NO319884B1

NO319884B1 - Anordning for a veksle mellom to forskjellige tupper pa en stav

Info

Publication number: NO319884B1
Application number: NO20042663A
Authority: NO
Inventors: Per Erik Vold; Svein Pedersen
Original assignee: Swix Sport As
Priority date: 2004-06-24
Filing date: 2004-06-24
Publication date: 2005-09-26
Also published as: DE602005019405D1; NO20042663A; EP1758658A1; NO20042663D0; ATE457791T1; EP1758658B1; WO2006019303A1

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en anordning for å veksle mellom to forskjellige tupper på en stav.

For staver som anvendes på ulike underlag, som for eksempel asfalt, skogsstier og sne/is, er det en fordel å ha forskjellig tupp alt ettersom underlaget er mykt, hardt eller glatt. For staver av typen Nordic Walking, dvs. til bruk på snøbart underlag, er dette oppnådd ved å benytte en permanent spiss tupp i myke terreng samt på is. I tillegg benyttes det hetter av gummi som tres over de spisse tuppene, og som er myke og har større overflater for å gjøre det stødigere å anvende stavene på harde underlag. Hettene demper også støtene som overføres til armene til brukeren når stavene settes i bakken og minsker dermed slitasje i ledd. En ulempe er at brukerne kan glemme å ta med seg hettene, og at hettene som tas av kan være skitne av jord o.l. og dermed ikke er egnet til å oppbevares i lommer, sekker o.l. uten å anbringes i en særskilt pose. Det er også fare for at hettene løsner under bruk.

En annen løsning finnes på staver fra A.C.C. AB, hvor en gummihylse er skrudd på stavenden. Gummihylsen har en gjennomgående, gjenget passasje parallelt med staven. For myke underlag samt is kan hylsen være i en posisjon hvor den er skrudd så langt opp på stavenden at en pigg på stavenden stikker ut av passasjen. Når staven anvendes på hardt underlag som for eksempel asfalt, kan hylsen være skrudd ned utenpå piggen slik at den myke, nedre enden på hylsen kommer i kontakt med underlaget, og slik at piggen ligger skjult inne i hylsen.

US 3637229 viser en lignende løsning, der en stavformet pigg er anordnet inne i tuppen på en stav, idet tuppen har et langsgående hull som piggen styres i og kan forskyves i. Til bruk på hardt underlag kan piggen være ført så langs opp i staven at den ikke rager utenfor tuppen. Tuppen er butt, og danner et egnet anlegg mot hardt underlag. Til bruk på mykere underlag eller is kan piggen føres ut av tuppen

For krykker er det kjent å montere en pigg på en arm som er hengslet til krykkestaven, slik at piggen kan være oppsvinget når den ikke er i bruk og svinget ned til under gummifoten på krykken når den skal brukes. Den foreliggende oppfinnelsen kan også benyttes på krykker, og dessuten på spaserstokker, men den er primært beregnet til bruk på staver som benyttes for Nordic Walking.

Den foreliggende oppfinnelsen angår således en anordning for å kunne veksle mellom to tupper på en stav, og kjennetegnes ved at den omfatter et element med to endestykker i form av henholdsvis en spiss tupp for anvendelse på mykt underlag og is, og en tupp med en myk pute som anvendes på hardt underlag, idet dette elementet er festet mot et skråplan på enden av en stav på en slik måte at det kan dreies omtrent om sitt midtpunkt og fastholdes i én av to valgfrie dreiestillinger på staven, i hvilke henholdsvis den spisse tuppen og tuppen med myk pute er rettet tilnærmet i stavens lengderetning.

De to tuppene er således permanent festet til staven, ved at de befinner seg på et felles element, og brukeren kan fritt veksle mellom bruk av den ene eller den andre av tuppene, avhengig av underlaget.

Den foreliggende oppfinnelsen vil bedre forstås av den følgende detaljerte beskrivelsen og de vedføyde tegninger, som viser eksempler på utførelser av oppfinnelsen.

Like henvisningstall refererer til like eller ekvivalente deler.

Fig. 1-5 viser en første utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser, sett i gangretningen, anordningen med den spisse tuppen rettet nedover

og puten rettet på skrå oppover og bakover.

Fig. 2 viser anordningen i fig. 1 i lengdesnitt, med gangretningen mot høyre.

Fig. 3 viser anordningen i fig. 1 og 2 sett fra siden, med gangretningen mot venstre.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen B-B i fig. 3.

Fig. 5 viser anordningen i fig. 1 - 4 sett ovenfra.

Fig. 6-11 viser en andre utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 viser, sett fra siden, anordningen med den spisse tuppen rettet på skrå oppover

og bakover og puten rettet nedover.

Fig. 7 viser anordningen i fig. 6 i lengdesnitt, med gangretningen mot høyre.

Fig. 8 viser anordningen i fig. 6 og 7 sett fra siden, med gangretningen mot venstre.

Fig. 9 viser anordningen i fig. 6 - 8 i perspektiv.

Fig. 10 viser et snitt etter linjen B-B i fig. 8.

Fig. 11 viser anordningen i fig. 6 - 10 sett ovenfra.

Fig. 12-17 viser en tredje utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 12 viser, sett fra siden, anordningen med den spisse tuppen rettet på skrå oppover

og bakover og puten rettet nedover.

Fig. 13 viser anordningen i fig. 12 i lengdesnitt, i en annen tilstand enn i fig. 12, med

gangretningen mot høyre.

Fig. 14 viser anordningen i fig. 12 og 13 sett fra siden, med gangretningen mot venstre.

Fig. 15 viser anordningen i fig. 12 -14 i perspektiv.

Fig. 16 viser et snitt etter linjen B-B i fig. 14.

Fig. 17 viser anordningen i fig. 12 - 16 sett ovenfra.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figurene viser en anordning som, når den er montert nederst på en stav, ved et enkelt grep kan varieres mellom å ha en spiss og hard tupp 2 og en tykkere og myk tupp 3 rettet nedover, dvs. i stavretningen. De to forskjellige tupptypene sitter på hver sin ende av samme element 1, og dette er koblet til stavenden 4 mellom de to tupptypene og ligger mot et skråplan på stavenden. Dette skråplanet kan ha en hvilken som helst vinkel relativt til stavens akse, men vinkelen ligger fortrinnsvis mellom 30 og 60 grader.

De viste utførelser er slik at den tuppen som ikke er i bruksstilling er rettet på skrå oppover og mot gangretningen. Dette er ingen betingelse, men antas å være hensiktsmessig. Særlig når den spisse og harde tuppen ikke er i bruksstilling vil den derved ikke rage ut til noen side, og vil i liten grad kunne skade brukeren eller andre.

Elementet 1 kan dreies om festepunktet for å omstilles mht. hvilken tupptype som skal være i bruksstilling, og holdes på plass mot stavenden 4 av en holdeanordning. Dette er felles for alle utførelsene, som hovedsakelig skiller seg fra hverandre ved utførelsen av holdeanordningen.

De tre viste utførelsene skiller seg således hovedsakelig fra hverandre mht. hvordan elementet 1 kan sperres mot stavenden 4 og frigjøres for dreining. Alle utførelsene omfatter elementet 1 med de to tupptypene 2 og 3. Anordningen kan omfatte en slags trinse 5, i form av en rund eller urund plate, slik det best fremgår av fig. 5, 11 og 17, og som motvirker dyp nedtrengning i mykt underlag.

Holdeanordningen i utførelsen vist i fig. 1 - 5 omfatter en bolt 6 innsatt i en boring 7 i stavenden 4. Under et hode 8 på bolten 6 er en komprimert skruefjær 9, som har anlegg mot en ringflens 10 i boringen 7 og som påvirker elementet 1 med en kraft mot stavenden 4, ved at bolten 6 er festet i elementet 1 med en skrue 22. Dette fremgår av fig. 2 og 4.

Elementet 1 må kunne sperres mot dreining i de to bruksstillingene, hvilket kan oppnås ved å utforme elementet 1 med minst ett fremspring på flaten som vender mot stavenden 4 og en motsvarende utsparing i stavenden, slik som en ribbe som kan gripe inn i et spor på stavenden, eller motsatt, dvs. at stavenden er utformet med en ribbe og elementet 1 har et spor. I stedet for ribbe og spor kan det f. eks. benyttes tapper og hull.

I utførelsen vist i fig. 1 - 5 hindres dreining av elementet 1 i forhold til stavenden 4 ved at stavenden 4 har en ribbe 11 som rager inn i et motsvarende spor i elementet 1. For å kunne dreie elementet 1 må dette beveges noe bort fra stavenden 4, i retning langs bolten 6, slik at inngrepet mellom ribben 11 og sporet opphører. Denne bevegelsen skjer mot kraften i fjæren 9. Det kan trekkes i elementet 1, samtidig med at det kan trykkes mot hodet 8 på bolten 6, slik at fjæren 9 trykkes ytterligere sammen. Når elementet 1 er beveget langt nok ut til at ribben 11 er fri fra sporet, kan elementet 1 dreies 180° før det smettes tilbake i sporet og holdes fast igjen ved hjelp av holdeanordningen.

I utførelsen i fig. 6-11 er elementet 1 dreielagret på en tapp 12 på stavenden 4, slik det fremgår av fig. 7. En ikke vist skrue holder elementet 1 mot stavenden 4. I sperrestillingen rager et endeparti 13 på staven ned i en boring rettet mot tuppen 2 på elementet 1 og hindrer dreining av dette om tappen 12. Elementet 1 har en tilsvarende boring 23 rettet mot den andre tuppen 3, for innføring av endepartiet 13 når tuppen 3 er i bruksstillingen. Dette fremgår best av fig. 7. For å muliggjøre dreining av elementet 1 trekkes endepartiet 13 ut av boringen i elementet 1; dvs. at hele staven trekkes opp i forhold til elementet 1 og stavenden 4. Som det fremgår av fig. 9 og 10, har endepartiet 13 knaster 14 som kan forskyves i slisser 15 i stavenden 4. Slissene 15 begrenser forskyvningen, slik at det unngås at staven trekkes helt løs fra stavenden 4.

Slissene 15 har en innsnevring nær den nedre enden slik at det dannes en ikke fullendt sirkel som knastene 14 passer i. Innsnevringene hindrer knastene 14, og dermed staven i å kunne beveges relativt til elementet 1 ved normal bruk. For å kunne bevege staven og elementet 1 fra hverandre må disse trekkes fra hverandre manuelt slik at knastene 14 passerer innsnevringene. I prinsippet kan det benyttes én sliss og én knast, men forbindelsen blir sikrere ved bruk av to slisser og to knaster diametralt motsatt av hverandre, slik det fremgår av fig. 10.

Stavenden 4 er her et separat element, og omfatter en hylse som er tredd inn på endepartiet 13 av staven. Når elementet 1 og stavenden 4 sitter så langt inn på endepartiet 13 som de skal ved bruk, det vil si når knasten 14 er i den nederste delen av slissen 15, rager endepartiet 13 på staven ned i boringen i det partiet av elementet 1 som er parallelt med staven. Dette hindrer elementet 1 i å dreie. For å skifte mellom de to tuppene må hele elementet 1 og stavenden 4 forskyves i forhold til staven forøvrig. Da vil endepartiet 13 på staven trekkes ut av boringen i elementet 1, og elementet kan fritt dreies. For å sperre elementet 1 på plass skyves elementet 1 og stavenden 4 mot staven forøvrig til knasten 14 kommer forbi innsnevringen i slissen 15.

I utførelsen i fig. 12 - 17 har stavenden 4 en tilsvarende ribbe 11 som vist i figur 2. Elementet 1 har et motsvarende spor som ribben 11 passer inn i, og elementet 1 ligger an mot skråplanet på stavenden 4. I festepunktet mellom elementet 1 og stavenden 4 er det en utragende tapp 16 på elementet 1, vist i fig. 13 og 16. Nesten øverst på tappen 16 er det et rundtgående spor 17. Tappen 16 rager inn i en gjennomgående passasje 18 på skrå i stavenden 4. Rundt staven over stavenden 4 er det en svingelagret klembøyle 19 som har en arm 20 (fig. 16) som rager ned og inn i et hulrom på skrå ovenfra. Denne armen 20 har nederst en vulst 21 som passer i det rundtgående sporet 17 i tappen 16. Når klembøylen 19 løsnes fra staven og svinges nedover, vil armen 20 med vulsten 21 skyve tappen 16 ned og ut. Dermed frigjøres ribben 11 på stavenden 4 fra sporet i elementet 1, og elementet 1 kan dreies manuelt. Når dreiningen er fullført, føres klembøylen 19 tilbake opp mot og festes rundt staven slik at armen 20 med vulsten 21 fører tappen 16 opp og innover for på den måten å holde elementet 1 fast mot stavenden 4, sperret mot dreining av inngrepet mellom ribben 11 og sporet i elementet 1.

Stavenden 4 kan i utførelsen vist i fig. 1 - 5 og 12 - 17 være den faktiske enden av staven, men den kan også være et separat element som er festet til staven forøvrig. I utførelsen vist i fig. 6-11 er stavenden 4 et separat element som stavens endeparti 13 rager gjennom.

Claims

1. Anordning for å veksle mellom to forskjellige tupper på en stav, karakterisert ved at den omfatter et dreibart element (1) med to endestykker i form av henholdsvis en tupp (2) med pigg for anvendelse på mykt underlag og is, og en tupp (3) med en myk pute som anvendes på hardt underlag, idet elementet er festet mot et skråplan på en ende (4) av staven på en slik måte at det kan dreies omtrent om sitt midtpunkt og fastholdes i en av to valgfrie dreiestillinger på staven, i hvilke henholdsvis tuppen (2) med pigg og tuppen (3) med myk pute er rettet tilnærmet i stavens lengderetning.

2. Anordning som angitt i krav 1, hvor skråplanet på stavenden (4) har en vinkel relativt til stavens akse som fortrinnsvis er mellom 30 og 60 grader.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, hvor elementet (1) er lagret på stavenden (4) på en bolt (6) som har en komprimert fjær (9) under et bolthode (8), idet enden av fjæren motsatt av bolthodet har anlegg mot en skulder i boringen for bolten (6) i stavenden (4), slik at fjæren utøver en kraft som trykker elementet (1) mot stavenden (4), slik at det sikres inngrep mellom ribben og sporet.

4. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, hvor holdeanordningen omfatter en klembøyle (19) som kan festes rundt staven og som i den nedre enden er festet til en arm (20) som rager inn i en gjennomgående passasje på skrå gjennom stavenden (4), og ytterst på armen er det en vulst (21), idet det fra nedsiden av passasjen rager en tapp (16) inn i passasjen, denne tappen er en del av elementet (1), idet tappen har et rundtgående spor som vulsten på armen passer inn i, idet når klembøylen løsnes fra stavenden og svinges nedover, vil armen forskyves, slik at vulsten som er anbrakt i sporet i tappen vil skyve elementet (1) vekk fra stavenden.

5. Anordning som angitt i krav 1 og 2, hvor skråplanet på stavenden (4) befinner seg på en hylse (22) som er tredd inn på et endeparti (13) av staven, idet elementet (1) er dreielagret på hylsen og har to boringer (23), rettet mot henholdsvis tuppen (2) med pigg og tuppen (3) med myk pute, og som endepartiet (13) kan føres delvis inn i, og hvor hylsen holdes på plass i en bruksstilling av i det minste én knast (14) på endepartiet (13), idet knasten rager inn i en langsgående sliss (15) i hylsen (22), idet slissen har en innsnevring som knasten må passere når endepartiet (13) sammen med staven forøvrig trekkes bort fra elementet (1) for å frigjøre dette for dreining.