NO328072B1 - Fremgangsmate for ettertilpasning av et metanolanlegg og fremgangsmater for fremstilling av hydrogen og rt produkt valgt fra gruppen bestaende av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse er generelt rettet mot en fremgangsmåte for ettertilpasning av et metanolanlegg og fremgangsmåter for fremstilling av hydrogen og et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav.

Fremstillingen av eddiksyre fra karbonmonoksid og metanol ved anvendelse av en karbonyleringskatalysator er velkjent innen teknikken. Representative referanser som beskriver denne og lignende prosesser omfatter U.S. patenter 1,961,736, Carlin et al (Tennessee Products); 3,769,329, Paulik et al (Monsanto); 5,155,261, Marston et al (Reilly Industries); 5,672,743, Garland et al (BP Chemicals); 5,738,871, Joensen et al (Haldor Topsoe); 5,773,642 289, Denis et al (Acetex Chimie(; 5.817,869, Hinnenkamp et al (Quantum Chemical Corporation); 5.877,347 og 5,877,348, Ditzel et al (BP Chemicals); 5,883,289, Denis et al (Acetex Chimie); og 5,883,295, Sunley et al (PB Chemicals), som alle er innbefattet heri som henvisning.

De primære råmaterialene for eddiksyrerfemstilling er naturligvis karbonmonoksid og metanol. I det typiske eddiksyreanlegget innføres metanol og karbonmonoksid genereres in situ, på grunn av vanskelighetene forbundet med transport og lagring av denne, vanligvis ved reformering av naturgass eller annet hydrokarbon med damp og/eller karbondioksid. En betydelig utgift for ny eddiksyreproduksjonskapasitet er kapitalkostnaden for utstyret som er nødvendig for karbonmonoksidgenerering. Det ville være uhyre ønskelig dersom denne kapitalkostnaden i stor grad kunne elimineres eller signifikant reduseres.

Markedsbetingelser kan, fra tid til tid i forskjellige lokaliteter, resultere i relativt lave metanolpriser (en overtilførsel) og/eller høye naturgasspriser (et underskudd) som gjøre metanolfremstilling ulønnsom. Operatører av eksisterende metanolfremstillingsanlegg kan stå ansikt til ansikt med avgjørelsen om den uøkonomiske fremstillingen av metanol skal fortsette eller ikke i det håp at produktprisene eventuelt vil øke igjen og/eller at materialprisene vil falle til profitable nivåer. Foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en fremgangsmåte for å modifisere et eksisterende uprofiterbart metanolanlegg for å gjøre det mer proflterbart når metanolprisene er lave og/eller gassprisene er høye.

Så langt søkeren kjenner til finnes det ingen beskrivelse i kjent teknikk for å modifisere eksisterende metanolanlegg, innbefattende metanol/ammoniakkanlegg, for å tilføre støkiometrisk MeOH og CO for fremstilling av eddiksyre, som for eksempel kan være et mer verdifullt produkt enn MeOH.

Foreliggende oppfinnelse omfatter oppdagelsen at de store kapitalkostnadene forbundet med CO-generering for et nytt eddiksyreanlegg kan reduseres betydelig eller i stor grad elimineres ved ettertilpasning av et eksisterende metanol- eller metanol/ammoniakkanlegg for å fremstille eddiksyre. Alt eller del av syngassen avledes fra MeOH-syntesekretsen og tilføres i stedet til en separatorenhet for utvinning av CO2, CO og hydrogen, som med fordel anvendes ved forskjellige nye måter for å fremstille eddiksyre. Det utvunnede CO2 kan tilføres til reformeringsinnretningen for å fremme CO-produksjon, eller til MeOH-syntesekretsen for å fremstille metanol. Det utvunnede CO tilføres vanligvis til eddiksyrereaktorene med metanolen for å fremstille eddiksyren. Det utvunnede hydrogenet kan tilføres til MeOH-kretsen for metanolfremstilling, anvendes for fremstilling av ammoniakk eller andre produkter, brennes av som brennstoff eller eksporteres, idet hydrogen normalt produseres i overskudd av kravene for metanolsyntese ved foreliggende oppfinnelse.

Karbondioksidet kan tilføres i en reformeringsinnretning hvortil naturgass og damp (vann) tilføres. Syngass dannes i reformeringsinnretningen hvori både naturgassen og karbondioksidet reformeres for å fremstille syngass med en stor andel av karbonmonoksid relativt til reformering uten tilsatt karbondioksid. Alternativt, eller i tillegg, kan CO2 tilføres til MeOH-kretsen, med ytterligere CO fra syntesegassen og/eller ytterligere tilført CO2, for katalytisk reaksjon med hydrogen for å fremstille metanol.

Syngassen kan spaltes i en første del og en andre del. Den første syngassdelen omdannes til metanol i en konvensjonell metanolsyntesekrets som opereres ved ca. halvparten av utformingskapasiteten av det opprinnelige anlegget siden mindre syngass tilføres til dette. Den andre syngassdelen kan bearbeides for å separere ut karbondioksid og karbonmonoksid, og det separerte karbondioksidet kan mates tilbake i råstoffet til reformeringsinnretningen for å fremme karbonmonoksiddannelsen og/eller mates til MeOH-syntesekretsen for å fremstille metanol. Det separerte karbonmonoksidet kan deretter omsettes med metanolen for å fremstille eddiksyre og et eddiksyreforstadium ved en konvensjonell fremgangsmåte.

Separert hydrogen, som generelt fremstilles i overskudd utover det som er påkrevet for metanolsyntese i foreliggende fremgangsmåte kan også omsettes med nitrogen, på en konvensjonell måte, for å fremstille ammoniakk. Videre kan en del av eddiksyre som fremstilles omsettes på en konvensjonell måte med oksygen og etylen for å danne vinylacetatmonomer. Nitrogenet for ammoniakkprosessen (spesielt for eventuell tilsatt ammoniakkapasitet i en ettertilpasning av et opprinnelig metanolanlegg omfattende en ammoniakksyntesekrets) og oksygenet for vinylacetatmonomerprosessen kan oppnås fra en konvensjonell luftseparasjonsenhet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for ettertilpasning av et metanolanlegg, omfattende trinnene: installasjon av en karbondioksid-, karbonmonoksid- og hydrogenseparasjonsenhet i forbindelse med et opprinnelig metanolanlegg omfattende (i) minst en reformeringsinnretning for å omdanne et hydrokarbon til en syngasstrøm inneholdende karbondioksid, karbonmonoksid og hydrogen og (ii) en metanolsyntesekrets for omdanning av hydrogen og karbonmonoksid fra syngasstrømmen til metanol;

installasjon av et rør for å avlede minst del av syngasstrømmen til separasjonsenheten for å separere hele eller del av syngasstrømmen i respektive strømmer som er rike på karbondioksid, karbonmonoksid og hydrogen;

tilpasning av det opprinnelige metanolanlegget for å tilføre minst en del av den karbondioksidrike strømmen til reformeringsinnretningen, til metanolsyntesekretsen eller til en kombinasjon derav;

tilpasning av metanolsyntesekretsen for drift ved en redusert gjennomgang relativt til det opprinnelige metanolanlegget; og

installasjon av en reaktor for å omsette minst del av den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten med metanol fra metanolsyntesekretsen for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav.

Fortrinnsvis modifiseres minst en dampreformeringsinnretning for å øke karbonmonoksidproduksjonen i syngasstrømmen. Syngasstrømmen omfatter fortrinnsvis karbondioksid, og separasjonsenheten produserer en karbondioksidrik strøm som fortrinnsvis resirkuleres til minst en reformeringsinnretning for å øke karbonmonoksidproduksjonen.

Reaksjonstrinnet kan omfatte den direkte katalytiske reaksjonen av metanol og karbonmonoksid for å danne eddiksyre som Mosanto-BP prosessen, for eksempel, eller alternativt kan den omfatte mellomproduktdannelse av metylformat og isomerisering av metylformatet til eddiksyre, den mellomliggende reaksjonen av CO og to mol metylalkohol for å danne metylacetat og hydrolyse av metylacetat til eddiksyre og metanol, og karbonyleringen av metylacetatet for å danne eddiksyreanhydrid.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre en fremgangsmåte for ettertilpasning av et metanolanlegg, omfattende trinnene: installasjon av en karbonmonoksid- og hydrogenseparasjonsenhet i forbindelse med et opprinnelig metanolanlegg omfattende (i) minst en dampreformeringsinnretning for å omdanne et hydrokarbon til en syngasstrøm inneholdende hydrogen og karbonmonoksid, (ii) en varmegjenvinningsdel for avkjøling av syngasstrømmen, (iii) en kompresjonsenhet for å komprimere syngasstrømmen og (iv) en metanolsyntesekrets for å omdanne minst en del av hydrogen og karbonmonoksid i syngasstrømmen til metanol ved en opprinnelig metanolproduksjonsrate;

installasjon av et rør for å avlede en del av syngasstrømmen nedstrøm fra den minst ene reformeringsinnretningen til separasjonsenheten for å separere den avledede syngassen inn i minst en karbonmonoksidrik strøm og en hydrogenrik strøm, hvor mengden av hydrogen i den hydrogenrike strømmen er større enn en netto hydrogenproduksjon av det opprinnelige metanolanlegget;

tilpasning av metanolsyntesekretsen for drift med et råstoff omfattende den gjenværende delen av syngasstrømmen for å fremstille metanol ved en redusert rate relativt til den opprinnelige metanolproduksjonsraten;

installasjon av en reaktor for å omsette den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten med metanol fra metanolsyntesekretsen for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, hvor avledningen av syngasstrømmen er balansert for fremstilling av metanol fra metanolsyntesekretsen og den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten for støkiometrisk omdanning til produktet.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av hydrogen og et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, fra et hydrokarbon via mellomproduktets metanol, karbonmonoksid og karbondioksid, omfattende trinnene: reformering av hydrokarbonet med damp for å danne en syngass inneholdende hydrogen, karbonmonoksid og karbondioksid;

utvinning av varme fra syngassen for å danne en avkjølt syngasstrøm;

deretter komprimering av den avkjølte syngasstrømmen til et trykk over et trykk i reformeringstrinnet; og

deretter bearbeidelse av den komprimerte syngassen i en separasjonsenhet for å separere en karbonmonoksidrik strøm fra hydrogenet og karbondioksid;

drift av en metanolsyntesekrets for å omsette en første del av hydrogenet fra separasjonsenheten med karbondioksidet fra separasjonsenheten og ytterligere karbondioksid fra en annen kilde for å oppnå en metanolstrøm;

omsetning av den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten med metanol-strømmen fra metanolsyntesekretsen i støkiometriske andeler for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav.

Den modifiserte dampreformeringsinnretningen modifiseres fortrinnsvis for å operere ved en høyere temperatur for å fremme karbonomdanningen til karbonmonoksid. Separasjonsenheten kan omfatte et oppløsningsmiddel-absorpsjonsmiddel og stripper for karbondioksidutvinning, og en kryogen destillasjonsenhet som karbonmonoksid og hydrogenutvinning.

Kompresjonsenheten har fortrinnsvis en tre-trinns kompressor, og syngasstrøm avledningen finner fortrinnsvis sted mellom det andre og tredje kompresjonstrinnet. Det tredje kompressortrinnet er fortrinnsvis modifisert for drift ved en lavere gjennomkjør-ing enn det opprinnelige metanolanlegget. Når metanolsyntesekretsen av det opprinnelige metanolanlegget omfatter en resirkuleringskretskompressor kan resirkuleringskretskompressoren også modifiseres for drift ved en lavere gjennomkjøring.

Fremgangsmåten kan også omfatte innføring av en strøm av blandet CO/karbondioksid-strøm, for eksempel i et 1:2 til 2:1 molart forhold. Den innførte strømmen kan tilføres til metanolsyntesekretsen eller til separasjonsenheten, men tilføres fortrinnsvis til reformeringsinnretningen, karbondioksidet deri omdannes i det vesentlige fullstendig til CO.

Fremgangsmåten kan videre omfatte trinnet med omsetning av hydrogenet i den hydrogenrike strømmen med nitrogen for fremstilling av ammoniakk. Når det opprinnelige metanolanlegget produserer en hydrogenrik strøm omfattende en kretsspyling fra metanolsyntesekretsen som ble omsatt med nitrogen for fremstilling av ammoniakk kan det ettertilpassede anlegget anvende den hydrogenrike strømmen fra separasjonsenheten som en primær hydrogenkilde for ammoniakkproduksjon. Med det ytterligere hydrogenet tilgjengelig fra syngassen kan ytterligere ammoniakk fremstilles i det ettertilpassede anlegget relativt til det opprinnelige metanolanlegget.

Fremgangsmåten kan videre omfatte installering av en vinylacetatmonomerenhet for omsetning av en del av eddiksyren med etylen og oksygen for å fremstille vinylacetatmonomer. En luftseparasjonsenhet kan installeres for å fremstille oksygenet for vinylacetatmonomerenheten, og nitrogenet fremstilt fra luftseparasjonsenheten tilpasses fortrinnsvis til nitrogenet påkrevet for den ytterligere ammoniakkproduksjonen.

Ifølge et annet trekk tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av hydrogen og et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, fra et hydrokarbon via metanol og karbonmonoksid, omfattende trinnene: reformering av hydrokarbonet med damp i nærvær av en mindre andel av karbondioksid for å danne en syngass inneholdende hydrogen, karbonmonoksid og karbondioksid, hvor syngassen har et molart R forhold ((H2C02/(CO+C02)) fra 2,0 til 2,9;

utvinning av varme fra syngassen for å danne en avkjølt syngasstrøm;

deretter komprimering av den avkjølte syngasstrømmen til et første trykk over et trykk i refomeringstrinnet;

deretter avledning av en hodedel av den komprimerte syngassen til en separasjonsenhet; separering av syngassen avledet til separasjonsenheten i en karbondioksidrik strøm, en karbonmonoksidrik strøm og en hydrogenrik strøm;

resirkulering av den karbondioksidrike strømmen til reformeringstrinnet;

videre komprimering av den gjenværende mindre delen av syngassen til et andre trykk høyere enn det første trykket;

drift av en metanolsyntesekrets ved det andre trykket for å omdanne hydrogenet, karbonmonoksidet og karbondioksidet i den ytterligere komprimerte syngassen til en metanolstrøm;

omsetning av den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten med metanol-strømmen fra metanolsyntesekretsen for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, hvor avledningstrinnet balanseres for å oppnå støkiometriske mengder av karbonmonoksid og metanol.

Fremgangsmåten har fortrinnsvis et molart forhold mellom karbondioksid og hydrokarbon omfattende naturgass i råstoff til reformeringstrinnet fra ca. 0.1 til 0.5 og et

forhold mellom damp og naturgass fra ca. 2 til 6. Metanolsyntesekretsen kan drives i det vesentlige under en total maksimal kombinert utførelsesgjennomføring av alle metanol-syntesereaktor(er) i kretsen. Fremgangsmåten kan videre omfatte trinnet med omsetning av hydrogenet i den hydrogenrike strømmen med nitrogen i en ammoniakksyntesereaktor for fremstilling av ammoniakk. Fremgangsmåten kan også omfatte trinnet med

separering av luft til en nitrogenstrøm og en oksygenstrøm og tilføring av nitrogen-strømmen til ammoniakksyntesereaktoren. Når produktet omfatter eddiksyre eller et eddiksyreforstadium som omdannes til eddiksyre kan fremgangsmåten videre omfatte trinnet med tilføring av oksygenstrømmen fra luftseparasjonsenheten til en vinylacetatsyntesereaktor, sammen med en del av eddiksyren fra karbonmonoksid-metanolreak-sjonstrinnet, og etylen, for å fremstille en vinylacetatmonomerstrøm.

Råstoffet til metanolsyntesekretsen kan omfatte tilført karbondioksid og/eller en del av syntesegassen. Fortrinnsvis tilføres i det vesentlige all syngasstrøm til separasjons-trinnet. Mengden av den hydrogenrike strømmen er generelt over det støkiometriske hydrogenet påkrevet ved metanolsyntesekretsen. Fortrinnsvis tilføres i det vesentlige all karbondioksidrik strøm til syntesekretsen, og i det vesentlige all karbonmonoksidrik strøm til reaksjonstrinnet.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform omfatter ettertilpasningsfremgangsmåten tilførsel av en strøm av blandet CO/karbondioksidstrøm, for eksempel i et 1:2 til 2:1 molart forhold. Den innførte strømmen kan tilføres til metanolsyntesekretsen eller til separasjonsenheten, men tilføres fortrinnsvis til reformeringsinnretningen for omdanning av karbondioksidet til CO.

Uansett om anlegget er et ettertilpasset eller et nytt anlegg, hvor produktet omfatter eddiksyre, omfatter reaksjonstrinnet fortrinnsvis omsetning av metanol, metylformat eller en kombinasjon derav i nærvær av en reaksjonsblanding omfattende karbonmonoksid, vann, et oppløsningsmiddel og et katalysatorsystem omfattende minst en halogenert promotor og minst en forbindelse av rodium, iridium eller en kombinasjon derav. Reaksjonsblandingen har fortrinnsvis et vanninnhold opp til 20 vekt%. Når reaksjonstrinnet omfatter enkel karbonylering er vanninnholdet i reaksjonsblandingen mer foretrukket fra ca. 14 til ca. 15 vekt%. Når reaksjonstrinnet omfatter karbonylering med lavt vanninnhold er vanninnholdet i reaksjonsblandingen mer foretrukket fra ca. 2 til ca. 8 vekt%. Når reaksjonstrinnet omfatter metylformatisomerisering eller en kombinasjon av isomerisering og metanolkarbonylering inneholder reaksjonsblandingen mer foretrukket en mengde av vann større enn null opp til 2 vekt%. Reaksjonstrinnet er fortrinnsvis kontinuerlig.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 (kjent teknikk) er et samlet blokkflytdiagram for et typisk metanol/ammoniakkanlegg med anvendelse av hydrogen fra metanolsyntesekretsspyling for fremstilling av ammoniakk, som kan ettertilpasses i henhold til foreliggende oppfinnelse for eddiksyrefremstilling. Fig. 2 er et samlet blokkflytdiagram av anlegget fra fig. 1 etter det er ettertilpasset i henhold til foreliggende oppfinnelse for fremstilling av eddiksyre, vinylacetatmonomer og ytterligere ammoniakk. Fig. 3 er et forenklet, skjematisk prosessflytdiagram for frontenden av anlegget fra fig. 2 som viser syntesegassproduksjon og CO2 resirkulering i det ettertilpassede anlegget, hvor eksisterende utstyr er vist som en heltrukket linje, nytt utstyr som en strek-punkt-strek linje og modifisert utstyr som en stiplet linje. Fig. 4 er et forenklet, skjematisk prosessflytskjema av en del av anlegget i fig. 2 som viser COÆb-separasjonen og metanolsyntesen i det ettertilpassede anlegget hvor eksisterende utstyr er vist som en heltrukket linje, nytt utstyr som en strek-punkt-strek linje og modifisert utstyr som en stiplet linje. Fig. 5 er et samlet blokkflytskjema av anlegget i fig. 1 etter det er ettertilpasset i henhold til en alternativ utførelsesform av foreliggende oppfinnelse hvor en del av syngasstrømmen avledes til separasjon og MeOH syntesekretsen tilføres hydrogen og CO2 utvunnet fra separasjonen, en gjenværende andel av syngassen og ytterligere tilsatt CO2. Fig. 6 er et samlet blokkflytskjema av anlegget i fig. 1 etter det er ettertilpasset i henhold til en annen alternativ utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, hvor all syngasstrømmen avledes til separasjon og MeOH syntesekretsen tilføres hydrogen og C02 utvunnet fra separasjon og ytterligere tilsatt CO2.

Under henvisning til fig. I har et eksisterende anlegg som kan ettertilpasses i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse en eksisterende konvensjonell damp-reformeirngsenhet 10, metanol (MeOH) synteseenhet 12 og fortrinnsvis ammoniakksynteseenhet 14 hvor hydrogen for ammoniakksynteseenheten 14 tas som spylestrøm 16 fra metanolsyntesekretsen. Ettertilpasningen ifølge foreliggende oppfinnelse er generelt anvendelig på et hvilket som helst anlegg som genererer og anvender syntesegass for å fremstille metanol. Som anvendt i foreliggende beskrivelse og krav skal henvisning til "opprinnelig anlegg" bety anlegget som det er bygget og omfattende eventuelle mellomliggende modifikasjoner før ettertilpasningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Reformeringsenheten 10 er typisk en fyrt ovn inneholdende parallelle rørbanker fylt med konvensjonell reformeringskatalysator så som aluminiumoksidbåret nikkeloksid. Råstoffet til reformeringsinnretningen(e) er et hvilket som helst konvensjonelt reformer-ingsråstoff, så som et lavere hydrokarbon, typisk nafta eller naturgass. Reformeringsinnretningen kan være en enkelt-passasjereformeringsinnretning eller en to-trinns-reformeringsinnretning, eller en hvilken som helst annen kommersielt tilgjengelig reformeringsinnretning, så som for eksempel en KRES-enhet tilgjengelig fra Kellogg, Brown & Root som er kjent for fagmannen. Reformeringseffluenten av det opprinnelige metanolanlegget kan inneholde et hvilket som helst konvensjonelt H2. CO forhold, men er normalt nær til 2.0 i anlegg som fremstiller utelukkende metanol, og vesentlig høyere, f.eks. 3.0 og over, i anlegg som produserer et separat hydrogenprodukt eller intermediær hydrogenholdig strøm, f.eks. for ammoniakksyntese. Den hydrogenholdige strømmen oppnås typisk som spylestrøm 16 fra metanolsynteseenhetskretsen 12 som er nødvendig for å unngå at nivået av hydrogen og inerte bestanddeler bygger seg opp i syntesegassen resirkulert gjennom metanolsynteseenheten 12.

Ifølge foreliggende oppfinnelse ettertilpasses det opprinnelige anlegget i fig. 1 for å fremstille eddiksyre (HAC) ved anvendelse av eksisterende reformeringsinnretning 10 og metanolsynteseenhet 12, og under bibehold av eventuell ammoniakksynteseenhet 14, som vist i fig. 2. En del av effluenten 18 fra reformeringsinnretningen 10 avledes ved metanolsynteseenheten 12 via rør 20 til en ny, CO2 fiernelsesenhet 22. CO2 fjernelses-enheten 22 separerer strømmen fra rør 20 i en C02-rik strøm 24 og en CC^-mager strøm 26 ved anvendelse av konvensjonelt COrseparasjonsutstyr og metodologi som for eksempel absorpsjon-stripping med et oppløsningsmiddel, så som vann, metanol, generelt vandige alkanolaminer, så som etanolamin, dietanolamin, metyldietanolamin og lignende, vandige alkalikarbonater, så som natrium- og kaliumkarbonater og lignende. Slike CO2 absorpsjon-stirppeprosesser er kommersielt tilgjengelige under handels-betegnelsene Girbotol, Sulfinol, Rectisol, Purisol, Fluor, BASF (aMDEA) og lignende.

CO2 utvunnet fra C02-fjernelsesenheten 22 eller fra en annen kilde kan tilføres til reformeringsinnretningen 10. Økning av CO2 i råstoffet til reformeringsinnretningen 10 øker CO innholdet av effluenten 18. Analogt dampreformering hvor et hydrokarbon reagerer med damp for å danne syntesegass betegnes reaksjonen av hydrokarbonet med karbondioksid ofte C02-reformering. Ettersom karbondioksidinnholdet av reformerings-råstoffet øker, øker andelen av karbonet i karbonmonoksidet i produktsyntesegassen 18 som tilføres fra karbondioksidet i relativ proporsjon og andelen som stammer fra hydrokarbonet avtar. For en gitt CO-produksjonsrate reduseres følgelig hydrokarbonmategass-kravet. Under det tidlige trinnet av reformeringen omdannes tyngre hydrokarboner til metan:

Hovedstrømmen og CO2 reformeringsreaksjoner omdanner metan til hydrogen og karbonmonoksid:

Skiftreaksjonen omdanner karbonmonoksid til karbondioksid og mer hydrogen:

Omdanningen av de tyngre hydrokarbonene går til fullførelse. Dampreformeringen, CO2 reformeringen og skiftreaksjonen er likevektsbegrensede. Den samlede reaksjonen er sterkt endoterm. Reformeringsinnretningen 10 kan om ønskes modifiseres for ytterligere varmeinnføring for ytterligere C02 reformering og ytterligere varmeutvinning. Effluenten 18 fra den modifiserte reformeringsinnretningen 10 har et molart forhold for hydrogen minus CO2 til CO pluss CO2 (i foreliggende beskrivelse og krav betegnet som "R-forhold" (H2 - C02)/(CO + CO2)), som kan optimaliseres for metanolsyntese, fortrinnsvis innenfor området fra 2.0 til 2.9. Muligheten for å optimalisere R-forholdet skyldes oppdagelsen at hydrogenet for ammoniakksyntesen ikke lenger behøver å oppnås som metanolspylestrømmen 16, men i stedet kan gjenvinnes fra syngassen avledet via rør 20 som omtalt i større detaljer nedenfor.

Den C02-magre strømmen 26 inneholder primært CO og hydrogen og kan separeres i CO-separeirngsenhet 28 i en en CO-rik strøm 30 og en hydrogenrik strøm 32. Separasjonsenheten 28 kan omfatte hvilket som helst utstyr og/eller metodologier for separering av CO/hydrogenblandingen i relativt rene CO- og hydrogenstrømmer, så som for eksempel semi-permeable membraner, kryogenisk fraksjonering eller lignende. Kryogenfraksjonert destillasjon er foretrukket og kan omfatte enkel partiell kondensasjon uten noen kolonner, partiell kondensasjon med kolonner, eventuelt med en trykk-svingningsabsorpsjon (PSA)-enhet og en hydrogen resirkuleringskompressor eller metanvasking. Normalt er partiell kondensasjon med kolonner tilstrekkelig for å oppnå CO og hydrogen av tilstrekkelig renhet for henholdsvis eddiksyre- og ammoniakkproduksjon, idet utstyr og driftskostnader holdes ved et minimum, selv om PSA-enheten og hydrogenresirkuleringskompressoren kan tilføres for å øke hydrogenrenheten og CO-produksjonsraten. For eddiksyrefremstilling inneholder CO-strøm 30 fortrinnsvis mindre enn 1000 ppm hydrogen og mindre enn 2 mol% nitrogen pluss metan. For ammoniakkproduksjon inneholder hydrogenstrømmen 32 som føres til en nitrogen-vaskeenhet (ikke vist) fortrinnsvis minst 80 mol% hydrogen, mer foretrukket minst 95 mol% hydrogen.

En del av hydrogenstrømmen 32 tilføres til den eksisterende ammoniakksynteseenheten 14 i stedet for metanolkretsspylestrøm 16. Mengden av hydrogen produsert i strømmen 32 er generelt langt større enn mengden tidligere tilført via rør 16. Dette skyldes i stor del det faktum at mindre metanol fremstilles i det ettertilpassede anlegget, og følgelig forbrukes mindre hydrogen for metanolsyntese. Den ytterligere hydrogenkapasiteten kan anvendes som en drivstofftilførsel, eller som en rå hydrogenkilde for en annen prosess, så som for eksempel for øket ammoniakkomdanning. Ytterligere ammoniakk kan fremstilles ved å tilføre en del av det ytterligere hydrogenet til den eksisterende ammoniakksyntesereaktoren 14 hvor ammoniakkomdanningskapasiteten kan økes, og/eller ved å installere ytterligere ammoniakksynteseenhet 32. Den forøkede ammoniakkapasiteten kan suppleres ved nærværet av eksisterende ammoniakkhåndtering, lagring og transport-fasiliteter som kan være i stand til å ta hånd om den ytterligere ammoniakkapasiteten med liten eller ingen modifikasjon.

Metanolsyntesenheten 12 er en konvensjonell metanolomdanningsenhet, så som for eksempel en ICI-reaktor. Metanolsynteseenheten 12 av det ettertilpassede anlegget vist i fig. 2 er i det vesentlige den samme som i det opprinnelige anlegget før ettertilpasningen, bortsett fra at mengden av metanol som produseres er vesentlig lavere, fortrinnsvis ca. halvparten av den av det opprinnelige anlegget. Samtidig drives krets-resirkuleringskompressoren (ikke vist) ved en lavere kapasitet og spylestrømmen 16 er vesentlig redusert i mengde. Som nevnt ovenfor er spylestrømmen 16 ikke lenger påkrevet for tilførsel av hydrogenet til ammoniakkomdanneren 14, siden det nå tilføres i det ettertilpassede anlegget fra hydrogenstrømmen 32 separert direkte fra andelen av reformer 10 effluenten 18 avledet fra råstoffet til metanolsynteseenheten 12 via rør 20. Om ønsket kan spylestrømmen 16 nå anvendes som drivstoff og/eller som en hydrogenkilde for hydroavsvovling av råstoffet til reformeringsinnretningen 10. Siden det ikke lenger er noe behov for å føre overskuddet hydrogen gjennom metanolsynteseenheten 12 for anvendelse i ammoniakkenheten 14 kan råstoffet til metanolsynteseenheten 12, d.v.s. effluenten 18, optimaliseres sammensetningsmessig for mer effektiv metanolom-dann-ing, som beskrevet ovenfor. Det kan også være ønskelig å modifisere metanolsynteseenheten 12, om ønsket under ettertilpasningen, for å innbefatte hvilke som helst andre modifikasjoner som ikke er tilstede i det opprinnelige anlegget, men som er blitt konvensjonelle og som er utviklet for metanolsyntesekretser siden konstruksjonen av det opprinnelige anlegget og som tidligere ikke har vært inkorporert heri.

Mengden av syngass i effluenten 18 fra reformeringsinnretningen 10 som avledes til C02/CO/H2-separasjon balanserer fortrinnsvis for å tilveiebringe et støkiometrisk forhold av metanol og CO for fremstilling av eddiksyre derfra i eddiksyresynteseenhet 34. Fortrinnsvis er forholdet for CO i rør 30 og metanol i rør 36 tilnærmet like og metanolen fremstilles ved et 10-20% molart overskudd, f.eks. et molart forhold fra 1.0 til ca. 1.2. For å fremstille dette forholdet av metanol og CO2 avledes en relativt stor mengde (totalt kg/time) av effluenten 18 inn i rør 20, og den gjenværende mindre delen mates i rør 38 til metanolsynteseenheten 12.

Eddiksyresynteseenheten 34 anvender konvensjonelt eddiksyrefremstillingsutstyr og

-metodologi som er velkjent og/eller kommersielt tilgjengelig innen teknikken, så som for eksempel fra en eller flere av eddiksyrefremstillingspatentene omtalt ovenfor. For eksempel kan en konvensjonell BP/Monsanto-prosess anvendes, eller en forbedret BO/Monsanto-prosess ved anvendelse av BP-Cativa-teknologi (iridium katalysator), Celanese low water technology (rodium-litium acetatkatalysator), Millenium low water technology (rodium-fosfor oksidkatalysator), Acetex-teknologi (rodium-iridiumkataly-sator) og/eller dual prosess metanolkarbonylering-metylformat-isomerisering. Reaksjonen omfatter generelt omsetning av metanol, metylformat eller en kombinasjon derav i nærvær av en reaksjonsblanding omfattende karbonmonoksid, vann, et oppløsnings-middel og et katalysatorsystem omfattende minst en halogenert promotor og minst en forbindelse av rodium, iridium eller en kombinasjon derav. Reaksjonsblandingen har fortrinnsvis et vanninnhold opp til 20 vekt%. Når reaksjonen omfatter enkel karbonylering er vanninnholdet i reaksjonsblandingen fortrinnsvis fra ca. 14 til ca. 15 vekt%. Når reaksjonen omfatter lavt vanninnholdskarbonylering er vanninnholdet i reaksjonsblandingen fortrinnsvis på ca. 2 til ca. 8 vekt%. Når reaksjonen omfatter metylformatisomeri-

sering eller en kombinasjon av isomerisering og metanolkarbonylering inneholder reaksjonsblandingen fortrinnsvis en mengde av vann større enn null opp til 2 vekt%. Reaksjonen er typisk kontinuerlig. Et eddiksyreprodukt oppnås via rør 40.

Om ønsket kan en del av eddiksyren fra rør 40 mates til en konvensjonell vinylacetat-monomersynteseenhet 42 hvor den omsettes med etylen via rør 44 og oksygen via rør 46 for å oppnå monomerproduktstrøm 48. Oksygenet i rør 46 kan oppnås for eksempel ved å anvende en konvensjonell (fortrinnsvis kryogen) luftseparasjonsenhet 50 som også produserer nitrogenstrøm 52 tilsvarende mengden av luft fra rør 54 påkrevet for oksygenet i rør 46. Mengden av luft separert kan tilpasses for å fremstille nitrogenet påkrevet via rør 52 for den ytterligere ammoniakkapasiteten oppnådd ved ammoniakksynteseenheten 33 som omtalt ovenfor.

I en alternativ utførelsesform vist i fig. 5 økes CO tilgjengelig for eddiksyrefremstilling ved avledning av en langt større andel av syngassen fra rør 18 via rør 20 til CO fjern-elsesenheten 22, enn i utførelsesformen ifølge fig. 2. Dette øker behovet for CO-påkrevet for metanolsynteseenheten 12. Imidlertid kan CO-behovet for metanolsynteseenheten 12 også oppfylles ved å tilføre CO2, selv om hydrogenet påkrevet for metanolsyntesen med CO2 er høyere. C02-strømmen 24 fra C02-fjernelsesenheten 22 tilføres følgelig til metanolsynteseenheten 12 i stedet for reformeringsinnretningen 10 som i utførelsesformen ifølge fig. 2. Ytterligere CO eller CO2, eller en blanding av CO/CO2, som er nødvendig for metanolsyntesen 12 kan tilføres fra en annen kilde (ikke vist) via rør 25. Det er foretrukket å tilføre CO2 i stedet for CO, fordi CO2 vanligvis er enklere å produsere og transportere enn CO, og det er også mindre toksisk. Noe av hydrogenet inneholdt i rør 32 fra CO-separasjonsenheten 28 kan tilføres via rør 35 til metanolsynteseenheten 12. Siden mengden av hydrogen i rør 32 generelt er større enn mengden av hydrogen påkrevet for metanolsynteseenheten 12, selv når det anvendes C02 som et råstoff i stedet for CO, kan overskudd hydrogen føres bort via rør 37 for annen anvendelse, så som for eksempel ammoniakksyntese eller forbrenning som en brennstoffgass.

Utførelsesformen ifølge fig. 5 kan ha fordeler sammenlignet med den i fig. 2 ved at ettertilpasningen ikke krever modifikasjon av reformeringsinnretningene 10, og metanolsynteseenheten 12 kan drives ved i det vesentlige designkapasitet uten signifikant å endre noen strømsammensetninger i metanolsynteseenheten 12. Videre kan utførelsesformen ifølge fig. 5 drives uten overskudd metanolfremstilling, mens det samtidig produseres hydrogen via rør 37 for bortføring.

Utførelsesformen ifølge fig. 6 tilsvarer fig. 5, bortsett fra at det ikke tilføres noe syngass til metanolsynteseenheten 12, og det tilføres i stedet i sin helhet til COvfjernelses-enheten 22. Dette har den ytterligere fordel at CO- og eddiksyreproduksjonen maksimaliseres med noe høyere C02-tilførselskrav og noe mindre hydrogenproduksjon via rør 37.

Eksempel 1

Ettertilpasningen av et eksisterende metanolanlegg omfatter dets rekonfigurasjon for å fremstille metanol og CO i støkiometrisk forhold for eddiksyrefremstilling samtidig som det produseres hydrogen minst tilstrekkelig for eksisterende ammoniakksyntese. Det opprinnelige anlegget omdanner ca.760 MTPD naturgass i en reformeringsinnretning med enkelpassasje med et damp:karbon-molforhold på ca. 2.8 for å danne 1760 MTPD syntesegass inneholdende ca. 74.1 mol% hydrogen, 15.5 mol% CO, 7.1 mol% CO2, 3.1 mol% metan, 0.2 mol% nitrogen, tørr basis, som tilsettes til metanolsyntesekretsen. Råstoffet til metanolsyntesereaktoren i det opprinnelige anlegget (resirkulering pluss supplert syntesegass) er 5600 MTPD av en råstoffgass omfattende 82.2 mol% hydrogen, 9 mol% metan, 4.8 mol% CO, 3 mol% C02, 0.6 mol% nitrogen, og ca. 0.4 mol% MeOH og andre bestanddeler, tørr basis. Syntesegassen omdannes i det opprinnelige anlegget i ca. 1560 MTPD rå metanol som raffineres ved destillasjon for å gi 1335 MTPD av raffinert produkt. Nettokretsspylegassen (rå hydrogengass for ammoniakksyntese) i det opprinnelige anlegget omfatter 84.3 mol% hydrogen, 10.5 mol% metan, 2.2 mol% CO, 2 mol% C02, 0.7 mol% nitrogen, 0.4 mol% MeOH og andre bestanddeler, tørr basis, og er tilstrekkelig for ammoniakkfremstilling i det opprinnelige anlegget på ca. 500 MTPD.

Det opprinnelige anlegget ettertilpasses i henhold til fig. 3 og 4 for å fremstille 760MTPD metanol og 606 MTPD CO som kan utgjøre 1208 MTPD eddiksyre og 331 MTPD hydrogen som kan danne 1085 MTPD ammoniakk. Den eksisterende reformeringsinnretningen 106 modifiseres for å tilsette en ny indusert trekkvifte (ikke vist) og større dampoverhetning, blandet råstoff og råstoffcoiler (ikke vist). Den eksisterende tredje-trinns syntesegasskompressoren 122 modifiseres for en større gjennomføring ved å erstatte den indre bunten innbefattende rotor og diafragmaer. Den eksisterende syntesegassresirkuleringskompressoren 126 modifiseres tilsvarende for en lavere strømningshastighet ved å erstatte den indre bunten innbefattende rotor og diafragmaer. En ny aMDEA C02-fjernelsesenhet 128, en ny pakningsnedkjølingsenhet 138, en ny kuldeboksenhet 142 innbefattende tørkere og CO-kompressor, en ny CO2-kompressor 134 for å resirkulere CO2 til reformeringsinnretningen 106 og nye hydrogenkompressorer 148 for å tilføre hydrogen til det eksisterende ammoniakkanlegget (ikke vist) og et nytt 600 MTPD-ammoniakkanlegg (ikke vist) adderes. Før og/eller under ettertilpasningen (minst mens det eksisterende utstyret er i drift) før stengningskonstruksjon) kan metanolanlegget opereres ved en redusert hastighet, idet ca 27% av syntesegassen føres i bypass fra utløpet av syntesegasskompressoren 122 direkte til det eksisterende ammoniakkanlegget.

Fordeler ved ettertilpasningen sammenlignet med et fullstendig nytt CO/MeOH-anlegg er anvendelsen av eksisterende enheter og utstyr, så som avsvovling, reformering innbefattende avfallsoppvarmingsgjenvinning, syntesegasskompressor og sirkulator osv. Ytterligere fordel tilveiebringes ved anvendelsen av eksisterende offsite og infrastruktur så som dampgenerering, vannbehandling, kjølevannssystem, kontrollrom og produkt-fyllingsfasiliteter.

Med henvisning til flg. 3 som viser et blokkflytdiagram for det ettertilpassede anlegget tilføres naturgass i rør 100 til avsporingsinnretning/metningsenhet 102. Det eksisterende svovelfjernelsessystemet anvendes for å fjerne en eventuell H2S og organisk svovel fra prosessmategassen. Denne gassen blandes med en resirkuleringsstrøm 104 av hydrogenrik syntesegass for å tilveiebringe et hydrogeninnhold på 2.4 mol%, og oppvarmes i avsvovlingsvarmeveksleren (ikke vist) og i konveksjonsdelen 116 av reformeringsinnretningen 106 til en temperatur på 330°C. Den oppvarmede gassen trer inn i avsvovings-enheten 102 hvor organiske svovelforbindelser først hydrogeneres til hydrogensulfid over et sjikt av nikkel/molybdenkatalysator (ikke vist). Under NiMo-katalysatoren er et sjikt av sinkoksidadsorpsjonsmiddel (ikke vist) hvori hydrogensulfidet omsettes for å danne sinksulfid.

Det avsvovlede råstoffet passerer gjennom den eksisterende metningsinnretningen hvor gassen mettes med vann fra rør 108 for å redusere prosessdampkrav. Gassen som forlater metningsinnretningen i rør 110 blandes med resirkuleringskarbondioksid i rør 112 og mellomtrykksdamp fra rør 114 slik at den blandede gassen har ca. 3 mol av ekviva-lent damp pr. mol karbon, hvor den ekvivalente dampen beregnes som mol av damp pluss 0.6 ganger mol av karbondioksid.

Tilsetning av CO2 til mategassen er en modifikasjon av den eksisterende driften av reformeringsinnretningen 106. Dette produserer mer CO og balanserer syntese-gass-sammensetningen i effluentstrømmen 115 for mer effektiv metanolfremstilling som beskrevet ovenfor. Det blandede råstoffet foroppvarmes i de modifiserte blandede matecoilene (ikke vist) i reformeringsinnretningen 106 til 515°C.

Det varme, blandede råstoffet fordeles til reformeringsinnretningens 106 katalysatorør (ikke vist), passerer ned gjennom nikkelreformeringskatalysatoren, og reagerer for å danne hydrogen, CO og CO2. Trykk og temperatur ved utløpet av katalysatorrørene er ca. 19 bar (absolutt) og 880°C. Varmegjenvinningsenheten 116 er en konveksjonsdel av reformeringsinnretningen 106 og omfatter coiler for høytrykksdampkokeren, høytrykks-damp-overoppvarmingen (modifisert i det ettertilpassede anlegget), blandet råstoff for oppvarming (modifisert i det ettertilpassede anlegget), mategass- foroppvarming (modifisert i det ettertilpassede anlegget) og forbrenningsluft- foroppvarming. Som nevnt ovenfor tilveiebringes modifiserte coiler for dampover-oppvarming, blandet råstoff-foroppvarming og mategass-foroppvarmingsdrift. Reformeringsinnretningen 106 omfatter en ny tilført trekkvifte. Den gamle induserte trekkviften anvendes som tvungen trekkvifte i det ettertilpassede anlegget. Effluenten 115 fra reformeringsinnretningen anvendes for å generere damp, foroppvarme kokerråstoffvann, og tilveiebringe varme i fordampningsinnretningene for toppfraksjon og raffineringskolonner i de eksisterende vekslerne (ikke vist).

Syntesegassen i rør 118 komprimeres fra 17.3 bar (absolutt) til 41.7 bar (absolutt) i det første huset av den eksisterende syntesekompressoren (første og andre trinn 120) uten modifikasjon. Gassen i utløpsrør 121 splittes deretter slik at 62% går til CO/H2-produksjonen via rør 130 og resten sendes via rør 123 til det andre huset (tredje-trinns kompressor 122 ved tilsats av syngass til rør 125 for MeOH-syntese). Det tredje kompressortrinnet 122 av syntesegasskompressoren håndterer bare 40% av strømmen av det opprinnelige anlegget. Dette huset modifiseres med en ny indre bunt innbefattende rotor og diafragmaer. Gassen avkjøles deretter i den opprinnelige tredje intertrinns-kjøleren (ikke vist) og vann separeres i den opprinnelige intertrinns-separatoren (ikke vist). Suppleringsgassen i rør 125 blandes deretter med resirkuleringsgass fra 124 (se fig. 4) og komprimeres i resirkuleringsinnretning 126 til 80 bar (absolutt). Sirkulerings-innretningen 126 vil også håndtere bare 61% av den opprinnelige strømmen og krever derfor en ny indre bunt innbefattende rotor og diafragmaer.

Ca. 62% av gassen fra den andre trinnet av syntesegasskompressoren 120 sendes via rør 130 til et nytt aMDEA C02-fjernelsessystem 128. Dette er et enkelt-trinns aMDEA-system lisensiert fra BASF hvori den sirkulerende oppløsningen er ca. 40 vekt% aMDEA, utformet for å redusere karbondioksidinnholdet i gasstrømmen 130 fra ca. 9.7 volum% til 100 ppmv, på en tørr basis, i rør 132. Absorpsjonsinnretningen (ikke vist) drives ved 35° til 40°C og ca. 39.5 bar (absolutt). Toppgassen fra absorpsjons-innret-ningen (ikke vist) trer inn i en nedslagstrommel (ikke vist) for separasjon av eventuelt medført oppløsning. Den rike oppløsningen fra absorpsjonsinnretningsbunnen passerer gjennom en hydraulisk turbin (ikke vist) for effektgj en vinning. Turbinen produserer energi for å hjelpe til å drive en av pumpene for mager oppløsing (ikke vist). Oppløs-ningen trer deretter inn i en stripperinnretning (ikke vist) utformet i tre seksjoner: en kontaktkjøler på toppen, en lav-trykks- (LP) flashdel i midten og en stripperdel i bunnen. Den rike oppløsningen fra den hydrauliske turbinen trer inn i LP-flashdelen som fremmer C02-flashing ved trykkreduksjon. En pumpe (ikke vist) for halvmager oppløsning pumper oppløsningen fra bunnen av LP-flashdelen gjennom en mager/- halvmager oppløsningsveksler (ikke vist) til toppen av stripperseksjonen. Veksleren gjenvinner varme fra den magre oppløsningen som forlater stripperdelen. Oppløsningen som forlater stripperdelen gjenoppvarmes ved hjelp av lavtrykksdamp i en C02-stripper-dampreboiler (ikke vist). Karbondioksid og damp fra LP-flashdelen avkjøles til 35°C i kontaktkjølerdelen. Dette oppnås ved kontakt med kjølevann. Avkjølt karbondioksid som har en renhet på minst 99 volum% på en tørr basis sendes via rør 133 til ny CO2-kompressor 134, en fire-trinns, motordreven integrert gearet turbokompressor som tømmer CO2 i rør 112 ved 26 bar (absolutt) for resirkulering til reformeringsinnretningen 106 oppstrøm fra den blandede matecoilen som nevnt tidligere. Den regenererte magre oppløsningen avkjøles i mager/halvmager oppløsningsveksleren og deretter ved hjelp av kjølevann. Den avkjølte magre oppløsningen pumpes til toppdelen av absorpsjonsinnretningen, og en slik strøm kan filtreres for å fjerne faste stoffer. Supplerings-vann tilsettes til systemet via rør 136.

Syntesegassen i rør 132 avkjøles til 4.4°C i ny pakningsnedkjølingsenhet 138 (se fig. 4) som anvender en skruekompressor og ammoniakk som kjølemiddel. Den avkjølte syntesegassen fra enheten 138 føres deretter via rør 140 inn i tørkere/kuldeboksenhet 142 hvor den tørkes og separeres kryogent i ikke-kondensert hydrogenstrøm 144 og CO-strøm 146. Tørkerne (ikke vist) er parallelle sjikt pakket med molekylarsikt, hvorav ett er i drift mens det andre regenereres. I tørkerne reduseres fuktighetsinnholdet av gassen under 0.5 ppmv og karbondioksidinnholdet reduseres under 1 ppmv. Hver tørker kan normalt operere 12 timer og regenerering med varm (ca. 288°C) rejektgass fra CO/H2-anlegget og avkjøling tar ca. 6 timer, hvilket tillater 6 timer stand-by.

Separasjonen av CO og H2 i kuldeboksen anvender en partiell kondensasjonsprosess ved anvendelse av to kolonner (ikke vist). Den tørkede gassen fra tørkerne avkjøles og fiytendegjøres partielt i mate/effluentvekslere (ikke vist). Væsken separeres ut, mens hydrogenproduktet overoppvarmes og ekspanderes i en hydrogenekspansjonsturbin (ikke vist). Kald gass fra turbinen ved 19.5 bar (absolutt) gjenoppvarmes i råstoff/- effluentvekslerne og forlater den kryogene enheten ved 19.0 bar (absolutt) og 10°C via rør 144. Væsken som blir separert ut, rik på CO, trykkavlastes inn i en hydrogenrejekt-kolonne (ikke vist). Flashgass inneholdende hovedsakelig hydrogen tas fra toppen av kolonnen, og gjenoppvarmes i råstoff/effluentveksleme til den samme temperaturen og trykket som gassen fra turbinen hvormed den blandes i rør 144 for tilførsel til hydrogen-kompressoren 148.

"Reboil" for hydrogenrejektkolonnen tilveiebringes ved å kondensere høytrykk CO i en koker (ikke vist). Bunnproduktet for hydrogenrejektkolonnen, nå fattig på hydrogen, men inneholdende for mye metan, trykkavlastes i CO/CH4-kolonnen (ikke vist) hvor CH4 separeres fra CO og forlater kolonnen som et flytende bunnprodukt. Det flytende metanet evaporeres og oppvarmes til omgivelsestemperatur i råstoff/effluentvekslere og forlater enheten 142 ved 3.15 bar (absolutt) som brenselsgass via rør 150. CO fra toppen av CO/CH4-kolonnen oppvarmes i råstoff/effluentvekslere og komprimeres i en CO-kompessor (ikke vist) inn i rør 146. CO-kompressoren anvendes også i den rene pumpe-syklusen ved avkjøling av CO i en av råstoff/effluentvekslerne, ved kondensering i kokerne for hydrogenrejektet og CO/CFLt-kolonnene og underkjøling i en annen av råstoff/effluentvekslerne. Underkjølt flytende CO anvendes som tilbakeløp i CO/CH4-kolonnen og som kjølemiddel i råstoff/effluentvekslerne. Det fordampede CO gjenoppvarmes i en av råstoff/effluentvekslerne før rekompresjon i CO-kompressoren.

Hydrogenkompressorenheten 148 omfatter tre parallelle, resiproserende ikke-smurte kompressorer som hver kan komprimere 50% av hydrogenet produsert til 80 bar (absolutt) i rør 152. Normalt er to kompressorer i drift og den tredje er en reserve. Mengden av hydrogen produsert i rør 152 er tilstrekkelig til å produsere 1084 MTPD-ammoniakk. Det eksisterende ammoniakkanlegget (ikke vist) krever akkurat nok hydrogen til å fremstille 500 MTPD-ammoniakk, slik at resten av hydrogenproduktet anvendes for å fremstille 584 MTPD-ammoniakk i et nytt ammoniakkanlegg (ikke vist). Trykket av hydrogenet påkrevet for det nye ammoniakkanlegget kan være mer eller mindre enn 80 bar, slik at hydrogenkompressortrykket kan justeres tilsvarende.

Suppleringssyngass i rør 123 (se fig. 4) er mer balansert for MeOH-syntese og har et lavere R-forhold på 2.1 relativt til det opprinnelige anlegget. Den lavere R-verdien skyldes C02-reformering og resulterer i lavere sirkulering i resirkuleringsrør 124 og i meget liten spyling fra MeOH-kretsen via rør 160. Gass fra utløpet av resirkulerings-trinnet 126 flyter gjennom rør 162 til opprinnelig metanolomdanner 164 og prosessflyt følger i det vesentlige det opprinnelige prosessflytskjemaet i rør 166, varmegjenvinn-ings- og avkjøhngsenhet 168, rør 170, metanolseparator 172, resirkuleringsrør 124, nedløpsbeholder 174 og drivgasstrøm 176, ved ca. 61-65% av de opprinnelige drifts-strømmene. Driften av MeOH-omdanneren 164 ble simulert ved Kellogg, Brown & Root for å estimere ytelsen av omdanningsenheten 164 ved de nye driftsbetingelsene og lavere kapasitet. MeOH-produktstrømmen 178 fra nedløps-beholderen 176 er 760

MTPD.

Strømningshastigheter, sammensetninger og egenskaper for valgte strømmer i det ettertilpassede anlegget er angitt i tabell 1 nedenfor:

reformering (106) av hydrokarbonet med damp i nærvær av en mindre andel av karbondioksid for å danne en syngass (115) inneholdende hydrogen, karbonmonoksid og karbondioksid, hvor syngassen har et molart R forhold ((FkCCh^CO+CCb)) fra 2,0 til 2,9;

utvinning av varme (116) fra syngassen for å danne en avkjølt syngasstrøm (118); deretter komprimering (120) av den avkjølte syngasstrømmen til et første trykk over et trykk i refomeringstrinnet;

deretter avledning av en hodedel av den komprimerte syngassen til en separasjonsenhet

(128);

separering av syngassen avledet til separasjonsenheten i en karbondioksidrik strøm

(133), en karbonmonoksidrik strøm (146) og en hydrogenrik strøm (144);

resirkulering (112) av den karbondioksidrike strømmen til reformeringstrinnet;

videre komprimering (122) av den gjenværende mindre delen (123) av syngassen til et andre trykk høyere enn det første trykket;

drift av en metanolsyntesekrets (164) ved det andre trykket for å omdanne hydrogenet, karbonmonoksidet og karbondioksidet i den ytterligere komprimerte syngassen til en metanolstrøm (178);

omsetning av den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten (128) med metanolstrømmen fra metanolsyntesekretsen (164) for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, hvor avledningstrinnet balanseres for å oppnå støkiometriske mengder av karbonmonoksid og metanol.

Eksempel 2

Et eksisterende metanolanlegg rekonfigureres for å fremstille metanol og CO i støkiometrisk forhold for fremstillingen av 1.000.000 metriske tonn/år av eddiksyre i henhold til utførelsesformen ifølge fig. 5. Under antagelse av produksjon 340 dager/år er dette ca. 2040 kmol/t av eddiksyre, hvilket krever 2040 kmol/t MeOH og 2040 kmol/t

CO.

Anta at det opprinnelige anlegget omdanner naturgass i to enkeltpassasje-reformeringsinnretninger 10 for å danne syntesegass inneholdende ca. 11.660 kmol/t hydrogen, 2180 kmol/t CO og 1290 kmol/t CO2. For å fremstille den ønskede mengden av eddiksyre må nok syngass til å oppnå 2040 kmol/t CO fra den nye CO-separasjonsenheten 28 avledes fra råstoffet til den eksisterende metanolsynteseenheten 12 til den nye C02-fjernelses-enheten 22. Dette etterlater 140 kmol/t CO i den gjenværende syngassen for råstoff til metanolsynteseenheten 12. For å fremstille 2040 kmol/t MeOH bringes totalt 2040 kmol/t av en hvilken som helst kombinasjon av CO og/eller CO2. Med de 140 kmol/t CO fra den gjenværende syngassen i rør 38 og 1290 kmol/t CO2 fra den gjenværende syngassen i rør 38, så vel som CO2 fra C02-fjernelsesenheten 22 via rør 24, er ytterligere 610 kmol/t CO2 påkrevet. Denne CO2 innføres via nytt rør 25.

For å fremstille metanolen i metanolsynteseenheten 12 trenges ett mol hydrogen for hvert mol CO-råstoff, så vel som 2 mol hydrogen for hvert mol C02-råstoff, eller (1)(140) + (2)( 1290+610) = 3940 kmol/t H2. De to eksiterende reformeringsinnretningene 10 produserer 11.660 kmol/t, hvilket etterlater 7720 kmol/t hydrogen for eksport.

Eksempel 3

Det eksisterende metanolanlegget ifølge eksempel 2 rekonfigureres for å fremstille metanol og CO i et støkiometrisk forhold for fremstillingen av den maksimale mengde eddiksyre i henhold til utførelsesformen ifølge fig. 6, d.v.s. ved å tilføre all syngassen fra reformeringsinnretninger 10 til den nye C02-fjernelsesenheten 22. Ved å omdanne alt tilgjengelig CO (2180 kmol/t) til eddiksyre er eddiksyreproduksjonen grovt 2180 kmol/t eller ca. 1.07 x IO6 metriske tonn/år.

For å fremstille 2180 kmol/t MeOH trengs totalt 2180 kmol/time av en hvilken som helst kombinasjon av CO og/eller C02. Uten CO fra syngassen og 1290 kmol/t CO2 fra C02-fjernelsesenheten 22 via rør 24 trenges ytterligere 890 kmol/t CO2. Denne C02 innføres via rør 25.

For fremstille metanolen i metanolsynteseenheten 12 behøves to mol hydrogen for hvert mol C02-råstoff, eller (2)(2180) = 4360 kmol/t H2. De to reformeringsinnretningene produserer 11.660 kmol/t, hvilket etterlater 7300 kmol/t hydrogen for eksport.

Claims (50)

1. Fremgangsmåte for ettertilpasning av et metanolanlegg, omfattende +

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor metanolsyntesekretsen (12) drives med et råstoff omfattende (i) karbondioksid og (ii) en del av den hydrogen-rike strømmen fra separasjonsenheten (22, 28).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor råstoffet til metanolsyntesekretsen (12) omfatter importert karbondioksid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, hvor råstoffet til metanolsyntesekretsen (12) omfatter en del av syntesegassen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, hvor all syngasstrømmen tilføres til separasjonstrinn.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 5, hvor mengden av den hydrogenrike strømmen er i overskudd i forhold til det støkiometriske hydrogenet som er påkrevet av metanolsyntesekretsen (12).

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 6, hvor hele den karbondioksidrike strømmen tilføres til metanolsyntesekretsen (12).

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 6, hvor hele den karbonmonoksid-rike strømmen tilføres til reaktoren (34).

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 4 og 6 til 8, hvor en hoveddel av syngasstrømmen tilføres til separasjonsenheten (22,28) og metanolsyntesekretsen (12) drives med et råstoff (24) omfattende den karbondioksidrike strømmen fra separasjonsenheten (22), en mindre del av syngasstrømmen og en ytterligere kilde (25) for karbondioksid for å fremstille en metanolstrøm (36).

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 4 og 6 til 9, hvor metanolsyntesekretsen (12) drives med et råstoff omfattende den karbondioksidrike strømmen fra separasjonsenheten (22), en del av den hydrogenrike strømmen (35) fra separasjonsenheten (28), en del av syngasstrømmen (38) og karbondioksid fra en ytterligere kilde (25).

11. Fremgangsmåte for ettertilpasning av et metanolanlegg, omfattende trinnene: installasjon av en karbonmonoksid- og hydrogenseparasjonsenhet (28) i forbindelse med et opprinnelig metanolanlegg omfattende (i) minst en dampreformeringsinnretning (106) for å omdanne et hydrokarbon til en syngasstrøm inneholdende hydrogen og karbonmonoksid, (ii) en varmegjenvinningsdel (116) for avkjøling av syngasstrømmen, (iii) en kompresjonsenhet (120) for å komprimere syngasstrømmen og (iv) en metanolsyntesekrets (12) for å omdanne minst en del av hydrogen og karbonmonoksid i syngasstrømmen til metanol ved en opprinnelig metanolproduksjonsrate; installasjon av et rør for å avlede en del av syngasstrømmen nedstrøm fra den minst ene reformeringsinnretningen (106) til separasjonsenheten (28) for å separere den avledede syngassen inn i minst en karbonmonoksidrik strøm og en hydrogenrik strøm, hvor mengden av hydrogen i den hydrogenrike strømmen er større enn en netto hydrogenproduksjon av det opprinnelige metanolanlegget; tilpasning av metanolsyntesekretsen (12) for drift med et råstoff omfattende den gjenværende delen av syngasstrømmen for å fremstille metanol ved en redusert rate relativt til den opprinnelige metanolproduksjonsraten; installasjon av en reaktor (34) for å omsette den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten (28) med metanol fra metanolsyntesekretsen (12) for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, hvor avledningen av syngasstrømmen er balansert for fremstilling av metanol fra metanolsyntesekretsen (12) og den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten (28) for støkiometrisk omdanning til produktet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, som videre omfatter modifikasjon av minst en dampreformeringsinnretning (10) for å øke karbonmonoksidproduksjonen i syngasstrømmen.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 6, 8 og 11 til 12, hvor syngasstrømmen omfatter karbondioksid, den minst ene reformeringsinnretningen (106) er en katalytisk dampreformeringsinnretning, separasjonsenheten (128) fremstiller en karbondioksidrik strøm (133), og minst del av den karbondioksidrike strømmen resirkuleres til minst en dampreformeringsinnretning (112) for å øke karbonomonoksidproduksj onen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor syngasstrømmen i det opprinnelige anlegget har et molforhold R ((H2-C02)/(CO+C02)) mindre enn 2,0 eller større enn 2,9 og hvor det ettertilpassede anlegget har et R forhold fra 2,0 til 2,9.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13 eller 14, hvor sirkulering av den karbondioksidrike strømmen (133) fra separasjonsenheten (128) til den minste ene modifiserte dampreformeringsinnretningen (106) øker karbonmonoksiddannelsen relativt til det opprinnelige metanolanlegget og øker molforholdet mellom karbonmonoksid og hydrogen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor den modifiserte dampreformeringsinnretningen (106) er modifisert for å drives ved en høyere temperatur.

17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 16, hvor separasjonsenheten (22, 28) omfatter en oppløsningsmiddelabsorpsjonsinnretning og strippeinnretning for karbondioksidutvinning og en kryogen destillasjonsenhet for karbonmonoksid og hydrogenutvinning.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 11 eller 12, hvor kompresjonsenheten (120, 122) omfatter en tretrinnskompressor og syngasstrømavledningen finner sted mellom det andre anlegget og tredje kompresjonstrinn.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, som videre omfatter modifisering av det tredje kompressor (122) trinnet for drift ved en lavere gjennomgang enn det opprinnelige metanolanlegget.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 11,12, 16, 18 eller 19, hvor metanolsyntesekretsen (12) av det opprinnelige metanolanlegget omfatter en resirkuleringskretskompressor (134), hvor resirkuleringskretskompressoren er modifisert for drift ved en lavere gjennomgang.

21. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 20, som videre omfatter trinnet med omsetning av hydrogenet i den hydrogenrike strømmen (32) med nitrogen for å fremstille ammoniakk.

22. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 19, hvor i det opprinnelige metanolanlegget en hydrogenrik strøm omfattende en kretsspyling (16) fra metanolsyntesekretsen (12) ble omsatt med nitrogen for å fremstille ammoniakk, og i det ettertilpassede anlegget anvendes den hydrogenrike strømmen fra separasjonsenheten (28) som en primær hydrogenkilde for ammoniakkfremstillingen.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, hvor ytterligere ammoniakk fremstilles i det ettertilpassede anlegget relativt til det opprinnelige metanolanlegget.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, hvor produktet omfatter eddiksyre og fremgangsmåten videre omfatter trinnet med installasjon av en vinylacetatmonomerenhet (42) for å omsette en del av eddiksyren med etylen og oksygen for å fremstille vinylacetatmonomer.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, som videre omfatter installering av en luftseparasjonsenhet (50) for å fremstille oksygenet for vinylacetatmonomerenheten (42) og hvor nitrogen fremstilt fra luftseparasjonsenheten (50) er tilpasset til nitrogenet påkrevet for den ytterligere ammoniakkproduksjonen.

26. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 25, hvor produktet omfatter eddiksyre og reaksjonstrinnet omfatter omsetning av metanol, metylformat, eller en kombinasjon derav i nærvær av en reaksjonsblanding omfattende karbonmonoksid, vann, et oppløsningsmiddel og et katalysatorsystem omfattende minst en halogenert promotor og minst en forbindelse av rhodium, iridium eller en kombinasjon derav.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, hvor reaksjonsblandingen har et vanninnhold opp til 20 vekt-%.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, hvor reaksjonstrinnet omfatter enkel karbonylering og vanninnholdet i reaksjonsblandingen er fra 14 til 15 vekt-%.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 27, hvor reaksjonstrinnet omfatter lav-vanninnholdskarbonylering og vanninnholdet i reaksjonsblandingen er fra 2 til 8 vekt-%.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 27, hvor reaksjonstrinnet omfatter metylformatisomerisering eller en kombinasjon av nevnte isomerisering og metanolkarbonylering og reaksjonsblandingen inneholder en mengde, forskjellig fra null, av vann opp til 2 vekt-%.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 27, hvor reaksjonstrinnet er kontinuerlig.

32. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 25, hvor reaksjonstrinnet omfatter intermediatdannelsen av metylformat og isomerisering av metylformat til eddiksyre.

33. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 25, hvor reaksjonstrinnet omfatter intermediatreaksjonen av CO og to mol metylalkohol for å danne metylacetat og hydrolyse av metylacetatet til eddiksyre og metanol.

34. Fremgangsmåte for fremstilling av hydrogen og et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, fra et hydrokarbon via mellomprodukts metanol, karbonmonoksid og karbondioksid, omfattende trinnene: reformering av hydrokarbonet med damp for å danne en syngass (18) inneholdende hydrogen, karbonmonoksid og karbondioksid; utvinning av varme fra syngassen for å danne en avkjølt syngasstrøm; deretter komprimering av den avkjølte syngasstrømmen til et trykk over et trykk i reformeringstrinnet; og deretter bearbeidelse av den komprimerte syngassen i en separasjonsenhet (22, 28) for å separere en karbonmonoksidrik strøm (30) fra hydrogenet og karbondioksid; drift av en metanolsyntesekrets (12) for å omsette en første del av hydrogenet (35) fra separasjonsenheten (28) med karbondioksidet (24) fra separasjonsenheten (22) og ytterligere karbondioksid fra en annen kilde (25) for å oppnå en metanolstrøm (36); omsetning av den karbonmonoksidrike strømmen (30) fra separasjonsenheten med metanolstrømmen (36) fra metanolsyntesekretsen i støkiometriske andeler for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 34, hvor separasjonsenheten omfatter en oppløsningsmiddelabsorpsjonsinnretning og strippeinnretning (22) for karbondioksidutvinning og en kryogen destillasjonsenhet (28) for karbonmonoksid- og hydrogenutvinning.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 34 eller 35, som videre omfatter trinnet med omsetning av hydrogenet i den hydrogenrike strømmen (32) med nitrogen (52) for å fremstille ammoniakk.

37. Fremgangsmåte for fremstilling av hydrogen og et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, fra et hydrokarbon via metanol og karbonmonoksid, omfattende trinnene: reformering (106) av hydrokarbonet med damp i nærvær av en mindre andel av karbondioksid for å danne en syngass (115) inneholdende hydrogen, karbonmonoksid og karbondioksid, hvor syngassen har et molart R forhold ((H2CC>2/(CO+CC>2)) fra 2,0 til 2,9; utvinning av varme (116) fra syngassen for å danne en avkjølt syngasstrøm (118); deretter komprimering (120) av den avkjølte syngasstrømmen til et første trykk over et trykk i refomeringstrinnet; deretter avledning av en hodedel av den komprimerte syngassen til en separasjonsenhet (128); separering av syngassen avledet til separasjonsenheten i en karbondioksidrik strøm (133), en karbonmonoksidrik strøm (146) og en hydrogenrik strøm (144); resirkulering (112) av den karbondioksidrike strømmen til reformeringstrinnet; videre komprimering (122) av den gjenværende mindre delen (123) av syngassen til et andre trykk høyere enn det første trykket; drift av en metanolsyntesekrets (164) ved det andre trykket for å omdanne hydrogenet, karbonmonoksidet og karbondioksidet i den ytterligere komprimerte syngassen til en metanolstrøm (178); omsetning av den karbonmonoksidrike strømmen fra separasjonsenheten (128) med metanolstrømmen fra metanolsyntesekretsen (164) for å danne et produkt valgt fra gruppen bestående av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav, hvor avledningstrinnet balanseres for å oppnå støkiometriske mengder av karbonmonoksid og metanol.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, hvor metanolsyntesekretsen (164) drives vesentlig under en total maksimalt kombinert designgjennomgang av alle metanolsyntesereaktor(ene) i nevnte krets.

39. Fremgangsmåte ifølge kra 37 eller 38, som videre omfatter trinnet med omsetning av hydrogenet i den hydrogenrike strømmen med nitrogen i en ammoniakksyntesereaktor (14, 33) for å fremstille ammoniakk.

40. Fremgangsmåte ifølge krav 39, som videre omfatter trinnet med separering av luft i en nitrogenstrøm (52) og en oksygenstrøm (46), og tilføre nitrogenstrømmen til ammoniakksyntesereaktoren.

41. Fremgangsmåte ifølge krav 40, hvor produktet omfatter eddiksyre eller et eddiksyreforstadium som omdannes til eddiksyre, og som videre omfatter trinnet med tilførsel av oksygenstrømmen (46) fra luftseparasjonsenheten (50) til en vinylacetatsyntesereaktor (42), sammen med en del av eddiksyren fra karbonmonoksid-metanolreaksjonstrinnet, og etylen, for å fremstille en vinylacetatmonomerstrøm.

42. Fremgangsmåte ifølge krav 37, hvor et molart forhold mellom karbondioksid til hydrogen omfattende naturgass i råstoffet til reformeringstrinnet er fra 0,1 til 0,5.

43. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 34-42, hvor produktet omfatter eddiksyre og reaksjonstrinnet omfatter omsetning av metanol, metylformat eller en kombinasjon derav i nærvær av en reaksjonsblanding omfattende karbonmonoksid, vann, et oppløsningsmiddel og et katalysatorsystem omfattende minst en halogenert promotor og minst en forbindelse av rhodium, iridium eller en kombinasjon derav.

44. Fremgangsmåte ifølge krav 43, hvor reaksjonsblandingen har et vanninnhold opp til 20 vekt-%.

45. Fremgangsmåte ifølge krav 44, hvor reaksjonstrinnet omfatter enkelkarbonylering og vanninnholdet i reaksjonsblandingen er fra 14 til 15 vekt-%.

46. Fremgangsmåte ifølge krav 44, hvor reaksjonstrinnet omfatter karbonylering ved lavt vanninnhold og vanninnholdet i reaksjonsblandingen er fra 2 til 8 vekt-%.

47. Fremgangsmåte ifølge krav 44, hvor reaksjonstrinnet omfatter metylformatisomerisering eller en kombinasjon av nevnte isomerisering og metanolkarbonylering og reaksjonsblandingen inneholder en mengde, som ikke er null, av vann på opp til 2 vekt-%.

48. Fremgangsmåte ifølge krav 44, hvor reaksjonstrinnet er kontinuerlig.

49. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 34-48, hvor reaksjonstrinnet omfatter intermediatdannelse av metylformat og isomerisering av metylformatet til eddiksyre.

50. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 34-49, hvor reaksjonstrinnet omfatter intermediatreaksjonen av CO og to mol metylalkohol for å danne metylacetat og hydrolyse av metylacetatet til eddiksyre og metanol.