NO326463B1 - Kinolinderivater og sammensetninger omfattende nevnte derivater, samt anvendelser derav i medisinsk terapi, sa som ned behandling av kreft - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område:

Den foreliggende oppfinnelse angår nye kinolinderivater og sammensetninger omfattende nevnte derivater, samt anvendelser derav i medisinsk terapi, så som ved behandling av kreft.

US patent nr. 4 629 493 beskriver herbicidforbindelser med følgende formel:

hvori A er -CH- eller -N-; X er et halogen; n er 0, 1, eller 2; R<1> er hydrogen eller en lavere alkylgruppe; og R<2> er -OH, blant andre verdier. En av disse forbindelser er for tiden kommersielt solgt for kontroll av ugress i storblad (roadleaf)-avlinger. Denne forbindelsen har følgende formel:

Corbett et al., Investigational New Drugs, 16 129-139 (1998) evaluerte en serie av kinoksalinforbindelser for aktivitet mot faste tumorer i mus. Den følgende forbindelse (referert til som XK469) ble rapportert å ha bred aktivitet mot transplanterbare musetumorer.

Forbindelsen ble også rapportert å ha relativt lav styrke og å produsere flere uønskede bivirkninger, inkludert in vivo-toksisitet, f.eks. paralyttisk ileus, gastrointestinal epitelskade, margtoksisitet, nevromuskulær toksisitet og vekttap. Det er for tiden et behov for ytterligere antitumormidler.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbindelser som er effektive antitumormidler. Følgelig er det tilveiebrakt en forbindelse i henhold til oppfinnelsen som er en forbindelse med formel I:

hvori Y er F, Cl, Br, metyl eller metoksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Videre tilveiebringes en sammensetning omfattende en forbindelse i følge oppfinnelsen i kombinasjon med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelse av en forbindelse i henhold til oppfinnelsen til medisinsk terapi.

Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelse av en forbindelse i henhold til oppfinnelsen for fremstilling av et legemiddel og anvendelse av et preparat for behandling av kreft i et pattedyr.

Figurer

Fig. 1 viser HPLC-separasjoner av racemisk forbindelse 21b (skjema II) og R-enantiomeren av forbindelsen 21b ved å bruke Chirobiotic T250 x 4,6 mm, 65 % H20, 35 % CH3OH, 20 mM NH4NO3 med 1 ml/min. med deteksjon på 250 nm.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Det vil være forstått av de med kunnskap på området at forbindelser i henhold til oppfinnelsen som har et kiralt senter kan eksistere i og være isolert i optisk aktive og racemiske former. Noen forbindelser kan utvise polymorfisme. Det skal forstås at den foreliggende oppfinnelse omfatter enhver racemisk, optisk aktiv, polymorf, eller stereoisomerform, eller blandinger derav, av en forbindelse i henhold til oppfinnelsen, som har de nyttige egenskapene beskrevet heri, idet det er vel kjent på området hvordan man skal fremstille optisk aktive former (f.eks. ved oppløsning av racemiske former ved rekrystallisasjonsteknikker, ved syntese fra optisk aktive utgangsmaterialer, ved kiral syntese, eller ved kromatografisk separasjon ved å bruke en kiral stasjonær, fase) og hvordan antitumoraktivitet bestemmes ved å bruke standardtester beskrevet heri, eller ved å bruke andre lignende tester som er velkjent på området.

I henhold til en utførelsesform tilveiebringes en forbindelse med formel I der Y er

F.

I henhold til en annen utførelsesform tilveiebringes en forbindelse med formel I der Y er Cl.

I henhold til enda en annen utførelsesform tilveiebringes en forbindelse med formel I der Y er Br.

I henhold til enda en annen utførelsesform tilveiebringes en forbindelse med formel I der Y er -OMe.

I henhold til enda en annen utførelsesform tilveiebringes en forbindelse med formel I der Y er metyl.

I henhold til enda en annen utførelsesform tilveiebringes en forbindelse med formel I der karbonet som bærer metylgruppen er i (R) konfigurasjon.

I henhold til enda annen utførelsesform tilveiebringes en forbindelse med formel I der karbonet som bærer metylgruppen er i (S) konfigurasjonen.

I henhold til en utførelsesform tilveiebringes forbindelsen 2-[4-(7-klorkinolin-2-y loksy)fenoksy] propansyre.

I henhold til en utførelsesform tilveiebringes forbindelsen (R) 2-[4-(7-klorkinolin-2-y loksy)fenoksy] propansyre.

I tilfeller hvor forbindelsene er tilstrekkelig basiske eller sure til å danne stabile ikke-toksiske syre- eller basiske salter, kan administrasjon av forbindelsen som salter være egnet. Eksempler på farmasøytisk akseptable salter er organiske syreaddisjonssalter dannet med syrer som danner et fysiologisk akseptabelt anion, f.eks. tosylat, metansulfonat, acetat, sitrat, malonat, tartrat, succinat, benzoat, askorbat, a-ketoglutarat og a-glyserofosfat. Egnede uorganiske salter kan også dannes inkludert hydroklorid, sulfat, nitrat, bikarbonat og karbonatsalter.

Farmasøytisk akseptable salter kan oppnås ved å bruke standard fremgangsmåter velkjent på området, f.eks. ved å omsette en tilstrekkelig basisk forbindelse så som et amin med en egnet syre som gir et fysiologisk akseptabelt anion. Alkalimetall-(f.eks. natrium, kalium eller litium) eller jordalkalimetall (f.eks. kalsium) -salter av karboksylsyrer kan også fremstilles.

Forbindelsene med formel I kan formuleres som farmasøytiske sammensetninger og administreres til en pattedyrvert, så som en human pasient i et utall av former tilpasset den valgte administrasjonsrute, dvs. oralt eller parenteralt, ved intravenøs, intramuskulær, topisk eller subkutan rute.

Således kan de foreliggende forbindelser administreres systemisk, f.eks. oralt, sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer så som et inert fortynningsmiddel eller en assimilerbar spiselig bærer. De kan inneslutte gelatinkapsler med harde eller myke skall, kan sammenpresses til tabletter eller kan inkorporeres direkte med maten i pasientens diett. For oral terapeutisk administrering kan den aktive forbindelse kombineres med én eller flere eksipienter og brukes i form av tabletter for inntak, munnhuletabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, sirup, oblater og liknende. Slike sammensetninger og preparater bør inneholde minst 0,1 % av aktiv forbindelse. Prosentandeler av sammensetninger og preparater kan selvfølgelig varieres og kan egnet være mellom 2 til ca. 60 % av vekten av en gitt erihetsdoseform. Mengden av aktiv forbindelse i slike terapeutisk nyttige sammensetninger er slik at et effektivt dosenivå vil oppnås.

Tablettene, pastillene, pillene, kapslene og lignende kan også inneholde følgende: bindemidler; så som gummi tragakant, akasia, maisstivelse eller gelatin; eksipienter så som dikalsiumfosfat; et disintegrerende middel så som maisstivelse, potetstivelse, alginsyre og liknende; et smøremiddel så som magnesiumstearat; et søtningsmiddel så som sukrose, fruktose, laktose eller aspartam eller et smaksmiddel så som peppermynte, olje av vintergrønn eller kirsebærsmak kan tilsettes. Når enhetsdoseformen er en kapsel kan den inneholde i tillegg til materialer av ovennevnte type en flytende bærer, så som en vegetabilsk olje eller en polyetylenglykol. Forskjellige andre materialer kan være tilstede som belegg eller på annen måte modifisere den fysiske formen til den faste enhetsdoseformen. F.eks. kan tabletter, piller eller kapsler belegges med gelatin, voks, skjellakk eller sukker og liknende. En sirup eller eliksir kan inneholde den aktive forbindelse, sukrose eller fruktose som et søtningsmiddel, metyl og propylparabener som preserveringsmidler, en farge og smak så som kirsebær eller appelsinsmak. Ethvert materiale brukt til å fremstille enhver enhetsdoseform bør selvfølgelig være farmasøytisk akseptabel og hovedsakelig ikke-toksisk i de anvendte mengder. I tillegg kan den aktive forbindelse inkorporeres i preparater og anordninger for forsinket frigjøring.

Den aktive forbindelse kan også administreres intravenøst eller intraperetonealt ved infusjon eller injeksjon. Oppløsninger av den aktive forbindelse eller dens salter kan fremstilles i vann, eventuelt blandet med et ikke-toksisk overflateaktivt middel. Dispersjoner kan også fremstilles i glyserol, flytende polyetylenglykoler, triacetin og blandinger derav og i oljer. Under ordinære lagringsbetingelser og anvendelse inneholder disse preparatene et preserverende middel for å forhindre vekst av mikroorganismer.

Den farmasøytiske doseform egnet for injeksjon eller infusjon kan inkludere sterile vandige oppløsninger eller dispersjoner eller sterile pulvere som omfatter den aktive ingrediens som er tilpasset ekstemporær fremstilling av sterile injiserbare eller infuserbare oppløsninger eller dispersjoner, eventuelt innkapslet i liposomer. I alle tilfellene bør den endelige doseformen være steril, flytende og stabil under lagrings-og fremstillingsbetingelser. Den flytende bærer eller vehikkel kan være et oppløsningsmiddel eller et flytende dispersjonsmedium som omfatter f.eks. vann, etanol, en polyol (f.eks. glyserol, propylenglykol, flytende polyetylenglykoler og liknende), vegetabilske oljer, ikke-toksiske glyserylestere, og egnede blandinger derav. Den riktige fluiditet kan opprettholdes f.eks. ved dannelse av liposomer, ved opprettholdelse av den nødvendige partikkelstørrelse i tilfelle av dispersjoner eller ved bruk av surfaktanter. Prevensjon av virkningen av mikroorganismer kan tilveiebringes ved forskjellige antibakterielle og antifungale midler, f.eks. parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre, tiomersal, og liknende. I mange tilfeller vil det være fordelaktig å inkludere isotoniske midler, f.eks. sukre, buffere eller natriumklorid. Forlenget absorpsjon av injiserbare sammensetninger kan tilveiebringes i sammensetningene av midler som forsinker absorpsjon, f.eks. aluminiummonostearat og gelatin.

Sterile injiserbare oppløsninger blir fremstilt ved å inkorporere den aktive forbindelse i den nødvendige mengde i et egnet oppløsningsmiddel med forskjellige av de andre ingrediensene angitt ovenfor, som nødvendig etterfulgt av filtersterilisering. I tilfelle av sterile pulvere for fremstilling av sterile injiserbare oppløsninger er de foretrukne fremstillingsmetodene vakuumtørking og frysetørkingsteknikker, som gir et pulver av den aktive ingrediens pluss enhver ytterligere ønsket ingrediens til stede i de tidligere sterilfiltrerte oppløsninger.

For topisk administrering kan de foreliggende forbindelser anvendes i ren form, dvs. når de er flytende. Det vil imidlertid generelt være ønskelig å administrere dem til hud som sammensetninger eller formuleringer, i kombinasjon med dermatologisk akseptable bærere, som kan være et faststoff eller en væske.

Nyttige faste bærere inkluderer fint oppdelt faststoff så som talk, leire, mikrokrystallinsk cellulose, silika, alumina og liknende. Nyttige flytende bærere inkluderer vann, dimetylsulfoksid (DMSO), alkoholer eller glykoler eller vann-alkohol/glykolblandinger, i hvilke de foreliggende oppfinnelser kan oppløses eller dispergeres på effektive nivåer, eventuelt ved hjelp av ikke-toksiske surfaktanter. Adjuvanser så som dufter og ytterligere antimikrobielle midler kan tilsettes for å optimalisere egenskapene for en gitt anvendelse. De resulterende flytende sammensetningene kan appliseres fra absorberende puter, brukt til å impregnere bandasjer og andre kompresser, sprayet på det affiserte området ved å bruke pumpetype eller aerosolsprayanordninger.

Fortykningsmidler så som syntetiske polymerer, fettsyrer, fettsyresalter og estere, fettalkoholer, modifiserte celluloser eller modifiserte mineralmaterialer kan også anvendes med flytende bærere for å forme spredbare pastaer, geler, salver, såper og liknende for anvendelse direkte på brukerens hud.

Eksempler på nyttige dermatologiske sammensetninger som kan anvendes for å levere forbindelsene med formel I til huden er kjent på området, f.eks. se Jacquet et al. (US pat. nr. 4 608 392), Geria (US pat. nr. 4 992 478), Smith et al. (US pat. nr.

4 559 157) og Wortzman (US pat. nr. 4 820 508).

Nyttige doser av forbindelsene med formel I kan bestemmes ved å sammenligne deres in vitro aktivitet, og in vivo aktivitet i dyremodeller. Fremgangsmåter for ekstrapolering av effektive doser hos mus og andre dyr til mennesker er kjent på området; se f.eks. US patent nr. 4 938 949.

Mengden av forbindelsen eller et aktivt salt eller derivat derav nødvendig for anvendelse til behandling vil variere ikke bare med det spesielle salt utvalgt men også med administrasjonsruten, naturen av tilstanden som blir behandlet og alder og tilstand til pasienten og vil til slutt være bestemt av den praktiserende legen eller klinikeren.

Forbindelsen blir egnet administrert i enhetsdoseform, f.eks. som inneholder 5-1000 mg/m<2>, egnet 10-750 mg/m<2>, mest egnet 50-500 mg/m<2> av aktiv ingrediens pr. enhetsdoseform.

Den ønskede dose kan egnet presenteres i en enkel dose eller som oppdelte doser administrert med egnede intervall, f.eks. som to, tre, fire eller flere underdoser pr. dag. Underdosen i seg selv kan ytterligere oppdeles, f.eks. i et antall separate løst atskilte administreringer.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er effektive antitumormidler og har høyere kraft og/eller redusert toksisitet sammenlignet med XK 469. Fortrinnsvis er forbindelsen i henhold til oppfinnelsen kraftigere og mindre toksiske enn (R) XK 469, og/eller unngår et potensielt sted for katabolisk metabolisme erfart med XK 469, dvs. har en annen metabolsk profil enn XK469.

De foreliggende forbindelser og sammensetninger omfattende disse er anvendelige i terapeutiske fremgangsmåter for behandling av kreft hos et pattedyr som omfatter å administrere til pattedyret som har kreft en effektiv mengde av en forbindelse eller en sammensetning i henhold til oppfinnelsen. Et pattedyr inkluderer en primat,

menneske, gnager, hund, katt, storfe, sau, hest, svin, geit, storfe og liknende. Kreften refererer seg til enhver varierende type av malign neoplasme, f.eks. tykktarmkreft, brystkreft, melanom og leukemi og er generelt karakterisert ved én uønsket celleproliferasjon, f.eks. uregulert vekst, mangel på differensiering, lokal vevsinvasjon og metastase.

Evnen til en forbindelse i henhold til oppfinnelsen til å behandle kreft kan bestemmes ved å bruke velkjent analyser på området. F.eks. er konstruksjon av behandlingsprotokoller, toksisitetsevaluering, dataanalyse, kvantifisering av tumorcelledrap og den biologiske signifikans av anvendelse av transplanterbare tumorskjermer dokumentert. I tillegg kan evnen til en forbindelse til å behandle kreft bestemmes ved å bruke testene beskrevet nedenfor.

I testene A-H blir følgende generelle metoder anvendt:

Tumor og dvreopprettholdelse

Pankreatisk duktus adenokarsinom-03, B16-melanom, brystkjertel adenokarsinom-16/C/Adr, brystkjertel adenokarsinom-17/Adr, colon adenokarsinom-26, og brystkjertel adenokarsinom-16/C ble brukt i undersøkelsene.

Tumorene ble opprettholdt i musestammen med opprinnelse C57B1/6 (for Panc03, Bl6), Balb/c (for colon 26) og C3H (for brysttumorer). Tumorene ble transplantert inn i egnede Fi-hybrid (BDF1 = C57B1/6 hunn X DBA/2 mannlig) eller opprinnelsesstammen for kjemoterapiforsøk. Individuelle kroppsvekter for musene for hvert eksperiment var innenfor 5 g og alle musene var over 17 g ved igangsettelse av terapi. Musene ble gitt mat og vann ad libitum.

Kjemoterapi for faste tumorer

Dyrene ble samlet i en gruppe, implantert subkutant med 30-60 mg tumorfragmenter ved hjelp av en 12 gauge tappenål på dag 0, og gruppert igjen før uselektiv distribusjon til de forskjellige behandlings- og kontrollgrupper. For tidlig stadium behandling, ble kjemoterapi startet innenfor 1-3 dager etter tumorimplantasjon mens celleantallet var relativt lite (10 -10 celler). For oppgraderte eller avansert iverksatte forsøk ble tumoren tillatt å vokse i 5 eller flere dager før behandling ble startet. Tumorene ble målt med en krumpasser to ganger i uken. Mus ble ofret når tumoren nådde 1500 mg. Tumorvekter blir beregnet fra todimensjonale mål: Tumorvekt ( i mg) = (a x b )/2, hvor a og b er henholdsvis tumorlengde og -bredde i (mm).

Endepunkter for vurdering av antitumoraktiviet i faste tumorer

De følgende kvantitative endepunkter ble brukt for å vurdere antitumoraktivitet:

a) Tumorvekstforsinking (T-C-verdi), hvor T er median tid (i dager) nødvendig for tumorene i behandlingsgruppen å nå en forutbestemt størrelse (f.eks. 1000 mg), og C er mediantid (i dager) for tumorer i kontrollgruppen å nå den samme størrelse. Tumorfrie overlevere er ekskludert fra disse beregningene (kurer blir tabulert separat). Denne verdi er et viktig kriterium på antitumoreffektivitet fordi den tillater kvantifisering av tumorcelledrap. b) beregning av tumorcelledrap for subkutant (SC) voksende tumorer, be loggio celledrap kalkulert fra følgende formel:

hvor T-C er tumorvekstforsinkelsen som beskrevet ovenfor og Td er tumorvolumfordoblingstiden (i dager), estimert fra den best tilpassede rette linje fra et logglineær vekstplott av kontrollgruppetumorer i eksponentiell vekst (100-800 mg området). Konversjonen av T-C-verdier til loggio celledrap er mulig fordi Td til tumorer som gror igjen etter behandling (Rx) er tilnærmet Td-verdiene til tumorer i ubehandlede kontrollmus.

Begrepet konversjon av tumorvekstforsinkelse (T-C-verdi) til loggtumorcelledrap blir begrunnet i denne serien på grunn av det store antall helbredelser oppnådd med fem av de studerte midler. Helbredelser er en klar indikasjon på kreftcelledrap (heller enn stase av tumorcellereplikasjon).

I utvalgte tilfeller både for historisk in vivo evaluering av data så vel som data presentert her, er det av verdi å sammenligne loggdraptall fra forsøk med markert forskjellige testeskjemaer. I denne hensikt ble det konstruert en aktivitetstabell som er presentert nedenfor. Det skal bemerkes at en aktivitetsskåring på +++ til ++++ er nødvendig for å påvirke delvis regresjon (PR) eller komplett regresjon (CR) av 100 til 300 mg størrelse masse av de fleste transplanterte faste tumorer hos mus. Således ville ikke en aktivitetsgradering på + eller ++ skåres som aktiv ved vanlige kliniske kriterier. En PR er en reduksjon i tumormasse til mindre enn 50 % av forbehandlingsstørrelsen. En CR er en reduksjon i tumormasse til under palperbar størrelse (dvs. reduksjon til null detekterbar masse).

Konversjon av loggio-tumorcelledreping til en aktivitetsgradering

Behandlings- og kontrollgruppen ble målt når kontrollgruppetumorene nådde ca.

700-1200 mg i størrelse (gruppens median). T/C-verdi i prosent er en indikasjon på antitumoreffektivitet: En T/C = 0 % betyr ingen tumorvekst. En T/C = 100 % betyr ingen antitumoraktivitet, dvs. de behandlede tumorene og kontrolltumorene vokste likt. En T/C lik eller mindre enn 42 % er vurdert som signifikant antitumoraktivitet av Drug Evaluation Branch of the Division of Cancer Treatment (NCI). En T/C-verdi < 10 % er vurdert å angi meget signifikant antitumoraktivitet, og er det nivå brukt av NCI for å rettferdiggjøre et klinisk forsøk viss toksisitet formulering og visse andre krav er møtt (betegnet DN-2 nivåaktivitet). Et kroppsvekttap nadir (middel av gruppen) på større enn 20 % eller større enn 20 % legemiddeldød er vurdert å angi en utstrakt toksisk dose i de fleste enkeltforløpforsøk.

Legemiddelpreparat for injeksjoner i mus

Forbindelse 22b (natriumsalt) i tester A-H ble fremstilt i en 1 % natriumbikarbonatoppløsning, dH20 eller fosfatbufret saltoppløsning (PBS), med pH justert til 7,0-7,5 med HC1, og administrert intravenøst (IV) eller oral (PO), i injeksjons volumer på 0,2 ml pr. injeksjon.

Test A

Evaluering mot tidlig trinns pankreatisk duktus adenokarsinom 03 Pankreatiske duktus adenokarsinom 03 tumor er meget sensitiv overfor taxol (++++ aktivitetsgradering). Den er sensitiv for adriamycin (+++ aktivitetsgradering), moderat sensitiv til VP-16, cytoksan og CisDDPt (++ aktivitetsgradering), og moderat sensitiv til 5-FU (+ aktivitet). Hunnlige BDFl-mus (oppnådd fra NCI-Raleigh) (fødselsdato (heretter D.O.B.), 27. mars 2000; ankomstdato (heretter D.O.A.) 9. april 2000) ble implantert (tumorimplantasjonsdato (heretter D.O.T.) 17. mars 2000) med pankreatisk duktus adenokarsinom 03 tumor, oppdelt i behandlings- og kontrollgrupper. Behandlingsgruppene ble administrert forbindelser 22b hver dag på dag 3-9 IV. Resultatet av test A er oppsummert i tabell 1.

TestB

Evaluering mot tidlig trinn B16 melanom

B16 melanom er en meget legemiddelinsensitiv tumor når den blir implantert subkutant (SC). Den responderer ikke på VP-16, vinblastin og Ara-C (negativ (-) aktivitetsgradering), marginalt responderende på taxol, adreamycin og kamfotecin (+ eller +/- aktivitetsgradering), beskjedent responderende på 5-FU, cytoksan og CisDDPt (++ aktivitetsgradering). Bare BCNU og andre nitrokilder er meget aktive (++++ aktivitetsgradering).

BDF1 hunnlige mus (oppnådd fra NCI-CRL-Ral) (D.O.B. 24. januar 2000, D.O.A. 29. februar 2000). Gjennomsnittelig vekt på musene var 21,6 g. Mus ble implantert med B16 melanomceller, passasje nummer 138. (D.O.T. 17. april 2000). Td (tumorvolumfordoblingstid) var 1 dag. Musene ble oppdelt i kontrollgruppe og tre eksperimentellgrupper. Kontrollgruppen (bur #1) mottok ingen behandling.

Bur #1 nådde 1000 mg på 7 dager (1,0 dag Td), og tumorveksten var som forventet.

I bur #2 ble forbindelse 22b (racemisk) administrert IV med 40 mg/kg/injeksjon, én pr. dag på dagene 1-4. Totalt 320 mg/kg ble administrert. Denne dose var toksisk og fremskaffet 1/5 legemiddeldødsfall (noe som skjedde på dag 7). Årsaken til død var margtoksisitet, som bevist av en liten miltstørrelse. Undersøkelse av den gastrointestinale traktus klargjorde at den var tom, noe som indikerer intet matinntak før død. Denne dose produserte alvorlig vekttap (-20,8 %; nadir skjedde på dag 7 med full restitusjon på dag 11). Et 20 % kroppsvekttap er vurdert utstrakt toksisk av N.C.I. standarder. Her ble administrasjon av forbindelse 22b (racemisk) assosiert med en senking av nerveledning hos musene. Med doser på 50 mg/kg var toksisiteten mild, men varte i 20 min. på dag 1 og i 8 min. på dag 4. Ved høye doser (f.eks. 8 mg/kg) produserte midlet en betydelig postinjeksjonsnevromuskulær toksisitet som varte i over 20 min., men ble oppløst på 2 timer. Dette inkluderte en klar paralyse av bakbena, noe som angir at toksisiteten var relatert til ledningshastighet, siden jo lenger nervene er desto mer funksjon ble påvirket. Som det skal diskuteres senere skjer denne forsinkelsen av nerveledning med den racemiske og S-enantiomeren i denne serien. I alle tilfelle er den fraværende i R-enantiomere former.

I bur #3, ble forbindelse 22b administrert IV med 50 mg/kg/injeksjon, daglig på dager 1-5. Totalt 250 mg/kg ble administrert. Ved denne dose var prosentandelen av kroppsvekttap -13 % (nadir skjedde på dag 7, full restitusjon på dag 11, for en fire dagers vertsrestitusjonstid). Denne dosen var aktiv (T/C = 0, 2,6 loggdrap, +++ aktivitetsgradering).

I bur #4 ble forbindelse 22b administrert IV med 30 mg/kg/injeksjon daglig på dager 1-6 med en total administrasjon på 180 mg/kg. Denne dosen frembrakte en 7,4 % kroppsvekttap (nadir skjedde på dag 5, med full restitusjon på dag 9). Denne dosen var aktiv (T/C = 15,6 %, 1,8 loggdrap, ++ aktivitetsgradering).

Resultatene i test B er oppsummert i tabell 2.

TestC

Evaluering mot tidlig trinn brystadenokarsinom- 16/ C/ Adr

Tidlig trinns brystadenokarsinom-16/C/Adr er en p-glykoprotein negativ multilegemiddelmotstandsdyktig tumor. C3H hunnlige mus ble oppnådd fra NCI-Kingston-CRL (D.O.B. 3. april 2000; D.O.A. 16. mai 2000). Gjennomsnittelig vekt av musene var 26,3 g. Mus ble implantert med et tidlig stadium brystadenokarsinom-16/C/Adr passasje nummer 183 og oppdelt i en kontrollgruppe (bur #1) og to eksperimentgrupper (bur # 2 og bur #3) (D.O.T. = 22. juni 2000). Kontrolldyrene (bur #1) mottok ingen behandling. Den racemiske formen av forbindelse 22b (kloranalog) ble administrert til eksperimentgruppen som følger:

Bur #1 nådde 1000 mg på 16 dager (1,2 dag Td) og tumorvekst var som forventet.

I bur #2 ble en total administrering på 504 mg/kg forbindelse 22b administrert med IV. Denne behandling produserte en svak nevromuskulær ganglagsforstyrrelse som varte ca. 10 min. etter injeksjon. Toksisiteten var mest klar de første to dagene, og ble mindre klar med påfølgende injeksjoner. Denne dose produserte en -15 % kroppsvekttap (nadir skjedde på dag 7, og full restitusjon skjedde på dag 12). Av interesse er det at musene øket vekt under et andre forløp av behandling (dag 11-13). Midlet var aktivt ved denne dose (T/C = 0 %, 2,0 loggdrap, +++ aktivitetsgradering).

I bur #3 ble totalt 324 mg/kg forbindelse 22b administrert. Denne dose frembrakte en ikke-signifikant gangartsforstyrrelse og en -1,1 % tap av kroppsvekt i bur #3 dyrene (nadir skjedde på dag 7, og full restitusjon skjedde på dag 8). Midlet var inaktivt ved dette doseskjema (T/C = 53 %, 0,6 loggdrap). Resultatene fra test C er oppsummert i tabell 3.

TestD

Evaluering av racemisk forbindelse 22c mot tidlig trinn brystadenokarsinom-17/ Adr

En racemisk blanding av forbindelse 22c (bromanalog) ble evaluert mot en multilegemiddelresistent brysttumor (Mam-17/Adr).

Hunnlig C3H/HeN (MTV-neg) mus ble oppnådd fraN.C.I. Frederick (D.O.B, var 9. oktober 2000; D.O.A. var 14. november 2000). Musene veide i gjennomsnitt 29,3 g. Mus ble implantert med Mam-17/Adr/passasje-220 (en p-glykoprotein positiv multilegemiddelresistent tumor) (D.O.T. var 2. januar 2001; Td = 1,0 dager). Forbindelse 22c (racemisk) ble fremstilt for administrering ved suspensjon i 5 % etanol, 1 % POE-80 og 1 % natriumbikarbonat for å gi oppløsning. Deretter ble P.B.S, tilsatt og pH ble justert til 7 med HC1. 0,2 ml pr. injeksjon ble administrert

IV.

Bur #1 dyr mottok ingen behandling. Tumorvekst som forventet, og nådde 1000 mg på dag 7 (område 7-9) (Td =1,0 dager).

Dyr i bur #3 ble administrert det racemiske preparat til forbindelse 22c IV med 50 mg/kg/injeksjon på dag 1; 62,5 mg/kg på dag 2; og 60 mg/kg/injeksjon på dager 3, 6, 7, 8 totalt 352,5 mg/kg. Denne dose ga et beskjedent -5,5 % kroppsvekttap. Dette middel forårsaket en moderat forsinking av nerveledning som varte ca. 10 min. på 60-62,5 mg/kg dose. Symptomene var en mild ganglagsforstyrrelse. Denne dosen hadde imponerende antitumoraktivitet (T/C = 0, 4,2 loggdrap, ++++ aktivitetsgradering). Tumorene nådde 1000 mg på dag 21 (område 19-42). Intet antitumormiddel, standard eller under undersøkelse har overgått denne grad av aktivitet mot denne tumor.

Bur #4 dyr ble gitt det racemiske preparat for forbindelse 22c ved IV med 30 mg/kg på dag 1; 37,5 mg/kg på dag 2; og 36 mg/kg/injeksjon på dag 3, 6, 7, 8, totalt 211,5 mg/kg. Det var ingen ganglagsforstyrrelse med denne dose. Dosen var også svært aktiv (3,0 loggdrap). Tumorene nådde 1000 mg på dag 17 (område 14-21).

Det racemiske preparat til forbindelse 22c ble funnet å ha samme type nevromuskulær toksisitet som den observert ved testing av et racemisk preparat for forbindelse 22b, men den var mindre alvorlig (se test B).

Resultatene er presentert i tabell 4.

TestE

Evaluering av R- enantiomeren til forbindelse 22b og forbindelse 22a mot tidlig trinn brvstadenokarsinom- 17/ Adr

Aktiviteten til R-enantiomeren til forbindelse 22b og forbindelse 22a (fluoranalog) ble evaluert for aktivitet mot brysttumor Mam-17/Adr, som er en p-glykoproteinpositiv multilegemiddelresistent tumor. C3H/HeN (MTV-neg) hunnlige mus ble oppnådd fra N.C.I.-Frederick (D.O.B, var 20. november 2000; D.O.A. var 2. januar 2001). Gjennomsnittsvekten til musene var 25,9 g. Musene ble implantert med Mam-17/Adr/passasje-223 (D.O.T. var 12. februar 2001; Td var 1,2 dager) og oppdelt i en kontrollgruppe og behandlingsgrupper.

Et racemisk preparat av forbindelse 22a ble suspendert i 3 % etanol, 1 % POE-80, og 0,25 % natriumbikarbonat for å gi oppløsning. Deretter ble P.B.S tilsatt og pH-verdien justert til 7 med HC1. Et volum på 0,2 ml pr. injeksjon ble administrert intravenøst til dyrene. R-enantiomeren av forbindelse 22b ble suspendert i 3 % etanol, 1 % POE-80 og 0,5 % natriumbikarbonat for å gi oppløsning. Deretter ble P.B.S, tilsatt og pH justert til 7 med HC1. Et volum på 0,2 ml pr. injeksjon ble administrert intravenøst til dyrene.

Bur #1, kontrollgruppen, mottok ingen behandling og nådde 1000 mg i 9,0 dager (8,5-10), (1,2 dag Td). Tumorveksten var som forventet.

Bur #3 ble administrert 36 mg/kg racemisk forbindelse 22a IV på dag 1, 48 mg/kg/injeksjon qd-2-7 med totalt 324 mg/kg. Høyere individuelle doser kunne ikke gis på grunn av alvorlig nevromuskulær toksisitet (reduksjon i nerveledning som resulterer i dysfunksjonelle benbevegelser både foran og bak). Dysfunksjonen varte i 15 min. for de fremre ben og lengre for bakbena. Denne dosen var aktiv (T/C =14 %, 1,5 loggdrap, ++ aktivitetsgradering). Skjønt aktivt var dette klart ikke en forbedring over forbindelse 22b eller forbindelse 22c.

Bur #4 og #5 mottok lavere dose av det racemiske forbindelse 22a preparatet enn bur #3. Disse var inaktive.

Bur #6 ble administrert en R-enantiomer av forbindelse 22b og nevromuskulær toksisitet ble ikke produsert. I test B produserte den racemiske form av forbindelse 22b en forsinkelse i nerveledning. Dette resultatet impliserer at S-enantiomeren er ansvarlig for den nevromuskulære toksisitet til forbindelse 22b. Den S-enantiomere form ble senere syntetisert og injisert med 80 mg/kg/injeksjon og også med 50 mg/kg/injeksjon, IV, begge produserte markert nevromuskulær toksisitet. I bur #6 ble R-enantiomeren av forbindelse 22b injisert IV med 83 mg/kg/injeksjon, qd-1-4, totalt 332 mg/kg. Denne dosen var toksisk, og drepte alle de fem musene (på dager 7, 7, 8, 9, 10). Dødsårsaken var gastrointestinal epitelial skade som ga gastrointestinal epitelial avløsning som resulterer i diaré. Tre av musene hadde lett forstørret matfylte mager, noe som indikerte gastroparese eller paralytisk ileus. Miltstørrelsen for alle musene var nær normal, noe som angir at midlet ikke produserte noen margtoksisitet hos musene.

Bur #7 ble administrert R-enantiomeren til forbindelse 22b IV med 55 mg/kg/injeksjon, qd-1-4, total dose 220 mg/kg. Denne dose var noe toksisk, og ga 1/5 legemiddeldødsfall og et stort kroppsvekttap (-23,4 %, nadir dag 9 og full restitusjon på dag 14). Det ene dødsfallet var fra gastrointestinal epitelskade (diaré) komplisert med margtoksisitet (liten milt). Denne dose var imidlertid svært aktiv

(T/C = 0, 3,3 logg-drap, ++++ aktivitetsgradering). Tumorene nådde 1000 mg på dag 22 (18-23).

Bur #8 inneholdt bare én mus som ble brukt til en initial toksisitetskontroll for å evaluere nevromuskulær toksisitet. Den ble injisert med en enkel bolusdose av R-enantiomeren til forbindelse 22b preparat med 124,5 mg/kg på dag 1. Det var ingen nevromuskulær toksisitet. Dosen var moderat aktiv og ikke toksisk (T/C = 35 %, 0,8 loggdrap, + aktivitetsgradering).

Således indikerte dataene at forbindelse 22a var aktiv (bur #2). R-enantiomeren av forbindelse 22b var ikke nevromuskulær toksisk som skjedde med den racemiske form av midlet. S-enåntiomeren ble fremstilt og testet og funnet å være ansvarlig for den nevromuskulære toksisitet.

Resultatene er presentert i tabell 5.

Test F

Evaluering av R- enantiomeren til forbindelse 22b og R- enantiomeren til forbindelse 22c mot tidlig trinns brystadenokarsinom- 16/ C

I dette forsøk ble R-enantiomerene til begge forbindelsene 22c og forbindelse 22b sammenlignet. Hver forbindelse var fullstendig fri for nevromuskulær toksisitet. De letal dose-begrensende toksisitetene er like (gastrointestinalepitelial skade).

C3H hunnlige mus ble oppnådd fra N.C.I. (D.O.B, var 22. januar 2001; D.O.A. var 27. januar 2001). Musene veide i gjennomsnitt 19,2 g. Mus ble implantert subkutant med brystadenokarsinom-16/C passasje-170, en hurtigvoksende, meget invasiv, i stor grad metastatisk tumor (D.O.T. var 8. mars 2001; Td var 1,2 dager).

R-enantiomerene av både forbindelse 22c og forbindelse 22b ble hver suspendert i 3 % etanol, 1 % POE-80, 0,5 % natriumbikarbonat (regnet på volum) for å gi oppløsning. P.B.S, ble deretter tilsatt og pH justert til 7 med HC1. Adriamycin (ADRIA; porsjonsnummer 20338c) ble suspendert i dH20 for å gi oppløsning og pH ble justert til 6,0. Mus ble administrert 0,2 ml med IV-injeksjon.

Bur #1 mottok ingen behandling og tumorvekst var som forventet. Tumorene nådde 1000 mg på dag 9,5 (område 7-12) (Td = 1,0 dager).

Bur #2 mus ble administrert R-enantiomeren av forbindelse 22c ved IV med 65 mg/kg/injeksjon qd-1-4, totalt 260 mg/kg. Ingen nevromuskulær toksisitet skjedde etter injeksjonene. Alle musene døde 2-3 dager etter den siste behandling av gastrointestinal epitelskade.

Bur #3 mus ble administrert R-enantiomeren av forbindelse 22c IV med 65 mg/kg/injeksjon hver annen dag (én gang hver på dager 1, 3, 5, 7), totalt 260 mg/kg. Overenstemmende med en meget hurtig vertsrestitusjonstid for denne analogserien var det ingen dødsfall. Musene opplevde et -8,3 % kroppsvekttap (nadir dag 9 med full restitusjon dag 12), noe som angir at den totale dose på dette avbrutte skjema var adekvat, men ikke i overskudd. Igjen var det ingen nevromuskulær toksisitet med dette doseskjema. Denne dosen var aktiv (T/C = 4 %; 1,7 loggdrap; ++ aktivitetsgradering).

Bur #4 mus ble administrert R-enantiomeren av forbindelse 22c IV med 40 mg/kg/injeksjon med samme skjema som i bur #3 (dvs. på dager 1, 3, 5, 7), totalt 160 mg/kg. Det var ingen toksisitet og musene øket vekt under behandlingen (+6,4 % kropps vektøkning). Denne dosen var også aktiv (T/C = 9% ; 1,4 loggdrap; og 1/5 helbredelser, ++ aktivtetsgradering hvis helbredelse ikke er vurdert). Den tumorfrie mus ble reimplantert med Maml6/C tumor på dag 155. Implantatet viste vellykket vekst, noe som angir at immunogene faktorer ikke var involvert i den opprinnelige helbredelsen.

Bur #5 mus ble administrert R-enantiomeren av forbindelse 22b IV med 50 mg/kg/injeksjon qd-1-5, totalt 250 mg/kg. Ingen nevromuskulær toksisitet skjedde etter injeksjonene. Denne dose forårsaket et utstrakt vekttap men ingen dødsfall. Musene gjenvant all vekten innen 5 dager (-22,9 % kroppsvekttap på dag 8, med full restitusjon på dag 13, noe som angir at noe av vekttapet var fra dehydrering). Denne dosen var meget aktiv (T/C = 0 %; 2,1 loggdrap; +++ aktivitetsgradering).

Bur #6 mus ble administrert R-enantiomeren av forbindelse 22b IV med 50 mg/kg/injeksjon på dager 1, 3, 5, 7 med totalt 200 mg/kg. Denne dosen ble godt tolerert og forårsaket intet vekttap. Den var aktiv (T/C = 5 %; 1,7 loggdrap; ++ aktivitetsgradering). Det er sannsynlig at en høyere dose kunne bli gitt med dette skjema, i lys av mangel på vekttap.

Bur #7 mus ble administrert R-enantiomeren av forbindelse 22b IV med 30 mg/kg/injeksjon med samme skjema som i bur #6, totalt 120 mg/kg. Musene øket vekten. Dosen var moderat aktiv (T/C = 32 %; 0,8 loggdrap; + aktivitetsgradering).

Bur #11 mus ble administrert adriamycin som en positiv kontroll. Historisk er adriamycin én av de mest aktive midler mot denne tumor. 7,5 mg/kg/injeksjon ble administrert IV på dager 1 og 5, totalt 15 mg/kg. Mens intet vekttap ble observert gjenvant musene ikke vekt før dag 11 og da bare beskjedent. Det var én forsinket legemiddeldød i denne gruppen. Som forventet var dette middel meget aktivt (T/C = 0 %, 3,6 loggdrap; ++++ aktivitetsgradering, skjønt i en toksisk dose). 1 doser som produserte mindre enn 10 % kroppsvekttap var R-enantiomeren av forbindelse 22b og R-enantiomeren av forbindelse 22c like aktive, hver med en 1,7 loggdrap (se bur 3 og 6). Med like aktive doser hadde R-enantiomeren av forbindelse 22b et noe aktivt dosekrav (200 mg/kg - se bur 6) enn R-enantiomeren av forbindelse 22c (260 mg/kg - se bur 4).

Resultatene er presentert i tabell 6.

TestG

Evaluering av R- enantiomerene til forbindelsene 22c og 22b mot oppgradert pankreatisk duktus adenokarsinom- 03

I dette forsøk ble R-enantiomerene til forbindelse 22c og 22b sammenlignet.

BDF1 hunnmus ble oppnådd fra N.C.I., CRL-Ral (D.O.B, var 26. februar 2001; D.O.A. var 10. mars 2001). Musene veide i gjennomsnitt 22,5 g. Mus ble implantert SC med pankreatisk duktus adenokarsinom-03-passasje 143. (D.O.T. var 29. mai 2001; Td var 2,3 dager).

R-enantiomeren til forbindelse 22c ble suspendert i 3 % etanol, 1 % POE-80, 0,25 % natriumbikarbonat (regnet på volum) for å gi oppløsning. dE^O ble deretter tilsatt og pH justert til 7 med HC1. Mus ble administrert 0,2 ml pr. IV-injeksjon. R-enantiomeren til forbindelse 22b ble suspendert i 3 % etanol, 1 % POE-80, 0,5 % natriumbikarbonat (regnet på volum) for å gi oppløsning. Deretter ble dHbO tilsatt og pH justert til 7,5 med HC1. Mus ble injisert med 0,2 ml pr. injeksjon IV eller PO. Adriamycin (kilde ADRIA; porsjon 2033BC) ble suspendert i dl^O for å gi oppløsning og pH var 6,0. Mus ble administrert 0,2 ml pr. IV-injeksjon.

Behandling begynte 6 dager etter implantasjon på hvilket tidspunkt tumorene var av palperbar størrelse (126 mg median). Varigheten av behandlingen ble forlenget (18 dager) for å oppnå en klar separasjon i effektivitet mellom forbindelsene.

Bur #1 mottok ingen behandling og tumorvekst var som forventet. Tumorene nådde 1000 mg på dag 16,5 (område 15-21; Td = 2,3 dager).

Bur #2 mus ble administrert forbindelse 22b (R-enantiomer) IV med 80 mg/kg/injeksjon etter et avbrutt skjema (lx/dag på dager 6, 9, 12, 15, 18, 21, 24), totalt 560 mg/kg. Regimet ble godt tolerert uten noe vekttap eller dødsfall. Musene var agiterte etter IV-injeksjon men atferden varte bare noen minutter. Det er ingen nevromuskulær toksisitet med R-enantiomeren. Denne dose var aktiv (2,3 logg-drap, 2/7 PR, +++ aktivitetsgradering). Dette doseskjema var klart dårligere i forhold til forbindelse 22c (R-enantiomer).

Bur #3 mus ble administrert forbindelse 22b (R-enantiomer) IV med 50 mg/kg/injeksjon i et avbrutt skjema (lx/dag på dager 6, 9, 12, 15, 18, 21, 24) totalt 350 mg/kg. Regimet ble godt tolerert med intet vekttap eller dødsfall. Denne dosen var aktiv (1,5 loggdrap, 1/6 CR, ++ aktivitetsgradering).

Bur #4 mus ble administrert forbindelse 22b (R-enantiomer) IV med 31 mg/kg/injeksjon i et avbrutt skjema (lx/dag på dager 6, 9, 12, 15, 18, 21, 24), totalt 217 mg/kg. Regimet ble godt tolerert med hovedsakelig vektøkning. Denne dosen var ikke aktiv (0,5 loggdrap, - aktivitetsgradering).

Bur #5 mus ble administrert forbindelse 22b (R-ehantiomer) SC med 31,2 mg/kg/injeksjon i et daglig skjema (qd 6-24), totalt 592,8 mg/kg. Regimet ble godt tolerert med bare minimalt vekttap og ingen dødsfall. Musene var ikke agitert etter SC-injeksjon. Dosen var bare moderat aktiv (0,9 log-drap, 1/5 CR, + aktivitetsgradering). Den ene tumorfrie musen ble reimplantert med 30 mg tumorfragmenter fra P03 på dag 157. Implantatet vokste, noe som indikerte at immunfaktorer ikke var involvert i den originale helbredelse. Dette SC daglige skjema var klart dårligere enn det i det avbrutte skjema (sammenligning med bur #2).

Bur #6 mus ble administrert forbindelse 22b (R-enantiomeren) SC med 19,5 mg/kg/injeksjon i et daglig skjema (qd-6,24), totalt 370,5 mg/kg. Regimet var godt tolerert uten noe vekttap og ingen dødsfall. Musene var ikke agitert etter SC-injeksjon. Dosen var ikke aktiv (0,4 loggdrap, - aktivitetsgradering). Dette SC daglige skjema var klart dårligere enn IV avbrutt skjema (sammenligning med bur #3).

Bur #12 mus ble administrert forbindelse 22c (R-enantiomer). Bare begrenset legemiddelforråd var tilgjengelig slik at bare ett dosenivå ble testet IV, og bare fire mus pr. gruppe kunne brukes. Forbindelse 22c ble administrert IV med 80 mg/kg/injeksjon i et avbrutt skjema (lx/dag på dager 6, 9, 12, 15, 18, 21), totalt 480 mg/kg. På dag 24 ble injeksjonen avbrutt fordi det ikke var mer legemiddel igjen. Regimet ble godt tolerert uten vekttap og ingen dødsfall. Musene var agitert etter IV-injeksjon, men atferden varte bare et par minutter. Det var noe mer agitasjon med denne forbindelsesanalogen enn det som skjedde med forbindelse 22b. Det var ingen nevromuskulær toksisitet med R-enantiomeren. Denne dose var meget aktiv (3,1 loggdrap, 3/4 fullstendige regresjoner, ++++ aktivitetsgradering). Dette doseskjema med forbindelse 22c var markert bedre enn forbindelse 22b mot dette pankreatiske duktus adenokarsinom.

Bur #13 mus ble administrert adriamycin som en positiv kontroll. Historisk er adriamycin et meget aktivt middel mot denne tumor. En dose på 7,5 mg/kg/injeksjon ble gitt IV dagene 6, 14, totalt 15 mg/kg (ca. maksimal tolerert dose). Dette ble godt tolerert i dette forsøket uten noe vekttap og ingen dødsfall. Som forventet var midlet aktivt (2,3 loggdrap, 1/5 CR, +++ aktivitetsgradering).

Forbindelse 22c-R-enantiomer var markert bedre enn forbindelse 22b på et avbrutt doseskjema gitt intravenøst. Det avbrutte skjema IV var klart overlegent det daglige orale skjema.

Resultatene er presentert i tabell 7.

TestH

Evaluering av R- enantiomerer av XK- 469. forbindelse 22b og forbindelse 22c mot avansert stadium kolonkarsinom 26 hos hunn Balb/ cmus I dette forsøk ble R-enantiomerene av XK-469, forbindelse 22c og forbindelse 22b sammenlignet mot avansert stadium kolonkarsinom 26 hos hunn Balb/c mus. Forbindelse 22c var markert mer aktiv enn forbindelse 22b eller forbindelse XK469 mot dette kolonkarsinom. Bur #2 omfatter 22b på 400 mg/kg og bur #4 omfatter 22c på 400 mg/kg. Begge var toksiske og strøket av tabellen.

*"*" stjernen angir at tumor er meget metastatisk og toksisk, idet det forårsaker hovedsakelig kroppsvekttap. I de behandlede grupper ble vekttapet bestemt på et tidspunkt før tumoren hadde en hovedsakelig innvirkning.

XK469-R, 22b, og 22c forbindelsesdoser ble alle fremstilt på samme måte ved å bruke 3 % etanol, 1 % POE-80 og 0,5 % natriumbikarbonat. Injeksjons volumet var 0,2 ml/mus IV. Cytoksan ble fremstilt i dH20 og injisert IV i et volum på 0,2 ml pr. mus. Musene var Balb/c hunnmus: DOB 2/12/01; DOA 3/27/01; DOT 8/8/01, med en gjennomsnittelig kroppsvekt på 24,7 g på starten av Rx-administrering. Tumoren var kolonkarsinoma 26-passasje 141; implantasjonsdato 8/8/01 og implantert med 30-60 mg fragmenter bilatteralt SC. Alle tumorer var 63-171 mg på dag 6, dagen for den første Rx.

Bur #1: kontroll: vekt som forventet, 1,7 dag Td.

Bur #3: 22b: 50 mg/kg/injeksjon ble gitt IV på dagene 6, 8, 10, 13 og 15, totalt 250 mg/kg. Dette ga 1/6 fullstendige regresjoner og en 1,4 loggdrap (++ aktivitetsgradering).

Bur #5: 22c: 50 mg/kg/injeksjon ble gitt IV på dager 6, 8, 10, 13 og 15, totalt 250 mg/kg. Dette ga 3/6 fullstendige regresjoner og 3/6 tumorfrie overlevere på dag 55. Disse musene forble i utmerket tilstand, økte både vekt og skjelettstørrelse. De ble reimplantert med 30 mg fragmenter av kolon-26 på dag 156. Implantatene vokste vellykket, noe som anga at immunfaktorer ikke var involvert i de originale helbredelsene (++++ aktivitetsgradering).

Bur #6: XK469-R: 80 mg/kg/injeksjon ble gitt IV på dagene 6, 8, 10, 14 og 16, totalt 400 mg/kg (den historiske MTD er i 400-450 mg/kg området). Det var ingen regresjoner. Denne dosen produserte 0,9 loggdrap (+ aktivitetsgradering).

Bur #7: XK469-R: 50 mg/kg/injeksjon ble gitt IV på dager 6, 8, 10, 13 og 15, totalt 250 mg/kg. Denne dose var inaktiv.

Bur #8: cytoksan ble injisert IV med 110 mg/kg pr. injeksjon på dagene 6, og 10, totalt 220 mg/kg. Det var ingen meningsfull aktivitet. Historisk er cytoksan aktiv mot denne tumoren hvis behandling blir startet på dag 1 (dagen etter implantering).

Resultatene er presentert i tabell 8.

Oppfinnelsen vil nå illustreres ved de følgende ikke-begrensende eksempler:

Eksempel 1

Syntese av [ 4-[( 7- substituert- 2- kinolinvDoksvlfenoksvl- propionsvre ( skjema

I- HD

Som vist i skjema I er det av Tietze et al., Svnthesis. 1079-1080 (1993) beskrevet en ett-karfremstilling av trans-3-etoksyakryloylklorid (4) ved reaksjon av etylvinyleter (2) og oksalylklorid (3) med påfølgende dekarboksylering. Amidering av de meta-substituerte aniliner (5a-e) med 4, dvs. konversjon til 6a-e, ble modellert etter fremgangsmåten beskrevet av Campbell og Roberts (US patent nr. 4 710 507) for fremstilling av trans-N-(4-brom-3-metylfenyl)-3-etoksypropenamid. Syklisering av den siste til en blanding av 5-(8a-3) og 7-substituert kinolin-2-ol (7a-e) var virksom i enten konsentrert svovelsyre eller saltsyre (Campbell og Roberts). Blandingen i sin tur ble transformert til de tilsvarende 2-klorkinolinderivater (9a-e) og (10a-e), ved koking under tilbakeløp med fosforoksyklorid (Campbell pg Roberts). Størstedelen av de 7-substituerte derivater (9a-e) skilte seg fra regioisomeren (10a-e) ved fraksjonell krystallisering. Residuet ga ytterligere 9a-c, etterfulgt av kolonnekromatografi over silikagel.

Som illustrert i skjema II, ble 2-klorkinoliner 9a-e koblet med 2-(4-hydroksyfenoksy)propionsyre (20) ved å bruke enten NaH eller K2CO3 under tilbakeløp med DMF etterfulgt av surgjøring for å gi syrene (21a-e). Disse syrer kan også konverteres til deres metallsalter (22a-e) ved å reageres med metallhydroksider. XK469, som har et enkelt stereogent senter i C-2 i propionsyreresten, blir generelt fremstilt i form av en racemisk blanding. R-(+)-former av 21b og 21c ble fremstilt ved esterifisering av kommersielt tilgjengelig R-(+)-2-(4-hydroksyfenoksy)propionsyre med 9b og c. Kiral HPLC av R-formen av 21b og c anga at de begge hadde blitt oppnådd med > 99 % ee (se fig. 2).

HPLC-separasjoner av racemisk og R 21b ble utført ved å bruke ASTEC Chirobiotic T 250 x 4,6 mm, 65 % H20, 35 % CH3OH, 20 mM NH4N03 ved 1 ml/min. med deteksjon på 250 nm.

Generelle eksperimentelle fremgangsmåter

Til en oppløsning av det 7-substituerte-2-klorkinolin og 2-(4-hydroksyfenoksy)propionsyre (1 ekv.) oppløst i DMF (5 ml/mmol), ble 60 % NaH (3 ekv.) tilsatt i porsjoner og blandingen oppvarmet under forsiktig tilbakeløp i 2 timer. Etter avkjøling ble det konsentrert for å gi et faststoff til hvilke vann ble tilsatt og oppløsningen ble filtrert gjennom celitt og deretter vasket med vann. Filtratet ble ekstrahert med eter og det vandige lag ble surgjort med 1 M HC1 til pH 3-4. Etter avkjøling ble faststoffet innsamlet, tørket og oppløst i AcOEt og filtrert gjennom silikagel. Filtratet ble konsentrert til et lite volum, faststoffet ble innsamlet og rekrystallisert fra AcOEt-heptan.

Reaksjonen kan også utføres ved ved å bruke K2CO3 (2,5 ekv.) istedenfor NaH men reaksjonstidene må økes til ca. 12 timer.

2-[ 4-[( 7- fluor- 2- kinolinvDoksv1fenoksv] propionsvre 21a (0,14 g, 43 % ved å bruke NaH) som lysegule krystaller, smp. 135-137°C; 'H NMR (400 MHz, DMSO-

d£ 6 13,08 (bs, 1H)S 8,38 ( ± J = 8,8 Hz, 1H), 7,99 (dd, E= 8,8,6,4 Hz, 1H), 7,40-7,32 (m, 2H), 7,18 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,17-7.12 (m, 2H), 6,94-6,89 (m, 2H), 4.82

(q, J = 6,8 Hz, 1H), 1,51 (d, J = 6,4 Hz, 3H). UC WAR (75 MHz, DMSO-rfJ d 173,9,163,6 (d, J = 245,5 Hz), 163.2,155,2S 147,6 (d, J~ 12,7 Hz), 147,3,141,0,

130,8 (d,>= 10,4 Hz), 123,4,123,2,116,1,115,1, (d, J-24.5 Hz), 112,71,111,7

(d,J=20,8 Hz), 72,5,19,0. ^ 1^(376 MHz, DMSO-ctø 6 76,33 (m). MS(EI)

m/ z (%) 327 (M4,59), 282 (15), 268 (15), 254 (67), 238 (8), 226 (4), 209 (4), 198 (3), 151 (5), 146 (100), 126 (12), 119 (7), 91 (7). HRMS (El) m/ z 327.0910 (M<+>,

beregnet for Ci8Hi4NF04 327,0907).

2- f4- r( 7- klor- 2- kinolinvnoksv1 fenoksvlpropionsvre 21b (84 % ved å bruke K2C03) som hvite krystaller. Smp. 149-150°C; <!>H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8 13,05

(bs, 1H), 8,40 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,96 (d, J= 8,4 Hz, 1H), 7,66 (d, J = 2,8 Hz, 1H), 7,48 (dd, J = 8,8,2,4 Hz, 1H), 7,24 (d, J = 8,0 Hz, 1H), 7,18-7,13 (m, 2H), 6,94-6,89 (m, 2H), 4,82 (q, J = 6.4 Hz, 1H), 1,51 (d, J = 7,2 Hz, 3H). NMR (75 MHz, DMSO-4;) 6 173,6, 162,8, 155.0, 147,1, 146,6,140.6, 135.0, 129.9, 126,1, 125,6, 124,3,123,0, 116,0,113,5,72,4, 18.7. MS (EI) m/ z (%) 343 (M<+>, 46), 298 (15), 284 (16), 270 (71), 254 (8), 236 (6), 167 (19), 162 (100), 155 (8), 127 (22), 114 (10), 97 (11), 91 (24), 83 (16), 81 (12), 73 (19), 71 (14), 69 (23), 67 (12), 63 (12), 60 (17), 57 (27), 55 (35), 45 (18). HRMS (EI) m/ z 343,0609 (M<+>, beregnet for Ci8H14NC104 343,0611). Anal. beregnet for Ci8Hi4NC104: C, 62,89; H, 4,10; N, 4,08. Funnet: C, 63,00; H, 4,18; N, 4,12. R-(+ V2- f4- |"( 7- klor- 2- kinolinvl) oksy] fenoksvlpropionsvre ble fremstilt fra kommersielt tilgjengelig R-(+)-2-(4-hydroksyfenoksy)propionsyre. Produktene var identisk på alle områder med det racemiske produkt og utviste en optisk rotasjon på [a]2<5> + 19°C 0,5, 0,1 N NaOH). 2-[ 4-[( 7- brom- 2- kinolinvnoksvlfenoksv1propionsyre 21c (0,69 g, 70 % ved å bruke NaH) som hvite krystaller. Smp. 160-161°C; <*>H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8 13,09 (bs51H), 8,39 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,88 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,80 (d, 3 » 1,6 Hz, IH), 7,60 (dd, .7=9,2,1,6 Hz, 1H), 7,25 (d,J=8,8Hz, 1H), 7,18-7,13 (rn^H), 6,94-6,89 (m,2H), 4,82 (q,J=6,8Hz, 1H), 1,51 (<U=7,2Hz,3H). "CNMR^S MHz, DMSO-rffi) 6'173,9,163,0, 155,3, 147,2,147,1,141,0,130,3,129,6, 128,5, 124,9, 124,0,123,3,116,1, 114,0,72,5,19,1. MS (EI) m/ z (%) 387 (M% 42), 342 (10), 328 (10), 314 (31), 300 (6), 285 (7), 256 (22), 236 (13), 206 (53), 199 (18), 185 (10), 171 (8), 157 (8), 127 (44), 115 (15), 111 (13), 97 (27), 91 (28), 83 (33), 73 (57), 69 (45), 60 (58), 57 (56), 55 (69), 43 (100), 41 (66). HRMS (ET) m/ z 387,0107 (M<+>, beregnet for Ci8Hi4NBr04 387,0106). Anal. beregnet for Ci8Hi4NBr04: C, 55,69; H, 3,63; N, 3,61. Funnet: C, 55,52; H, 3,89; N, 3,56.

R-(+)- 2-[ 4-|"( 7- brom- 2- kinolinvl) oksvlfenoksvlpropionsvre ble fremstilt fra kommersielt tilgjengelig R-(+)-2-(4-hydroksyfenoksy)propionsyre. Produktet var identisk på alle områder med det racemiske produkt, og utviste en optisk rotasjon på

[a]2<5> + 22,0°C 0,5, 0,1 N NaOH).

2-[ 4-[( 7- metvl- 2- kinolinvnoksv1fenoksv1propionsvre 21d (32 % utbytte fra NaH) som lyse gule krystaller. Smp. 183-185°C; 'H NMR (400 MHz, DMSO-

d6) 8 13,03 (bs, 1H), 8,29 (d, J=8,8 Hz, 1H), 7,78 (d, J= 8,0 Hz, 1H), 7,43 (s, 1H),

7,28 (d, J=8,4 Hz, 1H), 7,16-7,10 (m, 3H), 6,93-6,89 (m, 2H), 4,82 (q, J=6,4 Hz,

1H), 2,41 (s, 3H), 1,51 (d, J = 6,4 Hz, 3H). <B>C NMR (100 MHz, DMSO-</6) 8

173,9, 162,4,155,1, 147,6, 146,6,140,6 (2C), 128,0,127,4,127,0,124,0,123,4,

116,1,112,3,72,5,21,9,19,1. MS (ET) mz (%) 323 (M<+>, 57), 305 (6), 278 (9), 276 (7), 264 (13), 250 (60), 236 (10), 234 (6), 222 (5), 142 (100), 115 (17), 105 (6), 77 (6). HRMS (EI) m/ z 323,1164 (M<+>, beregnet for C19H17NO4 323,1158).

2-[ 4-[( 7- metoksv- 2- kinolinvnoksv1fenoksv1propionsvre 21e (66 % utbytte fra K2CO3) som lyse gule krystaller. Smp. 164-166°C; <!>H NMR (400 MHz, DMSO-d£ 6 13,06 (bs, 1H), 8,25 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,78 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,16-7,10

(rn, 2H), 7,06 (dd, J=8,8,2,4 Hz, 1H), 7,02 (d, J=8,0 Hz, 1H), 6,99 (d, J=2,4 Hz,

1H), 6,94-6,88 (m, 2H), 4,82 (q, J = 6,4 Hz, 1H), 3,81 (s, 3H), 1,51 (d, J = 7,2 Hz,

3H). ^CNMR (100 MHz, DMSO-rf6) 6 174,0, 162,9,161,5,155,1,148,3, 147,7,

140,5,129,5,123,4,120.9,117,5, 116,1, 110,5,107,0,72,5, 56,1,19,1. MS (EI)

m/ z (%) 339 (M<+>, 62), 323 (10), 294 (8), 280 (13), 266 (35), 250 (13), 175 (7), 158

(100), 142 (18), 115 (10), 77 (6). HRMS (EI) m/ z 339,1105 (M<+>, beregnet for C19H17NO5 339,1107).

Eksempel 2

Det følgende illustrerer representative farmasøytiske doseformer som inneholder en forbindelse med formel I ("forbindelse X") for terapeutisk eller profylaktisk anvendelse hos mennesker.

Ovennevnte formuleringer kan oppnås ved konvensjonelle fremgangsmåter som er velkjent på det farmasøytiske området.

Alle publikasjoner, patenter og patentdokumenter er inkorporert ved referanse heri, som om individuelt inkorporert ved referanse. Oppfinnelsen er blitt beskrevet med referanse til forskjellige spesifikke og foretrukne utforminger og teknikker. Det skal imidlertid forstås at mange variasjoner og modifikasjoner kan foretas under bibeholdelse av idéen og oppfinnelsens område.

Claims (15)

1. Forbindelse, karakterisert ved formel I: i hvori Y er F, Cl, Br, metyl eller metoksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at Y er F.

3. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at Y er Cl.

4. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at Y er Br.

5. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved atYer-OMe.

6. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved atYer metyl.

7. Forbindelse som angitt i ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved at karbonet som bærer metylgruppen er i (R) konfigurasjon.

8. Forbindelse som angitt i ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved at karbonet som bærer metylgruppen er i (S) konfigurasjonen.

9. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er 2-[4-(7-klorkinolin-2-y loksy)fenoksy] propansyre.

10. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er (R) 2-[4-(7-klorkinolin-2-y loksy)fenoksy] propansyre.

11. , Sammensetning, karakterisert ved at den omfatter en forbindelse som angitt i ethvert av kravene 1-10, i kombinasjon med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

12. Forbindelse som angitt i ethvert av kravene 1-10, karakterisert ved at det anvendes i medisinsk terapi.

13. Anvendelse av en forbindelse som angitt i ethvert av kravene 1-10, til fremstilling av et legemiddel for behandling av kreft i et pattedyr.

14. Forbindelse i følge ethvert av kravene 1-10 for behandling av kreft.

15. Preparat omfattende en forbindelse i følge ethvert av kravene 1-10 for behandling av kreft.