NO335957B1 - Stoljusteringsinnretning - Google Patents

Abstract

Stoljusteringsinnretning som har et hus konfigurert for forbindelse til et sete eller et ryggstø, og som har en første aktueringsdel (3) glidbart anordnet i huset og konfigurert for forbindelse til den andre av setet og ryggstøet. En andre aktueringsdel (2) er glidbart anordnet i huset, og låsemidler (8a, 8b) er konfigurert for frigjørbart å holde den første aktueringsdelen (3) i en fast stilling i forhold til huset og kan betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen (2). Kraftoverføringsmidler (10, 4) er konfigurert for frigjørbart å holde den første aktueringsdelen (3) og kan betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen (2) for å bevege den første aktueringsdelen i forhold til huset.

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører justeringsinnretninger for stoler, og mer spesifikt en justeringsinnretning for et ryggstø og/eller et sete til en stol, som beskrevet i innledningen til krav 1.

Oppfinnelsens bakgrunn

Mekanismer og innretninger for å justere stolers setedybde er velkjent. Generelt kan setet enten være justerbart (bakover og forover) i forhold til et fast ryggstø, eller ryggstøet kan være bevegelig i forhold til setet.

Kjent teknikk inkluderer JP 9322837 A, som beskriver et sete utstyrt med ledespor og en glider som glir relativt i ledesporene, slik at setet kan gli fritt bakover og forover mot en setemottakende del. Ledesporet/-sporene er utstyrt med et horisontalt stykke som er tilstrekkelig til å gli i en horisontal retning, og et skråstillingsstykke som samtidig gir en vertikal forskyvning. Et krokmiddel er tilveiebrakt for å forbinde setet og den setemottakende delen til å festes i den glidende retningen. Setet kan derved justeres til en egnet dybde eller skråstilles i samsvar med type arbeid, personenes fysikk eller sittemåter.

Kjent teknikk inkluderer også US 4 452 098 A, som beskriver en låse- og posisjoneringsanordning for reclinerstoler. Anordningen omfatter et ryggelement som er svingbart tilkoplet til et seteelement for bevegelse mellom en oppreist posisjon og ulike skråstilte posisjoner. Anordningen omfatter første og andre teleskoperbare elementer som er sammenkoplet ved hjelp av et par gripeelementer som normalt er forspent for å gå i friksjonsgripende inngrep med ett av de teleskoperbare elementene for å forhindre relativ bevegelse mellom de teleskoperbare elementene i begge retninger. EP 2 420 159 A2 og US 7 506 935 Bl beskriver andre justeringsmekanismer.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er fremsatt ogkarakteriserti hovedkravet, mens de uselvstendige kravene beskriver andre kjennetegn ved oppfinnelsen.

Det er slik tilveiebrakt en stoljusteringsinnretning som har et hus konfigurert for forbindelse til ett av et sete og et ryggstø, og som har en første aktueringsdel glidbart anordnet i huset og konfigurert for forbindelse til den andre av setet og ryggstøet,karakterisert ved

- en andre aktueringsdel glidbart anordnet i huset; - låsemiddel konfigurert for frigjørbart å holde den første aktueringsdelen i en fast stilling i forhold til huset og som kan betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen; - kraftoverføringsmiddel konfigurert for frigjørbart å holde den første aktueringsdelen og som kan betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen for å bevege den første aktueringsdelen i forhold til huset.

I én utførelsesform kan låsemidlene betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen via låsestyringsmiddel.

Kraftoverføringsmidlene omfatter en inngrepsdel som er bevegelig til minst én gripestilling med den første aktueringsdelen via et element forbundet til den andre aktueringsdelen.

Kraftoverføringsmidlene og elementet er i én utførelsesform konfigurert slik at inngrepsdelen beveges til en første gripestilling når den andre aktueringsdelen beveges i en første inn-retning og til en andre gripestilling når den andre aktueringsdelen beveges i en andre inn-retning.

I én utførelsesform omfatter låsemidlene

- første låsemiddel konfigurert for frigjørbart å hindre den første aktueringsdelen i å bevege seg i en første ut-retning; og - andre låsemiddel konfigurert for frigjørbart å hindre den første aktueringsdelen i å bevege seg i en andre ut-retning.

Låsestyringsmidlene omfatter i én utførelsesform en låsestyringsdel støttet bevegelig av huset og konfigurert for samhandling med den andre aktueringsdelen; og konfigurert for selektivt å låse opp det første låsemiddelet eller det andre låsemiddelet.

I én utførelsesform omfatter låsestyringsdelen et styringselement konfigurert for samhandling med ledemiddel på den andre aktueringsdelen, og et frigjøringselement anordnet og konfigurert for selektivt å låse opp det første eller det andre låsemiddelet når den andre aktueringsdelen beveges glidbart inn i huset.

I én utførelsesform er første forspenningsmiddel konfigurert for frigjørbart å holde låsemidlene i en låst tilstand. I én utførelsesform er andre forspenningsmiddel konfigurert for frigjørbart å holde kraftoverføringsmidlene i en ikke-inngrepsstilling i forhold til den første aktueringsdelen.

I én utførelsesform omfatter ledemidlene en slisse som har et parti som er skråstilt i forhold til den andre aktueringsdelens langsgående akse; der det skråstilte partiet forbinder med hverandre to slissepartier som er parallelle og innrettet med den andre aktueringsdelens langsgående akse.

I én utførelsesform er den første og andre inn-retningen kolineære og motsatte retninger. I én utførelsesform er den første og andre ut-retningen kolineære og motsatte retninger.

I én utførelsesform er den første inn-retningen og den første ut-retningen parallelle og samme retninger. I én utførelsesform er den andre inn-retningen og den andre ut-retningen parallelle og samme retninger.

Kort beskrivelse av tegningene

Disse og andre kjennetegn ved oppfinnelsen vil fremgå ut fra følgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform, gitt som et ikke-begrensende eksempel, med henvisning til de medfølgende tegningene, hvori: Figur 1 er et perspektivriss som illustrerer en stol (delvis) i hvilken justeringsinnretningen ifølge oppfinnelsen anvendes; Figur 2 er et nærbilderiss av et stykke av stolen i hvilken justeringsinnretningen ifølge oppfinnelsen er montert; Figur 3 A er en isometrisk tegning av justeringsinnretningen ifølge oppfinnelsen i en nøytral og låst stilling; Figur 3B er et forstørret riss av området merket "T" i figur 3A; Figur 4A er en figur som ligner figur 3, men der en vippearm er fjernet for å illustrere andre komponenter; Figur 4B er en perspektiv- og delvis snittegning av et parti av justeringsinnretningen, som illustrerer detaljer av vippearmen og en inngrepsplate; Figur 5 er en figur som ligner figur 4A, men hvor enda flere stykker er fjernet for å illustrere andre komponenter;

Figur 6 er en isometrisk tegning av en innstang; og

Figur 7 er en isometrisk tegning av justeringsinnretningen ifølge oppfinnelsen i aktivert tilstand.

Detaljert beskrivelse av en foretrukket utførelsesform

Den følgende beskrivelsen kan anvende begrep som "horisontal", "vertikal", "lateral", "frem og tilbake", "opp og ned", "øvre", "nedre", "indre", "ytre", "under", "over", "fremre", "bakre", etc. Disse begrepene refererer generelt til rissene og orienteringene som vist i tegningene, og som er knyttet til en normal anvendelse av oppfinnelsen. Begrepene anvendes kun som hjelp for leseren og skal ikke være begrensende.

Figur 1 viser en kontorstol som har et ryggstø 42 og et sete 44. Det vil forstås at i bruk støtter en sokkel (f eks. utstyrt med hjul) en kolonne som er forbundet til setets 44 underside. Disse stykkene er fjernet fra figuren for bedre å illustrere oppfinnelsen. Ryggstøet 42 omfatter i sin nedre ende en ramme 41 som støttes glidbart av skinner 45 (kun én er illustrert) forbundet til setet. Ryggstøet 42 er derved bevegelig frem og tilbake (angitt ved den doble pilen A) i forhold til setet 44. Avstanden mellom setets ledende kant og ryggstøet er følgelig justerbar, hvorved stolen kan justeres for å tilpasses brukere av ulik størrelse og høyde. En justeringsinnretning 48 er forbundet til setet 44 og betjenes via en betjeningsspak 46.

Justeringsinnretningen 48 omfatter et hus 1 som er forbundet til setets 44 underside som illustrert i figur 2, og som anvender tradisjonelle bolter og skruer. Betjeningsspaken 46 er roterbart forbundet til setets underside via en spakbolt 49a og er forbundet til justeringsinnretningen 48 på en måte som er beskrevet nedenfor. Justeringsinnretningen omfatter en utstang 3, som i én ende omfatter et vinklet parti 51 som er forbundet til en brakett 43 på ryggstørammen 41. Når en bruker betjener spaken 46, overføres spakbevegelsen til utstangen 3 via komponenter i justeringsinnretningen 48 inni huset 1, og ryggstøet 42 beveges følgelig (bakover eller forover, avhengig av spakens 46 bevegelsesretning).

Figur 3 A er en illustrasjon av justeringsinnretningen 48 og betjeningsspaken 46 slik de kan ses når de er fjernet fra setet. Sammenlignet med figur 2, som viser justeringsinnretningen nedenfra (dvs. dets underside), viser figur 3A justeringsinnretningen fra den generelt andre retningen; dvs. at det ses inn i huset 1 ovenfra. Utstangen 3 er anordnet i og støttet av huset 1 og er konfigurert for å gli i retningene angitt ved pil Bl og B2. Det vinklede partiet 51, som er konfigurert for forbindelse til ryggstøet, som beskrevet nedenfor, er anordnet i en første fri ende 3 a av utstangen, som strekker seg utenfor huset 1. Den andre frie enden 3b av utstangen strekker seg utenfor huset på den motsatte siden. Betjeningsspaken 46 omfatter et hull 49b, som sammen med bolten 49a (ikke vist i figur 3A; se figur 2) danner spakens omdreiningspunkt når justeringsinnretningen og betjeningsspaken er montert på setet. Betjeningsspaken 46 er slik bevegelig som angitt av pil Cl og C2 i figur 3A.

Betjeningsspaken 46 omfatter en tapp 47a som er frigjørbart forbundet til en korresponderende slisse 47b nær den frie enden av en innstang 2. Innstangen 2 er anordnet i og støttet av huset 1 og er forbundet for å gli i retningene angitt ved pil Dl og D2 i figur 3 A. Innstangen 2 holdes i en langsgående nøytral stilling (som vist i figur 3 A) ved hjelp av en første fjærinnretning 5a som forbinder innstangen 2 til huset 1. Innstangen 2 omfatter en ledestruktur 15a som er konfigurert for samhandling med en innstift 13 (beskrevet mer detaljert nedenfor med henvisning til figur 5 og 6).

Utstangen 3 er anordnet for å gli i to utskjæringer 16a, 16b i huset 1 og er frigjørbart holdt tilbake fra å translatere i en langsgående retning av to sett av bevegelige låseplater 8a, 8b. Hver plate har en midtre åpning gjennom hvilken utstangen strekker seg. Det første settet av låseplater 8a holder utstangen 3 tilbake fra å translatere i retningen angitt ved pil Bl i figur 3A. Det andre settet av låseplater 8b holder utstangen 3 tilbake fra å translatere i motsatt retning, angitt ved pil B2 i figur 3A. Slik tilbakeholdelse av stangbevegelse ved hjelp av skråstilte plater er velkjent per se. Tilbakeholdelseskraften genereres av friksjon mellom låseplaten(e) og stangen, og friksjonen bestemmes slik av faktorer som materialegenskaper (feks. metall-til-metall), forspenningskraft og kontaktområde. Det skal derfor forstås at selv om den illustrerte utførelsesformen anvender to låseplater per sett, skal ikke oppfinnelsen være begrenset til dette antallet. Låseplatene er foretrukket dannet av et stålmateriale med høy strekkfasthet. Betjeningen av de bevegelige settene av låseplater beskrives mer detaljert senere.

En vippearm 4 støttes roterbart på en husstift som er forbundet til huset. Husstiften vises ikke per se i figur 3 A, men dens stilling er angitt i figur 3A med henvisningstall 19b i parentes (Husstiften 19b er vist i figur 4A som beskrevet nedenfor). Vippearmen 4 holdes i en nøytral stilling som vist i figur 3A ved hjelp av en andre fjærinnretning 5b som er installert mellom et parti av vippearmen nær husstiften 19b og et parti av husveggen.

Alle de ulike stykkene av justeringsinnretningen er montert i huset uten anvendelse av skruer, lim eller andre ytre festemidler, men stykkene er satt fast sammen ved hjelp av snepplåser (ikke vist) og friksjon.

Figur 3B er en forstørrelse av seksjonen merket "T" i figur 3A. I justeringsinnretningens nøytrale og låste tilstand, som vist i figur 3A og 3B, holder det første settet av låseplater 8a utstangen 3 tilbake fra translasjon i retningen angitt ved pil Bl. Det første settet av låseplater 8a støttes bevegelig i en første ende i en husslisse 20a og kan rotere om denne enden. En første fjær 9a, plassert mellom den andre enden av det første settet av låseplater 8a og et støtteelement 18a (som er forbundet til huset), tilveiebringer det første settet av låseplater 8a med en forbelastningskraft som holder platene i en skråstilt vinkel på en måte som er allment kjent i teknikken. På grunn av friksjon mellom det første settet av låseplater 8a og utstangen 3 holdes utstangen 3 tilbake fra translasjon i retningen angitt ved pil Bl. I et forsøk på å bevege stangen i retningen angitt ved pil Bl økes dette "låsegrepet" enda mer. Prinsippet med å forhindre en stang fra translasjon i én retning er kjent.

Det andre settet av låseplater 8b holder utstangen 3 tilbake fra translasjon i retningen angitt ved pil B2, dvs. i motsatt retning av den som er beskrevet ovenfor (Bl). Det andre settet av låseplater 8b støttes roterbart i en første fri ende i en husslisse 20b i huset og kan rotere om denne enden. En andre fjær 9b, plassert mellom den andre frie enden av det andre settet av låseplater 8b og et støtteelement 18b, tilveiebringer det andre settet av låseplater 8b med en forbelastningskraft på en måte som ligner den som er beskrevet ovenfor med henvisning til det første settet av låseplater. På grunn av friksjon mellom det andre settet av låseplater 8b og utstangen 3 holdes utstangen 3 tilbake fra translasjon i retningen angitt ved pil B2.

Mellomrommene g mellom utstiften 14 og sett av låseplater 8a, 8b når justeringsinnretningen er i den nøytrale stillingen, er fordelaktig ettersom settene av låseplater 8a, 8b utsettes for slitasje (på grunn av friksjon) under bruk, noe som gjør at deres skråstillingsvinkel i forhold til utstangen 3 øker og derved heller mer mot utstiften 14 når den er i den nøytrale stillingen. Mellomrommene g tillater at det opprettes kontakt mellom settene av låseplater 8a, 8b og utstangen 3, selv om settene av låseplater slites og heller mer mot utstiften 14.

En utstift 14 (som er beskrevet mer detaljert med henvisning til figur 5 nedenfor) er anordnet mellom de respektive andre endene av de to settene av låseplater 8a,b.

Komponentene for å overføre bevegelser fra innstangen 2 til utstangen 3 vil nå bli beskrevet med henvisning til figur 4A og 4B. Figur 4A er forskjellig fra figur 3A ved at vippearmen 4 er fjernet av illustrasjonshensyn, og husstiften 19b (på hvilken vippearmen 4 støttes roterbart) nevnt i det foregående er slik synlig. En inngrepsplate 10 er anordnet inni en hylse 11, der begge har en midtre åpning gjennom hvilken utstangen strekker seg. Inngrepsplatematerialet er typisk stål med høy strekkfasthet, mens hylsematerialet foretrukket er av et elastisk materiale, slik som plast eller neopren. Som det kan ses i figur 4A er plate-og-hylsesammenstillingen 10, 11 i én ende roterbart støttet av en stangslisse 21 på innstangen 2. Med henvisning til figur 4B, der et parti av husveggen er fjernet for illustrasjonsformål, holdes den andre enden av plate-og-hylsesammenstillingen 10, 11 mellom et par av fingre 24a,b, som er forbundet til den frie enden av vippearmen og strekker seg nedover og delvis inn i den bueformede slissen 23. Figur 4A illustrerer hvordan inngrepsplaten 10 og hylsen 11 er orientert i det vesentlige perpendikulær på utstangens 3 langsgående akse når vippearmen 4 er i den nøytrale stillingen, som beskrevet tidligere.

I figur 5 er innstangen fjernet for å illustrere et utløserelement 6 (vist i figur 5 i en nøytral og ikke-forspent stilling). Utløserelementet 6 er i den illustrerte utførelsesformen et plateformet element som omfatter innstiften 13 og utstiften 14 nevnt i det foregående. Utløserelementet 6 støttes roterbart på en husstift 19a, og i utløserelementets 6 nøytrale stilling er utstiften 14 plassert mellom, og berører ikke, settene av låseplater 8a, 8b.

Figur 6 viser baksiden av innstangen 2 (dvs. siden som vender nedover og inn i huset når den er montert), med en ledeslisse 15a konfigurert for å motta utstiften 14 (ikke vist i figur 6; se f.eks. figur 3A) når innstangen 2 er montert på toppen av utløserelementet 6. Slissen 15b har to rette partier innrettet med innstangens 2 langsgående akse, og et skråstilt parti som forbinder de to partiene med hverandre. Når justeringsinnretningen er i den nøytrale stillingen er utstiften 14 plassert i midten av det skråstilte partiet, slik det kan ses i figur 3 A.

Justeringsinnretningen ifølge oppfinnelsen har nå blitt beskrevet med sine komponenter i en ikke-aktuert tilstand. Begge settene av låseplater 8a,b tvinges (av sine respektive fjærer 9a,b) mot utstangen 3 og hindrer slik utstangbevegelsen i begge retninger. Inngrepsplaten 10 er i en ikke-aktivert og ikke-inngrepsstilling. I denne låste tilstanden til justeringsinnretningen hindres ryggstøet slik i å bevege seg i forhold til setet.

Betjening av justeringsinnretningen for å bevege ryggstøet i forhold til setet vil nå bli beskrevet med henvisning til figur 7.1 denne figuren er innstangen noe endret sammenlignet med varianten vist i figur 3 A ved at ledeslissen 15b er åpen, hvorved innstiftens 13 bevegelse illustreres bedre. Bevegelse av betjeningsspaken 46 fra en opprinnelig stilling (jfr. figur 3A) i retningen Cl får innstangen 2 til å bevege seg i retningen angitt ved pil Dl. Denne bevegelsen til innstangen 2 tvinger innstiften 13 til å bevege seg i ledeslissen 15b fra midten av det skråstilte partiet (jfr. figur 3A) til (slik det kan ses på figuren) venstre del av det rette partiet av ledeslissen 15b. Denne bevegelsen til innstiften 13 får utløserlementet 6 til å rotere rundt husstiften 19a (ikke vist i figur 7, jfr. figur 5), hvor utstiften 14 også beveger seg og går i inngrep med det første settet av låseplater 8a. Denne bevegelsen til utstiften 14 får det første settet av låseplater 8a til å rotere i husslissen 20a (i tegningen: mot venstre) og tilveiebringer det første settet av låseplater 8a med en vinkel som er mer perpendikulær (dvs. mindre skråstilt enn i figur 3A) i forhold til utstangen 3. Som en effekt av rotasjonen til det første settet av låseplater 8a komprimeres den første fjæren 9a. Denne rotasjonen til det første settet av låseplater 8a frigjør utstangens 3 grep og tillater den å gli i retningen Bl.

Når innstangen 2 beveges enda lenger i retningen angitt ved pil Dl, ledes innstiften 13 fra ledeslissens 15b skråstilte parti til slissens 15b langsgående rette parti, noe som resulterer i at utløserelementet 6 og utstiften 14 holdes i en fast stilling. Ytterligere translasjon av innstangen 2 i retningen angitt ved pil Dl påvirker slik ikke låseplatenes 8a vinkel eller fjærens 9a kompresjon. I figur 7 har innstiften 13 nådd anslaget til det langsgående rette slissepartiet, og utstangen 3 er beveget i retningen angitt ved pilen Bl.

Mens de foregående avsnittene har beskrevet hvordan det første settet av låseplater ble påvirket til å frigjøre grepet på utstangen og derved tillot den å beveges i Bl-retningen, vil utstangens faktiske bevegelse nå forklares i det følgende. Samtidig med frigjøringsoperasjonen beskrevet ovenfor, når innstangen 2 beveges i retningen angitt ved bue Dl, virker innstangslissen 21 på hylsen 11 og inngrepsplate 10 og beveger dem i Dl-retningen. Når inngrepsplaten 10 og hylsen 11 beveges proporsjonalt lik translasjonen av innstangen 2 i den ene enden, og i den andre enden holdes av vippearmfingrene 24a,b, roteres inngrepsplaten 10 mellom vippearmfingrene 24a,b. Inngrepsplaten 10 roteres til den går i inngrep med utstangen 3, og utstangen 3 hindrer ytterligere rotasjon. Inngrepsplaten 10 låses slik til utstangen 3 og skaper en fast forbindelse mellom innstangen og utstangen, hvorved utstangen skyves i Bl-retningen. Vippearmfingrene 24a,b støtter ikke lenger inngrepsplatens 10 rotasjon, og vippearmen tvinges slik til fortsatt bevegelse i samme retning (idet fingrene beveger seg i den bueformede slissen 23) og får den andre fjærinnretningen 5b til å komprimeres. Faktisk utfører vippearmfingrene 24a,b en burformet bevegelse (tilsvarende slisse 23) med husstiften 19b i rotasjonssenteret.

Når utstangen 3 beveges i retningen angitt ved pil Dl, vil ikke det andre settet av låseplater 8b hindre bevegelsen, men på grunn av friksjon mellom det andre settet av låseplater 8b og utstangen 3, vil det andre settet av låseplater 8b roteres noe med klokken rundt husslissen 20b. Den andre fjæren 9b vil faktisk også komprimeres noe. For å sikre jevn translasjon av utstangen 3, støtter en bøyelig del 27b det låsende andre settet av plater 8b, og sammen med den andre fjæren 9b tilveiebringer den mer konstant friksjon mellom det andre settet av låseplater 8b og utstangen 3 ved å tillate noe bevegelse av det andre settet av låseplater 8b.

Translasjon av innstangen 2 i retning Dl stanses når den første fjærinnretningen 5a er fullstendig komprimert. Betjeningsspaken 46 kan på dette punktet frigjøres. Den første fjærinnretningen 5a tvinger innstangen 2 (og betjeningsspaken 46) tilbake i den nøytrale stillingen, men det andre settet av låseplater 8b hindrer translasjon av utstangen 3. Inngrepsplaten 10 som er forbundet til innstangen 2 i den ene enden og vippearmen 4 i den andre enden, skyves tilbake og glir langs den stasjonære utstangen 3. Innstangen 2 legger seg til hvile i den nøytrale stillingen som tidligere beskrevet, og vippearmen 4 legger seg også til hvile i den nøytrale stillingen som tidligere beskrevet, idet inngrepsplaten igjen er plassert i det vesentlige perpendikulært på utstangen 3. Betjeningsspaken 46 kan nå igjen gå i inngrep i samme retning som angitt ved pil Cl for ytterligere å translatere utstangen 3 i retningen angitt ved pil Dl, eller betjeningsspaken 46 kan gå i inngrep i en motsatt retning for å translatere utstangen 3 i en motsatt retning.

Dersom innstangen 2 går i inngrep i den motsatte retningen av det som er beskrevet ovenfor, gjelder den samme handlingssekvensen, men utløserelementet 6 vil rotere i en motsatt retning, det andre settet av låseplater 8b vil "låses opp" for å tillate translasjon av utstangen 3, og inngrepsplaten 10 vil rotere i en motsatt retning før den går i inngrep med utstangen 3, som vil translateres i motsatt retning.

Justeringsinnretningen ifølge oppfinnelsen er slik toveis ved at seteryggen enkelt kan beveges i begge retninger (se "A" i figur 1) ved å betjene spaken 46 enten i Cl-retningen eller C2-retningen.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med henvisning til en bevegelig seterygg og et fast sete, skal det forstås at oppfinnelsen også dekker en omvendt sammenstilling; dvs. der justeringsinnretningen er montert på en fast seterygg, og utstangen er forbundet til et bevegelig sete.

Claims (14)

1. Stoljusteringsinnretning (48) som har et hus (1) konfigurert for forbindelse til ett av et sete (44) og et ryggstø (42), og som har en første aktueringsdel (3) glidbart anordnet i huset og konfigurert for forbindelse til den andre av setet og ryggstøet,karakterisert ved- en andre aktueringsdel (2) glidbart anordnet i huset; - låsemiddel (8a, 8b) konfigurert for frigjørbart å holde den første aktueringsdelen (3) i en fast stilling i forhold til huset, og som kan betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen (2); - kraftoverføringsmiddel (10,4) konfigurert for frigjørbart å holde den første aktueringsdelen (3), og som kan betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen (2) for å bevege den første aktueringsdelen i forhold til huset.

2. Stoljusteringsinnretningen ifølge krav 1, hvori låsemidlene (8a, 8b) kan betjenes ved hjelp av den andre aktueringsdelen (2) via låsestyringsmiddel (6; 13,14,15a,b)

3. Stoljusteringsinnretningen ifølge krav 1 eller krav 2, hvori kraftoverføringsmidlene (10, 4) omfatter en inngrepsdel (10) som kan beveges til minst én gripestilling med den første aktueringsdelen (3) via et element (21) forbundet til den andre aktueringsdelen (2).

4. Justeringsinnretningen ifølge krav 3, hvori kraftoverføirngsmidlene (10,4) og elementet (21) er konfigurert slik at inngrepsdelen (10) beveges til en første gripestilling når den andre aktueringsdelen (2) beveges i en første inn-retning (Dl) og til en andre gripestilling når den andre aktueringsdelen (2) beveges i en andre inn-retning (D2).

5. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, hvori låsemidlene omfatter - første låsemiddel (8a) konfigurert for frigjørbart å hindre den første aktueringsdelen (3) i å bevege seg i en første ut-retning (Bl); og - andre låsemiddel (8b) konfigurert for frigjørbart å hindre den første aktueringsdelen (3) i å bevege seg i en andre ut-retning (B2).

6. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, hvori låsestyringsmidlene omfatter en låsestyringsdel (6) støttet bevegelig av huset og konfigurert for samhandling med den andre aktueringsdelen (2); og konfigurert for selektivt å låse opp det første låsemiddelet (8a) eller det andre låsemiddelet (8b).

7. Stoljusteringsinnretningen ifølge krav 6, hvori låsestyirngsdelen (6) omfatter et styringselement (13) konfigurert for samhandling med ledemidler (15a,b) på den andre aktueringsdelen (2), og et frigjøringselement (14) anordnet og konfigurert for selektivt å låse opp det første eller det andre låsemiddelet (8a,b) når den andre aktueringsdelen (2) beveges glidbart inn i huset.

8. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, ytterligere omfattende første forspenningsmiddel (9a,b) konfigurert for frigjørbart å holde låsemidlene (8a,b) i en låst tilstand.

9. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, ytterligere omfattende andre forspenningsmiddel (5b) konfigurert for frigjørbart å holde kraftoverføringsmidlene (10, 4) i en ikke-inngrepsstilling i forhold til den første aktueringsdelen.

10. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av kravene 7-9, hvori ledemiddelet omfatter en slisse (15b) som har et parti som er skråstilt i forhold til den andre aktueringsdelens (2) langsgående akse; der det skråstilte partiet forbinder med hverandre to slissepartier som er parallelle og innrettet med den andre aktueringsdelens (2) langsgående akse.

11. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av kravene 4-10, hvori den første og andre inn-retningen (Dl, D2) er kolineære og motsatte retninger.

12. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av kravene 5-11, hvori den første og andre ut-retningen (Bl, B2) er kolineære og motsatte retninger.

13. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av kravene 5-12, hvori den første inn-retningen (Dl) og den første ut-retningen (Bl) er parallelle og samme retninger.

14. Stoljusteringsinnretningen ifølge et hvilket som helst av kravene 5-13, hvori den andre inn-retningen (D2) og den andre ut-retningen (B2) er parallelle og samme retninger.