7(c), for å fjerne et krystallinsk materiale og et oksid dannet på overflaten til ingoten, og en varmebehandling for homogenisering (beskrevet som "homogeniseringsvarme" i fig.1(a), 1(b) og 1(c)) med en slipemaskin, før ingoten for dekkmaterialet legges over ingoten for kjernematerialet beskrevet ovenfor, passende slik det er nødvendig. Ved utføring av oppskjæring og skalperingsbehandling på en slik måte kan en ingot for dekkmaterialet oppnås hvori flatheten derav er lik med eller mindre enn 1 mm per 1 m i lengderetningen, ønsket lik med eller mindre enn 0,5 mm, ved evaluering av flathet og overflateujevnheten derav er i området 0,05 til 1,5 µm, ønskelig 0,1 til 1,0 µm, når det gjelder aritmetisk midlere ujevnhet (Ra). Når flatheten er over dette området skjer en reduksjon i adhesjon når det gjelder belegningsmaterialet. Når overflateujevnheten er under dette området blir det problemer med prosessering av belegningsmaterialet. Når overflateujevnheten er over området reduseres adhesjonen av belegningsmaterialet. Ved utføring av varmebehandlingen for homogenisering blir det interne stresset til ingoten for dekkmaterialet fjernet, som fører til en mer forbedret flathet av et kjernemateriale. Heri er en temperatur og en tidsperiode for varmebehandlingen for homogenisering ikke spesielt begrenset; imidlertid er behandlingstemperaturen foretrukket i området 350 til 600 °C, og behandlingsperioden er foretrukket i området 1 til 10 timer.
Når behandlingstemperaturen ved varmebehandlingen for homogenisering er under 350 °C blir det indre stresset i mindre grad fjernet og homogeniseringen av et oppløst element, som segregeres i løpet av støping, er utilstrekkelig, derfor blir effekten av varmebehandlingen som utføres liten. På den annen side, når behandlingstemperaturen er over 600 °C opptrer et fenomen som kalles brenning, hvori en del av overflatene til ingoten løses opp, som forårsaker en defekt på overflaten til belegningsmaterialet. Når behandlingsperioden er under 1 time er effekten av fjerning av det indre stresset liten, og homogeniseringen blir utilstrekkelig. Behandlingsperioden er fortrinnsvis lik med eller mindre enn 10 timer i lys av produktivitetshensyn.
Som for overflateujevningsbehandling kan en kuttefremgangsmåte slik som en endemøllekutting, en diamantbitekutting; en slipemetode som står til ansikt med en overflate med oppmalingssteiner eller liknende; og en poleringsmetode slik som en polering med en poleringsskive, eller liknende, anvendes; imidlertid er fremgangsmåter for overflateujevningsbehandling ikke begrenset til disse.
Ved anvendelse av et dekkmateriale 35, kan et dekkmateriale for en varmeveksler oppnås hvori korrosjonsdybden derav etterfølgende undersøkelse er lik med eller mindre enn 60 µm, hvor undersøkelsene er: 1500 timer CASS undersøkelse (nøytralsaltspraytest: JIS Z 2371) som en undersøkelse for evaluering av utsidekorrosjonsresistens og 2000-timer nedsenkningsundersøkelse (Na+: 118 ppm, Cl-: 58 ppm, SO42-: 60 ppm, Cu2+: 1 ppm, Fe3+: 30 ppm ved 80 °C som en undersøkelse for evaluering av innsidekorrosjonsresistens.
Det kan være mulig at minst et lag av dekkmaterialet 35 fremstilles ved fremstillingsfremgangsmåten ovenfor, og det andre laget (lagene) fremstilles ved en vanlig fremgangsmåte.
(3) Superposisjonsprosess: S2a
Slik det er illustrert i fig.8(a) blir et overlagt materiale 36 fremstilt ved å legge over en ingot for dekkmaterialet 25, 34 og 35 (17) eller to eller flere ingoter for dekkmaterialet (ikke illustrert), blir lagt over ved en forhåndsbestemt posisjon på enten en eller begge sidene (ikke illustrert) til ingoten for kjernematerialet 17 (25, 34 og 35) fremstilt i prosessen ovenfor. Heri betyr den forhåndsbestemte posisjon at posisjonen korresponderer til et arrangement av kjernematerialet og dekkmaterialet i belegningsmaterialet som et produkt, for eksempel arrangementet av kjernematerialet 2 og dekkmaterialet 3 i belegningsmaterialene 1a, 1b og 1c, illustrert i fig.3(a) – 3(c). Som for fremgangsmåten for å legge over blir en kjent fremgangsmåte, for eksempel en fremgangsmåte hvori begge endedelene til ingoten for kjernematerialet 17 (25, 34 og 35) og ingoten for dekkmaterialet 25, 34 og 35 (17), spennet med et bånd 37, anvendt. Andre fremgangsmåter, for eksempel, fiksering ved sveising kan anvendes.
(4) Belegningsvarmvalseprosess: S3
Slik det er illustrert i fig.8(b) blir et belegningsmateriale 1a, i belegningsvarmvalseprosessen S3, fremstilt fra det overlagte materialet 36 som er varmvalset etter båndet 37 til det overlagte materialet 36 har blitt kuttet. Heri blir en kjent valsefremgangsmåte anvendt som en varmvalsefremgangsmåte. En firevalserullende maskin er illustrert som en valsemaskin som anvendes, i fig.8(b); imidlertid kan en tovalsemaskin eller en valsemaskin som har fire eller flere valser, som ikke er illustrert, anvendes. For å oppnå et belegningsmateriale 1a som har en forhåndsbestemt tykkelse er en valseapparatur 40 tilveiebrakt med en enkel kolonne av en rad illustrert i fig.8(b); imidlertid kan en valseapparatur utstyrt med multiple kolonner av valserader, som ikke er illustrert, anvendes for gjentatte utføringer av varmvalsing.
Et belegningsmateriale fremstilt på denne måten kan deretter underkastes en kaldvalseprosess, en varmebehandling (herdeprosess), en distorsjonskorreksjonsprosess eller en aldringsbehandling eller liknende med anvendelsen av vanlige fremgangsmåter for å tilveiebringe en ønsket mekanisk egenskap eller liknende, eller kan behandles til en bestemt form, eller kan kuttes i en bestemt størrelse, slik det er nødvendig. Som et eksempel på dette blir en kaldvalseprosess utført ved betingelser hvor en valsereduksjonsgrad er i området 30 til 90 %; en mellomherdeprosess, som utføres mellom kaldvalseprosessene, utføres som en herdeprosess; og en sluttherdeprosess, som utføres etter den siste kaldvalseprosessen, utføres i en kontinuerlig ovn eller en satsovn ved 200 til 500 °C i 0 til 10 timer, kan anvendes; imidlertid er en slik behandling eller prosess ikke begrenset til dette, og slike prosesser eller behandlinger kan utføres med de passende forandrede betingelser, så lenge prosessene eller behandlingene gir en effekt (mekanisk egenskap).
2. Andre eksempel
I tillegg vil et andre eksempel av fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale bli beskrevet nedenfor. Fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale ifølge det andre eksemplet er en fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale bestående av et kjernemateriale og to eller flere belegningsmaterialer som er lagt over enten en eller begge sidene til kjernematerialet, og for eksempel er belegningsmaterialet 1d, hvori belegningsmaterialet 3 er lagt over en side av kjernematerialet 2 og belegningsmaterialet 4 på den andre siden, illustrert i figur 3(d), fremstilt ved fremgangsmåten. Slik det er illustrert i fig.2 inkluderer fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale ifølge det andre eksemplet: belegningsmaterialefremstillingsprosessen bestående av kjernematerialefremstillingsprosessen S1a, dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b og dekkmaterialevalseprosessen S1c; overlegningsprosessen S2b; og belegningsvarmvalseprosessen S3. Heri har dekkmaterialet 3 i belegningsmaterialet som har blitt belagt dannet fra ingoten for dekkmaterialet fremstilt i dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b, via de neste prosessene (overlegningsprosessen S2 og belegningsvarmvalseprosessen S3) og belegningsmaterialet 4 blir dannet fra den valsede platen for dekkmaterialet fremstilt i dekkmaterialevalseprosessen S1c, via de neste prosessene. På grunn av at kjernematerialefremstillingsprosessen S1a, dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b og belegningsvarmvalseprosessen S3 er de samme som i det første eksemplet vil forklaringen bli utelatt, derfor vil dekkmaterialevarmvalseprosessen S1c og overlegningsprosessen S2b bli forklart nedenfor.
Fremstillingsprosess
Fremstillingsprosessen er en prosess hvori ingoten for kjernematerialet fremstilt i kjernematerialefremstillingsprosessen S1a, ingoten for dekkmaterialet fremstilt i dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b og valseplaten for dekkmaterialet fremstilt i dekkmaterialevalseprosessen S1c, blir fremstilt. I fremstillingsprosessen kan en hvilket som helst av ingoten for kjernematerialet, ingot for dekkmaterialet og den valsede platen for dekkmaterialet først fremstilles og prepareres, og to eller tre prosesser av kjernematerialefremstillingsprosessen S1a, dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b og dekkmaterialevalseprosessen S1c kan utføres og fremstilles samtidig.
Dekkmaterialevalseprosess: S1c
I dekkmaterialevalseprosessen blir et metall for dekkmaterialet, som er forskjellig fra metallet for kjernematerialet i deres komponentsammensetninger, løst opp og støpt slik at ingoten for dekkmaterialet fremstilles og ingoten for dekkmaterialet blir ytterligere varmvalset slik at en eller flere valsede plater for dekkmaterialet fremstilles. Det er å forstå at dekkmaterialet i denne prosessen er metallet som har den tidligere nevnte komponentsammensetningen. Som for en støpemetode er den semi-kontinuerlige støpemetoden og tynn "slab" støpemetoden, som er beskrevet tidligere, foretrukket. I tillegg kan ingoten for dekkmaterialet gjøres til gjenstand for en av en skalperingsbehandling og en varmebehandling for homogenisering (beskrevet som skalpering og homogeniseringsvarme, respektivt, i fig. 2). Som for en varmvalsefremgangsmåte blir en kjent valsemetode utført på samme måte som belegningsvarmvalseprosessen. En valsemaskin som anvendes er den samme som den til belegningsvarmvalseprosessen. Tykkelsen til den valsede platen for dekkmaterialet er fortrinnsvis i området fra 3 til 200 mm, og når tykkelsen er utenfor dette området blir belegningsgraden av belegningsmaterialet ikke tilfredsstillende.
Superposisjonsprosess: S2b
I overlegningsprosessen S2b (ikke illustrert) blir et overlagt materiale fremstilt hvori en eller flere ingoter for dekkmaterialet og en valset plate for dekkmaterialet fremstilt i den tidligere prosessen lagt over ved en forhåndsbestemt posisjon på enten en eller begge sidene til ingoten for kjernematerialet fremstilt i den tidligere prosessen. Heri betyr de forhåndsbestemte posisjonene at posisjonene korresponderer til arrangementet av et belegningsmateriale som et produkt, for eksempel arrangementet av kjernematerialet 2, dekkmaterialet 3 og dekkmaterialet 4, i dekkmaterialet 1d illustrert i fig.3(d).
Alternativt kan et arrangement hvori dekkmaterialet 3 og dekkmaterialet 4 blir lagt over på en side av kjernematerialet 2, være mulig. Som for en fremgangsmåte for overbelegning kan en kjent fremgangsmåte, for eksempel en fremgangsmåte hvori begge endedelene til ingoten for kjernematerialet, ingoten for dekkmaterialet og den valsede platen for dekkmaterialet blir strammet med bånd, eller en fremgangsmåte for fiksering med støping, anvendes.
Det er foretrukket at hver åpning som dannes ved overlegning av dem er lik med eller mindre enn 10 mm maksimalt, ønskelig med eller mindre enn 5 mm.
Et belegningsmateriale fremstilt på denne måten kan etterfølgende gjøres til gjenstand for en kaldvalseprosess, en varmebehandling (herdeprosess), en distorsjonskorreksjonsprosess eller en aldringsbehandling eller liknende ved anvendelse av vanlige metoder for å tilveiebringe en ønsket mekanisk egenskap eller liknende, eller kan prosesseres til en bestemt form, eller kan kuttes i en bestemt størrelse, slik det er nødvendig, på samme måte som første eksempel.
3. Tredje eksempel
Tredje eksempel av fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale vil bli beskrevet nedenfor. I figurene referert til som fig. 9(a) og 9(b) er det diagrammer som illustrerer strømmer for fremstillingsfremgangsmåter av et belegningsmateriale for varmevekslere, og fig.10 er tverrsnittdiagrammer som illustrerer strukturer til et belegningsmateriale for varmevekslere.
Slik det er illustrert i fig.9(a) og 9(b), i fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale for varmeveksler blir kjernematerialet og belegningsmaterialet, som er lagt over kjernematerialet, fremstilt ved kjernemateialefremstillingsprosessen S1a som er en kjernematerialefremstillingsprosess og ved dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b som er et dekkmateriale. Deretter blir et overlagt materiale fremstilt ved å legge dekkmaterialet over kjernematerialet ved en forhåndsbestemt posisjon i overlegningsprosessen S2, deretter blir det overlagte materialet gjort til gjenstand for en varmebehandling for homogenisering i varmebehandlingsprosessen for homogenisering S2-1. Etter varmebehandlingsprosessen for homogenisering S2-1 blir en varmvalsebehandling utført i varmvalseprosessen S3 og videre blir en kaldvalseprosess utført i kaldvalseprosessen S4.
Enten kan dekkmaterialet eller kjernematerialet fremstilles og prepareres først, ellers kan kjernematerialefremstillingsprosessen S1a og dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b fremstilles samtidig.
Når dekkmaterialet er et dekkmateriale for varmevekslere blir hvert lag i dekkmaterialet klassifisert i et fyllstoffmateriale 7, et offermateriale 8 og et mellommateriale 9, i henhold til funksjonene derav. Først vil en typisk struktur til et dekkmateriale for varmevekslere bli beskrevet nedenfor.
Et dekkmateriale anvendes som et dekkmateriale for varmevekslere hvori ett eller flere lag av dekkmaterialet legges over enten en eller begge sidene til kjernematerialet, og antallet lag av dekkmaterialet i belegningsmaterialet for varmevekslere er ikke begrenset i det hele tatt. Eksempler på lag av dekkmaterialet kan eksemplifiseres som følger: for eksempel, slik det er illustrert i fig.10(a) er et to-lags belegningsmateriale 5a for varmevekslere hvori et fyllstoffmateriale 7 er belagt på kjernematerialet 6; som illustrert i fig.10(b), et trelags belegningsmateriale 5b for varmevekslere hvori hvert fyllstoff-materiale 7 er belagt på begge sider av kjernematerialet 6; slik det er illustrert i fig. 10(c), et tre-lags belegningsmateriale 5c for varmevekslere hvori fyllstoffmaterialet 7 er belagt på en side av et kjernemateriale 6 og offermaterialet 8 er på den andre siden derav; slik det er illustrert i fig. 10(d), et trelags belegningsmateriale 5d for varmevekslere hvori mellommaterialet 9 og fyllstoffmaterialet 7 er belagt på en side av kjernematerialet 6; slik det er illustrert i fig.10(e), et firelags belegningsmateriale 5e for varmevekslere hvori mellommaterialet 9 og fyllstoffmaterialet 7 er belagt på en side av kjernematerialet 6 og offermaterialet 8 er på den andre siden derav; slik det er illustrert i fig. 10(f), et femlags belegningsmateriale for varmeveksler hvori mellommaterialet 9 og fyllstoffmaterialene 7 er belagt på begge sider av kjernematerialet 6.
Uansett, uten at det er nødvendig å si, kan et seks- eller flerlags belegningsmateriale for varmevekslere (ikke illustrert) hvori antallet lag av dekkmaterialet (fyllstoffmateriale, offermateriale og mellommateriale) bli ytterligere økt, foretrukket anvendes.
Hvert lag til dekkmaterialet ifølge oppfinnelsen består av et metall for dekkmaterialet som er forskjellig fra et kjernemateriale i deres komponentsammensetninger. Eksempler på metaller for dekkmaterialet inkluderer for eksempel en aluminiumslegering, en kopperlegering og en stållegering eller liknende. Det er foretrukket at de ovenfor nevnte dekkmaterialene fremstilles av en 1000-serie aluminiumlegering i henhold til JIS standarden, eller forskjellige aluminiumlegeringer utenfor JIS standarden. Eksempler på aluminiumlegeringer utenfor JIS standarden anvendbare for de ovenfor nevnte dekkmaterialene inkluderer et AL-Mn system, et AL-Mn-Cu system, et AL-Mn-Si system, et AL-Mn-Cu-Si system, et AL-Mn-Mg system, et AL-Mn-Mg-Cu system, et AL-Mn-Mg-Si system, et AL-Mn-Mg-Cu-Si system, et Al-Zn system, et AL-Mg-Zn system, et AL-Si-Zn system, et Al-Si-Mn-Zn system, et Al-Si-Mg-Zn system, et Al-Si-Mn-Mg-Zn system, et Al-Mn-Zn system, et Al-Mn-Si-Zn system, en Al-3-10Si legering, en Al-3-10 Si-Zn legering, etc. Slike aluminiumslegeringer kan ytterligere inneholde 0,05-0,3 % Sc, 0,05-0,3 % Zr, 0,05-0,3 % Ti eller 0,001-0,1 % Sr.
I tilfellet hvor fyllstoffmaterialet 7 og offermaterialet 8 anvendes blir fyllstoffmaterialet 7 og offermaterialet 8 plassert på en side av den ytterste overflaten til hver side av kjernematerialet, respektivt.
Dekkmaterialefremstillingsprosess
I dekkmaterialefremstillingsprosessen S1b blir ett eller flere lag av dekkmaterialet, som skal legges over enten en eller begge sidene til kjernematerialet anvendt i et belegningsmateriale for varmevekslere, fremstilt, slik det er illustrert i fig.9.
Dekkmateriale-fremstillingsprosessen S1b inkluderer en oppløsningsprosess hvor metallet for dekkmaterialet, som er forskjellig fra kjernematerialet i deres komponentsammensetninger løses opp; en støpeprosess hvor metallet for dekkmaterialet løses i oppløsningsprosessen, blir støpt og fremstilt til ingoten for dekkmaterialet; og en oppskjæringsprosess hvor ingoten for dekkmaterialet skjæres opp i en forhåndsbestemt tykkelse slik at den blir minst et lag av dekkmaterialet. En varmebehandling for homogenisering (beskrevet senere) kan utføres etter støpeprosessen, hvis nødvendig, og en overflateutjevningsbehandling (skalpering i fig.
9), som er beskrevet senere, kan utføres etter oppskjæringsprosessen.
Oppløsningsprosess
I oppløsningsprosessen blir metallet for dekkmaterialet forskjellig fra kjernematerialet i deres komponentsammensetninger løst opp. Når belegningsmaterialene 5a til 5f for varmevekslere blir tilveiebrakt med fyllstoffmaterialet 7 som metallet for dekkmaterialet kan en 4000-serie Al-Si systemaluminiumslegering anvendes som fyllstoffmaterialet. Her inkluderer Al-Si systemlegeringen en legering som også inneholder Zn i stedet for Si. Som Al-Si systemlegeringer kan en Al-7-13 Si (masse-%) systemlegering og Al-7-13 Si (masse-%)-2-7 Zn (masse-%) systemlegering eller liknende anvendes, for eksempel. Imidlertid er Al-Si systemlegeringene ikke begrenset til disse, og en hvilken som helst legering anvendelig som et fyllstoffmateriale kan anvendes.
Når belegningsmaterialene 5c og 5e for varmevekslere blir tilveiebrakt med offermaterialet 8 som dekkmaterialet kan en 3000-serie Al-Mn systemaluminiumslegering eller en 7000-serie Al-Zn-Mg systemaluminiumslegering og ytterligere en Al-Zn system-legering anvendes som offermaterialet. Heri inkluderer Al-Zn systemlegeringen en legering som også inneholder Mn og Si andre enn Zn. Som Al-Zn systemlegeringene kan en Al-1-7 Zn (masse-%), en Al-0,5-1,2 Mn (masse-%)-0,5-1,2 Si (masse-%)-2-6 Zn (masse-%) systemlegering, Al-0,8-1,2 Si (masse-%)-2-6 Zn (masse-%) systemlegering anvendes. Imidlertid er Al-Zn systemlegeringene ikke begrenset til disse og en hvilken som helst legering anvendt som offermaterialet kan anvendes.
Når belegningsmaterialene 5d til 5f for varmeveksler blir tilveiebrakt med mellommaterialet 9 som metallet for dekkmaterialet kan en 1000-serie rent aluminium eller en 7000-serie Al-Zn-Mg systemaluminiumslegering eller liknende anvendes som mellommaterialet og videre kan en Al-Mn systemlegering også anvendes. Heri inkluderer Al-Mn systemlegeringen en legering som også inneholder Cu, Si og Ti, andre enn Mn. Som Al-Mn systemlegeringer kan en Al-0,5-1,2 Mn (masse-%)-0,5-1,2 Cu (masse-%)-0,5-1,2 Si (masse-%) systemlegering og en Al-0,5-1,2 Mn (masse-%)-0,5-1,2 Cu (masse-%)-0,5-1,2 Si (masse-%)-0,05-0,3 Ti (masse-%) anvendes. Imidlertid er Al-Mn systemlegeringene ikke begrenset til disse og en hvilken som helst legering anvendt som et mellommateriale kan anvendes. Justering av komponentsammensetningene i de ovenfor nevnte metallene kan hensiktsmessig bestemmes i henhold til anvendelsen eller liknende eller belegningsmaterialet som anvendes.
Mellommaterialet 9 blir tilveiebrakt for å hindre korrosjon av fyllstoffmaterialet 7 inn i kjernematerialet 6 fra å forekomme, for eksempel ved lodding av belegningsmaterialet.
Støpeprosess
Forklaring av støpeprosessen vil utelates siden prosessen er den samme som er beskrevet i det første eksemplet.
Oppskjæringsprosess
Forklaring på oppskjæringsprosessen vil bli utelatt siden prosessen er den samme som er beskrevet i det første eksemplet.
Kjernematerialefremstillingsprosess
Slik det er illustrert i fig.9 inkluderer kjernematerialefremstillingsprosessen S1a en oppløsningsprosess hvor et metall for kjernematerialet løses opp; og en støpeprosess hvor en ingot for kjernematerialet fremstilles ved støping av metallet for kjernematerialet løst opp i oppløsningsprosessen. Minst en av en overflateutjevningsbehandling (skalpering i fig.1) og en varmebehandling for homogenisering kan utføres. Heri vil forklaring på hver prosess blir utelatt siden prosessen er den samme som beskrevet i det første eksemplet.
Overlegningsprosess
Heri vil forklaring på overlegningsprosessen bli utelatt siden prosessen er den samme som beskrevet i det første eksemplet.
Varmebehandling for homogeniseringsprosess
Det overlagte materialet 36 fremstilt i overlegningsprosessen S2 gjøres til gjenstand for en varmebehandling for homogenisering for å gjøre den indre strukturen derav homogenisert og det overlagte materialet blir mykgjort for utføring av varmvalsingen effektivt (S2-1).
Varmvalseprosess
Heri vil forklaring på varmvalseprosessen S3 bli utelatt siden prosessen derav er den samme som beskrevet i det første eksemplet.
Kaldvalseprosess
Heri vil forklaring på kaldvalseprosessen S4 bli utelatt siden prosessen er den samme som beskrevet i det første eksemplet.
Slik det er nevnt ovenfor, i henhold til fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale, kan flathet og glatthet av dekkmaterialet forbedres på grunn av at overflatetilstanden og flatheten til dekkmaterialet lett kan kontrolleres, som videre fører til reduksjon av tykkelsen til en oksidfilm. På grunn av den forbedrede adhesjonsegenskapen og den forbedrede pressbindingsegenskapen kan antallet pressbindingspasseringer reduseres, som fører til et forbedret utbytte og en forbedret produktivitet. Videre blir mellomrom mellom kjernematerialet og hvert dekkmateriale sjeldent dannet, som fører til den forbedrede korrosjonsresistens.
4. Fjerde eksempel
Forklaringer når det gjelder fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale ifølge det fjerde eksemplet vil bli utelatt siden fremgangsmåten er den samme som for fremstilling av et belegningsmateriale i det ovenfor angitte andre eksemplet unntatt at minst et lag av dekkmaterialet har en støpestruktur.
Hvert lag av dekkmaterialet ifølge oppfinnelsen består av et metall for dekkmaterialet forskjellig fra kjernematerialet i deres komponentsammensetninger. Som metallet for dekkmaterialet kan for eksempel en aluminiumslegering, en kopperlegering og en stållegering eller liknende anvendes og en 1000-serie, en 3000-serie, en 4000-serie eller en 7000-serie aluminiumslegering i henhold til JIS standarden kan foretrukket anvendes.
Slik det er illustrert i fig.11 er minst et lag (dekkmateriale 35) av dekkmaterialet 35 påkrevet å ha en støpestruktur, når den legges over dekkmaterialet på enten en (ikkevist) eller begge sidene til kjernematerialet 26, som har en støpestruktur, ved fremstilling av et belagt materiale. Heri blir kjernematerialet 26 fremstilt ved å kutte ingoten for kjernematerialet 17 illustrert i fig.4 for å oppnå en forhåndsbestemt lengde. På grunn av minst et lag (dekkmateriale 35a) til dekkmaterialet 35 har en støpestruktur blir adhesjonsegenskapen mellom kjernematerialet 26 og dekkmaterialet 35a forbedret. Derfor blir pressbindingsegenskapen mellom dem forbedret i varmvalseprosessen av begge materialer (se fig.8(b)) og antallet pressbindingspasseringer redusert, som fører til et forbedret utbytte og en forbedret produktivitet. Videre kan et belegningsmateriale med svært god korrosjonsresistens oppnås. I fig.11 er et eksempel illustrert hvori hvert lag av dekkmaterialet 35 er lagt over begge sidene til kjernematerialet 26, respektivt. Når flere lag av dekkmaterialet 35 er lagt over enten en eller begge sidene til kjernematerialet 26 kan et lag som har en støpestruktur (dekkmateriale) være et lag ved siden av kjernematerialet 26 eller ved siden av dekkmaterialet 35. Imidlertid, i lys av adhesjonsegenskapen og pressbindingsegenskapen mellom kjernematerialet 26 og dekkmaterialet 35, er det foretrukket at laget av dekkmaterialet ved siden av kjernematerialet 26 har en støpestruktur.
I dekkmaterialet 35 ifølge oppfinnelsen er det foretrukket at lagene (dekkmateriale 35 b) til dekkmaterialet forskjellig fra laget som har en støpestruktur (dekkmateriale 35a) består av lag som har en støpestruktur, for å forbedre adhesjonsegenskapen mellom kjernematerialet 26 og dekkmaterialet 35 eller mellom lagene (ikke vist) av dekkmaterialet 35; imidlertid kan lagene til dekkmaterialet bestå av et lag som har en valsetekstur, som fremstilles ved varmvalsing og anvendes som et dekkmateriale for et vanlig belegningsmateriale. Tykkelsen (T4 i fig.7) til et lag (dekkmateriale 35a) som har en støpestruktur er foretrukket i området 10 til 250 mm. Når tykkelsen er utenfor dette området blir belegningsgraden av et belegningsmateriale ikke tilfredsstillende.
Dekkmaterialet 35 ifølge oppfinnelsen har et lag (dekkmateriale 35a) som har en støpestruktur og overflateujevnheten til dekkmaterialet 35 er i området 0,05 til 1,0 µm, ønskelig 0,1 til 0,7 µm når det gjelder aritmetisk midlere ujevnhet (Ra). Når overflateujevnheten er lavere enn dette området har dekkmaterialet problemer med prosessering, særlig når overflateujevnheten er under området, et fint mellomrom mellom kjernematerialet 26 og dekkmaterialet 35a blir dannet, derved blir pressbindingsegenskapen og adhesjonsegenskapen redusert, som resulterer i forekomst av den reduserte adhesjon for belegningsmaterialet. Og ifølge foreliggende oppfinnelse er flatheten til laget (dekkmateriale 35a) som har en støpestruktur som er lik med eller mindre enn 1 mm per 1 m i lengderetningen av laget, mest foretrukket lik med eller mindre enn 0,5 mm. Når flatheten er under dette området blir en fin åpning mellom kjernematerialet 26 og hvert dekkmateriale 35 (ikke illustrert) dannet, hvorved pressbindingsegenskapen og adhesjonsegenskapen blir redusert, som resulterer i forekomst av reduksjon i adhesjon av belegningsmaterialet.
Ved anvendelse av et slikt dekkmateriale 35 kan belegningsmaterialet fremstilles hvori korrosjonsdybden derav etter etterfølgende undersøkelse er lik med eller mindre enn 60 µm, hvor undersøkelsene er: 1500 timer CASS undersøkelse (nøytral saltspraytest: JIS Z 2371) som en undersøkelse for å evaluere utsidig korrosjonsresistens og 2000-timers nedsenkningsundersøkelse (Na+: 118 ppm, Cl-: 58 ppm, SO42-: 60 ppm, Cu2+: 1 ppm, Fe3+: 30 ppm) ved 80 ºC som en undersøkelse for å evaluere innsidig korrosjonsresistens.
Det er foretrukket at laget (dekkmateriale 35b) forskjellig fra laget (dekkmateriale 35a) som har en støpestruktur også fremstilles ved fremstillingsfremgangsmåten ovenfor; imidlertid kan laget fremstilles ved en kjent fremstillingsfremgangsmåte ved anvendelse av en vanlig oppløsning, støping, skalpering (varme for homogenisering) og varmvalsing. Dekkmaterialene 35a og 35b kan fremstilles ved anvendelse av tynn "slab" støpemetoden eller dobbeltvalsestøpemetoden i stedet for "slab" oppskjæringsmetoden.
5. Utstyr for fremstilling av dekkmaterialet
Utstyret for fremstilling av et dekkmateriale vil bli beskrevet i detalj nedenfor med referanse til de ledsagende tegningene. I tegningene det refereres til er fig. 12 et skjematisk diagram som illustrerer utstyret for fremstilling av dekkmaterialene 50, og fig. 13 er et skjematisk diagram som illustrerer annet utstyr for fremstilling av dekkmaterialene 50.
5.1 Utstyr for fremstilling av dekkmateriale
Slik det er illustrert i fig.12 er utstyret 50a for fremstilling av et dekkmateriale 50 utstyret for fremstilling av et dekkmateriale 3 anvendt for et belegningsmateriale bestående av kjernematerialet 2 og det ene eller flere lag av dekkmaterialet 3, som legges over enten en eller begge sidene til kjernematerialet. Utstyret 50a for fremstilling av et dekkmateriale 50 inkluderer: en støpeapparatur 51a som støper dekkmaterialet 3 ved å løse opp metallet for dekkmaterialet forskjellig fra kjernematerialet 2 i deres komponentsammensetninger; en ingotkutteapparatur 52 som kutter ingoten for dekkmaterialet 3'; og en transportapparatur 53 som transporterer ingoten for dekkmaterialet 3' mellom hver apparatur. Ingotkutteapparaturen 52 kan være en oppskjæringsapparatur 52a som skjærer opp ingoten for dekkmaterialet 3' i en forhåndsbestemt tykkelse, eller ingotkutteapparaturen 52 kan inkludere oppskjæringsapparaturen 52a og en kutteapparatur 52b som kutter ingoten for dekkmaterialet 3' ved fronten og bakposisjonen derav i en forhåndsbestemt lengde. Videre, i henhold til behovet, kan ingot-kutteapparaturen 52 utstyres med en apparatur for varmebehandling for homogenisering 54 anvendt for utføring av en varmebehandling for homogenisering på ingoten for dekkmaterialet 3' støpt ved støpeapparaturen 51a.
Hver apparatur vil beskrives nedenfor.
Støpeapparatur
Støpeapparaturen 51a er for eksempel den semi-kontinuerlige støpeapparaturen hvori et smeltet metall for dekkmaterialet forskjellig fra kjernematerialet i deres komponentsammensetninger blir helt fra toppen og et størknet metall tas kontinuerlig fra bunnen av den vannavkjølte støpeformen for å oppnå ingoten for dekkmaterialet 3' som har en forhåndsbestemt tykkelse.
Apparatur for varmebehandling for homogenisering
Apparaturen for varmebehandlingen for homogenisering 54 anvendes for utføring av en varmebehandling for homogenisering på ingoten for dekkmaterialet 3' for å fjerne indre stress og homogenisering av den indre strukturen derav, hvis nødvendig. Ved utføring av varmebehandlingen for homogenisering blir det interne stresset for ingoten for dekkmaterialet 3' fjernet, som fører til en forbedret flathet av det oppskårede dekkmaterialet 3.
Ingot-kutteapparatur
Ingotkutteapparaturen 52 anvendes for kutting av ingoten for dekkmaterialet 3' støpt ved støpeapparaturen 51a og apparaturen kan være en oppskjæringsapparatur 52b eller kan inkludere oppskjæringsapparaturen 52b og kutteapparaturen 52a.
Kutteapparatur
Kutteapparaturen 52a anvendes for å kutte ingoten for dekkmaterialet 3' ved front- og bakposisjonene derav med en båndsag i lengderetningen slik at ingoten for dekkmaterialet 3' har en forhåndsbestemt lengde. Ved kutting av ingoten på denne måten kan en fordypning eller et fremspring dannet ved front- eller bakdelen til ingoten for dekkmaterialet 3' fjernes, som fører til glatte sider ved front- og bakdelene til ingoten for dekkmaterialet 3'. En sirkelsag, vanntrykk eller laser eller liknende kan tilpasses for kutting så vel som en båndsag; imidlertid er verktøy for kutting ikke begrenset til disse. I tillegg blir sideflatene til ingoten for dekkmaterialet 3' deretter lagt over kjerne-materialet 2 og dekkmaterialet 3 på hverandre som vil bli beskrevet senere.
Oppskjæringsmaskin
Oppskjæringsmaskinen 52b skjærer opp ingoten for dekkmaterialet 3' støpt ved støpeapparaturen 51a til en forhåndsbestemt tykkelse med for eksempel en båndsag. Båndsagen inkluderer en endeløs type båndsag som kutter mens den roterer. Ingoten for dekkmaterialet 3' kan kuttes opp ved å sette enden til båndsagen på en av front- eller baksidene til ingoten, deretter ved å rotere kanten til å kutte ingoten, videre ved oppskjæringsmaskinen 52b som beveges mot den andre siden av bak- eller frontsidene til ingoten. Ved å gjenta operasjonen blir ingoten for dekkmaterialet 3' skåret opp i en forhåndsbestemt tykkelse og multiple dekkmaterialer 3 kan fremstilles. Ingoten for dekkmaterialet 3' kan skjæres opp i en forhåndsbestemt tykkelse ved overføring av ingoten 3', med oppskjæringsmaskinen 52b værende fiksert.
Det er foretrukket at ingoten for dekkmaterialet 3' er oppskåret parallelt med installasjonssiden til ingoten for dekkmaterialet 3' installert horisontalt. Her betyr installasjonssiden siden til ingoten for dekkmaterialet 3' som er i kontakt med installasjonsrekken til oppskjæringsmaskinen. Ved oppskjæring av ingoten på denne måten blir innflytelsen fra vekten av en kuttet klump (oppskåret klump) eller forandringen av en form (for eksempel kraften produsert når den kuttede klumpen faller ned, etc.) minimalisert og derfor kan flatheten til et oppskåret dekkmateriale forbedres.
Tykkelsen til det oppskårede dekkmaterialet er foretrukket i området 10 til 250 mm. Når tykkelsen til det oppskårede dekkmaterialet 3 er utenfor dette området blir belegningsgraden til et belegningsmateriale ikke tilfredsstillende. Heri kan kanten til båndsagen bli dannet ved to eller flere stadier, ikke et stadium. Ved å danne kanten til båndsagen i flere trinn kan oppskjæringsprosessen av ingoten for dekkmaterialet 3' forbedres når det gjelder effektivitet. Båndsagen som anvendes i oppskjæringsmaskinen 52b kan være en vanlig en, og som et oppskjæringsverktøy kan en sirkelsag, vanntrykk, laser eller liknende tilpasses; imidlertid er verktøy for oppskjæring ikke begrenset til disse.
Ved kutting av ingoten for dekkmaterialet 3' kan enten en av kutting av ingoten for dekkmaterialet 3' ved front- og bakdelene derav med kutterapparaturen 52a eller oppskjæring av ingoten for dekkmaterialet 3' med oppskjæringsapparaturen 52 utføres først. Heri er den ovenfor angitte kutteapparatur 52a og oppskjæringsapparaturen 52b strukturert som forskjellige apparaturer; imidlertid kan kutting av front- og bakdelene til ingoten for dekkmaterialet 3' og oppskjæring av ingoten for dekkmaterialet 3' utføres med en apparatur.
Transportapparatur
Transportapparaturen 53 anvendes for å transportere ingoten for dekkmaterialet 3' blant den ovenfor nevnte støpeapparaturen 51a, kutteapparaturen 52a og oppskjæringsapparaturen 52b; imidlertid kan transportapparaturen 53 transportere ingoten for dekkmaterialet 3' eller dekkmaterialet 3 blant andre apparaturer. Som transportapparaturen 53 kan en apparatur bli tilveiebrakt med en beltetransportør eller en valse eller liknende anvendes; imidlertid er apparaturen ikke begrenset til disse, og en apparatur hvori ingoten for dekkmaterialet 3' eller dekkmaterialet 3 transporteres ved henging av dem i en metalltråd, et kjede eller vakuum eller liknende.
5.2 Annet utstyr for fremstilling av dekkmaterialer
Modifikasjoner av utstyret for fremstilling av dekkmaterialer vil bli eksemplifisert nedenfor. Slik det er illustrert i fig.13 er utstyret 50c for fremstilling av dekkmaterialer utstyret for fremstilling av dekkmaterialet 3 anvendt i et belegningsmateriale bestående av kjernematerialet 2 og ett eller flere lag av dekkmaterialet 3 som er lagt over enten en eller begge sidene til dekkmaterialet 2. Utstyret for fremstilling av dekkmaterialet 3 inkluderer: en støpeapparatur 51a som støper dekkmaterialet 3 ved å løse opp et metall for dekkmaterialet forskjellig fra kjernematerialet i deres komponentsammensetninger; en ingot-kutteapparatur 52 som kutter ingoten for dekkmaterialet 3'; en apparatur for overflateutjevningsbehandling 55 som utfører en overflateutjevningsbehandling; og en transportapparatur 53 som transporterer ingoten for dekkmaterialet 3' eller dekkmaterialet 3 mellom hver apparatur. Ingotkutteapparaturen 52 kan være oppskjæringsapparaturen 52b som skjærer opp ingoten for dekkmaterialet 3' i en forhåndsbestemt tykkelse. Alternativt kan ingotkutteapparaturen 52 bli tilveiebrakt med oppskjæringsapparaturen 52b og kutteapparaturen 52a som gjør at ingoten har en forhåndsbestemt lengde ved å kutte ingoten for dekkmaterialet 3' ved front- og bakdelen til ingoten. Ingotkutteapparaturen kan bli tilveiebrakt med en apparatur for varmebehandling for homogenisering 54 som utfører en varmebehandling for homogenisering på ingoten for dekkmaterialet 3' støpt ved støpeapparaturen 51a, slik det er nødvendig.
Hver apparatur vil bli beskrevet nedenfor. Heri vil forklaringer når det gjelder støpeapparaturen 51a, apparaturen for behandling for homogenisering 54, kutteapparaturen 52a og oppskjæringsapparaturen 52b bli utelatt siden de er de samme som er beskrevet tidligere.
Transportapparatur
Transportapparaturen 53 anvendes for å transportere ingoten fra dekkmaterialet 3' eller dekkmaterialet 3 blant den ovenfor nevnte støpeapparatur 51a, kutteapparaturen 52a og oppskjæringsapparaturen 52b; imidlertid kan transportapparaturen transportere ingoten for dekkmaterialet 3' og dekkmaterialet 3 blant andre apparaturer. Som transportapparaturen 53 kan en apparatur tilveiebrakt med en beltetransportør eller en valse eller liknende anvendes; imidlertid er apparaturen ikke begrenset til disse, og en apparatur hvori ingoten for dekkmaterialet 3' eller dekkmaterialet 3 transporteres ved å henge dem med en metalltråd, en kjede eller vakuum eller liknende. Dekkmaterialet 3 blir transportert, etter ingoten for dekkmaterialet 3' har blitt skåret i en forhåndsbestemt tykkelse med en båndsag, ved å henge opp det oppskårede dekkmaterialet 3 ved anvendelse av vakuum og deretter transportere dem til maskinpressplaten til apparaturen for overflateutjevningsbehandling. Dekkmaterialet 3 kan transporteres til maskinplaten til apparaturen for overflateutjevningsbehandling ved å bevege dekkmaterialet 3 på transportapparaturen 53.
Apparatur for overflateutjevningsbehandling
Apparaturen for overflateutjevningsbehandling anvendes for utjevning av overflaten til dekkmaterialet 3 oppskåret med oppskjæringsapparaturen 52b. Dekkmaterialet 3 transportert ved den ovenfor nevnte transportapparaturen 53 blir gjort til gjenstand for en overflateutjevningsbehandling ved apparaturen for overflateutjevningsbehandling 55. Baksiden av dekkmaterialet 3 blir deretter gjort til gjenstand for en overflateutjevningsbehandling etter reversering av dekkmaterialet 3 ved en reverseringsapparatur. Som for overflateutjevningsbehandling kan en kuttemetode, som en endemøllekutting, en diamantbitekutting; en slipemetode som møter en overflate med slipesteiner eller liknende; og en poleringsmetode slik som en poleringemaskin eller liknende anvendes; imidlertid er fremgangsmåter for overflateutjevningsbehandling ikke begrenset til disse. Som en fremgangsmåte for overflateutjevningsbehandling kan et antall metoder anvendes i kombinasjon, slik som tilfellet hvor skalpering utføres etter kutting.
Minst et lag av dekkmaterialet 3 kan fremstilles ved det ovenfor nevnte utstyret for fremstilling av dekkmaterialer 50a eller 50c, og det andre laget eller lagene kan fremstilles ved vanlig utstyr for fremstilling av dekkmaterialer.
Utstyret for fremstilling av belegningsmaterialene 50 ved anvendelse av utstyret ovenfor for fremstilling av dekkmaterialer 50a eller 50c vil bli beskrevet nedenfor. Utstyret for fremstilling av belegningsmaterialer 50 inkluderer: det ovenfor nevnte utstyret for fremstilling av dekkmaterialer 50a eller 50c; utstyret for fremstilling av kjernematerialer 2 bestående av en støpeapparatur 51b som løser opp og støper et metall for kjernematerialet forskjellig fra dekkmaterialet og en kutteapparatur 52b som gjør at ingoten for kjernematerialet 3' støpt ved støpeapparaturen 51b, har en forhåndsbestemt lengde ved å kutte ingoten 3' i lengderetningen; en apparatur for overlegning (ikke illustrert) som fremstiller et overlagt materiale ved å legge dekkmaterialet 3 og kjernematerialet 2 over hverandre; og en apparatur for varmvalsing (ikke illustrert) som varmvalser det overlagte materialet.
Utstyr for fremstilling av dekkmaterialet
Heri vil forklaring på utstyret for fremstilling av dekkmaterialene 50a eller 50c bli utelatt på grunn av at utstyret er det samme som er beskrevet tidligere.
Utstyr for fremstilling av belegningsmaterialer
Støpeapparatur
I støpeapparaturen 51b blir et smeltet metall for kjernematerialet, som er løst opp for eksempel ved den semi-kontinuerlige støping i oppløsningsprosessen og forskjellig fra dekkmaterialet 3 i deres komponentsammensetninger, helt fra toppen og et størknet metall tas ut kontinuerlig fra bunnen av den vannavkjølte støpeformen for å oppnå ingoten for kjernematerialet som har en forhåndsbestemt tykkelse.
Kutteapparatur
Kutteapparaturen 52b anvendes for å kutte ingoten for kjernematerialet 2' støpt ved støpeapparaturen 51b med en sirkelsag i en forhåndsbestemt størrelse. En båndsag, vanntrykk og laser eller liknende, så vel som en sirkelsag kan anvendes som kutteverktøy; imidlertid er verktøyene ikke begrenset til disse.
Apparatur for overlegning
Apparaturen for overlegning fremstiller et overlagt materiale ved å legge over dekkmaterialet 3 eller de multiple dekkmaterialene 3 på enten en eller begge sidene til kjernematerialet 2, som fremstilles i prosessen ovenfor, ved forhåndsbestemte posisjoner. Som for fremgangsmåten for overlegning blir en kjent fremgangsmåte, for eksempel en fremgangsmåte hvori begge endedelene til kjernematerialet 2 og dekkmaterialet 3 blir strammet med et bånd, anvendt. Andre metoder, for eksempel fiksering ved lodding kan anvendes. Et overlagt materiale således fremstilt kan varmebehandles for homogenisering ved anvendelse av apparaturen for varmebehandling for homogenisering 2 for å fjerne indre stress og gjøre varmvalsingen enklere hvis nødvendig.
Apparatur for varmvalsing
Varmvalsing
I varmvalseprosessen blir båndet ovenfor for fiksering av det overlagte materialet kuttet og et belegningsmateriale blir fremstilt ved varmvalsing av det overlagte materialet.
Som for en fremgangsmåte for varmvalsing blir en kjent fremgangsmåte for valsing anvendt. En valseapparatur som anvendes kan være en to-trinns valseapparatur eller en fire eller flertrinnsvalseapparatur så vel som en firetrinnsvalseapparatur. Varmvalsing kan gjentas for å oppnå et belegningsmateriale som har en forhåndsbestemt tykkelse ved anvendelse av en valseapparatur tilveiebrakt med multiple rader av valserekker så vel som en valseapparatur tilveiebrakt med en rad av valseoppstilling.
Kaldvalsing
Et belegningsmateriale således fremstilt blir deretter gjort til gjenstand for en kaldvalsebehandling, hvis nødvendig. En kaldvalseprosess kan utføres på betingelse av at en valsereduksjonsgrad er i området 30 til 99 %, som et eksempel.
Belegningsmaterialet kan gjøres til gjenstand for en varmebehandling (herdeprosess), en distorsjonskorreksjonsprosess eller en aldringsbehandling eller liknende ved anvendelse av vanlige fremgangsmåter for å tilveiebringe den ønskede mekaniske egenskapen eller liknende, eller kan prosesseres til en bestemt form eller kan kuttes i en bestemt størrelse slik det er nødvendig. Som et eksempel inkluderer eksempler på herdeprosesser en røff herding utført før kaldvalsingen, en mellomherding utført mellom kaldvalseprosessene og en sluttherding utført etter den siste kaldvalsingen, som utføres ved 200 til 500 ºC i 0 til 10 timer i en kontinuerlig ovn eller en satsovn, som kan anvendes; imidlertid er slike prosesser eller behandlinger ikke begrenset til disse, og det er ikke nødvendig å si at slike prosesser eller behandlinger kan utføres med betingelsene passende forandret, så lenge prosessene eller behandlingene gir en fordel (mekanisk egenskap).
Slik det er angitt ovenfor, i henhold til utstyret for fremstilling av dekkmaterialer, er det ikke påkrevet at tykkelsen til et dekkmateriale blir redusert ved varmvalsing eller med et vanlig belegningsmateriale, derfor er det ikke behov for å anvende en varmvalseapparatur for fremstilling av dekkmaterialet, som fører til arbeidsbesparelse i operasjonsprosessene. I tillegg, på grunn av at overflatetilstanden og flatheten til dekkmaterialet lett kan kontrolleres kan flatheten og glattheten til dekkmaterialet forbedres og ytterligere kan tykkelsen til en oksidfilm også reduseres. Videre kan ved overlegning av dekkmaterialet på kjernematerialet, på grunn av at adhesjonsegenskapen og pressbindingsegenskapen mellom kjernematerialet og dekkmaterialet er forbedret, derfor antallet passeringer med varmvalsing reduseres, som fører til et forbedret utbytte og en forbedret produktivitet. Videre blir et mellomrom mellom kjernematerialet og hvert dekkmateriale sjeldent dannet, som derfor fører til en forbedret korrosjonsresistens.
Fremgangsmåten for fremstilling av et belegningsmateriale og utstyret for fremstilling av belegningsmaterialet har blitt beskrevet ovenfor I tillegg skal fagmannen forstå at det er mange forandringer og modifikasjoner som er mulige uten å fjerne seg fra omfanget av oppfinnelsen som definert i kravene.
Claims (3)
1.
Dekkmateriale for belegningsmateriale anvendt i en fremgangsmåte for fremstilling av et belegningsmateriale bestående av et kjernemateriale og ett eller flere dekkmaterialer lagt over ett eller begge sidene til kjernematerialet, der fremgangsmåten for fremstilling av belegningsmaterialet omfatter:
en belegningsmaterialefremstillingsprosess hvor henholdsvis
en ingot for kjernematerialet, som fremstilles ved å løse opp og støpe et metall for kjernematerialet i en kjernematerialefremstillingsprosess, og
en ingot for dekkmaterialet som fremstilles ved å løse opp og støpe et metall for dekkmaterialet forskjellige fra kjernematerialet i deres komponentsammensetninger, i en dekkmaterialefremstillingsprosess, fremstilles;
en overlegningsprosess hvor ingoten for dekkmaterialet legges over som et dekkmateriale ved en forhåndsbestemt del av enten en eller begge sidene til ingoten for kjernematerialet for fremstilling av et overlagt materiale; og
en belegningsvarmvalseprosess hvor det overlagte materialet varmvalses for fremstilling av et belegningsmateriale,
hvor dekkmaterialet for belegningsmaterialet består av ett eller flere lag; hvert lag av dekkmaterialet er fremstilt av et metall forskjellig fra kjernematerialet i deres komponentsammensetninger; og
minst ett lag av dekkmaterialet har en støpemikrostruktur,
k a r a k t e r i s e r t v e d at minst ett av dekkmaterialene har en flatheten lik med eller mindre enn 1 mm per 1 m i lengderetningen og en aritmetisk midlere ujevnhet (Ra) når det gjelder overflateujevnhet i området 0,05 til 1,0 µm.
2.
Dekkmateriale for belegningsmateriale ifølge krav 1, hvor dekkmaterialet er fremstilt av en 1000-serie, en 3000-serie, en 4000-serie eller en 7000-serie aluminiumlegering i henhold til JIS standarden.
3.
Dekkmateriale for belegningsmateriale ifølge krav 1, hvor minst ett lag i dekkmaterialet har en støpemikrostruktur, og tykkelsen til dekkmaterialet er i området 10 til 250 mm.
Applications Claiming Priority (13)
Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
---|---|---|---|
JP2005356810 | 2005-12-09 | ||
JP2006054205 | 2006-02-28 | ||
JP2006054206 | 2006-02-28 | ||
JP2006054207 | 2006-02-28 | ||
JP2006054208 | 2006-02-28 | ||
JP2006054209 | 2006-02-28 | ||
JP2006182868A JP4023751B2 (ja) | 2005-12-09 | 2006-06-30 | クラッド材の製造方法 |
JP2006182872A JP4077852B2 (ja) | 2006-02-28 | 2006-06-30 | 側材の製造方法、熱交換器用クラッド材の製造方法および熱交換器用クラッド材 |
JP2006182873A JP4077853B2 (ja) | 2006-02-28 | 2006-06-30 | 側材の製造方法、熱交換器用クラッド材の製造方法および熱交換器用クラッド材 |
JP2006182870A JP4017174B2 (ja) | 2006-02-28 | 2006-06-30 | 側材製造設備 |
JP2006182871A JP4077851B2 (ja) | 2006-02-28 | 2006-06-30 | クラッド材用側材 |
JP2006182869A JP4077850B2 (ja) | 2006-02-28 | 2006-06-30 | 側材の製造方法および熱交換器用クラッド材の製造方法 |
PCT/JP2006/324429 WO2007066714A1 (ja) | 2005-12-09 | 2006-12-07 | クラッド材の製造方法および製造設備 |
Publications (2)
Publication Number | Publication Date |
---|---|
NO20170220A1 NO20170220A1 (no) | 2008-09-08 |
NO342887B1 true NO342887B1 (no) | 2018-08-27 |
Family
ID=38122859
Family Applications (2)
Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
---|---|---|---|
NO20082931A NO340462B1 (no) | 2005-12-09 | 2008-06-27 | Fremgangsmåte for fremstilling av belegningsmateriale |
NO20170220A NO342887B1 (no) | 2005-12-09 | 2017-02-14 | Dekkmateriale for belegningsmateriale med minst et lag som har en støpestruktur |
Family Applications Before (1)
Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
---|---|---|---|
NO20082931A NO340462B1 (no) | 2005-12-09 | 2008-06-27 | Fremgangsmåte for fremstilling av belegningsmateriale |
Country Status (9)
Country | Link |
---|---|
US (5) | US8091612B2 (no) |
EP (4) | EP2428305B1 (no) |
KR (1) | KR101016146B1 (no) |
AU (1) | AU2006323722A1 (no) |
BR (2) | BR122013031786B1 (no) |
CA (1) | CA2630296C (no) |
HU (3) | HUE026886T2 (no) |
NO (2) | NO340462B1 (no) |
WO (1) | WO2007066714A1 (no) |
Families Citing this family (12)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
US8387228B2 (en) * | 2004-06-10 | 2013-03-05 | Ati Properties, Inc. | Clad alloy substrates and method for making same |
BR122013031786B1 (pt) | 2005-12-09 | 2018-04-24 | Kabushiki Kaisha Kobe Seiko Sho Kobe Steel, Ltd. | "método para produzir um material revestido" |
JP5222197B2 (ja) * | 2008-03-28 | 2013-06-26 | 株式会社神戸製鋼所 | 側材およびその製造方法並びに熱交換器用クラッド材の製造方法 |
ITMI20082242A1 (it) * | 2008-12-17 | 2009-03-18 | Friggi S R L | Segatrice a nastro per la sgrossatura di superfici di colata di slebi metallici, in particolare di alluminio |
DE102009055608A1 (de) * | 2009-11-25 | 2011-05-26 | Behr Gmbh & Co. Kg | Gelöteter Aluminium-Wärmeübertrager |
FR2957280B1 (fr) * | 2010-03-12 | 2012-07-13 | Centre Nat Rech Scient | Procede de fabrication d'un complexe metallique |
KR20130043812A (ko) * | 2011-10-21 | 2013-05-02 | 현대자동차주식회사 | 클래드 강판을 이용한 테일트림 제조방법 |
US20140090438A1 (en) * | 2012-09-28 | 2014-04-03 | Alcoa Inc. | Method of making a rolled aluminum product |
CN104139217A (zh) * | 2014-08-01 | 2014-11-12 | 中色科技股份有限公司 | 一种钎焊式铝合金复合板带箔用包覆板的生产方法 |
CN104588436A (zh) * | 2014-12-24 | 2015-05-06 | 天津理工大学 | 一种由二次浇注双金属管坯扩径制备复合管的方法 |
FR3105933B1 (fr) * | 2020-01-07 | 2023-01-13 | Constellium Neuf Brisach | Procédé de fabrication d’une bande ou tôle multicouche en alliage d’aluminium pour la fabrication d’échangeurs de chaleur brasés |
CN114700479B (zh) * | 2022-04-24 | 2023-06-30 | 连云港中彩科技有限公司 | 一种连续铸造半熔态轧制的铜铝复合板带及其生产工艺 |
Citations (4)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
US5125452A (en) * | 1990-09-18 | 1992-06-30 | Sumitomo Light Metal Industries, Ltd. | Aluminum alloy clad material |
US6352789B1 (en) * | 1999-04-12 | 2002-03-05 | Corus Aluminium Walzprodukte Gmbh | Brazing sheet and method of making same |
US6387540B1 (en) * | 1998-09-22 | 2002-05-14 | Calsonic Kansei Corporation | Sacrificial corrosion-protective aluminum alloy for heat exchangers, high corrosion-resistant aluminum alloy composite material for heat exchangers, and heat exchanger using the said composite material |
US20050079376A1 (en) * | 2003-08-29 | 2005-04-14 | Corus Aluminium Walzprodukte Gmbh | High strength aluminium alloy brazing sheet, brazed assembly and method for producing same |
Family Cites Families (25)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
US3350772A (en) | 1962-08-15 | 1967-11-07 | Composite Metal Products Inc | Methods of cladding stainless steel to aluminum |
US3340597A (en) | 1963-06-28 | 1967-09-12 | Reynolds Metals Co | Method of bonding |
US3966506A (en) | 1975-05-21 | 1976-06-29 | Swiss Aluminium Ltd. | Aluminum alloy sheet and process therefor |
US4146163A (en) * | 1977-11-09 | 1979-03-27 | Aluminum Company Of America | Production of aluminum brazing sheet |
US4567936A (en) * | 1984-08-20 | 1986-02-04 | Kaiser Aluminum & Chemical Corporation | Composite ingot casting |
SU1479241A1 (ru) | 1986-07-03 | 1989-05-15 | Московский вечерний металлургический институт | Способ изготовлени плакированных листов из алюминиевых сплавов |
JPS63112084A (ja) * | 1986-10-28 | 1988-05-17 | Nkk Corp | 連続式クラツド板材の製造方法及びその装置 |
JP2565539B2 (ja) * | 1988-04-14 | 1996-12-18 | 三菱アルミニウム株式会社 | ろう付け性の良好なドロンカップ型熱交換器の構造部材用ブレージングシート |
US20030079811A1 (en) * | 1992-03-27 | 2003-05-01 | The Louis Berkman Company, An Ohio Corporation | Corrosion-resistant coated metal and method for making the same |
ATE206980T1 (de) | 1993-04-06 | 2001-11-15 | Alcan Int Ltd | Hartlotblech aus einer aluminiumlegierung |
JPH08260085A (ja) * | 1995-03-17 | 1996-10-08 | Furukawa Electric Co Ltd:The | 耐食性に優れた真空ブレージング用アルミニウム合金複合材 |
US6129143A (en) | 1996-08-08 | 2000-10-10 | Denso Corporation | Brazing sheet having an excellent corrosion resistance for use in a heat exchanger, and a heat exchanger using the same |
RU2158641C1 (ru) | 1999-03-10 | 2000-11-10 | Рашников Сергей Филиппович | Способ производства профильных композиционных изделий |
JP2000263282A (ja) * | 1999-03-12 | 2000-09-26 | Furukawa Electric Co Ltd:The | 真空ろう付け用アルミニウム合金ブレージングシート |
JP2000280089A (ja) * | 1999-03-30 | 2000-10-10 | Nippon Light Metal Co Ltd | 高強度アルミニウム合金合わせ板およびアルミニウム合金製ろう付け体 |
DE19929814A1 (de) * | 1999-06-30 | 2001-01-04 | Vaw Ver Aluminium Werke Ag | Plattierwalzen |
GB0027706D0 (en) | 2000-11-14 | 2000-12-27 | Alcan Int Ltd | Composite aluminium sheet |
JP4053793B2 (ja) | 2002-03-08 | 2008-02-27 | 古河スカイ株式会社 | 熱交換器用アルミニウム合金複合材の製造方法とアルミニウム合金複合材 |
JP4648312B2 (ja) * | 2003-06-24 | 2011-03-09 | ノベリス・インコーポレイテッド | 複合インゴットのキャスティング方法 |
RU2234385C1 (ru) | 2003-08-01 | 2004-08-20 | Общество с ограниченной ответственностью "Интермет-Инжиниринг" | Способ изготовления прокаткой стального слоистого материала |
JP4220411B2 (ja) | 2004-02-18 | 2009-02-04 | 住友軽金属工業株式会社 | 熱交換器用アルミニウム合金クラッド材 |
JP2006182868A (ja) | 2004-12-27 | 2006-07-13 | Toyobo Co Ltd | 活性エネルギー線硬化型水性樹脂組成物 |
BR122013031786B1 (pt) | 2005-12-09 | 2018-04-24 | Kabushiki Kaisha Kobe Seiko Sho Kobe Steel, Ltd. | "método para produzir um material revestido" |
FR2894857B1 (fr) * | 2005-12-16 | 2009-05-15 | Alcan Rhenalu Sa | Procede de fabrication de demi-produits comportant deux alliages a base d'aluminium |
US7762310B2 (en) * | 2006-04-13 | 2010-07-27 | Novelis Inc. | Cladding superplastic alloys |
-
2006
- 2006-12-07 BR BR122013031786-4A patent/BR122013031786B1/pt active IP Right Grant
- 2006-12-07 KR KR1020087013753A patent/KR101016146B1/ko active IP Right Grant
- 2006-12-07 EP EP11006622.2A patent/EP2428305B1/en active Active
- 2006-12-07 EP EP11006623.0A patent/EP2418039B1/en active Active
- 2006-12-07 EP EP06834184A patent/EP1992441B8/en active Active
- 2006-12-07 AU AU2006323722A patent/AU2006323722A1/en not_active Abandoned
- 2006-12-07 EP EP11006624.8A patent/EP2428306B1/en active Active
- 2006-12-07 WO PCT/JP2006/324429 patent/WO2007066714A1/ja active Application Filing
- 2006-12-07 HU HUE11006622A patent/HUE026886T2/en unknown
- 2006-12-07 HU HUE11006624A patent/HUE026137T2/en unknown
- 2006-12-07 BR BRPI0620033-8A patent/BRPI0620033B1/pt active IP Right Grant
- 2006-12-07 CA CA2630296A patent/CA2630296C/en active Active
- 2006-12-07 US US12/095,983 patent/US8091612B2/en active Active
- 2006-12-07 HU HUE11006623A patent/HUE030853T2/en unknown
-
2008
- 2008-06-27 NO NO20082931A patent/NO340462B1/no unknown
-
2011
- 2011-06-15 US US13/160,966 patent/US8381797B2/en active Active
- 2011-06-15 US US13/160,884 patent/US8210237B2/en active Active
- 2011-09-22 US US13/239,540 patent/US8191609B2/en active Active
-
2012
- 2012-11-07 US US13/671,065 patent/US20130065080A1/en not_active Abandoned
-
2017
- 2017-02-14 NO NO20170220A patent/NO342887B1/no unknown
Patent Citations (4)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
US5125452A (en) * | 1990-09-18 | 1992-06-30 | Sumitomo Light Metal Industries, Ltd. | Aluminum alloy clad material |
US6387540B1 (en) * | 1998-09-22 | 2002-05-14 | Calsonic Kansei Corporation | Sacrificial corrosion-protective aluminum alloy for heat exchangers, high corrosion-resistant aluminum alloy composite material for heat exchangers, and heat exchanger using the said composite material |
US6352789B1 (en) * | 1999-04-12 | 2002-03-05 | Corus Aluminium Walzprodukte Gmbh | Brazing sheet and method of making same |
US20050079376A1 (en) * | 2003-08-29 | 2005-04-14 | Corus Aluminium Walzprodukte Gmbh | High strength aluminium alloy brazing sheet, brazed assembly and method for producing same |
Also Published As
Similar Documents
Publication | Publication Date | Title |
---|---|---|
NO342887B1 (no) | Dekkmateriale for belegningsmateriale med minst et lag som har en støpestruktur | |
JP4077853B2 (ja) | 側材の製造方法、熱交換器用クラッド材の製造方法および熱交換器用クラッド材 | |
RU2388583C2 (ru) | Способ изготовления плакированного материала и устройство для его изготовления | |
JP4077851B2 (ja) | クラッド材用側材 | |
AU2011203571B2 (en) | Method for manufacturing clad material and equipment for manufacturing the same | |
JP4077852B2 (ja) | 側材の製造方法、熱交換器用クラッド材の製造方法および熱交換器用クラッド材 | |
AU2011203570B2 (en) | Method for manufacturing clad material and equipment for manufacturing the same | |
JP4077850B2 (ja) | 側材の製造方法および熱交換器用クラッド材の製造方法 | |
AU2011203568B2 (en) | Method for manufacturing clad material and equipment for manufacturing the same | |
AU2011203567B2 (en) | Method for manufacturing clad material and equipment for manufacturing the same | |
JP4017174B2 (ja) | 側材製造設備 | |
MX2008007376A (es) | Proceso para producir material revestido y equipo para el mismo. |