NO332891B1

NO332891B1 - Fremgangsmate for a forbinde to legemer

Info

Publication number: NO332891B1
Application number: NO20042834A
Authority: NO
Inventors: Balz Gefeller; Christophe Gerber
Original assignee: Berner Fachhochschule Architektur Holz Und Bau Bfh Ahb
Priority date: 2001-12-18
Filing date: 2004-07-05
Publication date: 2013-01-28
Also published as: JP2005513193A; ATE476486T1; DE50214572D1; EP1456314A1; NO20042834L; US7235145B2; CA2470631A1; RU2004121963A; RU2294351C2; US20050084682A1; AU2002347123A1; CA2470631C; EP1456314B1; WO2003052017A1

Abstract

Ved en fremgangsmåte for forbindelse av to legemer (1, 3) anordnes det mellom forbindelsesflatene av legemet som skal forbindes, et forbindelsesmiddel (2). forbindelsesflatene og derimellom liggende forbindelsesmidlet (2) holdes mot hverandre. Minst et av legemene (1, 3) påvirkes mekanisk, slik at det frembringes friksjon og friksjonsvanne. Forbindelsesmidlet (2) inneholder minst en tverrbindbar polymer eller polyineriserbar og tverrbindbar harpiks, som ved hjelp av friksjonsvarmen omdannes til en duroplast. Derved blir forbindelsesmidlet (2) og forbindelsen av de to legemene (1, 3) betydelig mer varmebestandig.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for forbindelse av to legemer, som definert i den innledende delen til det selvstendige krav 1.

Legemer av tre eller trelignende materialer kan eksempelvis forbindes ved hjelp av mekaniske forbindingsmidler, som for eksempel skruer eller spiker, eller ved liming, hvorved i sistnevnte tilfelle vanligvis de to forbindelsesflatene som skal forbindes med hverandre påføres et klebestoff og de to flatene som skal forbindes med hverandre sammenpresses så i en tørke- eller herdetid som er avhengig av typen av klebestoff. På lignende måte kan legemer av tre eller trelignende materialer forbindes med plastlegemer.

Denne forbindelsesfremgangsmåten er uheldig ved visse anvendelser, idet den eksempelvis kan skade eller misfarge påførte lakk- eller malingssjikt og/eller nødvendiggjøre en relativt lang tørke- eller herdetid.

IWO 96/01377 er det beskrevet en alternativ fremgangsmåte for forbindelse av to slike legemer, hvorved det mellom flatene av legemene som skal forbindes med hverandre anordnes et termoplastsjikt som forbindelsesmiddel. Forbindelsesflatene og det mellomliggende forbindelsesmidlet holdes så mot hverandre og minst et av legemene stimuleres mekanisk, slik at det frembringes friksjon og følgelig friksjonsvarme som bringer termoplastsjiktet til å smelte. Deretter stoppes den mekaniske stimuleringen og den smeltede termoplasten, som hefter til begge forbindelsesflatene avkjøles ved varmebortføring til de omgivende delene av legemet, hvorved aggregattilstanden endres og materialet igjen blir hardt.

Uheldig ved denne forbindelsen er at forbindelsesmidlet er termoplastisk og følgelig bare har en begrenset varmebestandighet. Mange termoplaster oppviser også en dårlig bestandighet ovenfor klimafaktorer, som for eksempel fuktighet og/eller UV-stråling. Dessuten er dissosiasjonsenergien for forbindelsen relativt lav, idet det under forbindelsen ikke finner sted kjemisk reaksjon. Endelig må den for smelteprosessen nødvendige varmemengden fjernes ved varmebortføring fra området for sveisestedet, for at herdingen av den smeltede termoplasten skal muliggjøres. Under denne prosessen må forbindelsesflatene holdes mot hverandre, dvs. en holdetid er nødvendig etter opphør av den mekaniske stimuleringen, som er avhengig av egenskapene for termoplasten som bearbeideren ikke enkelt kan påvirke.

GB 1311 177 A beskriver en fremgangsmåte for forbindelse av en beholder med et deksel ved hjelp av ultralydsveising, hvorved forbindelsesmidlet kan være en tverrbindbar harpiks. Ultralydsveisingen foregår imidlertid med en meget høy frekvens på 20 kHz til 100 kHz, hvilket har innvirkning på bevegelsen av forbindelsesflatene som skal forbindes.

På bakgrunn av ulempene ved de hittil kjente, ovenfor omtalte forbindelsesfremgangs-måtene ligger følgende oppgave til grunn for oppfinnelsen: Å tilveiebringe en fremgangsmåte for forbindelse av to legemer av den innledningsvis nevnte typen, med en forbindelse som er mer varmebestandig enn en sammenlignbar forbindelse, fremstilt med fremgangsmåten foreslått i WO 96/01377. Fortrinnsvis skal videre forbindelsesfremgangsmåten kunne optimaliseres bedre av brukeren og forbindelsen skal kunne fremstilles raskere.

Denne oppgaven løses ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som definert i det selvstendige krav 1. Foretrukne utførelsesvarianter fremgår av de uselvstendige kravene.

Oppfinnelsens fremgangsmåte består i følgende: Ved en fremgangsmåte for å forbinde to legemer anordnes det mellom forbindelsesflatene av legemene som skal forbindes et forbindelsesmiddel. Forbindelsesflatene og det derimellom liggende forbindelsesmidlet holdes så mot hverandre og minst et av legemene stimuleres mekanisk, slik at det frembringes friksjon og friksjonsvarme. Ifølge oppfinnelsen inneholder forbindelsesmidlet minst en tverrbindbar polymer eller polymeriserbar og tverrbindbar harpiks, som ved friksjonsvarmen omdannes til en duroplast. Ved den mekaniske stimuleringen av det minst ene legemet beveges forbindelsesflatene som skal forbindes planparallelt relativt til hverandre. Den mekaniske stimuleringen av minst det minst ene av legemene foregår med en frekvens på 50 Hz til 400 Hz og en amplitude på 0,5 mm til 2 mm.

Ved at det finner sted en omdanning til en duroplast som ved en senere oppvarming ikke lenger smelter, blir forbindelsesmidlet og forbindelsen av de to legemene vesentlig mer varmebestandig. Dessuten er også bestandigheten mot andre klimafaktorer, som for eksempel fuktighet, bedre.

For fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen egner seg spesielt smeltbare eller flytende polymerer eller harpikser, slik at ved friksjonsvarmen smeltes generelt først den tverrbindbare polymeren eller den polymeriserbare og tverrbindbare harpiksen, dersom den ikke allerede befinner seg i flytende tilstand. Polymeren eller harpiksen fukter så begge forbindelsesflatene og trenger inn i alle porer, som eksempelvis er til stede i tre. Ved omdanningen til en duroplast finner det sted en tverrbinding og eventuelt også en polymerisasjon, dvs. en kjemisk reaksjon som kan forløpe eksotermt. Den ved friksjonen frembrakte friksjonsvarmen understøtter denne kjemiske reaksjonen og hindrer ikke herdingen, som ved en termoplast. I motsetning til ved et termoplastisk forbindelsesmiddel trenger den tilstedeværende varmen for herding av forbindelsesmidlet følgelig ikke å ledes bort, slik at ved egnet valg av fremgangsmåteparametrene kan holdetiden, hvorunder de to legemene etter avslutning av friksjonen, dvs. etter avslutning av den mekaniske stimuleringen av det minst ene legemet, fremdeles må holdes mot hverandre, praktisk talt reduseres til null. Tiden for forbindelse av to legemer forkortes dermed vesentlig sammenlignet med teknikkens stand.

En ytterligere fordel ved fremgangsmåten for forbindelse av to legemer ifølge oppfinnelsen består i at en forbindelse oppnås med en generelt høyere dissosiasjons-energi, sammenlignet med fremgangsmåtene med termoplastiske forbindelsesmidler, eksempelvis en faktor 10 høyere.

Endelig kan det for forbindelsesmidlet anvendes tverrbindbare polymerer eller polymeriserbare og tverrbindbare harpikser, som sammenlignet med termoplaster til dels er mer enn 50% billigere.

Som harpiks anvendes fortrinnsvis en polymeriserbar og tverrbindbar harpiks, hvis omdanning til en duroplast foregår ved polykondensasjon eller polyaddisjon. Med fordel er polymeren eller harpiksen forpolymerisert, spesielt forkondensert, slik at den befinner seg i såkalt B-tilstand eller resitol-tilstand. Den avbrutte polymeriseringen og/eller tverrbindingen fortsettes ved tilførsel av friksjonsvarme, hvorved den forpolymeriserte polymeren henholdsvis harpiksen først smelter, dersom den ikke allerede er flytende, og deretter utreagerer irreversibelt og når den såkalte C-tilstanden eller resit-tilstanden. Tilstedeværelsen av en flytende mellomtilstand av polymeren eller harpiksen før den faste sluttilstanden muliggjør fukting av begge forbindelsesflatene og følgelig en god forbindelse mellom forbindelsesmidlet og forbindelsesflatene.

Spesielt godt egnede for forbindelsesmidlet har følgende harpikser vist seg å være: urea-formaldehydharpiks, melamin-formaldehydharpiks, melamin-urea-formaldehydharpiks, melamin-urea-fenol-formaldehydharpiks, fenol-formaldehydharpiks, resorcin-formaldehydharpiks, tverrbindbar isocyanat-diolharpiks eller en blanding av to eller flere av disse harpiksene. Omdanningen av disse harpiksene til en duroplast foregår ved polykondensasjon eller polyaddisjon.

Likeledes egnet som harpiks er epoksidharpikser, harpikser som kan polymeriseres til en tverrbindbar polyuretan eller som polymer en tverrbindbar polyuretan.

Ved en foretrukket utførelsesvariant inneholder forbindelsesmidlet et herdemiddel eller en reaksjonsforsinker, som er kompatibel med reaksjonssystemet, som sikrer omdanningen til en duroplast. Herdemidlet er eksempelvis et ammoniumklorid eller -sulfat, mens reaksjonsforsinkerne eksempelvis er ammoniakk eller en ammoniumsalt-oppløsning. Forbindelsesfremgangsmåten kan optimaliseres ved hjelp av slike additiver for et bestemt anvendelsesformål, spesielt med hensyn til utherdings- henholdsvis geleringstiden.

Ved en fordelaktig utførelsesvariant inneholder forbindelsesmidlet et fyll- og drøyemiddel, fortrinnsvis steinmel, tremel eller hvetemel. Dette gjør det mulig å senke kostnadene for forbindelsesmidlet, og kan lette påføringen av forbindelsesmidlet.

Forbindelsesmidlet påføres ved fordelaktige utførelsesvarianter av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i flytende form, pastaformig eller pulverformig på en av forbindelsesflatene. Spesielt ved et pulverformig forbindelsesmiddel må deretter de to forbindelsesflatene som skal forbindes ikke beveges for raskt på hverandre, for at forbindelsesmidlet ikke skal blåses bort. For likevel å muliggjøre en rask lukningshastighet, kan vedhenget av pulverkornene til hverandre forhøyes ved oppvarming eller tilsats av klebende stoffer. Derved kan bortblåsingene reduseres eller forhindres fullstendig.

Alternativt kan den minst ene polymeren eller harpiksen i forbindelsesmidlet impregneres i en flateformig eller strengformet struktur, spesielt papir eller florstoff. Papirvekten ligger generelt mellom 10 og 180 g/m<2>, mens innholdet av polymer eller harpiks, relativt til papirvekten, fortrinnsvis ligger i området 20-350%. Florstoffvekten ligger generelt mellom 10 og 120 g/m<2>, mens innholdet av polymer eller harpiks relativt til florstoffvekten fortrinnsvis ligger i området 40-200%. Slike flateformede eller strengformede strukturer har den fordelen at de er enkelt håndterbare.

Ved en annen fordelaktig utførelsesvariant er forbindelsesmidlet utformet på forbindelsesflaten av et av legemene integrert som bestanddel av legemet. Det kan da gis avkall på forbindelsesmiddel som er uavhengig av legemene, hvorved håndteringen forenkles.

Forbindelsesmidlet kan anordnes mellom forbindelsesflatene som skal forbindes flateformig, strengformet eller punktformig, avhengig av anvendelsesformålet.

Med fordel stoppes den mekaniske stimuleringen av det minst ene legemet senest når omdanningen av den minst ene polymeren eller harpiksen til en duroplast er avsluttet. Derved forhindres en mekanisk ødeleggelse av sveise- henholdsvis forbindelsesstedet.

Ved at forbindelsesflatene som skal forbindes beveges planparallelt relativt til hverandre ved den mekaniske stimuleringen av det minst ene legemet, oppnås en relativt høy friksjon, hvilket medfører en tilsvarende friksjonsvarme.

Ved foretrukne utførelsesvarianter blir ved den mekaniske stimuleringen av det minst ene av legemene forbindelsesflatene som skal forbindes med hverandre rotert relativt til hverandre eller beveget lineært eller orbitalt. Disse bevegelsene kan utføres med et anlegg tilsvarende teknikkens stand.

Fortrinnsvis blir forbindelsesflatene og det derimellom liggende forbindelsesmidlet presset mot hverandre under den mekaniske stimuleringen. Herved sikres en tett kontakt mellom forbindelsesmiddel og forbindelsesflater, hvorved ved porøse legemer, som for eksempel tre, forbindelsesmiddel trykkes inn i porene, hvilket bevirker et bedre vedheng.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for forbindelse av to legemer forløper generelt i flere faser. Eksempelvis blir i en første fase, lukningsfasen, det ene legemet ført mot det andre, hvorpå forbindelsesmidlet er anordnet. Trykket mellom legemene er først 0 og vokser så temmelig raskt til eksempelvis 0,2 til 2,5 MPa, så snart også det andre legemet kommer i kontakt med forbindelsesmidlet. Lukningstiden utgjør mellom ca. 0,1 og 10 sekunder.

I en andre fase, sveisefasen, blir minst det ene legemet stimulert mekanisk, nærmere bestemt med en frekvens mellom ca. 50 og 400 Hz og en amplitude mellom ca. 0,5 og 2 mm. Derved oppstår friksjon mellom de to legemene og forbindelsesmidlet, som frembringer varme og temperaturen av forbindelsesmidlet øker til et maksimum på generelt ca. mellom 150°C og 350°C, hvorved forbindelsesmidlet smelter, så fremt det anvendes i fast form. Sveisetiden utgjør generelt mellom ca. 0,5 og 20 sekunder.

I en tredje fase, holdefasen, opprettholdes trykket mellom de to legemene videre, men legemene stimuleres ikke lenger mekanisk. Derved frembringes ikke lenger reaksjonsvarme og forbindelsesmidlet avkjøles langsomt. Samtidig blir forbindelsesmidlet ferdig polymerisert og tverrbundet, slik at det omdannes til en duroplast. Holdefasen varer normalt mellom 0 og 15 sekunder, avhengig av forbindelsesmidlet, hvorved en kortest mulig holdetid tilstrebes.

I tilslutning til holdefasen, så fremt en slik finner sted, nedbygges trykket mellom de to legemene.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan legemer av forskjelligartet beskaffenhet, eksempelvis av tre, betong, metall, glass, stein eller plast i løpet av kort tid forbindes fast med hverandre. Dersom minst det ene legemet er av tre, anvendes det fortrinnsvis et forbindelsesmiddel som inngår en kjemisk forbindelse med treet.

Eksempelvis kan det anvendes et forbindelsesmiddel som inneholder isocyanat, som kjemisk reagerer med hydroksylgrupper av cellulosen i treet. På grunn av den kjemiske reaksjonen er forbindelsen mellom forbindelsesmiddel og legeme langt sterkere enn ved vanlige fremgangsmåter.

I det følgende beskrives fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for forbindelse av to legemer i større detalj på basis av utførelseseksempler under henvisning til de vedlagte tegningene. Tegningene viser skjematisk: Fig. 1 - sammenføyningen av to legemer for forbindelse av disse med et flateformig anordnet forbindelsesmiddel ifølge et første utførelseseksempel; Fig. 2 - forbindelse av de to legemene fra fig. 1 ved friksjonssveising; Fig. 3 - en friksjonssveising ved lineær, planparallell bevegelse av det ene legemet; Fig. 4 - en friksjonssveising ved roterende, planparallell bevegelse av det ene legemet; Fig. 5 - en friksjonssveising ved orbital, planparallell bevegelse av det ene legemet; Fig. 6 - et diagram over forløpet av forbindelsesfremgangsmåten ifølge det første utførelseseksempelet som funksjon av temperaturen av forbindelsesmidlet og det på dette utøvede trykket; Fig. 7 - sammenføyningen av to legemer for forbindelse av disse med et strengformet

anordnet forbindelsesmiddel ifølge et andre utførelseseksempel; og

Fig. 8 - sammenføyningen av to legemer for forbindelse av disse med et punktformig

anordnet forbindelsesmiddel ifølge et tredje utførelseseksempel.

Ved det i fig. 1 til 6 angitte første utførelseseksempelet forbindes to legemer 1 og 3 med hverandre ved hjelp av et forbindelsesmiddel 2. De to legemene 1, 3 består eksempelvis av tre, betong, metall, glass eller plast og oppviser hver en forbindelsesflate 11, henholdsvis 31, som ved hjelp av forbindelsesmidlet 2 skal forbindes med hverandre.

Forbindelsesmidlet 2 er ifølge fig. 1 anordnet flateformig på forbindelsesflaten 31 av legemet 3 og dekker denne fullstendig. Det er pastaformig påført på forbindelsesflaten 31, slik at det hefter på denne og ved føring av legemet 1 i retning av pilen A blåses det ikke bort, av lufttrykket. Alternativt kunne man påføre forbindelsesmiddel 2 flytende eller i pulverform, da må imidlertid fremføringen av legemet 1 i retning av pilen A foretas tilstrekkelig langsomt, for ikke å blåse bort væsken eller pulveret. For likevel å muliggjøre en høy lukningshastighet, kan vedhenget av pulverkornene innbyrdes forhøyes ved hjelp av oppvarming, eller tilsats av klebende stoffer. Derved kan bortblåsingen reduseres, eller forhindres fullstendig. Endelig er en ytterligere mulighet påføring av forbindelsesmidlet i form av flateforming struktur, spesielt av papir eller florstoff, hvori minst en polymer eller harpiks er impregnert, eller den integrerte tildannelsen av forbindelsesmidlet 2 med legemet 3, eksempelvis ved at det koekstruderes med dette.

Forbindelsesmidlet 2 består eksempelvis av en tverrbindbar polymer eller en polymeriserbar og tverrbindbar harpiks, som ved oppvarming kan omdannes til en duroplast. Polymeren eller harpiksen er med fordel forpolymerisert og den avbrutte polymeriseringen og/eller tverrbindingen fortsettes ved tilførsel av varme, hvorved den forpolymeriserte polymeren henholdsvis harpiksen først smelter, dersom den ikke allerede er flytende, og deretter utreagerer irreversibelt. Som spesielt godt egnede har følgende harpikser og polymerer vist seg å være: urea-formaldehydharpiks, melamin-formaldehydharpiks, melamin-urea-formaldehydharpiks, melamin-urea-fenol-formaldehydharpiks, fenol-formaldehydharpiks, resorcin-formaldehydharpiks, tverrbindbar isocyanat-diolharpiks, epoksidharpikser, harpikser som er polymeriserbare til en tverrbindbar polyuretan samt tverrbindbart polyuretan.

Forbindelsesmidlet 2 kan også inneholde flere forskjellige slike tverrbindbare polymerer eller polymeriserbare og tverrbindbare harpikser samt additiver, som for eksempel herdemiddel, fortrinnsvis et ammoniumklorid eller -sulfat, eller en reaksjonsforsinker, fortrinnsvis ammoniakk eller en ammoniumsaltoppløsning, og/eller fyll- og drøyemidler, fortrinnsvis steinmel, tremel eller hvetemel.

Etter at legemet 1 er ført frem til legemet 3 og forbindelsesmidlet 2 blir det i henhold til pil A i fig. 2 presset mot legemet 3 og forbindelsesmidlet 2, hvorved et trykk oppbygges. Deretter starter mekanisk stimulering av legemet 1, slik at dets forbindelsesflate 11 beveges relativt til forbindelsesflater 31 av legemet 3 og til forbindelsesmiddel 2 på planparallell måte, hvorved mellom forbindelsesflater 11, forbindelsesmidlet 2 og forbindelsesflaten 31 frembringes friksjon og følgelig friksjonsvarme. Ved friksjonsvarmen omdannes hele forbindelsesmidlet 2 eller minst den ovenfor nevnte minst ene polymeren eller harpiksen til en duroplast, hvorved det fortrinnsvis først bringes til smelting, slik at det optimalt fukter forbindelsesflatene 11 og 31. Ved porøse legemer 1,3, eksempelvis av tre, presses det smeltede forbindelsesmidlet 2, henholdsvis polymeren eller harpiksen, ved det ved hjelp av legemet 1 utøvede trykket dessuten inn i porene, hvilket vesentlig forsterker forbindelsen mellom forbindelsesmidlet 2 og legemet 1 henholdsvis 3.

Den planparallelle bevegelsen av forbindelsesflaten 11 kan foregå på forskjellige måter. Legemet 1 med forbindelsesflaten 11 kan eksempelvis beveges lineært med pilene B og C i fig. 2 og 3, roteres ifølge pil E i fig. 2 og 4 eller beveges orbitalt ifølge pil D i fig. 2 og 5. Den mekaniske stimuleringen av legemet 1 og utøvelsen av et trykk i retning av pilen A kan utføres ved hjelp av hvilke som helst innretninger innenfor teknikkens stand.

I fig. 6 er forløpet av forbindelsesfremgangsmåten ifølge det første utførelseseksempelet angitt som funksjon av temperaturen av forbindelsesmidlet 2 og det på dette utøvede trykket. Kurven 6 viser temperaturforløpet av forbindelsesmidlet 2 under forbindelses fremgangsmåten, hvorved den venstre skalaen gjelder. Linjene 71, 72 og 73 vedrører det ved legemet 1 på forbindelsesmidlet 2 utøvede trykket i henhold til den høyre skalaen. Legemene 1 og 3 er her av tre, mens forbindelsesmidlet 2 består av urea-formaldehydharpiks.

I en første fase, lukningsfasen, føres legemet 1 mot legemet 3, hvorpå forbindelsesmidlet 2 er anordnet. Forbindelsesmidlet 2 oppviser omgivelsestemperatur. Trykket 71 er først 0 og vokser så temmelig raskt til i foreliggende tilfelle 1,5 MPa, så snart legemet 1 kommer i berøring med forbindelsesmidlet 2. Lukningstiden utgjør ca. 0,5 sekunder.

I en andre fase, sveisefasen, stimuleres legemet 1 mekanisk, hvorved det oppstår friksjon mellom legemet 1, forbindelsesmidlet 2 og legemet 3, hvilket frembringer varme. Derved øker temperaturen 6 av tverrbindingsmidlet 2 ved konstant trykk 72 til et maksimum på her ca. 225°C ved 2 sekunder og forbindelsesmidlet 2 smelter. Sveisetiden utgjør ca. 1,5 sekunder.

I en tredje fase, holdefasen, opprettholdes trykket 73 videre, men legemet 1 stimuleres ikke lenger mekanisk. Derved frembringes ikke lenger noen friksjonsvarme og forbindelsesmidlet 2 avkjøles langsomt. Samtidig blir forbindelsesmidlet 2 ferdig polymerisert og tverrbundet, slik at det omdannes til en duroplast.

Ved det i fig. 7 viste andre utførelseseksempelet er forbindelsesmidlet 102 anordnet strengformet på forbindelsesflaten 31 av legemet 3. For øvrig gjelder det som er angitt vedrørende første utførelseseksempel.

Ved det i fig. 8 angitte tredje utførelseseksempelet er forbindelsesmidlet 202 anordnet punktformig på forbindelsesflaten 31 av legemet 3. For øvrig gjelder det som er angitt i forbindelse med første utførelseseksempel.

Med hensyn til den ovenfor beskrevne fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er ytterligere variasjoner mulige. Her skal uttrykkelig nevnes at forbindelsesmidlet 2, 102 henholdsvis 202 i stedet for på forbindelsesflaten 31 av legemet 3 først også kan anordnes på forbindelsesflaten 11 av legemet 1.

Claims

1. Fremgangsmåte for forbindelse av to legemer (1,3), hvorved et forbindelsesmiddel (2;

102; 202) er anordnet mellom forbindelsesflatene (11, 31) av legemet (1, 3) som skal forbindes, forbindelsesflatene (11, 31) og det derimellom liggende forbindelsesmidlet (2; 102; 202) holdes mot hverandre og minst et av legemene (1, 3) stimuleres mekanisk, slik at det frembringes friksjon og friksjonsvarme, hvorved forbindelsesmidlet (2; 102;

202) inneholder minst en tverrbindbar polymer eller polymeriserbar og tverrbindbar harpiks, som ved hjelp av friksjonsvarmen omdannes til en duroplast,karakterisert vedat ved den mekaniske stimuleringen av det minst ene av legemene (1,3) beveges forbindelsesflatene (11,31) som skal forbindes relativt til hverandre planparallelt og den mekaniske stimuleringen av den minst ene av legemene (1,3) foregår med en frekvens fra 50 til 400 Hz og en amplitude på 0,5 mm til 2 mm.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det anvendes en polymeriserbar og tverrbindbar harpiks hvis omdanning til en duroplast foregår ved polykondensasjon eller polyaddisjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at polymeren eller harpiksen er forpolymerisert, spesielt forkondensert.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3,karakterisertv e d at harpiksen eller i det minste en av harpiksene er en urea-formaldehydharpiks, melamin-formaldehydharpiks, melamin-urea-formaldehydharpiks, melamin-urea-fenol-formaldehydharpiks, fenol-formaldehydharpiks, resorcin-formaldehydharpiks, tverrbindbar isocyanat-diolharpiks eller en blanding av to eller flere av disse harpiksene.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 4,karakterisertv e d at harpiksen eller i det minste en av harpiksene er en epoksidharpiks eller en harpiks som er polymeriserbar til en tverrbindbart polyuretan eller polymeren eller idet minste den ene av polymerene er en tverrbindbar polyuretan.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 5,karakterisertv e d at forbindelsesmidlet (2; 102; 202) inneholder et herdemiddel, fortrinnsvis et ammoniumklorid eller -sulfat, eller en reaksjonsforsinker, fortrinnsvis ammoniakk eller en ammoniumsaltoppløsning, og/eller et fyll- og drøyemiddel, fortrinnsvis steinmel, tremel eller hvetemel.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6,karakterisertv e d at forbindelsesmidlet (2; 102; 202) påføres i flytende form, pastaformig eller pulverformig på en av forbindelsesflatene (11,31).

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene ltil6,karakterisertved at den minst ene polymeren eller harpiksen i forbindelsesmidlet (2; 102; 202) er impregnert i en flateformig eller strengformig struktur, spesielt papir eller florstoff.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6,karakterisertved at forbindelsesmidlet (2; 102; 202) er tildannet på forbindelsesflatene (11, 31) av et av legemene (1, 3) integrert som bestanddel av legemet (1,3).

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene ltil9,karakterisertved at den mekaniske stimuleringen av det minst ene legemet (1, 3) senest stoppes når omdanningen av den minst ene polymeren eller harpiksen til en duroplast er avsluttet.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 10,karakterisertved at ved den mekaniske stimuleringen av det minst ene av legemene (1, 3) beveges forbindelsesflatene (11,31) som skal forbindes planparallelt, lineært relativt til hverandre.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 11,karakterisertv e d at ved den mekaniske stimuleringen av det minst ene av legemene (1,3) roteres forbindelsesflatene (11,31) som skal forbindes planparallelt relativt til hverandre.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 12,karakterisertved at ved den mekaniske stimuleringen av det minst ene legemet (1, 3) beveges forbindelsesflatene (11,31) som skal forbindes planparallelt, orbitalt relativt til hverandre.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 13,karakterisertved at forbindelsesflatene (11, 31) og det mellomliggende forbindelsesmidlet (2;

102; 202) presses mot hverandre under den mekaniske stimuleringen.

15. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 14,karakterisertv e d at minst et av legemene (1, 3) er av tre og et forbindelsesmiddel (2; 102; 202) anvendes som inngår en kjemisk forbindelse med tre.