NO337693B1

NO337693B1 - Gåstav med gummistøtpute

Info

Publication number: NO337693B1
Application number: NO20085367A
Authority: NO
Inventors: Eberhard Heim
Original assignee: Lekisport Ag
Priority date: 2006-09-25
Filing date: 2008-12-23
Publication date: 2016-06-06
Also published as: JP5261389B2; DE502007003241D1; EP2066195A1; NO20085367L; ATE461636T1; WO2008037098A1; EP2066195B1; US20090314320A1; US8166989B2; CN101516228A; CN101516228B; JP2010504117A

Description

GÅSTAV MED GUMMISTØTPUTE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en stav til anvendelse som sportsutstyr, særlig som gåstav, i overensstemmelse med trekkene i ingressen i patentkrav 1.

Fra teknikkens stand er det kjent et stort antall gåstaver, dette ikke minst da idretts-grenen stavgang nyter stor popularitet i et bredt lag av befolkningen.

WO 2005/120281 viser en slik gåstav som omfatter et håndtak med håndrem, et stavrør, en stavspiss og en gummistøtpute i området ved stavspissen. Stavspissen er da aksialt forskyvbar i stavaksens retning på en slik måte at spissen strekker seg ut fra gummistøtputens avrullingsoverflate, eller at spissen er fullstendig inntrukket, slik at ikke noen deler av spissen strekker seg ut over avrullingsoverflaten. Til dette formål blir spissen typisk dreid over en bestemt vinkel om stavaksen, forskjøvet aksialt og deretter dreid tilbake over den samme vinkel igjen. Brukeren kan følgelig treffe sitt valg om staven skal benyttes med gummistøtputen eller med den utskjøvne spiss, alt etter underlag. På en skogsti eller en kjerrevei med grovere steiner eller singel og myk undergrunn velger brukeren eksempelvis den utskjøvne spiss. På en asfaltert vei med en hard, vanligvis temmelig glatt overflate velger brukeren fortrinnsvis gummistøtpu-ten.

CH 384 148 beskriver en beskyttelsesinnretning for stavspisser. Den nevnte beskyttelsesinnretning er da forskyvbar aksialt langs stavaksen og kan fikseres med en sti 11-skrue eller en hurtigkopling. Beskyttelseshylsen kan da innta forskjellige posisjoner, nemlig f.eks. en posisjon som frigir stavspissen, eller en posisjon som beskytter stavspissen. Beskyttelseshylsen blir da ved hjelp av en kraft som blir påført radialt på stavrørets omkrets via stillskruen eller hurtigkoplingen, klemt fast ved friksjonskraft.

Ufordelaktig ved stavene ifølge kjent teknikk er i alminnelighet at vekslingen fra anvendelsen av spissen til gummistøtputen, henholdsvis gummistøtputen til spissen, er heller komplisert og møysommelig.

En ytterligere ulempe oppstår ved den kjensgjerning at mange slike gummistøtputer ved en større kraft i aksial retning, altså i stavaksens retning, kan forskyve seg i aksial retning.

Dessuten er justerbare stavspisser tilbøyelige til å bli tilsmusset. Særlig på våte veier kan smuss samle seg mellom stavspissen og stavrøret. Da det bør være tilveiebrakt kun liten klaring mellom stavspiss og stavrør, kan inntrengningen av smuss hindre eller endatil umuliggjøre en bevegelse av stavspissen.

Med utgangspunkt i denne kjente teknikk ligger den oppgave til grunn for oppfinnelsen å tilveiebringe en stav, særlig en gåstav, hvis nedre område på enkelt og sikkert vis, uømfintlig overfor tilsmussing, kan endres fra en situasjon hvor en gummistøtpute ligger an mot bakken ved benyttelse, til en situasjon hvor en spiss ligger an mot bakken, respektive omvendt, dvs. kan byttes om fra spissen til gummistøtputen.

Denne oppgave løser en stav med trekkene ifølge patentkrav 1. Fordelaktige utførel-sesformer av oppfinnelsen er angitt i de underordnede patentkrav.

Følgelig omfatter en stav, særlig en gåstav, et stavlegeme, hvor det i dettes nedre ende er tilveiebrakt et spisslegeme og en støtpute. Støtputen er fikserbart forskyvbart lagret i en i forhold til staven aksial retning. Støtputen kan fikseres i det minste i to aksialt forskjellige posisjoner med hensyn til stavlegemet via en formtilpasset forbindelse. Spisslegeme og/eller stavlegemets nederste avsnitt er da anordnet slik at det rager gjennom en sentral aksial åpning i støtputen, og støtputen er fikserbart forskyvbart lagret i en aksial retning i forhold til stavrøret i denne sentrale åpning.

Støtputen på en slik stav kan beveges på særlig enkelt og sikkert vis og uømfintlig overfor tilsmussing, i overensstemmelse med oppfinnelsens oppgave.

Fortrinnsvis oppviser spisslegemet en låsekulisse. I denne låsekulisse kan et låselegeme som er lagret i støtputen, gripe formtilpasset inn for fiksering av den aksiale posisjon. Dette muliggjør en særlig god forbindelse mellom stav og støtpute, som er særlig motstandsdyktig mot de krefter som oppstår ved bruk av staven, slik at en uønsket forskyvning ikke er mulig.

Låselegemet er fortrinnsvis bevegelig fra en første posisjon, hvor støtputen er formtilpasset blokkert mot bevegelser i forhold til stavlegemet, til en andre posisjon, hvor støtputen er aksialt forskyvbar i forhold til stavlegemet.

En slik bevegelse av låselegemet tillater brukeren av staven en særlig enkel justering av støtputen.

Generelt viser det seg allerede ved slike komplekse og dermed dyre konstruksjoner av støtputen fordelaktig dersom det område på støtputen som er utsatt for slitasje, både den harde spiss og avrullingsområdet, utformes utskiftbart. En foretrukket utførelses-form utmerker seg i samsvar med dette ved at det f.eks. på undersiden av støtputen, på dennes avrullingsflate, er anordnet et utskiftbart område, særlig et profilert område (en profilsåle) som danner avrullingsflaten, hvor området kan anbringes på støtputens øvre avsnitt via friksjons- og/eller formti I passede forbindelsesmidler.

Oppfinnelsen blir i det følgende beskrevet nærmere ved hjelp av utførelseseksempiene og ved hjelp av tegningene, hvor

Fig. 1 viser et oppriss bakfra av en gåstav med en støtpute i øvre posisjon i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse ifølge et første ut-førelseseksempel; Fig. 2 viser et sideriss av en gåstav ifølge fig. 1; Fig. 3 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i den øvre posisjon langs snittlinjen A-A ifølge fig. 1; Fig. 4 viser et lengdesnitt av en gåstav langs snittlinjen B-B ifølge fig. 2; Fig. 5 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en midtre posisjon langs snittlinjen A-A ifølge fig. 1; Fig. 6 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en nedre posisjon langs snittlinjen B-B ifølge fig. 2; Fig. 7 viser et oppriss bakfra av en gåstav med en støtpute i en øvre posisjon i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse ifølge et andre ut-førelseseksempel; Fig. 8 viser et sideriss av en gåstav ifølge fig. 7; Fig. 9 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i den øvre posisjon langs snittlinjen A-A ifølge fig. 7; Fig. 10 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i den øvre posisjon langs snittlinjen B-B ifølge fig. 8; Fig. 11 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i den nedre posisjon langs en snittlinje "A-A" som er analog med snittlinjen A-A ifølge fig. 7; Fig. 12 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i den nedre posisjon langs en snittlinje "B-B" som er analog med snittlinjen B-B ifølge fig. 8; Fig. 13 viser et sideriss av en gåstav med en støtpute i en øvre posisjon i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse ifølge et tredje utførel-seseksempel; Fig. 14 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en øvre posisjon iføl-ge fig. 13; Fig. 15 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en midtre posisjon

ifølge fig. 13; og

Fig. 16 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en nedre posisjon

ifølge fig. 13;

Fig. 17 viser et sideriss av en gåstav med en støtpute i en øvre posisjon i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse ifølge et fjerde utførel-seseksempel; Fig. 18 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en øvre posisjon iføl-ge fig. 17; Fig. 19 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en midtre posisjon

ifølge fig. 17;

Fig. 20 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en midtre posisjon

ifølge fig. 17; og

Fig. 21 viser et lengdesnitt av en gåstav med en støtpute i en nedre posisjon

ifølge fig. 17.

I det følgende skal oppfinnelsen, som den er definert i de vedføyde patentkrav, forkla-res ved hjelp av utførelseseksemplene. Det må understrekes at de utførelseseksemp-ler som nå anføres, utelukkende skal forstås som støtte og som illustrasjon av den gjenstand som er definert i de vedføyde patentkrav, og ikke skal trekkes frem for inn-skrenkende utlegning av denne.

Fig. 1 og 2 viser en nedre del av en stav, særlig en gåstav. Staven i henhold til opp finnelsen omfatter i det minste et stavlegeme 1 med en midtakse 11 og i et nedre område la et spisslegeme 2 og en støtpute 3. Stavlegemet 1 kan da fremstille en hel stav eller også en nedre del av en teleskopstav. Støtputen 3 ifølge den foreliggende oppfinnelse kan typisk beveges fra en øvre posisjon, hvor deler av spisslegemet 2 rager ut fra støtputen 3, til en nedre posisjon, hvor spisslegemet 2 omsluttes fullstendig av støtputen 3. Bevegelsen av støtputen skjer aksialt i forhold til stavlegemet 1. Dessuten kan støtputen 3 blokkeres i sin øvre, henholdsvis sin nedre, posisjon via et låse-middel 5 som griper inn i en låsekulisse som er anordnet på stavlegemet 1 eller på spisslegemet 2.

I et øvre område som ikke er vist, kan det dessuten være anordnet et håndtak med en samsvarende håndrem.

Staven i overensstemmelse med oppfinnelsen blir av brukeren alltid anvendt i samme orientering. Denne orientering betegnes med en løpsretning 100. I denne løpsretning 100 og gjennom midtaksen 11 strekker det seg et første plan. Dette første plan er sammenfallende med snittplanet A-A. Et andre plan går likeledes gjennom midtaksen II og står perpendikulært på løpsretningen 100. Følgelig er det andre plan perpendikulært på det første plan. Dette andre plan er sammenfallende med snittplanet B-B.

Fig. 3 viser et snittriss av det første utførelseseksempel. Det stavlegeme 1 som er fremstilt her, er utformet rørformet, idet den utvendige diameter avtar mot det nedre avsnitt la. Stavlegemet 1 er altså områdevis utformet konisk. Alternativt kan imidlertid stavlegemet 1 også oppvise en konstant utvendig diameter. Det rørformede stavlegeme 1 oppviser en utside 12 og en innside 13. Alternativt kan stavlegemet 1 også bestå av et massivt materiale, hvorved dette stavlegeme 1 ikke oppviser noen innside 13.

Spisslegemet 2 er fortrinnsvis fast forbundet med stavlegemet 1. Forbindelsens art kan være forskjellig. Særlig foretrukket blir spisslegemet 2 skrudd og/eller limt inn i stavlegemet 1. En pressforbindelse er likeledes tenkelig. Såfremt stavlegemet 1 og spisslegemet 2 består av et sveisbart materiale, kan disse også sveises fast i hverand-re. På grunn av denne forbindelse er det ikke tilveiebrakt relativ forskyvbarhet for spisslegemet 2 i forhold til stavlegemet 1.

Fortrinnsvis oppviser spisslegemet et øvre avsnitt 2a, et midtre avsnitt 2b og et nedre avsnitt 2c.

Det øvre avsnitt 2a oppviser en sylinderformet utvendig form 21 og har en diameter som i det vesentlige motsvarer diameteren til stavlegemets 1 innside 13. Den utven dige form 21 kan imidlertid eksempelvis også omfatte gjenger, slik at spisslegemet 2 kan skrus inn i stavlegemet 1. Dessuten oppviser det øvre avsnitt 2a en flens 22 som oppviser en diameter som er større enn innsidens 13 diameter. Denne flens 22 kan tjene til bedre overføring av krefter i stavaksens retning fra spisslegemet 2 til stavlegemet 1. Gjennom flensen 22 forhindres dessuten en mulig forskyvning av spisslegemet 2 i midtaksens 11 retning fremkalt gjennom krefter ved anvendelsen av staven.

Det midtre avsnitt 2b oppviser i dette utførelseseksempel et i det vesentlige rektangu-lært tverrsnitt. I dette avsnitt 2b av spisslegemet 2 er låsekulissen 4 anordnet. Låsekulissen 4 tjener til formtilpasset blokkering av støtputen 3 i definerte posisjoner. I det foreliggende første utførelseseksempel har låsekulissen 4 form som en slisse 41. Slissen 41 strekker seg parallelt med spisslegemets 2, henholdsvis stavlegemets 1, midtakse og oppviser i hver av sine ender en utvidelse 42, 43, her en sirkelrund øvre utvidelse 42 og en sirkelrund nedre utvidelse 43. I midtaksens 11 retning har utvidelsene 42, 43 en større bredde enn slissen, dvs. at utvidelsenes 42, 43 diameter er større enn slissens bredde.

I det nedre avsnitt 2c oppviser spisslegemet 2 et sylindrisk tverrsnitt. Særlig foretrek-kes sylindriske eller rektangulære eller kvadratiske tverrsnitt. Dessuten oppviser spisslegemet 2 en utsparing 23 (bunnhull) som strekker seg i midtaksens 11 retning. Utsparingen 23 tjener til opptak av spissen 24. Spissen 24 blir forbundet med spisslegemet 2 via en pressforbindelse, klebeforbindelse, sveiseforbindelse eller skruforbin-delse.

Spisslegemet 2 er fortrinnvis laget av aluminium eller stål. Spissen 24 er på fordelaktig vis laget av et eventuelt belagt metall eller sintermateriale (fortrinnsvis sintret hardmetall) med stor hardhet eller av eventuelt belagt keramikk, slik at spissen oppviser den nødvendige robusthet mot slag, slitasje og støt, som oppstår under bruk.

Likeledes er det i stavlegemets 1 nedre område la anordnet en hylse 7. Hylsen 7 om-gir da stavlegemet på dettes utside 12. Hylsen 7 oppviser et rørformet avsnitt 71. En øvre ende av hylsen oppviser en flens 72. Den nedre ende, motsatt av flensen 72, betegnes med henvisningstallet 73. Hylsen blir da skjøvet inn på stavlegemet 1 med flensen 72 forrest. Hylsen 7 tjener særlig som glidehylse for støtputen 3. Som vist på fig. 3, kommer den nedre ende 73 til å ligge i det vesentlige i området ved spisslegemets 2 flens 22.

Støtputen 3 omfatter i det vesentlige et øvre avsnitt 3a, et nedre avsnitt 3b og et av-rullingsavsnitt 3c med en avrullingsoverflate 35. Som det kan ses på fig. 1, er støtpu- ten 3 utformet i det vesentlige asymmetrisk i første plans retning. I det andre plan er støtputen 3 utformet symmetrisk, dvs. at avrullingsoverflaten 35 er utformet i det vesentlige asymmetrisk. Den asymmetriske utforming av avrullingsoverflaten 35 un-derletter et dynamisk bevegelsesforløp for brukeren. Følgelig er det av stor betydning at støtputen 3 er orientert på korrekt måte i forhold til løpsretningen 100. Ved korrekt orientering treffer først et bakre avrullingspunkt 35' bakken. Deretter ruller staven av langs avrullingsoverflaten 35. Idet et punkt i det fremre avrullingsområde 35" nås, støter brukeren fra og støtputen 3 mister kontakten med bakken. Avrullingsoverflaten 35 oppviser i løpsretning følgelig tilnærmelsesvis en tverrsnittsform som et sirkelseg-ment. Denne utforming muliggjør en spesielt komfortabel anvendelse for brukeren.

Såfremt spisslegemet 2 rager ut fra støtputen 3, treffer typisk bare spisslegemet 2 bakken. Ved mykt terreng, hvor spissen kan synke inn, kan støtputen 3 alternativt understøtte bevegelsen.

Fig. 3 og 4 viser støtputen i et snittriss, og de enkelte avsnitts 3a-3c oppbygning kan ses her.

I det øvre avsnitt 3a oppviser støtputen 3 en sylindrisk åpning 31 som i sin form er tilpasset hylsens 7 utvendige form 71. Dessuten oppviser det øvre avsnitt 3a opptaks-åpninger 32 som kan oppta deler av det nedre avsnitt 3b (på en måte en profilsåle som eventuelt er utskiftbar eller kan gis ulik struktur eller er laget av forskjellig materiale - f.eks. med forskjellige friksjonsegenskaper). Særlig ved en sammenligningsvis kompleks og dermed dyr spisskonstruksjon som den som er foreslått her, kan denne utskiftbarhet ved slitasje være meget fordelaktig. Det nedre avsnitt 3b kan da være utformet forskjellig. Eksempelvis er det mulig å utruste det nedre avsnitt 3b, henholdsvis delene i det nedre avsnitt 3b, med pigger. I andre utførelsesformer oppviser det nedre avsnitt 3b en profilert avrullingsoverflate. En låseåpning 34 som strekker seg perpendikulært på den sylindriske åpnings 31 akse, tjener til opptak av låseelementet 5. Låseåpningen 34 strekker seg gjennom hele støtputen 3, og låseåpningen 34 skjærer således den sylindriske åpning 31. I det foreliggende utførelseseksempel ligger da låseåpningen 34 perpendikulært på løpsretningen 100. Alternativt kan låseåpningen 34 imidlertid innta en annen stilling med hensyn til løpsretningen 100. Eksempelvis kan låseåpningen 34 også være parallell med løpsretningen 100.

Det nedre avsnitt 3b tjener som forbindelse mellom avrullingsavsnittet 3c og det førs-te avsnitt 3a. Det første avsnitt 3a består fortrinnsvis av et hardt kunststoffmateriale som f.eks. PA, PP, POM; her er god fasthet og formstabilitet relevant, friksjonen der-imot er rent ut sagt irrelevant. Det området av profilsålen som ligger an mot bakken, dvs. i hvert fall området 3c (3b kan også bestå av et hardt materiale) er mykt med god statisk friksjon mot bakken, således f.eks. av gummi, elastomer, silikon, TPE, TPU. Dersom støtputen ikke er utformet todelt med profilsåle, kan dens avrullingsflate også oppvise et slikt belegg.

Støtputen 3 kan med sin åpning 31 skyves inn på hylsen 7 som er forbundet med stavlegemet 1. Støtputen er forskyvbar i midtaksens 11 retning mellom en øvre og en nedre posisjon, slik dette blir beskrevet nedenfor. Dersom støtputen 3 ligger i den øvre posisjon, rager i det minste spissen 24 eller deler av spisslegemet 2 ut fra avrullingsoverflaten 35. Såfremt støtputen 3 er i den nedre posisjon, er spissen helt omgitt av støtputen 3 og ingen deler av spissen rager over avrullingsoverflaten 35. Alternativt kan støtputen 3 også anbringes på stavlegemet 1 uten hylse 7.

Fig. 4 viser låselegemet 5 som tjener til å blokkere støtputen 3 i dennes øvre og/eller nedre posisjon. Låselegemet 5 strekker seg da gjennom gummistøtputens øvre område 3a og spisslegemets midtre avsnitt 2b. Låselegemet 5 er i det vesentlige forskyvbart lagret i eller på støtputen 3. På grunn av låselegemets 5 og låsekulissens 4 utforming tillates en begrenset bevegelse av støtputen 3 i midtaksens 11 retning ved en betjening av låselegemet 5. Det vil si at støtputen 3 og låselegemet 5 sammen er for-skyvbare i midtaksens 11 retning.

I det foreliggende første utførelseseksempel har låselegemet form av en låsebolt 5. Låsebolten 5 omfatteren låseboltstift 51 og en låseboltskive 52 (f.eks. sikringsmutter, sikringsring, låseskive eller nagle).

Låseboltstiften 51 er utformet i det vesentlige sylindrisk og oppviser en betjeningsflens 53, et fjæravsnitt 54, et frigivelsesavsnitt 55, et fikseringsavsnitt 56 og et festeavsnitt 57. Betjeningsflensen 53 oppviser fortrinnsvis en større diameter enn de andre avsnitt 54 til 57. Frigivelsesavsnittets 55 diameter er mindre enn fikseringsavsnittets 56 diameter. Fikseringsavsnittet 56 kan også betegnes som delvis eller helt omløpende spor eller rille. Fjæravsnittets 54, fikseringsavsnittets 56 og festeavsnittets 57 diametre er fortrinnsvis like store. Fikseringsavsnittets 56 diameter oppviser i det vesentlige en dimensjon som er lik eller ubetydelig mindre enn diameteren til låsekulissens 4 sirkel-runde nedre utvidelse 42 eller øvre utvidelse 43. Festeavsnittet 57 oppviser f.eks. gjenger på sin utside.

Låseboltskiven 52 er i det vesentlige en skive med en konsentrisk åpning 58 som f.eks. oppviser gjenger. Låseboltskiven 52 kan også være utformet som mutter, eventuelt med en sylindrisk utvendig form (også riflemutter er mulig). Låseboltskiven 52 kan forbindes med låseboltstiftens 51 festeavsnitt 57. Dessuten kan forbindelsen sik-res med et klebestoff eller en deformerbar kunststoff ring som er ført inn i åpningen 58. Andre sikringsmidler er likeledes tenkelig.

Låsebolten 5 er anordnet perpendikulært på midtaksen 11 og perpendikulært på løps-retningen 100. I dette utførelseseksempel skjærer låseboltens 5 midtakse 59 stavlegemets 1 midtakse 11. Låsebolten 5 kan innta i det vesentlige to posisjoner, nemlig en posisjon som blokkerer støtputen 3, hvor støtputen 3 er formtilpasset blokkert mot aksiale bevegelser, og en posisjon som frigir støtputen 3, hvor støtputen 3 er aksialt bevegelig. De to posisjoner blir i det følgende betegnet som henholdsvis blokkerende posisjon og frigivende posisjon.

En fjær 6 er i fjæravsnittets 54 område anordnet i åpningen 34. Åpningen 34 har en

fremspringaktig, fortrinnsvis omløpende avsmalning eller en avsats som den innvendig anordnede ende av fjæren 6 ligger an mot. Fjæren 6 virker da på støtputen 3 via denne avsats og på låsebolten 5 via betjeningsflensen 53. Fjæren 6 tilveiebringer en tilbakestillingskraft som virker i retningen til låseboltens 5 midtakse. Derved virker fjærens tilbakestillingskraft i en retning som forskyver låsebolten 5 fra den frigivende til den blokkerende posisjon. Følgelig holder fjæren 6 låsebolten 5 i den blokkerende posisjon og forskyver låsebolten 5 fra den frigivende til den blokkerende posisjon.

Ved frembringelse av en forskyvningskraft F som er større enn fjærkraften og virker mot samme, kan låsebolten 5 beveges i sin midtakses 59 retning fra den blokkerende til den frigivende posisjon. Dette blir vist på fig. 5. Forskyvningskraften F kan frem-bringes for hånd av brukeren via betjeningsflensen 53. Når forskyvningskraften F faller bort, blir låsebolten 5 automatisk forskjøvet henholdsvis fjærreturnert til sin blokkerende posisjon.

På fig. 4 fremstilles støtputen 3 i sin øvre posisjon. Deler av spisslegemet 2, særlig spissen 24, rager i denne posisjon ut fra avrullingsoverflaten 35. I bruk treffer staven bakken med spissen 24. Her ligger låsebolten 5 i den posisjon hvor støtputen 3 er blokkert. Låseboltens 5 fikseringsavsnitt 56 ligger da i låsekulissens 4 øvre utvidelse 42. Da fikseringsavsnittets 56 diameter er større enn bredden på låsekulissens 4 slisse 41, er ikke noen aksial bevegelse av støtputen 3 mulig.

Fig. 5 viser låsebolten 5 i dens andre posisjon. Låsebolten 5 blir brakt fra den første posisjon til den andre posisjon ved forskyvningskraften F. I den andre posisjon ligger låseboltens 5 frigivelsesavsnitt 55 i låsekulissen 4. For å muliggjøre en støtputebeve-gelse må hele frigivelsesavsnittet 55 ligge i låsekulissens 4 slisse 41, henholdsvis utvi- deise 42. Da frigivelsesavsnittets 55 diameter er mindre enn slissens 41 bredde, kan støtputen forskyves langs stavens midtakse 11. Pa grunn av låseboltens 5 utforming er det ikke mulig for låsebolten 5 å returnere til den første posisjon når støtputen 3 befinner seg mellom den øvre og den nedre endeposisjon, fordi låsebolten 5 ville stå med overgangen mellom frigivelsesavsnittet 55 og fikseringsavsnittet 56 mot sidene ved låsekulissen 4. Innretningen kan også beskrives som selvlåsende. Bevegelsen av låsebolten 5 fra den blokkerende til den frigivende posisjon skjer aktivt via brukeren (forskyvningskraft). Ved en etterfølgende forskyvning av støtputen 3 og ved påfølgen-de bortfall av forskyvningskraften beveger låsebolten 5 seg i retning av blokkerende posisjon. Denne bevegelse blir imidlertid forhindret fordi låsebolten 5 støter an mot låsekulissen 4. Straks støtputen 3 når den stilling hvor det er tilveiebrakt en fikserbar posisjon, er bevegelsen av låsebolten 5 fra den frigivende til den blokkerende stilling frigitt. Låsebolten 5 beveger seg på grunn av fjærens 6 tilbakestillingskraft automatisk (selvlåsende) fra den frigivende til den blokkerende stilling.

Fig. 6 viser gummistøtputen i dens nedre posisjon, hvor spisslegemet 2 fullstendig omsluttes av støtputen 3. I denne posisjon rager følgelig ikke noen deler av spissen 24 ut fra støtputens avrullingsoverflate 35. Låsebolten 5 kan her igjen vende tilbake til sin første posisjon fordi låseboltens 5 akse og den nedre utvidelses 43 midtakse strekker seg i det vesentlige kolineært, og fikseringsavsnittets 56 diameter er mindre enn den nedre utvidelses 43 diameter. Da fikseringsavsnittets 56 diameter er større enn bredden på låsekulissens 4 slisse 41, er ikke noen aksial bevegelse av støtputen 3 mulig.

For å blokkere støtputen 3 slik at den står fast i en posisjon mellom den øvre posisjon og den nedre posisjon, kan det i slissens 41 område anordnes ytterligere utvidelser 42, 43, slik at låsebolten 5 også ved en annen posisjon enn støtputens 3 øvre, henholdsvis nedre posisjon kan innta en blokkerende posisjon. Fig. 7 til 12 viser et andre utførelseseksempel i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. Like elementer er forsynt med like henvisningstegn. Fig. 9 viser det andre utførelseseksempel i et snittriss. Spisslegemets 2 midtre avsnitt 2b oppviser i dette utførelseseksempel et sirkelsylindrisk tverrsnitt. I overflaten av det sirkelsylindriske avsnitt er låsekulissen 4 utformet. Låsekulissen 4 omfatter en aksial fordypning eller utsparing 44, en øvre fordypning 45 og en nedre fordypning 46. Den øvre fordypning 45 og den nedre fordypning 46 oppviser da i den sirkelsylindriske overflate en større dybde henimot aksen enn den aksiale fordypning 44 gjør.

Med andre ord kan det også sies at det ved den foreliggende låsekulisse dreier seg om en låsekulisse ifølge det første utførelseseksempel, hvor midtaksen ligger i det vesentlige på spisslegemets 2 overflate. Dette resulterer i en konstruksjon som på en måte bare inneholder halvparten av slissen og de to åpninger.

I det andre utførelseseksempel tjener likeledes en låsebolt 5 som låselegeme. Låseboltens 5 akse er anordnet forskjøvet med hensyn til midtaksen 11. Det vil si at låseboltens 5 akse ikke skjærer midtaksen 11, men liksom er anordnet tangentialt.

På grunn av låseboltens 5 og låsekulissens 4 utforming kan begge elementer tre i gjensidig vekselvirkning på lignende måte som i det første utførelseseksempel.

Fig. 13 til 16 viser et tredje utførelseseksempel i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. I dette tredje utførelseseksempel har låseelementet form som en låsespak 8. Like deler er forsynt med like henvisningstegn.

Spisslegemet 2 oppviser i det vesentlige i alle tre områder 2a-2c en sylindrisk utvendig form. I det øvre område 2a oppviser det flere, her tre, i det minste delvis omlø-pende riller 25. I det midtre område 2b oppviser spisslegemet 2 låsekulissen 4. I dette utførelseseksempel har låsekulissen 4 utforming som en øvre utsparing 47 og en nedre utsparing 48, hvilke er utspart i spisslegemets 2 overflate. Det nedre område 2c er utformet i det vesentlige identisk med de to første utførelseseksempler.

Spisslegemet 2 er i dette utførelseseksempel forbundet med stavlegemet 1 via hylsen 7. Rillene 25 danner da en formtilpasset forbindelse mellom hylsen 7 og stavlegemet 1. Samsvarende blir en slik forbindelse som regel fremstilt ved en sprøyteprosess, men det er også mulig å oppnå dette gjennom en fastklebing, fastskruing e.l.

En slik forbindelse er likeledes mulig ved det første og det andre utførelseseksempel. Likeledes kan en forbindelse mellom spisslegeme 2 og stavlegeme 1 i det tredje utfø-relseseksempel også utformes etter det første henholdsvis det andre utførelseseksem-pel.

Støtputen 3 oppviser i sitt øvre område en åpning 39 som er utformet for å oppta låsespaken 8. Støtputen 3 glir likeledes, som i utførelseseksemplene beskrevet ovenfor, på hylsen 7 fra en øvre posisjon til en nedre posisjon. Som allerede beskrevet ovenfor, rager i støtputens øvre posisjon deler av spisslegemet 2 ut fra avrullingsoverflaten 35. Så snart støtputen 3 befinner seg i den nedre posisjon, opptas spisslegemet 2 fullstendig av støtputen 3, og det rager ikke noen deler av spisslegemet 2 ut fra avrullingsoverflaten 35.

Pa grunn av den utforming som beskrives nedenfor, kan låsespaken 8 betjenes ved hjelp av en betjeningskraft som er illustrert med en pil F og kan påføres direkte på låsespaken for hånd.

Låsespaken 8 oppviser i det vesentlige et betjeningsområde 8a og et låseområde 8b. Betjeningsområdet 8a oppviser et bunnhull 81 for opptak av en returfjær 6. Låseområdet 8b oppviser et låsefremspring 82. Låsefremspringet 82 står da i det vesentlige perpendikulært i forhold til låsespaken 8 og kan gripe inn i en motsvarende åpning eller utsparing 47, 48 i spisslegemet 2. Låsefremspringet 82 kan også være sylindrisk og gripe inn i sylindriske boringer i spisslegemet. Mellom betjeningsområdet 8a og låseområdet 8b er et ledd 83 anordnet. Gjennom dette ledd 83 blir låsespaken 8 forbundet med støtputen 3, og låsespaken 8 kan da utføre en vippebevegelse om dette ledd 83.

Returfjæren 6 sørger for en returnering av spaken fra den frigivende til den blokkerende posisjon. Fjæren 6 er anordnet mellom låsespaken 8 og støtputen 3. Fig. 14 viser låsespaken 8 dens blokkerende posisjon. Låsefremspringet 82 rager i dette tilfelle inn i den øvre utsparing 47. Støtputen 3 er følgelig her i sin øvre posisjon, og deler av spisslegemet 2 rager ut fra støtputens 3 avrullingsoverflate 35. Fig. 15 viser låsespaken 8 i dens frigivende posisjon. Låsefremspringet 82 er i dette tilfelle ikke i inngrep, verken med den øvre utsparing 47 eller med den nedre utsparing 48. Støtputen 3 kan her fritt forskyves i aksial retning.

På fig. 16 inntar låsespaken 8 igjen sin blokkerende posisjon. Her griper låsefremspringet 82 inn i den nedre utsparing 48 og blokkerer støtputen 3 i dens nedre posisjon. Spisslegemet 2 omsluttes da fullstendig av støtputen. Fig. 17 til 21 viser et fjerde utførelseseksempel i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. Like deler er forsynt med like henvisningstegn. I dette fjerde utfø-relseseksempel har låseelementet form av en faststående låsestift 9. Låsestiften 9 er da i det vesentlige fast forbundet med støtputen 3. Støtputen 3 er forbundet slik med stavlegemet 1 at støtputen 3 er forskyvbar aksialt og dreibar om midtaksen 11. Fig. 18 til 20 viser i en snittfremstilling anordningen av låsekulissen 4. I dette utførel-seseksempel omfatter låsekulissen 4 en øvre, i det minste delvis omløpende utsparing 47, en nedre, i det minste delvis omløpende utsparing 48 og en aksial utsparing 49 anordnet parallelt med midtaksen 11. Den øvre utsparing 47 og den nedre utsparing 48 er anordnet med innbyrdes avstand i spisslegemets 2 overflate. Utsparingene 47, 48 har da form av helt eller i det minste delvis omløpende riller. Den øvre utsparing 47 er forbundet med den nedre utsparing 48 via den aksiale utsparing 49. Den aksiale utsparing 49 er anordnet i spisslegemets 2 overflate. Fig. 18 viser støtputen 3 i dens øvre fikserte posisjon. Låsestiften 9 ligger da i den øvre utsparing 47. Støtputen er således formtilpasset forbundet med spisslegemet 2. I det foreliggende utførelseseksempel kan støtputen 3 fikseres, henholdsvis blokkeres i to posisjoner, nemlig i en øvre posisjon, hvor låsestiften 9 kommer til å ligge i den øvre utsparing 47, og i en nedre posisjon, hvor låsestiften 9 kommer til å ligge i den nedre utsparing 48. Fig. 19 og 20 viser støtputen 3 i en posisjon hvor støtputen 3 kan forskyves, henholdsvis beveges aksialt. Ved en dreining om stavaksen 11 kan støtputen bringes fra den fikserte til den bevegelige posisjon. Støtputen 3 må da dreies slik at låsestiften 9 kommer til å ligge i det område hvor den aksiale utsparing 49 skjærer den øvre utsparing 47, henholdsvis den nedre utsparing 48. Så snart låsestiftens akse 91 er i det vesentlige parallell med den aksiale utsparings 49 bunn 49', kan støtputen 3 forskyves aksialt. Den øvre utsparing 47 og den nedre utsparing 48 har dessuten en anslags-funksjon og begrenser således støtputens 3 aksialforskyvbarhet.

For å fiksere støtputen 3 i den øvre, henholdsvis den nedre posisjon igjen, må støtpu-ten 3 ligge slik i aksial retning at låsestiften 9 ligger i samme høyde som den øvre utsparing 47, henholdsvis den nedre utsparing 48. Deretter kan støtputen 3 dreies om stavaksen 11, slik at låsestiften 9 kan gripe formtilpasset inn i den øvre utsparing 47, henholdsvis den nedre utsparing 48.

Fig. 21 viser støtputen 3 i sin nedre fikserte posisjon. Låsestiften 9 griper her inn i den nedre utsparing 48.

Claims

1. Stav, særlig gåstav med et stavlegeme (1), hvor det i dettes nedre ende er tilveiebrakt et spisslegeme (2) og en støtpute (3), hvor spisslegemet (2) og/eller det nederste avsnitt av stavlegemet (1) er anordnet slik at det rager gjennom en sentral åpning i støtputen, og hvor støtputen (3) er lagret fikserbart forskyvbart i aksial retning i forhold til stavlegemet (1) i den sentrale åpning,karakterisert vedat støtputen (3) via en formtilpasset forbindelse kan fikseres i det minste i to aksialt forskjellige posisjoner med hensyn til stavlegemet (1).

2. Stav ifølge krav 1,karakterisert vedat stavlegemet (2) oppviser en låsekulisse (4), i hvilken låsekulisse (4) et låselegeme (5) som er opplagret i støtputen (3), kan gripe formtilpasset inn for fiksering av den aksiale posisjon.

3. Stav ifølge krav 2,karakterisert vedat låselegemet (5) er lagret svingbart og/eller forskyvbart og/eller fast i støtputen 3.

4. Stav ifølge krav 2 eller 3,karakterisert vedat låselegemet (5) er bevegelig fra en første posisjon, hvor støtputen (3) er formtilpasset blokkert med hensyn til bevegelser i forhold til stavlegemet (1), til en andre posisjon, hvor støtputen (3) er aksialt forskyvbar i forhold til stavlegemet (1).

5. Stav ifølge ett av kravene 2-4,karakterisert vedat det er anordnet et elastisk returelement (6), særlig i form av en fjær, som eksempelvis en spiralfjær, som gir pådrag med en kraft på låselegemet (5).

6. Stav ifølge krav 5,karakterisert vedat returelementet bevirker en selvlåsende tilbakeføring av låselegemet (5) fra en posisjon hvor støtputen er forskyvbar, til en posisjon hvor støtputen er blokkert.

7. Stav ifølge ett av kravene 2-6,karakterisert vedat låselegemet er en låsebolt (5) som fortrinnsvis står i det vesentlige i en rett vinkel i forhold til stavlegemets (1) midtakse (11).

8. Stav ifølge krav 7,karakterisert vedat låsekulissen (4) er en slisse som er anordnet i spisslegemet (2) og strekker seg langs stavlegemets (1) midtakse (11), idet det i en første ende av slissen (41) er anordnet en første øvre utvidelse (42) og i den andre ende av slissen (41) en andre nedre utvidelse (43), likesom eventuelt er tilveiebrakt ytterligere utvidelser anordnet mellom disse, hvor utvidelsene særlig foretrukket er utformet som sylindriske gjennomgangsåpninger med en diameter som er større enn slissens bredde, og hvor låsebolten er anordnet slik at den rager gjennom og/eller griper inn i slissen, respektive utvidelsene.

9. Stav ifølge ett av kravene 7 eller 8,karakterisert vedat låsekulissen (4) er en utsparing (44) som er anordnet i overflaten av spisslegemet (2) og strekker seg langs stavlegemets (1) midtakse (11), idet det i utsparingens (44) første ende er anordnet en første, øvre fordypning (45) og i utsparingens (44) andre ende en andre, nedre fordypning (46).

10. Stav ifølge ett av kravene 2 til 6,karakterisert vedat låselegemet (5) oppviser utforming som en spak (8) forbundet med støtpu-ten via en aksel.

11. Stav ifølge krav 10,karakterisert vedat låsekulissen (4) omfatter en øvre utsparing (47) og en nedre utsparing (48) anordnet i spisslegemets (2) overflate, hvor deler av spaken (8) kan gripe formtilpasset inn i disse utsparinger (47, 48).

12. Stav ifølge ett av kravene 1 eller 2,karakterisert vedat låselegemet (5) er utformet som en låsestift (9) som er fast forbundet med støtputen (3).

13. Stav ifølge krav 12,karakterisert vedat låsekulissen (4) omfatter en øvre, i det minste delvis omløpende utsparing (47) anordnet i spisslegemets (2) overflate, en nedre, i det minste delvis omløpende utsparing (48) og en aksial utsparing (49), hvilken aksial utsparing (49) forbinder den øvre utsparing (47) og den nedre utsparing (48), hvorved deler av låsestiften (9) ved en første fikserende rotasjonsposisjon for støtputen med hensyn til staven kan gripe formtilpasset inn i den øvre eller den nedre utsparing (47, 48), slik at støtputen (3) er fiksert, og hvorved deler av låsestiften (9) ved en andre forskyvbar rotasjonsposisjon for støtputen med hensyn til staven griper inn i den aksiale utsparing (49), slik at støtputen (3) er bevegelig aksialt.

14 . Stav ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det på dens underside er anordnet et utskiftbart område, særlig et profil- område (3b, 3c) som danner avrullingsflaten, hvorved området kan anbringes på støtputens øvre avsnitt (3a) via friksjons- og/eller formti I passede forbindelsesmidler, og særlig foretrukket består av et egnet materiale når det gjelder friksjon for avrullingen.