NO337636B1 - Fremgangsmåte for fremstillingen av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b]furan-3-yl (1S,2R)-3-[[(4-aminofenyl)sulfonyl](isobutyl)amino]-1-benzyl-2-hydroksypropylkarbamat - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstillingen av forbindelse angitt i krav 1.

Bakgrunn

Viruset som forårsaker ervervet immunsviktsyndrom (AIDS) er kjent ved forskjellige navn, inkludert T-lymfocyttvirus III (HTLV-III) eller lymfadenopati-assosiert virus (LAV) eller AIDS-relatert virus (ARV) eller humant immunsviktvirus (HIV). Inntil nå har to distinkt familier blitt identifisert, dvs. HIV-1 og HIV-2. Heretter vil HIV anvendes som generell betegnelse på disse virusene.

Én av de kritiske banene i en retroviral livssyklus er prosesseringen av polyprotein-forløpere ved retroviral protease. Foreksempel, under replikasjonssyklusen til HIV-viruset, translateres gag og gag-pol gentranskripsjonsprodukter som proteiner, hvilke hovedsakelig prosesseres av en viralt kodet protease for å gi virale enzymer og strukturelle proteiner av viruskjernen. Vanligvis prosesseres gag-forløper-proteinene til kjerneproteinene og pol-forløperproteinene prosesseres til de virale enzymene, f.eks. reverse transkriptase og retroviral protease. Korrekt prosessering av forløperproteinene av den retrovirale proteasen er nødvendig for sammenstil-lingen av smittsomme virioner, og gjør slik den retrovirale proteasen til et attraktivt mål for antiviral terapi. Spesielt for HIV-behandling er HIV-proteasen et attraktivt mal.

Flere proteaseinhibitorer er på markedet eller under utvikling. Hydroksyetyl-amino-sulfonamid HIV-proteaseinhibitorer, f.eks. er 4-aminobenzenhydroksy-etylamino-sulfonamider blitt beskrevet å ha fordelaktige farmakologiske og farmakokinetiske egenskaper mot villtype og mutant HIV-virus. Amprenavir er en kommersielt tilgjengelig eksponent av denne 4-aminobenzenhydroksyetylamino-sulfonamidklassen av proteaseinhibitorer. En fremgangsmåte for syntesen av amprenavir er beskrevet i WO 99/48885 (Glaxo Group Ltd.).

4-aminobenzenhydroksyetylamino-sulfonamider kan også fremstilles ifølge prosedyrene beskrevet i EP 715618, WO 99/67417, US 6 248 775 og i Bioorganic and Chemistry Letters, Vol. 8, s. 687-690, 1998, "Potent HIV protease inhibitors incor-porating high-affinity P2-ligands and (Æ)-(hydroxyethylamino) sulfonamide isoste-re", av hvilke alle er inkorporert heri ved referanse. Spesielt (3R,3aS,6aR)-

heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl (lS,2R)-3-[[(4-aminofenyl) sulfonyl] (isobutyl) amino]-l-benzyl-2-hydroksypropylkarbamat, heri henvist til som forbindelse med formel (6), og fremgangsmåter for fremstilling av denne kan finnes beskrevet i WO 99/67417 (USA, The Secretary, Dept. of Health and Human Services) og i PCT/EP03/50176 (Tibotec N.V.).

WO 03/057665 (Ajinomoto KK) vedrører en fremgangsmåte for å fremstille krystaller av benzensulfonamidderivater. Spesielt tilveiebringer den en krystallisering for (2R,3S)-N-(3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-isobutyl-4-amino-benzensulfon-amid, som er et intermediat av interesse for fremstillingen av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl (lS,2R)-3-[[(4-aminofenyl) sulfonyl] (isobutyl) amino]-l-benzyl-2-hydroksypropylkarbamat. Dette intermediatet av interesse oppnås ifølge beskrivelsen ved å avvike fra en (2S,3S)-3-benzyloksykarbonylamino-l,2-epoksy-4-fenylbutan, til hvilke isobutylamin reageres, etterfulgt ved å kople p-nitro-benzensulfonylklorid for å gi (2R,3S)-N-(3-benzyloksykarbonylamino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-isobutyl-4-nitrobenzensulfonamid, som simultant reduse-res og deblokkeres for å oppnå intermediatet av interesse. Spesielt anvender ruten en benzyloksykarbonyl (Cbz eller Z) som den aminobeskyttende gruppen av kjer-nemolekylet. Det observeres at den simultane reduksjonen av nitrodelen og Cbz deblokkering i (2R,3S)-N-(3-benzyloksykarbonylamino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-isobutyl-4-nitrobenzensulfonamid resulterer i en svært eksotermisk reaksjon. Eksotermisk reaksjoner, hvis mulig, bør unngås eller begrenses til deres minimumsut-strekning, da de er vanskeligere for å kontrollere reaksjonstemperaturer, dvs. når reaksjonstemperaturen er for lav så er reaksjonshastigheten liten og det kreves lang tid; når reaksjonstemperaturen er for høy er reaksjonshastigheten for stor og utilstrekkelig blanding opptrer, hvilket inviterer uensartet reaksjon, forringelse (for-brenning) av det dannede produktet eller uønskede bireaksjoner kan finne sted med det resultatet at produktselektivitet senkes. På den andre siden er det også observert at den katalytiske reduksjonen beskrevet i WO 03/057665 ikke inkluderer en syrebehandling. I fraværet av en syrebehandling er det forventet at katalysatoren anvendt under reduksjon og Cbz deblokkering vil forgiftes med svovelet fra p-nitrobenzensulfonylkloridet. En forgiftet katalysator vil uunngåelig resultere i tilsy-nekomsten av biprodukter som slik senker produktselektiviteten.

For at en kjemisk rute skal være passende på industriell skala, bør den produsere forbindelser i akseptable utbytter og renhet, samt være ukomplisert og enkel å ut-føre, så vel som kostnadseffektiv. Som sådan har det blitt funnet en ny fremgangs måte for syntese av forbindelse med formel (6), som er tilgjengelig i industriell målestokk, slik som angitt i krav 1.

Spesielt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en passende fremgangsmåte for produksjon av forbindelse med formel (6) og addisjonssalter, polymorfe og/eller pseudopolymorfe former derav i industriell målestokk. Mer spesielt omfatter den foreliggende oppfinnelsen en passende rute for syntesen av forbindelse med formel (6) som ytterligere drar fordel av en forbedret og kostnadseffektiv krystallisering av forbindelser angitt i krav 8, med akseptable renheter og utbytter. Enda mer spesielt presenterer den foreliggende oppfinnelsen separat reduksjon og deblokkeringsreak-sjoner omfattende en base eller syrebehandling som angitt i krav 5 hvor, alle resulterer i en mer kontrollerbar, selektiv og kostnadseffektiv prosess.

I én utførelsesform tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en forbedret krystallisering anvendende pH og konsentrasjonskontroller i definerte områder, mens krystalliseringen i WO 03/057665 bare nevner oppvarming av løsningen i polart løsningsmiddel for å forbedre utbyttet eller oppvarming av løsningen (30-80 °C) for å løse opp krystallene til stede i den polare løsningsmiddelløsningen for å forbedre rensing.

Den foreliggende oppfinnelsen har den ytterligere fordelen å anvende kommersielt tilgjengelig utgangsmateriale, så som en l-oksiranyl-2-fenyl-etyl-karbamidsyre tert-butylester. Videre kan forløperen av forbindelse med formel (6), dvs. (2R,3S)-N-(3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-isobutyl-4-amino-benzensulfonamid eller forbindelse med formel (5) som fremstilles som en en-kammer-prosedyre og som resulterer i en effektiv utnyttelse av reaktoren og utelatelsen av intermediatrense-trinn. Reagensene ytterligere anvendt i nevnte prosess er sikre og tilgjengelige i bulk. Videre utføres hvert trinn av nevnte fremgangsmåte ved kontrollerbare betingelser og tilveiebringer med den ønskede forbindelsen i optimale utbytter. Dess- uten utføres hvert trinn av nevnte fremgangsmåte stereoselektivt, hvilket tillater syntesen av rene stereoisomere former av de ønskede forbindelsene.

Andre formål og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil være åpenbare fra den følgende detaljerte beskrivelsen sett i sammenheng med de ledsagende ek-semplene.

EP 0754669 (Kaneka Corporation) beskriver fremgangsmåter for å produsere alfa-halo-ketoner, alfa-halohydriner og epoksider; EP 1029856 (Kaneka Corp.) beskriver en fremgangsmåte for fremstillingen av (2R,3S)-3-amino-l,2-oksiran; og EP 1067125 også ved Kaneka Corporation vedrører en fremgangsmåte for fremstillingen av treo-l,2-epoksy-3-amino-4-fenylbutan. EP 774453 (Ajinomoto Co., Inc.) beskriver en fremgangsmåte for å fremstille 3-amino-2-okso-l-halogenopropan-derivater. I WO 01/12599 (Samchully Pharm Co. Ltd.) beskrives det nye etylaziri-dinderivater og deres fremstillingsfremgangsmåter. WO 01/46120 (Aerojet Fine Chemicals LLC) beskriver en forbedret fremstilling av 2S,3S-N-isobutyl-N-(2-hydroksy-3-amino-4-fenylbutyl)-p-nitrobenzensulfonylamid-hydroklorid og andre derivater av 2-hydroksy-l,3-diaminer. I WO 96/28418 (G. D. Searle &Co., Inc.) beskrives sulfonylalkanoylamino-hydroksyetylamino sulfonamidretrovirale proteaseinhibitorer. WO 94/04492 (G. D. Searle & Co., Inc.) beskriver alfa- og beta-aminosyre hydroksyetylamino-sulfonamider nyttige som retrovirale proteaseinhibitorer. WO 97/21685 (Abbott) beskriver fremstillingen av peptide analoger som retrovirale proteaseinhibitorer. WO 94/05639 (Vertex Pharmaceuticals) beskriver sul-fonamidinhibitorer av HIV-1 aspartylprotease.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen vedgår en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel (6), addisjonssalter, polymorfe og/eller pseudopolymorfe former derav. Den nevnte fremgangsmåte omfatter følgende steg:

(i) å introdusere en isobutylaminogruppe i forbindelse med formel (1')

for å oppnå en forbindelse av formel (2') (ii) å introdusere en p-nitrofenylsulfonylgruppe i forbindelsen med formel (2') for å oppnå forbindelse med formel (3'); (iii) å redusere nitrodelen til forbindelse med formel (3') for å oppnå forbindelse med formel (4'); (iv) å deblokkere forbindelsen med formel (4') for å oppnå en forbindelse med formel (5)

å kople forbindelse med formel (5) med (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl-derivat, fremstilt ved å aktivere (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol eller prekursorer derav ved karbamoylering med et koblingsmiddel for å oppnå forbindelse med formel (6),

hvor nevnte prekursor av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro[2,3b] furan-3-ol omfatter forbindelser hvor oksygenet av alkoholfunksjonen er beskyttet med O-beskyttende grupper valgt fra t-butyleter, acetater, benzyl-grupper, benzyl-etere, allyler, silyl beskyttelsesgrupper og alkoksyalkyl-grupper.

Trinn (i) i fremgangsmåten utføres i toluen.

Trinn (ii) i fremgangsmåten utføres i toluen, etylacetat, metylenklorid, diklormetan eller tetra hyd rof uran.

Trinn (iii) i framgangsmåten utføres ved nærvær av opp til 10 mol % primært eller sekundært amin med palladium på trekull under en hydrogenatmosfære.

Trinn (iv) i fremgangsmåten utføres under sure eller basiske betingelser.

I fremgangsmåten vil forbindelsen med formel (5) krystalliseres ved oppløsning i et løsningsmiddelsystem, å justere pH til en verdi høyere enn 9 og holde konsentrasjonen av forbindelsen med formel (5) i løsning ved en verdi mellom 4 % og 15 %

(vekt/vekt).

I fremgangsmåten vil forbindelsen med formel (5) krystalliseres ved en temperatur mellom 0 °C og 10 °C.

I fremgangsmåten vil krystallkimer ifølge forbindelse med formel (5) settes til under krystallisering

Løsningsmiddelsystemet i fremgangsmåten omfatter ett eller flere vannblandbare løsningsmidler og vann.

Løsningsmiddel-systemet i fremgangsmåten omfatter ett eller flere vann-ublandelige løsningsmidler og vann.

Løsningsmiddelsystemet i fremgangsmåten er metanol, isopropanol og vann i et forhold på henholdsvis 1:6,5:8.

I fremgangsmåten vil (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol eller en for-løper derav reageres med bis-(4-nitrofenyl)karbonat før kopling til forbindelsen med formel (5).

I fremgangsmåten vil (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol eller en for-løper derav reageres med disuksinimidylkarbonat før kopling til forbindelsen med formel (5).

I fremgangsmåten vil reaksjonen av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol eller en forløper derav og kullsyrederivatet aktiveres av en base.

Begrepet "aminobeskyttende gruppe" som anvendt heri, henviser til én eller flere selektivt utbyttbare substituenter på aminogruppen normalt anvendt for å blokkere eller beskytte aminofunksjonaliteten mot uønskede bireaksjoner under syntetiske fremgangsmåter og inkluderer alle konvensjonelle aminobeskyttende grupper. Eksempler på aminobeskyttende grupper inkluderer de uretanblokkerende gruppene, så som t-butoksy-karbonyl ("Boe"), 2-(4-bifenylyl)propyl(2)oksykarbonyl ("Bpoc"), 2-fenylpropyl(2)oksykarbonyl ("Poe"), 2-(4-xenyl)isopropoksykarbonyl, isopropok-sykarbonyl, l,l-difenyletyl(l)-oksykarbonyl, l,l-difenylpropyl(l)oksykarbonyl, 2-(3,5-dimetoksyfenyl)propyl(2)oksykarbonyl ("Ddz"), 2-(p-5-toluyl)propyl(2)oksy-karbonyl, 1-metylcyklopentanyloksykarbonyl, cykloheksanyloksykarbonyl, 1-metylcykloheksanyloksykarbonyl, 2-metylcykloheksanyloksykarbonyl, etoksykarbo-nyl, 2-(4-toluylsulfonyl)etoksykarbonyl, 2-(metylsulfonyl)-etoksykarbonyl, 2-(trifenylfosfino)-etoksykarbonyl, 9-fluorenylmetoksykarbonyl ("Fmoc"), 2-(trimetylsilyl)etoksykarbonyl, allyloksykarbonyl, l-(trimetylsilylmetyl)prop-l-enyloksykarbonyl, 5-benzisoksalylmetoksykarbonyl, 4-acetoksybenzyloksykarbonyl, 2,2,2- trikloretoksykarbonyl, tribrometoksykarbonyl, 2-etynyl(2)propoksykarbonyl, cyklopropylmetoksykarbonyl, isobornyloksykarbonyl, 1-piperidyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl ("Z" eller "Cbz"), 4-fenylbenzyloksykarbonyl, 2-metylbenzyloksy-karbonyl, a-2,4,5,-tetrametylbenzyloksykarbonyl ("Tmz"), 4-metoksybenzyloksy-karbonyl, 4-fluorbenzyloksykarbonyl, 4-klorbenzyloksykarbonyl, 3-klorbenzyloksykarbonyl, 2-klorbenzyloksykarbonyl, diklorbenzyloksykarbonyl, 4-brombenzyloksykarbonyl, orto-brombenzyloksykarbonyl, 3-brombenzyloksykarbonyl, 4-nitrobenzyloksykarbonyl, 4-cyanobenzyloksykarbonyl, 4-(decyloksy)benzyloksykarbonyl og lignende; benzoylmetylsulfonylgruppen, ditiasuksinoyl- ("Dts") gruppen, 2-(nitro)fenylsulfenyl-gruppen ("Nps"), difenylfosfinoksidgruppen og lignende. Artene av aminobeskyttende grupper anvendt er vanligvis ikke kritiske så lenge den derivatiserte aminogruppen er stabil mot betingelsene til de etterfølgende reaksjo-nene og kan fjernes ved et egnet punkt uten å forstyrre det gjenværende av forbindelsen.

Ytterligere eksempler på aminobeskyttende grupper inkluderer fenylacetyl, formyl ("For"), trityl (Trt), acetyl, trifluoracetyl (TFA), trikloracetyl, dikloracetyl, kloracetyl, bromacetyl, jodacetyl, benzoyl, tert-amyloksykarbonyl, tert-butoksykarbonyl, 3,4-dimetoksybenzyloksykarbonyl, 4-(fenylazo)benzyloksykarbonyl, 2-furfuryloksy-karbonyl, difenylmetoksykarbonyl, 1,1-dimetylpropoksykarbonyl, ftalyl eller ftalimi-do, suksinyl, alanyl, leucyl og 8-kinolyloksykarbonyl, benzyl, difenylmetyl, 2-nitrofenyltio, 2,4- dinitrofenyltio, metansulfonyl, para-toluensulfonyl, N,N-dimetylaminometylen, benzyliden, 2-hydroksybenzyliden, 2-hydroksy-5-klorbenzyliden, 2-hydroksy-l-naftylmetylen, 3-hydroksy-4-pyridylmetylen, cyklo-heksyliden, 2-etoksykarbonylcykloheksyliden, 2-etoksykarbonylcyklopentyliden, 2-acetylcykloheksyliden, 3,3-dimetyl-5-oksycykloheksyliden, difenylfosforyl, dibenzyl-fosforyl, 5-metyl-2-okso-2H-l,3-dioksol- 4-yl-metyl, trimetylsilyl, trietylsilyl, trife-nylsilyl, 2-(p-bifenyl)-l-metyletoksykarbonyl, diisopropylmetoksykarbonyl, cyklo- pentyloksykarbonyl, adamantyloksykarbonyl, trifenylmetyl, trimetylsilan, fenyltio-karbonyl, para-nitrobenzylkarbonyl.

Andre aminobeskyttende grupper inkluderer 2,7-di-t-butyl-[9-(10,10-diokso-10,10,10,10-tetrahydrotio-xantyl)]metyloksykarbonyl; 2-trimetylsilyletyloksy-karbonyl; 2-fenyletyloksykarbonyl; l,l-dimetyl-2,2-dibrometyloksykarbonyl; 1-metyl-l-(4-bifenylyl)etyloksykarbonyl; p-nitrobenzyloksykarbonyl; 2-(p-toluensulfonyl)etyloksykarbonyl; m-klor-p-acyloksybenzyloksykarbonyl; 5-benzyisoksazolylmetyloksykarbonyl; p-(dihydroksyboryl)benzyloksykarbonyl; m-nitrofenyloksykarbonyl; o-nitrobenzyloksykarbonyl; 3,5-dimetoksybenzyloksykarbonyl; 3,4-dimetoksy-6-nitrobenzyloksykarbonyl; N'-p-toluensulfonyl-aminokarbonyl; t-amyloksykarbonyl; p-decyloksybenzyloksykarbonyl; 2,2-dimetoksykarbonylvinyloksykarbonyl; di(2-pyridyl)metyloksykarbonyl; 2-fu ra ny I metyloksy karbonyl; ditiasuksinimid; 2,5-dimetylpyrrol; 5-dibenzylsuberyl; og metansulfonamid. Foretrukket aminobeskyttende gruppe er Boe.

Ytterligere eksempler på aminobeskyttende grupper er velkjente i fagfeltene organiske synteser og peptid og er beskrevet av f.eks. T. W. Greene og P. G. M. Wuts, Protective Groups i Organic Synthesis, 2. utg., John Wiley and Sons, New York, kap. 7, 1991; M. Bodanzsky, Principles of Peptide Synthesis, 1. og 2. reviderte utg., Springer-Verlag, New York, 1984 og 1993; Stewart and Young, Solid Phase Peptide Synthesis, 2. utg., Pierce Chemical Co, Rockford, IL 1984; L. Fieserand M. Fieser, Fieser and Fieser' s reagents for Organic Synthesis, John Wiley and Sons (1994); L. Paquette, red. Encyklopedia of reagents for Organic Synthesis, John Wiley and Sons

(1995). Passende aminobeskyttende grupper er også gitt i f.eks. WO 98/07685.

Begrepet "Ci-6alkyl" som en gruppe eller del av en gruppe, definerer rettkjedede og forgrenede mettede hydrokarbonkjederadikaler med fra 1 til 6 karbonatomer så som metyl, etyl, isopropyl, butyl, pentyl, heksyl, 2-metylbutyl, 3-metylpentyl og lignende.

Foretrukken forbindelse med formel (1) er forbindelse med formel (1') som vist under, hvori PG er en tert-butyloksykarbonyl eller "Boe" og Rt er hydrogen. Forbindelser med formel (1) og (1') er kommersielt tilgjengelige og kan fremstilles på flere måter tilgjengelig i litteraturen, f.eks. som beskrevet i WO 95/06030 (Searle & Co.), som beskrevet ved Kaneka Corporation i EP 0754669 EP 1029856 og EP 1067125 og som beskrevet av Ajinomoto KK i EP 1081133 og EP 1215209.

Forbindelse med formel ( 2)

Forbindelse med formel (1) underkastes en aminasjon på epoksidet for å gi forbindelse med formel (2).

Begrepet "aminasjon" som anvendt heri, henviser til en fremgangsmåte hvori et primært amin, isobutylamin, introduseres i det organiske molekylet med formel (1). Aminasjon av forbindelse med formel (1) kan fullføres på flere måter tilgjengelig i litteraturen, f.eks. som beskrevet i WO 95/06030, som er inkorporert heri ved referanse.

I en foretrukket utførelsesform reageres forbindelse med formel (1') med isobutylamin for å gi forbindelse med formel (2')-

Aminasjon av epoksider beskrives f.eks. i March, Advanced Organic Chemistry 368-69 (3. utg. 1985) og McManus et al., 3 Synth. Comm. 177 (1973), som er inkorporert heri ved referanse. Passende kan forbindelser med formel (2) og (2') fremstilles ifølge fremgangsmåten beskrevet i WO 97/18205.

Aminasjonsagensen, isobutylamin, kan fungere like bra som et løsningsmiddel, i hvilket tilfelle et overskudd av isobutylamin vil bli tilsatt. I andre utførelsesformer utføres aminasjonprosessen i nærværet av ett eller flere løsningsmidler annet enn isobutylamin. I en foretrukket utførelsesform anvendes nevnte løsningsmidler i opparbeidingen av forbindelser med formel (2) og (2')-

Passende løsningsmidler inkluderer protiske, ikke-protiske og dipolare aprotiske organiske løsningsmidler så som f.eks. de hvori løsningsmidlet er en alkohol, så som metanol, etanol, isopropanol, n-butanol, t-butanol og lignende; ketoner så som aceton; etere så som dietyleter, tetrahydrofuran, dioksan og lignende; estere så som etylacetat; aminer så som trietylamin; amider så som N,N-dimetylformamid eller dimetylacetamid; klorinerte løsningsmidler så som diklormetan og andre løs-ningsmidler så som toluen, dimetylsulfoksid, acetonitril og blandinger derav. Et foretrukket løsningsmiddel er toluen.

Passende kan reaksjonen utføres i et stort temperaturområde, f.eks. fra omtrent - 20 °C til omtrent 200 °C, men er fortrinnsvis, dog ikke nødvendig, utført ved en temperatur ved hvilken løsningsmiddelet reflukserer, dvs. mellom 40 °C og 100 °C, mer foretrukket mellom 60 °C og 90 °C.

Passende kan ekvivalentforholdene mellom forbindelsen med formel (1) og aminasjonsagensen være fra henholdsvis 1:1 til 1:99. Fortrinnsvis er ekvivalentforholdet mellom forbindelsen med formel (2) og aminasjonsagensen fra 1:5 til 1:20, mer foretrukket er forholdet fra 1:10 til 1:15.

I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen utføres aminasjonsreaksjonen i nærværet av omtrent 15 ekvivalenter isobutylamin, anvendende toluen som løsningsmiddel og oppvarming til refluks ved omtrent 79 °C.

Forbindelser med formel ( 3)

Forbindelse med formel (3) fremstilles ved å introdusere sulfonyldelen, p-nitrobenzen-S02, til intermediatet med formel (2).

Slik, i en foretrukket utførelsesform, fremstilles forbindelse med formel (3') ved å sulfonylere forbindelse med formel (2').

Som sådan vil forbindelser med formel (2) og (2') reagere med en sulfonylerende agens for å transformere til forbindelser med formel (3) og (3')-

Begrepet "sulfonylering" som anvendt heri, henviser til en fremgangsmåte hvori p-nitrobenzen-sulfonyldel introduseres til det organiske molekylet av formler (2) og (2'). Begrepet "sulfonering" som anvendt heri henviser til en fremgangsmåte hvori en sulfonylerende agens fremstilles. Begrepet "sulfonylerende agens" henviser til p-nitrobenzen-sulfonylderivater, så som p-nitrobenzensulfonyl-haloderivater.

De sulfonylerende agensene og spesielt p-nitrobenzensulfonyl-haloderivater kan fremstilles ved oksideringen av tioler til sulfonylklorider anvendende klor i nærværet av vann under nøye kontrollerte betingelser. Ytterligere kan sulfosyrer omdan-nes til sulfonylhalider anvendende reagenser så som PCI5, og også til anhydrider anvendende passende dehydrerende reagenser. Sulfosyrene kan i sin tur fremstilles anvendende fremgangsmåter velkjente i fagfeltet. Slike sulfosyrer er også kommersielt tilgjengelige. Sulfonylerende agenser kan like gjerne fremstilles ved de sulfo-neringsfremgangsmåtene beskrevet i "Sulfonation and Related Reactions", av E. E. Gilbert, R. E. Krieger Publishing Co. Huntington, N.Y. (1977), "Mechanistic Aspects of Aromatic Sulfonation and Desulfonation", av H. Cerfontain, Interscience Publish-ers, NY (1968) og i US 6 455 738, "Process for the sulfonation of an aromatic com-pound", alle inkorporert heri ved referanse.

Behandlingen av forbindelser med formel (2) og (2') med den sulfonylerende agensen kan utføres i nærværet av et løsningsmiddel under oppvarming, omtrent mellom 25 ° til 250 °C, fortrinnsvis mellom 70 ° og 100 °C og rystelse. Etter sulfonyle-ringen fjernes enhver gjenværende sulfonylerende agens eller salter fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, fra reaksjonsblandingen. Denne fjerningen kan utføres ved gjentatt vasking med vann, endring av pH, separasjon av organiske og vandige faser, ultrafiltrering, omvendt osmose, sentrifugering og/eller filtrering eller lignende.

Forbindelsene med formel (3) og (3') fremstilles ved å reagere en sulfonylerende agens med intermediater med formel (2) og (2') i passende løsningsmidler under alkaliske betingelser. Passende alkaliske betingelser inkluderer konvensjonelle ikke-nukleofile uorganiske eller organiske baser og/eller syrefjernende forbindelser. Konvensjonelle ikke-nukleofile uorganiske eller organiske baser inkluderer f.eks. hydrider, hydroksider, amider, alkoholater, acetater, karbonater eller hydrogenkar-bonater av jordalkalimetaller eller alkaliske metallhydrider så som f.eks. natrium-hydrid, kaliumhydrid eller kalsiumhydrid og metallamider, så som natriumamid, kaliumamid, litiumdiisopropylamid eller kaliumheksametyldisilazid og metallalkaner så som natriummetylat, natriumetylat, kalium-tert-butylat, natriumhydroksid, kaliumhydroksid, ammoniumhydroksid, natriumacetat, kaliumacetat, kalsiumacetat, ammoniumacetat, natriumkarbonat, natriumbikarbonat, kaliumkarbonat, kalium-bikarbonat, cesiumkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat, natriumhydrogenkarbonat eller ammoniumkarbonat og også basiske organiske nitrogenforbindelser så som trialkylaminer som trimetylamin, trietylamin, tributylamin, N,N-dimetylanilin, N,N-dimetyl-benzylamin, N,N-diisopropyletylamin, pyridin, l,4-diazabicyklo[2,2,2]- oktan (DABCO), l,5-diazabicyklo[4,3,0]-non-5-en (DBN) eller 1,8- diazabicyk-lo[5,4,0]-undek-7-en (DBU) eller et overskudd av en egnet piperidinforbindelse kan anvendes. Fortrinnsvis anvendes trietylamin.

Passende løsningsmidler har blitt illustrert i fremstillingen av formlene (2) og (2') over, hvor inerte løsningsmidler er foretrukket, så som f.eks. toluen, etylacetat, metylenklorid, diklormetan og tetrahydrofuran.

Beleilig er ekvivalentforholdene, beregnet fra forbindelser med formel (1) eller (1'), og den sulfonylerende agensen fra henholdsvis 1:1 til 1:3. Fortrinnsvis er ekvivalentforholdet mellom forbindelsene med formel (1) eller (1') og den sulfonylerende agensen fra 1:1 til 1:2, mer foretrukket er forholdet rundt 1:1.15.

Forbindelser med formel ( 4)

Forbindelser med formel (4) og (4') oppnås ved å redusere nitrodelen av intermediater med formel (3) og (3') henholdsvis med en reduserende agens, eventuelt under en hydrogenatmosfære.

Reduserende agenser passende for reduksjon av nitrodelen er metallreduserende (metallic reducing) reagenser så som borankomplekser, diboran, natriumborhydrid, litiumborhydrid, natriumborhydrid-LiCI, aluminumlitiumhydrid eller diisobutylalumi-niumhydrid; metaller så som jern, sink, tinn og lignende; og omdanningsmetaller så som palladium-karbon, platinaoksid, Raney-nikkel, rodium, rutenium og lignende. Når katalytisk reduksjon anvendes kan ammoniumformat, natriumdihydrogen-fosfat, hydrazin anvendes som hydrogenkilden.

Løsningsmidler passende for reduksjonen av nitrodelen kan velges fra vann, alkoholer, så som metanol, etanol, isopropanol, tert-butyl-alkohol, estere så som etylacetat, amider så som dimetylformamid, eddiksyre, diklormetan, toluen, xylen, ben zen, pentan, heksan, heptan, petroleum ete r, 1,4-tioksan, dietyleter, diisopropyle-ter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, 1,2-dimetoksietan, dimetylsulfoksid eller blandinger derav. Generelt kan ethvert løsningsmiddel som er i stand til å benyttes i en kjemisk reduksjonsprosess anvendes.

Nevnte reduksjonstrinn kan utføres ved temperaturer på mellom -78 °C og 55 °C, fortrinnsvis mellom -10 ° og 50 °C, de foretrukne temperaturene er mellom 0 °C og 50 °C, mer foretrukket mellom 5 °C og 30 °C. Reaksjonstiden kan være fra 30 minutter til 2 dager, mer passende fra 1 time opp til 24 timer. Ifølge en foretrukket utførelsesform utføres reduksjonstrinnet anvendende palladium på trekull suspendert i metanol. I ytterligere foretrukket utførelsesform kan en ytterligere mengde trekull anvendes.

Ekvivalentforholdet mellom forbindelser med formel (3) eller (3') og hydrogen er fra henholdsvis 1:1 til 1:10. Fortrinnsvis er ekvivalentforholdet mellom forbindelsene med formel (3) eller (3') og hydrogenet fra 1:1 til 1:5, mer foretrukket er forholdet rundt 1:3.

Forbindelser med formel f 5)

Forbindelse med formel (5) oppnås ved å deblokkere intermediatene med formel (4) og (4') under konvensjonelle acidiske betingelser. Alternativt kan basiske betingelser anvendes.

Fjerning av den aminobeskyttende gruppen kan oppnås ved å anvende betingelser som ikke vil påvirke den gjenværende delen av molekylet. Disse metodeme er velkjente i fagfeltet og inkluderer syrehydrolyse, hydrogenolyse og lignende og anvender dermed alminnelig kjente syrer i passende løsningsmidler.

Eksempler på syrer anvendt i fjerningen av den aminibeskyttende gruppen inkluderer uorganiske syrer så som hydrogenklorid, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre og fosforsyre; organiske syrer så som eddiksyre, trifluoreddiksyre, metansulfosyre og p-toluensulfosyre; Lewis-syrer så som bortrifluorid; acidisk kationisk ionebytte resi-ner så som Dowex 50W™. Av disse syrene foretrekkes uorganiske syrer og organiske syrer. Saltsyre, svovelsyre, fosforsyre og trifluoroeddiksyre er mer foretrukket og saltsyre er mest foretrukket.

Løsningsmiddelet anvendt under deblokkeringen av intermediater med formel (4) og (4') er ikke spesielt begrenset gitt at det ikke har noen negativ effekt på reaksjonen og løser opp utgangsmaterialene i det minste i noen grad. Passende løs-ningsmidler eralifatiske hydrokarboner så som heksan, heptan og petroleter; aromatiske hydrokarboner så som benzen, toluen, xylen og mesitylen; halogenerte hydrokarboner så som metylenklorid, kloroform, karbontetraklorid og dikloretan; etere så som dietyleter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan og 1,2-dimetoksyetan; alkoholer så som metanol, etanol, propanol, isopropanol og butanol; estere så som metylacetat, etylacetat, metylpropionat og etylpropionat; nitritter så som acetonitril; amider så som N,N-dimetylformamid og N,N-dimetylacetamid; sulfoksider så som dimetylsulfoksid og blandinger derav. Aromatiske hydrokarboner, alkoholer og estere er foretrukket. Alkoholer og vann er mer foretrukket og vann, isopropanol, etanol og metanol er spesielt foretrukket. Blandinger med metanol, vann, og isopropanol eller etanol og blandinger med etanol og vann er også foretrukket.

Reaksjonstemperaturen anvendt avhenger av ulike faktorer så som egenskapene til utgangsmaterialene, løsningsmidlene og syrene. Imidlertid er det vanligvis mellom -20 °C og 150 °C og er fortrinnsvis mellom 30 °C og 100 °C, enda mer foretrukket ved en temperatur ved refluks. Reaksjonstiden anvendt avhenger av reaksjonstemperaturen og lignende. Den er typisk fra 5 minutter til 72 timer og foretrukket fra 15 minutter til 4 timer.

Eksempler på reagenser og fremgangsmåter for å deblokkere aminer fra aminobeskyttende grupper kan ytterligere finnes i Protective Groups in Organic Synthesis av Theodora W. Greene, New York, John Wiley and Sons, Inc., 1981, inkorporert heri ved referanse.

Som fagfolk vil forstå, vil valget av aminobeskyttende gruppe anvendt i et tidligere trinn i prosessen diktere reagensene og prosedyrene anvendt ved å fjerne nevnte aminobeskyttende gruppe.

Ekvivalentforholdet mellom forbindelsen med formel (3) eller (3') og syren i løs-ningsmiddelet kan være fra henholdsvis 1:2 til 1:50. Fortrinnsvis er ekvivalentforholdet mellom forbindelsen med formel (3) eller (3') og syren fra 1:2 til 1:8, mer foretrukket er forholdet rundt 1:2.

I en foretrukket utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelsen krystalliseres forbindelse med formel (5). Krystallisering av forbindelse med formel (5) utføres ved å løse opp forbindelse med formel (5) i et løsningsmiddelssystem, justere pH-en til løsningen og justere konsentrasjonen til forbindelsen med formel (5). Alternativt kan krystallkimer ifølge forbindelse med formel (5) tilsettes.

Løsningsmiddelsystemet anvendt i krystalliseringen kan omfatte ett eller flere vann-blandbare løsningsmidler og vann, eller alternativt, løsningsmiddelsystemet omfatter ett eller flere vann-ublandbare løsningsmidler og vann.

Eksempler på vann-blandbare løsningsmidler omfatter Cl-C4-alkoholer så som metanol, etanol, n-propanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol; cykliske etere så som tetrahydrofuran eller dioksan; amider så som dimetylformamid, dimetylacetamid, N-metylpyrrolidon; dimetylsulfoksid, acetonitril; en blanding av de ovenfornevnte løsningsmidlene med én ytterligere eller en blanding med vann; eller vann i seg selv.

Eksempler på vann-ublandbare løsningsmidler er hydrokarboner så som pentan, heksan, cykloheksan, metylcykloheksan, heptan, toluen, xylen; C4-C8-estere så som metylformat, etylformat, metylacetat, etylacetat; C4-C8-etere så som dietyleter, tert-butyl-metyleter, isopropyleter; klorerte løsningsmidler så som metylenklorid, diklormetan, kloroform, dikloretan, klorbenzen; eller en binær eller multippel blanding derav. Når slike vann-ublandbare løsningsmidler anvendes vil forbindelse med formel (5) isoleres ved separasjon av de organiske og vandige fasene.

Justering av konsentrasjon av forbindelse med formel (5) kan utføres ved tilsetningen av vann eller andre passende løsningsmidler, eller ved fordampning, destillasjon av løsningsmiddelet eller enhver annen ekvivalent konsentreringsteknikk. I en foretrukket krystallisering holdes forbindelse med formel (5) ved en konsentrasjon mellom 0,1 % og 40 % (vekt/vekt), fortrinnsvis mellom 1 % og 30 %, mer foretrukket mellom 2 % og 20 %, enda mer foretrukket mellom 4 % og 15 % ve kt/ve kt.

Overvåkning eller kontroll under drift av konsentrasjonsverdiene av forbindelse med formel (5) i løsning kan utføres ved enhver fremgangsmåte kjent for fagmannen, så som f.eks. ved HPLC-kromatografi, måling av densitet, titrering og lignende.

Fortrinnsvis er løsningsmiddelet anvendt under krystallisering av forbindelse med formel (5) den samme som løsningsmiddelet anvendt under deblokkering av intermediater med formel (4) eller (4'). Alternativt, når mer enn ett løsningsmiddel anvendes, er ett eller flere av løsningsmidlene anvendt under krystallisering av forbindelse med formel (5) de samme som én eller flere av løsningsmidlene anvendt under deblokkering av intermediater med formel (4) eller (4').

Justering av pH-en til løsningen inneholdende forbindelse med formel (5) kan utfø-res ved tilsetning av basiske forbindelser, så som natriumhydroksid, natriumkarbonat, kaliumhydroksid, litiumhydroksid, ammoniakk, hydrazin, kalsiumhydroksid, metylamin, etylamin, anilin, etylendiamin, trietylamin, tetraetylammoniumhydrok-sid, et C2-C18-amin, et C4 -C18-ammoniumhydroksid, natriummetoksid, kalium-metoksid, en Cl-C4-organisk base, enhver av basene nevnt over og blandinger derav. pH til løsningen inneholdende forbindelse med formel (5) vil holdes i det basiske området, fortrinnsvis ved en pH høyere enn 7, mer foretrukket ved en pH høyere enn 8 og enda mer foretrukket ved en pH høyere enn 9.

I én utførelsesform, etter tilsetning av basen, omrøres suspensjonen ytterligere i 1 time til 48 timer, fortrinnsvis i 1 til 10 timer, mer foretrukket i 1 til 5 timer.

Driftstemperaturer anvendt under presipitering av forbindelse med formel (5) kan være mellom -20 ° og 50 °C. Fortrinnsvis kan driftstemperaturer under presipitering være fra mellom -15 °C til 10 °C, enda mer foretrukket mellom -10 °C og 10 °C, mest foretrukket rundt 5°C. I ytterligere en utførelsesform er forbindelse med formel (5) samlet ved sentrifugering og tørket i vakuum ved rundt 65 °C.

En foretrukket krystallisert forbindelse med formel (5) er den frie basen. Alternativt er andre passende forbindelser de krystalliserte forbindelsene med formel (5) i en saltform, hvori saltet er valgt fra hydroklorid, hydrobromid, trifluoroacetat, fumarat, kloracetat og metansulfonat og lignende.

Intermediater med formel (5) er også aktive inhibitorer av ret rovi rus protease r.

( 3R, 3aS, 6aR)- heksahvdrofuro l" 2, 3- bl furan- 3- vl- derivat

(3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol og forløpere derav kan syntetise-res som beskrevet i WO 03/022853. (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol og forløpere derav er passende aktivert med å kople agenser til å generere et (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl-derivat som kan underkastes kar-bamoylisering av forbindelse med formel (5). Aktivering av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol og forløpere derav med koplingsagensen opptrer fortrinnsvis før kopling av forbindelse med formel (5). Nevnte aktivering av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol og forløpere derav og deres kopling til forbindelse med formel (5) har den ytterligere fordelen å være en en-kammer-prosedyre, siden isolasjon av det aktiverte intermediatet ikke er nødven-dig.

Forløpere av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol er de forbindelsene hvor oksygenet til alkoholfunksjonen beskyttes med O-beskyttende grupper, så som t-butyl eter ("Boe"), acetater, benzylgrupper, benzyletere, allyler, silylbeskyt-tende grupper så som tert-butyldimetylsilyl (TBS), trimetylsilyletoksymetyl (SEM), alkoksyalkylgrupper så som metoksyetoksymetyl (MEM), metoksymetyl (MOM), tetrahydropyranyl (THP), tetrahydropyranyl (THE) og lignende. Der hvor forløpere av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol anvendes kan deblokkering utføres forut for kopling eller in situ. Fjerning av de alkoholbeskyttende gruppene kan oppnås under acidiske eller basiske betingelser, hvor acidiske betingelser foretrekkes. Beskyttende grupper er velkjente i fagfeltet, se f.eks. Greene, T. W. Protective Groups in Organic Synthesis, John Wiley and Sons, Inc. New York, 1991.

Alternativt kan (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol og forløpere derav oppnås gjennom en dynamisk diastereoselektiv oppløsning av en racematblanding av heksa hyd rof uro [2,3-b] furan-3-ol. I et slikt tilfelle underkastes racematblan-dingen virkningen av visse enzymer så som pankreatisk lipase fra gris, candida cy-lindracea, pankreatin og lignende, i nærværet av passende løsningsmidler og reagenser så som eddiksyreanhydrid og vinylacetat. Denne alternative ruten tillater in situ-produksjonen av de ønskede (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol enantiomer, som kan passende aktiveres i en en-kammer-prosedyre; den uønskede stereoisomer blokkeres eller gjøres inert.

Eksempler på koplingsagenser anvendt i karbamoyleringsreaksjoner er karbonater så som bis-(4-nitrofenyl)karbonat, disuksinimidylkarbonat (DSC), karbonyldiimi- dazol (CDI). Andre koplingsagenser inkluderer klorformater, så som p-nitro-fenylklorformat, fosgener så som fosfogen og trifosgen.

Spesielt når (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol prosesseres med disuksinimidylkarbonat oppnås l-([[(3R,3aS,6aR)heksahydrofuro[2,3-b]furan-3-yloksy]karbonyl]oksy)-2,5-pyrrolidindion. Nevnte forbindelse er et foretrukket (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl-derivat.

For aktiveringen av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol og forløpere derav med en koplingsagens anbefales det at alkoholen til stede er ved en konsentrasjon mellom 1 % og 20 % (vekt/vekt), fortrinnsvis ved en konsentrasjon mellom 2 % og 15 % (vekt/vekt), mer foretrukket ved en konsentrasjon mellom 4 % og

10 % (vekt/vekt).

Reaksjon av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl-derivat av forbindelse med formel (5) vil utføres i nærværet av passende løsningsmidler, så som tetrahydrofuran, dimetylformamid, acetonitril, dioksan, diklormetan eller kloroform, og eventuelt med baser, så som trietylamin, selv om ytterligere kombinasjoner fra løsningsmidlene og basene beskrevet i det foregående også er inkorporert. Blant løsningsmidlene er foretrukne løsningsmidler aprotiske løsningsmidler så som tetrahydrofuran, acetonitril, dimetylformamid, etylacetat og lignende.

I én utførelsesform, under koplingen av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl-derivat av forbindelse med formel (5), er nevnte derivat til stede med en konsentrasjon på mellom 1 % og 15 % (vekt/vekt), fortrinnsvis med en konsentrasjon mellom 5 % og 12 % (vekt/vekt), mer foretrukket med en konsentrasjon mellom 8 % og 12 % (vekt/vekt).

Karbamoyliseringsreaksjon utføres passende ved en temperatur mellom -70 ° og 40 °C, fortrinnsvis mellom -10 °C og 20 °C.

Forbindelsen oppnådd fra koplingen av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl-derivatet av forbindelse med formel (5) er forbindelse med formel (6). Forbin- deise med formel (6) vil fortrinnsvis løses med alkoholer så som etanol, metanol,

hvor etanolatsolvatformen er foretrukket. Løsning av forbindelse med formel (6) er beskrevet i PCT/EP03/50176 (Tibotec N.V.), som er inkorporert heri ved referanse.

I hver av fremstillingene presentert over kan reaksjonsproduktene, f.eks. forbindelser med formel (3), (3'), (4), (4'), (5) og sluttproduktsforbindelsen med formel (6) isoleres fra reaksjonsmediumet og, hvis nødvendig, ytterligere renses ifølge metoder generelt kjent i fagfeltet så som, f.eks., ekstrahering, krystallisering, destille-ring, triturering og kromatografi.

For terapeutisk anvendelse er saltene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen de hvori motionet er farmasøytisk eller fysiologisk akseptabelt. Imidlertid kan salter med et farmasøytisk uakseptabelt motion også benyttes, f.eks. i fremstillingen eller ren-singen av en farmasøytisk akseptabel forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Alle salter, enten farmasøytisk akseptable eller ikke, er inkludert i omfanget av den foreliggende oppfinnelsen.

De farmasøytisk akseptable saltene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, dvs. i for-men av vann-, oljeløselige eller dispergerbare produkter, inkluderer de konvensjonelle ikke-toksiske saltene eller de kvaternære ammoniumsaltene som dannes, f.eks. fra uorganiske eller organiske syrer eller baser. Eksempler på slike syreaddi-sjonssalter inkluderer acetat, adipat, alginat, aspartat, benzoat, benzensulfonat, bisulfat, butyrat, citrat, kamforat, kamfersulfonat, cyklopentanpropionat, digluko-nat, dodecylsulfat, etansulfonat, fumarat, glukoheptanoat, glyserofosfat, hemisul-fat, heptanoat, heksanoat, hydroklorid, hydrobromid, hydrojodid, 2-hydroksyetan-sulfonat, laktat, maleat, metansulfonat, 2-naftalensulfonat, nikotinat, oksalat, fos-fat, pamoat, pektinat, persulfat, 3-fenylpropionat, pikrat, pivalat, propionat, suksi-nat, tartrat, tiocyanat, tosylat og undekanoat. Basiske salter inkluderer ammoni-umsalter, alkalimetallsalter så som natrium og kaliumsalter, jordalkalimetallsalter så som kalsium og magnesiumsalter, salter med organiske baser så som dicyklo- heksylaminsalter, N-metyl-D-glucamin, og salter med aminosyrer så som sarginin, lysin og så videre. I tillegg kan de basiske nitrogen-inneholdende gruppene kva-terniseres med slike agenser som lavere alkylhalider, så som metyl, etyl, propyl og butylklorid, bromider og jodider; dialkylsulfater som dimetyl, dietyl, dibutyl; og diamylsulfater, langkjedede halider så som decyl, lauryl, myristyl og stearylklorider, bromider og jodider, aralkylhalider som benzyl og fenetylbromider og andre. Andre farmasøytisk akseptable salter inkluderer sulfatsaltet etanolatet og sulfatsalter.

Begrepet "polymorf form" henviser til egenskapen til forbindelser med formel (5) og (6) å eksistere i amorf form, i polymorf form, i krystallinsk form med karakteris-tiske strukturer som varierer i krystallhardhet, fasong og størrelse. De forskjellige krystallinske formene kan påvises ved krystallografiske teknikker eller indirekte ved fastsettelse av forskjeller i fysiske og/eller kjemiske egenskaper forbundet med hver spesielle polymorf. De forskjellige polymorfene varierer i fysiske egenskaper så som løselighet, oppløsning, fastformig stabilitet så vel som prosesseringsoppfør-selen hva angår pulverflyt og kompaktering under tablettering.

Begrepene "pseudopolymorf form" eller "solvater" henviser til aggregater som be-står av molekyler av forbindelse med formel (6) og salter derav, fanget eller kompleksert med løsningsmiddelmolekyler, på en mol/mol-basis og med varierende grad av oppløsning.

Intermediatene ifølge oppfinnelsen kan også finnes i deres tautomere former. Slike former, selv om ikke eksplisitt indikert i forbindelsene beskrevet heri, er ment å inkluderes i omfanget av den foreliggende oppfinnelsen.

Rene stereoisomere former av forbindelsene og intermediatene som nevnt heri er definert som isomerer hovedsakelig uten andre enantiomere eller diastereomere former med den samme basiske molekylstrukturen som nevnte forbindelser eller intermediater. Spesielt vedrører begrepet "stereoisomert rent" forbindelser eller intermediater med et stereoisomert overskudd på minst 80 % (dvs. minimum 90 % av én isomer og maksimum 10 % av de andre mulige isomerene) opp til et stereoisomert overskudd på 100 % (dvs. 100 % av én isomer og ingen av den andre), mer spesielt forbindelser eller intermediater med et stereoisomert overskudd på 90 % opp til 100 %, enda mer spesielt med et stereoisomert overskudd på 94 % opp til 100 % og mest spesielt med et stereoisomert overskudd på 97 % opp til 100 %. Begrepene "enantiomerisk rent" og "diastereromerisk rent" bør forstås på en lignende måte, men da med henblikk på det enantiomere overskuddet, henholdsvis det diastereomere overskuddet av den aktuelle blandingen.

Rene stereoisomere former av forbindelsene fremstilt ifølge denne oppfinnelsen kan oppnås ved anvendelsen av fremgangsmåter kjent i fagfeltet. For eksempel kan enantiomerer separeres fra hverandre ved den selektive krystalliseringen av deres diastereomere salter med optisk aktive syrer eller baser. Eksempler derav er vin-syre, dibenzoylvinsyre, ditoluoylvinsyre og kamfosulfosyre. Alternativt kan enantiomerer separeres ved kromatografiske teknikker anvendende kirale stasjonære faser. Nevnte rene stereokjemisk isomere former kan også avledes fra de tilsvaren-de rene stereokjemisk isomere formene av de egnede utgangsmaterialene, gitt at reaksjonen opptrer stereospesifikt. Fortrinnsvis er en spesifikk stereoisomer ønske-lig, nevnte forbindelse vil bli syntetisert ved stereospesifikke fremgangsmåter. Disse fremgangsmåtene vil fordelaktig anvende enantiomerisk rene utgangsmaterialer.

De diastereomere racematene av forbindelsen fremstilt ifølge denne oppfinnelsen

kan oppnås separat ved konvensjonelle metoder. Egnede fysiske separasjonsmeto-der som med fordel kan anvendes, er f.eks. selektiv krystallisering og kromatografi, f.eks. kolonnekromatografi.

Det er åpenbart for en fagmann at forbindelsen fremstilt ifølge denne oppfinnelsen, samt de aktuelle intermediater, inneholder minst to asymmetriske sentra og kan således finnes som forskjellige stereoisomere former. Disse asymmetriske sentrae-ne er indikert med en asterisk (<*>) i figurene under.

Den absolutte konfigurasjonen til hvert asymmetriske senter som kan være tilstede i de aktuelle forbindelene og intermediatene kan indikeres ved de stereokjemiske deskriptorene R og S, denne R- og S-betegnelsen tilsvarer reglene beskrevet i Pure Appl. Chem. 1976, 45,11-30.

Den foreliggende oppfinnelsen er også ment å inkludere alle isotoper av atomer som opptrer på de foreliggende forbindelsene. Isotoper inkluderer de atomene med det samme atomnummeret, men forskjellige massenumre. Ved generelt eksempel og uten begrensning inkluderer isotoper av hydrogen tritium og deuterium. Isotoper av karbon inkluderer C-13 og C-14.

Reagensene og løsningsmidlene anvendt i beskrivelsen kan erstattes av funksjonelle alternativer eller funksjonelle derivater derav da de er kjent for fagmannen. Også reaksjonsbetingelsene så som antall omrøringer, rensing og temperatur kan juste-res for å optimere reaksjonsbetingelser. Lignende kan reaksjonsprodukter isoleres fra mediumet og, hvis nødvendig, ytterligere renses ifølge metoder generelt kjent i fagfeltet, som f.eks. ekstrahering, krystallisering, triturering og kromatografi. Et antall intermediater og utgangsmaterialer anvendt i de foregående fremstillingene er kjente forbindelser, mens andre kan fremstilles ifølge fremgangsmåter kjent i fagfeltet for fremstilling av nevnte eller lignende forbindelser.

Forbindelsene med formel (5) som fører til dannelsen av stereoisomerisk rene forbindelser er av spesiell interesse ved fremstilling av 4-aminobenzen-sulfonamidforbindelser som HIV-proteaseinhibitorer, som beskrevet i WO 95/06030, WO 96/22287, WO 96/28418, WO 96/28463, WO 96/28464,

WO 96/28465 WO 97/18205 og WO 02/092595 alle inkorporert heri ved referanse, og spesielt HIV-protease-inhibitorforbindelsen med formel (6) og ethvert addisjons-salt, polymorfe og/eller pseudopolymorfe former derav.

De følgende eksempler er ment å illustrere den foreliggende oppfinnelsen.

Eksempler

Eksempel 1: Fremstilling av f l- benzvl- 2- hvdroksy- 3- isobutvlamino- propv0-karbamidsvre- tert- butvlester

Til 154,4 kg isobutylamin ble (l-oksiranyl-2-fenyl-etyl)-karbamidsyre-tert-butylester (53,3 kg) satt til og deretter ble løsningen varmet under refluks. Under redusert trykk ble isobutylamin fjernet fra reaksjonsblandingen og deretter erstat-tet av toluen.

Eksempel 2: Fremstilling av f l- benzvl- 2- hvdroksy- 3- NsobutvH4- nitro-benzensulfonyO- aminol- propyl>- karbamidsyre- tert- butylester

26,7 kg trietylamin ble satt til den fremstilte løsningen i eksempel 1 og den oppnådde løsningen ble varmet til 82-88 °C. Til løsningen ble en løsning av 4-nitrobenzensulfonylklorid (53 kg) i toluen gradvis tilsatt og omrørt. Den oppnådde reaksjonsblandingen ble vasket med vann.

Den vaskede løsningen av (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-nitrobenzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester ble varmet, deretter ble toluen og n-heptan satt til. Denne løsningen ble avkjølt og kimet med krystaller av (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-nitro-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester. Etter at avsetningen av krystaller ble observert, ble løsningen holdt omrørt og deretter langsomt avkjølt til 20-30 °C. De resulterende krystallene ble filtrert fra og vasket med en blandet løsning sammensatt av toluen og n-heptan for å gi de våte krystallene til (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-nitro-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester (utbytte 87-91 %, basert på (l-oksiranyl-2-fenyl-etyl)-karbamidsyre-tert-butylester).

Eksempel 3: Fremstilling av ( l- benzvl- 2- hvdroksy- 3- risobutvl-( 4- amino-benzensulfonvD- aminol- propvD- karbamidsvre- tert- butvlester

De våte krystallene av (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-nitro-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester ble suspendert i etanol (rundt 950 I) og deretter hydrogenert i nærværet av 10 vekt% palladiumkarbon ved rundt 5-30 °C. Etter at den resulterende reaksjonsblanding ble filtrert for å fjerne palladium- karbonet, ble filtratet konsentrert under redusert trykk for å gi en løsning av (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-amino-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester i etanol.

Eksempel 4: Fremstilling av 4- amino- N-( 2R, 3S) ( 3- amino- 2- hvdroksv- 4- fenvl-butvO- N- isobutvl- benzensulfonamid

Løsningen av (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-amino-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester oppnådd i eksempel 3 ble varmet for refluks og deretter ble konsentrert saltsyre (35-37 kg) satt til. Løsningen ble omrørt.

Den oppnådde løsningen ble deretter avkjølt til 40 ± 3 °C etterfulgt av tilsetningen av vann. Justering av pH-en til løsningen til rundt 9,5 med vandig løsning av natriumhydroksid ga krystaller av 4-amino-N-(3-amino-2-hydroksy-4-fenyl-butyl)-N-isobutyl-benzensulfonamid. Ytterligere vann ble satt til denne løsningen for å justere konsentrasjonen av 4-amino-N-(3-amino-2-hydroksy-4-fenyl-butyl)-N-isobutyl-benzensulfonamid til 5,5-5,8 vekt% og deretter ble denne løsningen av-kjølt til 6 ± 4 °C. De resulterende krystallene ble filtrert fra og vasket med en blandet løsning sammensatt av vann og etanol og deretter vasket med vann. De resulterende våte krystallene ble underkastet vakuumtørking for å gi produktet (2R,3S)-N-(3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-isobutyl-4-amino-benzensulfonamid. Utbytter ble 75~85 % basert på (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-nitrobenzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester.

Eksempel 5: Fremstilling av 4- amino- N-(( 2R, 3S)- 3- amino- 2- hvdroksv- 4-fenvlbutvn- N- fisobutvnbenzensulfonamid

50,00 g (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-nitro-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester som ble fremstilt ifølge prosedyrene beskrevet i WO 99/48885, WO 01/12599 og WO 01/46120; 2 mol % etanolamin og palladium på aktivkull ble suspendert i metanol, gjort inert og evakuert. Ved en innvendig temperatur på 22-30 °C ble omtrent 3,0 ekv. hydrogen satt til ved overtrykk. Deretter ble katalysatoren fjernet ved filtrering. Den fargeløse (til lett gulaktige) løsningen ble behandlet med 21,70 g saltsyre 37 % og varmet til refluks i 2 t. Etter fullsten-dig omdanning ble metanol fjernet ved destillasjon. Presipiteringen ble utført i en blanding av løsningsmidlene MeOH/vann/IPA-blanding 1:8:6,5. Ved en temperatur på 0-7 °C ble natriumhydroksid 30 % dosert inntil en pH-verdi på pH> 12,5 ble oppnådd. Etter 4 til 48 t ble det hvite presipitatet filtrert og vasket med vann og

isopropanol. Det våte produktet ble tørket i vakuum ved 65 °C. Prosessen ga 36,94 g av et hvitt til gulaktig pulver.

Eksempel 6: Fremstilling av 4- amino- N-(( 2R, 3S)- 3- amino- 2- hvdroksy- 4-fenvlbutvO- N- isobutvObenzen- sulfonamid

50,00 g av (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-nitro-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester som ble fremstilt ifølge prosedyrene beskrevet i WO 99/48885, WO 01/12599 og WO 01/46120; og palladium på aktivkull ble suspendert i etanol, gjort inert og evakuert. Ved en indre temperatur på 22-30 °C ble omtrent 3,0 ekv. hydrogen satt til ved overtrykk. Deretter ble katalysatoren fjernet ved filtrering. Etter destillasjon av alkoholen gjensto (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-amino-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester som et fargeløst skum i et utbytte på 97 %. (l-benzyl-2-hydroksy-3-[isobutyl-(4-amino-benzensulfonyl)-amino]-propyl)-karbamidsyre-tert-butylester ble løst i metanol behandlet med 21,70 g saltsyre 37 % og varmet til refluks i 2 t. Etter full-stendig omdanning ble det meste av alkoholen fjernet ved destillasjon. Hydroklorsaltet av 4-amino-N-((2R,3S)-3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-isobutyl)benzen-sulfonamid ble presipitert ved å fjerne det meste av alkoholen ved destillasjon og sette til diklormetan til den 40 °C varme løsningen. Ved omrøring og avkjøling til romtemperatur presipiterte hydroklorsaltet umiddelbart. Presipiteringen av 4-amino-N-((2R,3S)-3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-isobutyl)benzen-sulfonamid ble utført ved å løse hydroklorsaltet i en blanding av løsningsmidlene EtOH/vann-blanding 1:1. Ved en temperatur på 0-7 °C ble natriumhydroksid 30 % dosert inntil en pH-verdi på pH> 12,5 ble oppnådd. Etter 4 til 48 t ble det hvite presipitatet filtrert og vasket med vann og tørket i vakuum. Prosessen ga 33,78 g av et hvitt til gulaktig pulver.

Eksempel 7: Fremstilling av ( 3R, 3aS, 6aR)- heksahvdrofuro l" 2, 3- bl furan- 3- vl flS, 2R)- 3- rr( 4- aminofenvn sulfonvll ( isobutvO aminol- l- benzvl- 2-hvdroksvpropylkarbamat- etanolat

100 mmol (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol i etylacetat ble satt til 120 mmol disuksimidylkarbonat (95 %) i acetonitril. Etterfølgende ble en løsning av 140 mmol trietylamin i etylacetat satt til og omrørt. Blandingen ble avkjølt og behandlet med en suspensjon av 92 mmol 4-amino-N-((2R,3S)-3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-(isobutyl)benzen-sulfonamid i etylacetat. 20 mmol metylamin, 41 % vandig løsning i etanol ble satt til og blandingen ble varmet. Reaksjonen ble vas-

ket to ganger med 10 % Na2C03-løsning og med vann. Løsningsmiddel ble fordampet og etanol ble satt til. En ytterligere porsjon av løsningsmiddel ble destillert fra. Temperaturen ble holdt rundt 40 - 45 °C og krystallisering ble initiert ved kiming. Etter omrøring ble blandingen avkjølt, omrørt i ytterligere 90 min, avkjølt og igjen omrørt i 60 min. Presipitatet ble filtrert og vasket med etanol. Det våte produktet ble tørket in vacuo ved 40 °C. 43,5 g av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl (lS,2R)-3-[[(4-aminofenyl) sulfonyl] (isobutyl) amino]-l-benzyl-2-hydroksypropylkarbamat ble suspendert i etanol abs. og oppløst. Den klare løsning-en ble avkjølt og kiming ble anvendt. Krystallisering fant sted under avkjøling av blandingen. Omrøring fortsatte i ytterligere 60 min, etterfulgt av avkjøling, omrø-ring og frafiltrering av produktet som ble vasket med kald etanol abs. Det våte produktet ble tørket in vacuo ved 40 °C. Utbytte: 42,1 g = 71 %.

Eksempel 8: Fremstilling av ( 3R, 3aS, 6aR)- heksahydrofuro l" 2, 3- bl furan- 3- yl f lS, 2R)- 3- rr( 4- aminofenyl) sulfonyl! ( isobutyl) aminol- l- benzyl- 2-hvdroksvpropvlkarbamat- etanolat

100 mmol (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol i etylacetat ble satt til 105 mmol av bis-(4-nitrofenyl)karbonat i acetonitril. Deretter ble en løsning av 250 mmol trietylamin i etylacetat satt til og omrørt. Blandingen ble behandlet med en suspensjon av 95 mmol 4-amino-N-((2R,3S)-3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-(isobutyl)benzen-sulfonamid i etylacetat. 20 mmol metylamin, 41 % vandig løsning i etanol ble satt til. Reaksjonen ble vasket tre ganger med 10 % K2C03-løsning og med vann. Løsningsmiddelet ble fordampet og etanol ble satt til. En ytterligere porsjon av løsningsmiddel ble destillert fra. Temperaturen ble holdt rundt 40 - 45<0>C og krystallisering ble utført ved kiming. Etter omrøring ble blandingen avkjølt, om-rørt i ytterligere 90 min, avkjølt og igjen omrørt i 60 min. Presipitatet ble filtrert og vasket med etanol. Det våte produktet ble tørket in vacuo ved 40 °C. 43,5 g av

(3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl (lS,2R)-3-[[(4-aminofenyl) sulfonyl] (isobutyl) amino]-l-benzyl-2-hydroksypropylkarbamat ble suspendert i etanol abs. og oppløst. Den klare løsningen ble avkjølt og kiming ble anvendt. Krystallisering fant sted mens blandingen ble avkjølt. Omrøring fortsatte i ytterligere 60 min, etterfulgt av avkjøling, omrøring og frafiltrering av produktet som ble vasket med kald etanol abs. Det våte produktet ble tørket in vacuo ved 40 °C. Utbytte: 47,9 g = 81 %.

Eksempel 9: Fremstilling av ( 3R, 3aS, 6aR)- heksahvdrofuro l" 2, 3- bl furan- 3- vl f lS, 2R)- 3- rr( 4- aminofenyD sulfonvll ( isobutyl) aminol- l- benzvl- 2-hydroksypropylkarbamat- etanolat

100 mmol (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol i acetonitril ble satt til 110 mmol av disuksimidylkarbonat (95 %) i acetonitril. Deretter ble 300 mmol pyridin satt til og omrørt. Blandingen ble avkjølt og behandlet med en suspensjon av 95 mmol 4-amino-N-((2R,3S)-3-amino-2-hydroksy-4-fenylbutyl)-N-(isobutyl)-benzen-sulfonamid i acetonitril, etterfulgt av 100 mmol trietylamin. 20 mmol metylamin, 41 % vandig løsning i vann ble satt til og blandingen ble varmet. 80 g løs-ningsmiddel ble destillert fra, MTBE ble satt til og reaksjonsblandingen ble vasket med 10 % Na2C03-løsning, med en blanding av natriumsulfat i svovelsyre og igjen med 10 % Na2C03-løsning. Løsningsmiddel ble fordampet og etanol tilsatt. En ytterligere porsjon av løsningsmiddel ble destillert fra. Temperaturen ble holdt rundt 40 - 45 °C og krystallisering ble utløst ved kiming. Etter omrøring ble blandingen avkjølt, omrørt i ytterligere 90 min, avkjølt og igjen omrørt i 60 min. Presipitatet ble filtrert og vasket med etanol. Det våte produktet ble tørket in vacuo ved 40 °C. 43,5 g av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl (lS,2R)-3-[[(4-aminofenyl) sulfonyl] (isobutyl) amino]-l-benzyl-2-hydroksypropylkarbamat ble suspendert i etanol abs. og oppløst. Den klare løsningen ble avkjølt og kiming ble anvendt. Krystallisering fant sted mens blandingen ble avkjølt. Omrøring fortsatte i ytterligere 60 min, etterfulgt av avkjøling, omrøring og produktet filtrert fra, som ble vasket med kald etanol abs. Det våte produktet ble tørket in vacuo ved 40 °C. Utbytte: 48,1 g = 81 %.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel (6),

addisjonssalter, polymorfe og/eller pseudopolymorfe former derav;karakterisert vedat nevnte fremgangsmåte omfatter: (i) å introdusere en isobutylaminogruppe i forbindelse med formel (1') for å oppnå en forbindelse av formel (2') 31 (ii) å introdusere en p-nitrofenylsulfonylgruppe i forbindelsen med formel (2') for å oppnå forbindelse med formel (3'); (iii) å redusere nitrodelen til forbindelse med formel (3') for å oppnå forbindelse med formel (4'); (iv) å deblokkere forbindelsen med formel (4') for å oppnå en forbindelse med formel (5)

å kople forbindelse med formel (5) med (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl-derivat, fremstilt ved å aktivere (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] fu ran-3-ol eller prekursorer derav ved karbamoylering med et koblingsmiddel for å oppnå forbindelse med formel (6), hvor nevnte prekursor av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro[2,3b] furan-3-ol omfatter forbindelser hvor oksygenet av alkoholfunksjonen er beskyttet med O-beskyttende grupper valgt fra t-butyleter, acetater, benzyl-grupper, benzyl-etere, allyler, silyl beskyttelsesgrupper og alkoksyalkyl-grupper.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori trinn (i) utføres i toluen.

3. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 2, hvori trinn (ii) utføres i toluen, etylacetat, metylenklorid, diklormetan eller tetrahydrofuran.

4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 3, hvori trinn (iii) utføres ved nærvær av opp til 10 mol % primært eller sekundært amin med palladium på trekull under en hydrogenatmosfære.

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 4, hvori trinn (iv) utføres under sure eller basiske betingelser.

6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvori forbindelsen med formel (5) krystalliseres ved oppløsning i et løsningsmiddelsystem, å justere pH til en verdi høyere enn 9 og holde konsentrasjonen av forbindelsen med formel (5) i løsning ved en verdi mellom 4 % og 15 % (vekt/vekt).

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 6, hvori forbindelsen med formel (5) krystalliseres ved en temperatur mellom 0 °C og 10 °C.

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 6 til 7, hvori krystallkimer ifølge forbindelse med formel (5) settes til under krystallisering.

9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 6 til 8, hvori løsningsmiddel-systemet omfatter ett eller flere vann-blandbare løsningsmidler og vann.

10. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 6 til 8, hvori løsningsmiddel-systemet omfatter ett eller flere vann-ublandelige løsningsmidler og vann.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvori løsningsmiddelsystemet er metanol, isopropanol og vann i et forhold på henholdsvis 1:6,5:8.

12. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 11, hvori (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol eller en forløper derav reageres med bis-(4-nitrofenyl)karbonat før kopling til forbindelsen med formel (5).

13. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 11, hvori (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol eller en forløper derav reageres med disuksinimidylkarbonat før kopling til forbindelsen med formel (5).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, hvori reaksjonen av (3R,3aS,6aR)-heksahydrofuro [2,3-b] furan-3-ol eller en forløper derav og kullsyrederivatet aktiveres av en base.