NO325688B1 - Sarbandasje til kontroll av alvorlig blodning og fremgangsmate til fremstilling derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sårbandasje til kontroll av alvorlig blødning og en fremgangsmåte til fremstilling av en sårbandasje.

En forbedret hemmoragikontrollbandasje og fremgangsmåter for dens anvendelse vil vesentlig forbedre tilgjengelige hemostatiske metoder. Til i dag har anvendelse av kontinuerlig trykk med bandasjer vært den foretrukne, primære intervensjonsteknikk som benyttes for å stanse blodstrøm, særlig fra alvorlig blødende sår. Imidlertid vil denne prosedyre verken effektivt eller sikkert stanse alvorlig blodstrøm. Dette har vært og fortsetter å være et vesentlig overlevelsesproblem når det gjelder alvorlig, livstruende blødning fra et sår.

Videre er det generelt akseptert at alvorlige blødninger er hovedårsaken til død fra sår på slagmarken og er ansvarlige for rundt 50 prosent av slike dødsfall. Det anslås at en tredjedel av disse dødsfall kan forhindres med forbedrede hemmoragikontrollmetoder og -midler. Slik forbedret hemmoragikontroll vil også vise seg brukbar for sivilbefolk-ningen der hemmoragi er årsak nummer to for død efter trauma.

Dagens tilgjengelige hemostatiske bandasjer, begrenset til anvendelse i kirurgiske anvendelser som kollagen sårbandasjer eller tørre fibrintrombinsårbandasjer, er ikke tilstrekkelig resistente mot oppløsning i høy blodstrøm og har heller ikke de tilstrekkelig sterke adhesive egenskaper til å tjene noe praktisk formål med henblikk på å stanse alvorlig blodstrøm. Disse i dag tilgjengelige kirurgiske, hemostatiske bandasjer er også delikate og derved tilbøyelige til svikt hvis de skades ved bøying eller utsettes for trykk.

Det finnes kjent teknikk i forbindelse med kitosan og kitosanbandasjer. For eksempel

benytter US 4 394 373 kitosan i væske- eller pulverform for å agglutinere blod i mikro-gram/ml mengder. Videre er US 4 452 785 rettet mot en fremgangsmåte for å okkludere blodkarterapeutisk ved injisering av kitosan direkte i karene. US 4 532 134 angår videre hemostatisk, inhibering av fibroplasia og å fremme vevregenerering ved å anbringe en

kitosanoppløsning eller vannoppløselig kitosan i kontakt med sårvevet. Dette kitosan danner et koagulum som forhindrer blødning.

I tillegg angår US 5 858 350 en fremgangsmåte for fremstilling av diatomavledet høy-rent kitin og kitinderivater av biomedisinsk kvalitet (såkalt proteinfritt selv om dette ikke er påvist ved analyse i pasienten). Den antydede fordel ved såkalte proteinfrie kitin/kitosanmaterialer er at de skal være signifikant mindre antigeniske enn de vanlige reke- og krabbeavledede kitinmaterialer.

FL Mi et al beskriver i "Fabrication and Characterization of a Sponge-Like Assymetric Chitosan Membrane as a Wound Dressing", "Biomaterials", 22(2):165-173 (2001) fremstillingen og sårhelingsfunksjonen av en assymetrisk kitosanmembran fremstilt ved en faseinversjonsmetode.

MW Chan et al. "Comparison of Poly-N-acetyl Glucosamine (P-GlcNAc) with Absorb-able Collagen (Actifoam), and Fibrin Sealant (Bolheal) for Achieving Hemostatis in a Swine Model of Splenic Hemorrhage", "J. Trauma, Injury, Infection, and Critical Care", 48(3):454-458 (2000) beskriver testing av hemostatiske kitin-/kitosanputer under moderat blodstrøm og pipling som er typisk for svinemiltkapsulærstrippetesten. D.J. Cole et al. "A Pilot Study Evaluating the Efficacy of a Fully Acetylated poly-N-acetyl glucosamine Membrane Formulation as a Topical Hemostatic Agent", "Surgery" 126(3): 510:517 (1999) beskriver hemostatisk middel uttesting i den svinemiltkapsulære strippetest.

Sandford, A. Steinnes "Biomedical Applications of High Purity Chitosan" in Water So-luble Polymers, Synthesis, Solution Properties and Applications, ACS Serie 467, Shala-by WS. McCormick CI. Butler GB. utg. ACS, Washington, DC 1991, kap. 28,431-445; generelt overblikk som beskriver kitosananvendelse under henvisning til en kito-sansvamp.

W.G. Mallette et al. "Chitosan: A New Hemostat, The Annals of Thoracic Surgery", 36(1), 55-58, (1983); se kommentarer hva angår Malette patentene overfor.

R. Olsen et al. "In Chitin and Chitosan, Sources, Chemistry, Biochemistry, Physical Properties and Applications, Elsevier Applied Sicence, London and New York" 1989, 813-828; denne artikkel angår agglutineringseffekten av kitosan.

JP 60142927 dekker et medisinsk kitosanbånd med forbedret klebing. JP 63090507A2 beskriver et vannuoppløselig salt og en 2 % eddiksyreuoppløselig kitonsvamp for eks-tern hemostatisk anvendelse eller for beskyttelse av et sår.

US 5 700 476 beskriver kollagenbaserte, strukturelt inhomogene svamper for sårbandasjer og/eller implantatanvendelse, dannet ved frysetørkingsteknikker under anvendelse av minst et farmakologisk middel og minst en substruktur.

US 2 610 625 angår frysetørkede svampstrukturer som er meget effektive med henblikk på å stanse strømmen av blod eller andre fluider og vil absorberes efter en tid i legemet. Dette patent beskriver kollagensvampfremstilling.

US 5 836 970 beskriver en sårbandasje tildannet av en blanding av kitosan og alginat.

US 4 952 618 beskriver en adhesiv sammensetning til bruk blant annet i sårbandasjer, hvor sammensetningen omfatter hydrokolloidpartikler slik som kitosan.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er spesielt rettet mot en førstehjelps/primær intervensjons sårbandasje for kontroll av alvorlig, livstruende blødning. Den angjeldende sårbandasje er typisk relativ rimelig. I dag finnes det ingen rimelige sårbandasjer som addresserer eller noen sårbandasjer som er egnet for kontroll av alvorlig, livstruende blødning. Slik blødning kan være fatal ved ballistiske skader og alvorlige arterielle lacereringer. Det er et trengende behov for denne type bandasjer, særlig på slagmarken der karakteristisk 50 % av alle dødsfall er assosisert med en manglende evne til umiddelbart å kunne kontrollere alvorlig blødning.

En avansert sårbandasje for kontroll av alvorlig, livstruende blødning bør fortrinnsvis ha de følgende egenskaper: i) lett og hurtig påføring i et trinn efter fjerning fra pakken;

ii) hurtig og sterk blodklumping;

iii) hurtig og sterk vevadhesjon;

iv) sterke indre kohesive egenskaper;

v) sterk og hurtig sårheling;

vi) resistent mot oppløsning under sterk blodstrøm; og

vii) i stand til å kunne behandles røft uten å miste effektiviteten.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot avanserte hemmoragikontrollsårbandasjer samt fremgangsmåter for bruk og fremstilling derav. De her beskrevne sårbandasjer er konstruert fra et ikke-mammal materiale for kontroll av alvorlig blødning. Det foretrukne ikke-mammal materiale er poly [p-(l->4)-2-amino-2-deoksy-D-glukopyranose], mer vanlig kjent som kitosan.

Således tilveiebringer oppfinnelsen en sårbandasje til kontroll av alvorlig blødning omfattende et kitosan biomateriale og et støttesjikt omfattende et polymermateriale, kjennetegnet ved at kitosan biomaterialet omfatter en frysetørket og varmepresset struktur med en densitet på mellom 0,5 g/cm3 til 0,14 g/cm<3>.

Videre tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en sårbandasje til kontroll av alvorlig blødning, kjennetegnet ved at den omfatter å frysetørke et kitosan-biomateriale, varmepresse det frysetørkede kitosan-biomaterialet til en densitet på mellom 0,5 g/cm<3 >til 0,14 g/cm<3> og feste et støttesjikt omfattende et polymermateriale til kitosan biomaterialet.

Generelt er denne bandasje tildannet av et biomateriale omfattende kitosan for kontroll av alvorlig blødning. Fortrinnsvis omfatter biomaterialet et ikke-mammal materiale. Typen alvorlig, livstruende blødning som oppfinnelsen angår er karakteristisk av den type som ikke kan stanses når en konvensjonell sårbandasje bringes med konvensjonelt trykk mot såret. Alternativt er arten av den alvorlige, livstruende blødning slik at det ikke er mulig å stanse den når den konvensjonelle sårbandasje legges mot med konvensjonelt trykk og som, hvis den ikke kontrolleres på annen måte, vil forårsake at personen faller i en hypotensjonstilstand. Sagt på en annen måte, den alvorlige, livstruende blødning kan generelt ikke stanses når en konvensjonell bandasje legges på med konvensjonelt trykk på sår og hvis den ikke kontrolleres på annen måte vil den resultere i at det systoliske blodtrykk hos personen faller til et nivå på mindre enn rundt 90 mm Hg.

Den alvorlige, livstruende blødning kan også beskrives som en stabil, sterk strøm av blod med mer enn rundt 90 ml blodtap per minutt slik at mer enn rundt 40 % av det tota-le blod i løpet av 20 minutters blødning vil gå tapt fra en person på 70 kg og blodvolu-met vil vesentlig redusere sannsynligheten for personens overlevelse. I mange tilfeller forårsakes den alvorlige blødning av skade fra et ballistisk prosjektil eller en skarp per-foreringsskade eller en stump traumatisk skade. I andre tilfelle kan den alvorlige blød-ning være forårsaket av koagulopati eller indre trauma eller kirurgisk trauma.

Sårbandasjen er fortrinnsvis i stand til å stanse nevnte alvorlige blødning som forårsakes av en vesentlig arterieskade eller en vesentlig venøs skade med blodstrømshastigheter på minst rundt 90 ml/minutt. Sårbandasjen er fortrinnsvis også i stand til å adhere til sårsetet ved pålegging av direkte trykk på sårbandasjen i et tidsrom på ikke mer enn rundt fem minutter. Sårbandasjen virker fortrinnsvis også hurtig for å forsegle såret. Sårbandasjen letter fortrinnsvis også blodklumping og agglutinering av den alvorlige blødning fra sårsetet i vesentlig grad og stanser den alvorlige blødning med den tempo-rære pålegging av et direkte trykk på sårbandasjen. Sårbandasjen har fortrinnsvis en motstand mot oppløsning i en sterk blodstrøm. Sårbandasjen har fortrinnsvis gode indre kohesjonsegenskaper og har således tilstrekkelig fleksibilitet og seighet til å motstå røff behandling.

Sårbandasjen blir karakteristisk fremstilt fra et kitosanbiomaterialer og omdannet til en svamplignende eller vevet konfigurasjon via anvendelse av mellomstrukturer eller fra produksjonstrinn. Slike struktur- eller formgivende trinn gjennomføres typisk fra opp-løsning og kan ledsages av å benytte teknikker som frysing (for å forårsake fasesepare-ring), ikke-oppløsningsmiddeldyseekstrudering (for å fremstille et fllament), elektro-spinning (for å fremstille et filament), faseinversjon og precipitering med et oppløs-ningsmiddel (slik det karakteristisk benyttes for å gi dialyse- og filtermembraner) eller oppløsningsbelegning på et på forhånd tildannet svamplignende eller vevet produkt. Når det gjelder frysing blir to eller flere distinkte faser tildannet ved frysing (typisk fryses vann til is med differensiering av kitosanbiomateriale inn i den separerte, faste fase), et annet trinn er nødvendig for å fjerne frosset oppløsningsmiddel (typisk is) og derved gi en sårbandasje uten forstyrrelse av den frosne struktur. Dette kan oppnås ved et fryse-tørkings- og/eller frysesubstitusjonstrinn. Filamentet kan omdannes til en ikke-woven svamplignende duk ved non-woven spinneprosesser. Alternativt kan filamentet produse-res til en filtet struktur ved konvensjonell spinning eller veving. Andre prosesser som kan benyttes for å fremstille biomaterialesvamplignende produkter er oppløsning av tilsatte porogener fra en fast kitosanmatriks eller boring av materialet fra denne matriks.

Sårbandasjen er fortrinnsvis tildannet av et biomateriale omfattende en interforbundet, åpen porøs struktur, og/eller en orientert åpen lamellstruktur, og/eller en åpen rørformet struktur, og/eller en åpen bikubestruktur, og/eller en filamentøs struktur. Sårbandasjen har interforbundne områder med frie rom eller porer med porediametre fortrinnsvis rundt 15 um, helst minst rundt 30 (im, spesielt minst rundt 35 um, fortrinnsvis opp til rundt 100 fim, helt opp til rundt 125 um og aller helst opp til rundt 150 um.

Sårbandasjen har et tilgjengelig blodkontaktoverflateareal per basisoverflate av sårbandasjen på fortrinnsvis minst rundt 100 cm<2> per gram per cm<2>, spesielt minst rundt 200 cm 0 per gram per cm 0 , og aller helst minst rundt 300 cm 0 per gram per cm 0. Den tilgjengelige masse av kitosanbiomateriale per såroverflateareal er fortrinnsvis minst rundt 0,02 g/cm 0 , fortrinnsvis minst rundt 0,04 g/cm 0 og aller helst minst rundt 0,06 g/cm 0. Videre har sårbandasjen en midlere oppløsningshastighet per basisoverflateareal av sårbandasjen når den er adhert til sårsetet, ved en temperatur rundt 37 °C, på fortrinnsvis ikke mer enn rundt 0,008 gram per minutt per cm , fortrinnsvis ikke mer enn rundt 0,005 gram per minutt per cm og helst ikke mer enn rundt 0,002 gram per minutt per cm2.

Denne sårbandasje har fortrinnsvis en densitet på minst rundt 0,05 g/cm<3>, helst minst rundt 0,07 g/cm og aller helst minst rundt 0,11 g/cm . Den kan ha en kompresjonsbe-lastning fortrinnsvis til en kompresjonsdensitet på minst rundt 0,05 g/cm<3>, fortrinnsvis minst rundt 0,07 g/cm , helst minst rundt 0,095 g/cm og aller helst ikke mer enn rundt 0,14 g/cm , fortrinnsvis ikke mer enn rundt 0,12 g/cm og aller helst ikke mer enn rundt 0,10 g/cm<3>.

En sårbandasje ifølge oppfinnelsen inneholder typisk kitosan med en midlere molekylvekt på minst rundt 50 kda, fortrinnsvis minst rundt 75 kda, mer foretrukket minst rundt 100 kda og aller helst minst rundt 150 kda (molekylvekt bestemt ved gelpermeasjonskromatografi relativt polyetylenglykolstandarder i pH 5,5 0,01 M natriumacetat). Den angjeldende kitosan har fortrinnsvis en vektmidlere molekylvekt på minst rundt 100 kda, fortrinnsvis minst rundt 150 kda og aller helst minst rundt 300 kda (molekylvekter bestemt ved gelpermeasjonskromatografi relativt polyetylenglykolstandarder i pH 5,5 0,01 M natriumacetat). Kitosanet i sårdressingen har også en Brookfield LV DV-II+ viskositet ved 25 °C i 1 % oppløsning og 1 % eddiksyre (AA) med spindel LV1 ved 30 omdreininger per minutt som fortrinnsvis ikke er mindre enn 100 centipoise, spesielt ikke mindre enn 125 centipoise og fortrinnsvis ikke mindre enn 150 centipoise. Molekylvekten og viskositeten det henvises til umiddelbart ovenfor gjelder i det vesentlige rene kitosan sårbandasjer og sårbandasjer tildannet med et adsorbert overfla-tesjikt av kitosan. Når det gjelder en sårbandasje inneholdende et kovalent bundet over-flatesjikt av kitosan kan lavere viskositeter og molekylvekter for kitosanet være å foretrekke.

Sårbandasjen ifølge oppfinnelsen kan omfatte kationiske kitosansalter for å fremme vevadhesjon og vevforsegling. Fortrinnsvis er de kationiske kitosansalter valgt fra en gruppe bestående av kitosanformat, kitosanacetat, kitosanlaktat, kitosanaskorbat og ki-tosancitrat. Kitosanet har en deacetyleirngsgrad som karakteristisk er rundt 70 %, fortrinnsvis minst rundt 75 %, helst minst rundt 80 % og aller helst minst rundt 85 %.

I en foretrukken utførelsesform av opprinnelsen har sårbandasjen et ryggbæresjikt festet dertil som gir og letter forbedret håndtering og mekaniske egenskaper. Dette rygg- eller støttesjikt kan være festet eller bundet til bandasjen ved direkte adhesjon med toppsjik-tet av kitosan eller et adhesiv som 3M 9942 akrylat hudadhesiv, eller fibrinlim eller cyanoakrylatlim. Dette ryggstøttesjikt er også fortrinnsvis i det vesentlige bloduoppløse-lig. Ryggstøttesjiktet er også fortrinnsvis i det vesentlige blodimpermeabelt. Ryggstøtte-sjiktet er også fortrinnsvis i det vesentlige bionedbrytbart. Ryggstøttesjiktet er fortrinnsvis et materiale som tillater fast håndtering av bandasjen under påføring og ikke-klebring til hendene når bandasjen først er åpnet.

Fortrinnsvis er materialet som danner ryggstøttesjiktet et sjikt av polymermateriale. Ek-sempler på foretrukne slike materialer er lavmodulduker og/eller filmer og/eller vevna-der av syntetiske eller naturlig forekommende polymerer. Syntetiske, bionedbrytbare materialer inkluderer poly(glykolsyre), poly(melkesyre), poly(e-kaprolakton), poly(P-hydroksysmørsyre), poly(P-hydroksyvaleriansyre), polydioksanon, poly(etylentereftalat), poly(malinsyre), poly(tartronsyre), polyfosfazen og kopolymerer av monomerene som benyttes for å syntetisere de ovenfor nevnte polymerer. Naturlig forekommende, bionedbrytbare polymerer inkluderer kitin, algin, stivelse, dekstran, kollagen og albumen. Ikke-nedbrytbare polymerer for temporær ytre sårbehandling inkluderer polyetylen, polypropylen, metallocenpolymerer, polyuretaner, polyvinylklorid-polymerer, polyestere og polyamider.

Sårbandasjen ifølge oppfinnelsen har en grad av adhesjon til sårsetet som fortrinnsvis er minst rundt 40 kPa, helst minst rundt 60 kPa og aller helst minst rundt 100 kPa. Videre har sårbandasjen en tykkelse som fortrinnsvis ikke er mindre enn rundt 3,0 mm, helst ikke mindre enn rundt 3,5 mm, aller helst ikke mindre enn rundt 4,0 mm og spesielt ikke mer enn rundt 8,0 mm, fortrinnsvis ikke mer enn rundt 7,0 mm og aller helst ikke mer enn rundt 6,5 mm.

En sårbandasje (med bredde 2,5 cm) ifølge oppfinnelsen har fortrinnsvis en gren-sestrekkbruddbelastning på ikke mindre enn 1 kg, fortrinnsvis minst 1,5 kg og helst minst 2,25 kg. Den samme bandasje har fortrinnsvis en grenseforlengelse på minst 70 %, helst minst 90 % og aller helst minst 110 %.Youngs-modul for bandasjen er fortrinnsvis mindre enn 5 MPa, mer spesielt mindre enn 3 MPa og helst mindre enn 1 MPa.

Sårbandasjen inkluderer fortrinnsvis en ytterligere strekkoverflate som er spesielt brukbar ved pål egging av sårbandasjen på et sårsete som inkluderer en signifikant mengde overflateblod. Den supplementære strekkoverflate kan omfatte minst en ytre overflate som griper sårsetet for å unngå glidning av sårbandasjen, karakteristisk i retning bort fra sårsetet, under bruk. Den supplerende overflate er fortrinnsvis i form av en trådkonst-ruksjon.

Sårbandasjen er fortrinnsvis i stand til å danne et adhesivmaeriale i kombinasjon med blodstrømmen fra sår på sårbandasje-blodgrenseflaten. I dette tilfellet har adhesivmate-rialet fortrinnsvis en pH-verdi på ikke mer enn 5,5, helst ikke mer enn rundt 4,5, spesielt ikke mer enn rundt 4, når såret forsegles. Typiske syrer som benyttes for å justere pH-verdien i sårbandasjen er: eddiksyre, maursyre, melkesyre, askorbinsyre, saltsyre og sitronsyre. Molforholdet mellom syreanionet og de funksjonelle glukosamingrupper i kitosan kation/anion paret for å justere pH-verdien til de nivåer som er beskrevet ovenfor, er fortrinnsvis 0,90, helst rundt 0,75 og aller helst rundt 0,60.

Sårbandasjen er fortrinnsvis i stand til å kunne konformeres til sårets konfigurasjon for engasjerende kontakt med såret og for å lette stans av strømmen av den alvorlige, livstruende blødning. Mer spesielt blir sårbandasjen innført i åpne rom i såret. Helst er sårbandasjen i stand til å kunne konformeres til en rørkonfigurasjon. Den rekonfigurerte sårbandasje blir så innført i såret.

Oppfinnelsen tar også sikte på en fremgangsmåte for å kontrollere alvorlig, livstruende blødning fra et sår ved et sårsete hos en person. Fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe en sårbandasje tildannet av et biomateriale omfattende kitosan, og adhere sårbandasjen til sårsetet og deretter stanse eller stille den alvorlige, livstruende blødnings-strøm fra såret. Fortrinnsvis forsegles såret og utblødning forhindres fra sårsetet. Videre blir blødning og strøm av andre fluider inn i eller ut av sårsetet fortrinnsvis forhindret.

Det er funnet at bandasjen karakteristisk bevirker hurtig produksjon av en sterk klump på blødningssetet ved agglutinering av røde blodceller. Den kan også fremme klumping ved å aksellerere den normale plateklumpingsvei.

Det kan også tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en sårbandasje i stand til å kontrollere alvorlig, livstruende blødning fra et sår på et sårsete hos en person. Denne metode omfatter å tilveiebringe et kitosanbiomateriale som beskrevet ovenfor.

Fortrinnsvis er kitosanbiomaterialet avgasset. Karakteristisk fjerner avgassingen tilstrekkelig restgass fra kitosanbiomaterialet slik at, ved undergå en etterfølgende fry-singsoperasjon vil gassen ikke unnslippe og danne uønskede hulrom eller fangede gass-bobler i sårbandasjeproduktet. Avgassingstrinnet kan gjennomføres ved oppvarming av et kitosanbiomateriale, karakteristisk i form av en oppløsning, og så å legge på vakuum. For eksempel kan avgassingen gjennomføres ved oppvarming av en kitosanoppløsning til 60 °C umiddelbart før pålegging av et vakuum ved 500 mTorr i 5 minutter under om-røring av oppløsningen.

Deretter blir kitosanbiomaterialet som karakteristisk er i oppløsningsform, underkastet et frysetrinn. Frysingen gjennomføres fortrinnsvis ved avkjøling av kitosanbiomateria-loppløsningen og å senke oppløsningstemperaturen fra romtemperatur til et sluttrinn under frysepunktet. På denne måte kan den foretrukne struktur for sårbandasjeproduktet fremstilles. Den endelige frysetemperatur er fortrinnsvis ikke mer enn rundt -10 °C og helst ikke mer enn rundt -20 °C, aller helst ikke mer enn rundt -30 °C. Fortrinnsvis blir temperaturen gradvis senket over et på forhånd bestemt tidsrom. For eksempel kan fry-setemperaturen for en kitosanbiomaterialoppløsning reduseres fra romtemperatur til -45 °C ved anvendelse av en konstant temperaturavkjølingsgradient på mellom -0,4 °C per minutt til -0,8 °C per minutt i et tidsrom på 90 til 160 minutter.

Fortrinnsvis undergår det frosne kitosanbiomateriale så vannfjerning fra inne i rommene i det frosne materialet. Dette vannfjerningstrinn kan oppnås uten å skade strukturintegri-teten for det frosne kitosanbiomateriale. Karakteristisk oppnås dette uten å danne noen vesentlig væskefase som kan bryte opp det strukturelle arrangement for den endelige sårbandasje. Således passerer fortrinnsvis kitosanbiomaterialet fra en fast, frossen fase til en gassfase uten vesentlig dannelse av en mellomliggende væskefase.

Den foretrukne måte for implementering av vannfjerningen er ved å benytte et frysetør-ketrinn. Frysetørking av det frosne kitosan biomaterialet kan gjennomføres ved ytterligere å fryse det frosne kitosan biomaterialet. Karakteristisk legges det på et vakuum. Derefter er det foretrukket å varme opp det evakuerte, frosne kitosanmateriale. Så kan det være å foretrekke å gjennomføre et tørketrinn av det oppvarmede, evakuerte og frosne kitosanmateriale.

Mer spesielt kan det frosne kitosan biomateriale underkastes en etterfølgende frysing fortrinnsvis ved rundt -15 °C og helst ved rundt -25 °C, aller helst ved rundt -45 °C, i et foretrukket tidsrom på minst rundt 1 time og helst rundt minst 2 timer, aller helst minst rundt 3 timer. Dette kan følges av avkjøling av kondensatoren til en temperatur under rundt -45 °C, fortrinnsvis rundt -60 °C og aller helst rundt -85 °C. Derefter kan det legges på et vakuum i en størrelsesorden fortrinnsvis høyst rundt 150 mTorr, helst høyst rundt 100 mTorr og aller helst minst rundt 50 mTorr. Derefter kan det evakuerte, frosne kitosanmaterialet fortrinnsvis varmes opp til rundt -25 °C, spesielt rundt -15 °C og fortrinnsvis til rundt -10 °C i et foretrukket tidsrom på minst rundt 1 time, fortrinnsvis minst rundt 5 timer og aller helst minst rundt 10 timer. Sluttørkingen kan gjennomføres fortrinnsvis ved en temperatur rundt 20 °C, helst rundt 15 °C og aller helst rundt 10 °C i et foretrukket tidsrom på minst rundt 36 timer, helst rundt minst 42 timer og spesielt minst rundt 48 timer.

Derefter kan kitosan biomaterialet som behandlet tidligere presses, for eksempel ved bruk av oppvarmede plater, for å redusere tykkelsen og å øke densiteten i sårbandasjen. Kompresjonstemperaturen er fortrinnsvis ikke mindre enn 60 °C, fortrinnsvis er den ikke mindre enn 75 °C og ikke mer enn 85 °C. Derefter blir det pressede kitosan biomateriale fortrinnsvis prekondisjonert ved oppvarming av dette til en temperatur fortrinnsvis opp til rundt 75 °C og spesielt en temperatur opp til rundt 80 °C, aller helst til en temperatur fortrinnsvis opp til rundt 85 °C. Prekondisjonering gjennomføres karakteristisk i et tidsrom på opp til rundt 0,25 timer, fortrinnsvis rundt 0,35 timer og spesielt opp til rundt 0,45 timer og aller helst opp til rundt 0,50 timer for derved å øke adhesjons-styrken og oppløsningsresistensen for sårbandasjen som beskrevet ovenfor.

Den bearbeidede sårbandasje kan så underkastes et steriliseringstrinn. Bandasjen kan

steriliseres på et antall måter. For eksempel er en foretrukken måte ved stråling, for eksempel y-stråling, som ytterligere kan øke blodoppløsningsresistensen, strekkegenskaper og adhesjonsegenskapene for sårbandasjen. Bestrålingen kan gjennomføres ved et nivå på minst rundt 5 kGy, helst minst rundt 10 kGy og aller helst minst rundt 15 kGy. Den steriliserte sårbandasje kan derefter pakkes for lagring i en varmforseglet pose spylt med en inertgass som enten argon eller nitrogen.

En sårbandasje fremstilles fra nevnte kitosanbiomateriale som er i stand til vesentlig å stille strømmen av alvorlig, livstruende blødning fra et sår ved å adhere sårbandasjen mot sårsetet. Sårbandasjen er fortrinnsvis forseglet til såret og forhindrer utbløding fra sårsetet ved å adherse sårbandasjen til sårsetet ved å benytte klumping og agglutinering av den alvorlige blødning. Denne sårbandasje adherer fortrinnsvis sterkt til sårsetet mens den klumper og agglutinerer røde blodceller fra rundt såret slik at trykk kun må legges på fortrinnsvis ikke mer enn de første fem minutter av påleggingen. I en form av oppfinnelsen er innretningen ment for å være en temporærbandasje som legges på, selv av ikke-trenet personale, for å holde den sårede person i live inntil medisinsk ekspertin-tervenering er mulig.

I visse anvendelser har oppløsningshastigheten for den angjeldende sårbandasje vært relativt lav sammenlignet med agglutineringshastigheten og denne balanse har gitt gode resultater (agglutinering ved tilstrekkelig høy hastighet stopper oppløsning). Videre er betydningen vist av uniformitet på den indre og overfiatestrukturen av sårbandasjen. Hvis vesentlige defekter er til stede i sårbandasjen som for eksempel kanaler forårsaket av korngrenser og mindre oppsprekking, kan signifikant blodstrøm finne sin kanal langs defekten og gi en meget uønskelig gjennomblødning som kan spyle bort de mindre mindreviskøse agglutineringsarealer som de danner. Også signifikant blodstrøm ved trykk over overflaten synes ugunstig å påvirke såradhesjonen for kjente sårbandasjer men ikke såradhesjonen av sårbandasjen ifølge oppfinnelsen.

En viktig, foretrukken attributt ved denne sårbandasje er midlene for å kombinere kitosan med blod mens det oppnås god mekanisk integritet for den resulterende "klump" og god binding av klumpen til overflaten umiddelbart nær skaden. Den angjeldende sårbandasje aksellerer fortrinnsvis blodklumpdannelsen ved sårsetet for å forsterke klump-dannelsen ved sårsetet og forhindre utblødning fra dette, og derved vesentlig forhindre strøm av blodet og andre fluider inn i og/eller ut av sårsetet.

Således opprettholder sårbandasjene ifølge oppfinnelsen sine ekstraordinære dualevner for klumping og adhesjon til sårsetet som beskrevet ovenfor mens det samtidig oppvises et høyt nivå av elastisitet i en ekstrem omgivelse. Den eksepsjonelle elastisitet for denne sårbandasje eksemplifiseres ved de formidable fysikalske egenskaper som her er beskrevet. Den angjeldende sårbandasje har også, til forskjell fra de kjente produkter som beskrevet ovenfor, en fremragende evne til å tilpasse seg sårformen mens den strukturelle elastisitet opprettholdes. Denne strukturelle elastisitet er en egenskap for sårbandasjen for å innta en foretrukken form efter deformering uten vesentlig tap av mekaniske egenskaper.

Den angjeldende sårbandasje har også, til forskjell fra de kjente produkter som beskrevet ovenfor, en utmerket strukturell hukommelse. Strukturell hukommelse omfatter ev-nen hos sårbandasjen til vesentlig å gjeninnta sin tidligere form efter deformering.

Beskrivelse av figurene

Figur 1 er et digitalt fotobillede av tverrsnitt gjennom en tidlig ikke-komprimert

sårbandasje;

Figur 2 er et digitalt fotobillede av et tverrsnitt gjennom orienterte lamellstruktu- rer i ikke-komprimert sårbandasje; Figur 3 er et lysmikrofotografl av interforbundet, porøst kitosan sårban- dasjestruktur seksjonert normalt til basis; Figur 4 er et fotografi av en kitosan biomaterial sårbandasje efter oppvarming og kompresjon; Figur 5 er et skanderende elektronmikrofotografi av en typisk basisoverflate av komprimert kitosan sårbandasje. Innskudd i høyere forstørrelse (linje = 100 mikron); Figur 6 er et histologisk farvet snitt gjennom kitosan/miltskadesete og miltnabo-overflate. Agglutinert klump respons (A) med en blanding av fibrin/platerik blodklump (B) mellom bandasje og milt. Meget god adhesjon mellom milt og kitosan. Figur 7 er et fotografi av en thora aorta skade tettet med kitosanpute; Figur 8 er fiksert thora aorta som viser perforasjonsskade; Figur 9 er et farvet histologisk snitt gjennom thora aorta skade; Figur 10 er et fotografi av in vivo bruddtrykksvikt i en sterkt adherende bandasje;

og

Figur 11 er et histogram av vann- og blodadsorpsjonsresultatene for y-bestrålt og

ikke-bestrålte (ikke-steriliserte) prøver.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Tabell 1 tilveiebringer en liste av hovedkitosanmaterialene som er benyttet for hemoragi kontroUtesting. Bortsett fra Gelfoam™ + trombin samt Surgicel™-kontrollene for svi-nemiltforsøkene og Johnson and Johnson 4" x 4" bandasjekontroll for bruk i svineaortaperforeringer, var alle bandasjematerialene kitosanbasert.

Vandige oppløsninger (2,00 vekt-%) ble fremstilt i rene, sterile 1 liters Pyrex kolber fra Ametek UF vann og tørr kitosan. Når det gjelder Carbomer-, Primex- og Genis-kitosanmaterialene ble 1,0 eller 2,0 vekt-% iseddik (Aldrich 99,99 %) satt til den vandige blanding. Oppløsning ble oppnådd ved rysting av kolben ved 40 °C i 12 til 48 timer. Oppløsningene ble avgasset ved å legge på vakuum ved 500 mTorr ved romtemperatur umiddelbart før frysing.

Sårbandasjer ble fremstilt fra de vandige 2 %-oppløsninger av kitosan som ble helt i

Teflon™-belagte aluminiums- eller polystyrenformer med en dybde på minst 1,5 cm og frosset i en -80 °C Revco fryser ved -45 °C i 3 timer. Alternativt ble frysingen gjennom-ført på hyllene inne i en virtis Genesis 35EL frysetørker. Det var høyst 10 % krymping i sårbandasjen og den endelige frysetørkede sårbandasjedensitet var nær 0,033 g/cm . Tverrsnitt av de to typer støpte sårbandasjer er vist i figurene 1 og 2 (forskjellige fryse-hastigheter). De observerte strukturer (se også figur 3) ble påvirket av avkjølingshastig-heten i masseoppløsning og på de forskjellige overflater. Derefter ble strukturene i sårbandasjene kontrollert ved formulering, form (størrelse og form) og frysebetingelser. Optimale sårbandasjestrukturer var de som var åpenporøse bestående av enhetlig interforbundne porer med nær 50 mikron i diameter eller lamell- eller heksagonale strukturer loddrett på avkjølingsplanet. Disse strukturer kunne kontrolleres og gav fleksible men allikevel sterke sårbandasjer med stort spesifikt overflateareal for høyefffektiv og hurtig blodkoagulering. Typisk var det tilgjengelige, spesifikke overflateareal for slike strak-turermer enn 500 cm /g. Det skanderende elektronmikrofotografi i figur 5 viser den typiske åpencellestruktur i basisoverflaten av en sårbandasje. Sårbandasjene ble oppvarmet i en konveksjonsovn til 80 ± 1 °C i en halv time for å optimale strukturen og fordeling av eddiksyrekonsentrasjonen. Det ble funnet at dette trinn var vesentlig for å optimale adhesivegenskapene for sårbandasjen i et blødende område (typisk adhesjon til dermis > 40kPa).

Sårbandasjene ble umiddelbart komprimert fra 17 mm tykkelse til 5,5 ± 0,5 mm ved 80 ± 5 °C under en belastning nær 50 kPa (fra en densitet cirka 0,03 ± 0,005 g/cm<3> til 0,12 ± 0,02 g/cm<3>). Figur 4 viser utseendet av basisen av en typisk kitosansårbandasje for hemoragikontroll efter oppvarming og kompresjon.

En foretrukken fremstillingsmetode for en hemostatisk sårbandasje er som følger:

a) Tørt kitosanpulver eller flak med en deacetyleringsgrad på over 85 %, mindre enn 26 ppm metallisk komponent og mer enn 90 % tørrstoffinnhold ble omdannet til en 2 vekt-%ig vandig oppløsning med 2 henholdsvis 1 vekt-% eddiksyre ved 40 °C. b) Oppløsningen av kitosan fra trinn a) ovenfor ble avgasset under redusert trykk ved opp til 500 mTorr under omrøring i minst 5 minutter og helt i en form til en dybde på 1,7 cm. Visse lavdensitetsskumslrukturer gav problemer på grunn av den lette oppløsing i et blødeområde. Disse problemer ble generelt unngått ved

grundig avgassing av oppløsningen.

c) Formen inneholdende den avgassede kitosanoppløsning ble trosset ved avkjø-ling fra romtemperatur til -45 °C. En lineær avkjølingsgradient ble benyttet over

en 90 minutters periode og temperaturen ble holdt ved -45 °C i minst en ytterligere time.

d) Den frosne kitosan ble så frysetørket ved bruk av en kondensator som var ved en temperatur under -70 °C og et vakuum ved rundt 100 mTorr. Hylletemperaturen

ble bragt i trinn fra -45 til -15 °C og holdt ved dette nivå i 10 timer. Ytterligere 36-48 timers frysetørking ved 10 °C ble så gjennomført. Frysetørking ble gjen-nomført inntil man oppnådde nær 2,8 % av den opprinnelige frosne platemasse. e) Ved 2,8 % av den opprinnelige masse ble prosessen stanset og den frysetørkede sårbandasje fjernet fra formen. f) Det dannede produkt var en syrebufret, vannoppløselig sårbandasje med høyt spesifikt overflateareal som var krympet 10 % fra sitt opprinnelige frosne vo-lum. Sårbandasjestrukturen var generelt en enhetlig, åpen porøs struktur med interforbundne porer med diameter 50 til 80 mikron. Ved bruk av et noe forskjellig avkjølingsregime der superavkjøling ikke ble gjennomført, ble det oppnådd en lamell-/heksagonalstruktur (med enhetlig tynne kitosanplater med en tykkelse

nær 5 mikron med nær til 50 mikron skilleavstand mellom platene).

g) Sårbandasjen ble så komprimert (fra 1,7 cm til ca, 0,5 cm) mellom glatte og flate plater oppvarmet til 80 ± 2 °C under pålegging av 60 ± 20 kPa trykk. h) Derefter ble bandasjen kondisjonert i en konveksjonsovn ved oppvarming til

80 ± 5 °C i 30 minutter.

i) Hver sårbandasje ble så lagret i merkede, Kapak 530 varmforseglede poser.

j) Den resulterende pressede sårbandasje var seig, fleksibel, hemostatisk og adherte til vått vev og var resistent mot oppløsning på grunn av strømmende blod.

k) Forbedrede oppløsningsegenskaper, forbedret adhesjonsstyrke og sterilisering ble oppnådd ved eksponering av sårbandasjen til 15 kGy y-bestråling under en nitrogenatmosfære.

In vivo evaluering av hemostasen av hemoragikontrollkandidatbandasjer med varieren-de sammensetning og struktur ble bedømt ved økende utfordrende dyremodeller av hemoragi som beskrevet nedenfor. En miltlasereirngsmodell ble benyttet for å være i stand til å bedømme store antall kandidatbandasjer i en enkelt, reproduserbar modell og å sammenligne disse med konvensjonelle materialer. Selv om dett er den minst utfordrende blødermodell (mild blødnng ca. 2-5 ml/min) sviktet de fleste initialsårbandasjefor-muleringer i denne test. Også alle kitosangeler og pulvere sviktet i denne test mens filmer gav dårlig resultat.

Før testing i en alvorlig hemoragimodell ble svin antikoagulert med systemisk intrave-nøs heparin og bedre materialer ble testet i en kapslet miltstrippemodell (sterk sivende blødning ca. 10-20 ml/min). Disse få materialer som passerte denne test ble så evaluert i karotidlasereirngsmodellen (ca. 50 ml/min) i antikoagulert svin. Sårbandasjeformule-ringer av kandidatmaterialer som passerte denne test ble så testet på svineaortotomimo-deller der 4 mm perforeringer ble foretatt i den thoraiske eller abdominale aorta. Materialer som passerte disse utfordringsmodeller for alvorlig vaskulær hemoragi (blødnings-mengder utover 100 ml/min) ble også testet i en alvorlig (nivå V) modell av hepatisk trauma.

Testene som her beskrives ble gjennomført på sunne dyr som tidligere hadde undergått prosedyrer og var planlagt avlivning for evaluering. Alle forsøk ble gjennomført i henhold til Nation Research Council 1996, "Guide for the Care and Use of Laboratory Animal" og gjeldende føderale bestemmelser. Efter identifisering av dyret ble anestesi indusert med Telazol 4-9 mg/kg I/M. Isofluran ble gitt ved hjelp av en maske og dyret ble intubert.

Kitosanputene for lacererings- og kapsullære strippingsforsøk var enten like kvadratiske stykker skåret ut fra en 37 mm diameter sårbandasje eller 1,5 cm x 1, 5 cm sårban-dasjestykke skåret fra en større sårbandasje.

Kontrollmaterialer av Gelfoam TIM + trombin eller Surgicel T\jf ble fremstilt fra 1,5 cm x 1,5 cm stykker. Gelfoam™ størrelse 100, absorberbar gelatin sårbandasje, ble levert av Pharmacia. Oksydert cellulose, Surgicel™, ble levert av Ethicon. Topisk trombin (bovinopprinnelse), 10 000 US enheter, ble levert av Jones Pharma. Gelfoam™ + trombin ble preparert før bruk ved bløting av 1,5 cm x 1,5 cm x 0,8 cm sårbandasje i trombin i 30 minutter.

Det ble gjennomført en midtlinje ventral laporatomi. Topphalvdelen av milten ble ekste-riosert (apposering av det kirurgiske sår med dukklemmer). Overflaten ble holdt fuktig ved å bringe på steril saltoppløsning fra en våt pute.

For antikoagulering ble den høyre femorale arterie isolert kirurgisk og kannulert med en 6F hylse som tillot samling av blodprøver. Den aktiverte klumpingstid (ACT) ble målt før administrering av 5 000 enheter heparin intravenøst, 10 minutter efter administrering av heparin og hvert 20. minutt derefter. Hvis ACT-nivået var mindre enn 200 sekunder ble det gitt 2 000 enheter heparin og ACT ble målt igjen efter 10 minutter. Dette ble gjentatt inntil ACT > 200 sekunder for å sikre at dyret var antikoagulert.

Området for milt testing ble demarkert og holdt fuktig ved bruk av dukklemmene og våte puter og kun de mest umiddelbart ikke-testede områder ble eksponert.

En enkeltskade ble foretatt før pålegging av testputen som følger:

(i) I lacereringsmodellen ble skaden (8 mm lang x 4 mm dyp) foretatt ved bruk av et kirurgisk blad nr. 11 posisjonert i en rettvinklet pinsett slik at 4 mm av bladet raget frem. (ii) I den kapsullære strippemodell ble skaden (5 mm x 5 mm x 4 mm dybde) foretatt ved bruk av et fastklemt nr. 11 blad og et par kirurgiske sakser.

Efter at skaden var tildannet tillot man blødning i 30 sekunder. Overflagteblodet ble fjernet med gasbind hvoretter en testpute ble lagt på digitalt til skaden ved bruk av et konstant, enhetlig trykk i 30 sekunder. Det digitale trykk ble så fjernet og puten observert i to minutter. På dette tidspunkt ble prøvenummeret notert. Hvis det opptrådte ny blødning ble tiden til denne nye blødning notert og den neste prøve (30 sekunder blød-ning, rensing av blod med gasbind, 30 sekunders digitalt trykk fulgt av opp til 2 minutters observasjon) fortsatte. Prøven for en testpute var ferdig når det ikke inntrådte noen ny blødning i 2 minutters observasjonsperioden eller hvis 6 prøvegjenblødninger ble observert. Hvis såret fortsatte å blø igjen i 6 prøveperioder ble den mislykkede pute fjernet og en Gelfoam™ + trombinpute lagt på. En ny skade ble foretatt og en ny pute testet.

Ved karotidlacereringsmodellen ble kitosanputer (37 mm x 25 mm) skåret ut fra den 37 mm diameer pressede sårbandasje eller større sårbandasje. For å lette applikeringen hadde noen av sårbandasjene et toppsjikt av 3M 9781 medisinsk skumtape festet til kitosan med 3M 9942 hudadhesiv. Gelfoam TM + trombin ble benyttet som kontroll.

Et vertikalt innsnitt ble foretatt og eksponerte en 10 cm lengde av karotidarterien. Fascia ble trukket ut og det omgivende myke vev dissekert inntil arterien ble båret på en flat basis av vev. Avbindingssururer ble plassert proksimalt og distalt den eksponerte arterie. Disse ble klemt fast og et 1,5 cm innsnitt ble foretatt longitudinalt i arterien.

For antikoagulering ble den høyre femorale arterie isolert kirurgisk og kannulert med en 6F hylse som tillot samling av blodprøver. Den aktiverte klumpingstid (ACT) ble målt før administrering av 5 000 enheter heparin intravenøst, 10 minutter efter administrering av heparin og hvert 20. minutt derefter. Hvis ACT-nivået var mindre enn 200 sekunder ble 2 000 enheter heparin gitt og ACT målt igjen efter 10 minutter. Dette ble gjentatt inntil ACT >200 sekunder for å sikre at dyret var antikoagulert.

Efter å ha foretatt innsnittet ble arterien tillatt å blø i 2 sekunder og så presset sammen i 1 minutt. Denne kompresjon ble fjernet og båndene klemt fast igjen. Området ble spylt med saltoppløsning. Sammenbindingen ble løsnet i 2 sekunder før pålegging av en pute. Trykk ble lagt på enhetlig over puten i 3 minutter. Hvis blødning ble observert innen 30 minutter efter applikering av trykk ble trykk lagt på igjen i ytterligere 3 minutter. Hvis puten ikke adherte ble den erstattet med en ny. Hver reapplikering av trykk eller erstat-ning av en pute av samme type ble behandlet som prøveperioder for denne putetype. En prøve for en spesiell sårbandasje ble ansett som fullstendig hvis ingen blødning ble observert fra rundt eller gjennom puten i en 30 minutters periode. Et materiale ble bedømt efter antallet prøver det tok for å oppnå 30 minutter hemostase (ingen observerbar blød-ning fra såret).

Når det gjaldt svineaortaperforering ble det benyttet prøveputer av komprimert kitosan sårbandasje, skåret til 2,5 cm diameter stykker eller kontroller på cirka 10 cm x 10 cm kirurgisk gasbindbandasje.

En av eller begge av den abdominale og den thoraiske aorta ble eksponert ved ventral midtlinjelaporatomi i den førstnevnte og sternotomi i den sistnevnte. Fascia og sternum ble klemt fast og snor anbragt proksimalt og distalt innsnittssetene. Mens avbindings-klemmer ble lagt på ble et nummer 11 skalpellblad benyttet for å foreta et 3 mm innsnitt gjennom veggen av aorta og en 4 mm diameter Medtronic TM vaskulærstanse ble innført gjennom innsnittet for å tildanne et 4 mm diameter hull i aorta. Stansen ble fjernet og avbindingsklemmene løsnet med digitalt trykk lagt på hullet.

Puten ble holdt mellom tommel og pekefinger mens langfingeren la trykket på hullet i aorta. Trykket fra langfingeren ble avlastet i 1 sekund før pålegging av sårbandasjen på det blødende området. Sårbandasjen ble holdt på plass ved fast trykk lagt på gjennom pekefingeren på puten over aortahullet. Det samlede blod som slapp unna sårbandasjen under pålegging av puten ble sugd bort. Efter 3 minutters digitaltrykk ble fingeren fjernet og puten observert på tegn på fortsatt blødning og dårlig adhesjon.

Hvis fortsatt blødning eller ny blødning ble observert de første 30 minutter efter pålegging av puten ble trykk lagt på i ytterligere 3 minutter. Hvis hemostasen fremdeles ikke var fullstendig ble en ytterligere pute av samme sårbandasje preparert, den gamle fjernet og en ny prøve påbegynt. En bedømmelse ble ansett som ferdig hvis ingen blødning ble observert fra rundt eller gjennom puten i løpet av en 30 minutters periode. Et materiale ble bedømt efter antallet prøver det tok for å oppnå 30 minutter hemostase (ingen observerbar blødning fra såret). Kontrollprøver av gasbind ble lagt på på samme måte som kitosan sårbandasjen under en prøve.

Alle dyr ble eutanisert mens de var under anestesi med en injeksjon av barbiturater (Euthasol, 1 ml/10 lb) via den eurikulære vene. Dyrene ble eutanisert ved slutten av for-søkskprosedyren eller før slutten hvis dyret erfarte uventede virkninger.

Testene ble bedømt fra 0,0 til 6,0 i henhold til antallet prøver som var nødvendige før hemoragikontrollen ble oppnådd og tiden til ny blødning (kun når det gjaldt miltprøve-ne). En test der kun en prøve var nødvendig og det ikke var noen ny blødning ble be-dømt som 0,0. En test som krevet en andre prøve og tiden til ny blødning av den første var 90 sekunder, ble bedømt til: 120-90

1,0 + ——— = 1,25 (når det gjelder en milt) eller 1,0 i de andre modeller.

En test som trengte fire prøver for å oppnå hemostase og der tiden til splenisk ny blødn-ding i den tredje prøve var 30 sekunder ble bedømt til: 120-30

3,0 + ——— =3,75 (når det gjelder en milt) eller 3,0 i de andre modeller.

En prøve som sviktet fullstendig ved hurtig oppløsning, mangel på adhesjon eller ikke-kontrollert blødning, ble bedømt til 6,0+.

Som en oppsummering gjelder at desto verre hemostase, desto høyere bedømmelse som definert ved det følgende: der r = antall prøver for å stanse blødning - 1

A = prøvetid sekunder

Resultatene av miltstudien er oppsummert i tabellene 2,3 og 4.

Tabell 2 viser oppførselen for kitosan testprøver som var ikke-optimalisert med henblikk på sammensetning og struktur. Disse ikke-optimaliserte materialer rangerte fra verre til den negative Surgicel TM kontroll (tabell 4), til sammenlignbar og til kun partielt bedre. Nærværet av fosfatbufferoppløsning gav en dårlig adherende, langsom hemostatisk pute som kun var noe mer effektiv enn Surgicel™. Kitosanfilmen var moderat adherende og gav en rimelig tetning mot blødning, imidlertid var den kun meget lang-somt hemostatisk påvist ved den langsomme utbølging av blod under den transparente overflate. De tidligere forsøk viste generelt tegn på et lavdensitetsskum i toppoverflaten av den støpte sårbandasje. Det ble funnet at dette lavdensitetsskum var ømfintlig overfor oppløsning og kollaps hvis toppoverflaten av sårbandasjen ble lagt på et blødende område. Det ble derefter funnet at denne skumeffekt kunne unngås ved avgassing av opp-løsningene før frysing. Lavmolekylvekts kitosan sårbandasjer (relativt 1 % oppløs-ningsviskositet < 50 eps) ble funnet å være meget ømfintlig overfor oppløsning i et blø-dende felt, noe som gjorde dem uegnet for puteapplikasjon. Glutamatmotanionet gav mykere sårbandasjer men på bekostning av en sårbandasje som lett ble oppløst i et alvorlig blødende område. Lavdensitets sårbandasjer (de med mindre enn 0,05 g/cm<3>) med acetatmotioner ble også funnet å være lett kompromittert av oppløsning og kollaps.

Tabell 3 viser resultatrangeringen av de optimaliserte kitosan sårbandasjer med foretrukne sammensetninger og strukturer. Disse sårbandasjer bestod av kitosan med høyere molekylvekt (relativ 1 % oppløsningsviskositet større enn 100 eps) og hadde en sårbe-handlingsdensitet nær 0,12 g/cm<3>.1 de moderat blødende milttester ble resultatene for de optimaliserte sårbandasjer, ved bruk av en Wilcoxon Rank Sum W test, funnet å være uadskillelig fra den positive kontroll av Gelfoam™ + trombin (Z = -0,527, p = 0,598). Ved bruk av den samme statistiske metode ble sårbandasjen påvist å være signifikant forskjellig fra den dårligvirkende Surgicel™ kontroll (Z = -3,96, p = 0,0001).

Figur 6 viser (via et H & E farvet histologisk snitt) den nære adhesjon av de optimaliserte kitosan sårbandasjeputer på miltoverflaten så vel som agglutineringen av erytro-cytter ved den umiddelbare nærhet av skaden.

Bedømmelsen for karotidskademodellen er oppsummert i tabell 5.1 denne modell gav den optimaliserte kitosanpute meget gode resultater i prøvene 3, 5 og 6. Forbedringen i ytelse over de første prøver 1 og 2 skyldtes applikering av et støttesjikt (3M 9781 skumbandasje) på den umiddelbare toppoverflate av sårbandasjen. Dette støttematerialet muliggjorde at mer enhetlig trykk kunne legges på over sårbandasjen og tillot at personen som la på bandasjen kunne fjerne fingrene lett fra puteoverflaten uten at de klebet og uten å indusere puteløsriving fra såret. Karotidmodellen ble benyttet for å undersøke mer alvorlige arterielle blødningsbetingelser enn det som var mulig i miltskademodel-len. Gelfoam™ + trombin ble undersøkt som mulig positiv kontroll men ble funnet å oppløse seg i et sterkt blødende område.

Tabell 6 oppsummerer resultatene av aorta skademodellen. Gasbindbandasjer (10 cm x 10 cm) ble benyttet som en kontrollbandasje. Det ble funnet at kontrollen var ute av stand til å stanse alvorlig blødning i alle prøveperioder mens de optimaliserte kitosan aortaputer var i stand til hurtig å stanse og i vesentlig grad å klumpe det meget høye nivå av blødning som ble observert i dette sår efter kun 1 til 2 applikasjoner av puten. Den eksakte signifikans (to-halet p = 0,002) ble bestemt for den sannsynlighet at det ikke var noen forskjell mellom bedømmelsen av prøve og kontroll. I gjennomsnitt var blodtapet efter puteapplikasjon minimalt (<50 ml) hvis såret ble stillet ved første forsøk. Hvis et andre forsøk var nødvenndig var blodtapet efter puteapplikasjon større enn 100 ml men mindre enn 300 ml. I gjennomsnitt gikk mindre enn 150 ml blod tapt efter pute-pålegging når det gjaldt kitosan sårbandasjen mens, når det gjaldt de 3 gasbindkontroll-studier, mer enn 1 liter blod gikk tapt for hvert dyr. Når det gjaldt kitosan sårban-dasjestudien var overlevelsen 100 %, mens ingen av dyrene (0 %) overlevde når det gjaldt gasbindstudien. Kitosanputene viste kontinuert hemostatisk effektivitet over prø-veperioden på 30 minutter og inntil dyrene ble avlivet, noe som generelt var 1 til 2 timer senere. Figur 7 viser en typisk kitosanputeforsegling av et alvorlig thorasår. Lumensiden (som viser skaden) av den resekterte aorta forseglet med puten i figur 7 er vist i figur 8. Figur 9 viser et mikrofotografi av et farvet histologisk snitt tatt gjennom skaden i figurene 7 & 8. Bevis på sterk klumping på skadesetet ble funnet ved fjerning og undersø-kelse av aorta ved avlivning av dyret (figur 9) og, i prøve nr. 16 der puten ble fjernet på et levende dyr (efter mer enn 30 minuttes applikasjon) var det ingen etterfølgende ny blødning.

Fortrinnsvis inkluderte hemoragikontrollbandasjene som beskrevet ovenfor en overflate som griper sårarealet for i det vesentlige å unngå glidning av bandasjen under bruk. Karakteristisk omfatter denne ikke-gli overflate av bandasjen en friksjonsoverflate. De her beskrevne hemoragikontrollbandasjer kan trekke fordel av å ha en effektiv ikke-glidende overflate, for eksempel en friksjonsoverflate. Hemoragikontrolldressingen kan ha en glatt og en ru side. Den ruere side vil fortrinnsvis være siden mot vev eller blø-dende overflate hvis denne side også viser bedre adhesivegenskaper.

En friksjonsoverflate kan forbedre en bandasjes evne til å kontrollere hurtig arteriell blødning ved å tilveiebringe øket stabilitet ved overflatekontakt (bedre friksjon) på en godt smurt overflate (som de overflater som er til stede ved alvorlig blødning). En slik friksjonsoverflate vil understøtte og kanalisere blodet uten på ugunstig måte å påvirke adhesjonskinetikken som tillater en mer kontrollert og stabil vevkontakt under den kri-tiske periode med bandasjepålegging. For eksempel kan vevsiden av bandasjen ha en friksjonsoverflate i form av et trådmønster. Dette kan forhindre at bandasjen underligger tap i en retning bort fra såret når den legges på såret.

Ikke-glioverflaten av hemoragikontrollbandasjen kan fremstilles med riller som ikke er forbundet eller fører mot hverandre. I sin tur kan kanalene som dannes mellom rillene være fullt ut eller delvis blinde mot hverandre og derved gi en kontrollert forbindelse som kan gi en kontrollert blodstrøm tilbake i eller ut av sårområdet. Den kontrollerte blodstrøm i området for bandasjepåleggingen kan holdes fast ved rillene eller spesifikke typer responsivåpniner i hemoragikontrollbandasjen. Kanter på bunnen av en form for å gj en hemoragikontrollbandasje kan inkludere utsparringer av den type som tillater en ikke-glioverflate, for eksempel i form av friksjonskontroller som riller eller lignende, i de her beskrevne bandasjer.

En hemoragikontrollbandasje kan derfor fremstilles med minst en ikke-glioverflate, for eksempel en friksjonsoverflate. Videre tilveiebringes det en fremgangsmåte for fremstilling av en slik bandasje. Til slutt kan det fremstilles en form for å fremstille en hemoragikontrollbandasje som beskrevet ovenfor.

For å behandle alvorlig hemoragj i tilfeller der adhesivbasis- og -toppoverflater er for-delaktige, er det mulig å konstruere støtteryggen slik at den hvis nødvendig kan pilles av når adhesjon og klumping er krevet på begge overflater.

Det finnes tallrike hemoragikontroUkonfigurasjoner for bandasjene som beskrevet ovenfor for å adressere et vidt spektrum mulige typer hemoragiske sår. Det tas sikte på at det vil være et behov for å være i stand til å bære med seg (i en krigssituasjon) flere bandasjer av forskjellige konfigurasjoner slik at skadede personer kan behandles av den første responder eller sogar potensielt av den skadede person selv. Bandasjen ifølge oppfinnelsens krav er robust og tåler en stor del fysisk behandling og vil allikevel forbli aktive hemoragikontrolllplattformer.

Bandasjen er ideell for å behandle fokal vaskulær blødning og små topiske sår. Den er også velegnet for pakking i komplekse inngangssår der blødningssetet ikke lett kan presses sammen.

Når først hemoragikontroll er oppnådd ifølge oppfinnelsen er stabilisering av ekstremi-tetsåret, å trekke sårkantene mot hverandre og å skape en varig bandasje som forhindrer kontaminering og tillater evakuering av den skadede person for definitiv reparasjon, hovedkravene for en sivil og en slagfelt hemoragikontrollbandasje.

En tilsiktet konfigurasjon for hemoragikontrollbandasjen er en 25 cm x 45 cm bandasje med en fleksibel, elastisk rygg som lett kan festes rundt en ekstremitet og festes med en låseinnretning som for eksempel et permanent adhesivlim via en avpeelbar ryggoverfla-te, mot seg selv. En slik innretningskonfigurasjon vil trekke sårkantene og såroverflate-ne mot hverandre og føye til en hemoragikontrolloverflate uten å kompromittere blod-strømmen til den distale ekstremitet. En slik bandasje vil legges på av en første responder eller i enkelte tilfelle av den skadede soldat og vil være stabil under ambulering eller ekstremitetsbevegelse under transport. Det er tatt sikte på at bandasjen vil fjernes ved å skjære den i stykker uten ugunstig adhesjon til såret eller huden.

US Army Science and Technology Objective (STO) A, Hemorrhage Control, ble opp-rettet i år 2000 for å fremme behovet for hemoragikontroll på slagmarken. Det generel-le, strategiske mål for STO kan oppsummeres til utvikling av produkter og metoder som vil redusere antallet døde på grunn av hemoragi i slagsituasjoner. Kravet for hemoragi-kontrollprodukter og metoder var angitt som: De må være praktiske for anvendelse av en eller flere av de følgende: en selv (såret soldat), kamerat (ledsagende ikke-medisinsk soldat som hjelper den sårede soldat), slagliv-redder, slaglege, legeassistent samt battalionkirurg. De må være brukbare for bruk under langt fremskutt feltbetingelser inkludert ulendt terreng, begrenset sikt og miljøekstre-mer. Produkter og metoder må ikke kreve ytre elektriske kilder. Alle innretninger må være bærbare og holdbare. Det er forventet at produkter og metoder som kan benyttes langt fremskutt også vil brukes ved høyere oppskalering av pleie. Et spesifikt strategisk formål for STO er utvikling av nye og forbedrede hemostatiske midler for bruk på kompressibel hemoragi under langt fremskutte feltbetingelser. Et enkelt produkt for bruk på kompressible og ikke-kompressible seter er ønsket.

Som del av STO ble det gjennomført en studie på hepatisk hemoragikontroll i en svine-levermodell ved US-Army Institute of Surgical Research (ISR), Fort Sam Houston, San Antonia, Texas ved bruk av hemoragikontrollbandasjen ifølge oppfinnelsen. Denne studie ble gjennomført for å bestemme effekten av kitosan hemoragikontrollbandasjen på blodtap og overlevelse i en standardisert modell av alvorlig venøs hemoragi og hepatisk skade i svin. Modellen har vært benyttet for å studere tallrike andre hemostatiske bandasjer ved US-Army ISR.

Kryssavlede kommersielle svin ble benyttet i denne studie. Dyrene ble holdt i en fasili-tet akkreditert av "Association for the Assessment and Accreditation of Laboratory Animal Care, International". Denne studie var godkjent av "Institutional Animal Care and Use Committee of the US Army Institute of Surgical Research", Fort Sam Houston, Texas. Dyrene fikk humanpleie i henhold til "Guide for the Care and Use of Laboratory Animals" ("National Institutes of Health" publikasjon 86-23, revidert 1996).

Dyrene ble vilkårlig fordelt for å motta enten kitosanbandasjen eller gassvamper (se tabell 7). Kirurgisk preparering bestod av det følgende: Dyrene ble fastet 36-48 timer før den kirurgiske prosedyre med vann tillatt ad libitum. Efter premedikering med glykopyrrolat og en kombinasjon av tiletamin HC1 og zolaze-pan HC1 (Telazol<®>, Fort Dodge Laboratories, Fort Dodge, IA), ble anestesiindusert ved hjelp av maske ved bruk av 5 % isofluran. Svinet ble intubert, plassert på en ventilator og holdt under isofluran. Karotidarterie- og jugulærvenekateteret ble anbragt kirurgisk. Laparotomi ble gjennomført og splenektomi og urinblærekateterplassering ble fullført. En rektal temperatur mellom 37,0 °C og 39,0 °C, og 15 minutter stabilt midlere arterie-trykk (MAP) var krevet før ytterligere forsøksprosedyrer. Blodtrykk og hjertehastighet ble notert i 10-sekunders intervaller under hele studien ved bruk av et kontinuerlig data-samlesystem (Micro-Med<®>, Louisville, KY). Basislinje arterielle blodprøver ble samlet fra hvert dyr for å bekrefte at hvert dyr viste normal platetelling, protrombintid, aktivert partiell tromboplastintid og plasmafibrinogenkonsentrasjon.

Leverskader ble indusert som angitt tidligere. Metoden inkluderte følgende. Leveren ble retraktert ved manuelt å løfte de venstre og høyre mediale fliker for å tillate tilstrekkelig eksponering. Derefter ble en spesielt konstruert klemme med to 4,5 cm spissede pigger konfigurert i form av en "X" posisjonert med sentrum omtrent 2-3 cm dorsalt til inter-seksjonen av de venstre og høyre mediale fliker på leverens diafragmatiske overflate. Basisplaten av instrumentet ble posisjonert under kvadratfliken, på den viserale overflate. Skaden ble indusert ved å klemme pinnen av instrumentet gjennom parenkyma og underliggende kar av de to mediale lober slik at de fant leie i de tilsvarende spor i basisplaten av instrumentet. Efter den første leverpenetrering ble instrumentet åpnet og pig-gene trukket tilbake og reposisjonert til dyrets venstre slik at den andre applikasjon ville overlappe den første med 50 prosent. Efter denne reposisjonering ble leveren penetrert en andre gang. Dokumentering av leverskaden ble oppnådd ved utskjæring og undesø-kelse av leveren efter forsøksperiodens avslutnign. Skadene opptrådte som store stellate sår med en liten øy av vev i sentrum og målte rundt 10cmx8cmx4 cm. Skadene var gjennomgående med en eller flere av den venstre mediale lobare vene, den høyre mediale lobare vene og den portale hepatiske vene, lacerert.

Tretti sekunder efter skade ble resusitering initiert med varm (38 ° C) laktert Ringers oppløsning i alle dyre. Formålet med resusiteringen var å komme tilbake til basislinje MAP. Fluid ble administrert i en mengde av 260 ml/minutt. Dette resusiteringsregime ble fortsatt inntil formålet var nådd og reinitiert hvis MAP sank, under studieperioden på 60 minutter. Samtidig med initieringen av resusiteringen (30 sekunder efter skade) ble behandling gjennomført som følger. En bandasje ble lagt på overflaten av kvadratfliken for å dekke den penetrerende skade og to andre bandasjer ble stappet inn i skaden fra det diafragmatiske aspekt. Kompresjon ble lagt på i 60 sekunder i dorso-ventral retning. Efter 60 sekunder ble skaden undersøkt for å bestemme hvorvidt hemostase var oppnådd. Derefter ble applikatorens hender reposisjonert og trykk lagt på i 60 sekunder i latero-medial retning og observasjon på hemostase ble gjennomført. Denne sekvens ble gjentatt i til sammen fire 60 sekunders kompresjoner. Hvis hemostasse var ferdig efter en slik kompresjon ble ingen ytterligere kompresjoner gjennomført. Hemostase ble definert som fravær av visuelt detekterbar blødning fra sårsetet.

Efter fullført behandlingspålegging ble abdomen lukket og dyret ble overvåket i 60 minutter efter skade eller inntil død, hva som skjedde først. Død før 60 minutter ble definert som en hjertehastighet på 0. Efter 60 minutter ble overlevende dyr eutanisert ved en overdose pentobarbitalt.

Umiddelbart efter injeksjon av skaden ble blod kontinuerlig sugd fra den peritoneale kavitet inntil starten av behandlingen. Volumet ble bestemt og angitt som prebehand-lingsblodtap. Ved slutten av studieperioden ble hver abdomen åpnet og væske og klum-pet intraperitonealt blod ble sugd ut og målt. Dette ble angitt som postbehandlingsblod-tap. I tillegg ble total mengde resusiteringsfluid notert. Preskadedyreblodvolumet ble estimert ved bruk av ligningen: estimert blodvolum (ml) = 161.4751 (kroppsvekt"<0,2197>)

(kroppsvekt), slik det tidligere er rapportert (Pusateri, 2001).

Kroppsvekt, estimert blodvolum, antall lacererte kar, basislinje MAP, overlevelsestid,

forskade MAP, forbehandlingsblodtap og bandasjeadherens ble alt bedømt og analysert ved variansanalyse ved bruk av GLM-prosedyren til SAS. Data er rapportert som minste kvadraters middel ± standardfeil for minste kvadraters middel. Data ble uttrykt for hete-rogenitet av varians og ikke-normalitet. Disse betingelser ble detektert for postbehand-lingsblodtap og fluidbruk data. Derfor ble blodtap og fluidbruk data logtransformert før analyse. De transformerte data ble analysert ved variansanalyse. Disse data uttrykkes som tilbakegtransformert middel og 95 % konfidensintervall (95 % CI). Fordelingen av hunner og hanner, hemostase samt overlevelsesdata ble analysert ved "Fishers Exact Test" ved bruk av FREQ-prosedyren av SAS. Data angis som andeler eller prosent. To-sidede tester ble benyttet for alle sammenligninger.

Det var ingen forskjeller blant behandlingsgruppene i dyrekroppsvekt, estimert blodvolum, fordeling av dyrets kjønn, basislinje MAP, preskade MAP, antall større kar lacerert innen leverskaden, eller forbehandlingsblodtap (se tabellene 8 og 9).

Postbehandlingsblodtapet ble redusert til kitosangruppen sammenlignet med gas sår-bandasjekontrollen (p = 0,01). Ingen signifikant differanse i fluidbruk ble observert. Overlevelsesprosentandelen ble øket i kitosangruppen (p= 0,04). Hemostase opptrådte hyppigere i kitosangruppen ved 3 og 4 minutter post-skade (p = 0,03). Overlevelsesti-den kunne ikke sammenlignes statistisk på grunn av det høye nivå av overlevelse i kitosangruppen (se tabell 10). Denne US-Army ISR studie (Pusateri et al 2002) viser, i en uavhengig studie, den vesentlig forbedrede ytelse for kitosan sårbandasjen i forhold til standard 10 cm x 10 cm gasbind. US-Army ISR har kun vært i stand til signifikant å påvise forbedret ytelse i forhold til 10 cm x 10 cm gasbind i stilling av alvorlig blodstrøm når det gjelder bandasjen ifølge oppfinnelsens krav og når det gjelder en tørr fibrin trombin sårbandasje utviklet av Røde Kors. Røde Kors-bandasjen er kostbar og er videre delikat og tilbøyelig til lekkasje.

Høymolekylvekts 10 cm x 10 cm kitosan hemoragi kontrollbandasjer med 3M 9781 porøs skumrygg er fremstilt fra en islandsk rekekilde (Genis Lot nr. SOI 115-1). Disse ble fremstilt med 2 % eddiksyre- og 2 % kitosanoppløsning ved bruk av et kommersielt frysetørkefirma for å fremstille en stor, steril lot av kitosan bandasjer, lot nr. OMLC 2SM114). Bandasjene ble bestrålt ved 15 kGy under nitrogen. De ble derefter testet på uniaksial-styrke, bruddstyrke, blodadsorpsjon, vannadsorpsjon så vel som på sterilitet. Svineaortaperforeringer ble gjennomført på ikke-gammabestrålte prøver i ab-dominal- og torasiske skader. Syv puter ble benyttet. Det gjennomsnittlige blodtap efter puteapplikering av <50 ml. Alle puter var adherende, sorforseglende og hemostatiske ved første pålegging (7x0 bedømmelser). Alle dyr overlevde.

Både y-bestrålte og ikke-bestrålte bandasjer (lot nr. OMLC 2SM114) ble testet med en in vitro bruddtrykkstest utviklet ved Oregon Medical Laser Center i Portland, Oregon. For å gjennomføre en bruddtest ble et 25 mm diameter sirkulært teststykke av bandasjen dyppet i citratert fullblod i 10 sekunder. Teststykket anbringes så sentralt over og holdes fast med digitalt trykk på en 4 mm diameter perforering i siden av et 50 mm diameter PVC-rør i 3 minutter. Efter denne første festing ble fluidtrykket i røret endret med 4,5 5 kPa.s_<1> med trykk og tid notert i 0,1 sekunders intervaller. Bruddtrykket angis som det maksimale trykk som noteres før svikt. En adhesivsviktbedømmelse ble satt opp for å bedømme den relative adhesivitet for bandasjen til testsetet. Bedømmelsessystemet er oppdelt i 3 distinkte sviktmodi. En bedømmelse på 1 gis et teststykke som lett skilles fra PVC-overflaten uten at kitosan forblir adhert. En bedømmelse på 2 gis når teststykket lett løsgjøres og noe av kitosanet forblir festet til testsetet. En bedømmelse på 3 gis når teststykket kun kan fjernes ved kohesiv separering av mesteparten av sårbandasjen fra basisstrukturen som forblir fast festet til PVC-overflaten.

Det midlere bruddtrykk for y-bestrålte og ikke-bestrålte kitosanbandasjer (gjennomsnitt ± SA, n = 6) på et PVC-substrat ved bruk av blod som fuktemedie var 122 ± 1,9 kPa henholdsvis 86 ± 20 kPa. Resultatene ble ananlysert statistisk ved bruk av en t-test (p = 0,007). Den midlere adhesive sviktbedømmelse for y-bestrålte og ikke-bestrålte kitosan a-bandasjer (gjennomsnitt ± SA, n = 6) på et PVC-substrat ved bruk av blod som fuktemedium var begge 3 ± 0. Figur 10 viser et bilde av en høybedømmelsessvikt der kohesiv svikt opptrådte i kitosanstrukturen.

Blod- og vannadsorpsjonsegenskapene for bandasjene (lot nr. OMLC 2SM114) ble bestemt ved å senke små prøvestykker (ca. 0,02 g) i blod eller vann i 3,0 sekunder. Dif-feransen i masse før og efter nedsenking ble notert.

Den midlere masse av adsorbert medium i løpet av 3 sekudner per et gram sårbandasje ble bestemt for y-bestrålte og ikke-bestrålte kitosanprøver (n=4) ved bruk av blod eller vann som fuktemedium (se figur 11). Resultatene ble analysert statistisk ved bruk av en enveis ANOVA med en Tukey-HSD test, p = 0,001. y-bestråling reduserte signifikant den eksessive adsorpsjon av vann når det gjaldt ikke-bestrålt materiale. Slik eksessviv vannadsorpsjon vil forårsake at sårbandasjen faller sammen (til en gel) med etterfølgen-de adhesiv- og struktursvikt.

Strekkteststykker av kitosanbandasjene (lot nr. OMLC_2SMl 14) ble evaluert ved bruk av en uniaksial Chatillon Materials Testing Vitrodyne VI000 utstyrt med en 5 kg be-lastningscelle. Prøvene ble skåret til hundebenstykker (15 ± 1 mm x 6,5 ± 0,5 mm x 5 ± 0,5 mm gauge x tykkelse x bredde) og holdt mellom to klemmer. Krysshodehastigheten var 10 mm.s"<1>. Belastning og forskyvning ble notert med 0,1 sekunders intervaller.

Strekkresultatene er vist i tabell 11. Det var ingen signifikante forskjeller mellom y-bestrålte og ikke-bestrålte prøver med henblikk på belastning og spenning. Det var små økninger i Youngs modul ved bestråling ved 15 kGy.

52 10 cm x 10 cm kitosan sårbandasjer (lot nr. OMLC_2SMl 14) ble fremstilt rent. Fra disse 10 cm x 10 cm sårbandasjer ble 46 pakket i en dobbeltpakkekonvolutt og sendt til IsoMedix fabrikken i Ontario, CA, for bestråling med y-bestråling ved en sertifisert dose mellom 14-15 kGy. I bokser med disse prøver fulgte det et sett av 8 staphylococus aureus (ATCC 29213) dopede kitosan sårbandasjestykker (2,5 cm x 0,5 cm x 0,5 cm) skåret fra sårbandasje 2SM114#1. Hver strimmel ble inokkulert med 100 mikroliter 0,5 MacFariane inoculum. Den angjeldende staphylococcus aureus ble hentet fra en påvist aktiv kontrollkultur. Et kontrollsett på 4 strimler uten staphylococus aureus ble også inkludert. KontroUprøvene uten y-bestrålingsbehandlig ble holdt i små sterile beholdere i varmforseglede beholdere ved romtemperatur og i mørke (se tabell 12 for oppsummering av kontrollene).

De 46 bestrålte sårbandasjepakker ble åpnet under sterile betingelser med steril håndtering, en steril etylenoksydadhesiv belagt skumryggstøtte (3M 9781 tape) ble festet, et lite stykke (ca. 3,0 cm x 0,5 cm x 0,3 cm) av hver sårbandasje med ryggstøtte ble fjernet for individuell sårbandasjesteriliseringstesting og sårbandasjene ble pakket igjen inne i den opprinnelige pakke ved varmforsegling. 40 av disse sårbandasjer ble merket med lot nr. og sårbandasjenr. og sendt ut for evaluering. De avskårne og kontrollstykkene ble gitt til mikrobiologiavdelingen ved St Vincenfs PHS for sterilitetstesting.

De avskårne stykker og kontrollstykkene ble anbragt aseptisk i merkede prøvebeholdere (1,5 cm diameter x 12,7 cm) inneholdende anriket tioglykolat vekstmedium og inkubert aerobisk ved 35 °C. Kulturmedia ble undersøkt ved 7,14 og 21 dager med henblikk på vekstindikasjon. Prøvene ble subdyrket i TSA W/5% saueblod, inkubert ved 35 °C og undersøkt på vekst efter 48 timer.

De individuelle kulturer ble analysert ved turbiditetstesting og subkulturswabbing. Fravær av vekst i alle kulturer og alle subkulturer efter 7,14 henholdsvis 21 dager ble påvist, selv de kulturer som var ubestrålt og dosert med staphylococcus aureus. Gramposi-tiv farving av spesielle kulturer bekreftet disse funn.

Claims (3)

1. Sårbandasje til kontroll av alvorlig blødning omfattende et kitosan biomateriale og et støttesjikt omfattende et polymermateriale, karakterisert ved at kitosan biomaterialet omfatter en frysetørket og varmepresset struktur med en densitet på mellom 0,5 g/cm til 0,14 g/cm .

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en sårbandasje til kontroll av alvorlig blødning, karakterisert ved at den omfatter å frysetørke et kitosan-biomateriale, varmepresse det frysetørkede kitosan-biomaterialet til en densitet på mellom 0,5 g/cm3 til 0,14 g/cm<3> og feste et støttesjikt omfattende et polymermateriale til kitosan biomaterialet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den ytterligere omfatter kondisjonering av det sammenpressede kitosan-biomaterialet ved en varmeprosess.