NO330467B1 - Preserveringsmidler for krepsdyr samt fremgangsmater for preservering av slike krepsdyr - Google Patents

Preserveringsmidler for krepsdyr samt fremgangsmater for preservering av slike krepsdyr Download PDF

Info

Publication number
NO330467B1
NO330467B1 NO20065779A NO20065779A NO330467B1 NO 330467 B1 NO330467 B1 NO 330467B1 NO 20065779 A NO20065779 A NO 20065779A NO 20065779 A NO20065779 A NO 20065779A NO 330467 B1 NO330467 B1 NO 330467B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
crustaceans
component
preservative
amount
acid
Prior art date
Application number
NO20065779A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20065779L (no
Inventor
Nobuyuki Higuchi
Original Assignee
Newton Lab Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from JP2006163941A external-priority patent/JP4430631B2/ja
Application filed by Newton Lab Inc filed Critical Newton Lab Inc
Publication of NO20065779L publication Critical patent/NO20065779L/no
Publication of NO330467B1 publication Critical patent/NO330467B1/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B4/00—General methods for preserving meat, sausages, fish or fish products
    • A23B4/12—Preserving with acids; Acid fermentation
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B4/00—General methods for preserving meat, sausages, fish or fish products
    • A23B4/06—Freezing; Subsequent thawing; Cooling
    • A23B4/08—Freezing; Subsequent thawing; Cooling with addition of chemicals or treatment with chemicals before or during cooling, e.g. in the form of an ice coating or frozen block
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23B—PRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B4/00—General methods for preserving meat, sausages, fish or fish products
    • A23B4/14—Preserving with chemicals not covered by groups A23B4/02 or A23B4/12
    • A23B4/18—Preserving with chemicals not covered by groups A23B4/02 or A23B4/12 in the form of liquids or solids
    • A23B4/24—Inorganic compounds
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A23—FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23L—FOODS, FOODSTUFFS, OR NON-ALCOHOLIC BEVERAGES, NOT COVERED BY SUBCLASSES A21D OR A23B-A23J; THEIR PREPARATION OR TREATMENT, e.g. COOKING, MODIFICATION OF NUTRITIVE QUALITIES, PHYSICAL TREATMENT; PRESERVATION OF FOODS OR FOODSTUFFS, IN GENERAL
    • A23L17/00—Food-from-the-sea products; Fish products; Fish meal; Fish-egg substitutes; Preparation or treatment thereof
    • A23L17/40—Shell-fish
    • Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02—TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02A—TECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE
    • Y02A40/00—Adaptation technologies in agriculture, forestry, livestock or agroalimentary production
    • Y02A40/90—Adaptation technologies in agriculture, forestry, livestock or agroalimentary production in food processing or handling, e.g. food conservation

Abstract

Det beskrives et hygienisk sikkert preserveringsmiddel for krepsdyr i stedet for konvensjonelle sulfittforbindelser som benyttes for preservering av krepsdyr, der preserveringsmidlet er i stand til å forhindre at utseendet, fargen og smaken forringes under samtidig undertrykkelse av ubehagelig smak og ubehagelig lukt fra generering ved å trekke fordel av organiske materialer som er kjent som næring og næringsadditiver. Preserveringsmidlet for krepsdyrene inneholder en første komponent omfattende en effektiv mengde askorbinforbindelser, organiske polybasiske sure forbindelser i en mengde mindre enn ekvivalent innholdet av den første komponent, og en andre komponent omfattende minst en forbindelse valgt blant aminosyreforbindelser i en mengde mindre enn ekvivalent innholdet av den første komponent, og innholdet av den andre komponent er mindre enn ekvivalent innholdet av den første komponent. Krepsdyr i levende tilstand, i rå tilstand av tilsynelatende død, men ikke med tap av vitale reaksjoner, eller i frosset tilstand i stand til å gjenoppta vitale reaksjoner etter tining underkastes preserveringsbehandling ved å bringe dem i kontakt med en preserveringsbehandlingsvæske for krepsdyr, og de behandlede krepsdyr preserveres ved avkjøling eller frysing.

Description

Oppfinnelsens bakgrunn
1. Oppfinnelsens område
Foreliggende oppfinnelse angår preserveringsmidler for krepsdyr som benyttes for preservering av rå krepsdyr uten å forringe kvaliteten. Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for preservering av krepsdyr.
2. Beskrivelse av kjent teknikk
Blant fiskeriprodukter er krepsdyr som reker og krabber kjent for å stanse de vitale reaksjonene først, når de først er fanget og brakt i land, og de stivner umiddelbart etter død, fulgt av nedbrytning av vev på grunn av oksidasjon, med medfølgende misfarging av værhår og skall og mykning av musklene for til slutt å komme til forråtnelse. I henhold til dette blir disse fiskeriprodukter vanligvis lagret frosset for å blokkere slik nedbrytning. Fordi imidlertid nedbrytningen av vev hos reker, og særlig dypvannsreker, skjer umiddelbart etter tining selv når rekene, særlig dypvannsreker, har blitt lagret frosset, er det anbefalt å koke disse så hurtig som mulig etter opptining, eller prosessere dem til preserverte næringsmidler.
Alternativt blir rå reker avkjølt uten frysing og kokes før nedbrytning inntrer i alvorlig grad, i tillegg til avkjølt lagring etter opptining av de frosne rekene. Fordi imidlertid nedbrytning av vevet hos rekene skjer under koking og lagring ved romtemperatur, har sulfittforbindelser, inkludert svoveldioksid ,vært anerkjent for bruk som preserveringsmiddel for reker og krabber for å forhindre at kommersielle midler går tapt. Disse sulfittforbindelser har antioksidativ evne og er i stand til å undertrykke nedbrytning, som sort misfarging av hoder, værhår og ben hos reker eller fargetap i en del av skallet på grunn av hvitning. Derfor er det foreslått at mesteparten av de frosne reker og avkjølte reker som selges i markedet underkastes en nedbrytningsforebyggende bearbeidelse med preserveringsmidler som inneholder sulfittforbindelser, som sulfittsalter eller pyrosulfittsalter.
Et eksempel på de mest benyttede preserveirngsmidler inneholdende sulfittforbindelser er en vandig oppløsning inneholdende rundt 2% natriumpyrosulfitt og rundt 1% erythorbinsyre, hvori en liten mengde fosfatsalter, som natriumtripolyfosfat og natriumpolyfosfat, i tillegg er til stede. Ellers benyttes også en vandig oppløsning av de ovenfor nevnte preserveringsmidler blandet med 2 til 3% dekstrin. Den vandige oppløsning av konvensjonelle preserveirngsmidler lagres i et relativt lite volum i en neddykningstank, og reker som svømmer i et fiskereservoar etter fanging siles opp, sorteres på en transportør og sendes til en neddykningstank. Rekene siles igjen etter en kort periode i neddykningstanken for å sendes til et avkjølingstrinn eller et frysetrinn, og avkjølte produkter eller frosne produkter skipes ut.
Mens sulfittforbindelsen er kjent for å være et potent reduserende materiale, er de anerkjent for anvendelse som blekemiddel og antioksidant ved siden av bruken som et næringsmiddeladditiv for preservering av næringsstoffer. Selv om en godkjent restkonsentrasjon i reker og lignende er 0,10 g/kg konvertert til konsentrasjonen av svoveldioksid, fordi en liten mengde anses å være uskadelig for helsen, er sulfittforbindelsen i seg selv ikke et kjemisk stoff som er ønskelig som næringsmiddeladditiv. Videre kan skall og muskler hos reker som prosesseres med preserveringsmidler inneholdende sulfittforbindelse blekes med tap av glans, mens andre mangler som ubehagelig lukt og smak, som bittersmak, kan inntre i næringsmidlene.
Mengden av sulfittforbindelse som bindes til de frosne rekene kan bestemmes for eksempel ved en forenklet metode for å måle konsentrasjonen av sulfittionet i en utlutningsoppløsning omfattende trinnene med nedsenking av reker i destillert vann, i et vektforhold på 5 ganger vekten av rekene, i 5 minutter ved en temperatur på 15°C eller mindre, dypping av et sulfittionetestpapir (varemerke: QUANTOFIX Sulphite, fremstilt av NACHEREY NAGEL, GmbH) i denne utlutningsoppløsning, og så å sammenligne fargetonen for det fargede testpapir med en prøvefarge 20 sekunder etter dyppingen.
I henhold til dette har oppfinnerne utviklet en preserveringsblanding for reker med utmerket ytelse for å forhindre sort misfarging mens preparatet gir en god farge for kjøttet og er hygienisk sikkert ved bruk av organiske materialer som er kjent som næringsstoff- og næringsadditiver, i stedet for de vanligvis benyttede sulfittforbindelser. Oppfinnerne har funnet et preserveringsmiddel for reker inneholdende en effektiv konsentrasjon av en askorbinsyreforbindelse og en reduserende sukkerforbindelse i en mengde på 0,1 til 1 ganger mengden askorbinsyreforbindelse. Dette preparatet er gjenstand for japansk publisert søknad nr. 2004-235756.
Oppsummering av oppfinnelsen
I henhold til dette er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et hygienisk sikkert preserveringsmiddel for krepsdyr for anvendelse ved bruk av organiske materialer som sikre næringsadditiver uten å benytte sulfittforbindelser, der preserveringsmidlet er i stand til å forhindre at utseende, farge og smak i krepsdyrene inkludert reker og krabber forringes, samtidig med at uønsket smak og lukt forhindres fra å opptre. Disse konvensjonelle preserveringsmidler var utilstrekkelige for krepsdyr.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig et preserveirngsmiddel for krepsdyr, inneholdende
en første komponent omfattende minst en av askorbinsyreforbindelser valgt blant askorbinsyre, erythorbinsyre, salter derav og estere derav og
en andre komponent omfattende minst en forbindelse valgt fra
(1) minst en av organiske polybasiske syreforbindelser valgt fra eplesyre, ravsyre, sitronsyre, vinsyre og salter derav og
(2) minst en av aminosyreforbindelser valgt blant lysin og glycin,
hvor hvilken som helst av disse er i en mengde på 0,05 til 0,5 ganger mengden av den nevnte første komponenten; og
hvor mengden av den nevnte andre komponenten er en mengde mindre enn 0,5 ganger mengden av den første komponenten.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for preservering av krepsdyr, omfattende trinnene: behandling av krepsdyrene i levende tilstand, i rå tilstand av tilsynelatende død, men ikke med tap av vitale reaksjoner, eller i frosset tilstand i stand til gjenopptak av vitale reaksjoner etter tining ved å tillate krepsdyrene kontakt med en preserveringsbehandlingsvæske for krepsdyr; og preservering av de behandlede krepsdyr ved avkjøling eller frysing, der preserveringbehandlingsvæsken for krepsdyrene inneholder en første komponent omfattende minst en av askorbinsyreforbindelser, valgt fra askorbinsyre, erythorbinsyre, salter derav og en ester derav; og en andre komponent omfattende minst en av forbindelser valgt fra (1) minst en av organiske polybasiske syreforbindelser valgt fra eplesyre, ravsyre, sitronsyre, vinsyre eller salter derav og
(2) minst en av aminosyreforbindelser valgt fra lysin og glycin,
hvor hvilken som helst av disse er i en mengde på 0,05 til 0,5 ganger mengden av den nevnte første komponenten; og
hvor mengden av den nevnte andre komponenten er en mengde mindre enn 0,5 ganger mengden av den første komponenten.
Krepsdyrene, behandlet ved å tillate dem kontakt med preserveringsoppløsningen ifølge oppfinnelsen ved bruk av denne for krepsdyr og lagret ved frysing eller avkjøling, viser en effekt for undertrykkelse av nedbrytning sammenlignet med den effekt som oppnås ved å benytte sulfittforbindelser med henblikk på opptreden av sort misfarging og hvitning av hoder, værhår og ben selv under alvorlige betingelser ved henstand i en omgivelse ved nær romtemperatur etter opptining. I tillegg kan bleking av rødfarge, som er spesiell for krepsdyr, noe som er uunngåelig ved bruk av sulfittforbindelsen, så vel som forringelse av smak og dannelse av uønsket lukt, forebygges ved bruk av preserveringsmidlet ifølge oppfinnelsen, og en effekt for å øke kvaliteten som næringsstoff kan forventes. Videre kan hvite flekker på skallet hos dypvannsreker, noe som reduserer de kommersielle verdier, også effektiv forhindres fra å opptre.
Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer
Minst en forbindelse valgt blant L-askorbinsyre, stereoisomerer av L-askorbinsyre som D-askorbinsyre, angitt som erythorbinsyre, salter derav og estere derav, kan benyttes som askorbinsyreforbindelse i henhold til den første komponent i preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen. Hver av disse forbindelser kan benyttes alene eller et antall av disse kan benyttes i kombinasjon. Det er spesielt foretrukket å benytte forbindelser hensiktsmessig valgt blant forbindelser omfattende kommersielt tilgjengelig L-askorbinsyre og salter av L-askorbinsyre. Imidlertid er slik askorbinsyre og salter derav ikke begrenset til de ifølge formuleringer som i den japanske farmakopé, og naturlige produkter egnet for spiselig anvendelse, for eksempel safter av planteopprinnelse, kan benyttes.
Mens en av de andre komponenter i preserveringsmidlet for krepsdyr er en aminosyreforbindelse, er lysin og glycin foretrukket som aminosyreforbindelsen som anvendes i henhold til oppfinnelsen. Mens disse aminosyreforbindelser ikke viser noen virkning for å undertrykke forringelse av krepsdyr per se, forsterker forbindelsen virkningen av askorbinsyreforbindelsen for å forhindre forringelsen av krepsdyrene, særlig virkningen med henblikk på å undertrykke forringelse av utseende, farge og lukt hos krepsdyrene, ved å benytte aminosyreforbindelsen i en mengde på 0,5 ganger, for eksempel i området 0,01 til 0,4 ganger av mengden askorbinsyreforbindelse som den første komponent. Aminosyreforbindelsen viser videre en effekt med henblikk på å forhindre uønsket smak og lukt.
Når mengden for anvendelse av aminosyreforbindelsen er mindre enn mengden i det ovenfor angitte område, er effekten for å undertrykke forringelse av smak og generering av uønsket smak og lukt svak, mens virkningen av askorbinsyreforbindelsen for å forhindre nedbrytning inhiberes mens smaken av aminosyren settes til krepsdyrenes egen smak for å fremkalle en ytterligere ubehagelig smak når bruksmengden av aminosyren er større enn det ovenfor nevnte område. I henhold til dette, bør bruken av aminosyreforbindelsen i en mengde nær den øvre grense unngås.
Den andre av den andre komponent i preserveirngsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen er en organisk, polybasisk sur forbindelse, og en forbindelse valgt blant eplesyre, ravsyre, vinsyre og sitronsyre, samt salter derav, er foretrukket. Den organiske, polybasiske sure forbindelsen kan være en hvilken som helst som er oppløselig i vann og egnet for spiselige anvendelser, og naturlige produkter som plantesafter og ekstrakter er tilgjengelige. Salter derav, som natrium- og kaliumsalter, er det også foretrukket å benytte. Mens den organiske, polybasiske sure forbindelse har liten innvirkning for å undertrykke nedbrytning av krepsdyrene i seg selv, på samme måte som aminosyreforbindelsen, blir særlig virkningen av askorbinsyreforbindelsen for å forhindre forringelsen av utseendet av krepsdyrene eller for å forhindre generering av sort misfarging, hvite flekker og hvitning, og for å forhindre misfarging og for å undertrykke ubehagelig lukt i næringsstoffene, forsterket ved bruk av den organiske, polybasiske sure forbindelsen i en liten mengde på 1 ganger, særlig i en mengde på 0,05 til 0,5 ganger, mengden som anvendes av askorbinsyreforbindelsen som den første komponenten, selv om mengden er forskjellig avhengig av typen krepsdyr.
Når bruksmengden av den organiske, polybasiske sure forbindelse er mindre enn det ovenfor nevnte område, er effekten, for å undertrykke forringelse av smak og generering av uønsket lukt, svak. Når bruksmengden er større enn det ovenfor angitte område, kan på den annen side virkningen av askorbinsyreforbindelsen for å forhindre nedbrytning inhiberes, mens en annen uønsket smak kan føles på grunn av smaken av den organiske, polybasiske sure forbindelsen i tillegg til krepsdyrets egen smak. En for stor mengde av den organiske, polybasiske sure forbindelsen bør derfor unngås på samme måte som når det gjelder aminosyreforbindelsen.
Preserveirngsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen kan omfatte forskjellige komponenter for å gi forskjellige funksjoner til preserveringsmidlet, i tillegg de ovenfor nevnte grunnleggende komponentene. Mens eksempler på slike ytterligere funksjonelle komponenter inkluderer: en reduserende sukkerforbindelse som brukt i preserveringsmidler for reker som beskrevet i japansk publisert søknad nr. 2004-235756 i foreliggende søkeres navn, der den reduserende sukkerforbindelse som er effektiv for forebyggelse av sort misfarging, forbedring av fargen og forhindring av uønsket smak i rekene, tilsettes i en mengde på 0,1 til 1 ganger mengden askorbinsyreforbindelse; eller et fortykningsmiddel tilsatt på egnet måte for å forbedre den frosne tilstand av rekene. Imidlertid kan egnede funksjonelle komponenter tilsettes så lenge komponenten ikke virker mot oppfinnelsens formål, eller forbindelsen ikke skader betingelsene for å benytte materialene som er egnet for bruk i næringsstoffer.
For preservering av krepsdyr ved bruk av preserveringsmidler for krepsdyr ifølge oppfinnelsen fremstilles det en preserveringsbehandlingsvæske som er egnet for neddykking av krepsdyrene. Mens konsentrasjonen av hovedmidlet for preservering i behandlingsvæsken, eller konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelse som den første komponent, varierer avhengig av typen og friskheten av krepsdyrene, er konsentrasjonen i den vandige oppløsning fortrinnsvis i området 1 til 1,5%. Når imidlertid preserverings-omgivelsene for krepsdyrene som underkastes preserveringsbehandling antas å være avkjølt eller nedkjølt, er konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelse i preserveringsbehandlingsvæsken fortrinnsvis i området 2 til 3%. I henhold til dette blir konsentrasjonen av hjelpemiddel, eller konsentrasjonen av aminosyreforbindelse eller organisk, polybasisk syreforbindelse som den andre komponent, i behandlingsvæsken helst justert slik at konsentrasjonen ligger innen området mindre enn 0,5 ganger, eller mindre enn 1 gang, konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelse. Når imidlertid aminosyreforbindelsen og den organiske, polybasiske sure forbindelse som den andre komponent benyttes sammen, er det å anbefale at konsentrasjonen av hver forbindelse justeres slik at den er den lavere konsentrasjon innen det ovenfor nevnte konsentrasjonsområde.
Det er vesentlig at krepsdyrene som behandles med preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen er i live på tidspunktet for preserveringsbehandlingen. Med andre ord kan effekten av preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen ikke oppnås hvis ikke krepsdyrene viser vitale reaksjoner. I henhold til dette er det foretrukket at levende krepsdyr, umiddelbart etter fanging, eller krepsdyr som er lagret under godt kontrollerte omgivelser, underkastes en neddykkingsbehandling eller en dusjbehandling i et tidsrom i området fra 0,1 til 5 minutter umiddelbart etter henting fra lageret. Imidlertid kan en viss effekt for å forhindre nedbrytning oppnås, selv om den ikke er tilstrekkelig, ved å underkaste rå krepsdyr i en tilsynelatende død tilstand, uten tap av vitale reaksjoner, en neddykkingsbehandling, eller ved å underkaste hurtigfrosne krepsdyr som er i stand til å gjenoppta vitale reaksjoner etter opptining en neddykkingsbehandling umiddelbart etter opptining.
Krepsdyrene som underkastes neddykkingsbehandlingen med preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen kan fryses umiddelbart etter behandlingen når formålet er langtidslagring, og utsiden av skallet av krepsdyrene fryses fortrinnsvis eller dekkes med is. Nedbrytning av kvaliteten av krepsdyrene som lagres i mørke under de ovenfor nevnte betingelser er så og si neglisjerbar. I henhold til dette blir krepsdyrene fortrinnsvis plassert i en fryser, selv når de lagres kun i kort tidsrom, fordi forringelse av kvaliteten av krepsdyrene etter preserveringsbehandlingen avhenger av lagringsomgivelsene etter opptining av krepsdyrene, særlig av de oksidative stoffer i atmosfæren, lagringstemperaturen og belysningen.
Mens preserveringsmidlet for krepsdyrene ifølge oppfinnelsen ikke spesielt begrenser typen av krepsdyr som kan underkastes den bevarende behandling, kan preserveringsmidlet ifølge oppfinnelsen med fordel benyttes for dypvannsreker som et preserveringsmiddel for krepsdyr som er i stand til å undertrykke mangler ved kvaliteten av dypvannsreker, når det gjelder preservering av rekene ved bruk av sulfittforbindelse, fordi avgjørende evalueringspunkter er ikke tilstedeværende uønsket lukt og smak for dypvannsrekene der smak er spesielt viktig.
Eksempel 1
Dypvannsreker som lever 300 til 400 meter under havoverflaten ble fanget i et trålnett og lagret i en tank fylt med sjøvann ved 0 til 5°C. To askorbinsyreforbindelser av L-askorbinsyre (ASCA) og erythorbinsyre (ETBA) og fire aminosyreforbindelser av lysin (LYS), glycin (GLY), arginin (ARG) og natriumglutamat (GLUN) ble oppløst i 1% saltvann ved de konsentrasjoner som er vist i Tabell 1 for å gi preserveringsbehandlingsvæsker ved forskjellige konsentrasjoner. Levende dypvannsreker underkastes preserveringsbehandlingen ved bruk av hver preserveringsbehandlingsvæske, og nedbrytning av kvaliteten for de respektive behandlede reker ble testet for å belyse relasjonen mellom blandingen av preserveringsbehandlingsvæske og preserveringsytelsen for rekene.
Preserveringsbehandlingsmetode for reker
Dypvannsrekene i tanken ble fanget for å helle av overskytende vann og ble så neddykket i en preserveringsbehandlingsvæske i en behandlingstank ved 4 til 15°C i 1 minutt. Dypvannsrekene ble hentet opp igjen, forseglet i en plastpose under evakuering og hurtig frosset i et frysekammer ved -18°C og lagret.
Metode for å måle nedbrytningen av reker
Ti dypvannsreker som var lagret i frysekammeret i minst 16 timer ble tint under rennende vann (ledningsvann) ved 15 til 20°C, og dypvannsrekene nådde en temperatur på 20°C og ble så lagt i rekke på et kjøkkenpapir på et rektangulært brett. Rekene ble etterlatt i et rom under belysning av en hvit, fluorescent lampe ved 21 til 24°C i rundt 10 timer som en tidsavhengig akselerasjonstest på nedbrytning, og rekene med skall ble observert med henblikk på sort misfarging, generering av hvite flekker og en reduksjon av fargen. Deretter ble det foretatt en smaksprøve på kjøttet i rekene for samtidig å undersøke ubehagelig smak og ubehagelig lukt, hvis slike var til stede. Disse testpunkter ble bedømt uavhengig av fem forsøkspersoner, basert på de følgende evalueringskriterier, der gjennomsnittet ble beregnet av angitt bedømmelse og de gjennomsnittlige verdier avrundet. Disse verdier er vist i
preserveringsbedømmelseskolonnen i Tabell 1 sammen med de totale bedømmelser.
Bedømmelseskriterier som tilstand av sort misfarging, grad av gjenværende smak i kjøttet og nærværet av ubehagelig smak og ubehagelig lukt var som følger, og ble evaluert i fem trinn fra 4 poeng til 0 poeng. I henhold til dette er den totale bedømmelse 6 poeng eller mer når alle testpunkter ble evaluert til 2 poeng eller mer, noe som viser at rekekjøttet ikke hadde noen påvisbare defekter. Næringsmiddel som viste en bedømmelse på 1 evalueres til å være utenfor spesifikasjonen, og 0 poeng viser at næringen ikke kan markedsføres som noe kommersielt produkt.
Poeng 4: Opprettholder en kvalitet sammenlignbar med, eller ikke dårligere enn, kvaliteten til levende reker;
Poeng 3: Kvaliteten er omtrent identisk med kvaliteten til levende reker umiddelbart etter tining;
Poeng 2: Kvaliteten er identisk med kvaliteten til reker etter tining av kommersielt tilgjengelige frosne produkter;
Poeng 1: Kvaliteten er åpenbart mangelfull; og
Poeng 0: Ikke egnet som næring.
I tillegg til evalueringen ved rangering ved den ovenfor nevnte nedbrytningsskala, ble rekene totalt evaluert som næring i fem trinn som følger; "helt utmerket", "utmerket", "god", "moderat" og "ikke god", med referanse til den ovenfor nevnte totale bedømmelsen, med korreksjon for betydningen av hver testegenskap, og resultatene er oppsummert i kolonnen for den totale evaluering i tabellen.
To typer kommersielt tilgjengelige, sammenlignende preserveringsmidler omfatter hovedsaklig sulfittforbindelsen, nemlig kommersielt tilgjengelig preserveirngsmiddel A (CMPA) med en blandingssammensetning omfattende 17,5% natriumpyrofosfat, 12% erythorbinsyre, 7,5% natriumpolyfosfat og 3% natriumalginat og 60% dekstrin, og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMP B) med en blandingssammensetning omfattende 67% natriumpyrofosfat, 15% erythorbinsyre, 12% av en blanding av natriumfosfat, 3,5% natriumsitrat og 2,5% natriumglutamat. Hvert av preserveringsmidlene ble oppløst i 1% saltvannsoppløsning i anbefalte konsentrasjoner på 4 g/dl og 1 g/dl for å gi referanseoppløsninger av preserveringsbehandlings-oppløsningen. Dypvannsreker ble neddykket i denne behandlingsoppløsning som i eksemplet ifølge oppfinnelsen og ble preservert ved frysing. De frosne dypvannsreker ble tint ved samme metode som beskrevet ovenfor og så underkastet de angitte prøver for evaluering med henblikk på hvert testpunkt. Bedømmelsen er som angitt i Tabell 1.
Resultatene i Tabell 1 viser at dypvannsreker som tines etter neddykking i referanse-preserveringsbehandlingsvæsker, fremstilt ved å benytte det kommersielt tilgjengelige preserveringsmiddel A (CMPA) og det kommersielt tilgjengelige preserveringsmiddel B (CMPB), som er konvensjonelle preserveringsmidler inneholdende sulfittforbindelsen hvori erythorbinsyre blant askorbinsyre og natriumpyrosulfitt ble benyttet sammen, viser en effekt for å opprettholde et utmerket utseende med henblikk på forebyggelse av sort misfarging og bevaring av fargen sammenlignet med nedbrytningstilstanden (data i testeksempel nr. 1) etter 10 timer der levende dypvannsreker ikke ble underkastet preserveringsbehandling. Imidlertid er smaken for de levende dypvannsreker forringet, mens kvaliteten som næring i det vesentlig ikke er bibeholdt på grunn av opptreden av en ubehagelig smak og en ubehagelig lukt (se data i test nr. 42 og 43). I tillegg er effekten av L-askorbinsyre som representant for askorbinsyreforbindelsene underlegen konvensjonelle preserveringsbehandlingsvæsker inneholdende sulfittforbindelsene med henblikk på å forhindre sort misfarging og preservering av farge når L-askorbinsyre benyttes alene i preserveringsbehandlingsvæsken, mens nedbrytning av kvaliteten ikke kan undertrykkes fordi ubehagelig smak kan erkjennes i stedet for bittersmak når konsentrasjonen av L-askorbinsyre overskrider et område fra rundt 2,0 til rundt 2,5 g/dl, selv om konsentrasjonen i dette område forårsaker lite problemer (se data i test nr. 2 til 6).
Det ble også funnet at, når forringelse av kvaliteten av dypvannsrekene akselereres ved bruk av aminosyreforbindelsen alene (se data i test nr. 1, 13, 20, 36 og 41), blir den ovenfor nevnte forringelse av kvaliteten av dypvannsrekene når askorbinsyren benyttes alene merkbart forbedret ved bruk av en liten mengde aminosyreforbindelser, særlig lysin (LYS) og glycin (GLY), i kombinasjon med askorbinsyreforbindelsen, slik at konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelse kan ligge i området rundt 2,0 til rundt 2,5 g/dl, og at L-askorbinsyre (ASCA) viser en mer utmerket effekt enn erythorbinsyre (se data i test nr. 14 til 19 og 26 til 31).
Det ble også vist at effekten av den samtidige bruk av lysin (LYS) og glycin (GLY) manifesteres ved en konsentrasjon av aminosyrekonsentrasjonen på 0,03 g/dl i væsken, eller ved en konsentrasjon på 0,01 ganger eller mer av konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelsen. Mens den effektive konsentrasjon av aminosyreforbindelsen er opp til 0,4 ganger av konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelsen, er tilsetning av ytterligere aminosyre heller skadelig (se data i test nr. 7 til 12 og 14 til 19). Aminosyrer andre enn lysin (LYS) og glycin (GLY) viste så og si ingen effekt for å forhindre forringelse av kvaliteten av dypvannsreker.
Eksempel 2
L-askorbinsyre (ASCA) ble valgt som askorbinsyreforbindelse som i Eksempel 1, og eplesyre (MALA), natriummalat (MALN), ravsyre (SUCA), natriumsuccinat (SUCN), sitronsyre (CITA), natriumsitrat (CITN), vinsyre (TARA) og natriumtartrat (TARN) ble valgt som organiske, polybasiske sure forbindelser. Forbindelsene ble kombinert i henhold til formuleringen i Tabell 2, og de preserverende behandlingsvæsker ble fremstilt som beskrevet ovenfor. Hver preserveringsbehandlingsvæske ble satt til levende dypvannsreker for preserveringsbehandling, og de behandlede reker ble underkastet en akselerasjonstest på kvalitetsforringelse. Sammenhengen mellom
blandingens sammensetning i preserveringsbehandlingsvæsken og den preserverende ytelse overfor rekene ble totalt evaluert som i Eksempel 1. Resultatene er vist i Tabell 2.
Resultatene i Tabell 2 viser at preserveringsbehandlingsvæsken omfattende L-askorbinsyre som representativ for askorbinsyren blandet med den organiske, polybasiske sure forbindelsen er i stand til effektivt å kompensere for en defekt i preserveringsbehandlingsvæsken ved bruk kun av askorbinsyreforbindelsen, dit hen at forbedring av utseendet og fargen av dypvannsrekene er utilstrekkelig, spesielt generering av hvite flekker. Mens en gunstig konsentrasjon av den organiske, polybasiske sure forbindelsen er minst 0,1 g/dl, eller 0,05 ganger konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelsen, ble det påvist at en konsentrasjon på over 0,5 ganger tenderte til å undertrykke den forebyggende nedbrytningsvirkning av askorbinsyreforbindelsen og at de organiske, polybasiske sure forbindelser som eplesyre, ravsyre, sitronsyre og vinsyre er effektive for å forbedre den forebyggende virkning mot nedbrytning av askorbinsyreforbindelsen når det gjelder dypvannsreker, selv når den sure forbindelsen er en fri syre eller et nøytralt salt.
Eksempel 3
Banamei-reker av søramerikansk opprinnelse, hyppig dyrket i varme klimaområder, ble lagret i en tank fylt med sjøvann som var 1/3 full av opprinnelig sjøvann med temperatur 25 til 28°C. To askorbinsyreforbindelser av L-askorbinsyre (ASCA) og erythorbinsyre (ETBA) og tre aminosyreforbindelser, lysin (LYS), glycin (GLY) og arginin (ARG), ble benyttet, og disse forbindelser ble oppløst i 1% saltvannsoppløsning ved samme metode som i Eksempel 1, slik at konsentrasjonen i g/dl for hver forbindelse er som vist i Tabell 3 for å gi de respektive preserveringsbehandlingsvæsker med forskjellige konsentrasjoner. Preserveringsbehandlingsvæskene med konsentrasjonene som vist i Tabell 3 ble fremstilt ved bruk av de ovenfor nevnte preserveringsbehandlingsvæsker samt kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og preserveringsmiddel B (CMPB). De levende Banamei-rekene ble underkastet preserveringsbehandling ved nedsenking av rekene i de ovenfor nevnte preserveringsbehandlingsvæsker ved rundt 25°C i 1 minutt som i Eksempel 1 og ble lagret etter hurtig frysing i et frysekammer ved -18°C umiddelbart etter behandling.
De frosne Banamei-rekene, behandlet med preserveringsmidler for krepsdyr der aminosyrene er blandet med referanse-preserveringsmidler og lagret i 16 timer eller mer, ble tint under rennende vann ved samme metode som benyttet i Eksempel 1. Rekene ble underkastet akselererte nedbrytningsprøver ved 21 til 24°C i rundt 10 timer, og relasjonen mellom blandingssammensetningen av preserveringsbehandlingsvæsken og preserveringsytelsen for rekene ble undersøkt. Resultatene av testen, så vel som resultatene av total evaluering, er vist i Tabell 3.
Resultatene i Tabell 3 viser at, mens en forbedringseffekt for utseendet av Banamei-reker, særlig med henblikk på sort misfarging, manifesteres og nedbrytning av smak og ubehagelig lukt undertrykkes ved preserveringsbehandlingsvæsken med en konsentrasjon av L-askorbinsyre som en representant for askorbinsyreforbindelsene på 2 g/dl eller mer (se data i test. nr. 101 til 106), blir kvaliteten som næring vesentlig forringet ved forringelse av smaken på reken og generering av ubehagelig smak og ubehagelig lukt ved å underkaste rekene preserveringsbehandling ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB) som preserveringsmidler inneholdende sulfittforbindelsen, selv om en effekt for å opprettholde utmerket utseende med henblikk på forebyggelse av sort misfarging og bevaring av farge manifesteres (se data i test nr. 135 og 136).
På den annen side, når aminosyreforbindelsene som akselererer nedbrytningen av rekene ved bruk alene, eller lysin (LYS) eller glycin (GLY), i en liten mengde i forhold til L-askorbinsyre benyttes sammen, blir effekten for å forbedre utseende og farge ytterligere øket (se data i test nr. 112 og 118), mens generering av ubehagelig smak og ubehagelig lukt undertrykkes og reduksjon av smak forhindres (se data i test nr. 107 til 111 og 113 til 117). Imidlertid ble det funnet at arginin (ARG) så og si ikke er effektiv og andelen tilblanding av aminosyreforbindelsen bør fortrinnsvis ikke overskride 0,5 ganger konsentrasjonen av L-askorbinsyre. Mens erythorbinsyre (ETBA) viser en effekt som ikke er mindre enn effekten til L-askorbinsyre (ASCA) med henblikk på forbedring av utseende og farge av rekene, kan effekten av etythorbinsyre (ETBA) ikke være lik effekten av L-askorbinsyre med henblikk på effekten for å forbedre smak og ubehagelig lukt (se data i test nr. 113 til 117 og 124 til 128).
Eksempel 4
L-askorbinsyre (ASCA) ble valgt som askorbinsyreforbindelse, og eplesyre (MALA), natriummalat (MALN), ravsyre (AUCA), natriumsuccinat (SUCN), sitronsyre (CITA), natriumsitrat (CITN), vinsyre (TARA) og natriumtartrat (TARN) ble valgt som organiske, polybasiske sure forbindelser som i Eksempel 3, og preserveringsbehandlingsvæsker ble fremstilt ved å kombinere disse i henhold til formuleringen som vist i Tabell 4. De levende Banamei-reker ble underkastet preserveringsbehandling på samme måte som i Eksempel 3, og respektivt behandlede reker ble testet med henblikk på forringelse av kvaliteten. Sammenhengen mellom blandingssammensetning av preserveringsbehandlingsvæsken og preserveringsytelsen ble også undersøkt som i Eksempel 3, og resultatene er vist i Tabell 4 sammen med resultatene av den totale evaluering.
Resultatene i Tabell 4 viser at preserveringsbehandlingsvæsken som fremstilles ved å blande L-askorbinsyre som representativ for L-askorbinsyreforbindelsen med en organisk, polybasisk sur forbindelse forhindrer genereringen av sort misfarging og hvite flekker ved å kompensere for defektene av preserveringsbehandlingsvæsken, mens forringelse av rekesmaken forhindres ved å undertrykke generering av ubehagelig smak og ubehagelig lukt. Konsentrasjonen av den organiske, polybasiske sure forbindelsen for å manifestere virkningen er fortrinnsvis 0,1 g/dl eller mer, eller 0,05 ganger eller mer konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelsen. En konsentrasjon utover 0,5 ganger er ikke foretrukket, fordi nedbrytningsforhindringsvirkningen av askorbinsyren har en tendens til å bli undertrykt.
Eksempel 5
Snekrabber, fanget utenfor kysten i Japan-havet, ble lagret i en tank fylt med sjøvann med temperatur 0 til 5°C. To askorbinsyreforbindelser, L-askorbinsyre (ASCA) og erythorbinsyre (ETBA), og tre aminosyreforbindelser, lysin (LYS), glycin (GLY) og arginin (ARG), ble oppløst i 1% saltvannsoppløsning for å gi konsentrasjoner som henholdsvis er vist i Tabell 5 som i Eksempel 3 for å gi preserveringsbehandlingsvæsker med forskjellige konsentrasjoner. De levende snekrabbene ble underkastet preserveringsbehandling ved nedsenking i preserveringsbehandlingsvæsken ved rundt 4 til 15°C i 3 minutter som i Eksempel 1 ved bruk av hver av de ovenfor nevnte preserveringsbehandlingsvæsker og preserveringsbehandlingsvæsker justert til konsentrasjonene som vist i Tabell 5 ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserveringsbehandlingsvæske A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsbehandlingsvæske B (CMPB). Krabbene ble hurtig frosset umiddelbart deretter i et frysekammer ved -18°C og lagret frosset.
De frosne snekrabber, behandlet med preserveringsmiddel for krepsdyr og referanse-preserveringsmiddel og lagret i 16 timer eller mer, ble tint ved samme metode som i Eksempel 1 og underkastet en akselererende nedbrytningstest ved 21 til 24°C i rundt 10 timer. Sammenhengen mellom blandingssammensetning for preserveringsbehandlingsvæsken og preserveringsytelsen ble undersøkt, og resultatene er vist i Tabell 5 sammen med resultatene av totalevalueringen.
Resultatene i Tabell 5 viser at en effekt for å forbedre utseendet og særlig en effekt for å forbedre sort misfarging for snekrabbene manifesteres ved bruk av preserveringsbehandlingsvæsken med en konsentrasjon av L-askorbinsyre, som representant for askorbinsyreforbindelsen, på 2 g/dl eller mer, mens forringelse av smak og ubehagelig lukt ble undertrykket (se data i test nr. 201 til 206). Imidlertid blir kvaliteten som næring vesentlig forringet ved å forringe krabbesmaken mens ubehagelig smak og ubehagelig lukt genereres når krabbene underkastes preserveringsbehandling ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserverings væske A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsvæske B (CMPB) som konvensjonelle preserveringsmidler inneholdende sulfittforbindelsene (se data i test nr. 236 og 237), selv om utmerket utseende opprettholdes med henblikk på å forhindre sort misfarging og bevaring av farge.
På den annen side, når en liten mengde av aminosyreforbindelsene, lysin (LYS) og glycin (GLY), som akselererer nedbrytning av krabbene når de benyttes alene, benyttes i kombinasjon med L-askorbinsyre, blir effekten for å forbedre utseende og farge sterkt forbedret, mens generering av ubehagelig smak og ubehagelig lukt undertrykkes og en smaksreduksjon forhindres (se data i test nr. 207 til 212 og 213 til 217). Andelen av tilblanding av aminosyreforbindelse er fortrinnsvis en gang eller mindre i forhold til konsentrasjonen av L-askorbinsyre. Mens erythorbinsyre (ETBA) viser en effekt som ikke er underlegen effekten av L-askorbinsyre (ASCA) med henblikk på utseende og farge, er den førstnevnte ikke sammenlignbar med den sistnevnte når det gjelder effekten for å forbedre smak og ubehagelig lukt.
Eksempel 6
L-askorbinsyre (ASCA) som askorbinsyreforbindelse og eplesyre (MALA), natriummalat (MALN), ravsyre (SUCA), natriumsuccinat (SUCN), sitronsyre (CITA), natriumsitrat (CITN), vinsyre (TARA) og natriumtartrat (TARN) som organiske, polybasiske sure forbindelser ble valgt som de organiske, polybasiske sure forbindelser, og preserveringsbehandlingsvæsker ble fremstilt ved de samme metoder som beskrevet ovenfor ved kombinering i henhold til formuleringene som vist i Tabell 6. Levende snekrabber ble underkastet preserveringsbehandling ved bruk av disse preserveringsbehandlingsvæsker som i Eksempel 5. De behandlede krabber ble underkastet kvalitetsnedbrytningstester som i Eksempel 3. Sammenhengen mellom blandingssammensetningen for preserveringsbehandlingsvæsken og preserveringsytelsen overfor krabbene ble undersøkt, og resultatene er vist i Tabell 6, sammen med resultatene av andre evalueringer.
Resultatene i Tabell 6 viser at preserveringsbehandlingsvæskene som fremstilles ved å blande L-askorbinsyre som representant for L-askorbinsyreforbindelsen og eplesyre (MALA), natriummalat (MALN), ravsyre (SUCA), natriumsuccinat (SUCN), sitronsyre (CITA), natriumsitrat (CITN), vinsyre (TARA) og natriumtartrat (TARN) som organiske, polybasiske sure forbindelser har en effekt for å forhindre generering av sort misfarging og hvite flekker ved å kompensere for defekter i preserveringsbehandlingsvæsken ved bruk kun av askorbinsyreforbindelse, mens preserveringsbehandlingsvæskene har en effekt for å forhindre forringelse i krabbesmak ved å undertrykke generering av ubehagelig smak og ubehagelig lukt. Konsentrasjonen av den organiske, polybasiske sure forbindelsen for å manifestere virkningen er fortrinnsvis 0,1 g/dl eller mer, eller 0,05 ganger eller mer konsentrasjonen av askorbinsyreforbindelse. Fordi den forringelsesforhindrende virkning har en tendens til å bli undertrykket når konsentrasjonen overskrider 0,5 ganger, er konsentrasjonen fortrinnsvis mindre enn en gang den av askorbinsyreforbindelsen.
Eksempel 7
L-askorbinsyre (ASCA) ble valgt som askorbinsyreforbindelse, lysin (LYS) og glycin (GLY) ble valgt som aminosyreforbindelser, og eplesyre (MALA), natriummalat (MALN), natriumsuccinat (SUCN) og natriumsitrat (CITN) ble valgt som organiske, polybasiske sure forbindelser. Et invert sukker (INVS) som reduserende sukkerforbindelse benyttet i kombinasjon med askorbinsyreforbindelsen og dekstrin (DEX) som inert polysakkarid ble også satt til som ytterligere additiver som ble benyttet i preserveringsmidler for reker som beskrevet i japansk publisert søknad nr. 2004-235756 som kjent teknikk for å gi pulverpreparater med de blandingssammensetninger som er vist i Tabell 7, eller preserveringsmidler for krepsdyr APN1 til APN10.
Eksempel 8
Fem preserveirngsmidler som vist i Tabell 8 ble valgt fra preserveringsmidlene for krepsdyr ifølge oppfinnelsen som angitt i Eksempel 7. Preserveringsmidlene ble oppløst i 1% saltvannsoppløsning slik at konsentrasjonene (g/dl) justeres som vist i Tabell 8 for å gi preserveringsbehandlingsvæskene for dypvannsreker. Kommersielt tilgjengelige preserveringsmidler A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmidler B (CMPB) omfattende sulfittforbindelsen som en hovedbestanddel ble fremstilt som referanse-preserveringsbehandlingsvæsker ved å oppløse disse i en konsentrasjon av 4 g/dl henholdsvis 1 g/dl som anbefalte konsentrasjoner. De levende dypvannsrekene ble hurtig frosset etter å ha blitt underkastet preserveringsbehandling ved 4 til 10°C ved samme metode som beskrevet i Eksempel 1 ved bruk av de ovenfor nevnte væsker. De behandlede rekene ble underkastet akselererte nedbrytningstester ved de samme ovenfor nevnte metoder og ble evaluert som beskrevet ovenfor. Sammenhengen mellom sammensetningen av preserveringsbehandlingsvæske og preserveringsytelse for rekene ble undersøkt, og resultatene er vist i Tabell 8.
Resultatene i Tabell 8 viser at de levende dypvannsrekene som underkastes
preserveringsbehandling ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB) som referanser, der natriumpyrosulfitt (PSFN) og natriumpolyfosfat (PPFN) så vel som erythorbinsyre
(ETBA) og dekstrin (DEX) ble tilblandet, hadde et unaturlig vakkert utseende og forringelsen av kvaliteten på kjøttet syntes å bli undertrykt. Imidlertid ble smaken av kjøttet hurtig redusert og ubehagelig smak, som bittersmak, så vel som ubehagelig lukt opptrådte. På den annen side er utseendet av dypvannsreker underkastet preserveringsbehandling med preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen lik det til naturlig forekommende dypvannsreker med skall og ikke fullt så pene. Imidlertid ble ingen forandringer funnet i farge, smak og lukt av rekene, og reduksjonen i lukt var langsom.
Eksempel 9
Fem preserveringsmidler ble valgt fra preserveringsmidlene for krepsdyr ifølge - oppfinnelsen som fremstilt i Eksempel 7, og preserveringsbehandlingsvæsker for Banamei-reker ble preparert ved oppløsning av preserveringsmidlene i 1% saltvannsoppløsning for å gi de konsentrasjoner (g/dl) som vist i Tabell 9. Kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB), som hovedsakelig omfattet sulfittforbindelsen som referanse-preserveringsmidler, ble oppløst i 1% saltvannsoppløsning ved anbefalte konsentrasjoner på 4 g/dl henholdsvis 1 g/dl, for å gi referanse preserveringsbehandlingsvæsker. De levende Banamei-rekene ble underkastet preserveringsbehandling ved rundt 25 °C i 1 minutt ved samme metode som i Eksempel 3 ved bruk av disse preserveringsbehandlingsvæsker, fulgt av hurtig frysing. De behandlede rekene ble underkastet akselererende nedbrytningsbehandling ved samme ovenfor nevnte metode. De behandlede rekene ble evaluert på sammenhengen mellom sammensetningen av preserveringsbehandlingsvæsken og den preservative ytelsen når det gjelder rekene. Bedømmelsesresultatene er vist i Tabell 9.
Resultatene i Tabell 9 viser at, selv om levende Banamei-reker som underkastes preserveringsbehandling ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel (CMPB) som referanse-preserveringsmidler ikke synes å ha noen forringelse når det gjelder utseendet med moderate nedbrytninger når det gjelder kvaliteten av kjøttet, blir kjøttets lukt hurtig redusert og en ubehagelig smak, som bittersmak, føles mens det genereres en ubehagelig lukt. På den annen side har levende Banamei-reker med skall som underkastes preserveringsbehandling med preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen et utseende tilsvarende det til levende, naturlige reker, og en forringelse kan nesten ikke sees. Ingen kvalitetsforandringer finnes når det gjelder farge og smak på rekekjøtt, og reduksjonen av kjøttsmak var langsom.
Eksempel 10
Fem preserveirngsmidler ble valgt som vist i Tabell 10 fra preserveringsmidlene for krepsdyr ifølge oppfinnelsen som fremstilt i Eksempel 7, og
preserveringsbehandlingsvæsker for snekrabbene ble preparert ved oppløsning av preserveringsmidlene i 1% saltvannsoppløsning til de konsentrasjoner (g/dl) som er vist i Tabell 10. Referanse-preserveringsbehandlingsvæsker ble fremstilt ved oppløsning av kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB) som referanse-preserveringsmidler i 1%
saltvannsoppløsning til de anbefalte konsentrasjoner på 4 g/dl henholdsvis 1 g/dl. De levende snekrabber ble underkastet preserveringsbehandling ved rundt 10°C i 3 minutter ved samme metode som i Eksempel 5, fulgt av hurtig frysing. De behandlede snekrabbene ble underkastet en akselererende nedbrytningstest ved samme metode som ovenfor og preserveringsytelsen overfor snekrabbene ble evaluert som beskrevet ovenfor. Resultatene er vist i Tabell 10.
Resultatene i Tabell 10 viser at, selv om lite forringelse i utseende observeres i de levende snekrabber som underkastes preserveringsbehandling ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserveringsbehandlingsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB) som referanse-preserveringsmidler, ble kjøttsmaken hurtig redusert, mens ubehagelig smak som bittersmak så vel som ubehagelig lukt kunne føles. På den annen side er utseendet for de levende snekrabber med skall underkastet preserveringsbehandling med preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen så og si det samme som for levende, naturlige krabber og så og si uten nedbrytning. Få kvalitetsforandringer ble observert når det gjelder smak og lukt av krabbekjøttet, og luktforringelsen var langsom.
Eksempel 11
Fem preserveirngsmidler ble valgt som vist i Tabell 11 fra preserveringsmidlene for krepsdyr ifølge oppfinnelsen som fremstilt i Eksempel 7, og
preserveringsbehandlingsvæsker for japanske tigerreker ble fremstilt ved oppløsning av preserveringsmidlene i 1% saltvannsoppløsning til de konsentrasjoner (g/dl) som er vist i Tabell 11. Referanse-preserveringsbehandlingsvæsker ble fremstilt ved oppløsning av kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB) som referanse-preserveringsmidler i 1 % saltvannsoppløsning til de anbefalte konsentrasjoner på 4 g/dl henholdsvis 1 g/dl.
De levende japanske tigerrekene ble lagret i en tank fylt med sjøvann, 1/3 full, ved rundt 20°C, og rekene ble fanget og nedsenket i preserveringsbehandlingsvæskene i tanken ved rundt 20°C. Rekene ble underkastet preserveringsbehandling i rundt 1 minutt, fulgt av hurtig frysing. De behandlede reker ble underkastet akselererte nedbrytningstester ved samme metode som ovenfor, og preserveringsytelsen overfor rekene ble evaluert som beskrevet ovenfor. Resultatene er vist i Tabell 11.
Resultatene i Tabell 11 viser at, selv om lite forringelse i utseende observeres i de levende japanske tigerreker som underkastes preserveringsbehandling ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserveringsbehandlingsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveirngsmiddel B (CMPB) som referanse-preserveringsmidler, ble lukten av kjøttet hurtig redusert, mens ubehagelig smak, som bittersmak, så vel som ubehagelig lukt kunne føles. På den annen side er utseendet for de levende japanske tigerreker som er underkastet preserveringsbehandling med preserveirngsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen så og si det samme som for levende, naturlige reker og så og si uten nedbrytning. Få kvalitetsforandringer ble observert når det gjelder smak og lukt for rekene, og luktforringelsen var langsom.
Eksempel 12
Fem preserveirngsmidler ble valgt som vist i Tabell 12 fra preserveringsmidlene for krepsdyr ifølge oppfinnelsen som fremstilt i Eksempel 7, og
preserveringsbehandlingsvæsker for mantisreker ble fremstilt ved oppløsning av preserveringsmidlene i 1% saltvannsoppløsning til de konsentrasjoner (g/dl) som er vist i Tabell 12. Referanse-preserveringsbehandlingsvæsker ble fremstilt ved oppløsning av kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB) som referanse-preserveringsmidler i 1% saltvannsoppløsning til de anbefalte konsentrasjoner på 4 g/dl henholdsvis 1 g/dl.
De levende mantisrekene ble lagret i en tank fylt med sjøvann ved rundt 20°C, og rekene ble fanget og nedsenket i preserveringsbehandlingsvæsken for mantisreker i tanken ved rundt 20°C. Rekene ble underkastet preserveringsbehandling i rundt 1 minutt, fulgt av hurtig frysing. De behandlede reker ble underkastet akselererte nedbrytningstester ved samme metode som ovenfor og evaluert som beskrevet ovenfor. Sammenhengen mellom blandingssammensetning for preserveringsbehandlingsvæsken og preserveringsytelsen på mantisreker ble undersøkt og resultatene er vist i Tabell 12. Resultatene i Tabell 12 viser at forringelsen av utseende skrider frem, kjøttsmaken reduseres og det opptrer ubehagelig smak, som bittersmak, mens ubehagelig lukt genereres i de levende mantisreker som underkastes preserveringsbehandling ved bruk av kommersielt tilgjengelig preserveringsbehandlingsmiddel A (CMPA) og kommersielt tilgjengelig preserveringsmiddel B (CMPB) som referanse-preserveringsmidler. På den annen side er forringelsen av utseendet på de levende mantisreker som underkastes behandling med preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen ikke så utpreget, og kvalitative endringer i smak og lukt er små, med liten utvikling av reduksjonen av smaken i mantisrekene som underkastes preserveringsbehandling med preserveringsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen.
Preserveirngsmidlet for krepsdyr ifølge oppfinnelsen omfatter kjente materialer som næringsmiddeladditiver eller næringsstoffer og er fremstilt kjemisk ved blanding av en askorbinsyreforbindelse med små mengder av forbindelser valgt blant aminosyreforbindelser og organiske, polybasiske sure forbindelser. Preserveringsmidlet kan benyttes for fryselagring av forskjellige levende krepsdyr uten å forringe kvaliteten av krepsdyrene som ernæring. De frosne krepsdyr som oppnås ved å underkaste dem preserveringsbehandling ved bruk av preserveirngsmidlet ifølge oppfinnelsen er i stand til å forhindre sort misfarging og hvite flekker fra å opptre på en del av skallene under lagring etter tining, mens bruken av sulfittforbindelse som kan være ugunstig for hygienen, kan elimineres ved å unngå bruken av preserveringsmidler som er mangelfulle med henblikk på forringelse av krepsdyrsmaken.

Claims (4)

1. Preserveirngsmiddel for krepsdyr,karakterisert vedat det inneholder en første komponent omfattende minst en av askorbinsyreforbindelser valgt blant askorbinsyre, erythorbinsyre, salter derav og estere derav og en andre komponent omfattende minst en forbindelse valgt fra (1) minst en av organiske polybasiske syreforbindelser valgt fra eplesyre, ravsyre, sitronsyre, vinsyre og salter derav og (2) minst en av aminosyreforbindelser valgt blant lysin og glycin, hvor hvilken som helst av disse er i en mengde på 0,05 til 0,5 ganger mengden av den nevnte første komponenten; og hvor mengden av den nevnte andre komponenten er en mengde mindre enn 0,5 ganger mengden av den første komponenten.
2. Preserveirngsmiddel for krepsdyr ifølge krav 1,karakterisertv e d at det inneholder 0,1 til 1 ganger mengden av en reduserende sukkerforbindelse beregnet på mengden av askorbinsyreforbindelse.
3. Preserveirngsmiddel for krepsdyr ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 2,karakterisert vedat formuleringen er vannoppløselig.
4. Fremgangsmåte for preservering av krepsdyr,karakterisertv e d at den omfatter trinnene: behandling av krepsdyrene i levende tilstand, i rå tilstand av tilsynelatende død, men ikke med tap av vitale reaksjoner, eller i frosset tilstand i stand til gjenopptak av vitale reaksjoner etter tining ved å tillate krepsdyrene kontakt med en preserveringsbehandlingsvæske for krepsdyr; og preservering av de behandlede krepsdyr ved avkjøling eller frysing, der preserveringbehandlingsvæsken for krepsdyrene inneholder en første komponent omfattende minst en av askorbinsyreforbindelser, valgt fra askorbinsyre, erythorbinsyre, salter derav og en ester derav; og en andre komponent omfattende minst en av forbindelser valgt fra (1) minst en av organiske polybasiske syreforbindelser valgt fra eplesyre, ravsyre, sitronsyre, vinsyre eller salter derav og (2) minst en av aminosyreforbindelser valgt fra lysin og glycin, hvor hvilken som helst av disse er i en mengde på 0,05 til 0,5 ganger mengden av den nevnte første komponenten; og hvor mengden av den nevnte andre komponenten er en mengde mindre enn 0,5 ganger mengden av den første komponenten.
NO20065779A 2006-06-13 2006-12-13 Preserveringsmidler for krepsdyr samt fremgangsmater for preservering av slike krepsdyr NO330467B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP2006163941A JP4430631B2 (ja) 2005-06-14 2006-06-13 甲殻類用保存剤及び甲殻類の保存方法

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20065779L NO20065779L (no) 2007-12-14
NO330467B1 true NO330467B1 (no) 2011-04-18

Family

ID=38829320

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20065779A NO330467B1 (no) 2006-06-13 2006-12-13 Preserveringsmidler for krepsdyr samt fremgangsmater for preservering av slike krepsdyr

Country Status (6)

Country Link
KR (1) KR100918185B1 (no)
CN (1) CN101088423A (no)
CA (1) CA2566845C (no)
DK (1) DK176680B1 (no)
NO (1) NO330467B1 (no)
RU (1) RU2332013C1 (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CN101982123B (zh) * 2010-10-11 2012-09-05 集美大学 一种低过敏性蟹肉罐头的加工方法
CN103734867B (zh) * 2013-12-25 2015-10-28 广西科技大学 一种食品防腐剂
CN103749645B (zh) * 2013-12-31 2015-10-07 安徽利海新城镇开发有限公司 一种虾类保鲜剂及其使用方法
CN103918769B (zh) * 2014-04-30 2016-05-25 湖北神地农业科贸有限公司 一种高效生物复合性冷鲜肉保鲜剂及其使用方法
RU2601599C1 (ru) * 2015-08-06 2016-11-10 Федеральное государственное бюджетное учреждение науки "Научный центр биомедицинских технологий Федерального медико-биологического агентства" (ФГБУН НЦБТМ ФМБА России) Способ консервации пищевых продуктов

Family Cites Families (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPH02186936A (ja) * 1989-01-12 1990-07-23 Kiteii:Kk エビ類の黒変防止法及びそのための処理剤
JP2000023615A (ja) * 1998-07-14 2000-01-25 Nichiro Corp 甲殻類用黒変防止組成物と甲殻類用黒変防止剤と黒変防止処理済食用甲殻類

Also Published As

Publication number Publication date
KR100918185B1 (ko) 2009-09-22
RU2332013C1 (ru) 2008-08-27
CN101088423A (zh) 2007-12-19
CA2566845A1 (en) 2007-12-13
DK200601633A (da) 2007-12-14
NO20065779L (no) 2007-12-14
KR20070118938A (ko) 2007-12-18
CA2566845C (en) 2011-02-22
DK176680B1 (da) 2009-02-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA1133318A (en) Process for handling and processing fish meat
RU2303875C2 (ru) Консервант для креветок и способ консервации креветок
BRPI0615868B1 (pt) composições para a melhoria do sabor e segurança de produtos de carne marinados
JPH066027B2 (ja) 収率と保存期間を増すための切身魚肉処理用組成物及び同組成物による切身魚肉の処理方法
US11576407B2 (en) Preservation of meat products
NO330467B1 (no) Preserveringsmidler for krepsdyr samt fremgangsmater for preservering av slike krepsdyr
Patriani et al. Physical quality improvement of culled chicken meat with marinated technology using Gelugur acid (Garcinia atroviridis) biomass
JP2003310208A (ja) 食品用変色防止剤および食品の変色防止方法
JP2017000040A (ja) 変色防止用アルカリ組成物又は水溶液
JP4391029B2 (ja) 食肉のメト化抑制剤およびメト化抑制食肉
US20090226579A1 (en) Fish and meat curing process
TW201811193A (zh) 食品變色防止用組成物
RU2438361C2 (ru) Способ приготовления консервов из осьминога
KR20090098417A (ko) 간 고등어의 제조방법
Whittle et al. Glossary of fish technology terms
KR102419756B1 (ko) 간장 새우장 제조방법
US4961945A (en) Food preservative
JP2004016013A (ja) 魚肉の退色防止用組成物および退色防止方法
JP2511345B2 (ja) 生鮮物の鮮度保持剤とその用法
Shiriskar et al. Preparation of pickled product from anchovies (Stolephorus sp.) and studies on quality changes during storage
Serdaroglu et al. Quality changes of sardine fillets marinated with vinegar, grapefruit and pomegranate marinades
EYUBOĞLU et al. Physicochemical composition and selected quality characteristics of the new product: ready to eat shrimp
JP2004093111A (ja) 生鮮食品保存用氷
JP4430631B2 (ja) 甲殻類用保存剤及び甲殻類の保存方法
JP2008289503A (ja) 食肉のドリップ抑制剤およびドリップ抑制食肉

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees