NO326878B1

NO326878B1 - Anvendelse av morfolinol

Info

Publication number: NO326878B1
Application number: NO20003721A
Authority: NO
Inventors: David Lee Musso; Phillip Frederick Morgan; John Joseph Partidge
Original assignee: Glaxo Group Ltd
Priority date: 1998-01-21
Filing date: 2000-07-20
Publication date: 2009-03-09
Also published as: NZ529316A; KR100568063B1; DE69936335T2; EA002410B1; US20020019396A1; IS5568A; KR20010034285A; PT1047428E; HUP0100900A3; EP1047428B1; EP1047428A1; YU67102A; AU2328099A; BR9907203A; CN1255389C; EP1047428A4; DK1047428T3; NO20003721D0; TR200002126T2; CY1106828T1

Abstract

Det er beskrevet forbindelsen (+)-(2S,3S)-2-(3-klorofenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol og farmasøytisk akseptable salter og solvater derav, farmasøytiske sammensetninger som inneholder disse, og det er også beskrevet en fremgangsmåte for behandling av depresjon, oppmerksomhetredusert hyperaktivitets-forstyrrelse (ADHD), fedme, migrene, smerte,. seksuell feilfunksjon, Parkinson sykdom,. Alzheimers sykdom eller avhengighet av kokain eller nikotininneholdende (spesielt tobakk) produkter ved anvendelse av en slik forbindelse,. salter, solvater eller sammensetninger.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av en forbindelse (+)-(2S,3S)-2-(3-klorfenyl )-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol eller et farmasøytisk akseptabel salt eller solvat derav for fremstilling av et medikament for behandling av depresjon.

Bupropionhydroklorid, (±)-1 -(3-klorfenyl)-2-[(1,1 -dimetyletyl)-amino]-1 - propanonhydroklorid, er det aktive ingredienset av Wellbrutin® som blir markedsført i USA ved behandling av depresjon. Det er også det aktive ingredienset av Zyban® som blir markedsført i USA som et hjelpemiddel ved avvenning fra røyking. Bupropion er en relativt svak inhibitor av neuronalopptak av noradrenalin (NA), serotonin og dopamin (DA) og inhiberer ikke monoamin oksidase. Virkningsmekanismen til bupropion, som med andre antidepressive midler, er ukjent, og det antas at denne virkningen blir mediert av noradrenerge og/eller dopaminerge mekanismer. Tilgjengelige bevis tyder på av Wellbutrin® er en selektiv inhibitor av noradrenalin (NA) ved doser som tyder på antidepressiv aktivitet i dyremodeller. Se Ascher, J.A., et al., Bupropion: Review of its Mechanism of Antidepressant Activity. Journal of Clinical Psychiatry, 56: s. 395-402, 1995.

Bupropion blir omfattende metabolisert i mennesket samt i laboratoriedyr. Urin og plasmametabolitter innbefatter biotransformeringsprodukter dannet via hydroksylering av tert-butylgruppen og/eller reduksjon av karbonylgruppen til bupropion. Fire grunnleggende metabolitter er blitt identifisert. Disse er erytro- og treo-amino alkoholer av bupropion, erytro-aminodiol av bupropion og en morfolinol metabolitt. Disse metabolitter av bupropion er farmakologisk aktive, men deres potens og toksisitet i forhold til bupropion er ikke blitt fullstendig karakterisert. På grunn av at plasmakonsentrasjonene av metabolitter er høyere enn de til bupropion kan de være av klinisk viktighet.

Morfolinol metabolitten (+/-)-(2R<*>. 3R<*>)-2(3-klorfenyl)-3,5,5-trimtyl-2-morfolinolhydroklorid antas å bli dannet fra hydroksylering av tert-butyl gruppen bupropion.

I Biomed. Chromatogr. (1997), 11(3), 174-179 (Suckow, R. F etat) er separering og kvantifisering av de individuelle enantiomerene av (+/-)-(2RS,3RS) racemisk morfolinol metabolitt beskrevet, samt det faktumet at plasmaprøver inneholder (-)-enantiomer i en grad på omtrent 96% av det totale av denne metabolitten. Ingen informasjon er gitt med hensyn på de farmakologiske karaktertrekkene til hver enantiomer og påfølgende klinisk relevans derav.

j

Det er nå overraskende blitt oppdaget at til tross for (-) formen av morfolinolmetabolitten som i signifikant grad dominerer i humane plasmaprøver så er det (+) enantiomeren, (+)-(2S,3S)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol hvor aktiviteten ligger.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig anvendelse av en forbindelse (+)-(2S,3S)-2-(3-klorfenyl )-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol eller et farmasøytisk akseptabel salt eller solvat derav for fremstilling av et medikament for behandling av depresjon.

De farmasøytisk akseptable salter innbefatter, men er ikke begrenset til, de som blir fremstilt fra følgende syrer: saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpeter, fosforsyre, salisylsyre, p-toluensulfonsyre, vinsyre, sitronsyre, metansulfonsyre, eplesyre, maursyre, malonsyre, ravsyre, isetionsyre, laktobionsyre, naftalen-2-sulfonsyre, sulfamsyre, etansulfonsyre og benzensulfonsyre. Spesielt foretrukket er hydrokloridsaltet av en forbindelse ifølge formel (I).

Medikamentene som fremstilles kan følgelig anvendes for behandling av depresjon ved administrering av medikamentet.

Beskrivelse av tegningene

Figur 1. Effekt av forbindelsene ved 25mg/kg (ip) på TBZ-indusert depresjon. Figur 2. Doserespons til forbindelsen ifølge formel I mot TBZ-indusert depresjon (forbindelser administrert 30 minutter før TBZ, hann, CD-1 mus, i.p., n=6). Figur 3. Doserespons av forbindelsen ifølge formel II mot TBZ-indusert depresjon

(forbindelser administrert 30 minutter før TBZ, hann, CD-1 mus, i.p., n=6)

Forbindelsen ifølge formel I eller farmasøytisk akseptable salter og solvater derav kan bli fremstilt ved først å syntetisere racematen av morfolinolmetabolitten av bupropin og påfølgende separering av (+) og (-) enantiomerer av racematen via

HPLC.

Racematen av morfolinolmetabolitten av bupropionhydroklorid ((+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(S-klorfenyO-S.S.S-trimetyl^-morfolinolhydroklorid) kan bli syntetisert ved følgende fremgangsmåte. Til 3'-klorpropiofenon (10,0 g, 0,06 mol) i dioksan (50 ml) ble det tilsatt en løsning av dioksandibromid (14,9 g, 0,06 mol) i dioksan (50 ml). Reaksjonsblandingen ble om rørt i 21 ved omgivelsestemperatur og helt i en blanding av is og vann (500 ml). Blandingen ble ekstrahert flere ganger med metylenklorid. Kombinerte ekstrakter ble tørket (Na2S04) og konsentrert i vakuum for å tilveiebringe 14,8 g (85%) av 2-brom-3'-klorpropiofenon som en svak gul olje. Denne ble anvendt uten ytterligere rensning. NMR (300Mhz, CDCI3); 5 7,99 (m, 1H), 7,90 (d, 1H), 7,57 (d, 1H), 7,44 (t, 1H), 5,22 (q, 1H), 1,91 (t, 3H).

Til en løsning av 2-brom-3'-klorpropiofenon (19,3 g, 0,08 mol) i MeOH (100 ml) ble det dråpevis tilsatt en løsning av 2-amino-2-metyl-1-propanol (27,8 g, 0,31 mol) i metanol (200 ml) ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble om rørt i 181 og konsentrert i vakuum. Resten ble fordelt mellom vann og dietyleter. Kombinert organisk fase ble ekstrahert med 10% vandig hydrogenklorid. Kombinerte vandige sure ekstrakter ble avkjølt i et isbad og gjort basisk med 40% vandig natriumhydroksid. Blandingen ble ekstrahert med dietyleter, kombinerte dietyleterekstrakter ble vasket med vann og mettet natriumkloridløsning, tørket (K2C03) og konsentrert i vakuUm for å tilveiebringe 15,0 g (75%) av (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol som et off-white faststoff.

(+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-(3,5,5-trimetyl-2morfolinol kan bli omdannet til (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-(3,5,5-trimetyl-2-morfolinolhydroklorid ifølge den følgende fremgangsmåten. En 6,0 g prøve ble løst opp i dietyleter, avkjølt i et isbad og eterholdig hydrogenklorid ble tilsatt helt til blandingen var sur. Resulterende faststoff ble filtrert og omkrystallisert fra etanol/dietyleter/eterholdig hydrogenkloridblandinger for å tilveiebringe 4,93 g av (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinolhydroklorid som et hvitt faststoff: smp 202-203°C. NMR (80Mhz, DMSO-d6); 8 10,9 (br, 1H), 8,85 (br, 1H), 7,60-7,41 (m,

5H), 4,04 (d, 1H), 3,50 (d, 1H), 3,37 (br s, 1H), 1,58 (s, 3H), 1,34 (s, 3H), 1,03 (d, 3H). Anal. Beregnet for C13H19CI2NO2: C, 53,43; H, 6,55; N.4,75.

(+/-)-(2R^3R*)-2-(3-klorfen<y>l)-3,5,5-trimet<y>l-2-morfolinolh<y>drokloridkan bli omdannet tilbake til dets frie base ved følgende fremgangsmåte. En 3,0 g prøve av (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinolhydroklorid ble løst opp i vann (100 ml) og dietyleter ble tilsatt (200 ml). Blandingen ble avkjølt i et isbad og pH ble justert til > 10 med 1,0N vandig natriumhydroksid. Etter omrøring i 30 min. ble fasene separert og den vandige fasen ble ekstrahert med dietyleter. Kombinerte dietyleter ekstrakter ble tørket (Na2S04) og konsentrert i vakuum for å tilveiebringe 2,6 g (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol som et hvitt faststoff. Dette ble anvendt uten ytterligere rensning for chiral kromatografi beskrevet nedenfor.

(+) og (-) enantiomerer av (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol kan bli separert ifølge følgende fremgangsmåte. (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol (2,54 gms.) ble løst opp i 250 ml 2:8 isopropylalkohol: heksan (begge HPLC kvalitet). En Daicel Chiralcel OD kolonne (2 x 25 cm.) ble ekvilibrert i en time ved 8 ml/min. i elueringsløsningsmiddelet, 1:9

: 0,2 isopropanol: heksan : dietylamin. Løsning av (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol ble injisert i 1 ml alikvoter ved en automatisert Waters Prep LC 2000 ved anvendelse av en Waters 510 EF pumpe for injeksjoner. Hver kjøring hadde en lengde på 15 minutter ved anvendelse av betingelsene angitt ovenfor. Separerte optiske isomerer ble samlet med en fraksjonssamler (Waters) ved en 2% øvre grunnlinjeterskel, basert på 2 absorbanseenheter full skala ved 240 nm (Waters 490E UV detektor). Hver optiske isomerløsning ble avdampet på en roterende avdamper ved 40°C og aspiratorvakuum. Etter tørking i 6 timer under høyt vakuum ved romtemperatur veide optisk isomer 1 1,25 g og optisk isomer 2 veide 1,26 g.

Den enantiomeriske renheten til hver isomer ble analysert ved analytisk chiral HPLC på en Waters 860 HPLC med 996 Photodiode områdedetektor ved anvendelse av en Daicel Chiralcel OD-H kolonne (4,6 x 250 mm) eluert med 1:9 : 0,2 isopropyl alkohol: dietylamin ved 1 ml/min. Optisk isomer 1 hadde en renhet på 100% (R.T. 6,117 min.). Optisk isomer 2 en renhet på 99,19% (R.T. 6,800 min.), inneholdende 0,81% optisk isomer 1(R.T. 6,133 min.).

Hydrokloridsaltene av de separerte enantiomerene ble oppnådd ved følgende fremgangsmåter. 1,25g (0,005 mol) av optisk isomer 1 (retensjonstid 6,117 min)

((-)-(2R,3R)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-mbrfolinol) ble løst opp i dietyleter. Løsningen ble filtrert og filtratet ble avkjølt i et is-bad ved tilsetning av eterholdig hydrogenklorid helt til løsningen var sur. Etter henstand ved omgivelsestemperatur i 241 ble resulterende faststoff filtrert, vasket med dietyleter og tørket i en vakuumovn ved 60°C i 181 for å tilveiebringe 1,32g (90%) av (-)-(2R,3R)-2(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinolhydroklorid som et hvitt faststoff: smp 208-209°C. NMR (300Mhz, DMSO-d6); 5 9,72 (br, 1H), 8,76 (br, 1H), 7,54-7,41 (m, 5H), 3,98 (d, 1H), 3,52 (d,1H), 3,37 (brs, 1H), 1,53 (s, 3H), 1,29 (s, 3H), 0,97 (d, 3H). Anal. beregnet for Ci3H19Cl2N02: C, 53,43; H, 6,55; N, 4,79. Funnet: C, 53,35; H, 6,57; N,4,71.

20°C

[a] = -33,2° (0,67, 95% EtOH)

D

1,26g (0,005 mol) optisk isomer 2 (retensjonstid 6,800 min) (+)-(2S,3S)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol) ble løst opp i dietyleter. Løsningen ble filtrert og filtratet ble avkjølt i et is-bad ved tilsetning av eterholdig hydrogenklorid helt til løsningen var sur. Etter henstand ved omgivelsestemperatur i 241 ble resulterende faststoff filtrert, vasket med dietyleter og tørket i en vakuumovn ved 60°C i 181 for å tilveiebringe 1,36 (93%) av (+)-(2S,3S)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinolhydroklorid som et hvitt faststoff: 208-209°C. NMR (300Mhz, DMSO-de); 8 9,87 (br, 1H), 8,76 (br, 1H), 7,54-7,41 (m, 5H), 3,99 (d, 1H), 3,51 (d, 1H), 3,37 (br s, 1H), 1,54 (s, 3H), 1,30 (s, 3H), 0,98 (d, 3H). Anal. beregnet for C13H19CI2NO2: C, 53,43; H, 6,55; N, 4,79. Funnet: 53,51; H, 6,58; N, 4,73.

20°C

[a] = +31,9° (0,64, 95% EtOH)

D

Den absolutte konfigurasjonen til (+)-(2S, 3S)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol ble bestemt ved følgende røntgen krystal log råfiske metode. Krystalldata: C13H18CI2NO2, M= 291, Ortorombisk, romgruppe P2,2,2,f a =8. 7348 (6), b= 14,9824 (10), c= 23,1605 (15) Å, V=3031 (4) Å <3>, Z= 8, Dc = 1,276 Mgm"<3>,F(000)= 1226,95. Av 12224 refleksjoner som ble målt var 3764 unike og 2318 hadde I > 3,0a(l) ble anvendt i påfølgende beregninger. Data ble samlet på et Siemens SMART diffraktometer ved anvendelse av omega scanninger og monokromat MoKa bestrålning (A, = 0,71073 Å). Posisjonene til alle ikke-hydrohydrogenatomene ble bestemt ved direktemetoder og forbedret anisotropisk. Alle hydrogenposisjonene ble lokalisert i forskjellige synteser og innbefattet i påfølgende forbedringssykluser ("refinement cycles") ved anvendelse av en ridemodell og en idealisert bindingslengde på 0,96 Å. Den absolutte konfigurasjon ble bestemt ved forbedring av Rogers' parameter og bekreftet ved en analyse av 185 best Bijvoet intensitetforskjeller som indikerte en sannsynlighet på 0,006 at modellen var feil. Minste kvadratforbedring ("refinement") minimalisert Iw (AF)<2> med vektene basert på tellestatistikk. Endelige samsvarfaktorer var Rf = 0,064 (0,108 for alle data), Rw = 0,068 (0,081 for alle data), og GoF = 1,93. Referansene innbefattet E.J. Gabe, Y. Le Page, J.-P. Charland, F.L. Lee og P.S. White, Journal of Applied Crystallography, 22, 384-387 (1989) og D. Rogers, Acta Crystallographica, A37, 734-741,1981.

Mengden av forbindelsen ifølge formel (I) som er nødvendig for å oppnå ønsket terapeutisk effekt vil selvfølgelig avhengig av et antall faktorer, for eksempel administrasjonsmåte, mottaker og tilstanden som blir behandlet. Generelt vil den daglige dosen være i område på 0,02 til 5,0 mg/kg. Mer spesielle områder innbefatter 0,02 til 2,5 mg/kg, 0,02 til 1,0 mg/kg, 0,02 til 0,25 mg/kg, 0,02 til 0,15 mg/kg og 0,02 til 0,07 mg/kg.

Medikamentene innbefatter de som er egnende for oral, rektal, topisk, bukkal (for eksempel sub-lingual) og parenteral (for eksempel subkutan, intramuskulær, intradermal eller intravenøs) administrering.

Medikamenter regnede for bukkal (sub-lingual) administrering innbefatter piller omfattende en forbindelse ifølge formel (I) i en smakstilsatt base, vanligvis sukrose og akasi eller tragakant, og pastiller omfattende middelet i et inert base så som gelatin og glyserin eller sukrose og akasi.

Medikamentene ifølge foreliggende oppfinnelse egnede for parenteral administrering omfatter hensiktsvis sterile vandige medikamenter av en forbindelse ifølge formel (I), fortrinnsvis isotonisk med blodet til antatt mottaker. Disse medikamentene blir fortrinnsvis administrert intravenøst, til tross for at administreringen også kan bli oppnådd ved hjelp av subkutan, intramuskulær eller intradermal injeksjon. Slike preparater kan hensiktsmessig bli fremstilt ved sammenblanding av middelet med vann og ved å gjøre den resulterende løsningen steril og isotonisk med blod.

Medikamenter egnede for rektal administrering blir fortrinnsvis presentert som enhets-dose suppositorier. Disse kan bli fremstilt ved sammenblanding av en forbindelse ifølge formel (I) med en eller flere konvensjonelle faste bærere, for eksempel kakaosmør og deretter forming av det resulterende medikamentet.

Det er å bemerke at i tillegg til ingrediensene spesielt nevnt ovenfor kan medikamentene innbefatte andre midler som er vanlige innenfor fagområdet med hensyn til type av hvilken formulering det gjelder.

Den biologiske aktiviteten til forbindelsen ifølge formel (I) ble demonstrert ved in vitro opptaksmodeller og tetrabenazin-indusert adferdsdepresjonsmodell. Racemisk morfolinol metabolitt, (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol, blir referert til heri som "racemaf. (-) formen av morfolinol metabolitten er (-)-(2R, 3R)-(3-klorfenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol eller farmasøytisk akseptable salter og solvater derav og er referert til heri som en forbindelse ifølge formel (II):

In vitro svnaptosomale opptakseksperienter .

In vitro opptaket ble bestemt, som tidligere rapportert ved anvendelse av synaptosomer fremstilt fra rotte caudoputamen (for dopaminopptak) og hypotalamus (for NA og serotoninopptak) ved anvendelse av [<3>H]-dopamin, [<3>H]-NA og [<3>H]-serotonin som transportsubstrater. Se, Eckhardt, S.B., R.A. Maxwell og R.M. Ferris, A Structure-Activity Study of the Transport Sites for the Hypothalamic and Striatal Catecholamine Uptake Systems. Similarities and differences. Molecular Pharmacology, 21 :s. 374-9,1982.

Synaptosomer for anvendelse for oppnåelse av in vitro opptaksdata ble fremstilt fra hypotalamus eller striatum ved forsiktig homogenisering av vevet i en 0,3 M sukrose/25mM Tris pH 7,4 buffer inneholdende iproniasidfosfat for å inhibere monaminoksidase. Homogenatet ble sentrifugert ved 1100 x g ved 4°C i 10 minutter og supernatanten ble anvendt i opptaksstudier. Supernatanten (~1 mg vevsprotein) ble inkubert med Km konsentrasjoner av [<3>H]-noradrenalin, [<3>H]-dopamin eller [<3>H]-serotonin ved 37°C i 5 minutter i modifisert Krebs-Henseleit buffer (118 mM NaCI, 5 mM KCI, 25 mM NaHC03,1,2 mM NaH2P04,1,2 mM MgS04, 11 mM dekstrose, 2,5 mM CaCI2) i fravær og nærvær av medikament. Under disse betingelsene var opptaket lineært med hensyn til både substrat og vev (med <5% total substrat transportert). Uspesifikke opptak ble definert som opptak ved 0°C. [<3>H]-substratet, som var blitt transportert inn i synaptosomene, ble separert fra fritt [<3>H]-substrat ved filtrering over GF/B filtre og vasking med kald Krebs-Henseleit buffer. Filtrene ble opptelt for tritium i et væske scintillasjonspektrometer.

Data for in vitro synaptosomalt opptak er presentert i tabell 1. Blant de to enantiomerene av morfolinolmetabolitten til bupropion, inhiberte (+) enantiomeren, forbindelsen ifølge formel (I), noradrenalin (NA) opptaket med en IC50 på 2,2 fim. Kontrasten (-) enantiomeren var ineffektiv ved en konsentrasjon på 30 (im. Ved dopamin (DA) opptak hadde forbindelsen ifølge formel (I) en IC50 på -10 (im mens (-) enantiomeren var inaktiv ved 30 (im. Ingen av forbindelsene inhiberte serotinopptaket ved 30 mM.

For sammenligning var Wellbutrin® like potent for inhibering av DA og noradrenalinopptaket med IC50 verdier på 1,9 og 2,2 (im, og inhiberte ikke serotoninopptaket ved 30 fim. Imipramin (et uspesifikt trisyklisk antidepressivt middel) inhibierte NA opptaket og serotoninopptaket med IC50 verdier på henholdsvis 0,072 og 0,24 fim.

Forbindelsen ifølge formel (I) var omtrent to ganger så potent som Wellbutrin® som en NA inhibibitor, men, til forskjell fra sistnevnte, var den omtrent 10-ganger mindre potent som en inhibitor av dopaminopptaket. Disse data er i samsvar med observerte noradrenerge virkninger av Wellbutrin® og racemisk morfolinolmetabolitten bupropion, (+/-)-(2R<*>,3R<*>)-2-(3-klorofenyl)-3,5,5-trimetyl-2-morfolinolhydroklorid, (306U73) in vivo, ved deres respektive anti-TBZ doser (Copper, B.R., et al, Neuropsychopharmacology, 11: s. 133-41,1994). Adferdsmessig og elektrofysiologiske data tyder på at effektene av Wellbutrin® blir mediert av en noradrenerg mekanisme (ibid).

Tetrabenazin- indusert induserte adferdmessiae depresionseksperimenter. Tetrabenazin (TBZ)-indusert adferdsmessig depresjon ble anvendt som et in vivo mål på antidepressiv aktivitet. Testen er blitt validert med en rekke antidepressive midler kjent for å virke gjennom noradrenerge mekanismer (Cooper B.R. et al, "Animal models used in the prediction of antidepressant effects in man". J. Clin Psychiatry 44: 63-66,1983). Testen ble videre også anvendt for å identifisere Wellbutrin® som et anti-depressivt middel. Dyrene ble injisert med kandidatmiddelet (p.o eller i.p.) 30 minutter før den mottok en i.p. injeksjon av tetrabenazin (35 mg/kg, som HCI saltet, fremstilt friskt før hver bruk). Vurderinger ble utført 30 minutter deretter og innbefattet: lokomotoraktivitet (1-4 skala); ptose (1-4 skala) og kroppstemperatur som tidligere beskrevet (Cooper, B.R., J.L Howard, og F.E. Soroko, Animal models used in prediction of antideppressant effects in man (Journal of Clinical Psychiatry, 44: s. 63-6,1983). Med alle studiene var forskerene som utførte vurderingene medvitende om behandlingene. Alle parametere ble veid likt for å tilveiebringe en "lumped" skåring (X) gjennom følgende algoritme:

X= (1 + ptose score)/(aktivitets score<*> [temp behandlet/temp kontroll]

Resultater av tetrabenazin-indusert adferdsmessig depresjonsmodell er som følger. Vurdert in vivo ved 25 mg/kg (ip) opphevet forbindelsen ifølge formel (I), racematen, Wellbutrin® og, for sammenligning, amitryptylin, alle tetrabenazin-indusert adferdsmessig depresjon. I kontrast til dette viste (-) enantiomeren bare moderat aktivitet (figur 1).

I TBZ modellen av adferdsmessig depresjon lå aktiviteten i forbindelsen ifølge formel (I). Når analysert i en dose-effekt studie med TBZ, viste aktiviteten en skarp økning i aktivitet mellom 3 mg/kg og 6 mg/kg (ip) (figur 2). Forbindelsen ifølge formel (II) hadde til sammenligning ikke dose-relatert aktivitet og ved 50 mg/kg så ut til å gjøre dyrets tilstand verre (figur 3). I figurene 2 og 3 refererer AMIT (5) til amitryptilin dosert med 5 mg/kg og SHAM refererer til en kontrollgruppe av dyr som ikke mottok medisinering i det hele tatt.

På grunn av at TBZ testen har indikert anti-depressive midler som virker gjennom noradrenerge mekanismer og forbindelsen ifølge formel (I) er en inhibitor av noradrenalinopptaket og Wellbutrin® blir metabolisert til denne morfolinol in vivo, tyder dataene på at den anti-depressive aktiviteten til Wellbutrin® sannsynligvis er et resultat av effektene til forbindelsen ifølge formel (I). (Welch, R.M., A.A. Lai and D.H. Schroeder, Pharmacological significance of the species differences in bupropion metabolism. Xenobiotica, 17: s. 287-98,1987).

Som en utvidelse kan andre aktiviteter til Wellbutrin® bli tilskrevet forbindelsen ifølge (I). Spesielt en noradrenerg mekanisme er felles formidler anvendt for å behandle ADHD (for eksempel metylfenidat og amfetamin). I det den molekylære mekanismen for Wellbutrins effekter på å stoppe og røke ikke kan forklares antas det at en katecholaminerg reaksjonsvei deltar i de adferdsmessig gjenopprettende egenskapene til nikotin. Wellbutrin® (og i utvidet forstand, forbindelsen ifølge formel (I), kan ved å forøke NA frigjøringen i hjernesynapser, etterligne noen av virkningene til nikotin og følgelig redusere tegn assosiert med fjerning av nikotin. I tillegg er amfetaminer blitt anvendt for å behandle fedme. De vanedannende egenskapene til amfetamin utelukker bruk derav for de mest overvektige pasientene. Wellbutrin® forårsaker vekttap og som amfetamin virker den gjennom en noradrenergmekanisme. (Zarrindast, M.R. og T. Hosseini-Nia, Anorectic and behavioural effects of bupropion General Pharmacology, 19: s. 201-4,1988 og Harto-Truax, N., et al., Effects of Bupropion on Body Weight. Journal of Clinical Psychiatry, 44: s. 183-6,1983). Ulikt amfetamin er Wellbutrin® ikke vanedannende. (Lamb, R.J. and R.R. Griffiths, Self-administration in Baboons and the Discriminative Stimulus Effects in Rats of Bupropion, Nomifensine, Dichlofensine and Imipramine. Psychopharmacology, 102: s. 183-90,1990; Bergman, J., et al., Effects of Cocaine and Related Drugs in Nonhuman Primates. III. Self-administration by Squirrel Monkeys. Journal of Pharmacology & Experimental Therapeutics, 251 :s. 150-5,1989 and Johanson C.E.; and J.E. Barrett, The Discriminative Stimulus Effects of Cocaine in Pigeons. Journal of Pharmacology & Experimental Therapeutics, 267: s. 1-8,1993). I tillegg er det også ventet at forbindelsen ifølge formel (I) har effektivitet ved fedme og kokain avhengighet.

Behandling av avhengighet til nikotin-inneholdende produkter innbefatter både partiell og fullstendig lindring av avhengigheten. Med hensyn på tobakkprodukter, samt avslutning av aktivitet, for eksempel røking, vil dette også innbefatte redusering av nivået eller frekvensen av slik aktivitet, for eksempel reduksjon av antall sigaretter som blir røkt i en gitt periode. Med hensyn til andre nikotin-inneholdende produkter vil behandling også innbefatte både opphør av, og en reduksjon i nivået av, bruk av slike produkter.

Trygghet oa Toksisitet. Ytterligere dose-områdestudier ble utført for å bestemme området for trygge doser for isomerer og racematet. Dyrene ble observert for tilstedeværelse av alvorlige negative hendelser (for eksempel anfall og død) etter administrering av forbindelsene ifølge formel I, formel II eller racematet ved oral og intraperitoneal (i.p.) vei. Data er presentert i tabell II.

Administrert oralt, ved 100 mg/kg p.o., ble anfall observert med forbindelsen ifølge formel II og racematet, men ikke med forbindelsen ifølge formel I. Anfallene ble observert i alle dyrene med alle tre doser når dosert ved 300 mg/kg. I tilegg resulterte 300 mg/kg oral dose i 100 og 80% dødelighet for forbindelsen ifølge formel II og racematen, idet ingen dødsfall ble observert, med forbindelsen følge formel I.

Administrert i.p., førte til at alle forbindelsene dannet anfall ved 100 mg/kg. Ingen dødsfall ble observert med forbindelsen ifølge formel I, mens forbindelsen ifølge formel II og racematen resulterte i en dødelighet på henholdsvis 100% og 20%. Ved 300 mg/kg oral dose ble all dødelighet observert for alle forbindelsene.

N/a angir at effekten ikke var observert og derfor ble ingen prosentandel gitt.

Claims

1. Anvendelse av en forbindelse (+)-(2S,3S)-2-(3-klorfenyl )-3,5,5-trimetyl-2-morfolinol eller et farmasøytisk akseptabel salt eller solvat derav for fremstilling av et medikament for behandling av depresjon.