NO340116B1 - Fremgangsmåte og anordning for fjernsynsmottaker - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår fremgangsmåte og anordning for å gjøre innspilling av programdata, og et datamaskinprogramprodukt innrettet til å utføre fremgangsmåten når det blir utført av en prosessor.

US7734153B1 og CN1291843 beskriver en sirkulærgjennomsynsbuffer av fast størrelse.

WO 00/16548 Al beskriver et interaktivt TV-programoversiktsystem med digital lagring. Programoversikten gir brukerne muligheten til å lagre informasjon assosiert med innspilte programmer i en katalog i den digitale lagringsenheten og gir dermed enkel tilgang til programinformasjon. Programoversikten kan også tilveiebringe et globalt mediebibliotek for angivelse av programmer som er lagret på flyttbare lagringsmedier som brukes med programoversikten. Oversikten kan også tillate brukeren å administrere og vedlikeholde et brukermediebibliotek for å gjøre det samme. Ikke-tidskritiske data som er assosiert med innspilte programmer kan lagres på en måte som gjør det mulig for brukeren å samhandle med dataene på avspilling som om programmet ble originalsendt. Programoversikten gir også brukeren mulighet til å definere "super-programmer" for avspilling av en sekvens av lagrede programmer eller programsegmenter.

I de senere år har det vært en bevegelse mot å kringkaste fjernsynssignaler i digital form. Egnede mottakere/opptakere (også kjent som "set top bokser", men her generelt omtalt som "mottakere") har blitt utviklet for å dra fordel av det digitale formatet for blant annet å sette seeren i stand til å gjøre opptak av et fjernsynsprogram mens et annet betraktes. Et eksempel på en slik mottaker beskrevet i den internasjonale patentsøknaden som er publisert som WO-A-01/11865, og de beskrivelser som der er gitt er herved inkorporert i det foreliggende dokument ved denne henvisningen.

Mottakeren som er beskrevet i den ovennevnte internasjonale patentsøknaden er anpasset til å motta signaler som representerer fjernsynsprogrammer og

fjernsynsprogramsendeplandata og har en opptaker som innbefatter et fastplatelager for å gjøre opptak av mottatte fjernsynsprogrammer. Mottakeren mottar stadig oppdaterte programsendeplandata i en dedikert datakanal for sendeplandata og er anordnet til å utgi sendeplandataene for fremvisning på en fjernsynsskjerm. En bruker kan anvende de fremviste sendeplandata for å velge programmer for opptak.

Mottakeren er også anpasset til å motta ytterligere programsendeplaninformasjon som er innbefattet i hver mottatt fjernsynskanal, hvilken informasjon anvendes for å styre fastplatelageret til å gjøre opptak av brukervalgte forhåndsprogrammerte fjernsyns- programmer. Fastplatelageret kan betjenes til å registrere samtidig to forskjellige fjernsynsprogrammer som blir mottatt i forskjellige kanaler. Videre kan mottakeren virke til å gjenavspille et for tiden kringkastet program ved tidsforskyvning. Tidsforskyvningen kan overvinnes ved å avspille programdelen innenfor tidsforskyvningen ved en økt rammetakt. Dessuten er mottakeren anpasset til å motta overgangssignaler som angir overganger mellom deler av programmer. Overganger kan være mellom forskjellige elementer i et magasinformatprogram, for eksempel et sportsmagasinprogram eller musikkvideoprogram. Opptakeren kan betjenes til å anvende disse overgangssignalene, for eksempel for å springe mellom deler av de registrerte programmer som blir gjenavspilt fra fastplatelageret.

Enkelte mottakere innbefatter et anlegg for å registrere et program mens det betraktes for å muliggjøre "øyeblikkelig" avspilling av en del av programmet mens det fremdeles kringkastes. Opptak for øyeblikkelig avspilling kan begynne automatisk når seeren først veksler om til en kanal og kan fortsette inntil et slikt tidspunkt da seeren veksler fra kanalen eller til et avsatt minnerom er fylt opp. Opptaket kan være automatisk slik at det kan gjøres uten seerens inngripen.

Opptak for øyeblikkelig avspilling kan implementeres ved å gjøre opptak av et program som data i en såkalt syklisk fil, slik som den som er beskrevet i publikasjonen EP1185095. En syklisk fil er generelt en datafil av fast størrelse, f.eks. et bestemt antall dataord (byte) slik som 2 gigabyte. Data kan registreres i en syklisk fil ettersom den mottas inntil filen er full av data. På det punkt fortsetter opptaket fra begynnelsen filen, idet data som tidligere er registrert i filen overskrives. Således rommer den sykliske filen alltid den mest nylige betraktede delen av programmet i den utstrekning den sykliske filens størrelse gir rom for dette.

Størrelsen av en syklisk fil som blir anvendt som en mottaker velges typisk slik at den kan lagre en programlengde som sannsynligvis vil være nyttig for en seer samtidig som å ta hensyn til kostnadsforholdene. Ettersom minnekostnader har sunket og størrelsen av slike, for eksempel fastplateminner, har økt, har tidsrommet som kan registreres i sykliske filer blitt økt. For tiden kan en syklisk fil typisk forventes å kunne lagre mottatte videodata med varighet på omtrent 30 minutter til en time, og gir således seeren et valg med øyeblikkelig avspilling av en hvilken som helst del av et program fra opp til en time tidligere.

Komprimeringsteknikker anvendes for å komprimere digitale fjernsynsdata før de utsendes. En videoramme som viser for eksempel en folkemassescene er generelt mer sammensatt enn en videoramme som for eksempel viser en kommentator foran en vanlig bakgrunn og vil således være mer vanskelig å komprimere uten å innføre uønskede kunstprodukter. På tilvarende vis er generelt video som omfatter betydelige endringer mellom rammer, slik som video av scener med hurtig bevegelse, mer sammensatte enn video med langsommere endringer. Det kan derfor anvendes mindre komprimering på noe video, slik som folkemassescenen, enn på annen video, slik som kommentatoren, for å opprettholde det samme nivå av oppfattet kvalitet. For å forsøke å opprettholde det samme nivået av oppfattet kvalitet, men samtidig komprimere videodata så mye som mulig, kan derfor takten ved hvilken videodata utsendes varieres avhengig av innholdet. Dette er kjent som en variabel bittaktkoding (VBR) koding. Under utsending av en folkemassescene kan for eksempel en datatakt på 6 megabit pr sekund anvendes, mens det under utsending av kommentatoren kun anvendes 3 megabit pr sekund. Det er derfor mulig å vite på forhånd det fastplatelagerområdet som er nødvendig for å lagre data for for eksempel 30 minutter av et program når det anvendes VBR-koding.

Dessuten er det vanlig for kringkastere å variere den båndbredde som tilordnes en kanal for å imøtekomme behov i kringkasternes nett. Eksempelvis kan en bestemt opplinkforbindelse til en satellitt i et satellittnett ha en fast båndbredde, dvs. datatakt, som for eksempel kan være 20 megatbit pr sekund tilgjengelig for å overføre data til en gitt satellitt. Denne båndbredden kan deles mellom kanalene som blir kringkastet via satellitten, generelt slik at den fulle tilgjengelige båndbredden utnytts, dvs. slik at det er liten eller ingen båndbredde til overs. Imidlertid kan båndbreddebehovet for hver kanal variere fra tid til annen. Dessuten kan det antall kanaler som overføres på opplink-forbindelsen endre seg fra tid til annen, f. eks. i løpet av en dag. Båndbredden som tilordnes til en kanal og således den datatakt ved hvilken bestemte programmer mottas hos mottakeren kan derfor variere. Igjen er det derfor svært vanskelig å bestemme på forhånd den størrelse for en syklisk fil som vil være nødvendig for å lagre f.eks. 30 minutter av et gitt program.

For å sikre at en bruker alltid har minst f.eks. 30 minutter med innholdsmateriale på fastplatelageret, har sykliske filer blitt gjort såpass store at de vil være tilstrekkelige til å dekke det verst tenkelige tilfellet, f.eks. ved å gjøre filen stor nok til å lagre f.eks. 30 minutter med videodata som er overført med den laveste komprimering, dvs. ved den høyeste datatakten. Dette anses å være en sløsing av fastplatelagerets kapasitet. Det å måtte dedikere minnet for det størst mulig lagringsbehovet for den sykliske filen begrenser også brukerens valg. Det kan også være uforutsigbart for en bruker, ettersom brukeren ikke kan vite sikkert om den sykliske filen rommer f.eks. 30 minutter av et program, mer eller mindre.

Således bestemmes mengden av lagrede data av varigheten av informasjonen som dataene representerer, f.eks. av lengden av lagret video eller lagrede fjernsynssignaler når de betraktes på normal måte. Dette har den fordel at de er i stand til å tilveiebringe et buffer, f.eks. for et fjernsynssignal, som har en maksimalkapasitet som er definert av varigheten av den informasjon den er tiltenkt å romme, f.eks. et fjernsynsprogram av en varighet på f.eks. 30 minutter, snarere enn den datamengde som kan lagres i buffere, f.eks. 2 gigabite. Dette er langt mer forutsigbart for en bruker ettersom brukeren kan være mere sikker på lengden av den lagrede informasjonsstrømmen. Forutsatt at tilstrekkelig data blir mottatt og lagret til å nå det gitte tidsrom, vil lagringsinnretningen, minne eller buffere alltid lagre data som representerer hovedsakelig det gitte tidsrom for informasjonsstrømmen.

Informasjonsstrømmen er vanligvis et kontinuerlig signal som er tiltenkt å skulle reproduseres ved en kjent eller forutsigbar takt. For eksempel kan informasjons-strømmen være en videostrøm eller en audiostrøm, slik som et fjernsynssignal eller radiosignal. Særlig kan den være en satellittfjernsynskringkasting ved for eksempel bruk av standarden Digital Video Broadcast/Moving Picture Experts Group 2 (DVB/MPEG 2). Fjernsynssignaler reproduseres vanligvis ved et kjent antall rammer pr sekund. Særlig kan informasjonsstrømmen derfor være tiltenkt å skulle reproduseres ved en hovedsakelig konstant takt, f.eks. en konstant rammetakt.

Den forventede varigheten av informasjonsstrømmen som er representert ved dataene kan bestemmes på en rekke forskjellige måter. For eksempel kan dataene romme innledningsblokker eller markører som tilveiebringer tidsinformasjon for reproduksjon av informasjonen, som kan leses for å bestemme den forventede varighet. De såkalte "I-rammer" i MPEG-standarden kan være fremstilt ved kjente intervaller og derfor tilveiebringe slike markører. Alternativt kan kunnskap om den datamengde som er mottatt, sammen med dens komprimeringstakt der dette er egnet, bli anvendt for å bestemme den forventede varigheten. Imidlertid er det særlig foretrukket at den forventede varigheten av informasjonsstrømmen som er representert av dataene bestemmes som lengden av dette tidsrom under hvilket de lagrede data blir mottatt. Dette utnytter den erkjennelsen at for visse signaler, slik som DVB/MPEG 2-kringkastinger) overføres data som representerer informasjon som skal fremvises i et bestemt tidsrom i løpet av et tidsrom av hovedsakelig samme lengde (selv om datamengden i respektive tidsrom kan variere, f.eks. i henhold til den kompresjonsgrad som blir benyttet). Med andre ord, for visse signaler står de data som blir mottatt i et andre intervall i forhold til informasjon som skal reproduseres i et andre intervall slik at registrering av den tid det tar å motta dataene registrerer den forventede varighet av informasjonsstrømmen når den reproduseres som tiltenkt. Den foretrukne fremgangsmåte er spesielt endefram og bekvem ettersom den krever et minimum av prosessering for å realiseres.

Det gitte tidsrom er vanligvis et standardtidsrom, for eksempel lagret i programvare som blir anvendt for å realiseres fremgangsmåten eller anvendingen. Imidlertid er det fordelaktig for en bruker å være i stand til å variere det gitte tidsrom. Dette kan sette brukeren i stand til å velge hvordan minneressurser tilordnes. Anvendingen kan derfor innbefatte midler, slik som en styrer, ved hjelp av hvilken brukeren kan variere det gitte tidsrom. Vanligvis kan det gitte tidsrom ha en standardvarighet på 30 minutter og bli variert av brukeren til ett av 0 minutter (dvs. slått av), 5 minutter, 15 minutter, 30 minutter eller 1 time, eller en hvilken som helst annen beleilig tidsvarighet gitt av den maksimale tilgjengelige minnekapasitet.

Lagringsinnretningen kan være en hvilken som helst av en rekke forskjellige egnede minneenheter, slik som datamaskin-RAM (slumpaksessminne), CD-RW (kompaktdisk - gjenskrivbar) drev, DVD-RW-drev (digital video/"Versatile Dise Re-Writable") eller flash-minne. Imidlertid er det særlig foretrukket at lagringsinnretningen er fastplatelager, slik som en vanlig "harddisk" for en datamaskin. Fastplatelageret har stor kapasitet, er robuste og har høye lesetakter og skrivetakter. De er derfor velegnet for foreliggende oppfinnelse, særlig når videodata lagres, hvilket har en forholdsvis høy datatakt.

Vanligvis lagres derfor de mottatte data i en fil i et minne. Med andre ord lagrer lagringsinnretningene dataene som en fil i et minne. Den gjenværende del av minnet kan anvendes av andre applikasjoner, eller for å lagre andre data. For å legge til rette for dette, kan filens størrelse være dynamisk tilpasset til å være lik mengden av lagrede data. Mens varigheten av strømmen av informasjon som er representert ved de lagrede data kan forbli hovedsakelig konstant, varierer størrelsen av filen i hvilken data den er lagret i samsvar med mengden av lagrede data, som i sin tur er avhengig av taksten ved hvilken data mottas.

Ettersom det alltid var nødvendig at sykliske filer i henhold til tidligere kjent teknikk måtte være store nok for å dekke de verst tenkelige tilfeller, dvs. for å lagre f.eks. 30 minutter med data mottatt ved den maksimale datatakt, tok disse sykliske filer opp en stor del av en minnekapasitet. Imidlertid kan minnekapasitet tilordnes til de lagrede data i henhold til oppfinnelsen på dynamisk vis, ettersom mengden av lagrede data overvåkes i samsvar med varigheten av informasjonen de representerer. Således kan filen i hvilke dataene lagres i tidsrom med lav mottatt datatakt være mindre enn i tidsrom med høy mottatt datatakt. Minnekapasitet kan derfor tildeles filen og andre applikasjoner eller andre lagrede data på en mer effektiv måte. Med andre ord unngås ved foreliggende oppfinnelse den tidligere kjente teknikks behov for å reservere minnekapasitet som går utover behovene under tidsrom med lav mottatt datatakt.

Andre applikasjoner eller lagrede data kan inkludere opptak av hele programmer, eller en bestemt kringkasting, mellom faste start- og sluttidspunkter slik det tilrettelegges for av personlige videopptakere (PVR) og lignende. Datafiler for slike opptak kan betraktes som "lineære" ved at det vanligvis ikke er noen sletting av filens begynnelse som begrenser filens størrelse, slik som den tidligere kjente teknikkens tilbakeløp for å overskrive tidligere data med ny data. I stedet er lineære filer vanligvis av ubestemt lengde.

Et eksempel på hvordan kringkastingsdata produseres for lagring i lineære filer på et fastplatelager beskrevet i den internasjonale patentsøknaden som er publisert som WO-A-01/35669. Kringkastingsdata overføres i omkastet form for å beskytte innholdet fra uautorisert betraktning. Det publiserte patentdokumentet beskriver en anordning og en fremgangsmåte for å prosessere omkastede datastrømmer, i hvilken de omkastede data registreres i sin omkastede tilstand og blir kun tilbakeomkastet på avspillingstids-punktet.

Når en mottaker tilveiebringer opptak for øyeblikkelig avspilling av mottatte fjernsynsprogrammer som drøftet over, er det også ønskelig å sette bruker i stand til å lagre opptaket for øyeblikkelig avspilling. Eksempelvis kan bruker da velge å lagre et fullstendig program etterat det har blitt påbegynt ved å lagre opptaket for øyeblikkelig avspilling sammen med den gjenværende del av programmet. Imidlertid gjøres opptak av hele programmer vanligvis i lineære filer og opptaket for øyeblikkelig avspilling gjøres vanligvis i en syklisk fil. Den tidligere kjente teknikks sykliske filer og lineære filer er uforenlige med hverandre. Det er derfor ikke en enkel oppgave å konvertere mellom en syklisk filstruktur og lineær filstruktur. For eksempel, når en syklisk fil lagres på et fastplatelager tilhørende vanligvis på permanent basis en gitt kapasitet på fastplatelageret, av forutbestemt størrelse, til den sykliske filen. Dette kan redusere valgmuligheten og anvendbarheten for brukeren ved å forplikte minnekapasitet som kunne vært tilordnet andre brukere. Videre, hvis det ved et gitt stadium er ønskelig å lagre i en lineærfil dataene som er lagret i en slik syklisk fil, er det nødvendig å kopiere dataene fra den sykliske filen til den nye lineære filen. Dette operasjonen er for eksempel generelt ineffektiv i bruk av prosesserings- og minneressurser, og således uønsket.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for innspilling av programdata, kjennetegnet ved trekkene som er angitt i patentkrav 1.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en anordning for innspilling av programdata, kjennetegnet ved trekkene som er som angitt i patentkrav 6.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et datamaskinprogramprodukt, kjennetegnet ved trekkene som er som angitt i patentkrav 12.

Et foretrukket trekk ved foreliggende oppfinnelse er derfor at dataene lagres som en datafil og at de eldste lagrede data slettes ved å flytte datafilens begynnelse til data som representerer informasjon senere i informasjonsstrømmen. Dataene kan da lagres på virkningsmessig samme måte som dataene som er lagret i en lineær fil, bortsett fra at filens begynnelse kan være flyttet for å slette de tidligste eller eldste data fra filen og begrense filens størrelse. Skulle det være ønskelig å konvertere filen til en lineærfil, blir forflytningen av filens begynnelse ganske enkelt stanset. Dette er utvilsomt mer effektivt enn det som oppnås ved den tidligere kjente teknikk.

Datafilens begynnelse omdefineres til å opprettholde filens størrelse og ettersom filens begynnelse flyttes returneres minnet som ble brukt av de eldste data til minnet for generell anvendelse. Således vil datafilen faktisk få et hvilket som helst bestemt tidspunkt ligne en lineærfil, og kan derfor konverteres til en slik ganske enkelt ved å stanse sletteprosessen. Således blir omformingen av filen fra et "buffer" til en lineærfil endefram.

Som nevnt over er minnet vanligvis et fastplatelager eller lignende. Mer generelt kan minnet derfor formateres som en samling lagringssektorer og datafilen kan oppta en rekke av lagringssektorene. Datafilens begynnelse kan identifiseres som en bestemt lagringssektor. Datafilens begynnelse kan flyttes ved å identifisere en annen bestemt lagringssektor i rekken av lagringssektorer slik at den forutgående lagringssektoren i rekken fjernes fra datafilen. Denne implementeringen er spesielt beleilig.

Eksempler på oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedfølgende tegninger, hvor:

Figur 1 er et skjematisk funksjonelt blokkdiagram av en fjernsynsmottaker,

Figur 2 er et skjematisk funksjonelt blokkdiagram for et fastplatelager i

fjernsynsmottakeren i figur 1,

Figur 3 er en skjematisk representasjon av en første opptakstidslinje,

Figur 4 er en skjematisk representasjon av en andre opptakstidslinje,

Figur 5 er en skjematisk representasjon av en tredje opptakstidslinje,

Figur 6 er en skjematisk representasjon av en fjerde opptakstidslinje,

Figur 7 er en skjematisk representasjon av en første konfliktskjerm,

Figur 8 er en skjematisk representasjon av en andre konfliktskjerm,

Figur 9 er en skjematisk representasjon av en tredje konfliktskjerm,

Figur 10 er en skjematisk representasjon av en fjerde konfliktskjerm, og

Figur 11 er en skjematisk representasjon av en femte konfliktskjerm.

Figur 1 i de vedfølgende tegninger viser en "set top box" eller mottaker 3 for å motta fjernsynssignaler fra et satellittfjernsynskringkastingsnett. I dette eksemplet innmates mottatte signaler til første og andre avstemningskretser 10a og 10b, men et hvilket som helst flertall av avstemningskretser kan bli anvendt i mottakeren 3. Avstemnings-kretsene 10a og 10b er avstembare til den samme eller forskjellige kanaler i satellitt-fjernsynskringkastingsnettet for samtidig mottak av samme eller forskjellige fjernsynsprogrammer. Signaler fra de første og andre avstemningskretsene 10a og 10b sendes til en kvadraturfase-skitfnøkkeldemodulator 11 (QOSK)-demodulator. Demodulerte signaler blir feilkorrigert ved hjelp av foroverfeilrettingskretsen 12. Mottakeren 3 har en fastlager 13 som mottar fra foroverfeilrettingskretsen 12 komprimerte videodata og audiodata som representerer mottatte fjernsynsprogrammer for opptak og påfølgende avspilling, som beskrevet i nærmere detalj under.

De mottatte signaler innbefatter digitalt kodede data. I dette eksemplet er dataene komprimert ved bruk av standarden "Digital Video Broadcast"/"Moving Pictures Expert Group 2" (DVB/MPEG 2-standarden) som muliggjør sending av både programdata og tilleggsdata (for eksempel interaktive tjenesters data) i en enkel kanal. DVB/MPEG 2 muliggjør oppnåelse av høye komprimeringsforhold. Fastplatelageret 13 mottar og lagrer komprimerte data. Dataene dekomprimeres kun etter gjenhenting fra fastplatelageret 13.

Satellitten (og likeledes kabelen) programmer blir vanligvis omkastet for å forhindre uautorisert tilgang av ikke-autoriserte abonnenter. Mottakeren 3 har derfor en betinget tilgangsstyringskrets 14 som samarbeider med et smartkort 14a for å avgjøre om seeren har abonnert på en bestemt kanal og derfor er autorisert til å få tilgang til kanalen. Foreldrestyring over kanaltilgangen er også tilveiebrakt, i det minste tildels, ved hjelp av tilgangsstyringskretsen 14. Mottakeren 13 innbefatter videre en tilbakeomkastningskrets 15 som er styrt av tilgangsstyringskretsen 14 for å muliggjøre tilbakeomkastning av signalet for autoriserte abonnenter.

Tilbakeomkastede data leveres til en transport-/demultiplekser 16 som separerer data i videodata, audiodata, brukertjenestedata, programsendeplatedata, etc. for distribusjon til forskjellige steder i mottakeren 3. Mottakeren 3 innbefatter også en videode-komprimerings- og prosesseringskrets 18 som utnytter et dedikert videoslumptilgangs-minne (RAM) 17, og en audiodekomprimerings- og prosesseringskrets 19, som for eksempel arbeider i henhold til MPEG 2-standarden. Video- og audiodekomprimerings-og prosesseringskretsene 18 og 19 mottar demultipleksede signaler direkte fra transport-/demultiplekseren 16, eller fra fastplatelageret 13. Dekomprimerte videosignaler innmates til et grensesnitt av typen "Syndicate des Constructions d'Appareits Radiorécepteurs et Télévision" (SCART) 20 for direkte innmating til fjernsynet (TV) 2 og til en PAL-koder 21 ("Phase Alternation Line encoder") hvor de kodes til PAL-formatet for modulering ved hjelp av en ultra høyfrekvensmodulator 22 (UHF-modulator) for utgang til UHF-inngangen hos TV 2 hvis dette er ønskelig.

Mottakeren 3 styres ved hjelp av en prosessor 23 som kommuniserer med forskjellige enheter i mottakeren via en buss 24. Prosessoren har medassosiert en "Read Only Memory (ROM)25 (etter valg innbefattende en kompaktplate-leseminne (CD-ROM) drev 25a), slumptilgangsminne (RAM 26) og et flashminne (ikke-flyktig og skrivbart) 27. Prosessoren 23 styrer driften av mottakeren 3 ved å avstemme avstemningskretsene 10a og 10b til å motta signaler for de ønskede kanalene ved å styre demultipleksingen, tilbakeomkastingen og dekomprimeringen slik at det ønskede programmet og/interaktive tjenestedata fremvises på skjermen til TV 2, og ved å styre fastplatelageret 13 til å gjøre opptak av ønskede fjernsynsprogrammer eller å avspille fjernsynsprogrammer som er tatt opp tidligere. Seervalg av ønskede programmer og kundetjenester styres ved seermanipulering av en fjernstyringsenhet 28, som til reaksjon på slik seermanipulering sendes styringssignaler til en mottaker 29 for innmating til prosessoren 23. Fjernstyringsenheten 28 setter også seeren i stand til å styre driften av fastplatelageret 13 for å gjøre opptak av fjernsynsprogrammer, og avspille fjernsyns-programmer som har blitt tatt opp og for å programmere opptak av fjernsyns-programmer, etc.

Mottakeren 3 innbefatter videre et høyhastighetsdatagrensesnitt 30 og et grensesnitt i henhold til "Recommended Standard 232" (RS232) 31 som tilveiebringer en serieforbindelse. Høyhastighetsdatagrensesnittet 30 og RS22-grensesnittet 31 kan være forbundet med en personlig datamaskin (PC) og/eller spillkonsoller og/eller annet digitalt utstyr (ikke vist). Høyhastighetsdatagrensesnittet 30 setter mottakeren 3 i stand til å bli forbundet med andre innretninger (ikke vist), for eksempel for å muliggjøre mottak av tjenester som overføres via andre media slik som en bredbåndskabel, eksterne lagringsmedia eller digital bakkebasert kringkasting. Mottakeren 3 innbefatter videre et modemgrensesnitt 32 for forbindelse til et telefonnett.

Driften av mottakeren 3 styres ved hjelp av programvaren som setter prosessoren 23 i stand til å reagere på styringssignaler fra fjernstyringsenheten 28, tilleggsdata i de mottatte signalene og/eller data som er lagret i minneenhetene 25 til 27. Vekselvirkning mellom maskinvare og programvare i mottakeren 3 er beskrevet i detalj i den internasjonale patentsøknaden som er publisert som WO-A-01/11865. Driften av mottakeren 3 i mottak og dekoding av data som representerer fjernsynsprogrammer og data som definerer sendeplan og annen informasjon som angår programmer beskrives i detalj i den internasjonale patentsøknad som er publisert som WO 96/37996. Driften av mottakeren 3 for tilveiebringelse av interaktive tjenester er beskrevet i den internasjonale patentsøknad som er publisert som WO 97/23997.

I standarden (Digital Video Broadcasting" (DVB) for digital fjernsynskringkasting foreligger en standard for overføring av sendeplansinformasjon slik at den kan dekodes og bli presentert på korrekt måte for abonnenter i form av en elektronisk programveileder (EPG). Denne DVB-standarden er generelt kjent som SI-standarden og kan finnes i spesifikasjonene: ETS 300 468, ETSI "Digital Broadcasting Systems for Television, Sound and Data Services, Specification for Service Informastion (SI) in Digital Video Broadcasting (DVB) Systems 2nd edition". Retningslinjer for bruk av spesifikasjonene er gitt i ETSI ETR 211 - DVB SI-retningslinjer. Mottakeren 3 er konstruert for å støtte SI-spesifikasjonen.

I tillegg til driftsdata for anvendelse i styring av aksess til kanaler, kan tilleggsdata i en kanal inneholde korte programsendeplansdata som er representative for såkalt hendelsesinformasjonstabeller (EIT) som definerer sendeplanen for programmer i hver kanal. Programsendeplansdata anvendes av mottakeren 3 for å styre driften av fastplatelageret 13. Når mottakeren 3 er programmert for å gjøre opptak av et valgt fjernsynsprogram, opererer mottakeren 3 fastplatelageret 13 til å starte og stanse opptaket i henhold til programsendeplansdataene som innbefatter start- og sluttidspunktet for det valgte fjernsynsprogrammet. Ettersom programsendeplansdata oppdateres jevnlig, startes og stanses opptaket i samsvar med den oppdaterte programsendeplanen, og garanterer således at det valgte fjernsynsprogrammet faktisk tas opp selv i tilfelle av en endring i programsendeplanen, fordi en slik endring reflekteres i programsendeplansdataene i hver kanal.

Programsendeplansdata kan lagres i RAM 26 og, straks de er lagret er sendeplans-informasjonen tilgjengelig i realiteten øyeblikkelig for å styre driften av fastplatelageret 13. Som drøftet over sendes programsendeplansdataene jevnlig slik at mottakeren 3 i det vesentligste vil bli oppdatert kontinuerlig. Informasjonen er kort for å sette hver i stand til å utføre programsendeplansdataene uten overdrevne administrasjonstillegg uttrykt ved båndbreddebehov i hver kanal og minnebehov i mottakeren. I tillegg sender en dedikert EPG-kanal detaljert programsendeplansinformasjon. Informasjonen som blir overført via denne dedikerte kanalen oppdateres hyppigere og dekker et større tidsrom (f.eks. en uke). Som en følge av dette vil en oppdatert fjernsynsprogramsendeplan for en hel uke alltid være tilgjengelig. Som forklart i nærmere detalj under er mottakeren 3 anordnet til å fremvise programsendeplansinformasj onen på TV 2. En seer kan også veksel virke med mottakeren 3 for å programmere opptak av fjernsynsprogrammer, betrakte en ønsket del av den tilgjengelige programsendeplanen, etc, på grunnlag av informasjonen som er blitt mottatt via den dedikerte EPG-kanalen.

Følgelig, mens programsendeplansdataene i hver kanal anvendes av mottakeren 3 for å betjene fastplatelageret 13 til å gjøre opptak av et valgt fjernsynsprogram i en valgt kanal med det korrekte oppdaterte tidspunkt, anvendes programsendeplans-

informasj onen i den dedikerte EPG-kanalen for å fremvise programsendeplanen for flere av kanalene over et forutbestemt tidsrom (som i sin tur anvendes for å programmere mottakeren 3 som beskrevet under).

Ettersom avstemningskretsene 10a og 10b kan avstemmes til å motta forskjellige kanaler, er det mulig å fremvise et første fjernsynsprogram i en kanal på en TV og gjøre opptak av dette på fastplatelageret 13, mens samtidig et andre fjernsynsprogram i en annen kanal også tas opp på fastplatelageret 13.

Mottakerens 3 fastplatelager 13 tilsvarer konvensjonelle fastplatelagre som blir anvendt i datamaskinsystemer for å lagre store datamengder. Fastplatelageret 13 har en kapasitet som kan være flere gigabyte (f.eks. 40 gigabyte) og mottar video- og audiodata for lagring i den komprimerte form de blir mottatt i, for eksempel i samsvar med DVB/MPEG 2-standardene som er drøftet over. Dette muliggjør lagring av flere timer fjernsynsprogrammer (f.eks. 20+ timer) på fastplatelageret 13. Fastplatelageret 13 innefatter to lagringsområder, ett for å lagre fjernsynsprogramdata og et annet for å lagre "metadata" som anvendes for å styre fastplatelageret 13, slik det drøftes i nærmere detalj i de tidligere omtalte patentpublikasjoner. Prosessoren 23 styrer driften av fastplatelageret 13. Mer bestemt styrer prosessoren 23 innspillingen og avspillingen av fjernsynsprogrammer til og fra fastplatelageret 13. Andre prosessorer (ikke vist) kan anvendes for å styre fastplatelageret 13 slik det finnes egnet, men styringen beskrives i dette dokumentet kun med henvisning til prosessoren 23 for å forenkle forståelsen.

Det henvises til figur 2, hvor det vises et skjematisk blokkskjema for arrangementet ved fastplatelageret 13.1 dette eksemplet har fastplatelageret 13 tre datakanaler, gjennom to av hvilke data mottas for lagring på fastplatelageret 13 og gjennom en av hvilke data utgis for påfølgende fremvisning av fjernsynsbilder. De tre datakanalene består av to datainngangskanaler 54 og 55, og en datautgangskanal 56. Hver av datakanalene har med seg assosiert en databuffer henholdsvis 57, 58 og 59. Hver av databufrene 57, 58 og 59 innbefatter et RAM med størrelse som er tilstrekkelig til å lagre flere timer med data (f.eks. 8 megabyte). Driften av databufrene 57, 58 og 59, såvel som driften av fastplatelageret 13, styres av prosessoren 23.

Fastplatelageret 13 er anordnet til å virke slik at det kan administreres samtidig i mottak av data gjennom datakanalene 54 og 55 og utgi data gjennom datakanalen 56. Data mottatt gjennom datakanalene 54 og 55 lagres ikke direkte på fastplatelageret 13 når de mottas, men bufres ved hjelp av bufrene 57 henholdsvis 58. Likeledes vil data som skal utgis gjennom datakanalen 56 ikke utgis direkte slik det leses fra fastplatelageret 13, men bufres i bufferen 59.

Fastplatelageret 13 er i stand til å håndtere en datatakt som er høyere enn den takten ved hvilken data kan overføres gjennom minst to av det tre kanalene 54, 55 og 56. Nærmere angitt, for dette eksemplet, er fastplatelageret 13 i stand til å håndtere en datatakt som i det minste er så høy som den datatakt som overføres gjennom alle tre kanalene 54, 55 og 56 tilsammen.

Fastplatelageret 13 er derfor i stand til samtidig å lagre data som blir mottatt gjennom

begge inngangskanalene 54 og 55 og utgi data gjennom utgangen 56. Dette oppnås ved å bufire de mottatte data og dataene som skal utgis, i henholdsvis bufrene 57, 58 og 59, ved å veksle mellom dem for å overføre data fra inngangsbufrene 57 og 58 til fastplatelageret 13, eller for å overføre data fra fastplatelageret 13 til bufferen 59.

Selv om fastplatelageret som innbefatter adskilte hoder for skriving og lesing utilgjengelig, innbefatter i dette eksemplet, av kostnadshensyn, fastplatelageret 13 et enkelt hode for både skriving på og lesing fra fastplatelageret 13. Derfor, mens fastplatelageret 13 på hvilket som helst tidspunkt lagrer/leser data som er assosiert med kun en av de tre datakanalene 54, 55 og 56, lagrer/leser den data sekvensielt som er assosiert med de tre kanalene 54, 55 og 56, og håndterer dermed på "virtuelt" vis samtidig de tre datakanalene 54, 55 og 56.

Vekslingen styres av prosessoren 23 ved å arbitrere mellom de tre bufrene 57, 58 og 59 med en hyppighet som er i samsvar med deres bufferstørrelser for å forhindre at data flyter over og at data på denne måten går tapt. Eksempelvis, hvis bufrene 57, 58 og 59 hver er i stand til å lagre 8 megabyte med mottatt data, og mottakeren 3 er i drift for å innspille samtidig to fjernsynsprogrammer mottatt gjennom kanalene 54 og 55 med en gjennomsnittlig datatakt på omtrent 2 megabyte pr sekund, så opereres fastplatelageret 13 til å motta vekselvis data fra bufrene 57 og 58 ved en vekslingsperiode på 4 sekunder, eller fortrinnsvis mindre, som overfører bufferinnholdet til fastplatelageret 13 hver gang prosessoren veksler fra en av bufrene 57, 58 til den andre. Følgelig er det mulig å gjøre innspilling av samtidige/overlappende fjernsynsprogrammer som blir mottatt av de første og andre avstemningskretsene 10a, 10b ved forskjellige kanaler.

Bufringen av innkommende såvel som utgående data av databufrene 57, 58 og 59 betyr at fastplatelageret 13 ikke har behov for å bli synkronisert til en bestemt inngangsdatatakt eller utgangsdatatakt. I stedet vil fastplatelageret 13 alltid lese og lagre data ved den samme konstante datatakten. Den datamengde som blir lagret på eller lest på fastplatelageret 13 bestemmes av varigheten for hvilken fastplatelageret 13 er vekslet for dataoverføring til den respektive ene av databufrene 57, 58 og 59. Under den tiden overføres data fra eller til den respektive databufferen 57,58 eller 59 ved en konstant datatakt. Mens mottaksdatatakten gjennom kanalene 54 og 55 eller utgangsdatatakten gjennom kanalen 56 kan variere (for eksempel avhengig av båndbredden på mottatte fjernsynssignaler, eller avhengig av avspillingsmodus), er den periodevis tilbakevendende dataoverføringstakten mellom en hvilken som helst av bufrene 57, 58 og 59 og fastplatelageret 13 konstant og bestemmes av datatakten ved hvilken fastplatelageret 13 arbeider.

Fastplatelageret 13 er hovedsakelig av samme slag som det som anvendes i konvensjonelle personlige datamaskiner. Med hensyn til datamaskindatafilsystemer, lagres data på fastplatelageret 13 i sektorer, som hver kan lagre for eksempel 512 kilobyte med data og kan være eller ikke være fortløpende på fastplatelageret 13. Prosessoren 23 anvender filsystemprogramvaren for å administrere lagring av data på fastplatelageret 13 slik at, uansett hvordan data faktisk lagres på fastplatelageret 13, disse fremstår på inngangen og utgangen som fortløpende strømmer av data. Mer bestemt opprettholder prosessoren 23 en filallokeringstabell. Når data skal skrives på fastplatelageret 13, allokerer prosessoren 23 sektorer på fastplatelageret 13 til en ny fil. Filallokeringstabellen forbinder virkningsmessig sektorer på fastplatelageret 13 sammen for å danne enkeltstående filer etter behov, selv om enkelte sektorer ikke nødvendigvis grenser til hverandre.

En tidsteller 23a for å vedlikeholde et register for avspillingsvarigheten for programdataene som er blitt innspilt på fastplatelageret 13 er assosiert med prosessoren 23. Telleren 23a er vist som en adskilt enhet fra prosessoren 23 for å forenkle forståelsen. Man vil imidlertid forstå fra det følgende at tellerens 23 a tellingsfunksjon i praksis kan være utført ved hjelp av registre i eller ved hjelp av programvare som kjører på, prosessoren 23.

I dette eksemplet er det en nær forbindelse mellom de relative tidsforhold for forskjellige deler av dataene som blir mottatt hos mottakeren 23 (ankomsttiden) og de relative tidsforhold for delene når de tiltenkes å bli fremvist (fremvisningstiden). Denne korrelasjonen eksisterer på tross av den realitet at den takt ved hvilken data overføres (dvs. datamengden som overføres under tidsrommet), og derfor blir mottatt, varierer avhengig av innholdet, fordi, uten hensyn til innholdet, tar det omtrent ett sekund å kringkaste data for ett sekunds programvarighet. Prosessoren 23 og telleren 23a drar fordel av dette for "telle" tid i de innkommende programdata. I dette eksempler gjør telleren ikke en enkelt telling av tid fra begynnelsen av programdata skal lagres i en fil da dette kan bli komplisert hvis gamle data ved begynnelsen av filen skal slettes. I stedet teller telleren en absoluttid (for eksempel GMT eller UTC). Tilleggsdataene føyes til programdata ettersom de skrives på fastplatelageret 13 i dette eksemplet. I et annet eksempel skrives tellingsdataene til en adskilt indeksregisterfil på fastplatelageret 13, for eksempel i metadataområdet på fastplatelageret 13 som er nevnt over.

Ettersom programdata mottas av mottakeren 3 kan de skrives til en fil på fastplatelageret 13. Mer bestemt kan de mottatte programdata bli lagret på fastplatelageret 13 som en lineærfil eller i en såkalt "gjennomsynsbuffer". En lineærfil har en definert begynnelse og programdata tilføyes filen fra begynnelsen inntil en definert slutt blir nådd. I motsetning til dette har gjennomsnittbufferen en definert begynnelse, men straks filen rommer programdata av en angitt varighet, sletter prosessoren 23 begynnelsen av filen og fortsetter å spille inn mottatte programdata i filen i nye sektorer på fastplatelageret 13. (I praksis kan de nye sektorene inkludere noen av eller alle sektorene som rommet dataene som ble slettet fra begynnelsen av filen, men kun hvis prosessoren foretar en allokering av disse nye sektorene til filen. Dette er således forskjellig fra ganske enkelt å overskrive sektorer som allerede på permanent vis er allokert i filen.)

Tellingsdataene er mest nyttige for gjennomsynsbufferen. Prosessoren 23 kan for eksempel overvåke tellingsdataene for programdataene ettersom de skrives til en fil på fastplatelageret 13. Når prosessoren avgjør at programdataene i filen har en bestemt varighet, kan prosessoren 23 slette begynnelsen av filen mens nye programdata skrives på slutten av filen slik at programdataene som blir lagret i filen ikke overstiger den angitte varigheten. Mer bestemt kan prosessoren 23 flytte til begynnelsen av filen. Prosessoren 23 kan for eksempel identifisere den sektoren i hvilken filen starter og så anbringe en påfølgende sektor av filen fra filallokeringstabellen til hvilken filens begynnelse skal flyttes, slik at sektorene som går forut for filens nye begynnelse slettes fra filen.

Tellerdataene kan anvendes for å styre flytting av filens begynnelse, f.eks. for å lokalisere den etterfølgende sektor til hvilken filens begynnelse skal flyttes. Når tellerdataene tilføyes til programdataene ettersom de skrives til datafilen, leser prosessoren 23 tellerdataene fra filen. Når innholdsdata indikerer at for eksempel 30 sekunder med programdata har forløpt fra filens begynnelse, flyttes filens begynnelse til sektoren som lagrer data som inkluderer dette punktet i filen. Når telleren 23 a og prosessoren 23 deretter indikerer at f.eks. 30 sekunder med nye programdata blir skrevet på enden av filen, blir filens startpunkt så igjen flyttet, osv. Hvis tellerdatane lagres i det adskilte indeksregisteret, arbeider prosessoren 23 på samme vis, bortsett fra at dataene i indeksregisteret leses for å identifisere et punkt i filen ved hvilket for eksempel 30 sekunder med programdata har forløpt. I ett eksempel kan indeksregisteret lagre det antall byte med data som periodisk har blitt mottatt, og filens nye startpunkt kan bli identifisert ved å summere byteantallene for det ønskede tidsrom (f.eks. 30 sekunder).

Denne fremgangsmåten for lagring av data gir mottakeren 3 større fleksibilitet enn det

som tidligere har vært mulig. Spesielt kan mottakeren 3 skifte fra å innspille for eksempel bare de siste 20 minuttene av programmet i en gjennomsnittsbuffer, til å gjøre opptak av programmet i sin helhet i en lineærfil på rettfrem vis, så lenge seeren velger "opptak" for programmet innen f.eks. 30 minutter fra programmets begynnelse. Dette oppnås ved å stoppe flyttingen av gjennomsynsbufferens begynnelse. Straks dette er gjort blir gjennomsynsbufferen virkningsmessig omformet til en lineærfil. En ny gjennomsnittsbuffer kan så rett frem skapes ved å begynne i en ny fil om dette er ønsket

Figur 3 i de vedfølgende tegninger illustrerer en måte på hvilken fastplatelageret 13 styres for å lagre data under innspilling av et program. Fastplatelageret 13 er anpasset til å innspille som standard det program som for tiden betraktes av seeren i en fil på fastplatelageret 13. Denne filen omtales som "gjennomsynsbufferen", som nevnt over. Under denne standardbetingelsen, som er skildret ved hjelp av tidslinjen A i figur 3, vil fastplatelageret 13 lagre opptil for eksempel 30 minutter av det aktuelle programmet. Vanligvis forhåndsinnstilles denne tidsvarigheten som en standardtid med for eksempel 30 minutter under fremstilling eller konfigurasjon av mottakeren 3, men den kan bli valgt av brukeren til å være for eksempel 0 minutter (dvs. slått av), ved 5 minutter, 15 minutter, 30 minutter eller 1 time. Generelt kan en hvilken som helst tid i eksemplet som er opptil en time bli valgt av brukeren. Opptaket begynner når brukeren slår på mottakeren 3 eller når brukeren skifter over til en ny kanal. Innspillingen fortsetter inntil den utpekte tidsperiode har blitt innspilt, og fortsetter deretter med at de eldste eller nyeste deler av innspillingen blir slettet slik at kun den valgte programlengden beholdes. Denne standardinnspillinsoperasjonen er en bakgrunnsoperasjon og krever ingen brukermedvirkning. Tidslinjen B viser forløpet av innspillingene vist i tidslinjen A under kringkasting av en program. I tidslinjen B er lengden av det aktuelle programmet som er blitt lagret i gjennomsynsbufferen på sitt maksimum, og inkluderer ikke hele programmet fra den tid brukeren slo på mottakeren 3 eller vekslet over til andre kanaler. Den samme tidslinjen er også vist som tidslinjen C i figur 3, på et senere tidspunkt når gjennomsynsbufferen inkluderer slutten av det tidligere aktuelle programmet og begynnelsen av et påfølgende program, dvs. strekker seg ut på begge sider av programbegynnelsen.

I det tilfellet at en bruker trykker inn "pauseknapp" på mottakeren 3 eller fjernsynsenheten 28 under normal betraktning av et kringkastingsprogram, går mottakeren 3 inn i en "direktepausemodus". I denne modus fremvises en stillramme på TV 2, men programmet fortsetter å bli innspilt. Mer bestemt, hvis, som vist i tidslinje C, gjennomsynsbufferen inkluderer begynnelsen på et program når direktepausemodus iverksettes, avkortes innholdet av gjennomsynsbufferen til begynnelsestidspunktet for det aktuelle programmet som vist i tidslinjen D. Med andre ord slettes alle data som er blitt lagret i gjennomsynsbufferen som er eldre enn det aktuelle programmets begynnelse. Hvis starttidspunktet ikke er inkludert i gjennomsynsbufferen når direktepausemodus iverksettes, beholdes hele programmet som så langt har blitt innspilt, dvs. alle data i gjennomsynsbufferen. Deretter, som vist i tidslinjen D, fortsetter innspillingen med alle data beholdt i filen. Mer bestemt konverteres gjennomsyns-bufferen til en lineærfil med slettingen av data midlertidig innstilt. Ved programgrensen, f.eks. når begynnelsen på det neste program mottas, stanses innspillingen av data i lineærfilen og det neste program starter å bli innspilt i en ny gjennomsynsbuffer, som vist i tidslinjene D, E og F. Derfor inkluder lineærfilen det innspilte programmet, enten i sin helhet, eller fra for eksempel 30 minutter (eller et hvilket som helst tidsrom innstilt av brukeren) fra før det tidspunkt da pauseknappen ble inntrykt til slutten av programmet. Gjennomsynsbufferen rommer det etterfølgende programmet fra start.

I tidslinjen D har seeren påbegynt navigering i den innspilte filen ved å trykke inn "spill"-knappen eller "hurtig forover"-knappen på fjernstyringen 28 og mottakeren 3 fremviser programmet som er lagret i lineærfilen. På det punkt som er vist i tidslinjen E, har mottakeren 3 nådd slutten på det programmet som er lagret i lineærfilen. I mellomtiden har den nye gjennomsynsbufferen innspilt det neste etterfølgende program i standardtidsrommet eller et valgt tidsrom og fortsetter å innspille programmet ved å slette den tidligste del av det innspilte programmet fra bufferen. Ettersom seeren derfor ikke kan se begynnelsen på det neste etterfølgende programmet (ettersom det allerede har blitt slettet fra den nye gjennomsnittsbufferen), returnerer mottakeren 3 det betraktede til normal betraktning ved å fremvise direktekringkastingen som illustrert i tidslinjen F. Virkningsmessig er mottakeren derfor i den samme tilstand som i tidslinjen B, men med at seeren betrakter, og gjennomsynsbufferen innspiller, et senere kringkastet program.

Tidslinjene A, B og C i figur 4 er identiske til tidslinjene A, B og C i figur 3. Tidslinjen D i figur 4 illustrerer innspilling av det samtidige (aktuelle) programmet i direktepause-modus før det neste etterfølgende programmet begynner å bli innspilt i en ny gjennomsynsbuffer. I tidslinjen D i figur 4 har seeren trykket inn "hurtig forover"-knappen på fjernstyringen 28 og mottakeren 3 fremviser programmet som har blitt innspilt i lineærfilen ved en økt takt. I tidslinjen F i figur 4 har mottakeren 3 fremvist hele programmet som er innspilt i lineærfilen, og fremviser i dette eksemplet det neste etterfølgende programmet som innspilt i den nye gjennomsynsbufferen. Som man kan se fra tidslinjen E og F, har den nye gjennomsynsbufferen ikke nådd sin maksimalkapasitet og rommer fremdeles begynnelsen på det neste programmet når hele programmet som er blitt lagret til lineærfilen har blitt fremvist. Mottakeren 3 kan derfor sømløs ta igjen direktekringkastingen ved å fremvise innholdet av lineærfilen og den nye gjennomsynsbufferen ved en økt takt. I et annet eksempel, selv når gjennomsyns-bufferen inkluderer begynnelsen på det neste programmet, blir seeren sendt tilbake til direktekringkastingen, dvs. mottakeren 3 fremviser direktekringkastingen. Vanligvis gis brukeren et valg mellom disse to eksempler, f.eks. ved å fremvise en egnet melding.

I eksemplet over forårsaker det nevnte direktepausemodus at hele gjennomsynsbufferen (som er gjenstand for avkortelse) blir beholdt (som en lineærfil) inntil det innspilte programmet har blitt betraktet til slutten. Således kan seeren spole tilbake til begynnelsen av programmet eller til lengden av gjennomsynsbufferen før direktepause-modus ble iverksatt når som helst inntil hele programmet har blitt betraktet. I et annet eksempel starter slettingen av filens begynnelse straks seeren begynner å betrakte det innspilte programmet, f. eks. ved at seeren trykker inn "spill"- eller "hurtig forover"-knappene på fjernkontrollen 28. Mer bestemt slettes fra filen programdata før standardtiden som for eksempel kan være 30 minutter, eller den av brukeren valgt tid som er nevnt over, fra stedet i det innspilte programmet som blir betraktet. (I det tilfellet at den valgte tiden er 0 minutter, slettes programdata som er 5 minutter før det punkt i det innspilte programmet som betraktet.) Minnekapasitet blir derfor gjort fritt tilgjengelig på hurtigere måte enn i det forutgående eksemplet.

Tidslinjene A og B i figur 5 er de samme som tidslinjene A og B i figur 3.1 tidslinjen C i figur 5 trykker imidlertid seeren inn en "lagre"-knapp på fjernstyringen 28 i stedet for "pause"-knappen som i tidslinje C i figur 3. Mens mottakeren derfor avkorter gjennomsynsbufferen til starten på det program som blir innspilt i gjennomsynsbufferen og omformer gjennomsynsbufferen til en lineærfil som i tidslinjen D i figur 3, lagrer mottakeren 3 lineærfilen, i tidslinjene D og E i fig. 5. Særlig tilføyes det innspilte programmets tittel til brukerens personlige plan. Lagringen utføres faktisk ved slutten av det innspilte programmet. I tillegg, hvis brukeren skifter kanal etter inntrykking av "lagre"-knappen, fortsetter mottakeren å ta opp programmet og programmet som blir mottatt i den nye kanalen innspilles i en ny gjennomsnittsbuffer.

Tidslinjene A til D i figur 6 er de samme som tidslinjene A til D i figur 3. Mens mottakeren foretar en hurtig forovergjennomgang gjennom det lagrede programmet i tidslinjen E, avgjør seeren imidlertid å lagre programmet og trykker inn "lagre"-tasten på fjernstyringen 28. Mottakeren 3 lagrer derfor lineærfilen ved slutten av programmet ved å legge til programnavnet til seerens personlige plan og sender seeren tilbake til direktekringkastingen på tilsvarende måte som ved tidslinjene E og F i figur 3.

Mottakeren 3 er i stand til å innspille ett program, mens et annet program blir både betraktet og innspilt. Mottakeren innspiller også automatisk programmer i en gjennomsynsbuffer eller i en lineærfil uten spesiell innmating fra brukeren. Denne bedrede fleksibilitet og automatisering av innspilling bringer med seg muligheten for en konflikt mellom behovene for minnekapasitet hos fastplatelageret 13. Eksempelvis, ved å tillate opptak av to programmer samtidig økes sannsynligheten for at en konflikt kan forekomme mellom de programmer som er valgt for opptak og programmer som allerede har blitt innspilt. For å håndtere dette problemet inkluderer mottakeren 3 en prioritetstabell, som kan være brukerdefinert, men som normalt er definert ved konfigurasjonen av mottakeren 3.

En måte for hvilke eksisterende opptak kan prioriteres er å gi seeren mulighet til å velge de innspillinger som aldri skal slettes automatisk ("behold hendelser") og å fatte beslutninger på grunnlag av dette valget. Hendelser som skal beholdes får prioritet over enhver annen innspilling, og hvis fastplatelageret allerede er fullt med hendelser som skal beholdes, skrinlegge andre innspillinger som inkluderer automatiske innspillinger i gjennomsynsbufferen for å preservere hendelser som skal beholdes. Den nest høyeste prioritet gis til programmer av typen "betal pr program" (PPV). Disse programmene betales for og seeren vil derfor være utilfreds hvis et PPV-opptak ble slettet før det har blitt sett av seeren. De neste er andre innspilte programmer som enda ikke har blitt sett, etterfulgt av innspillinger som allerede har blitt sett og innspillinger som har blitt foretatt mens programmet faktisk har blitt sett (f.eks. gjennomsynsbufferen). Delinnspilte programmer har lavere prioritet enn fullstendige opptak. Således, hvis det forekommer en fastplatelagerkapasitetskonflikt, er de første innspillinger som vil bli slettet de innspillinger som ble gjort mens et program ble betraktet, etterfulgt av innspillinger som allerede har blitt betraktet, og deretter andre innspilte programmer osv., opp frem til PPV-programmene. Hendelser som skal beholdes blir vanligvis ikke slettet på automatisk måte.

Konflikter kan også forekomme mellom programmer som har blitt identifisert for opptak. Disse programmene kan håndteres på tilsvarende måte ved å prioritere programmene som skal innspilles. I dette eksemplet gis høyest prioritet til hendelser som skal beholdes, deretter PPV-programmer, så programmer på sendeplanen av serieslaget (f.eks. en for tiden pågående såpeopera eller serie) og deretter andre programmer på sendeplanen. Gjennomsynsbufferen har lavest prioritet ettersom den er en innspilling av det seeren nettopp har betraktet. Hvis to programmer skulle falle i samme prioritetsgruppe eller - kategori vil det korteste programmet av disse bli innspilt fremfor det lengste programmet i fravær av noen innmating fra seeren.

Mottakeren 3 kan inkluderer anlegget ekstratidsinnstilling i hvilken en innspilling

begynner tidlig eller slutter sent for å gi rom for noe forskyvninger i kringkastingssende-planen. Denne ekstratidsinnstillingen kan forårsake konflikter med starttidspunkter for et program som er tidligere enn sluttiden for et annet program. I dette eksemplet håndteres denne konflikten ved å gi slutten av et program prioritet og begynnelsen på et annet og ved å gi en virkelig sluttid prioritet over en forlenget sluttid.

Denne automatiske prioriteringen av innspillinger har kun behov for å bli anvendt ved fraværet av ytterligere innmatinger fra seeren. Konflikter kan utvikle seg etterat mottakeren 3 har blitt programmert på grunn av en forskyvning eller annen forandring i sendeplanens kringkastingstid for programmet. I det tilfellet at en konflikt oppstår, er mottakeren 3 anordnet slik at den vil fremvise et varsel når seeren slår på mottakeren 3, som derved inviterer seeren til å justere de programmerte opptakene. Hvis seeren ikke slår på mottakeren 3 før kolliderende programmer kringkastes, så vil prioriterings-reglene blir gjort gjeldende. Konflikter kan selvfølgelig også forekomme når seeren programmerer mottakeren 3 for å gjøre opptak av programmer.

I ethvert tilfelle vil mottakeren 3 utgi anvisninger på skjermen som identifiserer konflikten og foreslår endringer i de programmerte opptakene for å løse konflikten. De foreslåtte endringene er basert på de definerte prioritetsreglene. Et eksempel på en varselfremvisning er vist i figur 7 i de vedfølgende tegninger. Her betrakter seeren kanalen 310 Sky Premier og mottakeren er programmert til å gjøre opptak både av " Enemy of the State" og " Shark Files". Det foreligger kun to avstemningskretser 10a og 10b, slik at noe av opptaket må ofres hvis seeren skal fortsette å se på kanal 310 Sky Premier. Seeren kan vekselvirke med fremvisningsskjermen for å annullere opptaket av enten " Enemy of the State" eller " Shark Files", eller kan la programmeringen være som den er, for å avslutte sin betraktning av kanal 310 Sky Premier.

Et eksempel på en varslingsskjerm for en innspillingskollisjon er vist i figur 8 i de vedfølgende tegninger. Her har seeren tidligere programmert mottakeren til å spille inn " Enemy of the State" og " Shark Files" på tidspunkter som overlapper hverandre. Seeren har så forsøkt å gjøre en innspilling " The X Files''' på et tidspunkt som kolliderer med kringkastingen (og opptakets) tidspunkt for de andre to programmene. En melding som tilsvarer den som ble fremvist på skjermen som ble vist i figur 7, fremvises for å råde seeren til hvordan konflikten kan løses.

Et annet eksempel på en varselskjerm for en innspillingskollisjon er vist i figur 9 i de vedfølgende tegninger. Her har mottakeren blitt programmert til å gjøre opptak av " Simpsons" og " Charmed'' gjennom en mottaker 10a, og " The Matrix" og " Weakest Link'' gjennom den andre mottakeren 10b. " Simpsons" og " The Matrix" slutter begge kl. 19.30, og " Charmed" og " WeakestLink" slutter begge kl. 19.30. Når " Hearbeaf legges til i innspillingstidsplanen forekommer en konflikt. Mottakeren 3 fremstiller da de fremvisningsskjermer som er vist, som identifiserer konflikten med en uthevelse 300 og som foreslår endringer ved å utheve et program 302 (i dette tilfellet " Simpsons") som bør slettes. Seerens vekselvirkning vil gi som resultat at skjermen endrer seg til det som er vist i figur 10, i hvilken programmet 302 ikke lenger er vist og programmet 304 (" WeakestLink") utheves som forslag for slettingen. Videre vekselvirkning vil gi som resultat i en skjerm som er vist i figur 11, i hviken " Heartbeaf er programmert for innspilling via en mottaker 10a, og " The Matrix" og " Charmed" er programmert for innspilling via den andre mottakeren 10b. Andre skjermer er selvfølgelig mulig avhengig av antallet av avstemningskretser 10a, 10b, prioritetsreglene og andre egenskaper ved systemet.

Den foreliggende søknad beskriver fremgangsmåter, anordninger og en televisjonssignalmottaker ifølge de her etterfølgende klausuler nummererte 1 til 44:

A.

Fremgangsmåte for lagring av data, kjennetegnet ved at den innbefatter å lagre en datastrøm som en datafil i et minne slik at datafilen ikke overstiger en spesifisert størrelse ved å slette de eldste lagrede data fra datafilen mens nye data lagres ved slutten av datafilen, hvor de eldste data slettes ved å flytte datafilens begynnelse til senere i den lagrede datastrømmen.

B.

Fremgangsmåte som angitt i klausul A, hvor minnet formateres som flere lagringssektorer og datafilen opptar en rekke av lagringssektorene.

C.

Fremgangsmåte som angitt i klausul B, hvor datafilens begynnelse identifiseres som ved en bestemt lagringssektor.

D.

Fremgangsmåte som angitt i klausul C, hvor filens begynnelse flyttes ved å identifisere en annen bestemt lagringssektor senere i rekken av lagringssektorer slik at de forutgående lagringssektorene i rekken fjernes fra datafilen.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for innspilling av programdata, omfattende å lagre en programdatastrøm som en gjennomsynsbuffer i en datafil i et minne slik at datafilen ikke overstiger en spesifisert størrelse eller programvarighet ved å slette de eldste lagrede data fra datafilen mens nye data lagres ved datafilens ende, hvor de eldste data slettes ved å flytte datafilens begynnelse til senere i den lagrede datastrømmen, hvori minnet er formatert som flere lagringssektorer og datafilen opptar en flerhet av lagringssektorene, hvilken fremgangsmåte erkarakterisert vedat i det minste en del av programdatastrømmens programdata allokeres til minst én sektor av de flere lagringssektorene som ikke var allokert til de eldste data som blir slettet fra datafilen når nevnte i det minste en del av programdatastrømmens programdata blir laget ved datafilens ende, og at fremgangsmåten videre omfatter å omforme datafilen til en programinnspilling for etterfølgende avspilling ved å stoppe slettingen av de eldste data mens å fortsette å lagre de nye data ved datafilens ende.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori datafilen omformes til en programinnspilling som reaksjon på et brukervalg.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, hvori datafilen opptar en rekke av lagringssektorene, og datafilens begynnelse identifiseres som ved en bestemt lagringssektor.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvor filens begynnelse flyttes ved å identifisere en annen bestemt lagringssektor senere i rekken av lagringssektorer slik at de forutgående lagringssektorene i rekken fjernes fra datafilen.

5. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, videre omfattende mens programdatastrømmen lagres som gjennomgangsbufferen, å innspille samtidig en annen samling av mottatte data for et annet program i lageret.

6. Anordning for innspilling av programdata, omfattende midler for å lagre en programdatastrøm som en gjennomsynsbuffer i en datafil i et minne og en filbehandler for å behandle datafilens størrelse slik at den ikke overstiger en spesifisert størrelse eller programvarighet ved å slette de eldste lagrede data fra datafilen mens nye data lagres ved datafilens ende, hvori filbehandleren sletter de eldste data ved å flytte datafilens begynnelse til senere i den lagrede programdatastrømmen, hvori minnet er formatert som flere lagringssektorer og datafilen opptar en flerhet av lagringssektorene,karakterisert vedat anordningen er arrangert til å allokere i det minste en del av programdatastrømmens programdata til minst én sektor av de flere lagringssektorene som ikke var allokert til de eldste data som blir slettet fra datafilen når nevnte i det minste en del av programdatastrømmens programdata blir laget ved datafilens ende, og at anordningen videre er arrangert til å omforme datafilen til en programinnspilling for etterfølgende avspilling ved å stoppe slettingen av de eldste data mens å fortsette å lagre de nye data ved datafilens ende.

7. Anordning som angitt i krav 6, hvori datafilen er omformet til en programinnspilling som reaksjon på et brukervalg.

8. Anordning som angitt i krav 2, hvori datafilen opptar en rekke av lagringssektorene, og hvori filbehandleren er arrangert til å identifisere datafilens begynnelse som ved en bestemt lagringssektor

9. Anordning som angitt i krav 3, hvori filbehandleren er arrangert til å flytte filens begynnelse ved å identifisere en annen bestemt lagringssektor senere i rekken av lagringssektorer slik at de forutgående lagringssektorene i rekken er fjernet fra datafilen.

10. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 6-9, videre omfattende midler for å innspille en annen samling av mottatte data for et annet program i lageret samtidig med å lagre programdatastrømmen som gjennomgangsbufferen.

11. Televisjonssignalmottaker (3),karakterisert vedat den innbefatter anordningen som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 10.

12. Datamaskinprogramprodukt,karakterisert vedat det er arrangert til å utføre fremgangsmåten som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5 når utført av en prosessor (23).