NO340065B1 - Symbolsystem for installasjon i en returautomat (RVM) - Google Patents

Description

Symbolsystem for installasjon i en returautomat (RVM)

Den foreliggende oppfinnelse er generelt relatert til håndtering av varer eller gjenstander, for eksempel for å motta, sortere og lagre returnerbare gjenstander eller objekter, slik som tomme drikkevarebeholdere, slik som flasker, bokser eller lignende. Oppfinnelsen er særlig anvendbar i forbindelse med returautomater, selv om visse aspekter ved den foreliggende oppfinnelse også kan finne andre anvendelsesområder.

Den foreliggende oppfinnelse fremkom som følge av erkjennelsen av behovet for å tilveiebringe en mer kostnadseffektiv returautomat, dog enkel, pålitelig og plassbespar-ende. I særdeleshet ble behovet for å redusere total kostnad ved fremstilling av slike nye maskiner erkjent ved å rette oppmerksomheten mot slike viktige temaer som å minima-lisere antallet av kostbare komponenter, slik som for eksempel kamera, strekkodeleser, gjenstandsorterer, gjenstandtransportør, gjenstandroterer og symbolskriver, samt å mini-malisere nødvendig plass, særlig med hensyn til gulvareal.

Ved en slik erkjennelse ble det imidlertid avdekket at oppfinnelsen ville bli relatert til et flertall av aspekter som alle på sin egen respektive måte ville bidra til et ønskelig slutt-resultat. I et tiår eller så har miljømessige og økonomiske bekymringer ansporet til bety-delige utviklinger innenfor området av anlegg for å innsamle bokser, flasker, krukker og andre beholdere, fortrinnsvis for gjenvinning av materialet for resirkuleringsformål. I dag er helautomatiske systemer tilgjengelige som er i stand til å motta og lagre mange forskjellige typer av brukte beholdere, eller endog deler av brukte beholdere.

Anordninger for å håndtere resirkulerbare gjenstander, slik som returnerbare, tomme drikkevarebeholdere er blant annet kjent fra de europeiske publikasjoner EP 0 384 885 (SIG (SIG Schweizerische Industrie-Gesellschaft), EP 1311448 og den internasjonale patentsøknadspublikasjon WO02/12096 (EP 1313656) (Tomra Systems ASA) og EP 14677328 (Tomra Systems ASA).

Inntil nylig har tilgjengelige, fullautomatiserte systemer, såkalte returautomater (RVM's) og bakromssystemer, som er i stand til å motta og lagre brukte beholdere vært ganske kompliserte og kostbare. De har derfor vært stort sett å finne i større butikker, handlesentra eller supermarkeder, eller i spesielle anlegg som er satt opp for å innsamle resirkulerbare varer eller gjenstander.

Følgelig, for kunden som har resirkulerbare gjenstander eller objekter i mindre meng-der, og som ikke har tilgjengelig et passende kjøretøy for å muliggjøre lett transporte-ring av resirkulerbart materiale til en større butikk, handlesenter eller supermarked som kan være plassert i en avstand fra personens hjem, er det ofte lettere å kaste de resirkulerbare varer ut med søppelet.

De i øyeblikket tilgjengelige returautomater leverer normalt de mottatte gjenstander til et bakromsmottaksanlegg eller et nedenunder beliggende anlegg. Den totale installasjon er kostbar, krever vesentlig plass, er ofte komplisert å installere og gjøre vedlikehold på, og har operative ulemper, særlig fra et rengjøringssynspunkt. Hyppig rengjøring av til-sølte operative deler, hensiktsmessig med vann eller spesielt rengjøringsmiddel, er me-get viktig for å sikre feilfri drift. Returnerbare drikkevarebeholdere inneholder ofte drik-kevarerester, hvilket ofte kan komme i kontakt med driftsdeler, hvorved disse deler gjø-res klebrige og bevirker driftssvikt dersom ikke riktig rengjøring skjer. Rengjøring er mer enn ellers en grisete operasjon, og det må tas hensyn til ikke å skade elektriske komponenter.

De fleste RVM'er trenger å ha evnen til å inspisere identifiserende trekk på gjenstanden, slik som for eksempel en strekkode. Dersom slike trekk ikke umiddelbart sees av en tilegnet detektor, vil gjenstanden behøve å bli rotert for å finne ut om slike trekk faktisk er tilstede. En gjenstandroterende mekanisme er kostbar og krever vesentlig plass i nevnte RVM's langsgående eller dybderetning. Dersom slike RVM'er videre også skal tilveiebringe gjenstandsortering, trengs det å bli tilveiebragt en ytterligere sorterer, hvilket bidrar ytterligere til installasjonskostnaden, og dimensjonen av nevnte RVM med hensyn til dybdedimensjon er i visse tilfeller prohibitiv når både en roterer og en sorterer skal inngå. Dessuten er de fleste innehavere av butikker, handlesentere eller supermarkeder opptatt av at RVM'er krever vesentlig og kostbar plass for innsamling av beholdere mottatt av nevnte RVM, idet slik plass ofte opptas av beholderoppsamlingsbord.

Den foreliggende oppfinnelse har derfor som et hovedformål å innfri et lenge følt behov for å tilveiebringe et forbedret, automatisert anlegg for innsamling av returnerbare gjenstander eller varer, slik som resirkulerbare barrer av plast, metall eller glass, og for å overvinne de velkjente nevnte ulemper, hvorved det gis et lavkostnadsanlegg som oppviser optimal bruk av begrenset plass, særlig gulvplass, som kan være tilgjengelig praktisk talt hvor som helst, hvilket muliggjør deres plassering endog i mindre butikker, døgnbutikker, lokale drivstoffstasjoner og offentlige områder. Derved kan slike anlegg bli mer hensiktsmessig tilgjengelig for kunder. Disse trekk og andre trekk som vil frem-tre ved lesning av beskrivelsen er noen av formålene med den foreliggende oppfinnelse.

I henhold til et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det et symbolsystem for installasjon i en returautomat som er konfigurert til å detektere og identifisere karakteristiske trekk ved tomme drikkevarebeholdere og eventuell returverdi relatert til disse, hvorved symbolsystemet har: - en symbolleser som er i stand til å lese et symbol presentert til leseren fra utsiden av returautomaten ved hjelp av en automatbruker eller er i stand til å lese et symbol ved utdeling at dette fra en symbolutdeler;karakterisert vedat symbolsystemet videre har - en symbolkoderinnretning for å innføre informasjon på eller inn i det leste symbolet når symbolet presenteres for koderinnretningen ved hjelp av en

automatbruker som befinner seg utenfor returautomaten.

Ytterligere utførelsesformer fremgår av de relaterte underordnete krav 2-8. Transportørinnretningen er beskrevet i den detaljerte beskrivelsen inter alia for bruk sammen med et anlegg for mottagelse av returnerbare gjenstander.

Fra tidligere teknikk er det vanlig å betrakte et objekt eller en gjenstand, for eksempel

tom drikkevarepakning, slik som en boks eller flaske, mot en lysreflekterende bakgrunn, idet betraktningen foretas via en linse for at lysstråler som sendes mot objektet er paral-lell stråle. DE 19512133 Al omhandler slik teknikk. På basis av slik betraktning foretas analyse med hensyn til gjenstandkontur.

Samtidig med betraktning av formen av en flaske eller boks, som omtalt i nevnte DE 19512133 Al, har der imidlertid også vært behov for å betrakte og gjenkjenne eller lese andre karakteristiske trekk, slik som en strekkode på boksen eller flasken.

I en returautomat (RVM) er det vanlig å betrakte og gjenkjenne form av gjenstanden ved ett sted i nevnte RVM og å gjenkjenne andre identifiserbare, karakteristiske trekk slik som tegn, strekkode etc. ved et annet sted. Dersom for eksempel en strekkode ikke er direkte synlig for en strekkodeleser, må gjenstanden roteres inntil strekkoden blir synlig og kan leses av leseren.

Det er et velkjent faktum at for å være i stand til å detektere både konturen av gjenstanden og å lese tegn eller identifisere trekk anbragt på gjenstanden, innbefattende gjen-standrotasjon for å finne og lese identifiserende trekk, trengs det å tilveiebringes flere og separerende driftsenheter, hvorved det kreves ekstra plass inne i nevnte RVM for å ut-føre operasjonene. Dersom det i tillegg er krav til en sorteringsfunksjon, oppstår det ytterligere utfordringer med hensyn til tilgjengelig plass. Nevnte EP-publikasjoner EP 1311448 og 1313656 omhandler, under henvisning til en RVM for drikkevarebeholder slik som flasker og bokser, tilveiebringelse av konturdeteksjon, strekkodelesning og drikkevarebeholdersortering. Konturdeteksjon og sortering foretas av én driftsenhet (se EP 1313656), og en ytterligere driftsenhet (EP 1311448) muliggjør drikkevarebeholder-rotasjon for å finne en strekkode og strekkodeavlesning.

US 5 934 440 omhandler en anordning med en deteksjonsstasjon for å lese strekkode, rotasjon av gjenstanden, slik som en flaske, for å lokalisere en strekkode som ikke er umiddelbart synlig, samt en sorteringsfunksjon. Imidlertid er muligheten for å detektere en gjenstands kontur ved en slik stasjon ikke tilgjengelig og trenger å bli utført av en separat stasjon hensiktsmessig plassert oppstrøms, slik som omtalt i nevnte patent.

Det har derfor vært et lenge følt behov for å tilveiebringe en teknisk løsning som gir en mer kompakt, dog enkel og kostnadseffektiv oppstilling og med muligheten for både deteksjon av kontur og identifisering av trekk som befinner seg på gjenstanden, samt en sorteringsfunksjon og andre valgfrie funksjoner.

Følgelig muliggjør den foreliggende oppfinnelse en anordning som gjør bruk av ka-meraassistanse for å tilveiebringe hoveddeteksjonsfunksjoner, og med andre fordeler som skyldes den totale konstruksjon.

Europeisk patent EP 0910485 (Tomra Systems ASA) omhandler en kamerafunksjonalitet for å styre bevegelser i et kamerasynsfelt i forbindelse med en returautomat. Slik be-vegelsesstyring er programvarerelatert.

Returautomater utsteder vanligvis et særlig skrevet eller trykt symbol som er relatert til retur- eller panteverdien av tomme drikkevarebeholdere som er mottatt av returautomaten (RVM), og symbolet tas så til en belønningsenhet eller såkalt utsjekkings- eller betalingsstasjon for å motta en kontantbelønning eller et kontantfratrekk fra en regning som skal betales for andre salgsgjenstander eller varer, for eksempel matvarer. Imidlertid har det også vært et lenge følt ønske å forenkle utgivelse av symboler i en RVM for å unngå av og til opptredende og naturlige skriverfeil som er velkjente for fagmannen når symboler skal trykkes med individuell returverdirelaterte data.

Et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse vedrører imidlertid et symbolsystem for bruk med en returautomat egnet for å motta tomemballasje i form av tomme drikkevarebeholdere, slik som angitt i ingressen av krav 1.

Symbolsystemet er blant annet relatert til at symbolene er avgivbare ett-for-ett fra en symbolavgiver og konfigurert for å være relatert til en gjenstand som er observerbar og detekterbar for gjenstandsidentifikasjon.

Sikkerhetstiltak har i løpet av de senere år blitt implementert for å unngå gjentatte svin-delforsøk ved presentering av hjemmelagede symboler ved belønningsenheten med en panteverdi trykket på dette. Således har de nye symboler som utstedes også innbefattet et særlig serienummer, og både panteverdien og serienummeret er blitt kommunisert fra nevnte RVM til en sentral datamaskin, hensiktsmessig plassert i butikken eller super-markedet, for å validere symbolet, og når symbolet er blitt presentert ved belønningsen-heten, foretas betaling til kunden og den sentrale datamaskin gjør symbolet da ugyldig ved å fjerne data fra tilgjengelighet i belønningsenheten.

Symbolene er vanligvis laget av tynt papir fra en rull av papir som passerer gjennom en skriver, hensiktsmessig en termisk skriver, før det utstedes til kunden. Erfaring har imidlertid vist at bruken av slike trykte papirsymboler har den ulempe at skriveren av og til svikter, skriveren er kostbar og trenger vedlikehold med regelmessige intervaller, og papiret fra papirrullen er kostbart og trenger å være av en bestemt kvalitet for å gi så lav svikthyppighet som mulig.

Gitt noen av ulempene ved den tidligere teknikks symboler, har den foreliggende oppfinnelse som et formål å muliggjøre et symbolsystem som unngår skriving av symboler i en RVM, men likevel tilveiebringer den nødvendige sikkerhet mot svindelforsøk og unngår bruken av noen skriver og relatert skrivervedlikehold.

I det etterfølgende vil den foreliggende oppfinnelse bli forklart ved hjelp av eksempler og under henvisning til vedlagte tegninger, der de samme henvisningstall angir de samme elementer, selv om med hensyn til visse elementer, forskjellige henvisningstall er blitt anvendt for elementer som har samme egenskaper med hensyn til funksjonering og av praktiske årsaker.

På tegningene:

Figur la viser i et perspektivriss en eksempelvis modus av en returautomat med gjenstandslagringskammer, gjenstandsunderstøttende, roterende, sorterende og transportør-middel, kameraassistert detektoranordninger, supplerende gjenstandsinnsamlerinnret-ning, symbolutgiver, symbolleser, sikkerhetsanordning og drivinnretning,

figurene lb og lc viser gjenstandsrotering, sortering og transportørinnretning med dens langsgående akse vippet i forhold til horisontalen,

figur 2 er et delvis snittriss av en trommeltypetransportør for et lageranlegg, plassert i en første rotasjonsmessig posisjon,

figur 3 er et perspektivriss over trommeltypetransportøren vist på figur 2,

figur 4 er et delvis snittriss av en utførelsesform av en trommeltypetransportør idet trommelen er i en andre rotasjonsmessig posisjon med et stempellignende stempelele-ment i en tilbaketrukket posisjon,

figur 5 er et perspektivriss over transportøren i figur 4,

figur 6 er et delvis snittriss av en utførelsesform av en trommeltypetransportør for inn-befatning i lageranlegget, idet trommelen roteres i en første retning fra den andre posisjonen for å innta en tredje rotasjonsmessig posisjon i hvilken det stempellignende stempelelementet er i en fremført posisjon,

figur 7 er et perspektivriss over den posisjonsmessige tilstand for trommeltypetranspor-tøren i figur 6,

figur 8 er et delvis snittriss av en utførelsesform av trommeltypetransportøren for inn-befatning i et lageranlegg, med trommelen rotert i en retning motsatt til den som starter ved figurene 4, 5 og slutter ved figurene 6, 7, dvs. en rotasjon i urviserretningen, som sett på figur 8, fra den andre posisjonen til den første posisjon for å innta en ytterligere rotasjonsmessig posisjon med det stempellignende stempelet i en fremført, nedad vendende stilling,

figur 9 er et perspektivriss over en posisjonsmessig tilstand for trommeltypetransportø-ren ifølge figur 8, sett delvis fra undersiden,

figur 10 er en illustrasjon av en trommeltypetransportørutførelsesform plassert i et kabinett med et lager for valsen og belastnings cellen på en bevegelig arm,

figur 11 er en prinsippskisse over en første utførelsesform av en kameraassistert betraktningsanordning for å betrakte en gjenstand med hensyn til kontur av gjenstanden og identifiserende trekk eller tegn på gjenstanden,

figur 12 er en prinsippmessig, dog noe mer detaljert skisse av den første utførelsesfor-men av den kameraassisterte betraktningsanordningen og viser i nærmere detalj en første gjenstandsunderstøttende, roterende, sorterende og transporterende innretning,

figur 13 er en prinsippskisse over en andre utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 14 er en prinsippskisse over en tredje utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 15 er en prinsippskisse over en fjerde utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 16 er en prinsippskisse over en femte utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 17 er en prinsippskisse over en sjette utførelsesform av en kameraassistert betraktningsanordning,

figur 18 er en prinsippskisse over en andre gjenstandsunderstøttende, roterende, sorterende og transporterende innretning,

figur 19 er en prinsippskisse over en syvende utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 20 er en prinsippskisse over en åttende utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 21 er en prinsippskisse over en niende utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 22 er en prinsippskisse over en tiende utførelsesform av den kameraassisterte betraktningsanordning,

figur 23a viser et kamerabilde med to bildedeler, og figur 23b viser et kameraovervåk-ningsbilde med et sett av tilegnede kamerabildesensormatrisebildeelementer angitt,

figur 23c viser et forenklet kretsskjema som danner del av blokkskjemaet på figur 32,

figur 24 er en prinsippskisse for å vise kameralesning av strekkode på et symbol på en symbollagringsanordning,

figur 25 er et eksemplifiserende symbol,

figur 26a er et delvis riss av en støtteanordning og et bakgrunnsområde eller panel,

figur 26b er en variant av bakgrunnsområdet eller panelet vist på figur 26a,

figur 27a er en skisse over en første utførelsesform av et symbollesningsmiddel,

figur 27b er en skisse over en andre utførelsesform av et symbollesningsmiddel,

figur 28 er et perspektivriss over en del av risset i figur24,

figur 29-31 er et perspektivriss over en symbolutgiver sett henholdsvis fra undersiden, fra siden og ovenfra, og i alt vesentlig ovenfra,

figur 32 er et blokkskjema over elektrisk eller elektronisk operative elementer i et system som innbefatter oppfinnelsen,

figur 33 viser i et perspektivriss en returautomat med gjenstandslagringskammer, gjen-standsunderstøttende, roterende, sorterende og transporterende innretning, gjenstands - oppsamlerinnretning, symbolutgiver, symbolleser og drivinnretninger.

RVM- oversikt

Figur la viser i en eksempelvis utførelsesform en returautomat (RVM) 1 som innehar hovedaspekter ved den foreliggende oppfinnelse, dvs. gjenstandslagringskammer 2, gjenstandsunderstøttende, roterende, sorterende og transporterende enhet 3, kameraassistert detektoranordning 4, supplerende gjenstandsoppsamlerinnretning 5, symbolutgiver 6, symbolleser 7, sikkerhetsanordning 8, og drivinnretninger 9; 9'. Enheten 3 (senere betegnet som 200) kunne ha hatt sin langsgående akse 3' horisontal eller dannende en vinkel a med horisontalen, hvilket gir vinkel P i området ± 0° - 30°, som angitt på figur lb og lc. I den mer detaljerte beskrivelse som følger vil de operative innretninger 2-9 som nettopp er nevnt av praktiske årsaker bli betegnet med andre henvisningstall. Oppmerksomheten rettes også mot figur 33 som viser figuren i figur la, dog med flere henvisningstall innført for å identifisere plassering av visse av de forskjellige driftsinnretninger som er omfattende beskrevet i beskrivelsen som følger i forbindelse med figurene 2-33.

Transportørinnretningen av roterende trommeltype

Det skal nå henvises til figur 2 for å forklare trommeltypetransportøren. Trommeltype-transportøren innbefatter et trommelformet element som er roterende om en sentral, langsgående rotasjonsakse 221. Et i alt vesentlig rektangulært og langstrakt fordypningslignende rom eller hulrom, som er åpent ved omkretsområdet av trommelen, er tilveiebragt i trommelen, for å holde et langstrakt, bevegelig element som kan trekkes tilbake og føres frem, idet bevegelige elementet har en ytre overflate som i den frem-førte posisjon fortrinnsvis i alt vesentlig blir innrettet med en ytre overflate av trommelen. På de vedlagte tegninger er det bevegelige elementet angitt med henvisningstallet 223, og rommet eller hulrommet i trommelen er betegnet med henvisningstallet 222. Rotasjonsevnen for trommelen 220 oppnås ved bruk av lågere som er plassert ved et område ved hver ende av trommelen, og plassert på rotasjonsaksen og 221. En del av konstruksjonen, slik som et kabinett kan tilpasses til å holde lagrene på plass, for derved å tillate trommelen å rotere med sin ytre overflate 228 i nærheten av inngangsmottaksområdet 210 som er bevirket til å sammenfalle med en innløpsåpning 425 (se figur 33) i kabinettet 250 (se figur 10), 428 (se figur 33). Som et alternativ, som vist på figur 3 og i andre tegningsfigurer kan trommelen 220 plasseres i en ramme 240 for å danne en transportørenhet for lett transportørenhetfjerning for hensiktsmessig transportørrengj øring, testing, vedlikehold og utskiftning.

For å sikre riktig innretting og god fiksering av transportørenheten når den er plassert i et lageranlegg, er rammen 240 hensiktsmessig tilpasset til å passe til en mottaksramme 251 (figur 10) som fortrinnsvis er en del av et kabinett (figur 10), 428 (figur 33), og som muliggjør en hvilken som helst av de mulige oppstillinger av et lageranlegg, slik som eksemplifisert ved hjelp av flere av de foregående tegningsfigurer.

Fortrinnsvis, som vist på figurene 3, 7 eller 9, drives det bevegelige elementet 223 ved hjelp av en bevegelig elementdrivinnretning som omfatter en medbringer eller rulle 232, som er festet til det bevegelige elementet 223, som føler et spor 231 som er plassert nær en ende av trommelen og som er stasjonær med hensyn til trommelen. Ved å tilveiebringe en medbringer eller rulle 232 på hver side av det bevegelige elementet, bevirket til å danne inngrep med respektive stasjonære spor 231 plassert nær respektive ender av trommelen, kan en balansert drivkraft anvendes på det bevegelige elementet ved rotasjon av trommelen. Således vil kun trommelen kreve en drift for sammenstillingen for å operere som beskrevet her, idet det bevegelige elementet vil bli drevet ved hjelp av bevegelsen av trommelen i forhold til det stasjonære sporet. Formen av sporet, dvs. avstanden av sporet, dvs. avstanden av sporet fra trommelens rotasjonsakse, styrer posisjonen av medbringeren eller rullen 232, og dermed posisjonen av det bevegelige elementet, i en radiell retning med hensyn til trommelens senterakse. Sporet er et enkelt, kontinuerlig spor 231 som følges av medbringeren eller rulleinnretningen 232.

På figur 2 er trommelen 220 vist i en første rotasjonsmessig posisjon med det bevegelige elementet i en fremført stilling og pekende nedad, og med en returnerbar gjenstand 10 innført i innmatningsmottaksrommet eller området 210 for å bli anbrakt på et oppad-vendende område av den ytre omkretsmessige overflate 228 av trommelen 220.1 en foretrukket eksempel innbefatter transportøren av trommeltypen en langstrakt valse 243, eller annet middel for å tillate rotasjon av gjenstanden samtidig som gjenstanden holdes i innmatningsmottaksområdet, for å muliggjøre en rotasjon av en returnerbar gjenstand 10 som hviler på trommeloverflaten 228 når trommelen 220 settes i rotasjon om sin rotasjonsakse 221.1 særdeleshet, når den returnerbare gjenstand er forsynt med en lesbar kode for identifikasjon av gjenstanden eller for å tilveiebringe en bestemt informasjon om gjenstanden, vil rotasjon av gjenstanden 10 ofte bli nødvendig for å posi-sjonere delen av gjenstanden 10 som bærer koden slik at den blir lesbar, for eksempel ved bruk av en leser eller gjenkjennelsesanordning 20 som er plassert for å observere inngangsmottaksområdet. Trommeltypetransportøren har også en føring 241, for eksempel et bueformet plateelement, som strekker seg fra området 210 til utgangen 224, slik det vil bli ytterligere forklart i forbindelse med figur 8. Ytterligere føringer 241. for eksempel som også vist på figur 8, kunne strekke seg fra området 210 ned til utgangen 226'.

Figur 3 viser i et perspektivriss med trommelen 220 i den første rotasjonsmessige posisjon som vist på figur 2 og med den returnerbare gjenstand 10 hvilende på en oppad-vendende del av trommelens omkrets. I eksemplet på figur 3 er transportøren forsynt med et valsedrivmiddel 244 for å drive valsen 243 i forbindelse med å drive trommelen, slik som overflatehastigheten av valsen 243 i et område av en hastighet for en rullende overflate 228 av trommelen når denne roteres. Fortrinnsvis omfatter rulledrivmiddelet 244 en tannhjuldrivoppstilling som mekanisk tilveiebringer en rotasjon av valsen 243 ved rotasjon av trommelen 220. Bevegelse i en aksiell retning av returnerbar gjenstand 10 som plasseres i inngangsmottaksområdet og hviler på trommelen 220 og valsen 243 er delvis begrenset av endevegger 229 tilhørende og plassert ved hver ende av trommelen 220, og delvis av elementer 242 som danner rammen 240. Avhengig av ut-formingen av innretningene for å drive det bevegelige stempellignende element 221 mellom dets tilbaketrukne posisjon og dets fremførte posisjon, kan transportøren som er vist på figur 3 forsynes med en enkeltutgang 224, tilsvarende kun én bestemt vinkelmessig trommelrotasjonsposisjon, eller med en andre utgang ved en forskjellig vinkelmessig rotasjonsposisjon for trommelen.

På figur 4 er trommelen vist i en andre rotasjonsposisjon med nevnte rom eller hulroms-åpning i trommelen vendende mot inngangsmottaksområdet, og med det bevegelige elementet 223 beveget til den tilbaketrukne posisjon. Dette har derved tillatt den returnerbare gjenstand 10, vist på figur 2 hvilende på den omkretsmessige trommelover-flate 228, til å falle inn i det fordypningslignende rom eller hulrom 222, når trommelen roteres for å ankomme ved den andre posisjon etter rotasjon fra den første posisjon, og være beholdt av trommelen 220. Den samme situasjon er også vist i perspektivrisset på figur 5, som viser deler av de innvendige sidevegger av rommet 222 og trommelende-veggene 229 som bidrar til å begrense bevegelse av den returnerbare gjenstand 10 slik at den ikke kan gå forbi rommet som tilveiebringes av hulrommet 222.

På figur 6 viser et delvis snittriss av trommeltypetransportøren trommelen i en tredje vinkelmessig posisjon, der det bevegelige elementet er beveget i en første retning mot urviserretningen fra den tilbaketrukne posisjon vist på figurene 4 og 5 til en fremført posisjon for å drive den returnerbare gjenstand til den første utgangen 224, fortrinnsvis i den hensikt å drive gjenstanden 10 mot innmatningsåpningen i et lagerkammer 110. Dersom drift skjer i en andre retning med urviserretningen til en andre utgang, som er enten utgang 226 eller utgang 226', men ikke begge, kunne innmatning til et respektivt lagerkammer 112 eller 114 forestilles. Trommeltypetransportøren er forsynt med nevnte føring 241 for å begrense gjenstanden til dens plassering i hulrommet 222 mens trommelen roteres fra den andre posisjonen med rommet 222 vendende mot inngangsmottaksområdet 210 til den tredje vinkelmessige posisjon der åpningen av hulrommet ven-der mot den første utgang 224. Den samme situasjon er også vist i perspektivriss på figur 7, med åpningen av hulrommet 222 innrettet med den første utgangen 224 og med det bevegelige elementet 223 i en fremført posisjon.

På figur 8 viser et delvis tverrsnittriss av trommeltypetransportøren den situasjon som er basert på situasjonen vist på figur 4, nå med trommelen rotert i en andre og motsatt rotasjonsretning (i urviserretningen i eksemplet), hvorved den returnerbare gjenstand 10 som ble mottatt i rommet eller hulrommet 222 når trommelen var i sin andre rotasjonsmessige posisjon er blitt ført av trommelen gjennom en rotasjon av trommelen gjennom ca. 180°, slik at trommelen inntar sin første posisjon som vist på figurene 2 og 3. Gjenstanden drives ut fra rommet 222 ved hjelp av det bevegelige element 223 som beveger seg fra en tilbaketrukket posisjon til en fremført posisjon, men også ved virkning av tyngdekraft. En føring 241 er tilveiebragt for å begrense bevegelsen av gjenstanden 10 når den holdes i rommet 222 mens trommelen roteres fra den andre rotasjonsposisjon med rommet vendende mot inngangsmottaksområdet 210 til den første rotasjonsposisjo-nen med åpningen av rommet 222 og den buede flaten 223' av elementet 223 tilpasset utgangen 226'. Situasjonen på figur 8 er også vist i perspektivrisset nedenfra på figur 16, med gjenstanden 10 som kommer ut fra transportøren ved den alternative utgang 226'.

For transpot av en gjenstand 10 som har kommet inn i det fordypningslignende rom eller hulrom til én av to mulige utganger i et bestemt eksempel av den kombinerte trommeltransportør og sorterer, kan forskjellige rotasjonsretninger anvendes. I eksemplene vist på figurene 2 - 9 på de vedlagte tegninger kunne eksempelvis trommelen bli rotert i en første retning (for eksempel mot urviserretningen, som vist) for å levere en gjenstand ved den første utgangen 224, mens en rotasjon i en andre retning (for eksempel med urviserretningen, som vist) ville bli anvendt på trommelen for leve-ring av gjenstanden 10 ved den andre utgang 226 eller 226'.

Således i den foreliggende sammenheng, er der i realiteten fire hovedrotasjonsposisjo-ner for trommelen 220,

a) den første rotasjonsposisjon med fordypningen 222 og elementet 223 vendende nedad, b) den andre rotasjonsposisjon med fordypningen 222 og elementet 223 vendende oppad, hvorved vendende mot inngangsmottaksområdet, c) den tredje rotasjonsposisjon med fordypningen 222 og elementet 223 vendende mot den første utgangen 224, og d) den fjerde rotasjonsposisjon med fordypningen 222 og 223 vendende mot den andre utgangen 226 eller vendende mot den alternative andre utgang

226'. Dersom vendende mot utgangen 226', vil den fjerde rotasjonsposisjon i realiteten være den samme som den første rotasjonsposisjon.

Enkeltkamera betraktningsanordning

Figur 11 viser en første lyskilde 300 og en andre lyskilde 301, idet lyskilden 301 hensiktsmessig består av et flertall av lysdelkilder 302, 303, 304, 305. Lyskildene 300 og 301 er separat konfigurerte til å belyse et første område 306 og andre område 307 av et objekt, for eksempel en returnerbar gjenstand 10; 10'; 10"; 10"'. Et enkeltkamera 308 er tilveiebragt for å betrakte minst del av områdene 306 og 307. Den første lyskilden 300 er konfigurert for å hjelpe kameraet 308 med å betrakte kontur av objekter, gjenstander eller artikler 10, 10', 10", 10'" som har forskjellig tverrsnitt, for eksempel tom drikkevarepakning, slik som bokser og flasker mot et lysreflekterende område eller bakgrunn 313 som danner en lys, lysemitterende bakgrunn. Lyset fra den første lyskilden 300 rettes mot gjenstanden (for eksempel én av de som er merket 10 til og med 10"') som parallelt lys ved å anvende en linse 314. Den andre lyskilden 301 er konfigurert til å hjelpe kamerabetraktning ved hjelp av kamera 308 for deteksjon og gjenkjennelse av eventuelle identitetstrekk som er plassert på gjenstanden i betraktningssektoren som er angitt med 315.

Slike identitetstrekk er hensiktsmessig minst ett av: strekkode, grafisk symbol og alfa-numeriske tegn.

Selv om det ville være mulig å anvende to kameraer i stedet for ett enkelt kamera, gir bruken av ett enkelt kamera mindre teknisk kompleksitet, en enklere og mer vedlike-holdsvennlig konstruksjon, i tillegg til å kreve mindre plass for å utføre de ønskede funksjoner. Dessuten, fra et komponentkostnadsaspekt og installasjonskostnad, gir eksempelet ovenfor også en vesentlig fordel i forhold til en to-kameraløsning.

Når et kamera betrakter for eksempel en gjenstandkontur eller identifiserende trekk på denne, tilveiebringer kamerasensormatrisen en streng av matrisebildeelementsignaler som skal behandles for å identifisere eller gjenkjenne slik kontur eller trekk, innbefattende muligheten for å la kameraet lese og bevirke identifikasjon av for eksempel en strekkode.

Slik det sees fra figurene 11-14 belyser den første lyskilden 300 det første området 306 via en lysbane som innbefatter en optisk strålesplitter (eller betraktningssplitter) 316 (figurene 11 og 12), 318 (figur 13) eller 319 (figur 14), minst ett skråstilt speil 320 og linsen 314. Imidlertid bemerkes det at i de fleste foretrukne versjoner anvendes det hensiktsmessig to speil 320 og 321, som vist på figurene 11 - 13, i lysbanen.

Figurene 11, 12 og 14 viser en lysstrålesplitter 316; 319 som er plassert i en skråstilt stilling i kamerasynsfeltet 322 og dekker minst del av nevnte synsfelt, hensiktsmessig ca. halvparten av kameraets synsfelt. Figur 13 viser en optisk strålesplitter 318 som dekker hele kamerasynsfeltet.

Det vil sees fra figurene 11 - 14 at kamerabetraktning av det første området 306 via et speil 320 eller to speil 320, 321 hensiktsmessig foretas med siktelinjen mot objektet for-skjøvet med en vinkel a = 90° ± 30° i forhold til kamerasiktelinje mot objektet når det andre området 307 betraktes. På tegningene er på figurene 11-14 vinkelen a vist til å være 90°. Ved imidlertid å anordne speilene 320, 321 annerledes, er det åpenbart at vin-kelområdet 90° ± 30° er mulig.

I tilfellet at der anvendes en optisk strålesplitter 316 eller 319 som er innenfor kun halvparten eller mindre av kamerasynsfeltet, er der muligheten for at, når kameraet settes til å betrakte det andre området eller del derav, splitteren hensiktsmessig hjelpes av en synsblokkerer 323; 324 for å hindre kameraet fra å betrakte både direkte i sektoren 315 og gjennom splitteren, idet splitteren tilveiebringer en mindre klar betraktning. Dersom synsblokkereren 323; 324 utelates, vil kameraet da være i stand til å betrakte hele området 307.

Figur 13 viser kameraet i en konfigurasjon satt til å betrakte området 307 fullstendig via strålesplitteren 318. Dette betyr at kameraet 308 betrakter enten det første området 306 via splitteren, speilene 321, 320 og linsen 314, eller sekundært det andre området 307 via splitteren. I sistnevnte situasjon er lyskilden 301 fullstendig eller delvis aktivert og lyskilden 300 er deaktivert.

Lyskilden 301, hensiktsmessig omfattende et flertall av lysdelkilder 302 - 305 er merk-bart plassert i et område mellom strålesplitteren 316; 318; 319 og en gjenstandunder-støttende innretning i form av nevnte kompakte transportør og sorterer 200.1 eksemplene vist på figurene 11 og 14-16 er den gjenstandunderstøttende innretning 200 vist kun skjematisk, men i nærmere detalj på figur 12. En mer detaljert operasjon av det gjenstandunderstøttende middel 200 og et mulig, skjematisk vist alternativ på figur 32, er omtalt i den foregående beskrivelse av figurene 1-10.

Det vil nå kort bli fremhevet noen av de tidligere omtalte trekk ved gjenstandsunderstøt-tende innretning 200 i en bestemt sammenheng ved kameraassistert betraktning av en gjenstand, for eksempel gjenstanden 10, plassert på den gjenstandsunderstøttende innretning 200, idet nevnte understøttende innretning er i form av den roterende trommel 220 (se figur 26) med hjelpevalsen 243. Trommelen 220 og valsen 243 vil styrbart, men tvangsmessig rotere gjenstanden 10 på en del 220' eller 220" av trommelens omkrets. Trommelen 220 har minst ett radielt innadrettet, justerbart rom eller hulrom 222 for å motta gjenstanden 10 etter dens rotasjon på nevnte omkretsdel og for å transportere gjenstanden 10 ved rotasjon av trommelen til et utgangssted, for eksempel som generelt angitt med piler 224, 226 og 226'. Kameraet 308 vil være i stand til å betrakte og bevirke deteksjon av nærværet av gjenstanden 10 når den har falt inn i det justerbare rom 222. Dette har et trygghetsfunksjonsaspekt og også et sikkerhetsfunksjonsaspekt, det vil si å hindre et eventuelt svindelforsøk. Dette betyr at trommelen 220 ikke vil begynne å dreie før kameraet 308 faktisk observerer og bevirker deteksjon av objektet til å være tilstede i rommet 222 og med det bevegelige elementet 223 virkende som en bevegelig bunn i sin fullstendig tilbaketrukne tilstand. Retningen som trommelen så vil dreie be-stemmes av satte kriterier som sammenlignes for å gjenkjenne karakteristiske trekk ved objektet. Dette vil bli nærmere forklart og vurdert i forbindelse med beskrivelsen av figur 24. Dessuten, i tilfellet av at konturen av gjenstanden skal være betraktbar ovenfra, i stedet for sideveis, vil det være fordelaktig å la minst en del av den roterbare trommelen 220 være forsynbar med et belegg som er retro-reflektivt med hensyn til lys, i særdeleshet ved delene angitt med 220' og 220" på trommelen 220. En slik situasjon er i særdeleshet egnet i forbindelse med eksempelet vist på figur 15 og vil bli ytterligere forklart senere.

Figur 15 viser bruken av et enkeltkamera 340 og med en optisk strålesplitter 341 skråstilt i forhold til en linse 343. En lyskilde 342 muliggjør belysning av gjenstanden, for eksempel 10, gjennom linse 343 for å tilveiebringe parallelle lysstråler mot understøt-telsesinnretningen 200, hvilken har sine trommeldeler 220' og 220" (se figur 26) for synt med retro-reflekterende materiale eller egenskap som muliggjør at lys som ikke treffes av gjenstanden kan retro-reflekteres tilbake til kameraet 340 via linsen 343 og splitteren 341 for å tilveiebringe et bilde av gjenstandens kontur. Når det er ønskelig å betrakte og lese identifiserende trekk på gjenstanden, slik som for eksempel strekkode, blir en lyskilde 344 aktivert, idet lyskilden hensiktsmessig er av den samme type som lyskilden 301. Samtidig kan lyskilden 340 deaktiveres, dersom dette er nødvendig.

Figur 16 viser et eksempel som under drift er tilsvarende den for figur 15. Et enkeltkamera 345 anvendes med den optiske strålesplitter 346 som er skråstilt i forhold til en linse 347. En lyskilde 348 muliggjør belysning av gjenstanden, for eksempel 10, via linsen 347 for å tilveiebringe parallelle lysstråler mot en lysreflekterende bakgrunn eller område 313 som muliggjør at lys som ikke treffes av gjenstanden kan retro-reflekteres tilbake til kameraet 345 via linsen 347 og splitteren 346 for å tilveiebringe et bilde av gjenstandens kontur. Når det er ønskelig å betrakte og lese (eller detektere) identifiserende trekk ved gjenstanden, slik som for eksempel strekkode, blir en lyskilde 349 aktivert, idet lyskilden hensiktsmessig er av den samme type som lyskilden 344, det vil si omfattende et flertall av lys-delkilder. Samtidig som lyskilden 349 aktiveres, kan lyskilden 348 bli deaktivert, dersom dette er ønskelig. Figur 17 er en modifikasjon av eksempelet på figur 16, idet hovedforskjellen er ikke-eksistensen av linsen 347, hvilket dermed gir at objektets kontur ikke betraktes ved hjelp av parallelle lysstråler. Figurene 11-14 viser tydelig at nevnte første og andre områder 306, 307 er delvis overlappende, og figurene 15-17 indikerer fullstendig overlapning. Figur 19 er identisk med eksempelet vist på figur 11, bortsett fra lyskilden 300 og den retro-reflektive bakgrunn 313 som er blitt utelatt og erstattet av et lysemitterende, belyst eller bakfra belyst panel 350, idet panelet 350 således danner en lys bakgrunn. Om-givende lys kan i visse applikasjoner være tilstrekkelig for at kameraet betrakter en lys bakgrunn.

Panelet 350 vil gi den lyse bakgrunn mot hvilken for eksempel gjenstanden 10 skal betraktes av enkeltkameraet 308.

En lignende situasjon er tilstede med eksempelet ifølge figur 20, som er identisk med eksempelet vist på figur 13, bortsett fra at lyskilden 300 og det retro-reflektive bakgrunnsområdet 313 er blitt utelatt og erstattet av et lysemitterende område, hensiktsmessig i form av panelet 315 for å danne en lys bakgrunn mot hvilken for eksempel gjenstanden 10 skal betraktes av enkeltkameraet 308 for å muliggjøre eksempelvis deteksjon av gjenstandskontur.

De ytterligere eksemplene vist på figurene 21 og 22 er også relatert til bruken av et lysemitterende panel 350 for å danne en lys bakgrunn og mot hvilken kamerabetraktning av en gjenstand kan foretas, slik det vil bli ytterligere forklart. Figur 21 er en modifikasjon av eksempelet vist på figur 16. Det bemerkes at linsen 353, som hensiktsmessig er av samme type som linsen 347 på figur 16 eller linsen 314 på andre tegningsfigurer, er tilstede for å la et enkeltkamera 356 betrakte og detektere gjenstandskontur, for eksempel kontur av gjenstanden 309 mot panelet 350 som i dette eksempel danner den første lyskilden. Den andre lyskilden er den som er angitt med 349, hvilket kunne være dannet av to eller flere lys-delkilder. Kameraet 356 anvender linsen 347 for å muliggjøre betraktning gjennom bruken av parallelle stråler, for å få så nøyaktig konturbilde av gjenstanden som mulig. Lyskilden 349 aktiveres når kameraet skal betrakte og lese identitetstrekk, slik som for eksempel strekkode 309', plassert på gjenstanden. Hensiktsmessig er panelet 350 da ikke oppvisende en lysemitterende overflate eller bakgrunnsområde, eller dets lysemitterende intensitet kunne hensiktsmessig være redusert. Andre konstruksjonsmessige detaljer vist på figur 21 vil bli ytterligere forklart med henvisning til figur 25. Figur 22 er et eksempel med et enkeltkamera 358 som er i stand til å betrakte en gjenstand, foreksempel en tom drikkevarebeholder eller boks 10; 10'; 10" eller 10"' mot et lysemitterende bakgrunnsområde, slik som panelet 350 som beskrevet tidligere. For kameraet 358 til å betrakte og lese identifiserende trekk plassert på gjenstanden, for eksempel en strekkode 10"" på gjenstanden 10, foretrekkes det å anvende en andre lyskilde 359. Når lyskilden 359 er aktivert, ville det være foretrukket, dog ikke vesentlig, å redusere lysintensiteten fra panelet 350 eller endog slå av avgivelse av lys fra panelet 350. Lyskilden 359, som er tilsvarende eller identisk med lyskilden 349, kunne dannes av to eller flere delkilder.

Fra en betraktning av figurene 19-22 vil det forstås at dreining av gjenstanden som skal inspiseres, for eksempel for hensiktsmessig å finne et identifiserende trekk som skal detekteres, foretas ved hjelp av den gjenstandsunderstøttende innretning 200, 220, 243 eller 260, 262, 270, 271, 273, 273' som vist i større detalj på henholdsvis figurene 12 og 18.

Dessuten kunne det være fordelaktig å la nevnte første og andre lyskilder, for eksempel 300, 301; 300', 301; 342, 344; 348, 349; 350, 301; 350, 354; 350, 349; 350, 359 ha forskjellig spektralområde eller sammensetning. Det vil også være mulig å la nevnte andre lyskilder 301; 344; 349; 359 være bestående av to eller flere delkilder. Dessuten kunne delkildene ha forskjellig spektralområde eller sammensetning, enten alle forskjellig, forskjellige par eller grupper. Slike trekk ved lyskildene og eventuelle delkilder er av betydning for å være i stand til å detektere for eksempel identifiserende trekk på gjenstan-dene som fremtrer for eksempel med forskjellige farger, forskjellige reflekterende egenskaper etc.

Ytterligere aspekter skal nå forklares under henvisning til figur 23.1 det særlige tilfellet med eksemplene ifølge figurene 11, 12 og 14, samt figur 19, vil det være passende å splitte kameravideobildet i to med en del 360 relatert til det første området 306 og en annen del 361 relatert til det andre området 307.1 eksemplene vist på figurene 27 og 34 kan det forestilles muligheten om å tilegne halvparten av kameravideobildet til området 306 og den andre halvparten til området 307, eller alternativt å ha vekslende fulle videobilder av områdene 306 og 307. Eksemplene ifølge figurene 15,16 og 22 er valget kun vekslende fullstendige videobilder.

Kamerabetraktning av det første området av gjenstanden 362 relatert til dens kontur 363 kan i tillegg innbefatte observasjon eller heller gjenkjenning av kun nærvær eller fravær av nevnte identifiserende trekk 364, for eksempel strekkode plassert på gjenstanden.

Kameraets fokus vil ikke være nøyaktig på trekkene 364, men kameraet vil i det minste avføle eller detektere med hensyn til det delvise bildet 360 hvorvidt trekkene 364, her angitt med 364', faktisk er tilstede eller ikke, selv om delbildet 360 fremtrer som uskarpt eller noe ute av fokus. Dersom trekkene 364 ikke er synlige på bildedelen 361, men synlig på delen 360, vil dette indikere nødvendigheten av å rotere gjenstanden den ene veien eller den andre gjennom en maksimal vinkel lik 180°. Sammenligningen mellom de to bildene 360 og 361 i dette henseende har en viss betydning for den nødven-dige grad av rotasjon av gjenstanden for å være i stand til å betrakte og lese trekket 364 på passende måte i området 307, og har følgelig også betydning med hensyn til behand-lingstiden for å finne trekket 364, lese dette og registrere det.

Når det på denne måte anvendes et enkeltkamera for kamerabetraktning av både nevnte første og andre områder, har kameraet fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis sitt bildefelt oppdelt i minst to delbilder 360, 361, idet det første delbildet 360 er tilegnet gjenstands- konturdeteksjon og/eller deteksjon av nærvær eller fravær av nevnte identifiserende trekk, og det andre delbildet 361 er tilegnet observasjon og lesning av nevnte identifiserende trekk.

Det forstås lett at prinsippet for å detektere nærvær eller fravær av identifiserende trekk i området 306 og behovet for rotasjon av gjenstanden er like godt brukbart når kameraet svitsjer mellom betraktning av områdene 306 og 307.

Operativ trygghets/ sikkerhetsinnretning

Som angitt i den innledende del av beskrivelsen er det viktig også å fokusere på trygghets/sikkerhetsaspekter når det anvendes en anordning slik som omfattende beskrevet i den foreliggende beskrivelse og angitt på tegningene, i særdeleshet for å unngå skade på personer som betjener anordningen eller for å unngå funksjonelt sammenbrudd eller blokkering i anordningen.

Dette eksempelet har derfor i dette aspekt fokusert på implementering av trygghets/- sikkerhetstiltak som tilveiebringes fra handlinger oppnådd ved å betjene en maskinvarekrets som er tilpasset til å lese forutdefinerte eller tilegnede bildeelementer på kameraets sensormatrise, for eksempel lesning av maskinvare tildelt fysiske bildeelementer i kamerasensormatrisen når et kamerabilde lages. Et pålitelig trygghets/sikkerhetstiltak relatert til mulige operative risiki, således for eksempel å hindre en motor fra å operere ved å stoppe dens rotasjon eller å fjerne strømtilførsel til denne for å fjerne dens dreiemoment.

Dette aspekt ved eksempelet er derfor gjennom bruk av kamerafunksjonalitet i stand til å tilveiebringe en effektiv maskinvareimplementert lysgardinfunksjonalitet, slik det vil bli nærmere forklart i den etterfølgende beskrivelse under henvisning til figurene 23a, 23b, 23c, 26a, 26b og 32.

I det foreliggende eksempelet er det anvendt et kamerabilde, slik som for eksempel bildet 360 eller 385 for deteksjon av såkalt "grensekrysning", dvs. en hendelse i et synsfelt for kameraet.

Som angitt ovenfor er det viktig å tilveiebringe for personalet eller en operatør (for eksempel en supermarkedkunde) driftstrygghet ved anordningen, for eksempel en returautomat, og også beskytte i slik anordningsmaskineri, som har bevegelige deler mot eksternt skapt forstyrrelse som kunne bevirke operative skader eller personskader, eller operativ eller personmessig risiko. Med en lysgardinfunksjonalitet er det mulig å sette driften ut av funksjon eller stoppe maskineriet fullstendig umiddelbart og hindre ytterligere drift inntil årsaken til slik driftsavbrytelse er blitt gjort noe med.

Under henvisning til figurene 26a og 26b, samt figurene 23a og 23b er der på den lyse eller den lysemitterende bakgrunn 313; 350 plassert minst én oppstilling eller kolonne 385 av gjentatt opptredende mørke markeringer 385', for eksempel sorte firkanter ved et innmatningsområde som mottar gjenstander i retning 388 ved hvilket gjenstander mates inn i anordningen for betraktning, deteksjon, dreining og sortering, slik som tidligere beskrevet. Videre kan det på bakgrunnen 313; 350 være plassert minst én oppstilling eller rad 385" av gjentatt opptredende mørke markeringer 385"'. Minst én slik rad kan være nyttig dersom innførings- eller innmatningsområdet bevirker gjenstander til å bli matet i en retning 388'. Dersom innføringsåpningen 425 imidlertid er slik utformet at det kan være mulig for en menneskelig hånd å bli innført derigjennom og inn i betraktningskammeret, for derved å bevege seg inn i betraktningskammeret hovedsakelig ovenfra og derved hindre betraktningen av oppstillingen 385, er oppstillingen 385" tilstede for å hjelpe til med å tilveiebringe ytterligere lysgardinfunksjonalitet.

Det er også blitt angitt med stiplede linjer på figur 26a at for eksempel to kolonner av markeringer og to rader av markeringer kunne være mulig, selv om antallet av rader og/eller kolonner kunne være mer enn to.

Alternativt eller supplerende til de innbyrdes adskilte markeringer 385', 385"' angitt på figur 26a, kunne der også plasseres markeringer 395, 396 og 397 i form av heltrukne linjer, slik som angitt på figur 26b.

Det er også mulig å ha en kolonne- eller radkonfigurasjon av markeringer eller en felles kolonne- og radkonfigurasjon.

Figur 23a oppviser to halvbilder 360 og 361, slik som tidligere omtalt, mens figur 23b oppviser et generalisert fullstendig bilde 386 slik det tilveiebringes av de tilgjengelige bildeelementer på en kamerabildesensormatrise 401' (se figur 23c). Den stiplede linje 387 og/eller 387' på figur 23b (ikke vist på figur 23a for tydelighets skyld) betegner, i forhold til kamerabildet, en andel eller andeler av matrisebildeelementer som er en valgt del av de tilgjengelige sensormatrisebildeelementer. Nevnte andel 387 av sensormatrisebildeelementene er tilegnet deteksjon av oppstillingen eller kolonnen av markeringer, samt eventuelle hendelser som er observerbare ved hjelp av andelen av bildeelementer og som kunne utløse en handling, slik som å stoppe driften av en motor, for eksempel motor 404 eller 422 under henvisning til figur 32. Tilsvarende er nevnte andel 387' av sensormatrisebildeelementene tilegnet deteksjon av oppstillingen 385" eller raden av markeringer, samt eventuelle hendelser som er observerbare ved hjelp av nevnte andel av bildeelementer og som kunne utløse en handling, slik som å stoppe drift av en motor, for eksempel motor 404 eller 422 under henvisning til figurene 46, 47, 48, 49 og 51. Som angitt ovenfor kunne oppstillingene 385 og 385" for markeringene 385' og 385"' begge være tilstede, hvilket gir at begge andeler 387 og 387' vil være aktive for deteksjon av markeringer og observerbare hendelser.

Et bakgrunnsområde 314; 350 er plassert i kameraets synsfelt, og som vist på for eksempel figur 26a oppviser nevnte bakgrunnsområde i en del derav oppstillingen 385 av fremtredende markeringer 385'.

Som angitt på for eksempel figurene 12 og 26a, og utledbart fra figur 32, er bakgrunnsområdet 313; 350 plassert i et kamerabetraktningskammer i en returautomat. Kammeret eller inngangsmottaksområdet 210 (figur 2) har inngangsåpninger (se 425 på figur 33) inn i hvilken en gjenstand i form av en tom drikkevarebeholder som skal betraktes av kameraet, er innførbar. Fra figur 26a bemerkes at oppstillingen 387 av markeringer er plassert ved en inngangsåpning eller område 425 av nevnte betraktningskammer 210. Innmatningsretningen for gjenstander er angitt med henvisningstallet 388 på figur 23b. Som angitt på figurene 23a, 23b og 26a er oppstillingen av markeringer i et forutdefinert mønster, hensiktsmessig en kolonne 385 av innbyrdes adskilte markeringer 385'. Imidlertid, slik som omtalt ovenfor, kunne der være som et alternativ eller i kombi-nasjon med mønsteret 385 et ytterligere forut definert mønster 385" av innbyrdes adskilte markeringer 385"' som strekker seg som for eksempel en øvre rad for å tilveiebringe en ytterligere lysgardin og for å sikre mot eventuelle trygghets/sikkerhetsrisiki bevirket ved at noen forsøker å putte for eksempel en hånd inn i betraktningskammeret ovenfra, slik som for eksempel angitt med henvisningstallet 388'.

Som angitt ovenfor vil andelen 387 og/eller andelen 387' av sensormatrisebildeelementer 401"i kameraet 400 være tilegnet til å gi et bilde av nevnte markeringer 385' og/eller 385"' mot nevnte bakgrunnsområde. Andelen 387 og/eller andelen 387' av bildeelementer vil være lesbar ved hjelp av en driftsenhet 408, hvis reaksjon dikteres av dens maskinvarefunksjoner og innmatninger til enheten 408. Driftsenheten 408 er operativt knyttet til kameraet 401 for å lese nevnte andel av sensormatrisebildeelementer. Dess uten er driftsenheten 408 knyttet til en digital behandlings- og styreenhet 400, idet nevnte enhet 400 styrer driften av kameraet, for eksempel når et kamerabilde skal tas.

Driftsenheten har et sett av lagrede referansebildeelementsignalverdier som er respektivt relatert til bildeelementer i nevnte andel av sensormatrisebildeelementer, og som er relatert til nevnte bakgrunnsområde 313; 350 og nevnte oppstilling 387 av fremtredende markeringer derpå.

Driftsenheten 408 er i stand til å sammenligne en lest bildeelementsignalverdi fra et respektivt bildelement i nevnte andel av bildeelementer med tilsvarende referansesignal-verdi tilegnet slikt respektivt bildeelement, og å utmate respektive sammenlignings signal, der imidlertid nevnte driftsenhet har en utmatning 408'; 408" som er i stand til å endre signaltilstanden i levert signal 393, hensiktsmessig til et nedkoblings- eller deakti-veringssignal når nevnte sammenligningssignal eller for den saks skyld et sett av slike sammenligningssignaler avviker fra en forut definert tilstand.

Signalet 393, når i nedkoblet eller deaktiverende tilstand, er virksomt til å bevirke ned-kobling eller stoppet drift av funksjonsutstyr 404; 422 som har bevegelige deler, for eksempel en motor og dens motorstyrte deler. Driftsenheten 408 vil, når sammenligningen tilfredsstiller en forhåndsdefinert betingelse, tilveiebringe et signal 393 som setter utstyret i stand til å forbli i drift. Slikt utstyr kunne eksempelvis finnes i en returautomat som beskrevet i beskrivelsen og vist på tegningene.

Som angitt ovenfor er driftsenheten 408 laget for å utføre maskinvarefunksjoner, og driftsenheten kan være av et logisk nettverk av en type som er velkjent for enhver fag-mann og koblet til å utføre de nødvendige funksjoner. Driftsenheten kan lages av et flertall av diskrete funksjonsbyggeblokker eller en enkelt integrert krets (IC) som en appli-kasjonsspesifisert integrert krets (ASIC) eller en såkalt Gate Array, eller som en implementering i en programmerbar krets, såkalt Field Programmable Gate Array (FPGA).

Driftsenheten 408 kan innbefatte en vakthundtidskrets 403 som er utformet til å kontrol-lere at lesning av bildeelementsignaler fra nevnte andel av bildeelementer og sammen-ligning med referansebildeelementsignalverdier foretas med en minimumtakt av gjen-tagelse. Lesning av bildeelementer initieres fra behandlings- og styrekretsen 400. Dersom nevnte minimumsgjentagelsestakt er under en satt verdi, kan driftsenheten 408 utmate nevnte signal 393 i en tilstand derav som bevirker å sette ut av funksjon eller å av-stenge drift av utstyr som styres av enheten 408.

Signalet 393 i en deaktiverende tilstand vil normalt være tilstede inntil et slikt tidspunkt når et nytt overvåkingsbilde som tas tilfredsstiller alle innstilte kriterier for ikke å avgi slikt signal av deaktiveringstypen.

Fra figur 24 er det bemerket at den lyse bakgrunn 313; 350 har en åpning 365 deri for å la kameraet lese via nevnte åpning belyst markering 366 på et symbol 367 som skal av-gis på en styrt måte. Slikt symbol 367 er konfigurert til å være relatert til observerte gjenstander, for eksempel 10; 10'; 10"; 10"', som understøttes og som skal fjernes ved hjelp av en gjenstandsunderstøttende innretning, for eksempel av en type som vist på figur 12 eller figur 18.

Hensiktsmessig er nevnte kamera konfigurert til vekselvis, selektivt eller gjentatt a) å bevirke deteksjon av gjenstandskontur, idet nevnte lysgardinrelaterte markeringer 385' og 385"' og hendelser relatert til disse, og nevnte symbolmarkering 366, og ved å bevirke lesning av identifiserende trekk, for eksempel 10"" eller 364 plassert på gjenstanden 10, betegnet på figur 23 a med henvisningstall 362.

Alle eksemplene i figurene 11 - 22 kan anvendes med lysgardinfunksjon, men lysgar-dinfunksjonaliteten er ikke begrenset til konfigurasjonen som er vist på disse tegningsfigurer.

Et symbolsystem

Som bemerket fra figurene 12, 21, 24, 26a, 26b, 27 og 28 kan bakgrunnsområdet, for eksempel 313 eller 350 ha en åpning 365 deri for å tillate kameraet som betrakter det første området 306 å detektere belyst, foruttrykt eller forut tilveiebragt markering 366 på et symbol 367 som er anordnet til å bli utdelt på en styrt måte fra en stabel av symboler. Et slikt symbol kunne relateres til informasjon slik som både et symbolserienummer og en retur- eller panteverdi av en gjenstand eller gjenstander som er blitt betraktet og vurdert av en RVM. På bildedel 360 er angitt hvorledes kameraet kan betrakte slik markering, angitt med 366' gjennom den betraktningsbare åpning 365'.

For å oppnå en effektiv lesning av en slik markering 366 uten en ytterligere lyskilde, er markeringene på symbolene hensiktsmessig laget av et retro-reflektivt materiale. Alter nativt kunne selve symbolet være laget av et retro-reflektivt materiale og markeringene i et slikt tilfelle av ikke-retro-reflektivt materiale.

Som vist på figurene 24, 27a og 28 er nevnte markeringer kameralesbare via et speil 368 plassert hosliggende åpningen 365 i bakgrunnsområdet 313; 350. Dette kan være en praktisk løsning dersom symboler, for eksempel i form av kort, er utdelbare fra en utde-lerenhet 369. Dersom kortene bare skal innføres i en føring 370 i fronten av en RVM (se figur 12 og 27b) for å bli lest av kameraet og så trukket ut, kan kortleseren plasseres på baksiden av det lysreflekterende området 313 eller panelet 350, for derved å plassere kortet med sin side som har markeringer 366 parallelt med baksiden av området 313 eller panelet 350.

I tilfellet av at et lysavgivende bakgrunnspanel 350 anvendes, danner panelet 350 den første lyskilden som er primært tilegnet til å hjelpe med kamerabetraktning av gjenstandskontur. Imidlertid vil lys fra den andre lyskilden ikke nødvendigvis treffe på markeringen 366 av et symbol 367 som kan betraktes gjennom åpningen 365, men hvis slikt lys i realitet treffer markeringen, kan det enten være ikke-parallelle lysstråler eller util-strekkelig lys for kameraet til klart å se og bevirke deteksjon av markeringene. I et slikt tilfelle er det passende å anvende en optisk strålesplitter 371, som vist på figur 21 og en separat lyskilde 372.

I tilfellet av bruk av en optisk strålesplitter som dekker del av kameraets synsfelt, slik som vist på figurene 11, 12, 14 og 19 er kameraet 308 hensiktsmessig konfigurert for å ta et bilde av både nevnte første og andre områder samtidig. Imidlertid kan bildetagning like gjerne baseres på å ta et bilde av nevnte første og andre områder vekselvis, eller selektivt å ta et delbilde av nevnte første område eller nevnte andre område.

I tilfellet der en optisk strålesplitter fullstendig dekker kameraets synsfelt, slik det sees av figur 13 og 20, er kameraet 308 konfigurert til å ta et bilde av både nevnte første og andre områder samtidig, for å danne et todelt bilde, for eksempel som vist på figur 23a. Det ville imidlertid også være mulig å vurdere å ta et fullstendig bilde av nevnte første og andre områder vekselvis, eller selektivt å ta et delbilde av nevnte første område eller nevnte andre område.

I eksemplene på figurene 15-17, samt figurene 21 og 22, kunne kameraet 340; 345; 351; 356; 358 hensiktsmessig ta bilder vekselvis eller selektivt, selv om det kunne forestilles å ta to delbilder av betraktningsområdet samtidig, et tilegnet konturgjenkjen- ning og det andre for å identifisere trekk på gjenstanden. Eksemplene i figurene 16, 21 og 22 muliggjør i tillegg lesning av markering på et symbol som beskrevet for eksempel i forhold til figur 24 - 28.

Det er omtalt ovenfor at den andre lyskilden 301, eller for den saks skyld også lyskildene 344, 349 og 359 kan dannes et flertall av lysdelkilder, og lyskilden 301 er blitt angitt å ha for eksempel fire slike delkilder 302 - 305, selv om det kunne være færre delkilder eller flere. For de andre kildene 344, 349 og 359 er tre eller fire delkilder blitt angitt, uten å merke hver. Årsaken til mer enn én lysdelkilde er at lysreflekser fra gjenstanden eller posisjonen av lysdelkilden i forhold til de identifiserende trekk på gjenstanden kan bevirke lesning av trekket til å være vanskelig eller endog umulig. I betraktning derav blir lysdelkildene hensiktsmessig selektivt aktivert, selv om aktivering ville være mulig individuelt, i par eller i grupper, eller i en syklus.

Figurene 29-31 viser en foretrukket kortutdeler 369 som skal anvendes for å utdele symboler, for eksempel kort 367. Utdeleren 369 har et utdelingsutløp 373 for å utdele

kort 367 ett-for-ett fra en stabel av kort som befinner seg i en lageravdeling 374. Markeringene 366 på kortene 367 er synlige gjennom en åpning 375 i bunnen av utdeleren. Et skyverelement 376 er tilveiebragt for å skyve ut kort ett-for-ett ved hjelp av en frem-og-tilbakegående bevegelse av skyverelementet eller glideren 376, idet den frem-og-tilbakegående bevegelse tilveiebringes ved hjelp av en styrbar motor 377 som har styre-ledninger 378 for å styre kraft til motoren. Motoren 377 har hensiktsmessig en pinjong (ikke vist) i inngrep med en tannstang 379 på skyveren eller glideren for å muliggjøre den tilbakegående bevegelse derav.

RVM Driftssystemoversikt

Figur 32 viser et totalt system der de forskjellige aspekter ved den foreliggende oppfinnelse er implementert.

Returautomaten (RVM) har nevnte behandlings- og styreenhet 400 som mottar video-data fra kameraet 401 via en videoanalysator 402. Kameraet 401 er også knyttet til driftsenheten 408, og driftsenheten innbefatter vakthundtidskretsen 403 og en motorsty-ring. Motoren #1 og dens styring, betegnet med 404, er relatert til driften av understøt-telsesinnretningen 325, 327, eller enheten 333 som omtalt tidligere. En motoroverbelast-ningssensor 405 er også tilveiebragt for å hindre drift av motoren #1 i tilfellet av blokkering som ikke detekteres av driftsenheten 408 eller en blokkeringsdetektor 406. Sen- soren 405 kunne være i form av en trykkfølsom stang, eller valsen 243 kunne ha sin vektsensor 253 (i figur 32 betegnet med 419) modifisert for også å indikere trykk mot valsen bevirket av en blokkering på grunn av et objekt som ikke er fullstendig plassert i fordypningen eller rommet 222.

Driftsenheten 408 er, som omtalt tidligere, forbundet med kameraet 401 og behandlings- og styreenheten (prosessor) 400, og i det foreliggende eksempel styrer enheten 408 motorstyringene 404 og 422 direkte, selv om slik styring kunne være via prosessoren 400.

Som angitt tidligere vil optisk lesbare kort normalt bli lest av for eksempel kamera 401. Dersom imidlertid et kort er magnetisk lesbart/skrivbart kort eller et r.f.-lesbart/styrbart kort, vil der være et behov for en kortleser/kortkoderenhet 411. Kortutdeleren 361 som omtalt tidligere er på figur 38 betegnet med 412.

Hensiktsmessig er symbolene forhåndslagede, forut kodede kort slik som kortene 367 som er utdelbare ett-for-ett fra utdelerinnretningen 369; 412 (figur 46) og som ved ut-matningen fra utdeleren 412 via utgang 412' kodeleses av en kodeleser/koder 411, særlig dersom kortet er et magnetstripe- eller r.f.-kort. Alternativt, dersom kortet er et optisk lesbart kort, blir kortet lest av kameraet 401 via åpning 424 og skråstilt speil 424' som nærmere omtalt i forbindelse med figurene 24, 27a og 28 (se henvisningene 365 og 368).

Dersom kortet er et magnetstripekort eller et r.f.-kort og med ingen informasjon på kortet når det plasseres i utdeleren, vil kodeleseren/koderen 411 være i stand til å kode kortet med en kortkode, slik som for eksempel et serienummer eller annen identitet, eller kombinasjonen av en kortkode eller serienummer eller annen identitet og en panteverdi som skal belønnes eller betales, når kortene mates ut fra utdeleren ett-for-ett.

Dersom kortene som skal anvendes for belønning av tomme drikkevarebeholdere som er levert inn i nevnte RVM ikke skal leveres fra en kortutdeler, kunne et slikt symbol

være et personlig symbol som kunden bringer med seg til nevnte RVM og anvender til å overføre kortidentitetsdata fra kortet til nevnte RVM. Dersom kortet er et optisk lesbart kort, kan det leses av kameraet 401 og som angitt ytterligere med henvisningen 411' når innført i en spalte (se henvisning 370; figur 12), og synlig gjennom åpning (se henvisning 370'; figur 12) i det lysretro-reflektive området (se henvisning 313; figur 12). Dersom kortet er et r.f.-lesbart kort, kunne kortet være lesbart ved hjelp av en r.f.-leser

411", og dersom kortet er et magnetstripelesbart kort, kunne kortet være lesbart ved hj elp av en magnetstirpeleser 411'".

Kortene, uansett om de er optisk lesbare, r. f.-lesbare eller kodbare, eller magnetisk stripe-lesbare eller kodbare, kunne være i form av et gjenbrukbart symbol, i særdeleshet fordi kortene uansett blir validert og etter belønning er blitt betalt gjøres ugyldige. Symbolet kunne hentes fra en stabel eller et bånd av kort. Dersom et bånd av kort eller et sikk-sakk-anordnet bånd av kort anvendes, kunne utdeleren 369 (412 på figur 32) hensiktsmessig erstattes av en vanlig type av utdeler for en slik kortløsning. Dessuten kan forskjellig type av koder 411 være nødvendig. Uansett bør kortet ha minst én alfanume-risk, maskinlesbar kode.

Dersom symbolet er et kort som er optisk lesbart, bør kortet ha en forutlaget kode på dette, hensiktsmessig bestående av strekkode eller annen optisk lesbar kode som er lesbar ved hjelp av en optisk leser, slik som kameraet 401. Som angitt tidligere er strekkoden eller annen optisk lesbar kode fortrinnsvis retro-reflekterende overfor lys. Slik ut-formning av kortet gjør en ytterligere lyskilde for betraktning av koden på kortet over-flødig. Omvendt kunne kortet lages av et retro-reflekterende materiale og strekkoden lages av et ikke-reflekterende materiale.

Prosessoren 400 vil enten direkte, eller via en sentral datamaskininstallasjon 413 over-føre til en belønnings- eller utsjekkings- og betalingsstasjon 414 informasjon som er relatert til en lesbar symbolkode og informasjon relatert til nevnte returverdi. Overføring av informasjon til og fra prosessoren til datamaskinen 413 og stasjonen 414 skjer hensiktsmessig via et lokalnett (LAN) 415. Stasjonen 414 har en kortleser 416 for å lese kortet før belønning eller panteverdi betales. Kortet blir så gjort ugyldig gjennom bruken av et symbolugyldiggjøringsmiddel 407 tilhørende stasjonen 414 eller ved intern operasjon i enheten 400 og/eller datamaskinen 413.1 et alternativt eksempel kom-muniserer prosessoren 400 med en "avkrysnings-" enhet 417, hvilken kunne være i form av en minidatamaskin, en såkalt PDA. Dette kunne være en løsning nyttig for en liten butikk, gjennom hvilken der formidles til enheten 417 fra prosessoren fremvisbar informasjon, slik som synlig kortidentitet og sum skal betales. Ved betaling av de ønskede penger, krysser operatøren av den bestemte post som fremvises, hvilken så gjøres gyldig eller ugyldig, kanselleres i enheten 400 og/eller datamaskinen 413, og passende fjernes fra fremvisningen på enheten 417.

Modifikasjon av de forskjellige elementer, innretninger og anordninger relatert til de tallrike aspekter ved den foreliggende oppfinnelse ville være tenkelig innenfor omfanget av oppfinnelsen som angitt i de vedlagte patentkrav.

Claims (8)

1. Symbolsystem for installasjon i en returautomat (1) som er konfigurert til å detektere og identifisere karakteristiske trekk ved tomme drikkevarebeholdere (10; 10'; 10"; 10"') og eventuell returverdi relatert til disse, hvorved symbolsystemet har: - en symbolleser (7; 308; 356; 411; 411'; 411"; 411"') som er i stand til å lese et symbol presentert til leseren (7) fra utsiden av returautomaten (1) ved hjelp av en automatbruker eller er i stand til å lese et symbol (367) ved utdeling at dette fra en symbolutdeler (369);karakterisert vedat symbolsystemet videre har - en symbolkoderinnretning (7; 411; 411'; 411"; 411"') for å innføre informasjon på eller inn i det leste symbolet når symbolet presenteres for koderinnretningen ved hjelp av en automatbruker som befinner seg utenfor returautomaten.

2. Symbolsystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat symbolet er et ferdiglaget, forut kodet kort (367), og at symbolleseren (308; 356; 411; 4H';4H";4H'") er kodeleser som er plassert ved utdeleren for å kodelese koden eller kodene på kortet når det utdeles.

3. Symbolsystem som angitt i krav 1,karakterisert ved- at symbolet er et personlig kort for en bruker av returautomaten (1), - at kortet er presenterbart for symbolkoderinnretningen (7; 411; 411'; 411"; 411"'), og - at symbolkoderinnretningen (7;411;4H';4H";4H"')er konfigurert for å innføre i kortet informasjon i form av enten en kortkode eller en kortkode pluss nevnte returverdi, - at symbolkoderinnretningen er koblet til en prosessor (400), og - at kortet er et r.f.-kort eller et magnetstripekort.

4. Symbolsystem som angitt i krav 1,karakterisert ved- at symbolet er ett av: - et optisk lesbart kort, - et r.f.-lesbart kort, og - et magnetstripe-lesbart kort, og fra hvilket symbol er overførbart til returautomatens prosessor (400) via en første kortleser (308; 356; 411; 411'; 411"; 411"') informasjon i form av en kortkode.

5. Symbolsystem som angitt i krav 5,karakterisert vedat symbolleseren (7; 308; 356) er optisk leser, for eksempel et kamera, som er i stand til å lese forutpåført(e) optiske(e) markering(er) på symbolet.

6. System som angitt i ett eller flere av kravene 1, 2, 4 og 5 for bruk med et optisk lesbart kort,karakterisert vedat symbolet har en kode bestående av en strekkode eller annen optisk lesbar kode som er lesbar av nevnte første optiske leser som er et kamera.

7. System som angitt i krav 6,karakterisert vedat strekkoden eller annen optisk lesbar koder er av et lysreflekterende eller lysretro-reflekterende materiale.

8. System som angitt i krav 3,karakterisert vedat symbolleseren (7; 411; 411'; 411"; 411"') er en r.f -krets kodetektor eller en magnetstripe-kodeleser.