NO330152B1

NO330152B1 - Forbedringer vedrorende grafiske brukergrensesnitt

Info

Publication number: NO330152B1
Application number: NO20054902A
Authority: NO
Inventors: Michael Lewis Stein; Owen Epstein
Original assignee: Map Of Medicine Ltd
Priority date: 2003-03-24
Filing date: 2005-10-24
Publication date: 2011-02-28
Also published as: NZ542521A; SG168415A1; WO2004086213A2; US20040189718A1; CN101968705A; JP4658036B2; CN1764899B; KR101136470B1; SG169902A1; KR20060004921A; GB0406610D0; JP2009151814A; GB2401017A; NZ561788A; NZ561790A; AU2009251029A1; ZA200508011B; GB0306746D0; CN101963884A; KR20090034405A

Abstract

Et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess er beskrevet. GUI´et omfatter en side innbefattende et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall av sammenlenkede trinn for en lagret arbeidsflytprosess, datainngivelsesmidler for å inngi data vedrørende en bestemt valgt node, og noden har en unik relasjon med et trinn i arbeidsflytprosessen, veimidler for å bestemme en bestemt vei gjennom arbeidsflytprosessen ved bruk av de inngitte data, og midler for grafisk å representere den resulterende vei gjennom arbeidsflytprosessen på siden.

Description

Område for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører forbedringer vedrørende grafiske brukergrensesnitt, og tilveiebringer mer spesifikt et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for bruk av profesjonelle innen helsefag for diagnostisering og behandling av pasienter.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Helseomsorgsleverandører er under kontinuerlig press for å kutte kostnader samtidig med at omsorgsstandardene skal forbedres, og de anvender i økende grad informasjonsteknologi som hjelp til å møte disse utfordringene. Ved å redusere tiden som benyttes av personell til bestemte oppgaver, kan helseomsorgsorganisasjoner spare arbeidskostnader, behandle flere pasienter og bli mer effektive. Ett av de største hindrene for økt effektivitet er foreldede papirbaserte systemer, spesielt de som vedrører pasientjournaler.

Pasientjournaler er et legalt krav, og de anvendes av helsefagfolk for å registrere en pasients helsehistorie. Flertallet av pasientregistrene omfatter fremdeles informasjon sortert på papir, med separate sett av records som holdes av ulike helseomsorgsinstitusjoner slik som sykehus, allmennlegekontorer, osv. Selv innenfor det samme sykehus kan en pasient ha et antall records som holdes separat av den lege, klinikk eller avdeling som pasienten mottar behandling fra. Den fysiske håndtering av slike records legger en betraktelig byrde på helseomsorgsleverandøren, f.eks. må et stort generelt distriktssykehus lagre mellom 40000 og 80000 pasientrecords på stedet hvert år. Selv om mindre hyppig aksepterte records kan arkiveres utenfor området, tar lagringsfasilitetene på området opp verdifull plass som ellers kunne ha blitt benyttet til å romme ytterligere behandlingsområder, sykehussenger, kontorplass for administrativt personale eller bilparkeringsplasser. De finansielle kostnadene assosiert med håndtering av papirbaserte pasientrecords, dvs. innlegging, gjenfinning og levering av records til deres påkrevde destinasjoner, er betydelige. Journalene kan ikke overføres rundt i helseomsorgssystemer, og det er dessuten ikke uvanlig at pasientjournaler feilplasseres eller mistes, noe som kan føre til forsinkelser i pasientbehandlingen (idet pasienten må sendes hjem, under bestemte omstendigheter etter å ha ankommet til en planlagt avtale) og pasientkonfidensialitetsanliggender.

I tillegg er ekstrahering av en hvilken som helst slags informasjon fra papirjournaler for å utføre analyse, tungvint og dyrt. For dette formål har lokale pasientadministrasjonssystemer (PAS) blitt introdusert i sykehus for å tilveiebringe en høynivå elektronisk sammenfatning av de papirbaserte journalene for administrative formål. Informasjonen på en PAS-journal kan omfatte pasientnummer, fødselsdato, innleggingsdato, behandling og utskrivning, navnet på legen som pasienten mottar behandling fra, og koder som angir diagnoser og prosedyrer (nemlig under den internasjonale klassifisering av sykdomskoder, ICD, henholdsvis operasjonsprosedyrekodesystem, OPCS). Informasjon kan så enkelt ekstraheres fra PAS-journalene for å generere statistisk informasjon om pasientomsorgen som er tilveiebrakt av sykehuset, enten for intern bruk eller som innmating til bredere demografiske besiktigelsessystemer. Systemene kan også i tillegg hjelpe til ved sporing av pasientjournaler. Imidlertid er nøkkelfunksjonen heller administrativ enn klinisk, PAS-journalene inneholder ikke den detaljerte informasjon som er nødvendig av helseprofesjonene for å behandle pasienter.

Vanskelighetene og problemene assosiert med papirbaserte pasientjournalsystemer antas å forverres over de kommende år, idet foreldingen av befolkningen setter ytterligere krav til helseomsorgssystemene, med stadig økende antall pasienter som trenger behandling til enhver tid. Effektiv pasientjournalhåndtering anses som fundamentalt for den fremtidige levering av pasientomsorg med kvalitet, og det er et håp at dette kan realiseres ved introduksjon av elektroniske pasientjournaler (EPR), som kan sette en sluttstrek for fortidens papirjagende praksis. EPR-systemer har allerede vært vellykket implementert i forsøk, og brakt alle journaler for én enkelt pasient i en institusjon sammen i et elektronisk format som er aksesserbart fra en hvilken som helst arbeidsstasjon som er forbundet i et nettverk til institusjonens elektroniske pasientjournalhåndteringssystem (EPRMS).

EPRMS'er er for tiden lokalisert hos hvert sykehus eller allmennlegekontor som implementerer separate systemer. Imidlertid er nasjonaliserte systemer ansett som den fremtidige vei, slik at informasjon om pasienter kan være mobile i likhet med pasientene selv, og slik at den enkelt kan være tilgjengelig for autoriserte helseomsorgsfagfolk hvor som helst hvor pasienten krever omsorg.

Videre er det tiltenkt å utvikle EPRM'er for å forsyne helseomsorgspersonellet med et fullt sett av programvareapplikasjoner som vil gjøre dem i stand til å betrakte, prosessere og fullføre pasientjournaler på én enkelt arbeidsstasjon, uten i tillegg å måtte anvende manuelle eller andre automatiserte systemer.

Ett nøkkelpunkt er å holde medisinske profesjonelle oppdatert med ny forskning og de beste praktiseringsretningslinjer om hvordan tilstander skal diagnostiseres og behandles. I dag nås medisinske retningslinjer for beste praksis ved å utføre en gjennomgang av publisert forskningslitteratur, å gjennomgå en konsensusprosess og å evaluere tilgjengelige bevis, idet retningslinjene gjøres til gjenstand for gjennomgang og godkjenning av likemenn. Retningslinjene blir så publisert og spredt blant praktiserende leger. Imidlertid finnes da en tillit til at helseomsorgsfagfolk leser og internaliserer retningslinjene, anvender dem i praksis etter hvert som og når passende omstendigheter oppstår. I realiteten utsetter dette praktiserende leger for en byrdefull oppgave, og mange, spesielt allmennpraktikere, strever med å holde seg fullstendig på høyde med medisinske utviklinger idet de står overfor krevende arbeidsbelastninger.

Det er også et veldig tidspress som skal utfordres i konsultasjonsomgivelsen, både innenfor spesialistsykehuskonsultasjonsomgivelsen og allmennpraktikerkontorene. F.eks. er gjennomsnittlig konsultasjonstid i et allmennpraktikerkontor i UK mellom 8 og 10 minutter. I løpet av denne tiden må allmennpraktikeren gjennomgå pasientens journal, intervjue pasienten, utføre nødvendige undersøkelser, stille diagnose, velge en passende behandlingsform og utstede en resept.

I bestemte situasjoner kan den helseprofesjonene være tvunget til å finne frem til mer informasjon om et bestemt symptom eller en tilstand. Selv om Internett har gjort et rikt materiale tilgjengelig gjennom skrivebordsterminaler, returnerer søk på World Wide Web typisk titalls av resultater som må vurderes og settes ut av betraktning inntil den relevante informasjonen er oppnådd, og alt dette tar verdifull tid som ikke er tilgjengelig i konsultasjonsomgivelsen. I tillegg er informasjon publisert på Internett vanskelig å regulere og ikke gjenstand for de samme rigorøse vurderinger som likemannsvurdert helseomsorgslitteratur. Likevel er kravene til at helseomsorgsprofesjonelle skal levere omsorg så store at de av og til kan presses til å stole på slik informasjon.

Regulert informasjon vil mer sannsynlig være tilgjengelig gjennom proprietære tredjepartskunnskapsbaser. Imidlertid kan det være tungvint og tidsforbrukende å anvende slike ressurser. Et hvilket dom helst system vil med liten sannsynlighet tilfredsstille alle behovene hos en praktiker, slik at ulike systemer krever at praktikeren kjenner og anvender ulike bruksferdigheter for å bringe frem den ønskede informasjon.

Forsøk på å gjøre retningslinjer tilgjengelig for praktikere ved omsorgsstedet ved hjelp av EPRM'er har blitt undersøkt av blant annet forskningsprosjektene GLIF og SAGE. GLIF-prosjektet har utviklet et felles språk for å representere kliniske retningslinjer, nemlig det såkalte GuideLine Interchange Format, og dets mål er å gjøre GLIF-representasjonene tilgjengelig overfor helseomsorgsorganisasjoner slik at retningslinjene kan tilpasses for bruk med lokale kliniske informasjonssystemer (det innses at helseomsorgsinstitusjoner med liten sannsynlighet vil akseptere generiske retningslinjer uten i det minste små lokale modifikasjoner). På den annen side har den standardbaserte, delbare Active Guideline Environment (SAGE) konsentrert sin innsats om hvordan man best kan integrere retningslinjebaserte beslutningsstøttesystemer med lokale kliniske informasjonssystemer. Beslutningsstøttemotoren SAGE integrerer retningslinjeanbefalinger, så vel som tilgang til bevis og forklaring, til eksisterende kliniske arbeidsflyter. Imidlertid vil kliniske støttesystemer implementert frem til nå, som anvender enten GLIF- eller SAGE-metodene, kreve at helseomsorgsfagpersonen gjør en forhåndsdiagnose, deretter tilveiebringer de informasjon som støtter diagnosen og gir råd om hvilke som helst ytterligere kontroller eller handlinger som er nødvendige.

I virkeligheten er diagnosen i konsultasjonsomgivelsen ikke alltid enkel. Pasienter presenterer typisk ett eller flere nye symptomer som må betraktes i sammenheng med eksisterende tilstander og tidligere medisinsk historie. GLIF og SAGE er basert på eksistens av forhåndskodede omsorgsveier (eng.: care pathways) innenfor det kliniske støttesystem. Dersom det nylig presenterte symptomet ikke har blitt betraktet i kombinasjon med den eksisterende diagnosen og andre detaljer ved pasientens historie, vil ikke en egnet omsorgsvei eksistere. Derfor hindrer de iboende stivheter ved disse metodene at de kan møte behovene for helseomsorgsfagfolk ved omsorgsstedet, siden det er umulig å danne forhåndsbestemte veier for enhver variasjon og kombinasjon som en pasient kan fremvise.

Det er ønskelig å overkomme eller vesentlig redusere noen av de ovenfor nevnte problemene. Mer spesifikt er det ønskelig å tilveiebringe et grafisk brukegrensesnitt hvorved brukere, når de utfører sin funksjon, f.eks. å assistere helseomsorgsfagfolk i levering av pasientomsorg, vil fremme raskere interaksjon med støtteinformasjonen, som kan være tilveiebrakt via det grafiske brukergrensesnittet. Dette, i konteksten for helseomsorgspersonellet, setter dem i stand til å tilveiebringe omsorg i samsvar med retningslinjer for best praksis.

US-6 487 513 beskriver et apparat for å kommunisere med, overvåke og innhente data fra et flertall programmerbare testinnetninger forbundet til forhåndsbestemte punkter på et nettverk av utstyr, slik som røntgen- eller vaskulærutstyr. En systemmonitor kommuniserer med et grafisk brukergrensesnitt tilveiebrakt av en portabel datamaskin forbundet med apparatet.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen ligger i forståelsen av at å tilveiebringe en grafisk representasjon av trinn i en arbeidsflytprosess kan være svært fordelaktig når det gjelder anvendelse av grensesnittet for datainngang og retning langs en arbeidsflytprosess.

I samsvar med ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess, idet GUFen omfatter: en side omfattende et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall av sammenlenkede trinn i en lagret arbeidsflytprosess, datainngivelsesmidler for å inngi data vedrørende en bestemt valgt node, hvor noden har en unik relasjon med trinnet i arbeidsflytprosessen, veimidler (eng.: pathway means) for å bestemme en bestemt vei gjennom arbeidsflytprosessen som anvender de inngitte data, og midler for grafisk å presentere den resulterende vei gjennom arbeidsflytprosessen på siden.

Siden med sammenlenkede noder tilveiebringer et kart over i det minste en del av arbeidsflytprosessen som skal traverseres. Representasjonen av arbeidsflyten på denne måten muliggjør enkel og intuitiv interaksjon med brukeren. Idet hver node har en direkte relasjon til et trinn i arbeidsflytprosessen, øker hastigheten ved datainngang og brukerinteraksjon.

Foretrukket representerer flertallet av sammenlenkede noder en komplett arbeidsflytprosess på én enkelt side. Dette er særlig fordelaktig idet brukeren umiddelbart er i stand til å se sin historie, idet brukeren traverserer de ulike trinnene av arbeidsflyten, og brukeren er dessuten i stand til å bestemme endepunktet for en bestemt arbeidsflyt med et blikk.

Den foreliggende oppfinnelsen har en signifikant fordel i at ved en multitrinnsprosess, vises et flertall av trinn på én enkelt side, slik at brukeren kan se sin historie på et øyeblikk, så vel som å være i stand til å spore tilbake hvor i beslutningsprosessen brukeren har gjort en feil i sin diagnose.

I en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen kan nyttig informasjon kontekstualiseres innenfor en klinisk beste praksis-arbeidsflyt, og et mer effektivt grafisk brukergrensesnitt kan oppnås ved å sette en helseomsorgspraktiker i stand til å navigere gjennom arbeidsflyten intuitivt, ved å starte fra enten et pasientangående, antatt diagnose eller et fremvist symptom.

Datainngangsmidlene omfatter foretrukket presentasjonsmidler for å presentere data som er relevant for en lokasjon for den valgte node innenfor flertallet av sammenlenkede noder og valgmidler for å muliggjøre brukervalg av i det minste noen av disse data. På denne måten kan en bruker presenteres for relevante data for å inngi avhengig av sin posisjon innenfor kartet, og kan velge dette enkelt. Dette vil fordelaktig øke hastigheten og f.eks. gjøre datainngang enklere for helseomsorgspraktikeren.

Foretrukket er datainngangsmidlene anordnet for å anvende de inngitte data ved den første node for å bestemme ytterligere informasjon som er påkrevet ved den andre mode, lenket til den første node. På denne måten behøver spesifikke data bare bli inngitt én gang, men de kan anvendes ved ulike noder mange ganger.

GLTet kan også omfatte midler for å omforme de inngitte data til en klassifikasjonskode som representerer disse data. Dette muliggjør at en uniform representasjon av hvilke som helst data innenfor GUFet kan oppnås. Dette er særlig fordelaktig ved lenking til eksterne systemer der de samme klassifikasjonskodene kan forstås.

Foretrukket omfatter GUFet videre analysemidlér for å analysere de inngitte data og å generere en liste over aksjoner assosiert med disse, og listemidler for å liste listen av assosierte aksjoner til brukeren tilstøtende flertallet av fremviste sammenlenkede noder. Dette muliggjør at oppgaver kan genereres nærmest som et biprodukt av prosessen med å navigere kartet, slik at brukerne ikke bare føres på korrekt måte av den underliggende arbeidsflyt, men de har også fordelen av at mange av aksjonene som de må utføre, blir bestemt som følge av dette. Denne listen av aksjoner kan så prosesseres for automatisk å pålegge at slike aksjoner skal opptre. F.eks. kan en blodprøve bestilles for en pasient fra listen.

Aksjonslisten kan anordnes ved slutten av traversering av et flertall av sammenlinkede noder som omfatter siden, til å presentere listen til brukeren med opsjoner for brukerbekreftelse for hver aksjon, og for å bestemme listen over aksjoner som skal implementeres fra brukerbekreftelsen. På denne måten utføres bare de aksjoner som brukeren mener er nødvendig.

Hver node omfatter foretrukket ytterligere et informasjonsmiddel tilveiebrakt ved en node for å presentere informasjon assosiert med en node ved brukervalg. Dette hjelper brukeren å gå videre gjennom arbeidsflyten og å oppnå hvilken som helst ytterligere relevant informasjon påkrevet for beslutninger ved hver node.

Kartet er foretrukket tilpassbart for å romme brukerpreferanser. Mer spesifikt kan GUFet ytterligere omfatte et notisregistreringsmiddel for å registrere brukergenererte tekstnotiser som vedrører en bestemt node, idet notisregistreringsmidlet er anordnet til å lenke notisen med den bestemte node slik at den lagrede notis kan gjenvinnes når brukeren har navigert til den bestemte node.

GUFet kan ytterligere omfatte tilbakekoblingsgenereringsmidler for å omforme en brukerbestemt notis til en transmitterbar melding og for å transmittere meldingen til en annen bruker som har aksess til en versjon av GUFet. Dette muliggjør at spørsmål som oppstår fra anvendelsen av kartet kan håndteres på en rask og avviklet måte, og assisterer ofte ved overføring av konteksten for tilbakemelding mer nøyaktig.

Foretrukket har GUFet aksess til et elektronisk pasientjournalhåndteringssystem (EPRMS), og GUFet omfatter ytterligere et EPRMS-håndteringsmiddel for å oppnå og presentere detaljer for en valgt elektronisk pasientjournal i en porsjon av siden. Dette er et sterkt fordelaktig aspekt ved den foreliggende oppfinnelse. Integrasjon med en elektronisk pasientjournal kan i høy grad være fordelaktig ved at tidligere lagret informasjon om pasienten kan anvendes til å assistere ved den videre gang i arbeidsflyten. Videre kan data oppnådd i arbeidsflytprosessen anvendes til å oppdatere en pasientjournal samtidig, for derved å tilveiebringe en mer nøyaktig betraktning av pasientens historie til enhver tid.

EPRMS-håndteringsmidlene kan være anordnet til å anvende detaljer for den valgte elektroniske pasientjournal til å bestemme hvilken informasjon som er påkrevet ved en node fra brukeren. På denne måten er kartet responsivt overfor og kan formes ved dataene som allerede er i pasientjournalen.

GUFet omfatter foretrukket ytterligere søkemidler for å søke en eksternt aksesserbar kunnskapsbase, idet søkemidlene er anordnet til å konvertere et valgt informasjonsemne til en forhåndsbestemt klassifikasjonskode som representerer emnet og å transmittere denne klassifikasjonskode innenfor en informasjonsforespørsel til kunnskapsbasen for relevant informasjon inneholdt i denne. Bruken av koder på denne måten er i høy grad fordelaktig, idet det muliggjør direkte aksess til kunnskapsbasene uten behovet for at et søk må utføres. Dette minimaliserer i sin tur tiden det tar å fremskaffe den påkrevde informasjon. I dette henseendet omfatter klassifikasjonskoden foretrukket en standardklassifikasjonskode som beskriver en fullstendig rekkevidde av uvillige datainnganger som er relevant for arbeidsflytprosessens gjenstand. Dette letter forbedret dekning av forespørsler og bedre kompatibilitet.

Søkemidlene kan være anordnet til å motta en respons til informasjonsforespørselen og å anvende responsen til å bestemme en relevant side av et flertall av sider som skal fremvises til brukeren. Således kan informasjonen som er mottatt anvendes til å dirigere brukeren til et spesifikt startpunkt i arbeidsflytprosessen som er i høy grad relevant for deres søkespørring.

Foretrukket omfatter GUI'et ytterligere redigeringsmidler for å redigere flertallet av sammenkoblede noder på en side, idet redigeringsmidlene er anordnet til å oppdatere den lagrede arbeidsflyt for å reflektere en hvilken som helst endring som er gjort på siden. Den redigerbare natur for GUFet muliggjør at brukeren fordelaktig kan ta hensyn til hvilke som helst lokale variasjoner i arbeidsflyten som er nødvendig. Et autoritetsnivå for brukeren kan bestemme i hvilken grad brukeren er tillatt å gjøre endringer i kartet.

GUFet omfatter foretrukket ytterligere registreringsmidler for å registrere brukernavigering gjennom flertallet av sammenlenkede noder. Dette forsyner brukeren med en historie av veien som er tatt gjennom arbeidsflyten, noe som kan anvendes på flere måter.

GUFet kan ytterligere omfatte navigasjonsanalysemidler for å analysere brukernavigasjonen for å bestemme den nøyaktige vei som er tatt gjennom arbeidsflytprosessen. Denne navigasjonshistorien kan anvendes for revisjon og for analyse av brukerytelse.

I samsvar med et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess, hvor GUFet omfatter: et kart, omfattende et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall sammenlenkede trinn i en lagret arbeidsflytprosess, en datainngivelsesmodul for å inngi data vedrørende en bestemt valgt node, hvor noden har en unik relasjon ved et trinn i arbeidsflytprosessen, en veimodul for å bestemme en bestemt vei gjennom arbeidsflytprosessen ved bruk av de inngitte data, og en displaymodul for grafisk å representere den resulterende vei gjennom arbeidsflytprosessen i kartet.

I samsvar med et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å tilveiebringe et brukergrensesnitt til en kunnskapsbase som lagrer en arbeidsflytprosess, idet GUFet omfatter: en side innbefattende et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen for et flertall av sammenlinkede trinn for den lagrede arbeidsflytprosess, midler for å inngi data vedrørende en bestemt valgt node, hvor noden har en unik relasjon med et trinn i den lagrede arbeidsflytprosessen, midler for å bestemme en bestemt vei gjennom arbeidsflytprosessen med bruk av de inngitte data, og midler for grafisk å representere den resulterende vei gjennom arbeidsflytprosessen på siden.

I samsvar med et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess, hvor GUFet omfatter: et flertall av sider som representerer et flertall av interrelaterte arbeidsflytprosesser, hvor hver side omfatter et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall sammenlenkede trinn innenfor en lagret arbeidsflytprosess, datainngivelsesmidler for å inngi data vedrørende en bestemt valgt node, hvor noden har en unik relasjon ved et trinn i arbeidsflytprosessen, bestemmelsesmidler for å bestemme en bestemt vei gjennom arbeidsflytprosessen ved bruk av de inngitte data, og grafiske midler for grafisk å representere resultantveien gjennom arbeidsflytprosessen på siden.

Den foreliggende oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess ved bruk av et grafisk brukergrensesnitt (GUI), idet fremgangsmåten omfatter: å generere en side for GUFet, hvor siden omfatter et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall av sammenlenkede trinn for arbeidsflytprosessen, å inngi data vedrørende en bestemt valgt node, idet noden har en unik relasjon med et trinn i arbeidsflytprosessen, å bestemme en bestemt vei gjennom arbeidsflytprosessen ved bruk av de inngitte data, og grafisk å representere den resulterende vei gjennom arbeidsflytprosessen på siden.

I samsvar med et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess, hvor GUFet omfatter: søkemidler for å søke en eksternt aksesserbar kunnskapsbase, hvor søkemidlene omfatter: konverteringsmidler for å konvertere et valgt informasjonsemne til en forhåndsbestemt klassifikasjonskode som representerer emnet, og transmisjonsmidler for å transmittere klassifikasjonskoden innenfor en informasjonsforespørsel over et kommunikasjonsnettverk til kunnskapsbasen for å aksessere relevant informasjon inneholdt i denne.

Dette GUI tilveiebringer aksess til eksterne kunnskapsbaser uten at det er nødvendig at noe søk utføres. Dette er i høy grad fordelaktig, idet det muliggjør raskere og mer nøyaktig aksess til dataene som er inneholdt i disse kunnskapsbasene.

En praktisk implementasjon realiseres når konverteringsmidlene ytterligere omfatter en lokal database med forhåndsbestemte klassifikasjonskoder og en assosiert liste med spesifikke informasjonsemner som hver er mappet til en spesifikk klassifikasjonskode. Derfor, ved bruk av den lokale database, kan et emne valgt av brukeren anvendes til å slå opp enten på forhånd eller i sann tid den egnede kode for en informasjonsforespørsel.

Den foreliggende oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess ved bruk av et grafisk brukergrensesnitt (GUI), idet fremgangsmåten omfatter: å motta en brukerinstruksjon fra GUFet til å søke en eksternt aksesserbar kunnskapsbase, å initiere et søk i kunnskapsbasen ved: å konvertere et valgt informasjonsemne til en forhåndsbestemt klassifikasjonskode som representerer emnet, og å transmittere klassifikasjonskoden innen en informasjonsforespørsel over et kommunikasjonsnettverk til kunnskapsbasen for å aksessere relevant informasjon inneholdt i denne.

I samsvar med et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å samvirke med en bruker under en arbeidsflytprosess, hvor GUFet omfatter: en side innbefattende et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen for et flertall av sammenlenkede trinn til en lagret arbeidsflytprosess, redigeringsmidler for å redigere flertallet av sammenlenkede noder, og oppdateringsmidler for å oppdatere flertallet av sammenlenkede trinn for den lagrede arbeidsflytprosessen med hvilke som helst korresponderende endringer gjort i flertallet av sammenlenkede noder. Muliggjøring av redigering av en arbeidsflytrepresentasjon på denne måten er i høy grad fordelaktig, idet det muliggjør at lokal variasjon av arbeidsflytprosessrepresentasjonen kan utføres. Dette demper infleksibiliteten ved tidligere kjente systemer beskrevet i det foregående.

I samsvar med et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et system for å støtte distribuert interaksjon med en bruker under en arbeidsflytprosess, hvor systemet omfatter: en sentralt lagret grafisk representasjon av arbeidsflytprosessen, et flertall av brukere lokalisert fjernt fra den sentralt lagrede representasjon og relatert til hverandre i et brukerhierarki, hvor hver bruker har aksess til en versjon av representasjonen, henvisningsmidler tilveiebrakt innenfor hver versjon av representasjonen for å generere en henvisningsmelding idet henvisningsmidlene er anordnet til å sende meldingen til en besiktiger (eng: a reviewer) i et neste høyere nivå i brukerhierarkiet.

Dette aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen muliggjør at tilbakemelding kan genereres og håndteres på kontrollert måte av et system der det kan finnes hundre tusener av brukere.

I samsvar med et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt et system for å distribuere en ny versjon av et grafisk brukergrensesnitt (GUI) til en bruker, hvor systemet omfatter: et sentralt lager som holder en GUI-representasjon av en arbeidsflytprosess, et flertall av brukere lokalisert fjernt fra det sentrale lager og relatert til hverandre i et brukerhierarki nedenfor det sentrale lager, eller hver bruker har aksess til en versjon av en foregående representasjon, sammenligningsmidler for å sammenligne den nye versjon av representasjonen ved en brukers foregående versjon av representasjonen for å bestemme hvilke som helst forskjeller, videresendingsmidler for å videresende disse forskjeller til brukeren assosiert med den versjon av representasjonen for betraktning, og besiktigelsesmidler (eng.: reviewing means) tilveiebrakt innen hver foregående versjon av representasjonen, hvor besiktigelsesmidlene er anordnet til å akseptere eller avvise forskjellene og til å formidle en aksess eller avvisning til høyere nivå innen hierarkiet.

Dette tilveiebringer en måte for distribuering av oppdateringer blant mange brukere som setter innholdsredigerere i stand til å kontrollere hva som aksepteres.

I samsvar med et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å konstruere et grafisk brukergrensesnitt, hvor fremgangsmåten omfatter: å sortere innhold vedrørende en bestemt arbeidsflyt, å registrere dette innhold i en database som en serie av trinn av en hierarkisk strukturert arbeidsflyt, og å generere en grafisk representasjon av den hierarkiske arbeidsflytstrukturen, som kan anvendes til å føre en bruker gjennom arbeidsflyten, idet den grafiske representasjonen omfatter et flertall av sammenlenkede noder der hver node korresponderer med et spesifikt punkt innen den hierarkiske arbeidsflytstrukturen.

Dette er ett nytt aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen, nemlig at programvareapplikasjonen og GUFet er utformet og bygget omkring innholdet av kartet, hvilket letter den senere tilføyelse av programvareapplikasjoner til innholdet. Alle andre applikasjoner på denne arena har blitt bygget først og fremst som programvareapplikasjoner for tilføyelse av innhold senere.

Kort beskrivelse av tegningene

Fremgangsmåter og apparater i samsvar med foretrukkede utførelsesformer av oppfinnelsen for å levere forbedret pasientomsorg via et grafisk brukergrensesnitt vil nå bli beskrevet som eksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk diagram som viser et kommunikasjonssystem for å tilveiebringe det grafiske brukergrensesnitt fra et proprietært system, omfattende en server og database, til ulike institusjoner innenfor et helseomsorgssystem, i samsvar med eksempelutførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 2 er et skjematisk blokkdiagram som viser programvaremodulene innbefattet i den proprietære server i fig. 1, innbefattende en redigeringsverktøyapplikasjon, omfattende klinisk modul og administrasjonsmodul, for bruk ved dannelse og redigering av pasientomsorgveier fremvist av det grafiske brukergrensesnittet; Fig. 3 er et skjematisk diagram som viser innholdet i den proprietære database i fig. 1; Fig. 4a-4f er en serie av skjermavbildninger i samsvar med en første utførelsesform av det grafiske brukergrensesnittet, som viser grensesnittfunksjonaliteten når integrert med et EPRMS; Fig. 5a-5d er en serie av skjermavbildnigner i samsvar med en andre utførelsesform av det grafiske brukergrensesnittet, hvor grensesnittet ikke er integrert med et EPRMS, og som viser søkefunksjonalitet; Fig. 6a og 6b er en serie av skjermavbildninger i samsvar med en tredje utførelsesform av det grafiske brukergrensesnittet, igjen når grensesnittet ikke er integrert med et EPRMS, og som viser revisjonsfunksjonalitet; Fig. 7a-7e er en serie av skjermavbildninger som viser en pasientomsorgsvei, for fremvisning av det grafiske brukergrensesnittet, og som er utvidet ved bruk av redigeringsverktøyapplikasjonen i fig. 2; Fig. 8a-8e er en serie av skjermavbildninger som viser inkorporeringen av kliniske data og administrasjonsdata innen pasientomsorgsveiene i fig. 7a-7e, ved bruk av modulene klinisk og administrasjon i fig. 2; Fig. 9 er et skjematisk diagram som viser distribusjonen av nye versjoner av det grafiske brukergrensesnittet ned gjennom de hierarkiske nivåene i helseomsorgssystemet; og Fig. 10 er et skjematisk diagram som viser distribusjonen av tilbakemelding, vedrørende en pasientomsorgsvei og initiert gjennom det grafiske brukergrensesnittet, opp gjennom de hierarkiske nivåene i helseomsorgssystemet.

Detaljert beskrivelse av nåværende foretrukkede utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen

Med henvisning til fig. 1 skal det nå beskrives et kommunikasjonssystem 100 for å implementere nåværende foretrukkede utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen. Kommunikasjonssystemet 100 letter kommunikasjon mellom helseomsorgsinstitusjoner og et proprietært system som tilveiebringer et grafisk brukergrensesnitt gjennom hvilket en portefølje av elektroniske diagnose- og behandlingsverktøy er tilgjengelige for å assistere i leveringen av pasientomsorg. Det grafiske brukergrensesnittet presenterer en serie med pasientomsorgsveier, startende med enten en mistenkt diagnose eller fremvist symptom, i form av en grafisk representasjon av en klinisk arbeidsflyt eller et veikart. Hver pasientomsorgsvei er i overensstemmelse med retningslinjer for beste praksis og er nedbrutt i en serie aksjoner eller beslutningspunkter som heretter omtales som noder. All nødvendig informasjon og programvareverktøy som en helseomsorgspraktiker trenger for å håndtere en pasient på passende måte er inneholdt i veikartet, heretter omtalt som det medisinske kart, ved den hensiktsmessige noden. Grensesnittet er i stand til både å føre og registrere ruten som traverseres av helseomsorgspraktikeren gjennom kartet. Føringsfunksjonen hjelper til å optimalisere pasientomsorgen i samsvar med kliniske retningslinjer, mens registreringsfunksjonaliteten i tillegg tillater det medisinske kart å anvendes for opplærings- og revisjonsformål.

Kommunikasjonssystemet 100 nevnt ovenfor omfatter et distribuert proprietært system 102, et flertall av databehandlingsinnretninger 104 anbrakt i ulike helseomsorgsinstitusjoner, en sentral EPRMS 106, og hvilke som helst lokale EPRMS'er 108 aksessert av helseomsorgsinstitusjonene (hvis data periodisk opplastes til den sentrale EPRMS 106), et flertall av tredjeparts kunnskapsbaser 110 og et kommunikasjonsnettverk 112, som alle de ovenstående er forbundet til. Det medisinske kart er tilveiebrakt til datamaskininnretninger 104 innenfor helseomsorgsinstitusj onene, via kommunikasjonsnettverket 112, av det proprietære systemet 102. Kommunikasjonsnettverket 112 er et åpent nettverk som har sikkerhetsaspekter som er tilsynelatende lukket selv om de er fysisk lenket, følgelig kan det betraktes som et virtuelt privat nettverk innenfor et generelt kommunikasjonsnettverk over et stort område (ikke vist) slik som internett. Informasjon fra tredjepartskunnskapsbasen 110 er aksesserbare for datamaskininnretningen 104 gjennom noder på grensesnittet for det medisinske kart.

I fig. 1 er bare to databehandlingsinnretninger 104, én lokal EPRMS 108 og to tredjepartskunnskapsbaser 110 vist. Begge databehandlingsinnretninger 104 antas å være databehandlingsterminaler for formålene med den foreliggende beskrivelsen: den første databehandlingsterminal 114 aksesserer den sentrale EPRMS 106, og en andre databehandlingsterminal 116, anbrakt i en helseomsorgsinstitusjon forskjellig fra den første, aksesserer den lokale EPRMS 108. Informasjon fra elektroniske pasientjournaler lagret av den sentrale EPRMS 106 kan være innbefattet i det medisinske kart som tilveiebrakt til den første databehandlingsinnretning 114, mens informasjon fra elektroniske pasientjournaler lagret av den lokale EPRMS 108 kan være innbefattet i det medisinske kart som tilveiebrakt til den andre databehandlingsinnretning 116. Alternativt kan hver av databehandlingsterminalene 114 og 116 aksessere det medisinske kart uavhengig av deres respektive EPRMS'er, f.eks. ved å skrive inn en spesifikk uniform ressursidentifikator (URL) i en browser (ikke vist) i databehandlingsinnretningen 104.

Det distribuerte proprietære system 102 omfatter et sentralt proprietært subsystem 118, et proprietært subsystem 120 i reserve, og et flertall av lokale proprietære subsystemer 122 (av hvilke bare ett er vist i fig. 1). Hver av de proprietære subsystemene 116, 118 og 120 omfatter en medisinsk kart-server 124 og en medisinsk kart-database 126 og er forbundet til kommunikasjonsnettverket 112 via en nettverkskommunikasjonshåndterer (NCM) 128.1 tilfelle av det lokale proprietære subsystem 122, forbinder NCM 128 også subsystemet 122 til den lokale EPRMS 108.

Det sentrale proprietære subsystem 108 lagrer og tilveiebringer både en masterkopi av det medisinske kart og lokaliserte versjoner av det medisinske kart, så vel som data assosiert med disse. Lokaliserte versjoner av kartet er slike som har blitt spesialtilpasset av lokale helseomsorgsinstitusjoner for bruk av deres kliniske personale, f.eks. som spesifiserer et bestemt legemiddel for behandling fremfor et annet av kostnadshensyn. Det sentrale proprietære subsystem 118 er replikert av det proprietære reservesubsystem 120, slik at det medisinske kart fortsatt kan være tilveiebrakt til helseomsorgsinstitusjoner selv i det tilfellet at det sentrale systemet svikter. I tillegg kan visse lokale helseomsorgsinstitusjoner (eller grupper av institusjoner) være av tilstrekkelig størrelse til å garantere å ha deres lokaliserte versjoner av det medisinske kart, og assosierte data, lagret og tilveiebrakt av et lokalt proprietært subsystem 122, selv om kopier av de lokaliserte kart og de assosierte data fortsatt måtte være opprettholdt av det sentrale proprietære subsystem 118 og det proprietære reservesubsystem 120 i tillegg. Nøkkelfordelen ved å ha lokale proprietære subsystemer 122 til å håndtere de medisinske kart i et bestemt geografisk område er reduksjonen i ekstern nettverkskonnektivitet som er nødvendig, noe som forbedrer leverings- og responstidene for kartet for institusjonene i dette området.

Modulariteten for systemet 100 slik det f.eks. ses mellom det sentrale proprietære subsystem 118, det proprietære reservesubsystemet 120 og de lokale proprietære subsystemene 122, muliggjør ytterligere undernivåer å være tilveiebrakt innenfor det totale systemet 100 om nødvendig. Dette fører i sin tur til en ytterligere reduksjon av ekstern nettverkskonnektivitet som er påkrevet ved disse undernivåene.

Hver medisinsk kart-server 124 er konfigurert i å spesifisere hvilke eksterne systemer den skal kommunisere med, f.eks. hvilke av de andre proprietære subsystemene den skal sende oppdateringer til og akseptere oppdateringer fra, hvilke EPRMS-systemer 106, 108 den kan kommunisere med, hvilke tredjepartskunnskapsbaser 110 den kan aksessere, og hvilke helseomsorgsinstitusjoner den kan levere det medisinske kartet til. Det grafiske brukergrensesnitt for det medisinske kart antar formen av en serie av sammenlenkede sider, skrevet i eXtensible Markup Language (XML), og vedrører ulike helseanliggender som lagres i den medisinske kart-databasen 126, idet hver side er identifisert av et standardisert klinisk hode (f.eks. SNOMED-CT-koder) for det angjeldende helseanliggendet. Imidlertid blir sider fra kartet typisk oversatt til HyperText Markup Language (HTML) av den medisinske kart-server 124 før de leveres til browseren i den forespørrende databehandlingsterminal 114, 116 (ikke vist i fig. 1), siden dette er språket som de fleste browsere vil være konfigurert til å anvende.

De ulike helseomsorgsinstitusj onene, og helseomsorgspraktikere fra disse institusjonene, er tilordnet identifikatorer som detaljer for den passende versjon av kartet er lagret mot i den medisinske kart-databasen 126. Slik vil f.eks. en helseomsorgspraktiker som anvender databehandlingsterminalen 114 være forsynt med medisinske kart fra det sentrale proprietære subsystem 118, idet deres bruker-id bestemmer hvorvidt de mottar masterversjonen av kartet eller en lokal versjon spesifisert av helseomsorgsinstitusjonen som de er assosiert med. I tillegg kan også personaliserte notater gjort av helseomsorgspraktikere på noder innenfor kartet også lagres i den medisinske kart-databasen 126 mot bruker-id'en. Følgelig, når en helseomsorgspraktiker forespør en bestemt side fra kartet, vil hvilke som helst personaliserte notater de tidligere har gjort mot noder på denne siden bli lagret i den medisinske kart-databasen 126 mot deres bruker-id og disse kan derved innbefattes i siden som de er forsynt med. En liste over tillatelser, som spesifiserer hvilke aksjoner som er tillatt av helseomsorgspraktikeren under dennes bruk av kartet, vil også lagres mot deres bruker-id, i likhet med detaljer av veier som de har traversert gjennom kartet for opplærings- og revisjonsformål.

Med henvisning til fig. 2, henholdsvis 3, vil den medisinske kart-server 124 og den medisinske kart-database 126 for de tre proprietære subsystemene 118, 120 og 122 som implementerer den ovenstående funksjonaliteten beskrives i nærmere detalj.

Den medisinske kart-server 124, vist i fig. 2, omfatter elleve

programvareprosesseringsmoduler, hvorav ni er prosesseringshåndterere (en rutinghåndterer 200, en medisinsk kartdatabase-håndterer 202, en distribusjonshåndterer 204, en sikkerhetshåndterer 206, en leveringshåndterer 208, en ekstern kommunikasjonshåndterer 210, en oppfølgingshåndterer 212, en versjonsfrigjøringshåndterer 214, og en tilbakemeldingshåndterer 216), som håndterer intern dataprosessering innenfor det proprietære subsystemet 118, 120, 122 og forbindelser med kommunikasjonsnettverket 112 via NCM 128, mens to av prosesseringsmodulene er programvareapplikasjoner (en

redigeringsverktøyapplikasjon 218 og en styringsapplikasjon 220), som tilveiebringer programvaregrensesnitt som informasjon lagret i den medisinske kart-databasen 216 kan aksesseres gjennom.

Kommunikasjon til og fra den medisinske kart-serveren 124 rettes til den passende programvareprosesseringsmodulen av NCM 128, som konfigurert av nettverkskommunikasjonsimplementasjonen. Rutinghåndtereren 200 tjener som en sentral hub som alle de andre prosesseringshåndtererne og de to pro gram vareapplikasjonsmodul ene er forbundet til, og videresender prosesseringsinstruksjoner og data til den relevante programvareprosesseringsmodulen. Medisinsk kart-databasehåndtereren 202 har forbindelse med den medisinske kartdatabasen 126 under instruksjon av de andre programvareprosesseringsmodulene innenfor den medisinske kartserveren 124, og håndterer alle forespørsler og oppdateringer til databasen 126. En kort beskrivelse av den generelle funksjonalitet for hver av de andre prosesseringshåndtererne følger nedenfor.

Detaljer ved hvilke som helst kommunikasjoner mottatt og som skal sendes til den medisinske kartserver 124 videresendes til distribusjonshåndtereren 204, som sjekker for å se om kommunikasjonen er autorisert. Distribusjonshåndtereren 204 omfatter en konfigurasjonsmodul 222 og en inter-instantsmodul 224. Konfigurasjonsmodulen 222 spesifiserer detaljer for eksterne systemer som den medisinske kartserver 124 kan kommunisere med og funksjonaliteten som er muliggjort innenfor denne instans av den medisinske kartserver 124 (ikke alle programvareprosesseringsmodulene behøver være tilgjengeliggjort for hver instans av serveren 124), men håndterer konfigurasjonsfunksjonaliteten beskrevet tidligere, nemlig hvilke andre proprietære subsystemer serveren 124 skal sende oppdateringer til og aksessere oppdateringer fra, hvilke EPRMS-systemer 106, 108 den kan kommunisere med, hvilke tredjepartskunnskapsbaser 110 den kan aksessere og hvilke helseomsorgsinstitusjoner den kan levere det medisinske kart til. F.eks. ville en lokal medisinsk kartserver 124 typisk være konfigurert til bare å sende eller akseptere data til eller fra det sentrale proprietære subsystem 118 og det proprietære reservesubsystem 120, mens den sentrale medisinske kartserver 124 ville være konfigurert til å aksessere data fra alle helseomsorgsinstitusjoner og lokale proprietære subsystemer 122 og videresende disse til det proprietære reservesubsystem 120. Kommunikasjon med andre proprietære subsystemer, slik som håndtering av forbindelser og fordeling og overføring av data, håndteres av inter-instansmodulen 224.

Når den medisinske kartserver 124 mottar en forespørsel fra en helseomsorgspraktikers databehandlingsinnretning 104 om å betrakte det medisinske kart, vil, etter at distribusjonshåndtereren 104 har verifisert at kommunikasjon fra den relevante helseomsorgsinstitusj on kan håndteres, detaljer ved helseomsorgspraktikerens bruker-id og passord forespurt av sikkerhetshåndtereren 206. Dersom helseomsorgspraktikeren aksesserer det medisinske kart direkte, vil sikkerhetshåndtereren 206 utstede en påloggingsskjerm for å fremskaffe de relevante detaljer, alternativt, dersom helseomsorgspraktikeren aksesserer det medisinske kart fra innenfor en elektronisk pasientjournal tilveiebrakt av en EPRMS 106, 108, vil sikkerhetshåndtereren 206 fremskaffe helseomsorgspraktikerens detaljer direkte fra EPRMS 106, 108. Sikkerhetshåndtereren 206 videresender brukerens detaljer til den medisinske kartdatabasehåndterer 202 slik at de igjen kan sjekkes mot de som er lagret i den medisinske kartdatabasen 126. Settet av tillatelser for helseomsorgspraktikeren returneres til sikkerhetshåndtereren 206 og vises til gjennom brukersesjonen for å bestemme hva helseomsorgspraktikeren kan gjøre og ikke gjøre i relasjon til det medisinske kart. Eksempler på typiske tillatelser innbefatter retten til å gjøre endringer i det medisinske kart og retten til å akseptere oppdateringer til det medisinske kart (disse vil omtales i nærmere detalj senere med henvisning til redigeringsverktøyapplikasjonen 218, henholdvis versjonsutstedelseshåndtereren 214).

Så snart helseomsorgspraktikeren har blitt verifisert, vil den passende side i det medisinske kart som korresponderer til forespørselen (en hjemmeside for det medisinske kart eller en side vedrørende et bestemt helseanliggende som spesifisert av en standardisert klinisk kode mottatt i forespørselen) bli innhentet av den medisinske kartdatabasehåndtereren 202 og videresendt til leveringshåndtereren 208. Slik det tidligere er nevnt, er sider i det medisinske kart slik de er lagret i den medisinske kartdatabasen skrevet i XML. Leveringshåndtereren 208 konvertere den innhentede side fra det medisinske kart til et hvilket som helst format som har blitt spesifisert av den forespørrende databehandlingsinnretningen 104, ved bruk av standardteknikker som er velkjent i teknikken, før siden sendes til browseren i innretningen.

Den eksterne applikasjonshåndterer 210 håndterer to typer forespørsler som er mottatt av den medisinske kart-server 124, nemlig: (1) forespørsler om sider fra medisinsk kart gjort via en elektronisk pasientjournal, som håndteres av en EPRMS - modul 226, og (2) forespørsler, gjort via det medisinske kart-grensesnitt, for å forbinde eksterne informasjonskilder som håndteres av en tredjeparts kunnskapsbasemodul 228. Begge disse moduler 226 og 228 anvender standardiserte kliniske koder (korresponderende med diagnoser, symptomer, aksjoner, behandlinger, operasjonsprosedyrer, osv.) for å danne grensesnitt med data som er lagret på utsiden av det distribuerte proprietære system 102. EPRMS-modulen 226 aksesserer data fra en elektronisk pasientjournal og anvender disse til å prepopulere korresponderende datafelt på siden som har blitt forespurt fra det medisinske kart for den angjeldende pasient, den bruker de kliniske kodene, inneholdt mot datafelter innenfor siden på det medisinske kart til å slå opp data innenfor den elektroniske pasientjournal, som har blitt indeksert ved bruk av de samme sett av standardiserte kliniske koder. Således kan informasjon fra en pasients elektroniske pasientjournal kontekstualiseres innenfor det medisinske kart, for derved å assistere helseomsorgspraktikeren i sin vurdering av pasienten. Tilsvarende, når en forespørsel gjøres fra det medisinske kart for å bestemme ytterligere informasjon om en klinisk tilstand eller et symptom, anvendes den standardiserte kliniske kode assosiert med tilstanden eller symptomet av tredjepartskunnskapsbasemodulen 228 for å identifisere den relevante informasjonen innenfor tredjepartskunnskapsbasen 110 og å ta helseomsorgspraktikeren direkte til denne informasjonen. Denne prosessen krever ikke at noe søk skal gjøres av tredjepartskunnskapsbasen 110, som tilveiebringer raskere aksess til den ønskede informasjonen. Begge disse funksjonaliteter vil bli beskrevet i nærmere detalj til passende tid, med henvisning til eksempelskjermbilder tatt fra det medisinske kartgrensesnitt.

Registreringsfunksjonaliteten for det medisinske kartgrensesnitt håndteres av oppfølgingshåndtereren 212. Ruter traversert av en helseomsorgspraktiker gjennom det medisinske kart, og aksjoner som foretas, registreres av oppfølgingshåndtereren 212 og videresendes deretter til den medisinske kartdatabasehåndterer 202 for å lagres mot bruker-id for praktikeren i den medisinske kartdatabase 126. Oppfølgingshåndteringen 212 omfatter i tillegg en klinisk revisjonsmodul 230, som anvendes for å bestemme den finansielle kostnad for en hvilken som helst behandling og aksjon som registreres ved bruk av det medisinske kart, og en Edu-Miles-modul 232 som anvendes for utdannelses- og fagutviklingsformål. Den kliniske revisjonsmodul 230 anvender de standardiserte kliniske koder som er inneholdt i kartet, mot aksjoner, behandlinger og operasjonsprosedyrer, til å slå opp kostnader assosiert med de samme aksjoner, behandlinger og operasjonsprosedyrer. På denne måten tillater det medisinske kart at kostnaden for omsorgen bestemt ved en vei gjennom kartet kan kvantifiseres. Denne informasjonen kan så gjøres tilgjengelig til en EPRMS 106, 108 slik at en faktura for den aktuelle omsorg deretter kan genereres. Modulen Edu-Miles 232 tilordner verdier, eller "miles" til ruter traversert gjennom det medisinske kart og informasjon mottatt av helseomsorgspraktikeren, hvilket gir en indikasjon av praksisnivået som en helseomsorgspraktiker har blitt eksponert for.

Redigeringsverktøyapplikasjonen 218 tillater at lokaliserte versjoner av det medisinske kart kan dannes, f.eks. ved hjelp av redigering eller tilføyelse av noder/sider. Anvendelse av dette redigeringsverktøyet 218 er begrenset ved tillatelser. Den muliggjør lokalisering ved to ulike nivåer, nemlig klinisk nivå og administrativt nivå, og disse håndteres av en klinisk modul 234, henholdsvis en Admin-modul 236. Den kliniske modul 234 letter assosiasjonen av klinisk informasjon (slik som definisjonen av en bestemt betingelse, tilordning av kliniske koder, osv.) med bestemte noder, mens Admin-modul en 236 tillater administrative datafelter (slik som kontaktdetaljer for en lokal spesialistklinikk) å bli spesifisert.

Utgivelsen av en hvilken som helst ny versjon av det medisinske kart håndteres av versjonsutgivelseshåndtereren 214. Versjonsutgivelseshåndtereren 214 konsulterer med hvilke som helst lokaliserte versjoner av det medisinske kart som er lagret i den medisinske kartdatabasen 126 og identifiserer hvilke som helst konfliktområder, detaljer om den nye utgivelse og konfliktområdene videresendes deretter til en klinisk redigerer for helseomsorgsinstitusj onen som det lokaliserte kartet tilveiebringes til. Den kliniske redigerer kan enten akseptere den nye versjonen, nekte å akseptere den nye versjonen eller delvis akseptere den nye versjonen, idet det utføres en manuell integrering ved bruk av redigeringsverktøyapplikasjonen 218.

Så vel som å tilveiebringe arbeidsflyt for helseomsorgspraktikeren gjennom det medisinske kart, basert på retningslinjer for beste praksis, letter den foreliggende utførelsesformen også drøftelse med helseomsorgssamfunnet vedrørende innholdet av disse arbeidsflyter ved å tilveiebringe et styrt

tilbakemeldingsdistribusjonsnettverk. Kommentarer som sendes som tilbakemelding

via det medisinske kartgrensesnitt distribueres av tilbakemeldingshåndtereren 216 til passende tilbakemeldingsbesiktigere, slik det vil beskrives i nærmere detalj senere.

Endelig kan styringsapplikasjonen 220 i den medisinske kartserveren 124 anvendes for å danne revisjons-, håndterings- og styringsrapporter basert på informasjon innhentet fra den medisinske kartdatabase 126. Rapportelementer innbefatter vurdering av kvantiteten av lokalisert klinisk innhold implementert i en bestemt helseomsorgsinstitusj on, vurdering av tiden anvendt til å betrakte og implementere nye utstedelser av kartet og vurdering av kvantiteten av tilbakemeldinger generert fra bestemte helseomsorgsinstitusjoner. Alle rapporteringselementer kan implementeres ved bruk av teknikker som vil være godt forstått av fagfolk innen implementering av slike rapporteringsfunksjoner.

Funksjonaliteten tilveiebrakt av den eksterne applikasjonshåndterer 210 og oppfølgingshåndterer 212 vil bli beskrevet i nærmere detalj til passende tid, med henvisning til en serie av eksempelskjermbilder fra det medisinske kart, og skjermbilder vil også bli anvendt til ytterligere å drøfte funksjonaliteten for redigeringsverktøyapplikasjonen 218, mens funksjonaliteten for versjonsutstedelseshåndtereren 214 og tilbakemeldingshåndtereren 216 vil bli drøftet med henvisning til skjematiske diagrammer som viser de ulike hierarkiske nivåene som typisk finnes innenfor et helseomsorgssystem.

Før dette skal imidlertid en skjematisk representasjon av datatypen som er lagret i den medisinske kartdatabasen 126 beskrives, med henvisning til fig. 3. Videre, til den ovenstående beskrivelse, vil det fremstå tydelig at den medisinske kartdatabasen 126 inneholder i det minste de følgende dataelementer: medisinsk kart-XML-sider 300, selv om disse bare behøver å lagres av den sentrale medisinske kartdatabase og reservedatabasen, lokaliserte medisinsk kart-XML-sider 302, institusjons-ID'er 304, som henvist til i det minste av distribusjonshåndtereren 204, bruker-ID'er 306, brukerpassord 308 og tillatelser 310, som henvist til i det minste av sikkerhetshåndtereren 206, personaliserte notater 312, som er tilføyd til noder i kartet av en helseomsorgspraktiker og tilveiebrakt med disse noder i kartet til denne helseomsorgspraktiker deretter, et sett av standardiserte kliniske koder 314 korresponderende med diagnoser, symptomer, aksjoner, behandlinger, operasjonsprosedyrer osv. som anvendes av i det minste en ekstern applikasjonshåndterer 210 når denne danner grensesnitt med eksterne datakilder og den kliniske revisjonsmodulen 230 når denne monitorerer kostnader. Videre traverserte veier 316 som detalj gir ruter som er navigert gjennom det medisinske kart av helseomsorgspraktikere, som registrert av oppfølgingshåndterer 212, et sett av kliniske betalingssatser 318 korresponderende med i det minste noen av de kliniske koder 314, som henvist til av i det minste den kliniske revisjonsmodulen 230, og tilbakemeldingsdata 320, som håndtert av tilbakemeldingshåndtereren 216. Dataelementene vil være organisert innenfor den medisinske kartdatabase 126 på en standardmåte som anvender konvensjonelle datastrukturer, slik det vil være godt forstått av fagfolk på området (f.eks. en databaseadministrator).

Med henvisning til fig. 4a til 4f blir de nå beskrevet en første utførelsesform av det medisinske kart-GUI, som viser grensesnittfunksjonaliteten når det er integrert med en EPRMS 106, 108, og funksjonaliteten for EPRMS-modulen 226 i den medisinske kartserver 124 forklares detaljert. En helseomsorgspraktiker aksesserer en pasients elektroniske pasientjournal fra en EPRMS 106, 108 ved bruk av sin databehandlingsinnretning 104. GUFet tilveiebrakt av EPRMS innbefatter en opsjon om å aksessere det medisinske kart. Ved valg av denne opsjonen, slik det er vist i fig. 4a, inndeles EPRMS GUI 400 i en øvre porsjon 402, som fortsetter å operere under kontroll av EPRMS 106, 108, og en nedre porsjon 404 som det medisinske kart-GUI 406 innsettes i. Det medisinske kart-GUI 406 opptar fullstendig arealet som er tilveiebrakt av den nedre del 404 og opererer under kontroll av EPRMS-modulen 226 i den medisinske kartserver 124.

Den første siden av det medisinske kart som er tilveiebrakt av EPRMS-modulen 226 til databehandlingsinnretningen 104 inneholder en problemdialogboks 408, som helseomsorgspraktikeren kan inngi detaljer til om et helseomsorgsanliggende (f.eks. et symptom presentert av pasienten eller en mistenkt diagnose). I det foreliggende eksemplet er helseomsorgsanliggende under betraktning en forventet kolorektal cancer. EPRMS-modulen 226 vil, etter å ha mottatt denne tekst fra GUI 406, kontakte den medisinske kartdatabase 126 for å bestemme den korresponderende kliniske kode 314 for dette helseomsorgsanliggende. En link 410 til en anbefalt side i det medisinske kart for helseomsorgsanliggende, basert på den bestemte kliniske kode 314, blir da angitt på GUFet 406, sammen med mulige alternative linker 412 (hvorav to er vist i fig. 4a) til protokoller (arbeidsflyter) for retningslinjer om relaterte helseomsorgsanliggender.

Etter valg av én av linkene, blir helseomsorgspraktikeren presentert med den passende side fra det medisinske kart. I eksemplet vist i fig. 4b har den anbefalte link 410 blitt valgt. GUFet 406, når dette fremviser en side fra det medisinske kart, omfatter en kartnavigasjonsporsjon 414 på høyre side og en veiregistreringsporsjon 416 på venstre side, idet veiregistreringsporsjonen 416 tjener som marg for kartnavigasjonsporsjonen 414. Veiregistreringsporsjonen 416 fremviser registrerbare detaljer for ruten som tas av helseomsorgspraktikeren gjennom det medisinske kart. Denne informasjonen, innbefattende datoer og tidspunkter for når hver node ble traversert, videresendes til oppfølgingshåndtereren 212 som opplaster den til den medisinske kartdatabase 126, der den lagres som en traversert vei 316. Opplastingen (virkelig registrering) kan enten gjøres automatisk, som og når hver node traverseres, eller ellers kan aksjonene betraktes av helseomsorgspraktikeren når denne når et passende punkt i arbeidsflyten, slik at endringer kan gjøres dersom dette er ønskelig (ikke vist) før registrering. Videre til at helseomsorgspraktikeren velger den anbefalte link 410 fra flg. 4a, fremviser veiregistreringsporsjonen 416 et navn 418 for den korresponderende side i det medisinske kart. Kartnavigasjonsporsjonen 414 omfatter i sin tur en overskriftsporsjon 420, som identifiserer den relative lokasjon av den foreliggende side i det medisinske kart, og en interaktiv kartfremvisningsporsjon 422.

Kartfremvisningsporsjonen 422 presenterer en grafisk representasjon av en vei eller arbeidsflyt 424 fra det medisinske kart, omfattende en serie av noder 426, som er linket sammen i en hierarkisk trestruktur, idet nodene 426 gir detaljer om beslutninger som skal gjøres eller aksjoner som skal foretas med hensyn til helseomsorgsanliggendet. Den fremviste arbeidsflytrepresentasjonen 424 korresponderer til en enkelt side i det medisinske kart. I kartfremvisningsporsjonen 422 er det også innbefattet en tast 428, en hurtiginformasjonsstolpe 430 og en skrollestolpe 432. Tasten 428 definerer fargekoding 434 som anvendes på nodene 426 (der sort angir en spesialistsone i kartet, hvit angir en ikke-spesialistsone), og et sett av interaktive ikoner 436 (nemlig "i" 438, ">" 440 og "R" 442) som fremstår på nodene 426, viss funksjonalitet vil bli beskrevet til passende tid. Hurtiginformasjonsstolpen 430 omfatter en hurtiginfotap 444 og en notattab 446 og tillater informasjon å bli hurtig inngitt i kartet av helseomsorgspraktikeren eller hurtig bli avledet fra tredjepartskunnskapsbaser 110, slik det vil beskrives til passende tidspunkt. Skrollestolpen 432 opererer på standardmåte, og tillater ytterligere noder 426 fra arbeidsflytrepresentasjonen 424 som danner en del av siden, men som forløper utenfor grensene av kartdisplayporsjonen 422, å bli vist.

Fig. 4b viser også hva som skjer når helseomsorgspraktikeren ruller pekeinnretningen for sin databehandlingsinnretning 104 over et "i"-ikon 438 som fremkommer på en node 426, nemlig at denne aksjonen avdekker en informasjonstekstboks 448 som inneholder ytterligere informasjon assosiert med denne noden 426 i arbeidsflytrepresentasjonen 424.

Dersom helseomsorgspraktikeren klikker på "i"-ikonet 438 med sin pekeinnretning, slik som angitt av informasjonstekstboksen 448, vil hurtiginformasjonsstolpen 430 aktiveres, slik det er vist i flg. 4c. Hurtiginformasjonsstolpen 430 forløper over skjermen for å avdekke en informasjonsinngivelsesporsjon 450 og et ikon "NLH" 452 som linker til tredjepartskunnskapsbaser 110, kollektivt omtalt som det nasjonale helsebiblioteket.

Valg av hurtiginfotab 444 populerer informasjonsinngivelsesporsjonen 450 med et spørreskjema som vedrører hvilket som helst trinn i arbeidsflytsrepresentasjonen 424 noden 426 vedrører. Informasjonsinngivelsesporsjonen 450 kan i tillegg populeres med en tekstboks (ikke vist) som tillater lokal administrasjonsinformasjon vedrørende noden 426 å bli inngitt. I det foreliggende eksemplet, som vedrører mistenkt kolorektal cancer, har hurtiginformasjonsstolpen 430 blitt aktivert for roten "alarmer" noden 454 for arbeidsflytrepresentasjonen 424 som anmoder helseomsorgspraktikeren å ta i betraktning presentasjonen av visse mulige alarmsymptomer hos pasienten. Tilsvarende stiller spørreskjemaet en rekke spørsmål 456 vedrørende rektal blødning, endring av fordøyelsesvaner osv. for helseomsorgspraktikerens betraktning ved pasientvurderingen. Helseomsorgspraktikeren kan registrere hans eller hennes funn som respons på spørsmålene 456 ved å velge opsjoner fra én eller flere nedtrekkstekstbokser 458 som fremtrer direkte nedenfor hvert spørsmål 456. Spørreskjemaet tilveiebringer også en mulighet for å planlegge en bestilling ved passende steder i spørreskjemaet, i det foreliggende eksemplet en opsjon for å arrangere en blodprøve 460 er vist nedenfor et spørsmål vedrørende jernmangel. EPRMS-modulen 226 kan automatisk svare på spørsmålene dersom den relevante informasjonen er tilgjengelig fra pasientens EPR, selv om dette ikke har vært tilfelle f.eks. vist i fig. 4c. En hvilken som helst informasjon inngitt via hurtiginfotabben 444 blir automatisk videresendt av EPRMS-modulen 226 til EPRMS 106, 108 for inkludering i den elektroniske pasientjournalen.

I motsetning til dette vil valg av notattabben 446 for hurtiginformasjonsstolpen 430 populere informasjonsinngivelsesporsjonen 450 med en tekstboks (ikke vist) for å inngi eller redigere et personalisert notat 312 vedrørende de aktuelle anliggender i den foreliggende valgte node 426. F.eks. kan helseomsorgspraktikeren notere observerte forskningsdetaljer som stiller spørsmål ved tilnærmingen diktert av den gjeldende retningslinje for beste praksis. Så snart et personalisert notat 312 har blitt tilføyd til en node 426, vises noden på arbeidsflytrepresentasjonen 424 med et notatikon (ikke vist), slik at helseomsorgspraktikeren kan se hvilke noder 426 som har personaliserte notater 312 mot dem. EPRMS-modulen 226 instruerer medisinsk kart-databasehåndtereren 202 å lagre alle personaliserte notater 312 mot en helseomsorgspraktikers bruker-ID 306, slik at når som helst de returnerer til den samme arbeidsflytrepresentasjonen 424 i det medisinske kart, vil deres personaliserte notater 312 fortsatt fremstå. Innbefattet i informasjonsinngivelsesporsjonen 450 er også en opsjon (ikke vist) for å sende det personaliserte notat 312 som tilbakemeldingsdata 320.

Tilbake til det foreliggende eksemplet viser fig. 4d spørreskjemaet som er assosiert med noden "alarmer" 454, i informasjonsinngivelsesporsjonen 450, etter at den har blitt komplettert av helseomsorgspraktikeren. Veiregistreringsporsjonen 416 for medisinsk kart-GUFet 406 har blitt oppdatert for i tillegg å innbefatte navnet 462 for "alarmer"-noden 454 som har blitt traversert av helseomsorgspraktikeren. Svarene tilveiebrakt av helseomsorgspraktikeren som respons på spørreskjemaet har trigget en varselmelding 464 som skal utstedes på kartet ved siden av den traverserte noden 454, og angivelse av varselet er også innbefattet i nodenavnet 462 slik det fremstår i veiregistreringsporsjonen 416. Varselmeldingen 464 tilråder helseomsorgspraktikeren hvilken node 426 i arbeidsflytrepresentasjonen 424 hva han/hun skal navigere til som neste trinn, i det foreliggende tilfellet blir "høyrisikosymptomer"-noden 466 den foreslåtte node 466 som fremheves for å bringe den til helseomsorgspraktikerens oppmerksomhet. Fig. 4d viser at helseomsorgspraktikeren gir oppmerksomhet til varselmeldingen 464 og betrakter den ytterligere informasjon assosiert med den foreslåtte node 466 etter å ha rullet sin pekeinnretning over "i"-ikonet 438 som fremstår i denne noden 466.

Fig. 4e viser det medisinske kart-GUI 406 når helseomsorgspraktikeren har aktivert hurtiginformasjonsstolpen 430 for den foreslåtte node 466, nemlig "høyrisikosymptomer". Igjen blir helseomsorgspraktikeren presentert for et spørreskjema, men denne gangen har noen av svarene blitt prepopulert, basert på informasjon tilveiebrakt til den foregående noden i arbeidsflytrepresentasjonen 424. Ingen ytterligere aksjoner tas med hensyn til noden 466 "høyrisikosymptomer", og således blir dens navn ikke tilføyd til veiregistreringsporsjonen 416.

Etter å ha betraktet informasjonen assosiert med noden 466 "høyrisikosymptomer", fortsetter helseomsorgspraktikeren til det neste trinn i arbeidsflytrepresentasjonen 424, nemlig en node 468 som muliggjør at pasienten kan henvises til kirurgi. For å tilskynde dette, klikker helseomsorgspraktikeren på ikonet 443 "R" angitt på henvisningsnoden 468, og et passende henvisningsskjema 470 dukker opp i kartnavigasjonsporsjonen 414 for det medisinske kart-GUI 406, slik det er vist i fig. 4f. Henvisningsskjemaet 470 er prepopulert med informasjon fra den elektroniske pasientjournalen av EPRMS-modulen 226, mens helseomsorgspraktikeren kan i tillegg spesifisere til hvem henvisningen skal gjøres ved å gjøre utvalg fra nedtrekkingstekstbokser 472 i skjemaet 470. Videre for at informasjonen skal kompletteres, oppdateres veiregistreringsporsjonen 416 for det medisinske kart-GUI 406 for ytterligere å innbefatte navnet 474 for henvisningsnoden 468.

Det gjenværende ikon listet i tasten 428, nemlig ikonet 440 ">", linker til den annen side (arbeidsflytrepresentasjonen 424) i det medisinske kart, vedrørende et relatert helseanliggende eller fortsettelse av arbeidsflyten 424 på en ytterligere side.

Søkefunksjonaliteten tilveiebrakt i det medisinske kart vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 5a-5d, i samsvar med en andre utførelsesform av det medisinske kart-GUI som aksesseres direkte i stedet for gjennom et EPRMS-GUI 400. Funksjonaliteten for tredjepartskunnskapsbasemodulen 228 i den medisinske kartserver vil også bli belyst.

Fig. 5a viser et browservindu 500 fremvist på en databehandlingsinnretning 104. Som tidligere nevnt kan en helseomsorgspraktiker aksessere det medisinske kart direkte ved å angi en passende URL (ikke vist) via en adresseboks 502 i sitt browservindu 500. Videre til helseomsorgspraktikeren som verifiseres av henholdsvis distribusjons- og sikkerhetshåndtererne 206, 208, i den medisinske kartserver 124, ville en andre utførelsesform av medisinsk kart-GUI 504 være tilveiebrakt inne i browservinduet 500. På den første siden tilveiebringes tre ulike måter som arbeidsflytrepresentasj onene 424 for det medisinske kart kan aksesseres på, og omfatter en avdelingsporsjon 506, en indeksporsjon 508 og en generell søkeporsjon 510. Avdelingsporsjonen 506 inneholder et sett av linker 512 til arbeidsflytrepresentasj onene 424 for ulike helseomsorgsavdelinger. Indeksporsjonen 508 inneholder en indeksboks 514 som kan anvendes til å søke gjennom en alfabetisk liste av linker 516 til medisinsk kart-arbeidsflytrepresentasjoner (veier) 424. Alternativt kan helseomsorgspraktikeren søke direkte etter arbeidsflytrepresentasj oner 424 som de har behov for ved bruk av en søkeboks 518 tilveiebrakt i søkeporsjonen 510.1 det foreliggende eksemplet anvender helseomsorgspraktikeren indeksporsjonen 508 for å velge linken 516 for de diogoksintoksisitet-arbeidsflytrepresentasjonen 424, og blir presentert ved siden 520 vist i fig. 5b.

Siden 520 er sammensatt av en tittelporsjon 522, som angir navnet for den valgte arbeidsflytrepresentasjonen 424, søkeporsjonen 510 beskrevet ovenfor og en kartnavigeringsporsjon 524. Til forskjell fra den første utførelsesformen inneholder ikke medisinsk kart-GUI'et 504 for den andre utførelsesformen en veiregistreringsporsjon 416. Imidlertid er kartnavigeringsporsjonen 524 for den andre utførelsesformen svært lik kartnavigeringsporsjonen 414 for den første utførelsesformen, idet den omfatter: en header-porsjon 420, en arbeidsflytrepresentasj on 424, en tast 428, og en hurtiginformasjonsstolpe 430, som presenterer en hurtiginfotab 444 og en notistab 446, som utvides til å avdekke en informasjonsinngivelsesporsjon 450 og et ikon "NLH" 452 som linker til tredjepartskunnskapsbaser 110.

I fig. 5b har den kliniske praktiker valgt ikonet 438 "i" på noden 526 "klinisk vurdering", og blir presentert for ytterligere presentasjon på denne noden 526, nemlig hvordan vurderingen skal utføres, istedenfor et spørreskjema slik som i den foregående utførelsesformen. Imidlertid kan helseomsorgspraktikeren innhente mer detaljert informasjon om vurderingen via ikonet 452 "NLH".

Fig. 5c viser hva som skjer når helseomsorgspraktikeren klikker på ikonet 452 "NLH", nemlig at han/hun presenteres for en nodesøkdialogboks 528. Tredjepartskunnskapsbasemodulen 228 innhenter tekstekvivalentene for de kliniske koder 314 som er assosiert med den foreliggende node 526 fra medisinsk kart-databasen 126, og disse presenteres for helseomsorgspraktikeren i nodesøkdialogboksen 528 som en avkryssingsboksliste 530. Hvilke som helst uttrykk som helseomsorgspraktikeren ikke behøver ytterligere informasjon om kan unnlates avkryssing, mens hvilke som helst ytterligere uttrykk som helseomsorgspraktikeren ønsker å innbefatte i søket kan spesifiseres i den ytterligere uttrykkstekstboksen 532. Helseomsorgspraktikeren kan gjennomføre søk etter informasjon om det spesifiserte uttrykk ved å klikke på tasten 534 "søk".

Detaljer med søkeforespørselen leveres til tredjepartskunnskapsbasemodulen 228 som oppretter forbindelse med medisinsk kartdatabase 126 for å fremskaffe kliniske koder 314 for en hvilken som helst ytterligere spesifisert term, før kodene 314 benyttes til å danne grensesnitt med tredjepartskunnskapsbasene 110 (slik det har blitt beskrevet tidligere).

Ved presentasjon av søkeresultatene flytter medisinsk kart-GUFet 504 hurtiginformasjonsstolpen 430, sammen med informasjonsinngivelsesporsjonen 450, videre over skjermen, skygger midlertidig over arbeidsflytrepresentasjonen 424, og utvider det ytterligere ved å tilføye en søkeresultatporsjon 536, slik det er vist i fig. 5d. Sammenfatningsresultater 538 fra alle de ulike tredjepartskunnskapsbasene 110 som er konsultert, listes i søkeresultatporsjonen 536, gruppert etter resultatkategori, og de fullstendige resultater kan aksesseres på vanlig måte.

Funksjonaliteten for oppfølgingshåndtereren 212 i den medisinske kartserver 124 vil nå bli kort omtalt med henvisning til fig. 6a og 6b, i samsvar med en tredje utførelsesform av det medisinske kart-GUI som igjen aksesseres direkte i stedet for gjennom et EPRMS-GUI 400.

Et medisinsk kart-GUI 600 som fremviser en valgt arbeidsflytrepresentasj on 424 i samsvar med en tredje utførelsesform er vist i fig. 6a. I denne utførelsesformen kan informasjon assosiert med en node 426 avdekkes i en tekstboks 448 på vanlig måte, nemlig ved at en helseomsorgspraktiker ruller sin pekeinnretning over "i"-ikonet 438 på noden 426. Imidlertid kan den samme informasjonen registreres i en aksjonsliste 602 av helseomsorgspraktikeren, slik det er vist i fig. 6b. Opsjoner i aksjonslisten 602 setter helseomsorgsarbeideren i stand til å skrive ut, redigere eller lagre informasjonen, idet den sistnevnte opsjon forårsaker at informasjonen kan innbefattes i traverserte veidata 316 som registreres av oppfølgingshåndtereren 212.

Fig. 6a og 6b viser også utgangen 604 generert av Edu-Miles-modulen 232 i oppfølgingshåndtereren 212, som måler helseomsorgspraktikerens eksponering for kartet.

Funksjonaliteten for redigeringsverktøyapplikasjonen 218 vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 7a-7e (som viser hvordan verktøyet kan anvendes for å utvide en eksisterende arbeidsflytrepresentasj on 424), og fig. 8a-8e (som viser hvordan kliniske data og administrasjonsdata kan være assosiert med bestemte noder 426 i en arbeidsflytrepresentasj on 424).

Når redigeringsverktøyapplikasjonen 218 åpnes av en bruker, presenterer den redigerings-GUFet 700 vist i fig. 7a, som omfatter en navigasjonsstolpe 702. Brukeren kan velge en arbeidsflytrepresentasj on 424 (vei) for å redigere fra det medisinske kart ved å gjøre valg fra tre nedtrekksbokser i navigasjonsstolpen 702, som suksessivt gjør det medisinske felt smalere. Den første nedtrekkingsboksen 704 spesifiserer avdelingen, den andre 706 spesifiserer subspesialiteten innenfor denne avdelingen, og den tredje 708 opplister arbeidsflytrepresentasj onene 424 som er assosiert med subspesialiteten for denne avdelingen.

Videre til et valg som har blitt gjort, blir arbeidsflytrepresentasjonen 424 presentert for brukeren i et redigeringsområde 710 som ligger nedenfor navigasjonsstolpen 702, slik det er vist i fig. 7b. En verktøystolpe 712 for å redigere strukturen for arbeidsflytrepresentasjonen 424 er tilveiebrakt ved toppen av redigeringsområdet 710, mens en utvidbar stolpe 713 (som utseendet av individuelle noder 426 kan bestemmes via) er tilveiebrakt ved ytterste høyre side av redigeringsområdet 710. Et nytt nodeikon 714 for å tilføye nye noder 426 til arbeidsflytrepresentasjonen 424 er tilveiebrakt på verktøystolpen 712, i likhet med fire konnektorikoner 716 for å gjøre forbindelser mellom nodene 426. To ikoner er assosiert i hver node 426 som fremkommer i et redigeringsområde 710, nemlig et vognikon 718 som kan anvendes for å flytte noden 426 rundt redigeringsområdet 710, og et "X"-ikon 720 som kan anvendes til å flytte noder 426.

Fig. 7c viser redigerings-GUFet 700 etter at brukeren har trykket på ny node-ikonet 714. En ny node 722 fremkommer i redigeringsområdet 710. Ved å anvende dets vognikon 718, kan den nye noden 722 manøvreres til en passende posisjon innenfor redigeringsområdet 710 og deretter forbindes til nodene 426 med arbeidsflytrepresentasjonen 424 ved bruk av forbindelser 724 tilveiebrakt av konnektorikoner 716, slik det er vist i fig. 7d. Fig. 7d viser også hva som skjer når den nye noden 722 klikkes, nemlig at den utvidbare stolpen 714 aktiveres og forløper over skjermen for å avdekke en nodetitteltekstboks 726 som brukeren kan spesifisere tittelen for den nye noden 722 i, og en omsorgssone nedtrekksboks 728, som brukeren kan spesifisere hvordan den nye noden 722 skal fargekodes i. Fig. 7e viser valgene i fig. 7d implementert på den nye noden 722, etter at brukeren har bekreftet den ved bruk av en oppdateringsknapp 730.

Informasjon som fremkommer i informasjonstekstboksen 448 for en node 426, som er avdekket når en helseomsorgspraktiker ruller sin pekeinnretning over "i"-ikonet 438, er assosiert med noden 426 ved bruk av en innholdseditor, hvis funksjonalitet nå vil bli beskrevet med henvisning til fig. 8a-8e. Innholdseditoren aktiveres i redigerings-GUFet 700 ved en menyopsjon (ikke vist), og forårsaker at redigeringsområdet 710 inndeles i en arbeidsflytrepresentasjonslistingsporsjon 800, en nodeheaderporsjon 802, et klinisk informasjonsredigeringsområde 804 og et administrativt informasjonsredigeringsområde 806. Det kliniske informasjonsredigeringsområdet 804 opererer under kontroll av den kliniske modul 234 i redigeringsverktøyapplikasjonen 218, mens det administrative informasjonsredigeringsområdet 806 opererer under kontroll av Admin-modulen 236.

Arbeidsflytlistingsporsjonen 800 opplister titlene for alle noder 426 i arbeidsflytrepresentasjonen 424 som har blitt valgt ved bruk av navigasjonsstolpen 702, startende med nodene ved løv-endene av den hierarkiske arbeidsflyt-trestrukturen. I det foreliggende eksemplet vist i fig. 8a blir titlene fra nodene 426 som fremstår i arbeidsflytrepresentasjonen 424 i fig. 7b opplistet (listen starter med titlene på nodene 426 som er utenpå skjermen i fig. 7b).

Når brukeren velger én av nodetitlene fra arbeidsflytlistingsporsjonen 800, skrives tittelen inn i nodeheaderporsjonen 802.1 eksemplet vist i fig. 8a har den første nodetittelen som er opplistet blitt valgt. I tillegg blir en hvilken som helst klinisk informasjon eller administrativ informasjon som allerede har blitt assosiert med den valgte node 426 fremvist i henholdsvis det kliniske og det administrative informasjonsredigeringsområdet 804 og 606.

Informasjon inngis i det kliniske informasjonsredigeringsområdet 804 under gruppeheadinger 808 som en serie av punkter 810 som er relevant for gruppeheadingen 808. Tilsvarende er det kliniske informasjonsredigeringsområdet 804 forsynt med en ny gruppeoperasjonsknapp 812, nye punktoperasjonsknapper 814, gruppetitteltekstbokser 816 (hvori brukeren kan spesifisere headingteksten) og punkttekstbokser 818 (hvori brukeren kan spesifisere punktene som utføres). I motsetning til dette kreves mindre struktur for en hvilken som helst administrativ informasjon som skal assosieres med en node 426 og således er det administrative informasjonsredigeringsområdet 806 ganske enkelt forsynt med en Admin-tekstboks 820.

Når brukeren klikker på en hvilken som helst av punkttekstboksene 818 eller Admin-tekstboksen 820, presenteres han/hun for en

informasjonsredigeringsverktøystolpe 822 som vist i fig. 8b. Ett av ikonene på denne verktøystolpen 822, nemlig et kodeassosiasjonsikon 824, tillater kliniske koder 314 å bli assosiert med informasjonen som har blitt inngitt i tekstboksene 818 eller 820. Å klikke på dette ikonet 824 forårsaker at en

kodeassosiasjonsinngivelsesboks 826 fremkommer i redigerings-GUFet 700, slik det er vist i fig. 8c.

Fig. 8d viser en serie av kliniske koder 314 som fremkommer i en klinisk kodeboks 828 for det første punktet 810 under den første gruppeheading 808, idet kodene 314 har blitt inngitt gjennom kodeassosiasjonsinngivelsesboksen 826 som var aktivert via punkttekstboksen 818 på dette punkt 810. Fig. 8d viser også administrativ informasjon som er inngitt i Admin-tekstboksen 820 av brukeren, idet tekstboksen 820 har blitt forsynt med informasjonsredigeringsverktøystolpen 822 når brukeren klikket på denne.

Kliniske koder 314 skal også assosieres med den arbeidsflytrepresentasj on 424 i sin helhet så vel som sine individuelle noder 426, slik det kan ses fra fig. 8e, som viser skjermen som ankommer ved å velge opsjonen 830 "rediger side".

Utgivelsen av nye versjoner av det medisinske kart, som inneholder f.eks. nye eller oppdaterte arbeidsflytrepresentasj oner 424 som har blitt redigert ved bruk av redigeringsverktøyapplikasjonen 218 beskrevet ovenfor, vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 9. Generelt er helseomsorgssystemer nødvendigvis anordnet i ulike hierarkiske nivåer for å assistere med deres håndtering. Individuelle sykehus og allemennlegekontorer innenfor et bestemt lokalt område vil være sterkt sammenbundet, idet kontorene henviser sine pasienter til behandling ved de lokale sykehus. En instans som har oppsikt med helseomsorgsforsyning i det lokale området kan være tilstede for å håndtere forholdet mellom primæromsorg, ved allmennpraktikerkontornivå, og sekundær omsorg, tilveiebrakt av sykehusene. Helseomsorg innenfor en region, som dekker et flertall av lokale områder, kan dra nytte av å ha en enkelt ledelsesorganisasjon for å implementere uniform politikk over regionen. I tilfelle av et nasjonalt helseomsorgssystem, slik som i Storbritannia, vil alle de regionale helseomsorgshåndteringsorganisasjoner i sin tur rapportere til en enkelt statlig avdeling.

De ulike nivåer i en hierarkisk helseomsorgsstruktur 900 er vist skjematisk i fig. 9. Et helsedepartement 902, som har oppsyn over nasjonale helseanliggender, foreligger på toppen av den hierarkiske strukturen 900. Et flertall av strategiske helsemyndigheter 904 (av hvilke bare to er vist), som har oppsyn med helseomsorgspolitikk over bestemte regioner, rapporterer direkte til helsedepartementet 902. Hver strategiske helsemyndighet 904 vil styre et flertall av primæromsorgsorganisasjoner 906, som har oppsyn med helseomsorgsforhold innenfor lokale områder i regionen. I fig. 9 er vist bare tre primæromsorgsorganisasjoner 906 for én strategisk helsemyndighet 904. På laveste nivå i den hierarkiske helseomsorgsstrukturen 900 viser fig. 9 bare ett enkelt allmennpraktikerkontor 908 og ett enkelt sykehus 910 som faller under "paraplyen" for én av primæromsorgsorganisasjonene 906.

Slik det har blitt nevnt tidligere, når en oppdatert versjon av det medisinske kart skal utstedes til en helseomsorgsinstitusjon, vil versjonsutstedelseshåndtereren 214 i den medisinske kartserveren 124 aksessert av den aktuelle helseomsorgsinstitusjon identifisere hvilke som helst konfliktområder med den lokaliserte versjon av kartet for denne institusjonen, og bringe disse områdene til oppmerksomheten for en klinisk redaktør for institusjonen. I fig. 9 befinner den kliniske redaktør 912 seg ved ethvert nivå i den hierarkiske helseomsorgsstrukturen 900 bortsett fra det laveste som inneholder allmennpraktikerkontoret 908 og sykehuset 910, som i det foreliggende eksemplet ikke er forsynt med de nødvendige tillatelser 310 til å implementere deres egne endringer i det medisinske kart.

I det foreliggende eksemplet blir en ny versjon av materkopien av det medisinske kart utstedt av eieren av det distribuerte systemet 102 til det sentrale proprietære subsystem 118. Versjonsutstedelseshåndtereren 214 i den sentrale medisinske kartserver 124 identifiserer endringene mellom den foreliggende masterkopi av kartet og den nye versjonen, og underretter den kliniske redaktør 912 stasjonert ved helsedepartementet 902 om dette. Den kliniske redaktør 912 kan enten akseptere den nye versjonen eller avslå å akseptere den nye versjonen. Det er også mulig for den kliniske redaktøren delvis å akseptere den nye versjonen ved å utføre en manuell integrering av noen deler ved bruk av redigeringsverktøyapplikasjonen 218. For formålene ved det foreliggende eksemplet vil vi anta at endringene aksepteres i sin helhet, slik at ansatte i helsedepartementet 902 etterfølgende er forsynt med sider fra den oppdaterte masterkopi av det medisinske kart. Denne aksjonen forårsaker at versjonsutstedelseshåndtereren 214 prosesserer utstedelsen for det neste nivå i den hierarkiske strukturen 900, nemlig de strategiske helsemyndigheter 904. En av de strategiske helsemyndigheter 904 har sin egen lokaliserte versjon 302 av det medisinske kart som er lagret i den sentrale medisinske kartdatabasen 126.1 samsvar med dette, identifiserer versjonsutstedelseshåndtereren 214 forskjellene mellom den nye masterkopien av kartet (akseptert av helsedepartementet 902) og den lokaliserte versjon 302 som anvendes av den strategiske helsemyndigheten 904, inkorporert automatisk lokale preferanser hvor de ikke presenterer en konflikt, men underretter den kliniske redaktør 912 stasjonert ved den strategiske helsemyndighet 204, via flyttrinnet 916, om hvilke som helst konfliktområder med tidligere implementerte lokale endringer. Etter å ha konsultert med kolleger, anvender den kliniske redaktør 912 redigeringsverktøyapplikasjonen 218 til manuelt å redigere den nye versjonen av det lokaliserte kartet til en akseptabel form, og det er denne versjonen som i det etterfølgende vil aksesseres av ansatte i den strategiske helsemyndigheten 904.

Det neste nivået for den hierarkiske helseomsorgsstrukturen 900 er populert av primæromsorgsorganisasjonene 906. Versjonsutstedelseshåndtereren 214 noterer at én av disse aksesserer sitt medisinske kart fra sitt eget lokale proprietære subsystem 122.1 samsvar med dette vil versjonsutstedelseshåndtereren 214 i det sentrale proprietære subsystem 118 videresende en ny kopi av det medisinske kart, som den strategiske helsemyndighet 904 anså for å være akseptabel, til det lokale proprietære subsystem 122, som angitt ved flyttrinnet 918 i fig. 9.

Versjonsutstedelseshåndtereren 214 i den lokale medisinske kartserver 124 for den primære omsorgsorganisasjon 906 implementerer variasjoner fra det lokale kartet som ikke presenterer konflikt i det nye kartet, og går deretter videre med å informere den lokale kliniske redaktør 912 om de områdene hvor det finnes konflikter. Disse områdene løses av den lokale kliniske redaktør, og en ny versjon av det lokaliserte kartet implementeres, slik at når sykehuset 910 i det neste nivået nedover i hierarkiet 900 forespør en ny side fra kartet, forsynes sykehuset med en side fra den nye lokaliserte versjonen, som angitt ved flyttrinnet 920.

Den hierarkiske helseomsorgsstrukturen 900 beskrevet ovenfor i relasjon til versjonsutstedelseshåndtering, vil nå også anvendes i fig. 10 for å beskrive funksjonaliteten for tilbakemeldingshåndtereren 216 i den medisinske kartserver 124. Mens helseomsorgspraktikere enkelt kan enes om retningslinjer for beste praksis i møtet med tilstrekkelig forskning og bevis, er mesteparten av medisinen basert på konsensus og ekspertmeninger. Så vel som å tilveiebringe helseomsorgspraktikere med grafiske representasjoner av arbeidsflytrepresentasj oner 424, som samsvarer med retningslinjer for beste praksis, tilveiebringer den foreliggende utførelsesformen også et styrt nettverk som tilbakemelding om innholdet av arbeidsflytrepresentasj onene 424 kan distribueres gjennom.

Slik det allerede har blitt beskrevet, kan tilbakemeldinger vedrørende en bestemt node 426 i en arbeidsflyt 424 sendes fra det medisinske kart-GUI 406 av en helseomsorgspraktiker 1000 ved bruk av notattabben 446 på hurtiginformasjonsstolpen 430. Helseomsorgspraktikeren 1000 kan utarbeide et personalisert notat 312 og deretter velge en opsjon som sender notatet til den medisinske kartserver 124. Notatet blir så videresendt til tilbakemeldingshåndtereren 216 i den medisinske kartserver 124, som tilveiebringer kartsidene til helseomsorgspraktikeren 1000, som angitt i flyttrinnet 1002, som lagret som tilbakemeldingsdata 320 i den medisinske kartdatabasen 126.

Tilbakemeldingsbesiktigere 1004 for ulike medisinske avdelinger og spesialiteter innenfor disse avdelinger er tilordnet ved hvert nivå av den hierarkiske struktur 900, og tilbakemeldingshåndtereren 216 er forsynt med bruker-ID'en 306 for hver besiktiger 1004.1 samsvar med dette, ved mottak av tilbakemeldingsdata 320 fra helseomsorgspraktikeren 1000, noterer tilbakemeldingshåndtereren 216 fra hvilken node 426 informasjonen stammer fra, slår opp tilbakemeldingsbesiktigeren 1004 innenfor den samme institusjon som helseomsorgspraktikeren 1000 for denne noden 426 (i det foreliggende eksempel, er helseomsorgspraktikeren lokalisert i sykehuset 910), og videresender tilbakemeldingsdata 320 til denne tilbakemeldingsbesiktiger 320, som varsles pr. e-post. e-posten dirigerer tilbakemeldingsbesiktigeren 1004 til en tilbakemeldingssammenfatningsside (ikke vist) i det medisinske kart der de kan vurdere det anliggende som er reist i tilbakemeldingen.

Dersom tilbakemeldingsbesiktigeren 1004 ikke kan svare på forespørselen, kan denne ha et ansvar for å dirigere den til tilbakemeldingsbesiktigeren 1004 for det neste nivå oppover innenfor den hierarkiske struktur 900 for denne medisinske spesialitet. Etter at denne opsjonen fra sammenfatningssiden har blitt valgt, identifiserer tilbakemeldingshåndtereren 216 den relevante tilbakemeldingsbesiktiger 1004 og underretter denne ved e-post (som angitt ved flyttrinnet 1006), den underretter også andre mennesker innenfor tilbakemeldingskjeden at anliggendet har blitt videresendt, og registrerer denne aksjonen i tilbakemeldingssammenfatningssiden. Til enhver tid kan en hvilken som helst person i tilbakemeldingskjeden vedrørende en bestemt forespørsel aksessere tilbakemeldingssammenfatningssiden og se detaljer om fremdriften som gjøres. Således, i det foreliggende eksemplet, ligger ansvaret for å besvare forespørselen nå hos tilbakemeldingsbesiktigeren 1004 ved den primære omsorgsorganisasjon 906. Tilsvarende, dersom en tilbakemeldingsbesiktiger 1004 svarer på tilbakemeldingen via tilbakemeldingssammenfatningssiden, underretter tilbakemeldingshåndtereren 216 enhver i tilbakemeldingskjeden, som da kan betrakte svaret på tilbakemeldingssammenfatningssiden. I fig. 10 er et svar angitt ved flyttrinnene 1008.

Etter denne beskrivelsen av bestemte foretrukkede utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen skal det forstås at de aktuelle utførelsesformer bare er eksempler, og at variasjoner og modifikasjoner, slik som dem som vil fremstå for fagfolk med passende kunnskap og ferdigheter, kan gjøres uten å fravike oppfinnelsens ånd og rekkevidde slik den er fremsatt i de vedføyde krav.

Kommunikasjonssystemet 100, vist i fig. 1, kan struktureres på et mangfold av måter. F.eks. kunne den andre databehandlingsterminal 116 være forbundet til det lokale EPRMS 108 direkte via et lokalt nettverk, i stedet for via kommunikasjonsnettverket 112. Den lokale medisinske kartserver 124 kunne være konfigurert til å aksessere data fra den sentrale EPRMS 106 så vel den lokale EPRMS 108. Det ville også være mulig med bruk av såkalt "grid"-metodologi, for ulike instanser av de lokale proprietære subsystemer 122 å aksessere det medisinske kart lagret ved andre lokale instanser. Således kunne f.eks. en helseomsorgspraktiker som temporært befant seg ved et hospital ved en ulik region fortsatt være i stand til å aksessere deres "hjemmeversjon" av det medisinske kart. Videre kunne den sentrale EPRMS 106 være redundant dersom data fra lokal EPRMS'er 108 var tilgjengelige til alle andre lokale proprietære subsystemer 122 via "grid"-metodologien. I tillegg kunne en lokal medisinsk kartdatabase 126 for en region lagre de lokale medisinske kart for et flertall av hospitaler i denne regionen. Faktisk er det mulig for lokaliserte versjoner av det medisinske kart å være lagret for individuelle helseomsorgspraktikere, men dette ville ikke fremme harmonisert pasientomsorg og var derfor ikke favorisert av de foreliggende foretrukne utførelsesformer. Selvsagt kunne kommunikasjonssystemet 100 være forenklet ved ikke å ha noen lokale proprietære subsystemer 122. Videre vil det fremstå at de medisinske kartsidene kan være tilveiebrakt av leveringshåndtereren 208 til en rekkevidde av databehandlingsinnretninger 104, innbefattet de som opererer via mobile telekommunikasjonsprotokoller slik som en personlig digital assistent.

Det er også mulig at det medisinske kart kunne gjøres tilgjengelig til en helseomsorgspraktiker på et antall ulike måter. F.eks. dersom helseomsorgspraktikeren er familiær med den kliniske kode 314 for et symptom/en diagnose, kunne han/hun inngi denne direkte i problemdialogboksen 408 vist i fig. 4a og bli forsynt med den relevante arbeidsflyt 424 fra kartet. Alternativt, i stedet for å måtte spesifisere et bestemt helseomsorgsanliggende, kunne helseomsorgspraktikeren tas til en side i det medisinske kart for en pasient basert på den mest nylig spesifiserte kliniske kode 314 i pasientens elektroniske pasientjournal. En annen mulighet ville være for helseomsorgspraktikeren å bli presentert med en sammenfatningsside som lister arbeidsflyter 424 som tidligere har vært traversert for pasienten, helseomsorgspraktikeren kunne velge den relevante arbeidsflyt 424, være informert om nodene som er traversert der frem til i dag, og deretter fortsette med pasientreisen. Det er også tenkelig at en EPRMS 106, 108 kunne bli aksessert gjennom det medisinske kart i stedet for vice versa.

Ruten som tas gjennom kartet kan atskille seg på enkelte måter slik som og når noder 426 velges. F.eks. kan nodene 426 selv være fremhevet på én eller annen måte, eller eventuelt kunne forbindelsene mellom dem være det. Ytterligere midler kan også anvendes for å angi veien som tas, f.eks. kunne en serie piler overlegges på toppen av de valgte noder 426.1 noen tilfeller kunne det også være mulig for den kliniske praktiker å hoppe over bestemte noder 426 i en arbeidsflyt 424, idet denne funksjonaliteten er inkorporert i definisjonen av noden.

En kan også forestille seg at informasjon som er inkorporert i det medisinske kart fra en pasients elektroniske pasientjournal kunne ha en type tidsbegrensende prosessering anvendt av EPRMS-modulen 226. F.eks. kan detaljer vedrørende rektal blødning registrert for fem år siden være irrelevant for en vurdering av kolorektal cancer i nåtiden.

For opplæringsformål kunne det medisinske kart være implementert mot en database av dummy-pasientdata for å danne en simulert EPRMS-omgivelse. Med hensyn til både opplæring og monitorering av profesjonell utvikling av helseomsorgspraktikere, kunne Edu-Miles-modulen 232 være konfigurert til bare å belønne "miles" med hensyn til nye områder av kartet som traverseres.

Spesielt vil det innses at selv om spesifikke utførelsesformer av medisinsk kart-GUI'et har blitt beskrevet i det ovenstående, kan trekk fra de ulike utførelsesformer kombineres i et mangfold av måter for å danne nye grensesnitt som også befinner seg innen rekkevidden av oppfinnelsen.

Variasjoner innenfor redigeringsverktøyapplikasjonen 218 er også mulig. F.eks. kan det tenkes at kliniske koder 314 vil være i stand til å automatisk tilordne noder 426, for derved å fjerne behovet for kodeassosiasjonsprosessen vist i fig. 8c. Aspekter ved versjonsutstedelseshåndteringsprosessen, f.eks. den manuelle sammensetningsprosessen som er skissert i beskrivelsen, kunne også være gjenstand for automatisering til et passende tidspunkt.

Endelig vil det innses at oppfinnelsen ikke er begrenset til utførelsesform i en helseomsorgsomgivelse, den kan i stedet anvendes til en hvilken som helst omgivelse der datainngang fra en sammenlinket serie av arbeidsflyter er påkrevet.

Claims

1. Grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å lette brukerinteraksjon med en arbeidsflytprosess, idet GUFet omfatter: en side, innbefattende et kart som omfatter et flertall av sammenlinkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall av sammenlinkede trinn i en lagret arbeidsflytprosess, hvor hver node representerer en aksjon, beslutning eller resultat i arbeidsflytprosessen; datainngivelsesmidler for å inngi data vedrørende en bestemt valgt node, hvor datainngivelsesmidlene omfatter fremvisningsmidler for grafisk å fremvise, innenfor en porsjon av siden, en forhåndsbestemt datainngivelsesforespørsel og en respons til forespørselen, gjort av brukeren, dataregistreringsmidler for å lagre brukerens respons på forespørselen i en datarecord, veimidler for å spesifisere en bestemt vei over kartet, hvor veien omfatter to eller flere av flertallet av sammenlenkede noder, hvor hver node har en unik relasjon med et trinn i arbeidsflytprosessen, og veimidlene er anordnet til å anvende brukerresponsen lagret i datarecorden for å spesifisere et neste trinn i arbeidsflytprosessen, og grafiske midler for grafisk å representere på siden en vei over kartet, valgt av brukeren, hvorved tidligere utførte trinn i arbeidsflytprosessen er lett synlig for brukeren ved betraktning av siden.

2. GUI i samsvar med krav 1, hvor flertallet av sammenlinkede noder representerer en fullstendig arbeidsflytprosess på en enkel side.

3. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, hvor fremvisningsmidlene videre omfatter presentasjonsmidler for å presentere data relevant for en lokasjon av den valgte node i kartet, og seleksjonsmidler for å muliggjøre brukervalg av i det minste noen av disse data.

4. GUI i samsvar med krav 3, hvor presentasjonsmidlene omfatter et flertall av nedtrekkslister av lokasjonsspesifikk informasjon.

5. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, hvor datainngivelsesmidlene er anordnet til å anvende de inngitte data ved den første node til å bestemme ytterligere informasjon påkrevet for den andre node, lenket til den første node.

6. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende oppdateringsmidler for å oppdatere en hvilken som helst informasjon vedrørende trinnet i arbeidsflytprosessen med inngitte data.

7. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende midler for å konvertere de inngitte data til en klassifikasjonskode som representerer disse data.

8. GUI i samsvar med krav 7, hvor klassifikasjonskoden omfatter en standardklassifikasjonskode som beskriver en fullstendig rekkevidde av mulige datainnganger relevant for gjenstanden av arbeidsflytprosessen.

9. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende analysemidler for å analysere de inngitte data og å generere en liste over aksjoner assosiert med dette og opplistingsmidler for å liste listen over assosierte aksjoner til brukeren tilstøtende kartet.

10. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende et informasjonsmiddel tilveiebrakt ved en node for å presentere informasjon assosiert med en node ved brukervalg.

11. GUI i samsvar med krav 10, hvor informasjonsmidlet omfatter et grafisk ikon og brukervalget omfatter interaksjon mellom et brukernavigeringsverktøy og ikonet.

12. GUI i samsvar med krav 10 eller 11, hvor informasjonsmidlet er anordnet til å tilveiebringe et flertall av ulike detaljnivåer for informasjon, i samsvar med et brukervalg.

13. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende aksjonslistemidler for å generere en liste av aksjoner og å presentere disse til brukeren tilstøtende flertallet av fremviste sammenlenkede noder, idet aksjonslistemidlene er anordnet til å bestemme listen fra analyse av brukernavigeringen gjennom flertallet av sammenlinkede noder.

14. GUI i samsvar med krav 13, hvor aksjonslistemidlene er anordnet for, ved slutten av traverseringen av et flertall av sammenlenkende noder som omfatter siden, å presentere listen til brukeren med opsjoner for brukerbekreftelse av hver aksjon, og å bestemme listen av aksjoner som skal implementeres fra brukerbekreftelsen.

15. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende et notatregistreringsmiddel for å registrere brukergenerert tekstnotat vedrørende en bestemt node, idet notatregistreringsmidlet er anordnet til å lenke notatet med den bestemte node slik at det lagrede notatet kan gjenfinnes når brukeren har navigert til den bestemte noden.

16. GUI i samsvar med krav 15, hvor notatregistreringsmidlet er anordnet til å registrere en brukerbestemt variasjon av arbeidsflytprosessen med en bestemt node.

17. GUI i samsvar med krav 15 eller 16, videre omfattende tilbakemeldingsgenereringsmidler for å konvertere et brukerbestemt notat til en transmitterbar melding, og for å transmittere meldingen til en annen bruker som har aksess til en versjon av GUFet.

18. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende et ny-side-lenkingsmiddel for å lenke en node ved slutten av en gren av flertallet av sammenlenkede noder innenfor én side til en node innenfor en annen ulik side.

19. GUI i samsvar med krav 18, hvor ny-side-lenkingsmidlet omfatter et grafisk ikon og brukervalget omfatter interaksjon mellom et brukernavigeringsverktøy og ikonet.

20. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, hvor GUFet har aksess til et elektronisk pasientjournalhåndteringssystem, og hvor GUFet videre omfatter et EPRMS-håndteringsmiddel for å fremskaffe og presentere detaljer ved en valgt elektronisk pasientjournal i en porsjon av siden.

21. GUI i samsvar med krav 20, hvor EPRMS-håndteringsmidlet videre omfatter populeringsmiddel for å populere én eller flere noder med i det minste noen av detaljene om en valgt elektronisk pasientjournal, for derved å redusere hvilke som helst påkrevde datainngivelser ved noden.

22. GUI i samsvar med krav 20 eller 21, hvor EPRMS-håndteringsmidlet er anordnet for å anvende detaljene ved den valgte elektroniske pasientjournal til å bestemme hvilken informasjon som er påkrevet ved en node fra brukeren.

23. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende henvisningsmidler for å generere en henvisningsmelding, idet henvisningsmidlene er tilveiebrakt ved en node og anvender informasjon assosiert med noden til å populere i det minste noen av henvisningsmeldingene ved brukervalg.

24. GUI i samsvar med krav 23, hvor henvisningsmidlene omfatter et grafisk ikon, og hvor brukervalg omfatter interaksjon mellom et brukernavigeringsverktøy og ikonet.

25. GUI i samsvar med krav 23 eller 24, hvor henvisningsmidlene er anordnet til å anordne informasjon fremskaffet fra en elektronisk pasientjournal til å populere automatisk i det minste noe av henvisningsmeldingen.

26. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende søkemidler for å søke en eksternt aksesserbar kunnskapsbase, hvor søkemidlene er anordnet til å konvertere et valgt informasjonsemne til en forhåndsbestemt klassifikasjonskode som representerer emnet, og å transmittere denne klassifikasjonskode innenfor en informasjonsforespørsel til kunnskapsbasen for relevant informasjon inneholdt i denne.

27. GUI i samsvar med krav 26, hvor klassifikasjonskoden omfatter en standard klassifikasjonskode som beskriver en komplett rekkevidde av mulige datainnganger relevant for gjenstanden for arbeidsflytprosessen.

28. GUI i samsvar med krav 26 eller 27, hvor søkemidlene er anordnet til å motta en respons på informasjonsforespørselen og å fremvise resultatene av søket til brukeren.

29. GUI i samsvar med et hvilket som helst av kravene 26-28, hvor søkemidlene er anordnet til å motta en respons til informasjonsforespørselen og å anvende responsen til å bestemme en relevant side av et flertall av sider for fremvisning til brukeren.

30. GUI i samsvar med et hvilket som helst av kravene 26-29, hvor søkemidlene er anordnet til å fremvise et flertall av informasjonsemner til brukeren og til å muliggjøre valg av i det minste noen av disse informasjonsemnene, idet hvert informasjonsemne er relatert til den nåværende nodelokasjon av brukeren innenfor den nåværende side.

31. GUI i samsvar med krav 30, hvor søkemidlene er anordnet til å sette brukeren i stand til å inngi ytterligere informasjonsemner som ikke er fremvist av søkemidlene.

32. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende redigeringsmidler for å redigere flertallet av sammenbundede noder på en side, idet redigeringsmidlene er anordnet til å oppdatere den lagrede arbeidsflyt til å reflektere hvilke som helst endringer gjort på siden.

33. GUI i samsvar med krav 32, hvor redigeringsmidlene er anordnet til å sette en bruker i stand til å tilføye en ny node og å spesifisere innholdet av den nye noden.

34. GUI i samsvar med krav 32 eller 33, hvor redigeringsmidlene er anordnet til å sette en bruker i stand til å spesifisere funksjonalitet assosiert med en node.

35. GUI i samsvar med et hvilket som helst av kravene 32-34, hvor redigeringsmidlene er anordnet til å sette en bruker i stand til å tilføye eller redigere en klassifikasjonskode assosiert med innholdet av en node.

36. GUI i samsvar med et hvilket som helst av kravene 32-35, hvor redigeringsmidlene er anordnet til å muliggjøre brukerkontrollert posisjonering av den nye noden innenfor siden og sammenforbindelse av den nye noden til det eksisterende kart.

37. GUI i samsvar med et hvilket som helst av de ovenstående krav, videre omfattende registreringsmidler for å registrere brukernavigasjon over kartet.

38. GUI i samsvar med krav 37, videre omfattende navigeringsanalysemidler for å analysere brukernavigeringen for å bestemme den nøyaktige vei tatt gjennom arbeidsflytprosessen.

39. GUI i samsvar med krav 38, hvor informasjonen vedrørende hvert trinn i prosessen er kostnadskvantifiserbart og hvor navigasjonsanalysemidlene er anordnet til å bestemme en total kostnad for veien som er tatt over kartet.

40. GUI i samsvar med krav 38 eller 39, hvor navigasjonsanalysemidlene er anordnet til å analysere ytelsen for brukeren over kartet.

41. Grafisk brukergrensesnitt (GUI) for å lette bruker interaksjon med en arbeidsflytprosess som omfatter et flertall av interrelaterte arbeidsflyter, idet GUFet omfatter: et flertall av sider, innbefattende et kart som omfatter et flertall av interrelaterte arbeidsflyter, hvor hver side innbefatter en porsjon av kartet og omfatter et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall av sammenlinkede trinn i en lagret arbeidsflytprosess som omfatter flertallet av de interrelaterte arbdeidsflyter, datainngivelsesmidler for å inngi data vedrørende en bestemt valgt node på en valgt side, hvor datainngivelsesmidlene omfatter fremvisningsmidler for grafisk å fremvise, innenfor en porsjon av siden, en forhåndsbestemt datainngivelsesforespørsel og en respons til forespørselen, gjort av brukeren, dataregistreringsmidler for å lagre brukerens respons på forespørselen i en datarecord, veimidler for å spesifisere en bestemt vei over kartet, hvor veien omfatter to eller flere av flertallet av sammenlenkede noder, hvor hver node har en unik relasjon med et trinn i flertallet av arbeidsflytprosesser, og veimidlene er anordnet til å anvende brukerresponsen lagret i datarecorden for å spesifisere et neste trinn i arbeidsflytprosessen, og grafiske midler for grafisk å representere på siden en vei over kartet, valgt av brukeren, hvorved tidligere utførte trinn i arbeidsflytprosessen er lett synlig for brukeren ved betraktning av den valgte siden.

42. Fremgangsmåte for å lette brukerinteraksjon mer en arbeidsflytprosess ved bruk av et grafisk brukergrensesnitt (GUI), idet fremgangsmåten omfatter: å generere en side for GUFet, hvor siden omfatter et flertall av sammenlenkede noder som grafisk representerer strukturen av et flertall sammenlenkede trinn for en lagret arbeidsflytprosess; å utstede en forhåndsbestemt datainngivelsesforespørsel vedrørende en bestemt valgt node, idet datainngivelsesforespørselen er grafisk fremvist i en porsjon av siden; å fremvise en respons til brukerens forespørsel i en porsjon av siden; å lagre responsen til forespørselen i en datarecord; å spesifisere en bestemt vei over kartet, hvor veien omfatter to eller flere av flertallet av sammenlenkede noder, hvor hver node har en unik relasjon med et trinn i arbeidsflytprosessen, og brukerresponsen lagret i datarecorden anvendes til å spesifisere et neste trinn i arbeidsflytprosessen, og grafisk å representere på siden en vei over kartet, valgt av brukeren, hvorved tidligere utførte trinn i arbeidsflytprosessen er lett synlig for brukeren ved betraktning av siden.