NO330382B1

NO330382B1 - Pneumatisk dekk

Info

Publication number: NO330382B1
Application number: NO20072899A
Authority: NO
Inventors: Go Yoshida
Original assignee: Bridgestone Corp
Priority date: 2004-12-09
Filing date: 2007-06-11
Publication date: 2011-04-04
Also published as: US20080105349A1; NO20072899L; EP1826027A4; EP1826027B1; JP4658579B2; EP1826027A1; JP2006160158A; WO2006062156A1

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen har et formål om å forbedre, snø-/is- og våtegenskapene, samt slitasjestyrken for et pneumatisk dekk. Den foreliggende oppfinnelsen skaper et dekk som omfatter, i en dekkprofil, minst to fordypninger i omkretsretningen hvilke strekker seg langs et dekks omkretsretning, et flertall knastfordypninger som strekker seg i en retning på tvers av fordypningene i omkretsretningen og et flertall blokker 30, 32, delt av fordypningene i omkretsretningen og knastfordypningene, hvori hver av blokkene 30, 32 har en seipe 40, 46 i omkretsretningen som forbinder knastfordypningene til hverandre, dannet på begge sider av seipen i omkretsretningen i dekkets omkretsretning, og to sideveisseiper 42, 48 hvilke strekker seg fra seipen 40, 46 i omkretsretningen til en blokkende i et dekks bredderetning, og seipen 40, 46 i omkretsretningen strekker seg for å endre retningen derav minst en gang. Med denne strukturen kan høy yteevne for friksjon og bremsing på snødekte, isete og våte veioverflater oppnås. Videre kan stivheten til blokkene ved tidspunktet for bakkekontakt, og på denne måten slitasjestyrken til blokken, forbedres.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder et pneumatisk dekk, slik det framgår av den innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn

Tradisjonelle vinterdekk, spesielt pneumatiske dekk for ekstra stor belastning, har blokker i dekkprofilen. Blokkene er delt av fordypninger i omkretsretningen og knastfordypninger, og seiper er dannet i blokkene. (Se f.eks. publiserte JP-A 2002-362114.)

For å forbedre snø-/is- og våtegenskapene til et pneumatisk dekk er forbedring av kantfaktoren effektivt.

Videre, for snøegenskaper spesielt, er dannelse av knastfordypninger som forbinder hovedfordypningene i omkretsretningen, dannet tilliggende til hverandre i dekkprofilen, effektivt.

Vinterdekk har uavhengige blokker dannet i dekkprofilen av hovedfordypningene i omkretsretningen og knastfordypningene. Når seipene er dannet bare for å forbedre kantfaktoren, avtar imidlertid blokkstivheten og blokkene deformeres betydelig. Følgelig forbedres ikke snø-/is-egenskapene, og blokkslitasjestyrken er negativt påvirket på grunn av at blokkene blir skåret bort eller liknende.

Derfor er det essensielt for de uavhengige blokkene å opprettholde blokkstivheten og forbedre kantfaktoren samtidig.

I tradisjonell teknikk kan blokkstivheten avta når kantfaktoren økes.

Formål

Den foreliggende oppfinnelsen er konstruert for å takle de ovenfor beskrevne emnene og har et formål om å skape et pneumatisk dekk med forbedrete snø-/is-egenskaper, våtegenskaper og slitestyrke spesielt.

Oppfinnelsen

Dette formål oppnås med et pneumatisk dekk ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de tilhørende uselvstendige kravene.

Et aspekt ved oppfinnelsen skaper et pneumatisk dekk som omfatter, i en dekkprofil, minst to fordypninger i omkretsretningen som strekker seg langs et dekks omkretsretning, et flertall knastfordypninger som strekker seg i en retning på tvers av fordypningene i omkretsretningen, og et flertall blokker delt av fordypningen i omkretsretningen og knastfordypningene, hvor hver av blokkene har en seipe i omkretsretningen som forbinder knastfordypningene til hverandre, dannet på begge sider av seipen i omkretsretningen i dekkets omkretsretning, og to sideveisseiper som strekker seg fra seipen i omkretsretningen til en blokkende i et dekks bredderetning; og seipen i omkretsretningen strekker seg for å endre dens retning minst en gang.

Drift av det pneumatiske dekket i samsvar med det ovenfor beskrevne aspektet vil nå bli beskrevet.

Ved å danne seipene i omkretsretningen i blokkene, oppnås det at kantfaktoren er hovedsakelig effektiv i sideveisretningen (sving). Seipene i omkretsretningen har også kantfaktor som er effektiv i omkretsretningen (friksjon og bremsing) siden de strekker seg for å endre deres retning minst en gang.

Videre er blokkene delt opp i to små blokker av seipen i omkretsretningen. Siden seipen i omkretsretningen strekker seg for å endre retningen derav minst en gang, har seipen i omkretsretningen i det minste en del som er vinklet i forhold til dekkets omkretsretning.

Derfor, når en kraft virker på blokken i omkretsretningen på grunn av friksjon eller bremsing, kommer sider av delen av seipen i omkretsretningen som er vinklet med hensyn til dekkets omkretsretning (dvs. sidevegger av de små blokkene) sterkt i kontakt med hverandre. Derfor dempes kollaps av de små blokkene i dekkets omkretsretning, og blokkstivheten (mot omkretsretningen) ved tidspunktet for bakkekontakt, er forbedret. Dette forbedrer slitasjestyrken til blokkene.

Siden sideveisseipene er dannet i hver av de små blokkene, er høy yteevne for friksjon og bremsing på isete, snødekte og våte veioverflater oppnådd, mens den krevde blokkstivheten er opprettholdt.

I det ovenfor beskrevne aspektet er vinkelen til fordypningssider av knastfordypningene med hensyn til dekkets aksiale retning i området 0 til 10°, de to sideveisseipene er parallelle med hverandre og vinkelen til de to sideveisseipene med hensyn til dekkets aksialretning er i området 0 til 10°.

Driften av det pneumatiske dekket i samsvar med det ovenfor beskrevne aspektet vil nå bli beskrevet.

Vinkelen til sidene av knastfordypningene, og vinkelen til de to sideveisseipene er satt til 0 til 10° med hensyn til dekkets aksialretning. På denne måten, når blokkene forlater en veioverflate, spesielt en snødekt og isete veioverflate, kan sideveisseipene raskt åpnes for effektivt å drenere vannet innenfor seipene, hvorved snø-/is-egenskapene kan forbedres.

Når den forutnevnte vinkelen overstiger 10° blir åpningen av sideveisseipene sen.

Videre er det fordelaktig at sidene av knastfordypningene og sideveisseipene er skrå i den samme retningen og har den samme vinkelen.

I det ovenfor beskrevne aspektet er rommet mellom de to sideveisseipene i området 3 til 7 mm.

Ved dannelse av sideveisseipene i omkretsretningens mellomliggende del av hver av de små blokkene delt av seipene i omkretsretningen, deles de små blokkene ytterligere opp i tre små blokker i dekkets omkretsretning.

Ved å sette området mellom sideveisseipene til 3 til 7 mm, kan dimensjonen av, blant de tre små blokkene, den midtre små blokken i dekkets omkretsretning gjøres mindre enn dimensjonen til de små blokkene ved begge sidene, og stivheten til den midtre små blokken kan gjøres mindre enn stivheten til de små blokkene ved begge sidene.

På denne måten, når blokken kommer i kontakt med veioverflaten og er emne for en friksjonskraft i en tangential retning av den ytre omkretsen til dekket ved tidspunktet for kjøring eller bremsing, er graden av deformasjon (kollaps) av de små blokkene ved begge sider av den midtre små blokken liten, mens den ved den midtre blokken er større.

Av denne grunn lukkes en av de to sideveisseipene, mens den andre sideveisseipen åpnes, hvorved en kant ved en trinn-inn-side av den midtre blokken pålitelig kommer i kontakt med veioverflaten. Kanteffekten er skapt av at denne kanten kan forbedre snø-/is-egenskapen.

Når området mellom de to sideveisseipene er mindre enn 3 mm blir stivheten til den midtre blokken for lav, og påliteligheten til den midtre blokken avtar. Derfor er ikke et område mindre enn 3 mm å foretrekke.

Når området mellom sideveisseipene derimot overskrider 7 mm, blir forskjellen i stivhet mellom den midtre blokken og de små blokkene ved begge sider liten. På grunn av dette er det vanskelig for sideveisseipen å åpne ved tidspunktet for bremsing og kjøring, og kanteffekten kan bli utilstrekkelig.

I det ovenfor beskrevne aspektet er dybden til knastfordypningene, seipen i omkretsretningen og sideveisseipene minst 50 % av dybden til fordypningene i omkretsretningen.

Når dybden av knastfordypningene, seipen i omkretsretningen og sideveisseipene er mindre enn 50 % av dybden til fordypningene i omkretsretningen oppnås ikke høy yteevne for friksjon og bremsing på snødekt, isete og våte veioverflater. Videre er kanteffekten utilstrekkelig i en sen fase av slitasje.

Den øvre grensen av dybden til knastfordypningene, seipen i omkretsretningen og sideveisseipene er 100 % av dybden til fordypningene i omkretsretningen.

Effekter av oppfinnelsen

Som beskrevet ovenfor har det pneumatiske dekket i den foreliggende oppfinnelsen en utmerket effekt for forbedring av snø-/is-egenskapene, våtegenskapene og slitasjestyrke.

Eksempel

Oppfinnelsen vil det etterfølgende bli beskrevet som utførelsesformer med henvisning til

Figurene, hvor

Fig. 1 viser et planriss av en dekkprofil for et pneumatisk dekk i samsvar med en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et forstørret planriss av en første blokk,

Fig. 3 viser et forstørret planriss av en andre blokk,

Fig. 4 viser et planriss av en dekkprofil for et pneumatisk dekk i et tradisjonelt eksempel, og Fig. 5 er en graf som viser sammenhengen mellom graden av åpning av seiper og tidsforløpet.

Et eksempel av utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen vil nå bli detaljert beskrevet med henvisning til tegningene.

Som vist i Fig. 1 er, i en dekkprofil 12 av et pneumatisk dekk 10 i den foreliggende utførelsesformen, første fordypninger 14 i omkretsretningen dannet ved begge sider av dekkets ekvatorplan CL og strekker seg langs et dekks omkretsretning (retning med pilen S). Videre er andre fordypninger 16 i omkretsretningen dannet ved ytre sider av de første fordypningene 14 i omkretsretningen i et dekks bredderetning. Videre er tredje fordypninger 18 i omkretsretningen dannet ved ytre sider av de andre fordypningene 16 i omkretsretningen i dekkets bredderetning.

Også dannet i dekkprofilen 12 er første knastfordypninger 20 som forbinder de første fordypningene 14 i omkretsretningen til hverandre, andre knastfordypninger 22 som forbinder de første fordypningene 14 i omkretsretningen til de andre fordypningene 16 i omkretsretningen, tredje knastfordypninger 24 som forbinder de andre fordypningene 16 i omkretsretningen til de tredje fordypningene 18 i omkretsretningen, og fjerde knastfordypninger 26 og femte knastfordypninger 28 som strekker seg fra den tredje fordypningen 18 i omkretsretningen mot en dekkprofilende 12E.

Første blokker 30 er delt av de første fordypningene 14 i omkretsretningen og de første knastfordypningene 20. Andre blokker 32 er delt av den første fordypningen 14 i omkretsretningen, den andre fordypningen 16 i omkretsretningen og de andre knastfordypningene 22. Tredje blokker 34 er delt av den andre fordypningen 16 i omkretsretningen, den tredje fordypningen 18 i omkretsretningen og de tredje knastfordypningene 24. Fjerde blokker 36 og femte blokker 38 er delt av den tredje fordypningen 18 i omkretsretningen, de fjerde knastfordypningene 26 og de femte knastfordypningene 28.

En vinkel 82 for den første knastfordypningen 20 med hensyn til et dekks aksialretning (se Fig. 2) er fortrinnsvis i området 0 til 10". Liknende er en vinkel 92 for den andre knastfordypningen 22 med hensyn til dekkets aksialretning (se Fig. 3) fortrinnsvis i området 0 til 10°.

I den første blokken 30 er en seipe 40 i omkretsretningen som er bøyd og strekker seg hovedsakelig i dekkets omkretsretning (retning med pilen S), dannet ved dekkets sentrale del i bredderetningen (retning med pilen W). To sideveisseiper 42 som strekker seg i dekkets bredderetning, er dannet ved begge sider av seipen 40 i omkretsretningen. Videre er korte seiper 44 dannet i den første blokken 30.

Seipen 40 i omkretsretningen er bøyd en eller flere ganger, og fire ganger i den foreliggende utførelsesformen, ved en midtre del derav. Selv om seipen 40 i omkretsretningen hovedsakelig har en kantfaktor i dekkets omkretsretning, har den også en kantfaktor i dekkets bredderetning.

Sideveisseipene 42 er dannet parallelt med hverandre. Det er fordelaktig at en vinkel 61 for sideveisseipene 42 med hensyn til dekkets aksialretning er i området 0 til 10°. Det er fordelaktig at rommet "a" mellom de to sideveisseipene 42 er i området 3 til 7 mm.

Som vist i Figur 3, er en seipe 46 i omkretsretningen, sideveisseiper 48 og korte seiper 50 dannet i den andre blokken 32 på samme måte som i den første blokken 30.

Som vist i Figur 1 er to sideveisseiper 52 som strekker seg i dekkets bredderetning dannet i den tredje blokken 34.

Videre er en seipe 54 som strekker seg i dekkets omkretsretning dannet i en fjerde blokk 36, og en seipe 56 i omkretsretningen som strekker seg i dekkets omkretsretning er dannet i den femte blokken 38.

I den foreliggende utførelsesformen har den første fordypningen 14 i omkretsretningen, den andre fordypningen 16 i omkretsretningen og den tredje fordypningen 18 i omkretsretningen samme dybde.

Dybden til den første knastfordypningen 20, den andre knastfordypningen 22, den tredje knastfordypningen 24, den fjerde knastfordypningen 26, den femte knastfordypningen 28, seipen 40 i omkretsretningen, sideveisseipen 42, seipen 46 i omkretsretningen og sideveisseipen 48 er fordelaktig satt til å være i området 50 % til 100 % av dybden til de forutnevnte fordypningene i omkretsretningen.

Siden seipen 40 i omkretsretningen dannet i den første blokken 30 strekker seg for å bli bøyd i dekkets omkretsretning, har seipen 40 i omkretsretningen hovedsakelig en kantfaktor som er effektiv i en sideretning (sving) og har også en kantfaktor som er effektiv i omkretsretningen (friksjon og bremsing).

Siden seipen 40 i omkretsretningen strekker seg for å endre retning derav fire ganger, har seipen 40 i omkretsretningen deler som er vinklet med hensyn til dekkets omkretsretning.

Den første blokken 30 er delt i dekkets bredderetning av seipen 40 i omkretsretningen. Når en kraft F (se Fig. 2) virker på den første blokken 30 i omkretsretningen pga. friksjon eller bremsing, virker en kraft på delte små blokker av den første blokken 30 i en retning med pilen f, slik at seipen 40 lukkes. På denne måten kommer sidene til delene av seipen 40 i omkretsretningen, som er vinklet med hensyn til dekkets omkretsretning (dvs. sidevegger av små blokker), sterkt i kontakt med hverandre, og kollaps av de små blokkene i dekkets omkretsretning er dempet. Som et resultat er blokkstivheten (mot omkretsretningen) ved tidspunktet for bakkekontakt forbedret og slitasjestyrken til den første blokken 30 kan forbedres.

Videre, siden de to sideveisseipene 42 er dannet ved hver av de høyre og venstre små blokkene, delt av seipen 40 i omkretsretningen, oppnås høy yteevne for friksjon og bremsing på snødekte, isete og våte veioverflater.

Siden den andre blokken 32 omfatter seipen 46 i omkretsretningen og sideveisseiper 48 og har den samme strukturen som den første blokken 30, er slitasjestyrke forbedret. Videre kan høy yteevne for friksjon og bremsing på snødekte, isete eller våte veioverflater oppnås.

Ved å sette vinkelen 62 til sidene til den første knastfordypningen 20 og den andre knastfordypningen 22 med hensyn til dekkets aksialretning til å være 0 til 10°, kan effektene for friksjon og bremsing på snødekte, isete og våte overflater maksimeres. Dersom vinkelen 62 overstiger 10° kan ikke høy yteevne for friksjon og bremsing på snødekte, isete og våte overflater oppnås.

Lik som for den første knastfordypningen 20 og den andre knastfordypningen 22, i dette tilfellet de to sideveisseipene 42 og 48 likedan, vil effektene for friksjon og bremsing på snødekte, isete og våte overflater kunne maksimeres ved å sette vinkelen 61 til sideveisseipene 42 og 48 med hensyn til dekkets aksialretning til 0 til 10°. Dersom vinkelen 61 til sideveisseipene 42 og 48 overstiger 10° kan ikke høy yteevne for friksjon og bremsing på snødekte, isete og våte overflater oppnås.

Videre, ved å sette hvert av områdene mellom de to sideveisseipene 42 og området mellom de to sideveisseipene 48 til å være i området 3 til 7 mm, kan en av sideveisseipene 42 pålitelig åpnes ved tidspunktet for bakkekontakt, hvorved kanteffekten pålitelig kan oppnås ved en kant for den små blokken mellom seipene.

Dersom området mellom de to sideveisseipene 42 er mindre enn 3 mm, blir stivheten til de små blokkene mellom seipene for lav, og slitestyrken til de små blokkene avtar også. Derfor er ikke område på mindre enn 3 mm å foretrekke.

Dersom området mellom de to sideveisseipene 42 derimot overstiger 7 mm, blir avstanden i stivhet mellom de små blokkene mellom seipene og de små blokkene på begge sider for liten. På grunn av dette er det vanskelig for sideveisseipene 42 å åpne ved tidspunktet for bremsing og kjøring og kanteffekten kan være utilstrekkelig.

Dersom dybden til knastfordypningene, seipene i omkretsretningen og sideveisseipene er mindre enn 50 % av dybden til fordypningene i omkretsretningen, kan ikke høy yteevne for friksjon og bremsing på snødekte, isete og våte veioverflater oppnås. Videre blir kanteffekten utilstrekkelig i den sene fasen av slitasjen.

I den foreliggende utførelsesformen er seipene 40 og 46 i omkretsretningen bøyd fire ganger ved deres midtre del. Imidlertid er det tilstrekkelig at seipene 40 og 46 i omkretsretningen er bøyd minst en gang, og antallet ganger av bøying er ikke begrenset til det som er beskrevet i den foreliggende utførelsesformen.

Testeksempel 1

For å bekrefte effektene av den foreliggende oppfinnelsen er det forbredt et eksempel med et dekk for tradisjonelt eksempel og et dekk for et eksempel hvor et aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er anvendt og tester for bremseegenskaper og ujevn slitasje ble utført. Videreble det for blokker for hvert dekk foretatt måling av lengden av kantfaktoren, når kantdelene strakk seg i dekkets bredderetning, og blokkstivheten (deformasjon i dekkets omkretsretning) ble undersøkt.

Eksempeldekket er et dekk som har mønsteret som beskrevet i utførelsesformen ovenfor (se Figur 1 til 3).

Det tradisjonelle eksempeldekket er et dekk som har et mønster som vist i Fig. 4.1 Fig. 4 indikerer henvisningstallene 100, 102,104 og 106 fordypninger i omkretsretningen, henvisningstallene 108,110,112,114 og 116 indikerer knastfordypninger, henvisningstallene 118,120,122, 124 og 126 indikerer blokker, henvisningstallene 128, 130 og 132 indikerer sideveisseiper og henvisningstallene 134 og 136 indikerer seiper i omkretsretningen.

Hovedforskjellen mellom det tradisjonelle eksempeldekket og eksempeldekket er formen av blokkene 118 og 120, fordelt nær sentrum av dekkprofilen.

Test av bremseegenskap på våte veioverflater: Et dekk (størrelse 11R225 14PR,

internasjonalt trykk 7 bar (700 kPa) i samsvar med JATMA-standardene) ble montert på hver av akslingene til et aktuelt kjøretøy (et tohjulsdrevet kjøretøy med ABS under konstante volumbetingelser), og stopplengden til kjøretøyet med hastigheten 50 km/h og 30 km/h på en våt veioverflate med stålplater anordnet derpå, ble målt fem ganger for

hvert tilfelle. Evalueringen er uttrykt som en indeks hvor det tilsvarende gjennomsnittet av stopplengden i tradisjonelt eksempel er 100. Desto høyere indeksen er, desto bedre

er bremseegenskapene på våte veioverflater. Resultatene av evalueringen er vist i

Tabell 1.

• Test av bremseegenskaper på snødekte og isete veioverflater: En test lik testen av bremseegenskap på våte veioverflater ble utført på snødekte og isete veioverflater. Desto høyere indeksen er, desto bedre er bremseegenskapene på snødekte og isete

veioverflater. Resultatene av evalueringen er vist i Tabell 1.

• Test av ujevn slitasje: Testdekkene ble montert på et aktuelt kjøretøy og kjøretøyet kjørte på en vanlig vei (fast veidekke) i 10000 km. Etterfølgende ble graden av ujevnhet (enhet: mm) forårsaket av hæl-og-tå-slitasje målt.

Det kan sees fra resultatene at bremseegenskapene til eksempeldekket hvor et aspekt av oppfinnelsen er anvendt er forbedret sammenlignet med det tradisjonelle eksempeldekket. Dette er på grunn av kanteffekten til seipene i omkretsretningen til eksempeldekket som er dannet i blokkene og strekker seg for å endre deres retning.

Det kan også sees at eksempeldekket, til hvilket et aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er benyttet, har mindre ujevn slitasje sammenlignet med det tradisjonelle eksempeldekket. Det vil si at ujevn slitasjestyrke til det førstnevnte er forbedret sammenlignet med det sistnevnte. Dette er på grunn av seipene 40 og 46 i omkretsretningen som i det hele strekker seg i dekkets omkretsretning, mens endring av deres retning fire ganger er dannet i den første blokken 30 og henholdsvis den andre blokken 32 av eksempeldekket, for å forbedre blokkstivheten ved tidspunktet for bakkekontakt.

Den andre blokken 32 i eksempelet tilsvarer at blokkene 118 og 120 i det tradisjonelle eksemplet blir lagd til å grense opp mot hverandre med en seipe dannet derimellom. Det vil si, i det tradisjonelle eksemplet, siden blokkene 118 er atskilte fra blokken 120 av fordypningen 102 i omkretsretningen, kollapser hver av blokkene lett ved tidspunktet for kjøring og bremsing sammenlignet med blokkene i eksemplet. På grunn av strukturen til blokkene er det tradisjonelle eksemplet ugunstig i forhold til ujevn slitasje.

Testeksempel 2

Et dekk som har blokker (de første blokkene 30 og de andre blokkene 32) hvor vinkelen til sidene av knastfordypningene og sideveisseipene med hensyn til dekkets aksialretning er satt til 9°, og et dekk som har blokker (de første blokkene 30 og de andre blokkene 32) hvor vinkelen til sidene av knastfordypningene og sideveisseipene med hensyn til dekkets aksialretning er satt til 15° ble fremstilt eksperimentelt. For blokker for hvert av dekkene ble sammenhengen mellom tidsforløpet og graden av åpning av seipene undersøkt. Denne sammenhengen er vist i en graf hvor tiden forløpt er indikert av en horisontal akse og graden av åpning av seipene (mm) er indikert av en vertikal akse, med tidspunktet for tid er lik null er når blokkendene brakt i kontakt med bakken gjennom rotasjonen av dekket, starter å forlate veioverflaten.

En heltrukket linje er vist i Fig. 5 som indikerer målte verdier for blokkene hvori vinkelen til knastfordypningene og sideveisseipene er satt til 9°, mens en stiplet linje indikerer målte verdier for blokkene hvori vinkelen til knastfordypningene og sideveisseipene er satt til 15°.

Det kan sees fra testresultatene at åpningen av sideveisseipene til blokkene, hvori vinkelen til knastfordypningene og sideveisseipene er satt til 9° er raskere. Når sideveisseipene åpnes raskt kan vann tatt opp fra veiens overflate dreneres utfra seipene raskt og effektivt, hvilket er fordelaktig for forbedring av snø-/is-egenskapene.

Industriell anvendbarhet

Det pneumatiske dekket i den foreliggende oppfinnelsen har høy snø-/is-, våt- og slitasjeegenskaper og er fordelaktig for bruk om vinteren.

Claims

1. Pneumatisk dekk omfattende, i en dekkprofil (12), i det minste to fordypninger (14, 16, 18) i omkretsretningen hvilke strekker seg langs et dekks omkretsretning, et flertall knastfordypninger (20, 22) hvilke strekker seg i en retning på tvers av fordypningene i omkretsretningen, og et flertall blokker (30, 32) delt av fordypningene i omkretsretningen og knastfordypningene,karakterisert vedat hver av blokkene (30, 32) omfatter en seipe (40,46) i omkretsretningen som forbinder knastfordypningene (20, 22) til hverandre, dannet på begge sider av seipen i omkretsretningen i dekkets omkretsretning, og to sideveisseiper (42, 48) dannet på begge sider av seipenn i omkretsretningen og som strekker seg fra seipen i omkretsretningen til en blokkende i et dekks bredderetning; og seipen i omkretsretningen strekker seg for å endre dens retning i det minste en gang;og hvorved hver av blokkene (30, 32) er inndelt av sideveisseipene (42, 48) i tre små blokker dannet ved begge sider av sveipen i omkretsretningen, hvorved rommet mellom de to sideveissveipene dannet ved begge sider av sveipen i omkretsretningen ligger i området fra 3 mm til 7 mm, og at lengden i omkretsretningen av den sentrale lille blokken avgrenset av de to sideveissveipene (42,48) formet ved begge sider av sveipen i omkretsretningen er mindre enn den for de små blokkene ved begge sider i omkretsretningen av senterblokken.

2. Pneumatisk dekk i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat vinkelen til fordypningssidene til knastfordypningene (20, 22) med hensyn til et dekks aksialretning er i området 0 til 10°, at de to sideveisseipene (42, 48) er parallelle med hverandre, og at vinkelen til de to sideveisseipene med hensyn til dekkets aksialretning er i området 0 til 10°.

3. Pneumatisk dekk i samsvar med patentkrav 2,karakterisert vedat dybden av knastfordypningene (20,22), seipene (40, 46) i omkretsretningen og sideveisseipene (42, 48) er i det minste 50 % av dybden av fordypningene (14,16, 18) i omkretsretningen.

4. Pneumatisk dekk i samsvar med et av patentkravene 1 til 3,karakterisert vedat seipene (40, 46) i omkretsretningen har en utstrekning slik at de endrer retning fire ganger.