NO325262B1 - Rem med integrert overvakning - Google Patents

Abstract

Flatt kunstfibertau (43) med i det minste to fiberkordeler (41) som oppviser snodde kunstfibergarn og er utført for opptagelse av krefter i lengderetningen. Kordelene (41) er anordnet med innbyrdes avstand i kunstfibertauets (43) lengderetning og er innleiret i en mantel. I det minste én av kordelene (41) oppviser et indikatorgarn (44) som har elektrisk ledeevne og er slått sammen med kordelens (41) kunstfibergarn, hvor indikatorgarnet (44) er anordnet utenfor fiberbuntens (41) senter. Indikatorgarnet har en bruddforlengelse (e^) som er mindre enn bruddforlengelsen (e^g) av de enkelte kunstfibergarn i kordelen (41). Indikatororganet er tilkoblet til et elektrisk overvakingsorgan via en kontakt.

Description

Oppfinnelsen vedrører en rem med flere kunstfiberkordeler som forløper med avstand og er innleiret i en remmantel. Slike remmer er spesielt egnet for anvendelse som bæreorgan eller drivorgan i et heisanlegg. Et slikt bæreorgan er vist i DE 3934654A og anses som den nærmestkommende kjente teknik.

Løpende tau er et viktig, sterkt belastet maskinelement ved heiser, i krankonstruksjoner og innen bergverksdrift. Spesielt utøves påkjenningen på drevne tau, slik disse f.eks. anvendes ved heiskonstruksjoner, på mange skikt.

Ved konvensjonelle heisanlegg er kabinrammen for en kabin som føres i en heissjakt og en motvekt forbundet med hverandre via flere stålkordeltau. For å heve og senke kabinen og motvekten løper tauene over en drivskive som drives av en drivmotor. Drivmomentet blir under friksjonslåsning preget på det tauparti som ligger på drivskiven via omslutningsvinkelen. Derved utsettes tauene for strekk-, bøye-, trykk- og torsjonsspenninger. Alt etter situasjonen har de spenninger som oppstår en negativ innflytelse på tautilstanden. På grunn av det vanligvis runde tverrsnitt av et stålkordeltau, vil tauet kunne vri seg ved omløpet rundt skiven og blir derved utsatt for bøyepåkjenninger i de forskjelligste retninger.

Ved heisanlegg består det, foruten stabilitetskravene, av energetiske grunner dessuten krav om minst mulige masser. Høyfaste kunstfibertau, f.eks. av aromatiske polyamider, spesielt aramider med høygradig orienterte molekylkjeder, oppfyller disse krav bedre enn ståltau.

Tau oppbygget av aramidfibre oppviser ved samme tverrsnitt og lik bære-evne bare en fjerdedel til en femtedel av den spesifikke tauvekt sammenlignet med konvensjonelle ståltau. I motsetning til stål har aramidfibre imidlertid en vesentlig dårligere styrke i tverretningen i forhold til den langsgående bærestyrke på grunn av molekylkjedenes likeretting.

Også disse tau som er oppbygget av aramidfibre utsettes for opptredende vridning og bøyebelastninger som vil kunne føre til utmatting av eller brudd på tauet.

Foruten de forskjelligste tau finnes det også remmer som anvendes industrielt. Hovedsakelig anvendes remmer i bilindustrien, f.eks. som kileremmer, eller i maskinindustrien. Alt etter påkjenningsgraden er slike remmer stålarmert. Det dreier seg derved vanligvis om endeløse remmer. En overvåkning av endeløse remmer er forholdsvis dyr og kommer på grunn av omkostningen ikke til anvendelse innen automobilsektoren. Automobilindustrien har da gått ut på den vei å forsyne de anvendte remmer med en levetidsbegrensning for å sikre at en rem skiftes ut før den står i fare for å svikte. En slik levetidsbegrensning egner seg bare ved store stykkantall, da de nødvendige forundersøkelser vil kunne gjennomføres her, og ved remmer som er lette å erstatte.

Det finnes også allerede heisanlegg hvor tannremmer kommer til anvendelse, som f.eks. patentsøknaden med tittelen "Heis med remlignende overføringsorgan, spesielt med kilribbe-rem, som bæreorgan og/eller drivorgan" fra samme søker som foreliggende oppfinnelse, beskriver. En tannrem er et formtilpasset, sluringsfritt overføringsorgan som f.eks. løper rundt synkront med en drivskive. Bære-evnen av tannremmens tenner og antallet tenner som står i inngrep bestemmer overføringsevnen.

For å tilveiebringe en rem som vil kunne anvendes som fullverdig og fremfor alt pålitelig bæreorgan eller drivorgan må det kunne sikres at opptredende utmattelse og fremfor alt truende bruddfare ved remmen vil kunne oppdages.

En levetidsbegrensning, slik den f.eks. forhåndsbestemmes i automobilindustrien, er mindre egnet ved en rem som skal kunne anvendes som bærerem eller drivorgan for en heis.

Andre overvåkningsanordninger - som den optiske overvåkning - som er godt bevist ved ståltau, vil ikke kunne anvendes ved remmer, da kordelene i en rem er innleiret i en remmantel og dermed usynlige. Ytterligere overvåkningsmetoder som røntgenovervåkning eller ultralydovervåkning er uøkonomisk ved anvendelse av en rem i heissystemer.

Oppfinnelsen forfølger det mål å tilveiebringe en rem hvis tilstand vil kunne overvåkes. Spesielt er det en oppgave ved oppfinnelsen å tilveiebringe en rem som oppviser overvåkningsmidler og som kan anvendes som bære- eller drivorgan for bl.a. heisanlegg.

Dette mål oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en rem med de trekk som er angitt i krav 1. De uselvstendige krav angir hensiktsmessige og fordelaktige videreutviklinger og/eller utførelser av oppfinnelsen som er angitt ved trekkene i krav 1.

Oppfinnelsen vil bli utførlig beskrevet i det følgende under henvisning til utførelseseksempler vist på tegningene, hvor

fig. 1 er et skjematisk oppriss av et heisanlegg med en kabin som er forbundet med en motvekt via en bærerem ifølge oppfinnelsen,

fig. 2A er et sideriss av en drivskive med et parti av en bærerem ifølge oppfinnelsen,

fig. 2B er et tverrsnitt av en bærerem følge oppfinnelsen,

fig. 2C er et forstørret utsnitt av et tverrsnittsbilde av en bærerem ifølge oppfinnelsen,

fig. 3A er et forstørret utsnitt av et tverrsnittsbilde av en ytterligere bærerem ifølge oppfinnelsen,

fig. 3B er et forstørret utsnitt av et tverrsnittsbilde av en ytterligere bærerem ifølge oppfinnelsen

fig. 4 er et forstørret utsnitt av et tverrsnittsbilde av en ytterligere bærerem ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 er tverrsnittsbilde av en kileribbe-rem ifølge oppfinnelsen og

fig. 6 er et perspektivriss av en tannrem ifølge oppfinnelsen.

Like konstruksjonsdeler, hhv. som virker likt er forsynt med samme henvisningstall på alle figurer, også når de ikke er utført likt når det gjelder detaljer. Figurene er ikke i målestokk.

Ifølge fig. 1 henger en kabin som er ført i en sjakt 1 i en bærende rem 3 (bærerem) ifølge oppfinnelsen, som fortrinnsvis omfatter fiberbundter av aramidfibre og som løper over en drivskive 5 som er forbundet med en drivmotor 4. På kabinen 2 befinner det seg en remforbindelse 6 til hvilken en ende av bæreremmen 3 er festet. Den andre ende av bæreremmen 3 er på samme måte festet til en motvekt 7, som likeledes er ført i sjakten 1. Ved den viste anordning dreier det seg om en såkalt 1:1 opphengning som utmerker seg ved at bæreremmen 3 ifølge oppfinnelsen bare krummes i én retning da den bare løper rundt én eneste drivskive 5 uten å omstyres over andre skiver, slik dette f.eks. ville være tilfelle ved en 2:1 opphengning.

Den forholdsvis lave vekt av bæreremmen med kunststoffkordeler byr på den fordel at man ved heisanlegg helt eller delvis vil kunne avstå fra de vanlige utligningsremmer.

I visse tilfeller vil det imidlertid også kunne anordnes en utligningsrem til tross for anvendelsen av remmer med lette kunstoffkordeler. En slik utligningsrem blir da på lignende måte festet med sin første ende til den nedre ende av kabinen, hvorfra utligningsremmen f.eks. føres frem til motvekten 7 via omstyringsruller som er plassert på sjaktbunnen 10. For å øke sikkerheten av systemer hvor det anvendes remmer må det anordnes et overvåkningssystem. Undersøkelser har vist at en overvåkning av remmantelen ikke gir pålitelige resultater. Brudd eller utmattelser av kordelene som vil kunne overføres til remmens styrke i lengderetningen vil ved en overvåkning bare av remmantelen eventuelt forbli ubemerket og kunne føre til at remmen plutselig svikter.

Bedre egnet synes derfor en direkte overvåkning av kordelene å være. Problematisk blir det imidlertid ved en slik direkte overvåkning at de opptredende bøyeutvidelser i remmen ved omløpet rundt en drivskive er forholdsvis små. Dette begrunnes ved det forhold at det for remtykkelsen med henblikk på typiske anvendelser for heisanlegg i almindelighet velges en forholdsvis lav verdi, sammenlignet med f.eks. tykkelsen av et tilsvarende bæretau med rundt tverrsnitt for samme anvendelse. Av rent geometriske grunner utsettes en kordel som forløper i remmen ved omløp rundt en drivskive under belastning for en vesentlig mindre bøyeutvidelse enn en kordel i et tilsvarende designet tau ved samme belastning. En ytterligere særegenhet ved remmer armert med kordeler sammenlignet med et tau dannet av kordeler resulterer av den indre oppbygning av remmen hhv. tauet. Mens kordelene i remmen forløper isolert fra hverandre i en remmantel og derved ikke berører hverandre, er kordeler i et tau som regel slik slått at en flerhet av tilstøtende kordeler berører hverandre. Under belastning av tauet kan det, spesielt på berøringspunktene mellom tilstøtende kordeler, oppstå fastklemninger som er forbundet med en spesielt høy bøyeutvidelse av kordelene på berøringspunktene. Tilsvarende fastklemninger opptrer ikke ved de innbyrdes isolert anordnede kordeler i en rem under tilsvarende belastning av remmen. Sammenlignet med de karakteristiske betingelser for tau må en overvåkning av en rem være tilsvarende sensitiv og nøyaktig. En løsning for overvåkning av remmer er inntil nå ikke kjent.

En rem 13 ifølge oppfinnelsen for anvendelse i et heisanlegg er vist på fig 2A - 2C. Remmen 13 omfatter i det minste to kordeler 12 med kunstfibergarn som selv er snodd og beregnet for kraftopptak i lengderetningen. Kordelene 12 forløper innbyrdes parallelt og er anordnet med en innbyrdes avstand X. Kordelene 12 er innleiret i en felles remmantel 15. I det minste én av kordelene 12 omfatter et elektrisk ledende indikatorgarn 14 som er slått sammen med kunstfibergarnene i kordelene 12 og inneholder fibre (filamenter) av et elektrisk ledende materiale, f.eks. av karbon, hårdmetaller som wolframkarbid, bor, eller elektrisk ledende kunststoffer. Indikatorgarnet 14 er anordnet utenfor kordelens 12 senter, slik de fremgår av fig. 2C. For at det skal kunne sikres at indikatorgarnet 14 brekker eller viser utmattelsestegn tidligere enn kunstfibertrådene av kordelen 12 må bruddforlengelsen (Suit,Trag) av indikatorgarnet 14 være mindre enn bruddf orlengelsen (suit,ind) av kordelens 12 enkelte kunstfibergarn. Bruddf orlengelsen suit,ind og bruddf orlengelsen euit,Trag er materialstørrelser. Videre må indikatorgarnet 14 være kontakterbart for å muliggjøre elektrisk overvåkning av indikatorgarnets 14 integritet.

Det finnes også ytterligere betingelser som det må tas hensyn til for å muliggjøre sikker overvåkning av remmen 13.

Det er viktig at posisjonen av indikatorgarnet 24 inne i kordelen 21 er valgt slik at indikatorgarnets 24 filamenter utmattes eller brekker tidligere enn et kunstfibergarn av kordelen 21. I ekstreme tilfeller ligger indikatorgarnet 24 på den ytre omkrets av kordelen 21 og det nøyaktig på den side av remmen 23 som utsettes for den største bøyebelastning, som vist på fig. 3A ved hjelp av skravuren. Derved er det sikret at indikatorgarnet 24 alltid utsettes for en bøyebelastning som i det minste er nøyaktig så stor som den største bøyebelastning av et kunstfibergarn av kordelen 21. På fig. 3A er kunstfibergarnene skjematisk antydet som ringer med hvit omkrets. Ved en anordning ifølge fig. 3A er det tilstrekkelig å forhåndsangi at indikatorgarnets 24 bruddforlengelse suit,ind er mindre enn bruddf orlengelsen euit,Trag av de enkelte kunstfibergarn av kordelen 21. Kordelene 21 er innleiret i en remmantel 25.

En ytterligere rem 33 ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 3B. Der ligger indikatorgarnet 34 innvendig i kordelen 31, sett fra en side av kordelens senter som ligger i retning av den side av remmen 33 som er utsatt for den største bøyebelastning, som vist på fig. 3B ved hjelp av skravuren. Ved en slik anordning utsettes de fem skraverte kunstfiberkordeler for en bøyebelastning som er større enn eller like stor som den bøyebelastning indikatorgarnet 34 utsettes for. Kordelene 31 er innleiret i en remmantel 35. For at det en slik anordning skal sikre at indikatorgarnet 34 viser utmattelsestegn eller brekker før et av kunstfibergarnene av kordelen 31 utmattes eller brekker, må følgende betingelser være oppfylt: Bruddf orlengelsen suit,ind av indikatorgarnet 34 må være en faktor A mindre enn bruddf orlengelsen euit,Trag av de enkelte kunstfibergarn av kordelen 31, idet faktoren A bl.a. avhenger av posisjonen av indikatorgarnet 34 inne i kordelen 31. Typisk gjelder for A følgende betingelse: 0,2 < A < 0,9 og fortrinnsvis 0,3 < A < 0,85.

Slike anordninger er imidlertid dyre å fremstille da det må sikres at kordelen er slik innleiret i remmantelen at indikatorgarnet alltid er rettet "oppad" (posisjon mellom kl. 9 og kl. 15) og strekker seg rettlinjet parallelt med remmens lengderetning. Forsøk har vist at dette imidlertid ikke er realiserbart med forsvarlige utgifter, bl.a. fordi de enkelte kunstfibergarn i kordelene er vridd for å gi remmen den ønskede bære-evne i lengderetningen.

Ifølge oppfinnelsen kan man formulere følgende betingelser som må være oppfylt for å muliggjøre sikker overvåkning av remmen. 1. Materialet i indikatorgarnene og materialet i kunstfibergarnene i kordelen må være valgt slik at indikatorgarnenes bruddforlengdelse euit,ind er mindre enn bruddf orlengelsen euit,Trag av de enkelte kunstfibergarn i kordelene. 2 . av fremstillingstekniske grunner må indikatorgarnet slås sammen med kordelens kunstfibergarn, hvorved indikatorgarnet danner en innvendig forbindelse med de omkringliggende kunstfibergarn og alltid utsettes for en bøyepåkjenning som er sammenlignbar med de omkringliggende kunsfiberkordelers bøyepåkjenning. Indikatorgarnet forløper altså skruelinjelignende i remmens lengderetning.

Hvis indikatorgarnet ikke ligger på den ytre omkrets av fiberbundten, så gjelder følgende ytterligere betingelse: 3. Jo lenger inne kordelens indikatorgarn ligger, desto mindre må indikatorgarnets bruddf orlengelse euit,ind være. Optimaliseringsbetraktninger og simuleringer har vist at de følgende betingelser fortrinnsvis må være oppfylt for å kunne garantere sikker overvåkning, idet man tar hensyn til remmens hhv. garnenes bøyeforlengelser, hvor det for forlengelsen på indikatorgarnradien Rjnd (målt fra kordelens midtpunkt, som definert på fig. 2C) gjelder:

Hvor det for forlengelsen på den maksimale kunstfibergar-radius Rirag (målt fra kordelens midtpunkt som definert på

fig. 2C) gjelder:

hvor

Suit,inder: indikatorgarnets hhv. dettes fibres bruddforiengelse

suit,Trag er kuns t f ib e r gane t s hhv. kunstf ibrenes bruddforlengelse

D er drivskivediameteren

d er remtykkelsen (hvis kordelen ligger på halve remtykkelsen

Rind er indikatorgarnets radiale distanse, målt fra midt-punktet av kordelen (se fig. 2C)

R-Trag er det ytterste kunstfibergarns radiale distanse,

målt fra kordelens midtpunkt (se fig. 2C)

Ifølge ovenstående ulikhet vil det kunne bestemmes hvordan bruddf orlengelsen euit,ind for indikatorgarnet i avhengighet av den (ved Rind karakteriserte) posisjon av indikatorgarnet i det indre av kordelen vil måtte velges for at filamentene av indikatorgarnet brekker tidligere ved en belastning av remmen enn den tilsvarende kordels kunstsfibergarn som omgir indikatorgarnet. Faktoren 0,88 i ulikheten er en empirisk verdi som er slik bestemt at oppførselen av indikatorgarnet med tilstrekkelig sikkerhet tillater konklusjoner når det gjelder kunstfibergarnenes bruddoppførsel. Den ovenstående ulikhet har imidlertid bare gyldighet når indikatorgarnet ikke befinner seg i sentrum av kordelen og effekten av bøyeforlengelsene følgelig er dominerende for indikatorganets bruddoppførsel. Når indikatorgarnet er anordnet i sentrum eller i nærheten av kordelens sentrum bestemmes indikatorganets bruddoppførsel mindre ved remmens bøyeforlengelser enn ved strekkbelastningen. I sistnevnte tilfelle foreligger det betingelser for indikatorgarnet ved en belastning av remmen, som svarer til belastningen av et garn i en rett rem som bare belastes ved trekk eller i et rett tau som bare belastes ved trekk. I dette grensetilfelle er en tilstrekkelig sensitivitet av indikatorgarnet gitt når ulikheten

er oppfylt. Grenseverdien 0,88 er empirisk bestemt for å muliggjøre å trekke pålitelige konklusjoner om en beskadigelse av kunstfibergarnene.

Ifølge oppfinnelsen vil det f.eks. kunne anvendes kunstfibergarn av aramid. Aramid har høy styrke ved bøyning frem og tilbake og høy spesifikk bruddforlengelse suit,Trag. Remmens kordeler kan oppvise motsatte dreieretninger.

F.eks. har karbonfibre vist seg spesielt egnet som filamenter for indikatorgarnet, da det er sprødere (dvs. liten bruddf orlengelse euit,Trag) enn aramid, og da de har elektrisk ledningsevne og i tillegg er billig å fremstille. Remmantelen består av et kunststoffmateriale. Følgende kunststoffmaterialer er spesielt egnet som remmantel: Gummi, neopren-kautsjuk, polyuretan, polyolefin, polyvinylklorid eller polyamid.

Ifølge oppfinnelsen kan remmantelen oppvise en manualformet, sylindrisk, oval, konkav, rektangulær eller kileformet tverrsnittsform.

En ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er vist som skjematisk tverrsnitt på fig. 4. Remmen 43 omfatter til sammen fire parallelt forløpende kordeler 41. Hver kordel 41 består av flere kunstfibergarn og hvert sitt indikatorgarn 44, som er sammenslått. I hver kordel forløper indikatorgarnene 44 skruelinjeformet i remmens 43 lengderetning. I det viste eksempel ligger indikatorgarnene 44, sett fra venstre mot høyre, omtrent ved kl. 12, kl. 1, kl. 9 og kl. 4. Kutter man den samme rem 4 3 på et annet sted, så oppstår et annet bilde når det gjelder indikatorgarnenes 44 posisjon.

Oppfinnelsen vil kunne anvendes ved alle remmer som oppviser kunstfiberkordeler som armering. Eksempler er: Flatremmer, poly-V-remmer, kileribbe-remmer 53 (som f.eks. vist på fig. 5) eller (trapes)tannremmer 63 (som f.eks. vist på fig. 6).

En kileribbe-rem 53 ifølge oppfinnelsen, som vist på fig. 5, oppviser et fullstendig antall parallelt forløpende kordeler 51 som er innleiret i en remmantel 55.

En trapes-tannrem 61 ifølge oppfinnelsen, som vist på fig. 6, oppviser et fullstendig antall parallelt forløpende kordeler 61 som er innleiret i en remmantel 65.

Ifølge oppfinnelsen kan en kustfiberkordel oppvise flere indikatorgarn. Ved en ytterligere utførelsesform oppviser remmen flere parallelle kordeler. En første kordel omfatter et første indikatorgarn som oppviser en første bruddf orlengelse suit,ind. En andre kordel omfatter et andre indikatorgarn som oppviser en andre bruddforlengelse euit,md. Gjelder nå følgende betingelse suit,ind2 > euit,mdi, så reagerer den første karbonfiber først, da denne første karbonfiber er mer følsom. Alt etter heisanlegget kan man i dette tilfelle utløse en forutbestemt reaksjon. Det vil f.eks. kunne avsettes et serviceanrop, eller heisdriften vil kunne begrenses. Svikter den andre karbonfiber, vil f.eks. heisdriften bli innstilt fullstendig.

Også flere kordeler kan hver inneholdes flere indikatorgarn med samme bruddf orlengelse euit,ind og økningen av antallet kordeler som faller ut tjener som utløsningskriterium for en egnet reaksjon.

Ifølge oppfinnelsen vil en indikatorkobling som måleteknisk formidler om egenskapene av en karbonfiber har endret seg, eller om en karbonfiber er brudt av, kunne anvendes. Derved vil f.eks. karbonfibrene i to fiberbundter være ledende forbundet med hverandre ved den ene ende av remmen. Ved remmens andre ende kan man da f.eks. foreta en motstandsmåling for å kunne oppfange endringer. Indikatorkoblingen kan f.eks. omfatter én eller flere komparatorer og én eller flere analog/digitalomformere som tilveiebringer en forbindelse til den vanligvis digitale heisstyring.

Først og fremst muliggjør oppfinnelsen pålitelig og tidlig oppfangning av utmattelser og brudd i fiberbundten, som gir remmen bærestyrke. En slik rem vil kunne skiftes ut til riktig tid.

Claims (8)

1. Rem (3; 13; 23; 33; 43; 53; 63) med i det minste to kordeler (12; 21; 31; 41; 51; 61) som selv oppviser snodde kunstfibergarn og som er utført for kraftopptak i lengderetningen (16), hvor kordelene (12; 21; 31; 41; 51;

61) er anordnet innbyrdes parallelt i remmens (3; 13; 23;

33; 43; 53; 63) lengderetning (66) og med en innbyrdes avstand (X) og er innleiret i en remmantel (15; 25; 35; 45;

55; 65), karakterisert ved at i det minste én av kordelene (12; 21; 31; 41; 51; 61) oppviser et indikatorgarn (14; 24; 34; 44) med elektrisk lede-evne, som er sammenslått med kordelens (12; 21; 31; 41; 51; 61) kunstfibergarn, idet indikatorgarnet (14; 24; 34; 44) har en bruddf orlengelse (euit,ind) som er mindre enn brudd forlengelsen (euit,Trag) av de enkelte kunstfibergarn i kordelen (12; 21; 31; 41; 51; 61), og — er kontakterbart for å muliggjøre en elektrisk overvåkning av indikatorgarnets (14; 24; 34; 44) integritet .

2. Rem (3; 13; 23; 33; 43; 53; 63) ifølge krav 1, karakterisert ved at indikatorgarnet (14;

24; 34; 44) er sprødere og mindre elastisk enn kordelenes kunstfibergarn (12; 21; 31; 41; 51; 61).

3. Rem (3; 13; 23; 33; 43; 53; 63) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den maksimale effektive forlengelse av indikatorgarnet (14; 24; 34; 44) ved belastning er mindre enn bruddf orlengelsen (euit,Trag) av de enkelte kunstfibergarn i kordelen (12; 21; 31; 41; 51;

61) .

4. Rem (3, 13; 23; 33; 43; 53; 63) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at remmen (3; 13; 23;

33; 43; 53; 63) er utført for i det minste delvis å løpe rundt en skive (11) som har en radius < 100 mm, fortrinnsvis < 50 mm.

5. Rem (3; 13; 23; 33; 43; 53; 63) ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at indikatorgarnet (14;

24; 34; 44) er elektrisk kontakterbart ved hjelp av kontaktorganer som vil kunne feste til den ene eller begge ender av remmen.

6. Rem (3; 13; 23; 33; 43; 53; 63) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det dreier seg om en flatrem, poly-V-rem, kileribbe-rem eller (trapes)tannrem.

7. Rem (3; 13; 23; 33; 43; 53; 63) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at remmen (3; 13; 23;

33; 43; 53; 63) er utført for anvendelse som bæreorgan eller drivorgan i et heisanlegg.

8. Rem (3; 13; 23; 33; 43; 53; 63) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at indikatorgarnet (14;

24; 34; 44) er anordnet utenfor kordelens (12; 21; 31; 41;

51; 61) senter.