NO333103B1

NO333103B1 - Fremgangsmate for a inhibere veksten av mikroorganismer i en lateks og blandinger for anvendelse i fremgangsmaten

Info

Publication number: NO333103B1
Application number: NO20031536A
Authority: NO
Inventors: Paula Louise Mcgeechan; Alexander Cornish; David John Hodge; Emerentiana Sianawati
Original assignee: Arch Chem Inc; Arch Uk Biocides Ltd
Priority date: 2000-10-06
Filing date: 2003-04-04
Publication date: 2013-03-04
Also published as: DK1328577T3; AU2001292087B2; CN1468281A; EP1328577B1; KR100870237B1; AU9208701A; JP2009046518A; US20030187095A1; BR0113986A; DE60116649T2; JP4248874B2; EP1328577A1; PL205753B1; KR20030046429A; JP5069204B2; JP2004510862A; BR0113986B1; CA2420126C; ZA200301241B; WO2002028952A1

Abstract

Oppfinnelsen omhandler en fremgangsmåte for å inhibere veksten av mikroorganismer i en lateks, spesielt en sterisk stabilisert eller kationisk stabilisert lateks og en blanding for anvendelse i fremgangsmåten som omfatter et polymert biguanid og et isotiazolinon med formelen (1). hvori: R er H, alkyl, cykloalkyl eller aralkyl; og Y og Z alle uavhengig er H, halogen eller C1-4-alkyl eller Y og Z sammen med karbonatomene som de er bundet til danner en eventuelt substituert 5 eller 6-leddet ring.

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler en fremgangsmåte for å inhibere veksten av mikroorganismer i en lateks, spesielt en sterisk stabilisert eller kationisk stabilisert lateks og sammensetninger for anvendelse i fremgangsmåten.

Latekser er en kolloidal dispersjon av en polymer substans i et flytende medium som vanligvis er vandig og anvendes vidt i mange industrielle anvendel-ser slik som maling, adhesiver og tetningsmidler. Latekser er imidlertid utsatt for angrep av forskjellige mikroorganismer hvilket kan resultere i en rekke uønskede bivirkninger inkludert misfarging av lateksen, destabilisering av lateksen, tap av la-teksviskositet, utvikling av vond lukt, produksjon av korrosive biprodukter som re-sulterer fra den mikrobielle metabolisme og dannelsen av gasser under lagring. For å minimere disse problemer blir anti-mikrobielle midler tilsatt til lateksen for å inhibere veksten av mikro-organismer.

1,2-benzisotiazolin-3-on anvendes som et konserveringsmiddel i latekser, spesielt for konserveringen av maling. Denne forbindelsen er kommersielt tilgjengelig fra Avecia Limited som Proxel™.

Forskjellige isotiazolinon derivater blir også anvendt i konserveringen av latekser, for eksempel 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on og en blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on (kommersielt tilgjengelig som Kathon™ fra Rohm og Haas). Biocider blir også tilsatt til latekser for å tilveiebringe beskyttelse overfor sluttbruken av lateksen. For eksempel anvendes 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on (kommersielt tilgjengelig som Skåne™ fra Rohm & Haas) for å inhibere veksten av mugg på malingsfilmer.

Imidlertid, er visse mikroorganismer som ofte finnes i latekser, spesielt pseudomonade spesier mer tolerante overfor isotiazolinoner og kan derfor være vanskeligere å kontrollere.

Vi har overraskende funnet at en kombinasjon av visse anti-mikrobielle forbindelser tilveiebringer forbedret virksomhet når de benyttes for å inhibere veksten av mikroorganismer i en lateks.

Ifølge et første aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en fremgangsmåte for å inhibere veksten av mikroorganismer i en lateks som omfatter å tilsette til lateksen:

(a) et polymert biguanid; og

(b) et isotiazolinon med formelen (1) eller et salt eller kompleks derav:

formel (1)

hvori:

R er H, alkyl, cykloalkyl eller aralkyl; og

Y og Z er alle uavhengig H, halogen, C^-alkyl eller Y og Z sammen med karbonatomene som de er bundet til danner en eventuelt substituert 5 eller 6-leddet ring.

Isotiazolinon

Når R er alkyl kan den være lineær eller forgrenet men er foretrukket lineær. Foretrukne alkylgrupper inkluderer Ci^-alkyl, mer foretrukket Ci^-alkyl. Eksempler på foretrukne alkylgrupper inkluderer for eksempel metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-pentyl, n-butyl, isobutyl, tert-butyl og n-oktyl.

Når R er cykloalkyl, er den foretrukket cyklopropyl, cyklopentyl, eller cykloheksyl.

Når R er aralkyl, inneholder den foretrukket fra 1 til 6, mest foretrukket 1 eller 2 karbonatomer i alkylengruppen som knytter arylgruppen til isotiazolinon-ringen. Foretrukne aralkylgrupper inkluderer benzyl, 2-naftyletyl og spesielt 2-fenyletyl.

Når Y eller Z er halogen er det foretrukket jod, brom og spesielt klor.

Når Y og Z sammen med karbonatomene som de er bundet til danner en eventuelt substituert 5 eller 6-leddet ring er det foretrukket en eventuelt substituert aryl (spesielt en eventuelt substituert benzenring), en eventuelt substituert cyklo-penten eller en eventuelt substituert cykloheksenring. Foretrukne eventuelle substituenter på den 5- eller 6-leddede ringen velges fra hydroksy, halogen (spesielt klor), C^-alkyl og C^-alkoksy. Det er imidlertid foretrukket at ringen er usubstitu-ert.

Når Y og Z er H, halogen eller C^-alkyl, er det foretrukket at R er Ci.8-alkyl, C3.5-cykloalkyl eller aralkyl, mer foretrukket CWalkyl og spesielt C^-alkyl.

I en utførelse av oppfinnelsen, når R er n-oktyl er det foretrukket at Y og Z enten begge er klor eller begge hydrogen. Slike isotiazolinoner er vist i US 4.105.431.

Eksempler på passende isotiazolinoner inkluderer 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on, 2-metyl-4-isotiazolin-3-on, 4,5-diklor-2-metylisotiazolin-3-on, 2-n-oktyl-isotiazolin-3-on, 1,2-benzisotiazolin-3-on, 4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on og 2-metyW.S-trimetylen^-isotiazolin-S-on, 2-n-butyl-1,2-benzisotiazolin-3-on og blandinger som omfatter to eller flere av de foregående forbindelser.

I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse er isotiazolinonen med formel (1) et benzisotiazolinon med formelen (2) eller et salt eller kompleks derav:

formel (2)

hvori:

R<1>er hydroksy, halogen (spesielt klor), C^-alkyl eller C^-alkoksy;

R er som definert tidligere heri; og

n er fra 0 til 4.

R<1>, er når tilstede, foretrukket plassert i én eller begge av 5 og 6 posisjo-nene på fenylringen til benzisotiazolinonet. Imidlertid, er det spesielt foretrukket at n er null.

Foretrukne benzisotiazolinoner med formelen (2) er de i hvilke R er H eller Ci-5-alkyl, mer foretrukket H eller C3.5-alkyl. Eksempler på forbindelser med formelen (2) inkluderer, for eksempel 1,2-benzisotiazolin-3-on, N-n-butyl-, N-metyl-, N-etyl-, N-n-propyl-, N-isopropyl-, N-n-pentyl-, N-cyklopropyl-, N-isobutyl-, og N-tert-butyl-1,2-benzisotiazolin-3-on. Det er spesielt foretrukket at benzisotiazolinonet med formel (2) er 1,2-benzisotiazolin-3-on.

Når R er H i formel (1) eller formel (2) kan isotiazolinonet anvendes i dan-nelser av et salt eller kompleks derav. Saltet eller komplekset kan være med ethvert passende kation slik som et amin (inkludert et alkanolamin) eller et metall. Foretrukne salter er de med et monovalent metall spesielt et alkalimetallsalt slik som litium, natrium eller kalium. Mest foretrukket, er alkalimetallsaltet et natrium-salt.

Polymert Biguanid

Foretrukket omfatter det polymere biguanidet minst to biguanid enheter med formel (3):

forbundet med en brodannende gruppe som inneholder minst én metylengruppe. Den brodannende gruppen inkluderer foretrukket en polymetylen kjede, som eventuelt inkorporerer eller er substituert med ett eller flere heteroatomer slik som oksygen, svovel eller nitrogen. Den brodannende gruppen kan inkludere én eller flere cykliske grupper som kan være mettet eller umettet. Foretrukket, er den brodannende gruppe slik at det er minst tre, og spesielt minst fire, karbonatomer direkte plassert mellom to tilstøtende biguanidenheter med formel (3). Foretrukket, er det ikke mer enn ti og spesielt ikke mer enn åtte karbonatomer plassert mellom to til-støtende biguanidenheter med formel (3).

Det polymere biguanidet kan være terminert av enhver passende gruppe, slik som en hydrokarbyl, substituert hydrokarbyl eller en amingruppe eller en cya-noguanidingruppe med formelen:

Når den terminerende gruppen er hydrokarbyl, er det foretrukket alkyl, cykloalkyl, aryl eller aralkyl. Foretrukne alkyl, cykloalkyl, aryl eller aralkylgrupper

er som definert for R i formel (1). Foretrukne arylgrupper inkluderer fenylgrupper. Når den terminerende gruppen er substituert hydrokarbyl, kan substituenten være enhver substituent som ikke utviser uønskede ugunstige effekter på de mikrobio-logiske egenskaper til det polymere biguanid. Eksempler på slike substituenter er aryloksy, alkoksy, acyl, acyloksy, halogen og nitril.

Når det polymere biguanid inneholder to biguanidgrupper med formel (3) er biguanidet et bisbiguanid. De to biguanidgruppene er foretrukket forbundet gjennom en polymetylengruppe, spesielt en heksametylengruppe.

De terminerende gruppene i slike bisbiguanider er foretrukket Ci_i0-alkyl

som kan være lineær eller forgrenet og eventuelt substituert aryl, spesielt eventuelt substituert fenyl. Eksempler på slike terminerende grupper er 2-etylheksyl og 4-klorfenyl. Spesifikke eksempler på slike bisbiguanider er forbindelser representert ved formel (4) og (5) i den frie baseform:

formel (5)

Det polymere biguanid inneholder foretrukket mer enn to biguanidenheter med formel (3) og er foretrukket et lineært polymert biguanid som har en gjentagende polymerkjede representert ved formel (6) eller et salt derav:

formel (6)

hvori X og Y representerer brodannende grupper som kan være de samme eller forskjellig og i hvilke totalt antall karbonatomer direkte plassert mellom parene av nitrogenatomer som er forbundet av X pluss antallet karbonatomer direkte plassert mellom parene av nitrogenatomer forbundet av Y er mer enn 9 og mindre enn 17.

De brodannende gruppene X og Y består foretrukket av polymetylenkjeder, eventuelt avbrutt av heteroatomer, for eksempel, oksygen, svovel eller nitrogen. X og Y kan også inkorporere grupper som kan være mettet eller umettet, i hvilket tilfelle antallet karbonatomer direkte plassert mellom parene av nitrogenatomer som er forbundet med X og Y blir tatt som å inkludere det segmentet av den cykliske gruppen, eller gruppene, avhengig av hvem som er kortest. Derfor er antallet karbonatomer som er direkte plassert mellom nitrogenatomene i gruppen

4 og ikke 8.

De lineære polymere biguanider som har en gjentagende polymerenhet med formel (6) blir typisk oppnådd som blandinger av polymerer i hvilke polymerkjedene har forskjellige lengder. Foretrukket, er antallet individuelle biguanidenheter med formel:

sammen, fra 3 til omkring 80.

Det foretrukne lineære polymere biguanid er en blanding av polymerkjeder i hvilke X og Y er identiske og de individuelle polymerkjeder, når en utelater de terminerende grupper, har formelen (7) eller et salt derav:

hvori n er fra 4 til 40 og spesielt fra 4 til 15. Det er spesielt foretrukket at gjennom-snittsverdien av n er omkring 12. Foretrukket, er den gjennomsnittlige molekyl-vekten av polymeren i den frie baseform fra 1100 til 3300.

De lineære polymere biguanider kan fremstilles ved reaksjonen av et bis-dicyandiamid som har formelen: med et diamin H2N-Y-NH2, hvori X og Y har betydningene definert over, eller, ved reaksjon mellom et diaminsalt eller dicyanimid som har formelen:

med et diamin H2N-Y-NH2hvori X og Y har betydningene definert over. Disse fremgangsmåtene for fremstilling er beskrevet i henholdsvis UK spesifikasjoner Nr. 702.268 og 1.152.243, og alle de polymere biguanider beskrevet deri kan anvendes i foreliggende oppfinnelse.

Som bemerket tidligere heri, kan polymerkjedene til de lineære polymere biguanidene termineres enten av en aminogruppe eller av en cyanoguanidin-gruppe:

Denne cyanoguanidingruppen kan hydrolysere under fremstilling av det lineære polymere biguanid hvilket gir en guanidin endegruppe. De terminerende gruppene kan være de samme eller forskjellig på hver polymerkjede.

En liten andel av et primært amin R-NH2, hvor R representerer en alkylgrup-pe som inneholder fra 1 til 18 karbonatomer, kan inkluderes med diaminet H2N-Y-NH2i fremstillingen av polymere biguanider som beskrevet over. Det primære amin som et kjede-terminerende middel og følgelig kan én eller begge ender av de polymere biguanid polymerkjedene være terminert av en -NHR gruppe. Disse

-NHR kjede-terminerte polymere biguanider kan også anvendes.

De polymere biguanider danner lett salter med både uorganiske og organiske syrer. Foretrukne salter av det polymere biguanid er vannløselige. Når det polymere biguanid er representert ved en forbindelse med formel (4) i den frie base form, er et foretrukket vannløselig salt diglukonatet. Når det polymere biguanid er representert ved en forbindelse med formel (5) i den frie baseform, er et foretrukket vannløselig salt diacetatet. Når det polymere biguanid er en blanding av lineære polymerer representert ved formel (7) i den frie baseform, er det foretrukne salt hydrokloridet.

Det er spesielt foretrukket at det polymere biguanid er en blanding av lineære polymerer, de individuelle polymerkjeder av disse, når en utelater de terminerende gruppene, er representert ved formel (7) i hydrokloridsaltformen. Dette er kommersielt tilgjengelig fra Avecia Ltd. under varemerket Vantocil™.

Lateks

Foreliggende fremgangsmåte passer for å beskytte et vidt område av latekser. Lateksen kan være en naturlig lateks, for eksempel som fremstilt av gummi-trær, en kunstig lateks, fremstilt ved å dispergere polymerpartikler i et flytende medium eller mer foretrukket, en syntetisk lateks fremstilt ved emulsjonspolymerisasjon av én eller flere monomerer.

Polymerpartiklene i lateksen blir vanligvis stabilisert i det flytende medium ved anvendelse av ioniske eller steriske krefter for å inhibere flokkuleringen/koa-guleringen av polymerpartiklene i det flytende medium. Når lateksen blir stabilisert ved anvendelse av ionisk stabilisering blir polymerpartiklene stabilisert primært ved kationiske eller anioniske grupper forbundet med overflaten av polymerpartiklene. De ioniske gruppene kan være tilstede som en ionisk surfaktant/dispergeringsmiddel tilstede i det flytende medium av lateksen eller som en ionisk gruppe som er en integrert del av polymeren. Slike ioniske grupper kan introduseres til polymeren ved anvendelse av kationiske eller anioniske monomerer under emul-sjonspolymerisasjonsprosessen anvendt for å fremstille lateksen.

Når lateksen blir stabilisert ved anvendelse av sterisk stabilisering blir polymerpartiklene prinsipielt stabilisert ved anvendelse av sterisk hindring tilveiebrakt ved ikke-ioniske surfaktanter/dispergeringsmidler eller vannløselige kolloider.

Når lateksen er en anionisk stabilisert lateks blir den foretrukket stabilisert ved anvendelse av en anionisk surfaktant, eller ved anioniske grupper som danner en del av polymerpartikkelen i lateksen.

Passende anioniske surfaktanter inkluderer alkylarylsulfonater (for eksempel kalsium dodekylbenzensulfonat), alkylsulfater (for eksempel natrium dodekyl- sulfat), sulfosuccinater (for eksempel natrium dioktylsulfosuccinat), alkyletersul-fater, alkylaryletersulfater, alkyleter karboksylater, alkylaryleterkarboksylater, lig-ninsulfonater eller fosfatestere.

Når lateksen blir stabilisert av anioniske grupper tilstede i latekspolymeren blir gruppene foretrukket introdusert ved polymerisering eller mer foretrukket ko-polymerisering av anioniske monomerer under emulsjonspolymerisasjonsproses-sen anvendt i fremstillingen av lateksen. Passende anioniske monomerer som kan anvendes i fremstillingen av lateksen inkluderer de som bærer én eller flere sulfo eller, mer foretrukket karboksygrupper eller salter derav. For eksempel, en umettet mono eller dikarboksylsyre. Passende umettede mono karboksylsyrer inkluderer akrylsyre eller metakrylsyre. Passende umettede dikarboksylsyrer inkluderer itakonsyre, fumarinsyre eller maleinsyre.

Imidlertid, er det foretrukket at lateksen er en kationisk eller sterisk stabilisert lateks, fordi vi har funnet at nærværet av noen anioniske surfaktanter kan resultere i dannelsen av uønskede utfellinger når isotiazolinonet og det polymere biguanid tilsettes til lateksen. Følgelig er det foretrukket at lateksen er vesentlig fri for anioniske forbindelser, spesielt anioniske surfaktanter. Foretrukket inneholder lateksen mindre enn 5 vekt-%, mer foretrukket mindre enn 1 vekt-% og spesielt mindre enn 0,05 vekt-% anioniske forbindelser, for eksempel anioniske surfaktanter slik som alkyl sulfonat eller alkylkarboksylater.

Når lateksen er en kationisk stabilisert lateks er den foretrukket stabilisert ved anvendelse av en kationisk surfaktant, eller ved kationiske grupper som danner en del av polymerpartikkelen i lateksen.

Passende kationiske surfaktanter inkluderer alifatiske, mono-, di- og poly-aminer avledet fra fett- og rosin- syrer, spesielt de med én eller flere tertiære eller kvartære ammoniumgrupper. Foretrukket inneholder fett- og rosinsyrene som sur-faktantene er avledet fra én eller flere Ci0-24-alkyl eller alkenylgrupper mer foretrukket Ci2-24-alkyl eller alkenylgrupper mer foretrukket en Ci6-i8-alkyl eller alkenylgruppe. Passende aminsurfaktanter inkluderer diaminer med formelen R<2>NH(CH2)mNH2hvori m er 2 eller 3 og R2 er en blandet alkyl eller alkenylgruppe avledet fra kokos-nøtt, talg eller soyabønne olje; alkylamin etoksylater slik som alifatisk amin etoksylater, og fettsyre alkyl-1,3-propanediamin etoksylater; etylendiamin alkoksylat; 2-alkyl imidazoliner og etoksylerte derivater derav; og alkoksylerte alkanolamider. Passende surfaktanter som inneholder kvartære ammoniumgruppe(r) inkluderer for eksempel di(hydrogenert talg alkyl)-dimetyl kvartære ammonium klorider slik som Arquad™. 2HT-75 (Akzo Chemicals Inc., Chicago, III.); talg alkylbenzyl dimetyl kvartær ammoniumklorid slik som Kemamine™ BQ-9742C (Witco Chemical Corp., Memphis, Tenn.); hydrogenert talg alkylbenzyl dimetyl kvartær ammoniumklorid slik som Kemamine™ Q-9702C (Witco Chemical Corp.); metyl bis(soya alkyl amidoetyl) 2-hydroksyetyl kvartær ammonium metylsulfat slik som Accosoft™ 750 (Stepan Co., Northfield, III.); metyl bis(talg alkyl amidoetyl) 2-hydroksyetyl kvartær ammonium metylsulfat slik som Accosoft™ 501 (Stepan Co.); fettsyre-alkyl trimetylammoniumsalter, for eksempel talg-alkyl trimetylammoniumsalter; fettsyre-alkylpyridiniumsalter for eksempel cetylpyridiniumklorid; og kvartære ammoniumestere.

Når lateksen er stabilisert av kationiske grupper tilstede i polymeren av lateksen blir gruppene foretrukket introdusert ved polymerisering eller mer foretrukket ko-polymerisering av kationiske monomerer under emulsjonspolymerisasjons-prosessen anvendt i fremstillingen av lateksen. Foretrukne kationiske monomerer er de som bærer én eller flere kationiske gruppe(r), spesielt vinyl, akrylat og (alkyl) akrylat (spesielt (met)akrylat, (etyl)akrylat og (propyl)akrylat) monomerer som bærer en kationisk gruppe.

Passende kationiske grupper båret av monomerene inkluderer aminer, foretrukket sekundære eller mer foretrukket tertiære aminer; nitrogenholdige hetero-cykliske grupper, for eksempel pyridyl eller pyrrolidongrupper; og kvartære ammoniumgrupper.

Eksempler på foretrukne kationiske akrylat og (alkyl)akrylat monomerer inkluderer 2-(dimetylaminoetyl) akrylat, 2-(dimetylaminoetyl) (met)akrylat, 2-(dimetyl-aminoetyl) (etyl)akrylat eller 2-(dimetylaminoetyl) (propyl)akrylat og kvartære am-moniumsalter derav, spesielt det dimetylsulfat kvartære ammoniumsalt. Eksempler på foretrukne vinylmonomerer som bærer en kationisk gruppe inkluderer vinyl-pyridin eller vinylpyrrolidon og salter derav.

Når lateksen er sterisk stabilisert er den foretrukket stabilisert ved anvendelse av en ikke-ionisk surfaktant eller dispergeringsmiddel eller et vannløselig kolloid. Et vidt område av ikke-ioniske surfaktanter passer for å stabilisere lateksen, valget av hvilke vil avhenge av polymeren i lateksen og lateksens sluttbruk. Passende ikke-ioniske surfaktanter inkluderer polyoksyetylen surfaktanter; alkohol etoksylater; alkylfenoletoksylater; karboksylsyreestere, foretrukket de oppnådd ved reaksjon av en fettsyre og en polyol; glyserolestere av fettsyrer; polyoksyetylen-estere som kan oppnås fra reaksjonen av en fettsyre med en polyetylenglykol; karboksylamider spesielt de som kan oppnås ved kondensasjonen av fettsyrer med et hydroksyalkylamin eller et dietanolamin; etoksylerte fettsyreamider; poly-alkylenoksid blokk-kopolymerer, spesielt poly(oksyetylen-ko-oksypropylen) surfaktanter.

Passende vannløselige kolloider som kan anvendes for å stabilisere lateksen er vannløselige langkjedede polymerer, for eksempel en poly(vinylacetat) og delvis hydrolyserte derivater derav; polyvinylalkoholer; stivelser, hydroksyetylcel-lulose og glykoleterderivater derav; og hydroksymetylcellulose og glykoleterderivater derav.

Det er spesielt foretrukket at lateksen er stabilisert med en delvis hydrolysert poly(vinylacetat) eller en poly(vinylalkohol). Passende eksempler er de som er tilgjengelige fra Hoechst Aktiengesellschaft under varemerket Mowiol™ 8-88 og Mowiol™ 18-88 men er ikke begrenset til disse.

Som nevnte tidligere heri, kan fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes for å beskytte et vidt område av latekser. Polymerpartiklene tilstede i lateksen vil være avhengig av lateksens sluttbruk. Passende latekser inkluderer, men er ikke begrenset til de som kan oppnås ved polymerisasjonen eller emulsjonspolymerisasjonen av én eller flere akrylater og (alkyl)akrylater (spesielt alkylakrylater og alkyl(met)akrylater); eventuelt substituerte styrener; metakrylamider; allylforbindelser; vinyletere; vinylketoner; vinylestere; vinylhalider; olefiner; umettede nitriler og blandinger som omfatter to eller flere av de foregående.

Eksempler på passende alkylakrylater og alkyl(met)akrylater inkluderer metylakrylat, etylakrylat, n-propylakrylat, isopropylakrylat, n-butylakrylat, isobutyl, sec-butylakrylat, amylakrylat, heksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, oktylakrylat, tert-oktylakrylat, 2-fenoksyetylakrylat, di- og tripropylen glykoldiakrylat, 2-kloretylakry-lat, 2-brometylakrylat, 4-klorbutylakrylat, cyanoetylakrylat, 2-acetoksyetylakrylat, dimetylaminoetylakrylat, benzylakrylat, metoksybenzylakrylat, 2-klorcykloheksyl-akrylat, cykloheksylacylat, furfurylakrylat, tetrahydrofurfurylakrylat, hydroksyetyl-(met)akrylat, hydroksypropyl(met)akrylat, 5-hydroksypentylakrylat, 2,2-dimetyl-3-hydoksypropylakrylat, 2-metoksyetylakrylat, 3-metoksybutylakrylat, 2-etoksyetyl-akrylat, 2-iso-propoksyetylakrylat, 2-butyoksyetylakrylat, 2-(2-metoksyetoksy)etylakrylat, 2-(2-butoksyetoksy)etylakrylat, 1-brom-2-metoksyetylakrylat, 1,1-diklor-2- etoksyetylakrylat, metyl metakrylat, etyl metakrylat, n-propyl metakrylat, isopropyl metakrylat, n-butyl metakrylat, isobutyl metakrylat, sec-butyl metakrylat, amyl metakrylat, heksyl metakrylat, cykloheksyl metakrylat, benzylmetakrylat, klorbenzyl metakrylat, oktyl metakrylat, N-etyl-N-fenylaminoetyl metakrylat, 2-(3-fenylpropyl-oksy)etyl metakrylat, dimetylaminofenoksyetyl metakrylat og furfuryl metakrylat.

Passende eventuelt substituerte styrener inkluderer styren, divinylbenzen, metylstyren, dimetylstyren, trimetylstyren, etylstyren, dietylstyren, isopropylstyren, butylstyren, heksylstyren, cykloheksylstyren, dekylstyren, klormetylstyren, trifluor-metylstyren, etoksymetylstyren, acetoksymetylstyren, metoksystyren, 4-metoksy-3- metylstyren, dimetoksystyren, klorstyren, diklorstyren, triklorstyren, tetraklorsty-ren, pentaklorstyren, bromstyren, dibromstyren, jodstyren, trifluorstyren og 2-brom-4- trifluormetylstyren.

Passende metakrylamider inkluderer de som inneholder mindre enn 12 karbonatomer. Eksempler inkluderer metylmetakrylamid, tert-butylmetakrylamid, tert-oktylmetakrylamid, benzylmetakrylamid, cykloheksylmetakrylamid, fenylmetakrylamid, dimetylmetakrylamid, dipropylmetakrylamid, hydroksyetyl-N-metylmetakrylamid, N-metylfenylmetakrylamid, N-etyl-N-fenylmetakrylamid og metakrylhydrazin.

Passende allylforbindelser inkluderer allylacetat, allylkaproat, allylkaprylat, allyllaurat, allylpalmitat, allylstearat, allylbenzoat, allylacetoacetat, allyllaktat, allyl-oksyetanol, allylbutyleter og allylfenyleter.

Passende vinyletere inkluderer de som inneholder mindre enn 20 karbonatomer. Eksempler inkluderer metylvinyleter, butylvinyleter, heksylvinyleter, oktyl-vinyleter, dekylvinyleter, etylheksylvinyleter, metoksyetylvinyleter, etoksyetylvinyl-eter, kloretylvinyleter, 1-metyl-2,2-dimetylpropylvinyleter, 2-etylbutylvinyleter, hy-droksyetylvinyleter og dimetylaminoetylvinyleter.

Passende vinylketoner inkluderer de som inneholder mindre enn 12 karbonatomer. Eksempler inkluderer metylvinylketon, fenylvinylketon og metoksyetyl-vinylketon.

Passende vinylestere inkluderer vinylacetat.

Passende vinylhalider inkluderer vinylklorid, vinylidenklorid og klortrifluor-etylen.

Passende olefiner inkluderer umettede hydrokarboner som har mindre enn 20 karbonatomer. Eksempler inkluderer dicyklopentadien, propylen, 1-buten, 1-penten, 1-heksen, 4-metyl-1-penten, 1-hepten, 1-okten, 1-deken, 5-metyl-1-nonen, 5,5-dimetyM-okten, 4-metyl-1-heksen, 4,4-dimetyl-1-penten, 5-metyl-1-heksen, 4-metyl-1-hepten, 5-metyl-l-hepten, 4,4-dimetyl-1-heksen, 5,5,6-trimetyl-1-hepten, 1-dodeken og 1-oktadeken og spesielt etylen.

Passende umettede nitriler inkluderer akrylonitril og metakrylonitril.

Ytterligere komponenter kan tilsettes til monomeren(e) under fremstillingen av lateksen for å modifisere polymerpartiklenes egenskaper, for eksempel mykgjø-rere og stabiliseringsmidler. Mykgjøreren eller stabiliseringsmidlet kan være ethvert av de som til vanlig anvendes i lateksfabrikasjonsindustrien og er foretrukket en væske. Eksempler på passende mykgjørere eller stabiliserere er estere av aromatiske og alifatiske mono- og di-karboksylsyrer og lineære eller forgrenede alkoholer, spesielt C8-io-alkoholer; epoksiderte fettsyreestere og epoksiderte vege-tabilske oljer. Spesifikke eksempler på mykgjørere er di-heksyl-, di-oktyl-, di-nonyl, di-isodekyl-, og di-(2-etylheksyl)- adipater, sebacater, trimellitater og ftalater; epoksidert oktylstearat, epoksidert soyabønneolje og fosfatestere med formel

0=P(OR<3>)3hvori R<3>er hydrokarbyl, spesielt fenyl og spesielt C^-alkyl og lavmole-kylære oligo- og poly-estere slik som de som kan oppnås ved å reagere 1,3-butan-diol med adipinsyre.

Lateksens pH er foretrukket fra 3 til 10.

Foreliggende fremgangsmåte er spesielt effektiv for å inhibere veksten av mikroorganismer i latekser som anvendes i maling, adhesiver og tetningsmidler. Eksempler på slike latekser inkluderer de som kan oppnås ved polymerisasjonen eller emulsjons ko-polymerisasjonen av for eksempel, én eller flere akrylater og (alkyl)akrylater (spesielt alkylakrylater og alkyl(met)akrylater); eventuelt substituerte styrener; metakrylamider; allylforbindelser; vinyletere; vinylketoner; vinylestere; vinylhalider; olefiner; umettede nitriler og blandinger som omfatter to eller flere av de foregående, spesielt latekser som kan oppnås ved polymerisasjonen eller emulsjons ko-polymerisasjonen av de følgende monomerer; metylmetakrylat, vinylacetat, metylakrylat, etylakrylat, butylakrylat, n-heksylakrylat, n-oktylakrylat, styren, 2-etylheksylakrylat, akrylsyre, akrylonitril, etylen, vinylacetat, vinylklorid og etylen; og spesielt latekser som kan oppnås ved polymerisasjonen eller emulsjons ko-polymerisasjonen av metylmetakrylat med butylakrylat, 2-etylheksylakrylat eller etylakrylat.

I en spesielt foretrukket utførelse er lateksen stabilisert av et vannløselig kolloid slik som en delvis hydrolysert poly(vinylacetat) eller en poly(vinylalkohol), og lateksen er en av: (i) en lateks som kan oppnås ved emulsjons ko-polymerisasjonen av metyl metakrylat med butylakrylat, 2-etylheksylakrylat eller etylakrylat;

(ii) en polyvinylacetat lateks; og

(iii) en lateks som kan oppnås ved emulsjonspolymerisasjon av vinylacetat og etylen.

I denne spesielt foretrukne utførelse er det vannløselige kolloid foretrukket en poly(vinylalkohol) slik som en Mowiol™ 8-88 og Mowiol™ 8-18 men den er ikke begrenset til det.

Det flytende medium i hvilket polymerpartiklene er dispergert er foretrukket vann eller en blanding av vann og ett eller flere vannblandbare organiske løsnings-middeler). Eksempler på passende vannblandbare organiske løsningsmidler er eddiksyre, N,N-dimetylformamid, glykoler slik som etylenglykol, propylenglykol, dipropylenglykol; metanol, etanol, dimetylsulfoksid, N-metyl-2-pyrrolidon og lavere Ci-4-alkylkarbitoler slik som metylkarbitol. Foretrukne vannblandbare organiske løsningsmidler er glykoler med 2 til 6 karbonatomer, poly-alkylen glykoler med 4 til 9 karbonatomer eller mono C^-alkyletere av glykoler med 3 til 13 karbonatomer. Det mest foretrukne vannblandbare organiske løsningsmiddel er propylenglykol.

Lateksen kan inneholde andre additiver, for eksempel viskositetskontroll-midler, anti-skum additiver, pH modifiseringsmidler, spormengder av initiatorene og monomerene anvendt i fremstillingen av lateksen, fargestoffer og fyllstoffer slik som leirer, kalsiumkarbonat og kalsiumsulfater.

Det polymere biguanid og isotiazolinonet kan tilsettes til lateksen sekvensi-elt i enhver rekkefølge, eller samtidig, for å gi en konsentrasjon i lateksen som er effektiv for å kontrollere eller eliminere veksten av mikroorganismer i lateksen. Mengden av polymert biguanid og isotiazolinon med formel (1) tilsatt til lateksen vil være avhengig av lateksens natur, betingelsene som den lagres under og det spe-sielle valgte isotiazolinon og polymere biguanid.

Foretrukket blir tilstrekkelig polymer biguanid tilsatt til lateksen til å gi en konsentrasjon deri på fra 10 til 1000 vekt-ppm av det polymere biguanid i forhold til lateksens totalvekt.

Når et isotiazolinon i hvilket Y og Z i formel (1) er H, halogen eller Ci^-alkyl anvendes, er det foretrukket at tilstrekkelig isotiazolinon tilsettes til lateksen for å gi en konsentrasjon deri på fra 0,5 til 100 vekt-ppm, mer foretrukket fra 1 til 50 vekt-ppm og spesielt fra 5 til 25 vekt-ppm i forhold til lateksens totalvekt.

Når et isotiazolinon anvendes, i hvilket Y og Z i formel (1) sammen med karbonatomene som de er bundet til danner en eventuelt substituert 5 eller 6-leddet ring, spesielt en benzenring, er det foretrukket at tilstrekkelig isotiazolinon tilsettes til lateksen for å gi en konsentrasjon deri på fra 1 til 500 vekt-ppm, mer foretrukket fra 5 til 200 vekt-ppm i forhold til lateksens totalvekt.

Når det polymere biguanid og isotiazolinon tilsettes til lateksen samtidig er det foretrukket at de tilsettes i form av en blanding som omfatter isotiazolinonet, det polymere biguanid og eventuelt et medium. Mediet, når det er tilstede, er foretrukket et flytende medium, mer foretrukket vann, en blanding av vann og ett eller flere organiske løsningsmidler eller et organisk løsningsmiddel. Eksempler på organiske løsningsmidler som kan anvendes inkluderer C^-alkanoler (spesielt4-alkanoler), for eksempel metanol, etanol, n-propanol, isopropanol, n-butanol, sec-butanol, tert-butanol, n-pentanol, cyklopentanol og cykloheksanol; lineære amider, foretrukketdimetylformamid ellerdimetylacetamid; alkanolamider, forek-sempel laktamid, laktamidopropyltrimetylammonium klorid, acetamid og aceta-midomonoetanolamin; ketoner og keton-alkoholer, foretrukket aceton, metyleterke-ton, cykloheksanon og diacetonalkohol; vannblandbare etere, foretrukket tetrahy-drofuran og dioksan; dioler, foretrukket dioler som har fra 2 til 12 karbonatomer, for eksempel pentan-1,5-diol, etylenglykol, propylenglykol, 1,3-butylenglykol, pen-tylenglykol, heksylenglykol og tiodiglykol og oligo- og poly-alkylenglykoler, foretrukket dietylenglykol, trietylenglykol, polyetylenglykol, dipropylenglykol, tripropy-lenglykol og polypropylenglykol; trioler, foretrukket glyserol og 1,2,6-heksantriol; mono-Ci^t-alkyletere av dioler, foretrukket mono-Ci^-alkyletere av dioler som har 2 til 12 karbonatomer, spesielt 2-metoksyetanol, 2-(2-metoksyetoksy)etanol, 2-(2-etoksyetoksy)-etanol, 2-[2-(2-metoksyetoksy)etoksy]etanol, 2-[2-(2-etoksy-etoksy)-etoksy]-etanol, propylenglykol butyleterog 1-propoksy-2-propanol. Det er spesielt foretrukket at mediet er vann eller en blanding av vann og ett eller flere vannblandbare organiske løsningsmidler. Eksempler på passende vannblandbare organiske løsningsmidler er eddiksyre, N,N-dimetylformamid, glykoler slik som etylenglykol, propylenglykol, dipropylenglykol; metanol, etanol, dimetylsulfoksid, N-metyl-2-pyrrolidon og lavere d^-alkylkarbitoler slik som metylkarbitol. Foretrukne vannblandbare organiske løsningsmidler er glykoler med 2 til 6 karbonatomer, poly-alkylen glykoler med 4 til 9 karbonatomer eller mono Ci^-alkyletere av glykoler med 3 til 13 karbonatomer. Det mest foretrukne vannblandbare organiske løs-ningsmiddel er propylenglykol. Det polymere biguanid og isotiazolinon kan være oppløst i mediet for å tilveiebringe en løsning deri. Alternativt kan en eller begge være tilstede i mediet som en emulsjon eller dispersjon.

Latekser behandlet med et polymert biguanid og et isotiazolinon med formel (1) ifølge foreliggende fremgangsmåte utviser langtids stabilitet mot forråtnelse ved mikroorganismer slik som sopp, alger, gjær og spesielt bakterier.

Ifølge et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en blanding som omfatter en lateks, et polymert biguanid og et isotiazolinon med formelen (1). Det foretrukne polymere biguanid og isotiazolinon er som beskrevet tidligere heri med referanse til det første aspektet av oppfinnelsen.

I en foretrukket utførelse omfatter blandingen en sterisk eller kationisk stabilisert akryllateks; et lineært polymert biguanid som er en blanding av polymerkjeder i hvilke de individuelle polymerkjeder, når en ser bort fra de terminerende gruppene, har formelen (7) eller et salt derav som beskrevet tidligere heri; og et benzisotiazolinonderivat med den tidligere beskrevne formel (2) eller et salt eller kompleks derav.

Vi har funnet at kombinasjonen av det polymere biguanid og isotiazolinon anvendt i foreliggende fremgangsmåte utviser en synergistisk effekt mot mikroor-ganismene som til vanlig finnes i latekser, spesielt mot sopp slik som Aspergillus Niger, gjær slik som Candida albicans og bakterier, spesielt gram-negative bakterier slik som Pseudomonas aeruginosa. Sammensetninger som omfatter det polymere biguanid og isotiazolinon anvendt i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse utviser en sum av den Fraksjonelle Inhibitoriske Konsentrasjon (her-etter FIC) for hver komponent som er under 1. Foretrukket, er summen av FIC verdiene ikke større enn 0,8, mer foretrukket ikke større enn 0,7 og spesielt ikke større enn 0,5. FIC er forholdet mellom mengden av hver komponent i blandingen i forhold til dens Minimum Inhibitoriske Konsentrasjon (MIC) når den benyttes alene. Derfor, når summen av FIC verdiene er én, utviser de to komponentene en utelukkende additiv effekt. Når summen av FIC verdiene er under én, er blandingen synergistisk. Når summen av FIC verdiene er mellom én og to anses de to komponentene å være uavhengige. Når summen av FIC verdiene er større enn to, er blandingen antagonistisk. FIC verdiene blir foretrukket bestemt ved å kon-struere et isobologram hvori hver komponent i en matriseoppstilling varieres trinn-vis fra en konsentrasjon i overskudd av MIC ned til null ppm. Isobologram met til-later derfor den minste verdien av summen av FIC-ene for hver komponent i blandingen å bestemmes og følgelig den optimale konsentrasjon for hver komponent i blandingen.

Visse sammensetninger anvendt i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er nye.

Ifølge et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en anti-mikrobiell blanding som omfatter: (i) et lineært polymert biguanid som er en blanding av polymerkjeder i hvilke de individuelle polymerkjeder, når en ser bort fra de terminerende grupper, har formelen (7) eller et salt derav som beskrevet tidligere heri; og (ii) et benzisotiazolinonderivat med den tidligere beskrevne formel (2)

eller et salt eller kompleks derav som beskrevet tidligere heri.

Foretrukne benzisotiazolinonderivater med formel (2) er som beskrevet tidligere heri med referanse til oppfinnelsens første aspekt. Det er spesielt foretrukket at komponent (ii) er 1,2-benzisotiazolinon.

Vektforholdet lineært polymert biguanid: benzisotiazolinon i den anti-mikrobielle blandingen kan variere over vide grenser for eksempel fra 99:1 til 1:99, mer foretrukket fra 10:1 til 1:10. Det er spesielt foretrukket at vektforholdet mellom komponent (i) og komponent (ii) er nær den laveste summen av FIC verdiene for hver av komponentene som bestemt fra et isobologram som beskrevet tidligere heri. Det er spesielt foretrukket at vektforholdet lineært polymert biguanid: benzisotiazolinon i den antimikrobielle blandingen er fra 4:1 til 1:4.

Som beskrevet tidligere heri er de antimikrobielle sammensetninger ifølge

dette aspektet ved oppfinnelsen nyttige for å inhibere veksten av mikroorganismer i latekser. De antimikrobielle sammensetninger er også nyttige for å inhibere veksten av mikroorganismer i eller på et vidt område av andre media, spesielt industrielle media. Eksempler på industrielle media inkluderer kjølevann væsker, papir-møllevæsker, metallbearbeidende fluider, geologisk bore smøremidler, polymer emulsjoner, overflate beleggsammensetninger (spesielt ferniss og lakk) og faste

materialer, spesielt tre, plastmaterialer og lær. Mengden av den anti-mikrobielle blandingen ifølge dette aspektet av oppfinnelsen som er krevet for å beskytte slike media vil være avhengig av mediet som skal beskyttes og betingelsene som det vil bli eksponert for. Passende konsentrasjoner av den anti-mikrobielle blandingen kan lett bestemmes av fagmannen ved enkle eksperimentelle forsøk.

Den anti-mikrobielle blandingen kan tilsettes direkte til mediet, imidlertid, for å forenkle håndtering og dosering, er det generelt passende å formulere den anti-mikrobielle blandingen som en formulering som omfatter en anti-mikrobiell blanding ifølge foreliggende oppfinnelse og en bærer.

Bæreren kan være et faststoff men er foretrukket en væske og formuleringen er foretrukket en løsning, suspensjon eller emulsjon av den antimikrobielle blandingen i væsken.

Bæreren blir generelt valgt slik at den antimikrobielle blandingen er kompa-tibel med mediet som skal beskyttes. Derfor, for eksempel, hvis mediet som skal beskyttes er en løsningsmiddelbasert maling, lakk eller ferniss er bæreren foretrukket et løsningsmiddel, spesielt et ikke-polart løsningsmiddel slik som white spi-rits (HSCN nummer 27100021). Hvis mediet som skal beskyttes er et plastmateri-ale, er bæreren foretrukket en mykgjører som typisk benyttes i fabrikasjonen av plastartikler slik som dioktylftalat eller epoksidert soyabønne olje. Hvis mediet som skal beskyttes er et vandig medium, er bæreren foretrukket vann eller et vannblandbart organisk løsningsmiddel eller blanding derav. Eksempler på passende vannblandbare organiske løsningsmidler er eddiksyre, N,N-dimetylforma-mid, glykoler slik som etylenglykol, propylenglykol, dipropylenglykol; metanol, etanol, dimetylsulfoksid, N-metyl-2-pyrrolidon og lavere C^-alkylkarbitoler slik som metyl karbitol. Foretrukne vannblandbare organiske løsningsmidler er glykoler med 2 til 6 karbonatomer, poly-alkylenglykoler med 4 til 9 karbonatomer eller mono Ci-4-alkyletere av glykoler med 3 til 13 karbonatomer. Det mest foretrukne vannblandbare organiske løsningsmiddel er propylenglykol.

Hvis formuleringen er i form av en suspensjon eller emulsjon, inneholder den foretrukket også et overflateaktivt middel for å produsere en stabil dispersjon eller for å opprettholde den ikke-kontinuerlige fase enhetlig fordelt gjennom hele den kontinuerlige fasen. Ethvert overflateaktivt middel som ikke ugunstig påvirker den biocidale aktivitet av forbindelsene som omfatter den anti-mikrobielle blandingen kan anvendes. Foretrukne overflateaktive midler er de foretrukne ikke-ioniske eller kationiske surfaktanter og/eller dispergeringsmidler som er beskrevet tidligere heri i forbindelse med det første aspekt av oppfinnelsen, for eksempel alkylenoksid addukter av fettsyrealkoholer, alkylfenoler og aminer slik som etylendiamin.

Oppfinnelsen blir ytterligere illustrert ved de følgende eksempler i hvilke alle deler er vektdeler såfremt ikke annet er fastslått.

EKSEMPEL 1: Undersøkelse av synergi mellom polyheksametylen biguanid fPHMB) og 1. 2- Benzisotiazolin- 3- on f BIT) overfor Pseudomonas aeruginosa.

Bakterier

Pseudomonas aeruginosa NCIB 10421

FREMGANGSMÅTE

Opprettholdelse av brukskulturer

Bakterier ble holdt på næringsholdig agar og sopp på maltagar eller en sporesuspensjon i fysiologisk saltløsning (0,85% W7V NaCI).

Beregning av minimum inhibitoriske konsentrasjoner overfor monokulturer

Bakterier ble dyrket til stasjonær fase (18 h) i næringsbuljong (omtrent 109 organismer per ml). En 0,1%(v/v) inokulum ble anvendt for å så nytt medium og 100 \ i\ av inokulumet ble deretter tilsatt til hver brønn i en mikrotiter plate, unntatt for den første brønnen som inneholdt 200

Ved anvendelse av fordoblende fortynninger, ble konsentrasjonen av forbindelsene som undersøkes variert i hver brønn langs ordinataksen. Nærværet eller fraværet av vekst ble registrert ved visuell inspeksjon etter 24 timer inkube-ring ved 37°C.

Beregning av antimikrobiell aktivitet overfor Monokulturer

Mikrotiterplater ble benyttet for denne analysen. En enkel matrise ble konstruert med varierte konsentrasjoner av de to forbindelsene fra 2 x MIC (minimum inhibitorisk konsentrasjon) ned til null konsentrasjon i en 10 x 10 oppstilling. Ettersom mikrotiterplaten kun har 96 brønner, ble kombinasjonene av de to forbindelsene som utgjør de ekstreme konsentrasjonene (høyeste og laveste) utelatt. Løsninger ble laget i næringsbuljong med to ganger sluttkonsentrasjonene etter pre-oppløsning av forbindelsene i destillert vann.

Blandingen (100fal) ble tilsatt til platen slik at totalvolumet i hver brønn var 200 Næringsbuljong ble anvendt for Ps.aeruginosa. Platene ble inkubert i 16-24 timer ved 37°C. Nærværet eller fraværet av vekst ble bestemt ved visuell inspeksjon.

RESULTATER

Tabell 1: Antimikrobiell aktivitet av forbindelser som undersøkes

VantocilR™ IB - er en 20% løsning av polyheksametylen biguanid (PHMB) hydroklorid tilgjengelig fra Avecia Limited.

BIT er 1,2-benzisotiazolin-3-on tilgjengelig fra Avecia Limited som PROXELR™

GXL.

Beregning av synergi overfor Monokulturer

Den minimale inhibitoriske konsentrasjonen (MIC) er den laveste konsentrasjonen av biocid som viste vekstinhibisjon når den anvendes alene. For formålet av beregninger av Fraksjonen inhibitorisk konsentrasjon (FIC), hvis ett enkelt biocid ikke kontrollerte vekst, ble MIC tatt som den høyeste anvendte konsentrasjonen. Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner er konsentrasjonen av biocid som kontrollerte vekst i blandingen dividert med MIC for det biocidet. FIC verdier for begge forbindelser i blandingen ble beregnet og resultatene er vist i Tabell 2. Summen av disse to tallene gir en indikasjon på virkningen av de to biocidene. En verdi mindre enn en indikerer en synergistisk effekt, hvis totalen er enhet eller større, er virkningen additiv og hvis verdien er større enn to er biocidene antago nistiske. Hvis en graf hvor aksene representerer biocidets Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner for de to biocidene på lineære skalaer blir konstruert, er isobolen (dvs. linjen som forbinder punktene som representerer alle kombinasjoner med den samme effekten inkludert de like effektive konsentrasjonene av biocidene anvendt alene) rett når kombinasjonen er additiv, synergistiske kombinasjoner gir konkave isoboler og antagonistiske kombinasjoner gir konvekse isoboler.

Tabell 2: Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner for BIT og VantocilR™ IB (PHMB) overfor Ps.aeruginosa

Isobologram 1: Viser aktivitet av blandinger av BIT og Vantocil<R>™ IB (PHMB) overfor Ps.aeruginosa

i i

VantocilR™ IB - er en 20% løsning av PHMB hydroklorid tilgjengelig fra Avecia Limited.

BIT - er 1, 2-benzisotiazolin-3-on tilgjengelig fra Avecia Limited som PROXELR™

GXL.

EKSEMPEL 2: Undersøkelse av Synergi mellom Polyheksametylen biguanid f PHMB) og 2n- Butvl- 1. 2- benzisotiazolin- 3- on ( BBIT) overfor Pseudomonas aeruginosa

Bakterier

Pseudomonas aeruginosa NCIB 10421

FREMGANGSMÅTE

Opprettholdelse av brukskulturer

Bakterier ble opprettholdt på næringsagar og sopp på maltagar eller en sporesuspensjon i fysiologisk saltløsning (0,85% w/v NaCI).

Beregning av minimum inhibitoriske konsentrasjoner overfor monokulturer

Bakterier ble dyrket til stasjonær fase (18 h) i næringsbuljong (omtrent 109 organismer per ml). En 0,1%(v/v) inokulum ble anvendt for å så ferskt medium og 100fal av inokulumet ble deretter tilsatt til hver brønn på en mikrotiterplate, unntatt for den første brønnen som inneholdt 200 fal.

Ved anvendelse av fordoblende fortynninger, ble konsentrasjonen av forbindelsene som ble undersøkt variert i hver brønn langs ordinataksen. Nærværet eller fraværet av vekst ble registrert ved visuell inspeksjon etter 24 timer inkube-ring ved 37°C.

Beregning av antimikrobiell aktivitet overfor monokulturer

Mikrotiterplater ble anvendt for denne analysen. En enkel matrise ble

konstruert med varierte konsentrasjoner av de to forbindelsene fra 2 x MIC (minimum inhibitorisk konsentrasjon) ned til null konsentrasjon i en 10 x 10 oppstilling. Ettersom mikrotiterplaten kun har 96 brønner, ble kombinasjonene av de to forbindelsene som utgjorde de ekstreme konsentrasjoner (høyeste og laveste) utelatt. Løsninger ble laget opp i buljong ved to ganger sluttkonsentrasjonene etter pre-oppløsning av forbindelsene i destillert vann.

Hver blanding (100fal) ble tilsatt til platen slik at det totale volumet i hver brønn var 200fal. Næringsbuljong ble anvendt for Ps.aeruginosa. Plater ble inkubert i 16-24 timer ved 37°C. Nærværet eller fraværet av vekst ble bestemt ved visuell inspeksjon.

RESULTATER

Tabell 3: Antimikrobiell aktivitet av forbindelser som blir undersøkt

Butyl BIT - er en 98% løsning av 2n-butyl -1,2-benzisotiazolin-3-on (BBIT) tilgjengelig fra Avecia Limited som DensilR™ DN.

Beregning av synergi overfor monokulturer

Den minimum inhibitoriske konsentrasjon (MIC) er den laveste konsentrasjonen av biocid som viste vekstinhibisjon når den anvendes alene. For formålet av fraksjonen inhibitorisk konsentrasjon (FIC) beregninger, hvis et enkelt biocid ikke kontrollerer vekst, ble MIC tatt som den høyeste anvendte konsentrasjon. Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner er konsentrasjonen av biocid som kontrollerte vekst i blandingen dividert med MIC for det biocidet. FIC verdier for begge forbindelser i blandingen ble beregnet og resultatene er vist i Tabell 4. Summen av disse to tallene gir en indikasjon på virkningen av de to biocidene. En verdi mindre enn en indikerer en synergistisk effekt, hvis totalen er enhet eller større er virkningen additive og hvis verdien er større enn to er biocidene antagonistiske. Hvis en graf hvor aksene representerer biocidenes Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner for de to biocidene på lineære skalaer blir konstruert, er isobolen (dvs. linjen som forbinder punktene som representerer alle kombinasjoner med den samme effekten inkludert de like effektive konsentrasjoner av biocidene anvendt alene) rett, når kombinasjonen er additiv, synergistiske kombinasjoner gir konkave isoboler og antagonistiske kombinasjoner gir konvekse isoboler.

Tabell 4: Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner for Butyl BIT og VantocilR™ IB (PHMB) overfor Ps.aeruginosa

Isobologram 2: Viser aktivitet av blandinger av Butyl BIT og VantocilR™ IB (PHMB) overfor Ps.aeruginosa

EKSEMPEL 3: Undersøkelse av Synergi mellom Polyheksametylen biguanid ( PHMB) og N- Butvl Benzisotiazolin- 3- on ( Butyl BIT) overfor Aspergillus Niger. Fungus

Aspergillus Niger IMI 17454

FREMGANGSMÅTE

Opprettholdelse av brukskulturer

Soppen ble holdt på maltagar.

Beregning av minimumskonsentrasjoner ( MICs) overfor monokulturer MIC-ene ble beregnet som beskrevet tidligere i eksemplene 1 og 2.

Beregning av antimikrobiell aktivitet overfor monokulturer

Den antimikrobielle aktiviteten ble beregnet som beskrevet tidligere i eksempler 1 og 2.

RESULTATER

Beregning av synergi overfor monokulturer

Synergien overfor monokulturer ble beregnet som tidligere beskrevet i eksemplene 1 og 2.

Butyl BIT - er en 98% løsning av 2n-butyl-1,2-benzisotiazolin-3-on (BBIT) tilgjengelig fra Avecia Limited som DensilR™ DN.

Isobologram 3: Viser aktivitet av blandinger av n-Butyl BIT og VantocilR™ IB (PHMB) Overfor Aspergillus Niger

I de følgende eksempler 4 til 7, ble den antimikrobielle aktivitet av forbindelsene som undersøkes testet i nærværet av en lateks stabiliserende middel vinylacetat etylen kopolymer (VAE).

EKSEMPEL 4: Undersøkelse av synergi mellom polyheksametylen biguanid ( PHMB) hvdroklorid og CM IT/ M IT i VAE overfor acetobacter

PHMB - er Polyheksametylen biguanid (PHMB) hydroklorid tilgjengelig fra Avecia Limited som Vantocil<R>™ IB.

CMIT/MIT - er en 1,5% løsning av en 3:1 blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on tilgjengelig fra Rohm og Haas som Kathon™ LX1.5.

VAE - er kommersielt tilgjengelig vinyl acetat etylen kopolymer.

Bakterier

Et isolat av Acetobacter.

FREMGANGSMÅTE

Opprettholdelse av brukskulturer

Isolatet av Acetobacter ble dyrket på potet-dekstrose agar (PDA) plater.

Den følgende fremgangsmåten ble repetert for eksemplene 4 til 7 som følger: VAE (30 g) ble veid i sterile flasker og dosert med de to biocidene som skal under-søkes. Prøvene ble deretter inokulert med en suspensjon av bakterier (5% w/w) fremstilt fra en agarduk (lawn) og inkubert ved 30°C. Bakterieveksten ble analy-sert ved påstrykning til plater. (PDA for Acetobacter). Prøvene ble bedømt til å være fri for levedyktige bakterier hvis platene var fri for bakteriekolonier etter inku-bering ved 30°C i 120 timer. Prøvene ble re-inokulert med nye bakterier (5% w/w) hver syvende dag.

RESULTATER

Beregning av synergi overfor monokulturer

Synergi overfor monokulturer ble beregnet som tidligere beskrevet.

Tabell 7: Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner for VantocilR™ IB ( PHMB) og CMIT/ MIT i VAE overfor acetobacter

Isobologram 4: Viser aktivitet for blandinger av VantocilR™ IB ( PHMB) og CMIT/ MIT i VAE overfor acetobacter

EKSEMPEL 5: Undersøkelse av synergi mellom polyheksametylen biguanid ( PHMB) hvdroklorid og 2- Metvl- 4- isotiazolin- 3- on ( MIT) i VAE ( Vinyl acetat etylen kopolymer ( VAE)) overfor Acetobacter

MIT - er 2-metyl-4-isotiazolin-3-on tilgjengelig fra Rohm og Haas som Kordek™ 50.

FREMGANGSMÅTE

Eksempel 5 ble gjentatt på nøyaktig samme måte som eksempel 4.

RESULTATER

Tabell 8: Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner for MIT og VantocilR™ IB ( PHMB) i VAE overfor acetobacter

Isobologram 5: Viser aktivitet av blanding av Vantocil<RTM>IB ( PHMB) og MIT i VAE Overfor Acetobacter

EKSEMPEL 6: Undersøkelse av synergi mellom polyheksametylen biguanid ( PHMB) hvdroklorid ( Vantocil*™ IB) og 1, 2- Benzisotiazolin- 3- on ( BIT) i VAE overfor acetobacter

BIT er -1,2-benzisotiazolin-3-on tilgjengelig fra Avecia Limited som PROXELR™

GXL.

PHMB - er Polyheksametylen biguanid (PHMB) hydroklorid tilgjengelig fra Avecia Limited som VantocilR™ IB.

FREMGANGSMÅTE

Eksempel 6 ble gjentatt på nøyaktig samme måte som eksemplene 4 og 5.

RESULTATER

Tabell 9: Fraksjonen inhibitorisk konsentrasjon for BIT og PHMB fVantocilRT<M>IB) i VAE overfor acetobacter Isobologram 6: Viser aktivitet av blandinger av Vantocil<RTM>IB ( PHMB) og BIT i VAE overfor acetobacter

EKSEMPEL 7: Undersøkelse av synergi mellom polyheksametylen biguanid ( PHMB) hvdroklorid (Vantoci<lR>™ IB) og 2N- Butv 1- 1, 2- Benzisotiazolin- 3- on ( Butyl BIT) i VAE overfor acetobacter

Vantocil<R>™ IB - er en 20% løsning av polyheksametylen biguanid (PHMB) hydroklorid tilgjengelig fra Avecia Limited.

FREMGANGSMÅTE

Eksempel 7 ble gjentatt på nøyaktig samme måte som eksemplene 4 til 6.

RESULTATER

Tabell 10: Fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner for PHMB ( Vantocil*™ IB) og Butyl BIT i VAE overfor Acetobacter

Isobologram 7: Viser aktivitet av blanding av VantocilR™ IB fPHMB) og Butyl BIT i VAE overfor acetobacter

EKSEMPEL 8

Passende formuleringer for anvendelse for å inhibere veksten av mikroorganismer i en lateks ifølge foreliggende oppfinnelse men ikke begrenset til det, ble fremstilt som følger.

EKSEMPEL 8a: Polyheksametylen biguanid ( PHMB) ( Vantocil*™ IB) og 2N-Butvl- 1. 2- Benzisotiazolin- 3- on ( BBIT) formulering

EKSEMPEL 8b: Polyheksametylen biguanid ( PHMB) ( VantocilR™ IB) og 1. 2-Benzisotiazolin- 3- on ( BIT) formulering Eksempel 8b fortsatt

EKSEMPEL 8c: Polyheksametylen biguanid ( PHMB) hvdroklorid ( Vantocil*™ IB) og 2- metvl- 4- isotiazolin- 3- on ( MIT) formulering

EKSEMPEL 8d: Polyheksametylen biguanid ( PHMB) hvdroklorid ( Vantocil*™ IB) og CMIT/ MIT formulering

Claims

1. Fremgangsmåte for å inhibere veksten av mikroorganismer i en lateks som omfatter å tilsette til lateksen: (a) et polymert biguanid; og (b) et isotiazolinon med formelen (1) eller et salt eller kompleks derav:

formel (1) hvori: R er H, alkyl, cykloalkyl eller aralkyl; og Y og Z hver uavhengig er H, halogen eller C^-alkyl eller Y og Z sammen med karbonatomene som de er bundet til danner en eventuelt substituert 5 eller 6-leddet ring.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvori: R er H, C^-alkyl, C3.5-cykloalkyl eller aralkyl; og Y og Z er H, halogen eller C^-alkyl.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvori: R er H, metyl, butyl eller oktyl; og Y og Z alle uavhengig er hydrogen, eller sammen danner en eventuelt substituert 6-leddet ring.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvori isotiazolinonet med formel (1) er 5-klor-2- metyl-4-isotiazolin-3-on, 2-metyl-4-isotiazolin-3-on, 4,5-diklor-2-metylisotiazolin-3- on 2-n-oktylisotiazolin-3-on, 1,2-benzisotiazolin-3-on, 4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on, 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on eller 2-n-butyl-1,2-benzisotiazolin-3-on eller en blanding som omfatter to eller flere av de foregående forbindelser.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvori isotiazolinonet med formel (1) er et benzisotiazolinon med formelen (2) eller et salt eller kompleks derav:

hvori: R<1>er hydroksy, halogen (spesielt klor), C^-alkyl eller C^-alkoksy; R er som definert i krav 1; og n er fra 0 til 4.

6. fremgangsmåte ifølge krav 5 hvori benzisotiazolinonet er 1,2-benzisotiazolin-3-on.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 hvori benzisotiazolinonet er 2-n-butyl-1,2-benzisotiazolin-3-on.

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvori det polymere biguanid omfatter minst to biguanidenheter med formel (3):

forbundet med en brodannende gruppe som inneholder minst én metylengruppe.

9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvori det polymere biguanid er et lineært polymert biguanid som omfatter en blanding av polymerkjeder i hvilke de individuelle polymerkjedene, når en ser bort fra de terminerende grupper, har formelen (7) eller et salt derav:

hvori n er fra 4 til 40.

10. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvori lateksen er en kationisk eller sterisk stabilisert lateks.

11. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvori lateksen er vesentlig fri for anioniske forbindelser.

12. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvori lateksen er stabilisert med en delvis hydrolysert poly(vinylacetat) eller en poly(vinylalkohol).

13. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvori lateksen er stabilisert av et vannløselig kolloid, og lateksen er valgt fra: (i) en lateks som kan oppnås ved emulsjons ko-polymerisasjonen av metyl metakrylat med butylakrylat, 2-etylheksylakrylat eller etylakrylat; (ii) en polyvinylacetat lateks; og (iii) en lateks som kan oppnås ved emulsjonspolymerisasjon av vinylacetat og etylen.

14. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvori isotiazolinonet og det polymere biguanid tilsettes til lateksen i form av en blanding som omfatter isotiazolinonet, det polymere biguanid og eventuelt et medium.

15. En blanding som omfatter en lateks, et polymert biguanid og et isotiazolinon med formelen (1) som definert i krav 1.

16. Anti-mikrobiell blanding som omfatter: (i) et lineært polymert biguanid som er en blanding av polymerkjeder i hvilke de individuelle polymerkjeder, når en ser bort fra de terminerende grupper, har formelen (7) eller et salt derav som definert i krav 9; og (ii) et benzisotiazolinonderivat med formelen (2) eller et salt eller kompleks derav som definert i krav 5.