NO329972B1 - Dekk for kjoretoyhjul med slitebane oppbygget av topp og bunn - Google Patents

Abstract

Dekk for kjøretøyhjul omfattende en stammestruktur (2) med minst et stammelag (3) formet i en vesentlig toroid konfigurasjon, hvor de motstående sidekanter (3a) er tilknyttet henholdsvis høyre og venstre vulstwire (4), idet hver vulstwire er omsluttet i en respektiv vulst (5), en beltestruktur (6) omfattende minst et beltebånd (7a, 7b) påført i en perifer utvendig posisjon i forhold til stammestrukturen (2), en slitebane (10) overlagt perifert på beltestrukturen (6) omfattende et radialt ytterlag (12) som kommer i kontakt med jorden og et radialt innerlag (12) anbrakt mellom det radiale ytterlag og beltestrukturen (69), et par sidevegger (9) påført lateralt på motstående sider i forhold til stammestrukturen (2), idet det radiale innerlag (11) omfatter en kryssbundet elastomersammensetning som omfatter: (a) minst en dienelastomerpolymer, (b) minst et lag av uorganisk materiale med en individuell lagtykkelse fra 0,01 nm til 30 nm, fortrinnsvis fra 0,05 nm til 15 nm.

Description

Oppfinnelsen angår dekk for et kjøretøy med slitebånd med topp- og bunnkonstruksjon.

Især angår oppfinnelsen et dekk for et kjøretøy med et slitebånd som omfatter et radialt ytterlag (slitebanetopp) og et radialt innerlag (slitebanebunn), idet det radiale innerlag med en kryssbundet elastomersammensetning omfatter minst et lag av uorganisk materiale.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for å fremstille dekket.

Ved produksjon av dekk for kjøretøy er det kjent å bruke slitebanebånd av en topp- og bunnkonstruksjon.

Vanligvis blir en slitebanetopp konstruert for å komme i kontakt med jorden og blir således vanligvis forsynt med spor av forskjellig form for å danne flere blokker av forskjellig form og størrelse og vanligvis av en elastomersammensetning som gir passende veigrep, rullemotstand og slitasje av dekket.

Den tilhørende slitebanebunn som er vanligvis koekstrudert eller kalandrert med og ligger under slitebanetoppen, normalt ikke i kontakt med jorden og omfatter således en elastomersammensetning både med mekaniske egenskaper (både statiske og dynamiske) og hysterese egenskaper som er forskjellige i forhold til slitebanetoppens elastomersammensetning.

Når det gjelder vinterdekk uten pigger eller andre mekaniske innretninger sikres god ytelse (f.eks. godt veigrep, god styrestabilitet, god kjørekomfort), selv under ekstreme atmosfæriske forhold og veiforhold, især under svært lave temperaturer på iset og/eller snebelagt jord, har elastomersammensetningen av slitebanebunnen større mekaniske egenskaper og lavere hystereseverdier i forhold til elastomersammensetningen av slitebanetoppen.

Som allerede nevnt er slitebanebånd av toppen og bunnkonstruksjonen kjent i faget.

F.eks. beskriver US 4 635 693 et pneumatisk dekk med en toppslitebane og en bunnslitebane hvor: (1) toppslitebanen er fremstilt av et gummimateriale hvor 100 vekt% av gummikom-ponenten omfatter minst 50 vekt% naturgummi og/eller polyisoprengummi, ikke mer enn 50 vekt% av polybutadiengummi som inneholder ikke mer enn 20 % 1,2-bindeenheter og ikke mer enn 50 vekt% av styrenbutadienkopolymergummi som inneholder ikke mer enn 30 vekt% av bundet styren blir innført med 50 til 100 vekt% av karbon sort og med et mykningsmiddel i en mengde som tilfredsstiller følgende ligning:

l,lx-44<y<l,lx-30

hvor y er den totale mengde av mykningsmiddel i vekt% og x er mengden av karbon sort i vekt%, idet mykningsmiddelet har en generell løselighetsparameter

mellom 8,0 og 9,0;

(2) bunnslitebanen er fremstilt av et gummimateriale hvor 100 vekt% av gummi-komponenten omfatter minst 60 vekt% av naturgummi og/eller polyisoprengummi, ikke mer enn 40 vekt% av polybutadiengummi som inneholder ikke mer enn 20 % av 1,2-bindeenheter og ikke mer enn 40 vekt% av styrenbutadienkopolymergummi som inneholder ikke mer enn 30 vekt% av bundet styren blir

innført med 2,6 til 3,6 vekt% av svovel; og

(3) bunnslitebanen har en volumfraksjon på 0,1 til 0,5 i forhold til slitebanens totale volum.

Ovennevnte dekk sies å ha en overlegen kjøreevne på snødekkede eller isete veiflater og kan opprettholde en slik overlegen ytelse i lang tid.

US 6 516 847 fra nærværende søker, beskriver et dekk med lav rullemotstand for kjøretøy som omfatter minst et beltelag koaksialt rundt minst et stammelag, en komposittslitebane koaksialt rundt beltelaget og som omfatter et radialt ytterlag og et radialt innerlag, idet forholdet mellom elastisitetsmodulen E' ved 70 °C av det radiale innerlag og elastisitetsmodulen F ved 70 °C av det radiale ytterlag er mellom 1,1 og 3 og forholdet mellom verdien av Tan-delta ved 70 °C av det radiale innerlag og verdien av Tan-delta ved 70 °C av det radiale ytterlag er lavere enn 0,8. Ovennevnte dekk sies å oppnå et godt kompromiss mellom rullemotstand, håndtering og komfort av dekket.

US 2003/0015271 beskriver dekk med en gummislitebane av topp/bunnkonstruksjon. Slitebanebunnen ligger under slitebanetoppen. Slitebanebunnen er relativt tykk, dvs. minst 50 % av slitebanetoppens tykkelse. Det er ønskelig at gummisammensetningen av slitebanebunnen inneholder en vesentlig mengde svovel for å forbedre de fysiske egenskapene av slitebanebunnen. Slitebanebunngummisammensetningen inneholder en kombinasjon av antireverserende midler for å motvirke en tendens til reversering av de fysiske egenskaper av slitebanebunnen som er relativt tykk sammenlignet med slitebanetoppen. Kombinasjonen av antireverseringsmidlene er l,3-bis(citraconimido-metyl)benzen og heksametylen-l,6-bis(tiosulfat), dinatriumsalt, dihydrat. Ovennevnte gummisammensetning sies å vesentlig opprettholde integriteten av de fysiske egenskapene av slitebanebunnen for å redusere dekkets driftstemperatur samt forsinke eller til og med eliminere sporbrist i slitebanetoppen.

Den europeiske patentsøknad EP 1 270 656 beskriver en gummisammensetning for en bunnslitebane som omfatter 30 til 40 vektdeler karbon sort som har en jodadsorpsjonsmengde på minst 115 m<2>/g, 5 til 10 vektdeler silika og 1,2 til 2,2vektdeler svovel basert på 100 vektdeler gummikomponent, hvor den totale mengde av karbon sort og silika ikke er mer enn 45 vektdeler. Et pneumatisk dekk som bruker denne gummikomposisjon for bunnslitebanen er også beskrevet. Ovennevnte gummisammensetning sies å ha redusert varmeoppbygning og utmerkede forsterkningsegenskaper.

Søkeren har merket seg at det i enkelte tilfeller, især når det gjelder vinterdekk av høyytelse typen, f.eks. dekk for biler med sterk motor eller generelt dekk som brukes i høy hastighet, og for å sikre god ytelse både i ekstreme atmosfæriske og veiforhold og på et tørt eller vått underlag, er nødvendig å øke de mekaniske egenskaper både de statiske egenskaper (især strekkmodulverdier og hardhet) og de dynamiske egenskaper (især den dynamiske elastisitetsmodul) av elastomersammensetningen av slitebanebunnen.

Nevnte dekk som vanligvis kalles "HP" og "UHP" ("High Performance" og "Ultra High Performance")-dekk er især slike som hører til klassene "V" og "Z" som henholdsvis er konstruert for høy hastighet på mellom 210 km/h og 240 km/h og høyere enn 240 km/h hvor god ytelse under alle atmosfæriske og grunnforhold uten tvil er en viktig faktor.

Forskjellige måter å øke de mekaniske egenskapene av de elastomere sammensetningene er allerede kjent.

F.eks. kan hardheten av elastomersammensetningene økes ved å øke kryssbindingstettheten av disse sammensetningene ved å bruke en stor mengde svovel, eller ved å bruke en stor mengde karbon sort, eller svært fint og strukturert karbon sort. Imidlertid kan ovennevnte måter for å øke hardheten på føre til flere ulemper.

F.eks. er det kjent at bruken av stor mengde svovel kan forårsake bemerkelses-verdige reversjonsfenomener som kan føre til modifisering av dekkytelsen under bruk. På den annen side er det kjent at karbon sort gir det kryssbundne produkt hysterese-egenskaper, dvs. økning i den avledede varme under de dynamiske forhold som fører til en økning i rullemotstanden av dekket. I tillegg vil en stor mengde karbon sort forårsake en økning i elastomersammensetningens viskositet og har følgelig en negativ innvirkning på sammensetningens bearbeidingsevne og ekstruderbarhet.

For å løse ulempene ved bruk av. karbon sort brukes de såkalte "hvite" forsterkningsfyllstoffer, især silika som hel eller delvis erstatning for karbon sort. Selv om bruken av forsterkningsfyllstoff fører til god slitemotstand innebærer det også en rekke ulemper som er vesentlig er knyttet til den dårlige affinitet av disse fyllstoffene i forhold til elastomerene som vanligvis brukes ved produksjon av dekk. For å oppnå en god grad av dispersjon av silika i polymermatrisen er det nødvendig å utsette elastomerblandingene for en langvarig termomekanisk blanding. For å øke affiniteten av silika til elastomermatrisen er det nødvendig å bruke egnede koblingsmidler, f.eks. svovelinne-holdende organosilanprodukter. Imidlertid legger behovet for å bruke slike koblingsmidler en begrensning på den maksimale temperatur som kan nås under blandingen og den termisk mekaniske behandlingen av sammensetningen for å unngå ulemper med en ikke-reversibel termisk degradering av koblingsmiddelet.

Søkeren har derfor forsøkt å behandle problemet med å tilveiebringe et dekk for et kjøretøy med et slitebånd av topp- og bunnkonstruksjon med god ytelse (godt veigrep, god styrestabilitet, god kjørekomfort) både under ekstreme atmosfæriske og grunnforhold, især ved svært lav temperatur på iset og/eller snødekket underlag og på en tørr eller våt vei. Især har søkeren merket at det ikke er tilstrekkelig for å oppnå god ytelse, å øke de mekaniske egenskapene av elastomersammensetningene av slitebanebunnen, men at det er nødvendig å tilveiebringe elastomersammensetningen hvor økningen oppnås uten å forårsake uønskede innvirkninger på andre egenskaper som f.eks.: - viskositet, især for høyviskositetsverdier som må hindres slik at det blir mulig å oppnå elastomersammensetninger med god bearbeidingsevne og ekstruderingsevne, - hysterese (Tan-deltaverdier), især må for høye hystereseverdier hindres for å unngå for høy rullemotstand, - grunnklebeevne for å unngå forskyvninger mellom de forskjellige strukturelementer i dekkene under fremstillingen.

Søkeren har nå funnet at det er mulig å frembringe dekk med ovennevnte ytelse ved å bruke en slitebanebunn som omfatter en kryssbindingsbar elastomersammensetning som minst et lagdelt, ikke-organisk materiale er lagt til. Tilsetningen av det lagdelte, uorganiske materialet gjør det mulig å øke de mekaniske egenskapene av elastomersammensetningen uten at det oppstår uønskede virkninger på de gjenværende egenskaper (dvs. viskositet, hysterese, grønn klebeevne).

Ifølge et første aspekt angår oppfinnelsen et dekk for kjøretøy som omfatter:

- en stammestruktur med minst et stammelag formet vesentlig i en toroid konfigurasjon, idet de motstående sidekanter er tilknyttet henholdsvis høyre og venstre vulstwire som

hver er innesluttet i en respektiv vulst,

- en beltestruktur som omfatter minst et beltebånd påført i en perifer utvendig posisjon i forhold til stammestrukturen, - en slitebane anbrakt perifert på beltestrukturen omfattende et radialt ytterlag som kommer i kontakt med jorden og et radialt innerlag anbrakt mellom det radiale ytterlag

og beltestrukturen,

- et par sidevegger anbrakt lateralt på motstående sider i forhold til stammestrukturen, idet det radiale innerlag omfatter en kryssbundet elastomersammensetning omfattende:

(a) minst en dienelastomerpolymer,

(b) minst et lag av uorganisk materiale med en individuell lagtykkelse mellom 0,01

nm og 30 nm, fortrinnsvis mellom 0,05 nm og 15 nm.

Ifølge et annet aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for å fremstille et dekk for kjøretøy omfattende følgende trinn: - å produsere et grønt dekk ved å montere minst et stammelag, en beltestruktur i en perifer ytterposisjon i forhold til stammelaget, en slitbane i en perifer ytterposisjon i forhold til beltestrukturen, idet slitebanen omfatter et radialt ytterlag som kommer i kontakt med jorden og et radialt innerlag anbrakt mellom det radiale ytterlag og beltestrukturen,

- å utsette det grønne dekk for støpning i et støperom anordnet i en vulkaniseringsform,

- å utsette det grønne dekk for kryssbinding ved oppvarming,

idet det radiale innerlag omfatter en kryssbindingsbar elastomersammensetning omfattende:

(a) minst en dienelastomerpolymer,

(b) minst et lag av uorganisk materiale med en individuell lagtykkelse mellom 0,01

nm og 30 nm, fortrinnsvis mellom 0,05 nm og 15 nm.

Ifølge en annen foretrukket utførelse blir de radiale innerlag frembrakt ved å vikle minst en båndlignende remse som består av den kryssbindingsbare elastomersammensetning i sideliggende spoler. Fortrinnsvis frembringes også det radiale ytterlag av slitebanebåndet ved å vikle minst en båndlignende remse som består av en kryssbindingsbar elastomersammensetning i sideliggende spoler. Nevnte båndliknende remse kan fremstilles for eksempel ved ekstrudering av den kryssbindingsbare elastomersammensetning. Fortrinnsvis frembringes det grønne dekk ved å sette sammen dets strukturelementer til en toroid bærer. Andre detaljer av fremgangsmåtene for å forme og/eller anbringe de forskjellige komponentene av dekket på en toroid bærer er beskrevet f.eks. i den internasjonale patentsøknad WO 01/36185 og i det europeiske patentskrift EP 976 536 i navnet til nærværende søker.

Ifølge en foretrukket utførelse omfatter elastomersammensetningen videre (c) minst et karbon sort forsterkende fyllstoff.

Ifølge en foretrukket utførelse formes det radiale innerlag av en kryssbundet elastomersammensetning med en dynamisk elastisitetsmodul (E') ved 23 °C av fra 10 MPa til 30 MPa, fortrinnsvis mellom 15 MPa til 20 MPa. Nevnte dynamiske elastisitetsmodul kan måles ved å bruke et Instron-apparat i veigrepskomprimeringsmodusen ifølge fremgangsmåten som beskrevet i de følgende eksempler.

Ifølge en foretrukket utførelse har det radiale innerlag en tykkelse på minst 10 %, fortrinnsvis mellom 20 % og 70 % i forhold til den totale tykkelsen av slitebåndet.

Ifølge en foretrukket utførelse omfatter elastomersammensetningen videre minst et silankoplingsmiddel (d).

Ifølge en foretrukket utførelse finnes det lagdelte, uorganiske materialet (b) i elastomersammensetningen i en mengde fra 1 phr til 120 phr, fortrinnsvis fra 5 phr til 80 phr.

I beskrivelsen og i de etterfølgende krav betyr uttrykket "phr" vektdeler av en gitt komponent av elastomersammensetningen per 100 vektdeler av dienelastomerpolymeren.

Ifølge en foretrukket utførelse kan det lagdelte, uorganiske materialet (b) som brukes ifølge oppfinnelsen velges f.eks. fra fyllosilikater, f.eks. smektiter, f.eks. montmorillonitt, nontronitt, beidellitt, volkonskoitt, hektoritt, saponitt, saukonitt, vermikulitt, halloisitt, sericitt eller blanding av disse. Montmorillonitt er især foretrukket.

For å gjøre det lagdelte, uorganiske materialet (b) mer kompatibelt med dienelastomerpolymeren (a), kan det lagdelte, uorganiske materialet (b) overflatebe-handles med et kompabilitetsmiddel.

Ifølge en foretrukket utførelse kan f.eks. kompatibilitetsmiddelet velges f.eks. fra kvaternær ammonium- eller fosfoniumsalter med den generelle formel (I):

hvor:

- Y representerer N eller P,

- Ri, R2, R3og R4som kan være identisk eller forskjellig, representerer en lineær eller grenet Ci-C2o-alkyl- eller hydroksyalkylgruppe, en lineær eller grenet Ci-C2oalkenyl-eller hydroksyalkenylgruppe, en gruppe -R5-SH eller -R5-NH, hvor R5representerer en lineær eller grenet CrC20alkylengruppe, en C6-Ci8arylgruppe, en C7-C2oarylalkyl eller alkylaryl gruppe, en C5-Ci8sykloalkylgruppe, idet sykloalkylgruppen eventuelt inneholder heteroatoni, f.eks. oksygen, nitrogen eller svovel,

- X<n>" representerer en anion, f.eks. klorion, sulfationet eller fosfationet,

- n representerer 1,2 eller 3.

Overflatebehandlingen av det lagdelte, uorganiske materialet (b) med kompatibilitetsmiddelet kan utføres ifølge kjente fremgangsmåter, f.eks. ved en ionevekslings-reaksjon mellom det lagdelte, uorganiske materialet og kompatibilitetsmiddelet, idet flere opplysninger er f.eks. beskrevet i US patentskrift 4 136 103, US 5 747 560 eller US 5 952 093.

Et eksempel på et lagdelt; uorganisk materiale (b) som kan brukes ifølge oppfinnelsen og som er kommersielt tilgjengelig, er produktet som er kjent i navnet Dellite 67G fra Laviosa Chimica Mineraria S.p.A.

Ifølge en foretrukket utførelse kan dienelastomerpolymeren (a) som kan brukes ifølge oppfinnelsen velges fra slike som vanligvis brukes i svovelkryssbundne elastomersammensetninger og som især egner seg for å produsere dekk, dvs. fra elastomer-polymerere eller kopolymerere med en ikke-mettet kjede med en glassovergangstemperatur (Tg) generelt under 20 °C, fortrinnsvis mellom 0 °C til -110 °C. Disse polymerere eller kopolymerere kan være av naturlig opprinnelse eller kan frembringes ved løsningspolymerisering, emulsjonspolymerisering eller gassfasepolymerisering av en eller flere konjugerte diolefiner, eventuelt blandet med minst en komonomer valgt fra monovinylarener og/eller polare komonomerere i en mengde på ikke mer enn 60 vekt%.

De konjugerte diolefiner inneholder generelt mellom 4 til 12, fortrinnsvis mellom 4 og 8 karbonatomer og kan f.eks. velges fra gruppen som består av: 1,3-butadien, isopren, 2,3-dimetyl-1,3-butadien, 1,3-pentadien, 1,3-heksadien, 3-butyl-l,3-oktadien, 2-fenyl-1,3-butadien eller blandinger av disse. 1,3-butadien og isopren er især foretrukkede.

Monovinylarener som eventuelt kan brukes som komonomerere inneholder generelt mellom 8 til 20, fortrinnsvis mellom 8 og 12 karbonatomer og kan f.eks. velges fra: styren, 1-vinylnaftalen, 2-vinylnaftalen, forskjellige alkyl-, sykloalkyl-, aryl-, alkylaryl- eller arylalkylderivater av styren, f.eks. a-metylstyren, 3-metylstyren, 4-propylstyren, 4-sykloheksylstyren, 4-dodecylstyren, 2-etyl-4-benzylstyren, 4-p-tolystyren, 4-(4-fenylbutyl)styren, eller blandinger av disse. Styren er især foretrukket.

Polare komonomerere som eventuelt kan brukes kan f.eks. velges fra vinylpyridin, vinylkinolin, akrylsyre og akrylakrylsyreestere, nitriller eller blandinger av disse, f.eks. metylakrylat, etylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, akrylonitrill eller blandinger av disse.

Fortrinnsvis kan dienelastomerpolymeren (a) som kan brukes ifølge oppfinnelsen velges f.eks. fra: cis-l,4-polyisopren (naturlig eller syntetisk, fortrinnsvis naturgummi), 3,4-polyisopren, polybutadien (især polybutadien med et høyt 1,4-cis-innhold), eventuelt halogenert isopren/isobuten kopolymerere, 1,3-butadien/akrylonitrillkopolymerere, styren/1,3-butadienkopolymerere, styren/isopren/1,3-butadienkopolymerere, styren/l,3-butadien/akrylonitrillkopolymerere eller blandinger av disse.

Ifølge en foretrukket utførelse omfatter elastomersammensetningen minst 10 vekt%, fortrinnsvis mellom 20 vekt% og 90 vekt% i forhold til den totale vekten av minst en dienelastomerpolymer (a) av naturgummi.

Ovennevnte elastomersammensetning kan eventuelt omfatte minst en elastomerpolymer av en eller flere monoolefiner med en olefinkomonomer eller derivater av disse (a'). Monoolefinene kan velges fra: etylen og a-olefiner som generelt inneholder mellom 3 og 12 karbonatomer, f.eks. propylen, 1-buten, 1-penten, 1-heksen, 1-okten eller blandinger av disse. Følgende er foretrukket: kopolymerere mellom etylen og et a-olefin, eventuelt med en dien, isobuten homopolymerere eller kopolymerere av dette med små mengder av dien som eventuelt minst delvis er halogenert. Eventuell dien inneholder mellom 4 og 20 karbonatomer og er især valgt fra: 1,3-butadien, isopren, 1,4-heksadien, 1,4-sykloheksadien, 5-etyliden-2-norbornen, 5-metylen-2-norbornen, vinylnorbornen eller blandinger av disse. Blant disse er følgende især foretrukket: etylen/propylen kopolymerere (EPR) eller etylen/propylen/dien kopolymerere (EPDM), polyisobuten, butylgummi, halobutylgummi, især klorbutyl- eller brombutylgummi eller blandinger av disse.

En dienelastomerpolymer (a) eller en elastomerpolymer (a') funksjonerer med reaksjon med passende termineringsmidler eller koblingsmidler kan også brukes. Især kan dienelastomerpolymerene frembrakt ved anionpolymerisering nærvær av en organo-metallisk initiator (især en organolitiuminitiator) funksjonaliseres ved å reagere restorganmetallgruppene derivert fra initiatoren med passende termineringsmidler eller koblingsmidler, f.eks. iminer, karbodiimider, alkyltinhalider, substituert benzofenoner, alkoksysilaner eller aryloksisilaner (se f.eks. det europeiske patentskrift EP 451 604 eller patentene US 4 742 124 og US 4 550 142).

Som nevnt ovenfor omfatter elastomersammensetningen videre minst et karbon sort forsterkningsfyllstoff (c).

Ifølge en foretrukket utførelse kan karbon sort forsterkningsfyllstoffet (c) som brukes ifølge oppfinnelsen velges fra slike som har et overflateområde på ikke mindre enn 20 m<2>/g, bestemt av CTAB-absorpsjonen som beskrevet i ISO-standarden 6810).

Ifølge en foretrukket utførelse finnes karbon sort forsterkningsfyllstoffet (c) i elastomersammensetningen i en mengde mellom 0,1 phr og 120 phr, fortrinnsvis mellom 20 phr og 90 phr.

Som nevnt omfatter elastomersammenstillingen videre minst et silankoplingsmiddel (d).

Ifølge en foretrukket utførelse kan silankoplingsmiddelet (d) som brukes ifølge oppfinnelsen velges fra slike som har minst en hydroliserbar silangruppe som kan f.eks. identifiseres etter følgende generelle formel (II):

hvor gruppene R som kan være identiske eller forskjellige, velges fra: alkyl, alkoksy- eller aryloksygrupper eller fra halogenatomer på betingelsen av at minst en av gruppene R er en alkoksy- eller aryloksygruppe, n er en integer mellom 1 og 6, X er en gruppe som velges fra: nitroso, merkapto, amino, epoksid, vinyl, imid, klor, -(S)mCnH2n-Si-(R)3hvor m og n er integere mellom 1 og 6 og gruppene R er definert som over.

Blant silankoplingsmidlene som er især fortrukket, er bis(3-trietoksysilyl)-tetrasulfid og bis(3-trietoksysilylpropyl)-disulfid. Nevnte koplingsmidler kan brukes som sådan eller som en passende blanding med et inert fyllstoff (f.eks. karbon sort) for å gjøre den lettere å innføre i elastomersammensetningen.

Ifølge en foretrukket utførelse finnes silankoplingsmiddelet (d) i elastomersammensetningen i en mengde mellom 0,01 phr og 10 phr, fortrinnsvis mellom 0,5 phr og 5 phr.

Minst et forsterkningsfyllstoff kan fortrinnsvis legges til ovenstående elastomersammensetningen i en mengde generelt mellom 0,1 phr og 110 phr, fortrinnsvis mellom 20 phr og 90 phr. Forsterkningsfyllstoffet kan velges fra slike som vanligvis brukes for kryssbundne fremstilte produkter især for dekk, f.eks. silika, alumina, aluminosilikater, kalsiumkarbonat, kaolin, eller blandinger av disse.

Silika som brukes ifølge oppfinnelsen kan generelt være en pyrogen silika eller fortrinnsvis en presipitert silika med et BET-overflateområde (målt ifølge ISO-standarden 5794/1) mellom 50 m<2>/g til 500 m<2>/g, fortrinnsvis mellom 70 m<2>/g og 200 m<2>/g.

Når et forsterkningsfyllstoff omfatter silika kan elastomersammensetningen fortrinnsvis brukes med et silankoplingsmiddel (d) som kan samvirke med silika og binde det til dienelastomerpolymereren under vulkaniseringen. Eksempler på silankoplingsmiddel (d) som kan brukes, har allerede blitt nevnt ovenfor.

Ifølge en foretrukket utførelse blir det radiale ytterlag (slitetoppen) av dekkets slitebånd formet ved en kryssbundet elastomersammensetningen med en dynamisk elastisitetsmodul (E') ved 0 °C fra 5 MPa til 15 MPa, fortrinnsvis fra 8 MPa til 10 MPa. Nevnte dynamiske elastisitetsmodul har blitt målt ved å bruke et Instron-apparat i veigrepskompresjonsmodusen ifølge fremgangsmåten beskrevet i følgende eksempler. Fortrinnsvis omfatter den kryssbundne elastomersammensetning minst en dienelastomerpolymer og minst et forsterkningsfyllstoff som velges fra slike som vanligvis brukes i svovelkryssbundne elastomersammensetninger som især egner seg for dekk, f.eks. slike som er nevnt ovenfor for den kryssbundne sammensetning av det radiale innerlag (slitebanebunnen).

Elastomersammensetningene ovenfor, både for slitebanebunnen og slitebanetoppen kan vulkaniseres ifølge kjente teknikker, især med svovelbaserte vulkaniserings-systemer som vanligvis brukes for dienelastomerpolymerere. For å oppnå dette i sammensetningen, etter et eller flere trinn av den termomekaniske behandling, blir et svovelbasert vulkaniseringsmiddel tilsatt sammen med vulkansieringsakseleratorer. I det endelige behandlingstrinn holdes temperaturen under 120 °C og fortrinnsvis under 100 °C for å unngå uønskede prekryssbindingsfenomener.

Vulkaniseringsmiddelet som brukes mest er svovel, eller molekyler som inneholder svovel (svoveldonorer) med akseleratorer og aktivatorer, som kjent i faget.

Aktivatorer som er især effektive er sinksammensetninger og især ZnO, ZnC03, sinksalter av mettede eller ikke-mettede fettsyrer som inneholder mellom 8 og 18 karbonatomer, f.eks. sinkstearat som fortrinnsvis formes på stedet i elastomersammensetningen fra ZnO og fettsyre og også BiO, PbO, Pb304, Pb02eller blandinger av disse.

Akseleratorer som vanligvis brukes kan velges fra: ditiokarbamater, guanidin, tiourea, tiazoler, sulfenamider, tiuramer, aminer, xantater eller blanding av disse.

Elastomersammensetningene kan omfatte andre brukte additiver som velges på grunnlag av den spesifikke anvendelsen som sammensetningen er ment for. F.eks. kan følgende tilsettes sammensetningen: antioksidanter, antieldingsmidler, plastiserere, limstoff, antiozonmidler, modifiserende resiner, fibere (f.eks. Kevlar masse) eller blandinger av disse.

For ytterligere å forbedre behandlingsevnen, velges en plastiserer generelt fra mineraloljer, vegetabilske oljer, syntetiske oljer eller blandinger av disse, f.eks. aromatisk olje, naftenolje, ftalater, soyabønneoljer eller blandinger av disse for tilsetning i elastomersammensetningen. Mengden av plastiserere varierer generelt fra 0 phr til 70 phr, fortrinnsvis mellom 5 phr og 30 phr.

Ovennevnte elastomersammensetninger kan forberedes ved å blande sammen polymersammensetningene med forsterkningsfyllstoffet og med de andre additivene som eventuelt finnes ifølge de brukte teknikker. Blanding kan utføres f.eks. ved å bruke en åpen blandemaskin eller en intern blander av den typen som bruker tangentialrotorer (Banbury) eller med samlåsende rotorer (Intermix) eller i kontinuerlige blandere av Ko-Kneader-typen (Buss) eller av type med koroterende eller motroterende dobbeltskrue.

Den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives i det følgende under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et riss i snitt av et dekk fremstilt ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et forstørret riss i snitt av enkelte detaljer av dekkets slitebånd på fig. 1.

Et dekk for kjøretøy ifølge oppfinnelsen har blitt generelt identifisert med referansenummer (1).

På fig. 1 indikerer m-m dekkets (1) ekvatorialplan.

Dekket (1) omfatter en stammestruktur (2) som omfatter minst et stammelag (3), motstående sidekanter (3a) som hver er forbundet med respektive vulstwire (4). Tilknytning mellom stammelaget (3) og vulstwirene (4) oppnås her ved å folde tilbake de motstående sidekanter (3a) av stammelaget (3) rundt vulstwirene (4) for å danne de såkalte stammetilbakebrettinger (3 a) som vist på fig. 1.

Alternativt kan de konvensjonelle vulstwire (4) erstattes av et par perifere ringformede innsetninger formet av langstrakte komponenter anordnet i konsentriske spoler (ikke vist på fig. 1) (se f.eks. de europeiske patentsøknader EP 928 690 og EP 928 702 i navnet av nærværende søker). I dette tilfellet er ikke stammelaget (3) tilbakebrettet rundt de ringformede innsatser, idet koplingen er tilveiebrakt av et andre stammelag (ikke vist på fig. 1) som er påført over det første.

Stammelaget (3) består generelt av flere forsterkningskorder anordnet parallelt med hverandre og minst delvis belagt med et lag av elastomermateriale. Disse forsterkningskordene er vanligvis fremstilt av tekstilfibere, f.eks. rayon, nylon eller polyetylentereftalat eller av stålwire som er flettet sammen og belagt med en metalleger-ing (f.eks. kobber/sink, sink/mangan, sink/molybden/koboltslegeringer og lignende).

Stammelaget (3) er vanligvis av radialtypen, dvs. at det har forsterkningskorder anordnet i en vesentlig vinkelrett retning i forhold til en perifer retning. Hver vulstwire (4) er omsluttet i en vulst (5) definert langs en innerperifer kant av dekket (4) som dekket griper på en felg (ikke vist på fig. 1) som danner del av kjøretøyets hjul. Rommet definert av hver stammetilbakebretting (3a) inneholder et vulstfyllstoff (4a) som vulstwirene (4) er bakt inn i. Et antislipebånd (ikke vist på fig. 1) kan plasseres i en aksial ytterposisjon i forhold til vulsttilbakebrettingen (3a).

En beltestruktur (6) er påført langs periferien av stammelaget (3). I utførelsen på fig. 1 omfatter beltestrukturen (6) to beltebånd (7a, 7b) som omfatter flere forsterkningskorder, typisk metallkorder som er parallelle med hverandre i hvert bånd og som gjennomskjærer i forhold til det nærliggende bånd for å danne en bestemt vinkel i forhold til den perifere retning. På det radialt ytterste beltebånd (7a) kan det eventuelt tilføres minst et null graders forsterkningslag (8) som vanligvis benevnes som et "0°-belte" som generelt har flere forsterkningskorder, typisk tekstilkorder anordnet i en vinkel på noen få grader i forhold til periferretningen og som er belagt og sveiset sammen ved hjelp av et elastomermateriale.

En sidevegg (9) er også anordnet utvendig på stammelaget (3), idet denne sidevegg strekker seg i en aksial ytterposisjon fra vulsten (5) til enden av beltestrukturen (6).

Et slitebanebånd (10) hvis sidekanter er forbundet til sideveggene (9) er påført perifert i en posisjon radialt utvendig i forhold til beltestrukturen (6). Som vist på fig. 1 og 2, er slitebanebåndet (10) av topp- og bunnkonstruksjon, især omfatter slitebanebåndet (10) et radialt innerlag eller en slitebanebunn (11) og et radialt ytterlag eller en slitebanetopp (12), idet slitebanetoppen (12) har en rulleflate konstruert for kontakt med jorden. Perifere spor (13) som er forbundet av tverrgående hakk for danne flere blokker av forskjellig form og størrelse fordelt over rulleflaten, er generelt laget i denne overflaten.

Som vist på fig. 1 og 2 har slitebanebunnen (11) en ensartet tykkelse.

I alle tilfelle kan tykkelsen av slitebanebunnen (11) også ikke være ensartet men f.eks. være større nær dens ytterkanter og/eller på midten.

Slitebanetoppen (12) bør ha en tykkelse som er minst lik og fortrinnsvis større enn tykkelsen av sporene (13) slik at slitebanebunnen (11) kommer i kontakt med jorden når slitebanetoppen (12) er slitt ut.

Et bånd av elastomermateriale, vanligvis kjent som en "minisidevegg" (ikke vist på fig. 1) kan eventuelt anbringes i forbindelsen mellom sideveggene (9) og slitebanebåndet (10), idet denne minisidevegg generelt frembringes ved koekstrudering med slitebanebåndet (10) og samtidig oppnå en forbedring i den mekaniske samvirkning mellom slitebanebåndet (10) og sideveggene (9). Alternativt kan endedelen av sideveggen (9) direkte dekke sidekanten av slitebanebåndet (10).

Et lag av elastomermateriale (ikke vist på fig. 1) som tjener som en festeplate for å tilveiebringe forbindelse mellom slitebanebåndet (10) og beltestrukturen (6), kan plasseres mellom slitebanebåndet (10) og beltestrukturen (6).

For slangeløse dekk kan et gummilag (ikke vist på fig. 1) kjent generelt som en "foring" som gir den nødvendige impermeabilitet for innblåsning av luft i dekket også være tilveiebrakt i en radial innerposisjon i forhold til laget (3).

Fremgangsmåten for å produsere dekket ifølge oppfinnelsen kan utføres ifølge kjente teknikker som f.eks. beskrevet i patentskriftene EP 199 064, US 4 872 822, US 4 768 937, idet fremgangsmåten omfatter minst et trinn for fremstilling av det grønne dekk og minst et trinn med vulkanisering av dekket.

Især omfatter fremgangsmåten for å produsere dekket trinnene med å forberede og separere en rekke halvferdige produkter som tilsvarer de forskjellige strukturelementene av dekket (stammelagene, beltestrukturen, vulstwirene, fyllstoff, sidevegg og slitebanebånd) som så settes sammen ved å bruke en passende produksjons-maskin. Deretter sveiser det etterfølgende vulkaniseringstrinn de ovennevnte halvferdige produkter sammen til en monolittblokk, dvs. det ferdige dekk.

Trinnet med å forberede de ovennevnte halvferdige produkter vil kunne foregås av et trinn med å forberede og støpe de forskjellige blandinger som de halvferdige produkter er fremstilt av ifølge vanlige kjente teknikker.

Det grønne dekk blir så ført til de etterfølgende trinn med støpning og vulkanisering. For dette brukes en vulkaniseringsform som er konstruert for å motta dekket inn i et støpehulrom med vegger som er motstøpt for å danne ytterflaten av dekket når vulkaniseringen er ferdig.

Alternative fremgangsmåter for å produsere dekk eller deler av et dekk uten bruk av halvferdige produkter, er f.eks. beskrevet i ovennevnte patentsøknad EP 928 680 og EP 928 702.

Det grønne dekk kan støpes ved å innføre trykkfluid i rommet som dannes av dekkets innerflate for å trykke ytterflaten av det grønne dekk mot veggene av støpehulrommet. I en av støpefremgangsmåtene som vanligvis brukes, blir et vulkaniseringskammer av elastomermateriale fylt med damp og/eller et annet fluid under trykk, blåst inn i dekket og som lukker innsiden av støpehulrommet. På denne måte blir det grønne dekk skjøvet mot innerveggene av støpehulrommet og således får den ønskede avstøpning. Alternativt kan støpningen utføres uten et oppblåsbart vulkaniseringskammer ved å forsyne dekket på innsiden med en toroid metallbærer formet ifølge konfigurasjonen av innerflaten av dekket, slik som beskrevet i patentet EP 242 840. Forskjellen i koeffisient av termisk ekspansjon mellom toroidmetallnbæreren og det grove elastomermaterialet, er utnyttet for å oppnå et tilstrekkelig støpetrykk.

På dette punkt blir trinnet med vulkanisering av råelastomermaterialet i dekket utført. For dette blir ytterveggen av vulkaniseringsformen plassert i kontakt med et varmefluid (generelt damp), slik at ytterveggen oppnår en maksimumstemperatur generelt mellom 100 °C og 230 °C. Samtidig blir innerflatene av dekket varmet til vulkaniseringstemperaturen ved hjelp av samme trykkfluid som brukes for å trykke dekket mot veggen av støpehulrommet oppvarmet til en maksimumstemperatur på mellom 100 °C og 250 °C. Tiden som kreves for å oppnå en tilfredsstillende grad av vulkanisering gjennom massen av elastomermaterialet kan variere generelt mellom 3 minutter og 90 minutter og avhenger hovedsakelig av dekkets dimensjon. Når vulkaniseringen er fullført blir dekket fjernet fra vulkaniseringsformen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere ved hjelp av eksempler som bare indikerer formålene og er ikke begrensende for oppfinnelsen.

Eksempler 1-3

Forberedelse av elastomersammensetningene

Elastomersammensetningene i tabell 1 ble utført som følger (mengdene av de forskjellige komponenter er gitt i phr).

Alle komponentene med unntagelse av svovel, akselerator (CBS) og retardant (PVI) ble blandet sammen i en innvendig blander (modell Pomini PL 1.6) i omtrent 5 minutter (1. trinn). Så snart temperaturen nådde 145±5 °C, ble elastomersammensetningen tatt ut. Svovelet, akseleratoren og retardanten ble så tilsatt og blanding ble utført i en åpen rulleblander (2. trinn).

Mooney-viskositet ML (1+4) ved 100 °C blir målt ifølge ISO-standarden 289/1 på de ikke-kryssbundne materialer oppnådd som beskrevet ovenfor. Resultatene er gitt i tabell 2.

De statiske, mekaniske egenskaper ble målt på eksempler av de ovennevnte elastomersammensetninger vulkanisert ved 151 °C i 30 minutter ifølge ISO-standarden 37 og hardheten i IRHD-grader ble målt ved 23 °C og ved 100 °C (ifølge ISO-standarden 48). Resultatene er gitt i tabell 2.

Tabell 2 viser også de dynamiske, mekaniske egenskaper målt ved å bruke et Instron-apparat i veigrepskompresjonsmodusen ifølge følgende fremgangsmåter. Et prøvestykke av det kryssbundne materialet med en sylindrisk form (lengde = 25 mm, diameter = 14 mm), kompresjonsforbelastet opp til 10 % langsgående deformering i forhold til den opprinnelige lengde og holdt ved den bestemte temperatur (23 °C eller 70 °C) i hele prøven, ble utsatt for en dynamiske sinusbelastning med en amplitude på ±3,33 % i forhold til lengden under forhåndslast, ved en frekvens på 10 Hz. De dynamiske, mekaniske egenskaper er uttrykt for dynamisk elastisitetsmodul (F) og Tan-delta (tapsfaktor)-verdier. Som kjent beregnes Tan-deltaverdien som et forhold mellom viskøs modul (E") og elastisitetsmodul (E<1>) som begge bestemmes med ovennevnte dynamiske målinger.

Resultatene i tabell 2 viser at det kryssbundne fremstilte produkt fremstilt fra elastomersammensetningen som beskrevet i oppfinnelsen (eksempler 2 og 3) har forbedrede mekaniske egenskaper, især når det gjelder tensilmodul, hardhet og dynamisk elastisitetsmodul. Nevnte resultater oppnås uten vesentlig å øke hystereseegenskapene. I tillegg viser resultatene i tabell 2 også at viskositetsverdiene av elastomersammensetningen ikke har blitt vesentlig økt.

Eksempel 4

Et dekk med størrelsen 265/35 RI 8 med slitebane med topp- og bunnkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen, ble fremstilt.

Elastomersammensetningen ifølge eksempel 2 ble brukt for å forberede det radiale innerlag (slitebanebunnen). Elastomersammensetningen for det radiale ytterlag (slitebanetoppen) i tabell 3 ble forberedt som vist i eksempel 1-3 (mengdene av de forskjellige komponenter er oppgitt i phr med mindre annet er indikert.

Viskositeten, de statiske mekaniske egenskaper og de dynamiske mekaniske egenskaper ble målt ifølge eksemplene 1-3. Resultatene som ble oppnådd er oppgitt i tabell 4.

Slitebanen ble produsert ved koekstrudering av ovennevnte elastomersammensetninger for å danne en topp- og bunnkonstruksjon.

Claims (43)

1. Dekk for kjøretøy omfattende: en stammestruktur med minst et stammelag formet i en vesentlig toroid konfigurasjon, idet de motstående sidekanter er tilknyttet henholdsvis høyre og venstre vulstwire, hvor hver vulstwire er omsluttet i en respektiv vulst, en beltestruktur omfattende minst et beltebånd påført i en perifer, utvendig posisjon i forhold til stammestrukturen, en slitebane overlagt perifert på beltestrukturen omfattende et radialt ytterlag som kommer i kontakt med jorden og et radialt innerlag anbrakt mellom det radiale ytterlag og beltestrukturen, et par sidevegger påført lateralt på motstående sider i forhold til stamme strukturen, idet det radiale innerlag omfatter en kryssbundet elastomersammensetning omfattende: (a) minst en dienelastomerpolymer, (b) minst et lag av uorganisk materiale med en individuell lagtykkelse mellom 0,01 nm og 30 nm.

2. Dekk for kjøretøy ifølge krav 1,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) har en individuell lagtykkelse mellom 0,05 nm og 15 nm.

3. Dekk for kjøretøy ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det radiale innerlag er formet av en kryssbundet elastomersammensetning med en dynamisk elastisitetsmodul (E<*>) ved 23 °C fra 10 MPa til 30 MPa.

4. Dekk for kjøretøy ifølge krav 3,karakterisert vedat det radiale innerlag er formet av en kryssbundet elastomersammensetning med en dynamisk elastisitetsmodul (E') ved 23 °C fra 15 MPa til 20 MPa.

5. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det radiale innerlag har en tykkelse på minst 10 % i forhold til den totale tykkelse av slitebanen.

6. Dekk for kjøretøy ifølge krav 5,karakterisert vedat det radiale innerlag har en tykkelse mellom 20 % og 70 % i forhold til den totale tykkelse av slitebanen.

7. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) finnes i elastomersammensetningen i en mengde mellom 1 phr og 120 phr.

8. Dekk for kjøretøy ifølge krav 7,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) finnes i elastomersammensetningen i en mengde mellom 5 phr og 80 phr.

9. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) velges fra fyllosilikater, f.eks. smetitter, f.eks. montmorillonitt, nontronitt, beidelitt, volkonskoitt, hektoritt, saponitt, saukonitt, vermiculitt, halloisitt, sericitt eller blandinger av disse.

10. Dekk for kjøretøy ifølge krav 9,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) er montmorillonitt.

11. Dekk for kjøretøy ifølge krav 9 eller 10,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) er overflatebehandlet med en kompatibilisator.

12. Dekk for kjøretøy ifølge krav 11,karakterisert vedat kompatibilitatoren velges fra kvarternær ammonium eller fosfoniumsalter med den generelle formel (I):

hvor: - Y representerer N eller P, - RjiR2, R3og R4, som kan være identisk eller forskjellig, representerer en lineær eller grenet C1-C20alkyl- eller hydroksyalkylgruppe, en lineær eller grenet C1-C20alkenyl-eller hydroksyalkenylgruppe, en gruppe -R5-SH eller -R5-NH, idet R5representerer en lineær eller grenet C1-C20alkylengruppe, en C6-Ci8arylgruppe, en C7-C20arylalkyl eller alkylaryl gruppe, en C5-Ci8sykloalkylgruppe, idet sykloalkylgruppen eventuelt inneholder heteroatom, f.eks. oksygen, nitrogen eller svovel, - X"" representerer en anion, f.eks. klorion, sulfation eller fosfation, - n representerer 1, 2 eller 3.

13. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat dienelastomerpolymeren (a) har en glassovergangstemperatur under 20 °C.

14. Dekk for kjøretøy ifølge krav 13,karakterisert vedat dienelastomerpolymereren (a) velges fra: cis-l,4-polyisopren, 3,4-polyisopren, polybutadien, eventuelt halogenert isopren/isobutenkopolymerere, 1,3-butadien/akrylonitrillkopolymerere, styren/l,3-butadien kopolymerere, styren/isopren/l,3-butadien kopolymerere, styre/l,3-butadien/akrylonitrill kopolymerere eller blandinger av disse.

15. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat elastomersammensetningen omfatter minst 10 vekt% i forhold til den totale vekt av minst en dienelastomerpolymer (a) av naturgummi.

16. Dekk for kjøretøy ifølge krav 15,karakterisert vedat elastomersammensetningen omfatter mellom 20 vekt% og 90 vekt% i forhold til den totale vekt av minst en dienelastomerpolymer (a) av naturgummi.

17. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat elastomersammensetningen videre omfatter minst en elastomerpolymer av en eller flere monoolefiner med en olefinkomonomer eller derivater derav (a').

18. Dekk for kjøretøy ifølge krav 17,karakterisert vedat elastomerpolymereren (a') velges fra: etylen/propylen kopolymerere (EPR) eller etylen/propylen/dien-kopolymerere (EPDM), polyisobuten, butylgummi, halobutyl gummi eller blandinger av disse.

19. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat elastomersammensetningen videre omfatter minst et karbon sort fyllstoff (c).

20. Dekk for kjøretøy ifølge krav 19,karakterisert vedat karbon sort fyllstoffet (c) har et overflateområde på ikke mindre enn 20 m<2>/g (bestemt av CTAB-absorpsjonen som beskrevet i ISO-standarden 6810).

21. Dekk for kjøretøy ifølge krav 19 eller 20,karakterisert vedat karbon sort fyllstoffet (c) er til stede i elastomersammensetningen i en mengde mellom 0,1 phr og 120 phr.

22. Dekk for kjøretøy ifølge krav 21,karakterisert vedat karbon sort fyllstoffet (c) er til stede i elastomersammensetningen i en mengde mellom 20 phr og 90 phr.

23. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat elastomersammensetningen videre omfatter minst et silankoplingsmiddel (d).

24. Dekk for kjøretøy ifølge krav 23,karakterisert vedat silankoplingsmiddelet (d) velges fra slike som har minst en hydrolyserbar silangruppe som kan identifiseres av følgende generelle formel (II):

hvor gruppene R som kan være identiske eller forskjellige, velges fra: alkyl, alkoksy eller aryloksygrupper eller fra halogenatomer på betingelse av at minst en av gruppene R er en alkoksy- eller aryloksygruppe, n er et helt tall mellom 1 og 6, X er en gruppe som velges fra: nitroso, merkapto, amino, epoksid, vinyl, imid, klor, -(S)mCnH2n-Si-(R)3hvor m og n er hele tall mellom 1 og 6 og gruppene R er definert som over.

25. Dekk for kjøretøy ifølge krav 23 eller 24,karakterisert vedat silankoplingsmiddelet (d) er til stede i elastomersammensetningen i en mengde mellom 0,01 phr og 10 phr.

26. Dekk for kjøretøy ifølge krav 25,karakterisert vedat silankoplingsmiddelet (d) er til stede i elastomersammensetningen i en mengde mellom 0,5 phr og 5 phr.

27. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat minst et ytterligere forsterkningsfyllstoff er til stede i en mengde mellom 0,1 phr og 120 phr, i elastomersammensetningen.

28. Dekk for kjøretøy ifølge krav 27,karakterisert vedat forsterkningsfyllstoffet er silika.

29. Dekk for kjøretøy ifølge krav 28,karakterisert vedat minst et silankoplingsmiddel (d) er til stede.

30. Dekk for kjøretøy ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det radiale ytterlag av slitebanen er formet av en kryssbundet elastomersammensetning med en dynamisk elastisitetsmodul ved 0 °C mellom 5 MPa og 15 MPa.

31. Dekk for kjøretøy ifølge krav 30,karakterisert vedat det radiale ytterlag av slitebanen er formet ved en kryssbundet elastomersammensetning med en dynamisk elastisitetsmodul ved 0 °C mellom 8 MPa og 10 MPa.

32. Fremgangsmåte for fremstilling av et dekk for kjøretøyhjul omfattende følgende trinn: å fremstille et grønt dekk ved å sammenstille minst et stammelag, en beltestruktur i en perifer ytterposisjon i forhold til stammelaget, en slitebane i en perifer ytterposisjon i forhold til beltestrukturen, idet slitebanen omfatter et radialt ytterlag som kommer i kontakt med jorden og et radialt innerlag anbrakt mellom det radiale ytterlag og beltestrukturen, å utsette det grønne dekk for støping i et støperom anordnet i en vulkaniseringsform, å utsette det grønne dekk for kryssbinding ved oppvarming, idet det radiale innerlag omfatter en kryssbindingsbar elastomersammenstilling omfattende: (a) minst en dienelastomerpolymer, (b) minst et lag av uorganisk materiale med en individuell lagtykkelse mellom 0,01 nm og 30 nm.

33. Fremgangsmåte for fremstilling et dekk for kjøretøyhjul ifølge krav 32,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) har en individuell lagtykkelse mellom 0,05 nm og 15 nm.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 32,karakterisert vedat det radiale innerlag frembringes ved å vikle minst en båndliknende remse omfattende en kryssbindingsbar elastomersammensetning omfattende: (a) minst en dienelastomerpolymer, (b) minst et lag av uorganisk materiale med en individuell lagtykkelse fra 0,01 nm til 30 nm, i spoler ved siden av hverandre.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 34,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) har en individuell lagtykkelse mellom 0,05 nm og 15 nm.

36. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav 32 til 35,karakterisert vedat laget av uorganisk materiale (b) defineres ifølge et av kravene 7-12.

37. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 32-36,karakterisert vedat dienelastomerpolymeren (a) defineres ifølge et av kravene 13-16.

38. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 32 til 37,karakterisert vedat elastomersammensetningen videre omfatter minst en elastomerpolymer av en eller flere monoolefiner med en olefinkomonomer eller derivater derav (a') som definert ifølge krav 18.

39. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 32-38,karakterisert vedat elastomersammensetningen videre omfatter minst et karbon sort fyllstoff (c) som definert ifølge et av kravene 20-22.

40. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 32-39,karakterisert vedat elastomersammensetningen videre omfatter minst et koplingsmiddel (d) som definert ifølge et av kravene 24 til 26.

41. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 32-40,karakterisert vedat minst et tilsatt forsterkningsfyllstoff er til stede i en mengde fra 0,1 phr til 120 phr i elastomersammensetningen.

42. Fremgangsmåte ifølge krav 41,karakterisert vedat forsterkningsfyllstoffet er silika.

43. Fremgangsmåte ifølge krav 42,karakterisert vedat et silankoplingsmiddel (d) er til stede.