NO333774B1

NO333774B1 - Beleggmateriale for belegging av fasader og andre byggflater

Info

Publication number: NO333774B1
Application number: NO20064341A
Authority: NO
Inventors: Peter Grochal
Original assignee: Sto Ag
Priority date: 2004-04-15
Filing date: 2006-09-26
Publication date: 2013-09-16
Also published as: NO20064341L; CA2561916C; EP1735372B1; US20070157853A1; EP1735372A1; CA2561916A1; CN1968996A; RU2377267C2; ATE541883T1; DK1735372T3; WO2005100459A1; US7955430B2; JP2007532737A; DE102004018338A1; RU2006140238A

Abstract

Beleggmateriale for belegging av fasader og andre byggflater, med et bindemiddel og minst en partikkel med en størrelse og/eller overflateruhet på 10 µm eller mindre, fortrinnsvis 1 µm eller mindre, særlig 0,1 µm eller mindre, med et fyllstoff, samt et fotokatalytisk aktivt middel. Bindemiddelet er i det minste delvis slik nedbrytbart gjennom den fotokatalytiske virkningen av det fotokatalytisk aktive midlet, at den fotokatalytiske nedbrytingen tilsvarer eller er mindre enn krittingstrinn 1 etter DIN EN ISO 4628-6. Ei mikrostrukturert, selvrensende overflate skal oppstå, ved at sjiktdybden til et av beleggmaterialet dannet ytterbelegg ved en åpen værpåkjenning i samsvar med EN ISO 2810 (Klima Da, sensorlegeme vertikalt, rettet mot ekvator) blir redusert fotokatalytisk med 0,1 µm eller mer, fortrinnsvis 1 µm eller mer, pr. år.

Description

Oppfinnelsen gjelder et beleggmateriale slik det framgår av den innledende del av patentkrav 1 samt anvendelse av samme i henhold til patentkrav 14.

Bakgrunn

Beleggmaterialer av dette slaget blir av optiske eller bygningstekniske grunner brukt for belegging av fasader og andre bygningsflater. Det har vist seg at rengjøringen av flater som er belagt med slike beleggmaterialer er vanskelig og kostbar. Derfor er det lenge søkt etter muligheter for å gjøre flater som er belagt med slike beleggmaterialer selvrensende.

I sammenheng med dannelse av selvrensende overflater har det lenge vært kjent beleggmaterialer basert på mineralske farger, som er utsatt for stadig nedbryting. Gjennom denne prosessen, kjent som "kritting", blir overflatene løpende fornyet og forurensning som hefter fast til flatene løsner sammen med de delene av beleggmaterialet som oppløses. Disse overflatene har riktignok den ulempen at den ujevne og i noen tilfeller fullstendige nedbrytingen av eksponerte områder fører til flekkete overflater og at krittingen ikke bare fører til hurtig nedbryting av belegget, og dermed til kortere saneringsintervall, men det skjer en forurensing ved berøring av den belagte overflata av stoffet som berøres (for eksempel klær) med nedbrytningsprodukter fra belegget.

Ved sida av selvrensende beleggstoffer på basis av mineralske farger er det også kjent selvrensende beleggmaterialer i form av silikonharpiks-farger. Silikonharpiks-farger danner ei hydrofob overflate, som knapt blir benettet av nedstrømmende vann. Forurensningspartikler blir vasket av overflata av det rennende vannet. Ved slike beleggmaterialer har det imidlertid vist seg problematisk at den hydrofobien som kreves for å gi selvrensende egenskaper blir fullt utviklet etter noen måneders værpåvirkning, fordi de vannløselige bestanddelene som finnes i beleggmaterialet da er blitt fullstendig utvasket av regnet. Dette fører imidlertid til at det i de første månedene etter påføring av et belegg kan opptre en forsterket forurensning. Slik tilbøyelighet til forurensning blir iakttatt særlig etter lange tørkeperioder, da det befinner seg store mengder forurensningspartikler og skadestoffer i atmosfæren og blir fanget opp av regnvannet. Forurensningspartiklene avleires på benettbare overflater og fører til forringelse av utseendet til fasader og andre forurensete flater.

I WO00/39049 er det beskrevet framstilling av selvrensende flater ved bruk av beleggmateriale som beskrevet i innledningen. Beleggmaterialene som er beskrevet i dette skriftet inneholder fyllstoffer med en minst bimodal størrelsesfordeling, der det på den ene siden blir brukt partikler med partikkelstørrelse på minst 5 u.m og på den andre siden partikler med en partikkelstørrelse på minst 3 u.m. Med slike beleggmaterialer blir det oppnådd at forurenset regnvann renner av overflata og støvpartikler som er avleiret på overflata blir skyllet med av de avrennende vanndråpene. Dessuten oppnås ved bruk av de beleggstoffer som er nevnt i dette skriftet, ved det avløpet av regnvannet som oppnås med de spesielle fyllstoffene, en varig tørr fasade. På denne måten kan fuktskader, særlig på fasadens værutsatte side, unngås. Videre blir, gjennom den oppnådde tørkingen av fasadene, et viktig livsgrunnlag for mikroorganismer, nemlig vann, tatt bort, slik at de fasadeoverflater som oppnås med disse kjente beleggmaterialene kan vernes mot sopp, alger, lav osv. på naturlig måte, uten bruk av biocider. Et beleggmateriale som kan sammenlignes med beleggmaterialet fra WO 00/39049 er beskrevet i EP 0 772 514 Bl. Ved det beleggmaterialet som er angitt i dette skriftet blir det oppnådd ei selvrensende overflate ved at det dannes en overflate struktur med forhøyninger i en avstand på 5 til 200 u.m ved bruk av hydrofobe polymerer eller varig hydrofobe materialer, idet det blir sikret at forhøyningene ikke løsnes av vann eller vann med rensemiddel. Gjennom denne mikrostrukturen i overflata blir det oppnådd en selvrensende egenskap som kan tilbakeføres til en såkalt "superhydrofobi" skapt av spesielle mikrostrukturer. Denne egenskapen er kjent under betegnelsen "lotus-effekt". I samsvar med dette skriftet kan denønskete overflatestrukturen oppnås ved etterbehandling av overflata, så som ved preging, etsing, fresing eller også ved bestøving av overflatene, idet det i alle tilfeller blir sikret at de på denne måten oppnådde forhøyningene ikke kan løsnes av vann eller vann med rensemiddel. Den selvrensende overflatestrukturen som beskrives i de nevnte skriftene kan også oppnås på glatte flater ved bruk av spesielle spraymidler.

I WO 00/06633 er det beskrevet beleggmateriale for plast, på basis av organiske bindemiddel og fyllstoff. Herunder kan de beleggmaterialene som er angitt i dette skriftet i tillegg inneholde fotokatalytisk aktive midler for selvrensing ved nedbryting av organisk forurensning og supehydrofili. De bindemiddel som brukes for tilvirkning av de kjente materialene er herunder stabile mot den fotokatalytiske effekten av det fotokatalytiske aktive middel.

I EP 0 916 411A1 er det beskrevet et sjiktbelagt produkt med et første sjiktbelegg og et andre sjiktbelegg som inneholder et fotokatalytisk aktivt middel. Gjennom den kombinasjonen av to sjikt som beskrives i dette skriftet blir det skapt ei fotokatalytisk selvrensende overflate som ikke blir nedbrutt selv av den fotokatalytiske virkningen.

Ved bruken av de beleggmaterialer som er kjent fra EP 0 722 514 Bl og WO 00/39049, så som de beskrevne spraymidler for glatte flater, har det riktignok vist seg, at de opprinnelig iakttatte, framragende selvrensende egenskaper heller ikke kan oppnås varig, dersom det, som angitt i EP 0 772 514 Bl, blir sørget for at mikrostrukturen ikke kan løses opp med vann eller vann med rensemiddel.

Nok et eksempel på tilsvarende materialer fra den kjente teknikk kan studeres i US patentskrift 6,063,849 som er rettet mot beleggmaterialer med innhold av minst 20 vektprosent fotoaktivt sinkoksid. Eksempelmaterialet i denne patentpublikasjonen nevner innhold av 25,4 og 39 vekt % fotoaktivt sinkoksid i beleggmaterialet.

Formål

I forhold til disse problemene ved kjent teknikk er det oppfinnelsens hovedoppgave å skaffe beleggmaterialer av det slaget som er angitt i innledningen, hvis selvrensende egenskaper opprettholdes når de blir utsatt for regn, vann i bevegelse eller mekaniske påkjenninger, så som vind. Ifølge oppfinnelsen blir dette oppnådd ved at bindemiddelet er i det minste delvis slik nedbrytbart gjennom den fotokatalytiske virkningen av det fotokatalytisk aktive midlet, at den fotokatalytiske nedbrytingen tilsvarer eller er mindre enn krittingstrinn 1 etter DIN EN ISO 4628-6, og ei mikrostrukturen, selvrensende overflate oppstår, ved at sjiktdybden til et av beleggmaterialene dannet ytterbelegg ved en åpen værpåkjenning i samsvar med EN ISO 2810 (Klima Da, sensorlegeme vertikalt, rettet mot ekvator) blir redusert fotokatalytisk med 0,1 u.m eller mer, fortrinnsvis 1 u.m eller mer, pr. år.

Oppfinnelsen

Disse og andre formål og fordeler oppnås med et beleggmateriale i henhold til den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de tilhørende uselvstendige kravene samt anvendelseskrav 14.

Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse, at det tap av selvrensende egenskaper som kan iakttas i hovedsak skyldes, at det i tillegg til de svekkelser i overflatestrukturen ved løsning av overflatepartikler ved kontakt med vann og/eller rensemidler, som omtales i EP 0 772 514 Bl, også kan skje forandringer av overflatestrukturen ved mekaniske belastninger. Gjennom disse belastningene, som for eksempel kan forårsakes av partikler som føres med lufta, kan det skje en beskadigelse av mikrostrukturen på fasadeoverflata, som medfører tap av selvrensende egenskaper.

Ved bruk av beleggmaterialet i samsvar med oppfinnelsen skjer en automatisk regenerering av overflater som er skadet på denne måten, idet det stadig blir dannet nye mikrostrukturer mellom fyllstoffpartiklene, ved katalytisk nedbrytingen av bindemiddelsjiktene. På grunn av bruken av fyllstoffpartikler med en størrelse og/eller overflate ru het i området under 100 u.m oppviser disse nydannete overflatestrukturene likeledes denønskete superhydrofobi, slik at det kan dannes overflater som beholder de selvrensende egenskapene varig. Det blir da gjort bruk av den erkjennelse, at den løsning av overflatesjikt som ved EP 0 772 514 Bl nettopp skulle unngås, kan utnyttes med fordel, når beleggmaterialet har partikler med ønsket overflatestruktur henholdsvis partikkelstørrelse.

Herunder fører den katalytiske nedbrytingen av bindemiddel som opptrer ved bruk av beleggmaterialer i samsvar med oppfinnelsen heller ikke til de problemer som opptrer ved bruk av de mineralske farger som er nevnt foran, fordi hastigheten i den katalytiske nedbrytingen av bindemiddel kan styres slik ved bruk av egnete, katalytisk virksomme midler, at det ikke kommer til en avleiring av nedbrytningsprodukter som fører til en synlig forurensning, fordi disse nedbrytningsproduktene blir vasket bort i tilstrekkelig omfang av regnvann og/eller det i forløpet av den katalytiske nedbrytingen blir dannet flyktige materialer som ikke avleires på de selvrensende overflatene. Den hastigheten som kreves for å oppnå denønskete regenerasjon av overflatene kan herunder innstilles slik i samsvar med den valgte partikkelstørrelsen og/eller overflateruheten, at den katalytiske nedbrytingen av bindemiddelet heller ikke fører til en forkorting av saneringsintervallene.

Samlet blir det ved bruk av beleggmaterialene i samsvar med oppfinnelsen til tross for en selvutløst regenerasjon av overflater, oppnådd en tilfredsstillende værbestandighet. Under "værbestandighet" for beleggmaterialer, så som maling, forstås deres evne til å motstå ytre, beleggødeleggende påkjenninger fra været, så som lys, UV-stråling, temperatur, surstoff, fuktighet og/eller vann. Ved vanlige beleggmaterialer blir værbestandighet oppnådd ved at beleggbestanddeler, som blir tillagt en fotokatalytisk virkning, så som titandioksid-pigmenter, blir underkastet en overflatebehandling for å redusere den fotokatalytiske aktiviteten. På denne måten blir ved det ved vanlige belegg oppnådd høystabile pigmenter med framragende vernevirkning for beleggmaterialer. Gjennom den gjenværende fotokatalytiske virksomheten til disse kjente materialer blir sjikttykkelsen slik langsomt redusert, at det først eller mange år med værpåkjenning kan iakttas en reduksjon av sjikttykkelsen på få u.m.

Beleggmaterialet i samsvar med oppfinnelsen skiller seg fra disse kjente materialene ved at det ved tilsetning av et fotokatalytisk høyaktivt middel blir oppnådd en ønsket bindemiddelnedbryting, idet nedbrytningshastigheten kan innstilles slik ved valg av bindemiddelet og det fotokatalytisk aktive middel, at den er større enn nedbrytningshastigheten til vanlige materialer med overflatebehandlete fotokatalytiske midler, men at den holdes så lav, at det unngås en uønsket "avkritting".

Med hensyn til denønskete innstillbarhet for nedbrytningshastigheten og/eller egenskapene til nedbrytningsproduktene, har det vist seg særlig gunstig dersom bindemidlet er i det minste delvis fotokatalytisk nedbrytbart og at det fotokatalytisk virksomme midlet oppviser minst ett fotokatalytisk virksomt metalloksid.

Et fotokatalytisk nedbrytbart bindemiddel kan oppvise en vandig polymerdispersjon, en polymerdispersjon som er redispergerbar i vann en hydrofob harpiks og/eller et harpiksprodukt.

Det fotokatalytisk virksomme midlet kan foreligge i form av et fotokatalytisk virksomt metalloksid. Idet det tas hensyn til deønskete nedbrytingsegenskapene, kan det fotokatalytisk virksomme midlet inneholde et oksid av titan, sink, jern, mangan, molybden og/eller wolfram, fortrinnsvis med en andel på minst 60 vektprosent, særlig gunstig over 80 vektprosent, fortrinnsvis over 90 vektprosent i forhold til totalmengden av det katalytiske midlet. En ytterligere mulighet for innstilling av de katalytiske egenskapene og de skapte nedbrytningsproduktene kan oppnås dersom det katalytisk virksomme midlet inneholder minst et tilsetningsstoff, særlig lon, utvalgt blant C, N, S og/eller av gruppa som omfatter Pt, Rh, Mn, Cr, Ru, Ni, pd, Fe, Co, Ir, Cu, Mo, Zr, Re, Ag og Au i form av deres oksider og/eller halogenider, fortrinnsvis med en andel på 40 vektprosent eller mindre, fortrinnsvis 20 vektprosent eller mindre, særlig 10 vektprosent eller mindre og mer enn 1 vektprosent, fortrinnsvis mer enn 2,5 vektprosent, særlig 5 vektprosent eller mer, regnet av totalvekten av det katalytisk virksomme midlet.

På denne måten kan den katalytiske egenskapen utløses også med bølgelengder, for eksempel i den synlige delen av solspekteret, idet funksjonen til belegget er sikret også på for eksempel de nordsider av en bygning som er vendt bort fra sola. Fotokatalysatorer som kan brukes for nedbryting av organiske materialer er beskrevet i DE 197 57 496 Al. Innholdet i dette skriftet blir tatt med i denne beskrivelsen med hensyn til oppbygning og sammensetning av fotokatalysatorer.

Ved bruk av fotokatalytisk nedbrytbare bindemiddel i forbindelse med fotokatalytisk aktive metalloksider, har det vist seg særlig fordelaktig at det oppnås ei selvfornyende overflate med lotuseffekt-egenskaper, idet selvrensingen blir fremmet av en ekstra forekommende fotokatalytisk nedbryting av organisk forurensning.

For å oppnå særlig gode selvrensende egenskaper har det vist seg fordelaktig dersom det katalytisk virksomme middel inneholder sinksulfid, sinkoksid eller titanoksid, særlig i delkrystallinsk eller anatas-form.

Ved bruk av beleggmaterialer i samsvar med oppfinnelsen blir det oppnådd særlig gode selvrensende egenskaper, dersom fyllstoffet har partikler med en størrelse og/eller en overflate ru het von 10 u.m eller mindre, særlig 1 u.m eller mindre, idet nanofyllstoff i form for høydispergert kiselsyre, fordi det på denne måten blir oppnådd en framragende superhydrofobi. Beleggmaterialet inneholder hensiktsmessig mindre enn 60 vektprosent, fortrinnsvis mindre enn 40 vektprosent, særlig fordelaktig mindre enn 30 vektprosent fyllstoff med den ønskete partikkelstørrelsen henholdsvis overflateruheten.

For å oppnå deønskete selvrensende egenskapene har det videre vist seg hensiktsmessig å danne beleggmaterialet med et bindemiddeloverskudd. Følgelig består sjiktene i samsvar med oppfinnelsen av underkritiske eller kritiske dannelser, som er kjennetegnet ved at det inneholdte fyllstoffet i det minste delvis består av en nanopartikkel, for eksempel høydispergert kiselsyre. Under en kritisk henholdsvis underkritisk dannelse forstår fagmannen en dannelse, hvor eventuelt foreliggende pigmenter, fyllstoffer og eventuelt mellomrom er omgitt eller oppfylt fullstendig av bindemidlet. Beleggmaterial-overflata henholdsvis filmoverflata som er oppnådd ved bruk av tilsvarende beleggmaterialer, blir dannet i den uttørkete og utherdete tilstanden av et lukket sjikt av bindemiddel og fyllstoffer/pigmenter. Ei slik utformet overflate av et belegg har enda ingen selvrensende egenskaper. Ved tilsetning av fotokatalytisk virksomme metalloksider, så som de høyporøse fotokatalysatorene som er beskrevet i DE 197 57 496, for utnyttelse av synlig lys henholdsvis i sin enkleste form, også ved sinksulfid, sinkoksid eller titanoksid, fortrinnsvis i delvis krystallinsk eller anatas-form, blir bindemiddelfilmen nedbrutt gjennom den av dagslys, henholdsvis UV-lys katalytisk induserte nedbrytingen av organiske bestanddeler i bindemiddelfilmen.

Gjennom denne nedbrytingen av bindemiddel blir de fortrinnsvis benyttete nanofyllstoffene frilagt og danner en mikrooverflatestruktur med hydrofobe egenskaper. Fordelaktig kan det også nyttes kombinasjoner mellom polydispersjoner og nanopartikler, så som høydisperse kiselgeler, såkalte nanokompositter. Ved nanokompositter er nanopartiklene allerede avlagret på overflata av polymerdispersjonspartiklene. Ved den fotokatalytiske nedbrytingen ikke bare av bindemidlet, men også eventuelle forurensningspartikler som befinner seg på overflata, blir det oppnådd en tydelig aktivere og mer varig selvrensende funksjon enn ved kjent teknikk. Herunder blir gjennom den stadige nedbrytingen av bindemiddel overflata løpende fornyet og en reduksjon av de selvrensende egenskapene ved tap av mikrostrukturen sikkert unngått.

Den fotokatalytisk induserte nedbrytingen er imidlertid sterkt redusert i forhold til det som skjer ved de omtalte krittete flatene, slik at de ulempene som gjelder for slike, kan unngås. Beleggmaterialet i samsvar med oppfinnelsen kan, til forskjell fra det som er foreslått i WO 00/39049 inneholde et fyllstoff ned en monomodal partikkelstørrelses-fordeling med en midlere partikkeldiameter på 10u.m eller mindre, fortrinnsvis 1 u.m eller mindre, særlig 0,1 u.m eller mindre.

I samsvar med en særlig fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen kan det lages et beleggmateriale

- med 10 til 30 vektprosent, særlig omtrent 20 vektprosent av et fotokatalytisk nedbrytbart bindemiddel, - med 2 til 30 vektprosent, fortrinnsvis 5 til 15 vektprosent, særlig omtrent 10 vektprosent, av et fyllstoff med en midlere partikkelstørrelse på 1 u.m eller mindre, særlig 0,1 u.m eller mindre, så som nanoskalert kiselsyre, - med 2 til 15 vektprosent, fortrinnsvis 3 til 8 vektprosent, særlig omtrent 5 vektprosent av et fotokatalytisk aktivt pigment, så som Ti02, som kan være dopet med C, N og/eller S,

- samt eventuelt

- 0,01 til 0,1 vektprosent, fortrinns 0,05 vektprosent av en pigmentfordeler

- 0,1 til 1 vektprosent, særlig omtrent 0,3 vektprosent av et fortykningsmiddel,

- 5 til 30 vektprosent, særlig 10 til 20 vektprosent av et ytterligere fyllstoff, så som fine kvarts-fyllstoffer,

-10 til 20 vektprosent, særlig omtrent 15 vektprosent av et pigment,

- 2 til 8 vektprosent, særlig omtrent 6 vektprosent av en hydrofoberingsmiddel,

- inntil 4 vektprosent av et løsemiddel,

- inntil 0,8 vektprosent av et konserveringsmiddel, og/eller

- inntil 35 vektprosent vann.

I det følgende er det angitt en foretrukket eksempeloppskrift for beleggmaterialer i samsvar med oppfinnelsen (alle andeler i vektprosent):

Sammenfattende skal det fastslås at ulempen ved all bruk av selvrensende overflater som utnytter lotus-effekten innenfor rammen av oppfinnelsen blir overvunnet ved en kombinasjon av nanoteknologi som bevirker lotus-effekten og fotokatalyse. Gjennom lotus-effekten ved ei overflate med mikro/nanostruktur blir det oppnådd at kontaktflata for vann blir ytterst lav og energivekselvirkningen mellom vann og overflate synker under 1 %. Holdbarheten til et slikt belegg blir i samsvar med oppfinnelsen forbedret ved at det beleggmaterialet som blir brukt for å tilvirke denne beleggstrukturen blir tilsatt nanoskalerte partikler, så som nanogeler på basis av kiselsyre, hvilke ved løpende værpåkjenning av overflata stadig fornyer den aktive overflatestrukturen. I tillegg blir fotokatalysen brukt spesifikt. Det blir da gjort nytte av den erkjennelsen, at allerede ved en sjikttykkelse for en farge på bare omtrent 150 u.m ved tilsetting av nanoskalerte fyllstoffer foreligger utallige virtuelle nanoskalerte overflatesjikt, slik at det ved værpåkjenning kommer automatisk det neste overflatesjikt blir eksponert. Herunder blir i samsvar med oppfinnelsen bindemiddelet som omgir de nanoskalerte fyllstoffene nedbrutt, slik at (nye) nanostrukturer blir bragt fram på overflata.

Claims

1. Beleggmateriale for belegging av fasader og andre byggflater, med 10 til 30 vekt % av et bindemiddel og 2 til 30 vekt % av i det minste ett fyllmateriale som inneholder partikler med en størrelse og/eller overflateruhet på 10 u.m eller mindre, fortrinnsvis 1 u.m eller mindre, særlig 0,1 u.m eller mindre, samt 2 til 15 vekt % av et fotokatalytisk aktivt middel,karakterisert vedat bindemiddelet er i det minste delvis slik nedbrytbart gjennom den fotokatalytiske virkningen av det fotokatalytisk aktive midlet, at den fotokatalytiske nedbrytingen tilsvarer eller er mindre enn krittingstrinn 1 etter DIN EN ISO 4628-6, og ei mikrostrukturen, selvrensende overflate oppstår, ved at sjiktdybden til et av beleggmaterialet dannet ytterbelegg ved en åpen værpåkjenning i samsvar med EN ISO 2810 (Klima Da, sensorlegeme vertikalt, rettet mot ekvator) blir redusert fotokatalytisk med 0,1 u.m eller mer, fortrinnsvis 1 u.m eller mer, pr. år.

2. Beleggmateriale i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat bindemidlet er i det minste delvis fotokatalytisk nedbrytbart og at det katalytisk aktive middel har i det minste ett fotokatalytisk aktivt metalloksid.

3. Beleggmateriale i samsvar med patentkrav 1 eller 2,karakterisert vedat bindemidlet oppviser en vandig polymerdispersjon, en i vann redispergerbar polymerdispersjon, en hydrofob harpiks og/eller et harpiksprodukt eller såkalte nanokompositter.

4. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 3,karakterisert vedat bindemidlet inneholder silikon eller silikat.

5. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 4,karakterisert veddet katalytisk virksomme midlet inneholder et oksid av titan, sink, jern, mangan, molybden og/eller wolfram, i en andel på 60 vektprosent eller mer, fortrinnsvis 80 vektprosent eller mer, særlig 90 vektprosent eller mer, regnet av totalvekten av det katalytisk virksomme midlet.

6. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 5,karakterisert vedat det katalytisk virksomme midlet inneholder minst et tilsetningsstoff, særlig lon, utvalgt blant C, N, S og/eller av gruppa som omfatter Pt, Rh, Mn, Cr, Ru, Ni, pd, Fe, Co, Ir, Cu, Mo, Zr, Re, Ag og Au i form av deres oksider og/eller halogenider, fortrinnsvis med en andel på 40 vektprosent eller mindre, fortrinnsvis 20 vektprosent eller mindre, særlig 10 vektprosent eller mindre og mer enn 1 vektprosent, fortrinnsvis mer enn 2,5 vektprosent, særlig 5 vektprosent eller mer, regnet av totalvekten av det katalytisk virksomme midlet.

7. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 6,karakterisert vedat det fotokatalytisk aktive midlet består av titanoksid, særlig av Ti02som er dopet med C, N og/eller S, i amorf, delkrystallinsk eller anatas-form.

8. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 7,karakterisert vedat fyllstoffet oppviser partikler med en størrelse og/eller overflateruhet på 10 u.m eller mindre, fortrinnsvis 1 u.m eller mindre, særlig nanofyllstoff i form av høydispers kiselsyre.

9. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 8,karakterisert vedat det ved nanofyllstoffene i form av høydispers kiselsyre dreier seg om kiselgeler, som fortrinnsvis er tilvirket ved felling i Sol-Gel-prosess.

10. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 9,karakterisert vedat minst ett fyllstoff har en monomodal partikkelstørrelsesfordeling med en midlere partikkeldiameter på 10 u.m eller mindre, fortrinnsvis 1 u.m eller mindre, særlig 0,1 u.m eller mindre.

11. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 10,karakterisert vedat det er tilvirket med bindemiddeloverskudd.

12. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 11,karakterisert vedat det inneholder pigmenter og/eller handelsvanlige tilsetningsstoffer, særlig størknings-akseleratorer og/eller størknings-forsinkere.

13. Beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene 1 til 12, - med 10 til 30 vektprosent, særlig omtrent 20 vektprosent av et fotokatalytisk nedbrytbart bindemiddel, - med 2 til 30 vektprosent, fortrinnsvis 5 til 15 vektprosent, særlig omtrent 10 vektprosent, av et fyllstoff med en midlere partikkelstørrelse på 1 u.m eller mindre, særlig 0,1 u.m eller mindre, så som nanoskalert kiselsyre, - med 2 til 15 vektprosent, fortrinnsvis 3 til 8 vektprosent, særlig omtrent 5 vektprosent av et fotokatalytisk aktivt pigment, så som Ti02som kan være dopet med C, N og/eller S, - samt eventuelt - 0,01 til 0,1 vektprosent, fortrinns 0,05 vektprosent av en pigmentfordeler - 0,1 til 1 vektprosent, særlig omtrent 0,3 vektprosent av et fortykningsmiddel, - 5 til 30 vektprosent, særlig 10 til 20 vektprosent av et ytterligere fyllstoff, så som fine kvarts-fyllstoffer, -10 til 20 vektprosent, særlig omtrent 15 vektprosent av et pigment, - 2 til 8 vektprosent, særlig omtrent 6 vektprosent av en hydrofoberingsmiddel, - inntil 4 vektprosent av et løsemiddel, - inntil 0,8 vektprosent av et konserveringsmiddel, og/eller - inntil 35 vektprosent vann.

14. Anvendelse av et beleggmateriale i samsvar med et av patentkravene foran for belegging av fasader, særlig ytterfasader og/eller andre byggdeler.