NO341353B1 - Tårn av prefabrikerte spennbetongdeler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å sette opp et tårn av prefabrikkerte spennbetongdeler og et apparat for fordelaktig utførelse av fremgangsmåten. Tårn av prefabrikkerte spennbetongdeler er alminnelig kjent og brukes i stor utstrekning for for-skjellige formål. Et eksempel kan være bruk som antennebærer for telekommunika-sjonsutstyr.

Som kjent teknikk angående prefabrikkerte spennbetongdeler kan følgende publikasjoner anføres: FR 2775492 A, FR 1249458 Al, DE 29809541 U og WO 86/02689. DE 29809541 U beskriver også særlig bruken av prefabrikkerte betongdeler for konstruksjon av tårn til en vindturbin.

Bruk av prefabrikkerte spennbetongdeler i motsetning til å sette opp tårn med en klatrende eller glidende betongform eller mantel, har den fordel at det oppnås en mer økonomisk måte å produsere de prefabrikkerte delene på under bestemte forhold. På denne måte kan en stor del av arbeidet utføres langt fra byggestedet. Det er dessuten mulig å tilfredsstille enkelte kvalitetskrav og å overvåke fremgangsmåten for å sikre at slike krav oppfylles og at tårnet deretter kan settes på byggestedet i løpet av kort tid.

For dette formål blir de prefabrikkerte spennbetongdeler satt sammen med mantelrør i tårnveggen for å strekke anordningen på byggestedet. For å kople sammen de enkelte deler som segmenter av tårnet, legges en betongblanding inn i skjøtene mellom segmentene for å oppnå en fastlåst forbindelse over en overflate mellom de prefabrikkerte deler. Strekkanordningen som trekkes inn i mantelrørene blir så strukket og deretter blir mantelrørene fylt med en betongmasse under høyt trykk og presset sammen for å frembringe en tett forbindelse mellom streldcanordningen og tårnet.

Operasjonen med å trykke sammen streldcanordningen i mantelrørene må utføres under høyt trykk slik at betongmassen kan stige i mantelrørene og fylle dem til toppen av tårnet under ønsket trykk. Det nødvendige trykk kan oppgå til 200 bar i tårn av 80 meters høyde. I denne henseende skal det bemerkes at i den gjeldende teknikk kan oppstå problemet med at betongmassen under høyt trykk kan unnslippe ved forbindelsen mellom de enkelte segmenter ettersom betongen derimellom er skjør og porøs, som følge av materialegen-skapene og følgelig blir overgangen mellom segmentene ikke skikkelig tett.

Det kan derfor være nødvendig å tilveiebringe en adgang for injisering av betongmassen med begynnelse ved det nederste segment og deretter oppover langs tårnet ved hver forbindelse mellom de overliggende segmenter og matebetongmassen ved slike adkomstpunkter for å trykke mantelrørene for de respektive segmenter anbrakt derover, sammen.

I Tyskland anses strekkstenger og strekkvaiere som strekkanordninger. Bruk av strekkstenger er imidlertid begrenset ved at de bare kan brukes med rette strekkbaner. Dette innebærer imidlertid at valgmulighetene når det gjelder tårnets omriss som omfatter prefabrikkerte betongelementer er begrenset når det brukes strekkstenger ettersom de alltid må være rette. Dette innebærer at en reisning av et konisk tårn ved hjelp av strekkstenger bare er mulig så lenge tverrsnittet av tårnet avskråner på en rettlinjet måte.

Følgelig anses det bare aktuelt å bruke strekkvaier for å reise et konisk tårn med et buet omriss. Strekkvaieren trekkes enten fra toppen av tårnet inn i mantelrørene i segmentene kontinuerlig ned til bunnen av tårnet eller fra bunnen av tårnet kontinuerlig opp til toppen. Denne fremgangsmåte har imidlertid den ulempe at strekkvaieren fra tårnets topp til bunnen langs den buede kontur må føres over forbindelsen mellom de enkelte segmenter. Dette kan imidlertid medføre risiko for at vaieren ikke følge kurvaturen nøyaktig ved en slik overgang men blir klemt fast ved forbindelsen og bare kan flyttes til store kostnader.

Det er følgelig et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for å sette opp et tårn av prefabrikkerte betongelementer og et apparat for en fordelaktig utførelse av fremgangsmåten hvor de ovennevnte problemer med gjeldende teknikk elimineres eller i det minste minimeres.

Ifølge oppfinnelsen oppnås formålet ved hjelp av et tårn av en vindturbin med trekkene i krav 1. Fordelaktige videreutviklinger er beskrevet i de uselvstendige kravene.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebrakt et tårn av en traktformet konfigurasjon. I dette arrangement tilsvarer siden av det traktformede apparat med minst tverrsnitt tverrsnittet som vesentlig tilsvarer tverrsnittet av mantelrøret inne i segmentene. Det traktformede apparat er tilveiebrakt over et mantelrør og rettet mot mantelrøret med en side som har minst tverrsnitt. Som resultat vil en strekkvaier som strekkes fra toppen av tårnet først nå den side med størst tverrsnitt og blir deretter ført til det minste tverrsnittet. Ved dette minste tverrsnitt, som vesentlig tilsvarer tverrsnittet av mantelrøret, passerer strekkvaieren således lett inn i mantelrøret til det neste segment anbrakt nedenfor.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, og montert på siden av apparatet med det minste tverrsnitt, er det en rørdel med vesentlig likt tverrsnitt. Denne del har bestemt lengde som for det første er slik at den fast kan gripe inn i mantelrøret men som på den annen side består av et rimelig materiale slik at kostnadene kan holde seg innenfor akseptable grenser.

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen er rørdelen og apparatet utformet i ett stykke og er tilveiebrakt i området for rørdelen ved hjelp av en hannskruegjenge som kan skrues inn i mantelrøret. Dette arrangement gjør det mulig å produsere en svært enkel og sikker forbindelse mellom det traktformede utstyr og mantelrøret.

Apparatet er især fordelaktig ved at den utvendige periferi er tilgjengelig for eksempel for en tetning. Monteringsmuligheten kan fullstendig omslutte ytterkanten av apparatet og således bidra til å holde tetningen sikkert på plass.

For å motvirke problemet med at betongmassen unnslipper ved sarnmentrylming av mantelrørene er det ifølge oppfinnelsen tilveiebrakt en tetning som settes inn mellom de to segmenter der hvor mantelrørene i segmentene står rett overfor hverandre. Tetningen har en høyde som tilsvarer minst avstanden mellom to segmenter for å oppnå en tetnmgsvirkning.

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen er tetningen høyere enn den bestemte avstanden mellom segmentene, med mer enn den målte overflateuregelmessighet.

Ettersom tetningen og det traktformede apparat er tilveiebrakt på segmentenes periferi hvor mantelrørene står overfor hverandre, har terningen fortrinnsvis samme tverrsnitt som det traktformede apparat.

En særlig foretrukket egenskap utvider den innvendige bredde av tetningen mot segmentet nedenfor mens siden av tetningen, som vender mot segmentet over tetningen har minst samme størrelse som tverrsnittet av dens innvendige bredde som mantelrørene i segmentet. Dette gir tverrsruttforstørrelse i tetningen mot det traktformede apparat, slik at fordelen av dette kan utnyttes fullt ut.

I enda en foretrukket utførelse av oppfinnelsen følger terningens perifere overflate vesentlig variasjonen i den innvendige bredde og vil derfor avta i en retning mot det minste tverrsnitt. Som resultat vil området av tetningsveggen, som den øvre del av tetningen, forbli vesentlig deformerbar og blir således trykket ut for og mot det nærliggende segment av trykket som oppstår innenfor tetningen.

Overgangen mellom innerveggen og ytterveggen av den øvre del av tetningen er slik at den strekker seg i en spiss vinkel i forhold til ytterveggen og en stump vinkel i forhold til innerveggen og således vertikalt.

Selv når den øvre del av tetningen blir trykket ned horisontalt ved overgangen mellom inner- og ytterveggen, vil det følgelig være en kraft som trykker terningen med dens øvre del fastere mot segmentet siden overgangen i dette tilfelle fremdeles har en oppadvendt overflate.

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen, anordnet ved undersiden av tetningen, det vil si tetningen med større tverrsnitt, er det en vulst eller kant som med sin form og dimensjon tilsvarer monteringsanordningen tilveiebrakt på det traktformede apparat, for å motta en tetning. På denne måte kan tetningen holdes fast i stilling slik at tetningene ikke glir og sikrer at sammenstillingen ikke påvirkes negativt.

I en foretrukket utførelse har tetningen ifølge oppfinnelsen en perifert utstrekkende utkraget del som er rettet utover ved tetningens utvendige periferi over vulsten. Den utkragede del har en bestemt høyde og bredde og fremspringer utenfor den øvre perifert utstrekkende kant av apparatet. Den utkragede del øker på den ene side vulstens bøynings-stivhet som opptas i apparatet og som på den annen side tjener som en barriere for et komposittsanmienføyningsmateriale mellom segmentene for å hindre at materialet når den øvre side av tetningen under reisningen av tårnet.

For å forenkle arbeidet på byggestedet kan apparatet i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen allerede integreres i segmentet ved fremstillingen av segmentene, i en passende stilling. I dette tilfelle blir det især fordelaktig integrert slik at den øvre kant av apparatet, dvs. siden med det største tverrsnitt, avsluttes kant i kant med segmentets øvre side.

I enda en utførelse av oppfinnelsen er formen av det traktformede apparat tilveiebrakt i segmentets vegg under fremstilling av segmentene. På denne måte er det mulig, med samme funksjonalitet, på den ene side å spare materiale og på den annen side å spare arbeidstrinnet med innsettelse av apparatet.

For å unngå forskyvninger i sarnmenføyningene er avstanden mellom åpningen av apparatet, ved siden mot mantelrøret, og nærliggende kant av mantelrøret, svært liten, slik at det traktformede apparat og mantelrøret føyes nøye sammen.

For å redusere transport og håndtering, innebærer en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen at hvert segment blir delt parallelt med sin vertikale akse til minst to delsegmenter.

I enda en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen, og under reisning av tårnet fra segmentene, brukes en polymer, for eksempel epoksyresin som sammenføyningsmateriale mellom segmentene i stedet for den porøse betong. Under herding blir epoksyresinet like sterkt som betong, men blir ikke så porøst og skjørt og er således mekanisk ekvivalent og samtidig tilveiebringer en tett forbindelse mellom segmentene.

For å oppnå en tilstrekkelig sikker forbindelse mellom segmentene blir sarnmen-føyningsmaterialet fortrinnsvis påført over hele overflaten. Det skal bemerkes at de traktformede åpninger og åpningene i mantelrørene blir renset for ikke å skape nye hindringer før strekkabelen trekkes inn, og for betongmassen.

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt minst tre avstandsstykker som settes inn mellom segmentene før segmentene settes sammen. De bærer det respektive segment som hviler derpå inntil sarnmenføyningsmaterialet er herdet.

I dette tilfelle er avstandsstykkene fortrinnsvis fremstilt av en materiale, for eksempel tre som har lavere elastisitetsmodul enn det herdede sammenføyningsmateriale. Dette gjør at avstandsstykkene passende deformeres ved uregelmessigheter i de motstående overflater av segmentene og hindrer at deler av segmentveggen blir brutt av. Etter at sarnmenføyningsmaterialet har herdet vil det imidlertid være belastninger og føre dem vekk i stedet for de "myke" avstandsstykker.

Avstandsstykkenes elastisitetsmodul er fortrinnsvis i området mellom 3000 N/mm og 5000 N/mm for å kunne holde avstandsstykkenes nødvendige overflate innenfor grensene, men sammenføyningsmaterialet fortrinnsvis har en elastisitetsmodul større enn 5000 N/mm2

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen gjør samvirkningen mellom det formede apparat, tetningen og sarnmenføyningsmaterialet det mulig å reise et tårn som består av segmenter og at strekkablene kan trekkes inn i mantelrørene og strekkes for deretter å trykke for eksempel betongmasse inn i mantelrørene fra bunnen av tårnet under et slikt høyt trykk at betongmassen stiger helt opp i tårnet uten å slippe ut ved en forbindelse mellom de to spennbetongelementene.

Fordelaktige utviklinger av oppfinnelsen er beskrevet i de vedføyde uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til en utførelse og vedføyde tegninger, hvor

Fig. 1 viser et sideriss i snitt av et traktformet apparat,

fig. 2 viser et riss fra siden i snitt av en tetning,

fig. 3 viser et forstørret snitt av overgangen på fig. 2.

fig. 4 viser et riss av deler av to segmenter som er anordnet overfor hverandre og føyes sammen,

fig. 5 viser et planriss av et helt segment,

fig. 6 viser et snitt av et helt segment, som vist på fig. 5,

fig. 7 viser segmenter i installert stilling, og

fig. 8 viser et riss i snitt gjennom et tårn.

Fig. 1 er et sideriss av et traktformet apparat 8 for å føre en strekkvaier (ikke vist). Snittet i planriss (ikke vist) i denne utførelse er fortrinnsvis rundt, men kan også være polygonal, for eksempel for å innføre et aspekt for å hindre dreiebevegelse.

Den midtre del av apparatet 8 er en traktformet del 8 med en oppadvent åpning 9 og en nedadvendt åpning 11. Den oppadvendte, sirkulære åpning 9 med et tverrsnitt på omtrent 254 cm har en større innvendig diameter på omtrent 90 mm enn den nedadvendte åpning 11 med en innvendig diameter på omtrent 53 mm.

I dette arrangement tilsvarer en mindre del, det vil si den nedadvendte del 11, tverrsnittet av mantelrørene 7 som under fremstilling av segmentene 4, 6 integreres i veggen derav og som er tilveiebrakt for å motta strekkvaierne (eller strekkstengene). På denne måte kan strekkvaieren som ankommer ved det større tverrsnitt 9 føres gjennom traktformen på en slik måte at den kan føres glatt inn i mantelrøret 7 som befinner seg nærliggende nedenfor det traktformede apparat 8.

I den viste utførelse ble en vegg på omtrent 40° valgt for det traktformede apparat 8. En utvidet vinkel kan imidlertid variere mellom 10° og 150° avhengig av konstruk-sjonsfaktorer og segmentaspekter.

Nærliggende den minste åpning 11 av apparatet 8 er det en rørdel 12 med en hanngjenge 14. Delen 12 kan skrues i mantelrøret 7 og på den ene side gi en nøyaktig reproduserbar anbringelse av apparatet 8 og på den annen side tilveiebringe en mer omfattende føring for strekkvaieren. I tillegg sikrer dette at apparatet 8 ikke ved uhell frigjøres fra mantelrøret 7, uavhengig av transportposisjonen.

Rørdelen 12 har et tverrsnitt som vesentlig tilsvarer mantelrøret 7. Det vil fremgå at den i denne utførelse er litt mindre for at den kan skrues inn.

Den ytre perifer kant 10 er forlenget omtrent 7 mm oppover hvor imidlertid tverrsnittet i dette området holder seg konstant, dvs. at den perifere kant 10 strekker seg vertikalt. Nærliggende den perifere kant 10 ved overgangen fra den traktformede del 8 til den vertikalt utstrekkende del av den perifere kant 10, er det en vesentlig horisontalt utstrekkende bæreflate 16 som strekker seg i en ringformet konfigurasjon rundt den perifere kant 10 og som for eksempel kan bære et tetningselement 20. Bredden av bæreflaten 16 avhenger av bæreflateområdet som kreves for tetningen 20 og er i denne utførelse omtrent 10 mm.

En ekstra, perifert utstrekkende kantdel 18 er tilveiebrakt loddrett på ytterkanten av bæreflaten 16 og strekker seg omtrent 10 mm oppover fra bæreflaten 16. Dette gir en ekstra sideveis understøttelse for en tetning 20 som settes inn i den mottakende anordning anordnet fra den perifere kant 10, bæreflaten 16 og den perifert utstrekkende kantdel 18, slik at denne understøttelse effektivt hindrer tetningen 20 i å gli.

I en alternativ utførelse (ikke vist) kan bæreflaten 16 strekke seg i en spiss vinkel i forhold til den perifere kant 10. I en enkel utforming kan dette arrangement også tilveiebringe en ekstra understøttelse for en passende utformet tetning 20.

Fig. 2 viser en tetning 20 i en første utførelse. I planrisset (ikke vist) er tetningen 20 rund akkurat som apparatet 8. I siden vist i snitt, har terningen 20 en varierende, innvendig bredde 21. Den innvendige bredde 21 øker mot den nedre kant av tetningen 20. Det skal bemerkes at diameteren i denne henseende ved den øvre kant av tetningen 20, ved omtrent 70 mm, er fremdeles større enn den innvendige diameter av mantelrørene 7 som brukes som standard, på omtrent 60 mm. Den innvendige diameter av tetningen 20 er omtrent 95 mm ved den nedre kant og tilsvarer således den utvendige diameter av apparatet 8 ved den ytre, perifere kant 10 derav.

I området av den nedre kant, er den ytre, perifere kant av tetningen 20 i form av en vulst eller kant 22, hvis dimensjoner har en høyde på omtrent 7 mm inne i tetningen, omtrent 10 mm i høyde ved ytterkanten og en bredde på også omtrent 10 mm, valgt slik at de tilsvarer dimensjonene av mottakingsanordningen av apparatet 8 dannet av den perifere kant 10 av bæreflaten 16 og den perifert utstrekkende kantdel 18. Tetningen 20 passer derfor nøyaktig inn i mottakingsanordningen på apparatet 8 og et limlag eller liknende kan tilveiebringes mellom apparatet 8 eller bæreflaten 16 og tetningen 20 for å feste terningen 20.

Den innvendige bredde av tetningen 20 avtar fra den nedre ende til den øvre ende derav. Den ytre periferi av tetningen 20 følger denne konfigurasjon. Med andre ord avtar tetningens ytre periferi også nær tetningen over vulsten 22. Dette innebærer den fordel at når det oppstår trykk i banen av strekkvaieren og således innenfor tetningen 20, nemlig når trykk tilføres mantelrørene 7, kan dette trykket deformere tetningen 20, især i dette området, og trykke den mot det øvre segment 6, slik at overgangen mellom segmentene 4, 6 i området nær mantelrørene 7 blir effektivt tettet.

Over vulsten 22 har tetningen 22 ved sin ytre periferi, en perifert utstrekkende utkragingsdel 23 som er i form av en parallellogramformet konfigurasjon. Den utkragede del 23 har en høyde på omtrent 5 mm og fremspringer ved dimensjonen utenfor den øvre, perifert utstrekkende kant 18 av apparatet 8. Utkragingsdelen 23 øker på den ene side den fleksible stivhet av vulsten 22 opptatt i apparatet 8 og tjener på den annen side som en barriere for komposittsarnmenføyningsmaterialet 34 mellom segmentene 4 og 6 for å hindre at materialet 34 passerer på oversiden av tetningen 20 under reisningen av tårnet.

Tetningen 20 er anordnet mellom to gjensidig overliggende spennbetongelementer 4, 6 nær gjensidig motstående anbrakte mantelrør 7 og er ment å tilveiebringe en trykktett overgang mellom mantelrørene 7 i de prefabrikkerte spennbetongelementer 4, 6. I en foretrukket utførelse har følgelig tetningen 20 derfor en høyde på 25 mm og 30 mm.

Høyden består av høyden av vulsten 22 og høyden av den del av tetningen 20 hvis tverrsnitt avskråner mot den mindre åpning. I dette arrangement indikerer høyden av utkragingsdelen 23 det tiltenkte mellomrom mellom segmentene 4, 6. Den øvre del 25 av tetningen 20 som fremspringer utenfor utkragingsdelen 23 med den avskrånede del, er omtrent 10 mm og 15 mm høyere.

Når et tårn som består av segmentene 4, 6 blir satt opp vil den delen av tetningen 20m som fremspringer utenfor utkragingsdelen 23 bli trykket ned av segmentet 6 som er plassert derpå og som i sin tur trykker med sin elastiske kraft mot segmentet 6. Dette frem-bringer en første terningseffekt mellom segmentene 4, 6 som selv uten trykk allerede er til stede inne i tetningen og hindrer betongmassen i å unnslippe.

Etter hvert som den øvre tetningsdel 25 blir deformert av segmentet 6 plassert derpå, er overgangen 29 mellom innerveggen 27 og ytterveggen 26 slik konstruert at den utvider seg i en spiss vinkel i forhold til ytterveggen 26 og en stump vinkel i forhold til innerveggen 27 og således vesentlig vertikalt.

Dette fremgår bedre i en sirkel vist på en forstørret skala for tydelighets skyld. Her er bare overgangen 29 vist uten tilhørende kantlinjer for å forbedre tydeligheten. Her kan den spisse vinkel mellom yttervinkelen 26 av den øvre del 25 av tetningen 20 og overgangen 29, samt den stumpe vinkel mellom veggen 27 og 29, tydelig sees.

Selv om den øvre del 25 av tetningen 20 blir trykket ned horisontalt ved overgangen 29 mellom innerveggen 27 og ytterveggen 26, vil ovennevnte arrangement tilveiebringe en kraft som trykker tetningen 20 ved sin øvre del 25 fastere mot segmentet 6 på grunn av at overgangen 29 i denne situasjon fremdeles har en oppadvendt overflate.

Hvis det øvre segment 6 antas å ha en omtrent flat overflate, vil den øvre del 25 av tetningen da ikke kunne bøyes ytterligere nedover enn til horisontalt. Dette innebærer i alle tilfeller at tetningen 20 gir en pålitelig tetning i forhold til det øvre segment 6.

Fig. 3 viser apparatet 8 og tetningen 20 satt inn på stedet. Her er det vist to gjensidig overliggende segmenter 4, 6, idet det nedre segment 4 er brutt vekk rundt apparatet 8. Segmentene 4, 6 er anordnet over hverandre slik at mantelrørene 7 i segmentene 4, 6 er anbrakt vesentlig tilpasset i et gjensidig motstående forhold.

Apparatet 8 settes inn i segmentet 4 i et positivt låseforhold og den øvre kant av den perifert utstrekkende kantdel 18 avsluttes kant i kant med segmentets 4 overflate. Rørdelene 12 griper mantelrøret 7 som er integrert i segmentet 4.

Tetningen 20 er festet til den del av apparatet 8 som er tilveiebrakt for å motta tetningen 20 og hviler med sin øvre side fast mot det øvre segment 6.

Når tårnet som består av segmentene 4, 6 settes opp med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, blir fortrinnsvis først tre avstandsstykker 32 anordnet med likt mellomrom rundt periferien av den oppadvendte overflate av segmentet 4 som sist ble installert (det nedre segment).

Avstandsstykkene 32 er fortrinnsvis fremstilt av tre og har en høyde på omtrent 5 mm (avhengig av overflatenes uregelmessigheter i overflaten) som tilsvarer det tiltenkte mellomrom 30 mellom segmentene 4, 6 etter sammenstilling. Treets elastisitetsmodul er i et område som på den ene side tillater at treet kan motstå krefter som oppstår i tårnet i en viss tid, men som på en annen side forårsaker at uregelmessigheter i de gjensidig motstående overflater av segmentene 4, 6 trykkes inn i treet og derfor hindrer at materialet av segmentene 4 og 6 brytes av.

I dette tilfelle kan nivellering av segmentene 4, 6 oppnås ved et passende valg av høyde for avstandsstykkene tilsvarende de uunngåelige produksjonsunøyaktigheter av segmentene 4, 6.

Et sammenføyningsmateriale 34 blir så påført overflaten slik at den dekkes. I denne henseende blir de gjensidig motstående forhold mellom mantelrørene 7 i segmentene 4, 6 eller mantelrøret 7 i det øvre segment og apparatet 8 med tetningen 20 i det nedre segment 4 slettet ut når materialet 34 påføres, idet materialet 34 påføres så langt som utkragingsdelen 23.

Sarmnenføyningsmaterialet 34 som påføres for å dekke overflaten er fortrinnsvis et epoksyresin og påføres minst i en tykkelse på omtrent 5 mm som i det vesentlige tilsvarer det tiltenkte mellomrom 30 mellom segmentene 4, 6.

Segmentet 6 som så skal festes, blir plassert på det nedre segment 4, idet mantel-rørene 7 står overfor hverandre. I dette tilfelle blir det øvre segment 6 først båret på de tre avstandsstykker 32 som overfører kreftene mellom segmentene 4, 6 inntil materialet 34 har herdet.

Mens materialet 34 herdes blir overføringen av kraften mellom segmentene 4, 6 normalt påvirket av materialet 34. Ettersom styrken i materialet 34 i den herdede tilstand tilsvarer betong etter at materialet 34 har herdet, vil dette arrangement gi en fastlåst forbindelse mellom segmentene 4, 6 over størstedelen av de motstående overflater av segmentene 4, 6 (overgangsområdene mellom mantelrørene 7 blir utslettet).

Etter at materialet 34 har herdet blir alle krefter mellom spennbetongelementene 4, 6 overført av materialet 34 og avstandsstykkene 32 blir ikke lenger belastet.

Som allerede beskrevet ovenfor, er det festet en stålmontering til det ovennevnte spennbetongtårnet som er påmontert hele maskinhuset for vindkraftinstallering. Stålmonteringen på spennbetongdelen i tårnet har på undersiden en perifert utstrekkende, fast flens. Stålmonteringen blir først festet til flere, for eksempel fire skruegjengede stenger inntil det endelige festet monteres på plass. Dette innebærer strekkvaiere som strekker seg i tårnet og som også løper gjennom flensen og strekkstrammerne for å strekke vaierne som er montert i posisjon over flensen.

Hvis et ringelement omfatter flere delsegmenter (av en lengdedel) slik at for eksempel et delsegment danner en halvsirkelprofil, blir disse delsegmentene koplet sammen. For dette formål er det brukt en såkalt returhengende forsterlcning ved fremstillingen av delsegmentene. Denne retiirhengeforsterlcning, som er en forlengelse av forsterlcningen som finnes i segmentet, fremspringer i en U-form på en fordelt måte ut av det endelige delsegment i endene av dette over høyden av segmentet, slik at elementene som er synlige i endene blir arrangert kryssvis over hverandre.

I den motstående ende av det nærliggende delsegment er det i tillegg (grunne) for-dypninger som returhengeforsterlcningen kan gripe. Under installeringen vil returhengefor-sterkningene i nærliggende delsegmenter gripe som tenner inn i hverandre. Overgangene mellom delsegmentene i lengderetningen blir så fylt med raskt herdende betong. Fig. 5 viser et planriss av et fullt segment i et spennbetongtårn med føringstrakter 8.

Figuren viser to seksjoner, nemlig A og C som er vist i etterfølgende figurer.

Fig. 6 viser et riss i snitt A-A på fig. 5 etter forberedelse av det nedre segment 6, men før det øvre segment 4 settes på plass. På denne figur, og også på fig. 7, er førings-trakter 8 og mantelrør 7 i segmentene 4, 6 indikert på en skjult måte. I mellomrommet mellom segmentene 4, 6 er det et avstandsstykke 32 og sarmnenføyningsmaterialet 34 som påføres i denne form. Fig. 7 viser segmentene 4, 6 under installasjonen. Materialet 34 blir vesentlig fordelt over bredden av mellomrommet og materialet 34 som buler ut sideveis og som lett kan fjernes ved hjelp av en murskje eller liknende. Det øvre segment 4 hviler på avstandsstykket 32.

Tetningen 20 er ikke vist på disse figurer for tydelighets skyld. For tydelighets skyld er funksjonen av tetningen 20, et snitt C-C på fig. 5 vist på fig. 8. Her er sarnmen-føyningsmaterialet 34 og avstandsstykkene 32 blitt utelatt. Figuren viser hvordan tetningen 20 trykkes ned av det øvre segment 4 i den øvre del av tetningen.

Den forstørrede del viser at når den øvre del av tetningen har blitt trykket ned i horisontale del strekker overgangen 29 seg oppover på grunn av den spisse vinkel i forhold til den øvre side av tetningen 20 og den stumpe vinkel av undersiden 27 av tetningen 20. Når trykk påføres tetningens indre vil denne del følgelig bli pålitelig trykket mot det øvre segment 4.

Fig. 8 viser et snitt gjennom et tårn ifølge oppfinnelsen som i det viste eksempel omfatter 23 deler, idet hver del har vesentlig en høyde på mellom 3,8 m og 4,0 m. Som det fremgår har tårnet en avskrånet profil, med andre ord er tårnet bredere nederst enn øverst. I dette tilfelle er tårnet buet, det vil si at de gjensidig motstående tårnvegger hverken er anordnet parallelle med hverandre eller arrangert i en fast vinkel i forhold til hverandre, men at profilen eller den utvendige kontur er litt buet. Figurene angir, ved siden av å vise tårnet, på den ene side høyden av nedsiden av et tårnsegment over jorden og diameteren av tårnseg-mentet ved dette sted (høyre linje av tall). Figurene er gitt som eksempel og skal ikke fortolkes som å begrense oppfinnelsen.