Foreliggende oppfinnelse vedrører kombinasjon av 5-[4-[2-(N-metyl-N-(2-pyridyl)-amino)-etoksy]benzyl]tiazolidin-2,4-dion (Forbindelse I) og metformin samt anvendelse derav og farmasøytisk blanding.
Antihyperglykemiske biguanidagenser er mye anvendt i behandlingen av NIDDM (eller Type II diabetes). 1,1 -Dimetylbiguanidin (eller metformin) er et eksempel på en antihyperglykemisk biguanidagens.
Europeisk patentsøknad, publikasjonsnummer 0.306.228 relateres til enkelte tiazolidindion-derivater som er beskrevet å ha antihyperglykemisk- og hypolipidemisk aktivitet. En spesiell tiazolidindion som er beskrevet i EP 0306228 er 5-[4-[2-(N-metyl-N-(2-pyridyl)amino)etoksy]benzyl]tiazolidin-2,4-dion (heretter kalt "Forbindelse (I)"). WO94/05659 beskriver enkelte salter av Forbindelse (I), innbefattende maleatsaltet i eksempel 1 derav.
Forbindelse (I) er et eksempel på en klasse med antihyperglykemiske agenser som er kjent som "insulinsensitiverere". Spesielt er Forbindelse (I) en tiazolidindion-insulinsensitiverer.
Europeiske patentsøknader, publikasjonsnummer: 0008203, 0139421, 0032128, 0428312, 0489663, 0155845, 0257781, 0208420, 0177353, 0319189, 0332331, 0332332, 0528734, 0508740; internasjonal patentsøknad, publikasjonsnummer 92/18501, 93/02079, 93/22445 og amerikansk patentnummer 5104888 og 5478852, beskriver også enkelte tiazolidindion-insulinsensitiverere.
En annen serie av forbindelser som generelt er kjent for å ha insulin-sensitiveringsaktivitet er de representert ved forbindelsene som er beskrevet i internasjonale patentsøknader, publikasjonsnummer W093/21166 og WO94/01420. Disse forbindelsene er henvist til heri som "asykliske insulinsensitiverere." Andre eksempler på asykliske insulinsensitiverere er de som er beskrevet i amerikansk patentnummer 5232945 og internasjonale patentsøknader, publikasjonsnummer WO92/03425 og WO91/19702.
Eksempler på andre insulinsensitiverere er de som er beskrevet i europeisk patentsøknad, publikasjonsnummer 0533933, japansk patentsøknad publikasjonsnummer 05271204 og amerikansk patentnummer 5264451.
Wasielewski, Deutsche Apotheker Zeitun, Vol. 138 (1998) beskriver anvendelse av tiazolidindion troglitazon sammen med metformin. Det blir ikke nevnt forbindelse (I).
EP 0749751 beskriver anvendelse av insulinsensitiverer i kombinasjon, sammen med andre terapeutiske midler, biguanider. Kombinasjoner av pioglitazon med andre aktive midler er eksemplifisert. Derimot er en kombinasjon av forbindelse (I) og et bigunanid antihyperglykemisk middel ikke beskrevet.
Det er nå overraskende antydet at Forbindelse (I) til sammen med en antihyperglykemisk biguanidagens tilveiebringer en spesielt fordelaktig effekt på glykemisk kontroll med ingen alvorlige observerte bivirkninger, en slik kombinasjon er derfor spesielt egnet for behandlingen av diabetes mellitus, spesielt Type II diabetes og tilstander som er assosiert med diabetes mellitus.
Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig kombinasjon som omfatter 2 til 8 mg av 5-[4-[2-(N-metyl-N-(2-pyridyl)amino)etoksy]benzyl]tiazolidin-2,4-dion (Forbindelse I) eller en farmasøytisk akseptabel form derav, og opp til 3000 mg av metformin eller metforminhydroklorid.
Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse av fra 2 til 8 mg av 5-[4-[2-(N-metyl-N-(2-pyridyl)amino)etoksy]benzyl]tiazolidin-2,4-dion (Forbindelse I) eller en farmasøytisk akseptabel form derav, og opp til 3000 mg av metformin eller metforminhydroklorid for fremstilling av et medikament for anvendelse i behandling av diabetes mellitus eller en tilstand assosiert med diabetes mellitus.
Det er også beskrevet anvendelse av fra 2 til 8 mg av 5-[4-[2-(N-metyl-N-(2-pyridyl)-amino)etoksy]benzyl]tiazolidin-2,4-dion (Forbindelse I) eller en farmasøytisk akseptabel form derav i fremstilling av et medikament for anvendelse med opp til 3000 mg av metformin eller metforminhydroklorid i behandling av diabetes mellitus eller en tilstand assosiert med diabetes mellitus.
Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse av opp til 3000 mg av metformin eller metforminhydroklorid i fremstilling av et medikament for anvendelse fra 2 til 8 mg av 5-[4-[2-(N-metyl-N-(2-pyridyl)amino)etoksy]benzyl]tiazolidin-2,4-dion (Forbindelse I) eller en farmasøytisk akseptabel form derav for behandling av diabetes mellitus eller en tilstand assosiert med diabetes mellitus.
I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en farmasøytisk blanding, kjennetegnet ved at den omfatter fra 2 til 8 mg av 5-[4-[2-(N-metyl-N-(2-pyridyl)amino)-etoksy]benzyl]tiazolidin-2,4-dion (Forbindelse I) eller en farmasøytisk akseptabel form derav, og opp til 3000 mg av metformin eller metforminhydroklorid og en farmasøytisk akseptabel bærer derav.
Insulinsensitivereren, slik som Forbindelse (I), og en antihyperglykemisk biguanidagens, kan administreres samtidig eller det kan være sekvensiell administreringen derav.
Samtidig administrering inkluderer administrering av en formulering som innbefatter både en insulinsensitiverer, slik som Forbindelse (I), og en antihyperglykemisk biguanidagens, eller den praktisk talt samtidige administreringen av separate formuleringer av hver agens.
En egnet antihyperglykemisk biguanidagens er metformin, buformin eller fenformin, spesielt metformin.
En egnet tiazolidindion-insulinsensitiverer er Forbindelse (I).
Andre egnede tiazolidindion-insulinsensitiverere innbefatter (+) -5-[[4-[(3,4-dihydro-6-hydroksy-2,5,7,8-tetrametyl-2H-1-benzopyran-2-yl)metoksy]fenyl]metyl]-2,4-tiazolidindion (eller troglitazon), 5-[4-[(1-metylsykloheksyl)metoksy]benzyl] tiazolidin-2,4-dion (eller ciglitazon), 5-[4-[2-(5-etylpyridin-2-yl)etoksy]benzyl] tiazolidin-2,4-dion (eller pioglitazon) eller 5-[(2-benzyl-2,3-dihydrobenzopyran)-5-ylmetyl)tiazolidin-2,4-dion (eller englitazon). 2 til 12 mg av Forbindelse (I) kan administreres for eksempel ved daglig administrering.
2 til 4,4 til 8 eller 8 til 12 mg av Forbindelse (I) kan administreres daglig.
2 til 4 mg av Forbindelse (I) kan for eksempel administreres daglig.
4 til 8 mg av Forbindelse (I) kan for eksempel administreres daglig.
8 til 12 mg av Forbindelse (I) kan for eksempel administreres daglig.
2 mg av Forbindelse (I) kan for eksempel administreres daglig.
4 mg av Forbindelse (I) kan for eksempel administreres daglig.
8 mg av Forbindelse (I) kan for eksempel administreres daglig.
Det er underforstått at insulinsensitivereren, slik som Forbindelse (I) og den antihyperglykemiske biguanidagensen hver blir administrert i en farmasøytisk
godkjent form, innbefattende farmasøytisk godkjente derivater, slik som farmasøytisk godkjente salter, estere og løsninger derav, som er hensiktsmessig for den relevante farmasøytisk aktive agensen. I enkelte tilfeller heri kan navnene som blir anvendt for det relevante biguanidet relateres til en spesiell farmasøytisk form av den relevante aktive agensen: Det er underforstått at alle farmasøytisk godkjente utgaver av de aktive agensene i seg selv er innbefattet i denne oppfinnelsen.
Egnede farmasøytisk godkjente utgaver av insulinsensitiverere innbefatter de som er beskrevet i de ovenfor nevnte publikasjonene.
Egnede farmasøytisk godkjente utgaver av Forbindelse (I) innbefatter de som er beskrevet i EP 0306228 og WO94/05659, spesielt farmasøytisk godkjente saltformer. Et foretrukket farmasøytisk godkjent salt er et maleat.
Egnede farmasøytisk godkjente løste utgaver av Forbindelse (l) innbefatter de som er beskrevet i EP 0306228 og WO94/05659, spesielt hydrater.
Egnede farmasøytisk godkjente utgaver av den antihyperglykemiske biguanidagensen er avhengig av den spesielle agensen som blir anvendt, men
innbefatter kjente farmasøytisk godkjente utgaver av den spesielt valgte forbindelsen. Slike derivater er funnet eller er henvist til i standard referansetekster som "the British and US Pharmacopoeias," "Remington's Pharmaceutical Sciences" (Mack Publishing Co.), "The Extra Pharmacopoeia" (London, The Pharmaceutical Press) (se for
eksempel den 31. utgaven, side 341 og sider som er sitert deri).
En egnet farmasøytisk godkjent form av metformin er et syretilsetningssalt, som et hydroklorid.
Forbindelse (I), eller et farmasøytisk godkjent salt derav, eller en farmasøytisk godkjent løsning derav, kan bli fremstilt ved anvendelse av kjente fremgangsmåter, for eksempel de som er beskrevet i EP 0306228 og WO94/05659. Beskrivelsene av EP 0306228 og WO94/05659 er inkorporert heri med referanse.
Forbindelse (I) kan foreligge i én av flere tautomere utgaver, der alle er innbefattet i begrepet Forbindelse (I) som individuelle tautomere utgaver eller som blandinger derav. Forbindelse (I) inneholder et kiralt karbonatom, og kan dermed eksistere i opp til to stereoisomere utgaver, der begrepet Forbindelse (I) innbefatter alle disse isomere utgavene både som individuelle isomerer eller som blandinger av isomerer, inkludert rasemiske par.
Insulin-sensitivereren eller den valgte antihyperglykemiske biguanidagensen blir fremstilt i henhold til kjente fremgangsmåter, slike fremgangsmåter er funnet eller er henvist til i standard referansetekster, slik som "the British and US Pharmacopoeias," "Remington's Pharmaceutical Sciences" (Mack Publishing Co.), "Martindale The Extra Pharmacopoeia" (London, The Pharmaceutical Press) (se for eksempel den 31. utgaven, side 341 og sider som er sitert deri) eller som beskrevet i de ovenfor nevnte publikasjonene.
Når den er anvendt heri innbefatter betegnelsen "tilstander som er assosiert med diabetes" de tilstandene som er assosiert med den prediabetiske tilstanden, tilstander som er assosiert med selve diabetes mellitus og komplikasjoner som er assosiert med diabetes mellitus.
Når den er anvendt heri innbefatter betegnelsen "tilstander assosiert med den prediabetiske tilstanden" tilstander slik som insulinresistens, inkludert arvelig insulinresistens, redusert glukosetoleranse og hyperinsulinemi.
"Tilstander som er assosiert med selve diabetes mellitus" innbefatter hyperglykemi, insulinresistens, inkludert ervervet insulinresistens og overvekt. Ytterligere tilstander som er assosiert med selve diabetes mellitus innbefatter hypertensjon og kardiovaskulær sykdom, spesielt aterosklerose og tilstander som er assosiert med insulinresistens. Tilstander som er assosiert med insulinresistens innbefatter polycystisk eggstokksyndrom og steroidindusert insulinresistens og svangerskapsdiabetes.
"Komplikasjoner som er assosiert med diabetes mellitus" innbefatter nyresykdom, spesielt nyresykdom som er assosiert med Type II diabetes, neuropati og retinopati.
Nyresykdommer som er assosiert med Type II diabetes innbefatter nefropati, glomerulonefritt, glomerulær sklerose, nefrotisk syndrom, hypertensiv nefrosklerose og sluttstadium nyresykdom.
Slik det er anvendt heri innbefatter begrepet "farmasøytisk godkjent" både anvendelse på menneske og dyr: for eksempel innbefatter begrepet "farmasøytisk godkjent" en veterinærmedisinsk godkjent forbindelse.
For å unngå tvil når referanse er gjort heri for å angi mengder, inkludert mengder i mg av Forbindelse (I) i en farmasøytisk godkjent form, er den henviste mengden gitt med hensyn på Forbindelse (I) perse: For eksempel er 2 mg av Forbindelse (I) i form av maleatsaltet den mengden av maleatsalt som inneholder 2 mg av Forbindelse (I).
Diabetes mellitus er fortrinnsvis Type II diabetes.
Den spesielt fordelaktige effekten på glykemisk kontroll som er tilveiebragt ved behandlingen i oppfinnelsen er indikert å være en synergistisk effekt i forhold til kontrollen som er forventet for summen av effektene av de individuelt aktive agensene.
Glykemisk kontroll kan bli karakterisert ved å anvende konvensjonelle fremgangsmåter, for eksempel ved måling av en typisk anvendt indeks for glykemisk kontroll slik som fastende plasmaglukose eller glykosylert hemoglobin (Hb A1c). Slike indisier er bestemt ved å anvende standard metoder, for eksempel de som er beskrevet i: Tuescher A, Richterich, P., Schweiz. med. Wschr. 101 (1971), 345 og 390 og Frank P., "Monitoring the Diabetic Patent with Glycosolated Hemoglobin Measurements," Clinical Products 1988.
Dosenivået av hver av de aktive agensene, når de anvendes i samsvar med behandlingen i oppfinnelsen kan være lavere enn det som hadde vært nødvendig fra en utelukkende additiv effekt på glykemisk kontroll.
Det er også en indikasjon på at behandlingen vil fremkalle en forbedring, relativ til de individuelle agensene, i nivåene av fremskredne glykosyleringssluttprodukter (AGEs), leptin og serumlipider innbefattende totalt kolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol innbefattende forbedringer i forholdene derav, spesielt en forbedring i serumlipider innbefattende totalt kolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol innbefattende forbedringer i forholdene derav.
De aktive medikamentene blir fortrinnsvis administrert i form av en farmasøytisk blanding. Som indikert over kan slike blandinger innbefatte begge medikamentene eller bare ett av dem.
De farmasøytiske blandinger ifølge oppfinnelsen kan bli fremstilt ved å sammenblande en insulinsensitiverer, slik som Forbindelse (I), spesielt 2 til 12 mg derav, den antihyperglykemiske biguanidagensen og en farmasøytisk godkjent bærer dertil.
Vanligvis er blandingene tilpasset oral administrering. Imidlertid kan de bli tilpasset andre administreringsveier, for eksempel parenteral administrering, sublingval- eller transdermal administrering.
Blandingene kan være i form av tabletter, kapsler, pulvere, granula, pastiller, stikkpiller, rekonstituerbare pulvere eller væsketremstillinger, slik som orale eller sterile parenterale løsninger eller suspensjoner.
For å oppnå konsistent administrering er det foretrukket at en blanding i oppfinnelsen er i form av en enhetsdose.
Enhetsdose presentasjonsform for oral administrering kan være tabletter og kapsler og kan inneholde konvensjonelle bindemidler slik som bindende agenser, for eksempel sirup, akasie, gelatin, sorbitol, tragant eller polyvinylpyrrolidon; fyllmasse, for eksempel laktose, sukker, maisstivelse, kalsiumfosfat, sorbitol eller glysin; tablettsmøremidler, for eksempel magnesiumstearat; disintegranter, for eksempel stivelse, polyvinylpyrrolidon, natriumstivelsesglykollat eller mikrokrystallinsk cellulose; eller farmasøytisk godkjente fuktende agenser slik som natriumlaurylsulfat.
Blandingene er fortrinnsvis i form av en enhetsdose i en mengde som er egnet for den relevante daglige dosen.
Egnede enhetsdoser av Forbindelsen på formel (I) innbefatter 1,2,3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10,11 eller 12 mg av Forbindelse (I).
Blandingen i oppfinnelsen kan bli administrert fra 1 til 6 ganger daglig, men mest fordelaktig 1 eller 2 ganger daglig.
Særskilte doser av Forbindelse (I) er 2 mg/dag, 4 mg/dag, innbefattende 2 mg to ganger daglig, og 8 mg/dag, innbefattende 4 mg to ganger daglig.
Egnede enhetsdoser av insulinsensitivereren eller den antihyperglykemiske biguanidagensen, slik som metformin, innbefatter de kjente dosene for disse forbindelsene som beskrevet eller henvist til i referansetekster som "the British and
US Pharmacopoeias," "RemingtorTs Pharmaceutical Sciences" (Mack Publishing Co.), "Martindale The Extra Pharmacopoeia" (London, The Pharmaceutical Press)
(se for eksempel 31. utgave, side 341 og sider sitert deri) eller de ovenfor nevnte publikasjonene.
Egnede doser av metformin innbefatter opp til 3000 mg daglig, i enhetsdoser på 500 mg (for eksempel to eller tre ganger daglig) eller 850 mg (for eksempel to ganger daglig), et eksempel på en metformindose er 500 mg én gang og legge til fem ganger per dag.
Således innbefatter ett eksempel av fremgangsmåten administreringen av 4 eller 8 mg av Forbindelse (I) (på henholdsvis 2 mg to ganger daglig eller 4 mg to ganger daglig) og 1000 mg eller 2500 mg av metformin (på henholdsvis 500 mg to ganger daglig eller 500 mg fem ganger daglig).
De faste orale sammensetningene kan bli fremstilt ved konvensjonelle blandings-, fyllings- eller tablettfremgangsmåter. Gjentatte blandingsteknikker kan bli anvendt for å fordele den aktive agensen i de blandingene som benytter store mengder av fyllstoffer. Slike teknikker er selvfølgelig velkjente i faget. Tablettene kan bli dekket i henhold til fremgangsmåter som er godt kjent i vanlig farmasøytisk praksis, spesielt med et enteralt dekke.
Orale væskefremstillinger kan for eksempel være i form av emulsjoner, siruper eller eliksirer, eller kan bli fremstilt som et tørt produkt for rekonstituering med vann eller annet egnet bindemiddel før anvendelse. Slike væskefremstiilinger kan inneholde konvensjonelle tilsetningsagenser som kan løses, for eksempel sorbitol, sirup, metylcellulose, gelatin, hydroksyetylcellulose, karboksymetylcellulose, aluminiumstearatgel, hydrogener! spiselig fett; emulsifiserende agenser, for eksempel lecitin, sorbitanmonooleat eller akasie; ikke-vandige bindemidler (som kan innbefatte spiselige oljer), for eksempel mandelolje, fraksjonert kokosnøttolje, oljeaktige estere slik som estere av glyserin, propylenglykol eller etylalkohol; konserveringsmidler, for eksempel metyl eller propyl p-hydroksybenzoat eller sorbinsyre; og hvis ønskelig konvensjonelle smaks- eller fargeagenser.
For parenteral administrering er flytende enhetsdoser fremstilt ved å anvende forbindelsen og et sterilt bindemiddel, og, avhengig av konsentrasjonen som blir anvendt, kan enten bli suspendert eller oppløst i bindemidlet. For fremstilling av løsninger kan forbindelsen bli oppløst i vann for injeksjon og filtersterilisert før overføring til et egnet rør eller ampulle og forseglet. Fordelaktig kan adjuvantia slik som en lokalbedøvelse, et konserveringsmiddel og bufferagenser bli oppløst i bindemidlet. For å øke stabiliteten kan blandingen bli nedfryst etter overføring til røret og vannet fjernet under vakuum. Parenterale suspensjoner blir hovedsakelig fremstilt på den samme måten bortsett fra at Forbindelse (I) blir suspendert i bindemidlet i stedet for å bli oppløst, og sterilisering kan ikke bli oppnådd med filtrering. Forbindelsen kan bli sterilisert ved eksponering for etylenoksid før suspendering i det sterile bindemidlet. Fordelaktig er en overflateaktiv- eller fuktende agens innbefattet i blandingen for å bidra til en uniform distribusjon av forbindelsen.
Sammensetninger kan inneholde fra 0,1 % til 99 % av vekten, fortrinnsvis fra 10-60 % av vekten, av det aktive materialet, avhengig av administreringsfremgangsmåten.
Sammensetninger kan, hvis ønskelig, være i form av en pakke med en skriftlig eller trykket instruksjonsbok vedlagt.
Blandingene er formulert i henhold til konvensjonelle fremgangsmåter, som de som er beskrevet i standard referansetekster, for eksempel "the British and US Pharmacopoeias," "Remington's Pharmaceutical Sciences" (Mack Publishing Co.), "Martindale The Extra Pharmacopoeia" (London, The Pharmaceutical Press) (se for eksempel 31. utgave, side 341 og sider sitert deri) og "Harry's Cosmeticology"
(Leonard Hill Books).
Et område fra 2 til 4 mg innbefatter et område fra 2,1 til 4, 2,2 til 4, 2,3 til 4, 2,4 til 4, 2,5 til 4, 2,6 til 4, 2,7 til 4, 2,8 til 4, 2,9 til 4 eller 3 til 4 mg.
Et område fra 4 til 8 mg innbefatter et område fra 4,1 til 8, 4,2 til 8, 4,3 til 8, 4,4 til 8, 4,5 til 8, 4,6 til 8, 4,7 til 8, 4,8 til 8, 4,9 til 8, 5 til 8, 6 til 8 eller 7 til 8 mg.
Et område fra 8 til 12 mg innbefatter et område fra 8,1 til 12, 8,2 til 12, 8,3 til 12, 8,4 til 12, 8,5 til 12, 8,6 til 12, 8,7 til 12, 8,8 til 12, 8,9 til 12, 9 til 12, 10 til 12 eller 11 til 12 mg.
Ingen alvorlige toksikologiske effekter har blitt stadfestet for blandingene i oppfinnelsen i doseområdene som er nevnt ovenfor. Det følgende eksemplet illustrerer oppfinnelsen.
Eksempel
Denne studien evaluerte farmakokinetikkene (PK) til Forbindelse (I) og metformin (M) når de ble administrert alene og i kombinasjon. Seksten frivillige menn i alderen 22 til 55 år mottok oralt Forbindelse (I) (2 mg Q12timer), M (500 mg Q12timer), eller
kombinasjonen, hver i 4 dager. Plasma som ble samlet på dag 4 av hver behandling ble undersøkt for Forbindelse (I)- og M-konsentrasjoner. Orale doser av Forbindelse (I) og M var sikre og godt tolerert alene eller i kombinasjon. Det forekom ingen hendelser med hypoglykemi, og administreringen til sammen resulterte ikke i en økning i melkesyrekonsentrasjon i blod.
Kombinasjon = Forbindelse (I) + M administrert til sammen
Samtidig administrering av Forbindelse (I) og M affiserte ikke
likevektsfarmakokinetikkene (AUC(0-12), Cmaks, Tmaks eller T1/2) av noen av
drogene. Fordi M-plasmakonsentrasjoner ikke ble affisert, vil ikke samtidig administrering eller Forbindelse (I) fremheve de konsentrasjonsavhengige toksisitetene til M.
Sammensetninger av Forbindelse (I)
A Konsentrat fremstilling
Ca. to tredjedeler av laktosemonohydratet blir ført gjennom et egnet filter og blandet med det malte maleatsaltet av Forbindelse (I). Natriumstivelsesglykollat, hydoksypropylmetylcellulose, mikrokrystallinsk cellulose og den gjenværende laktosen blir ført gjennom et egnet filter og satt til sammensetningen. Deretter fortsetter blandingen. Den fremskaffede sammensetningen blir deretter våtgranulert med renset vann. De våte granulaene blir deretter undersøkt, tørket på et væsketørkende underlag og de tørkede granulaene blir ført gjennom ytterligere et filter og tilslutt homogenisert.
% Sammensetning av granulakonsentrat
B Formulering av konsentratet til tabletter.
Granulaene fra det foregående blir plassert i en blandetrommel. Ca. to tredjedeler av laktosen blir undersøkt og satt til blanderen. Den mikrokrystallinske cellulosen, natriumstivelsesglykollat, magnesiumstearat og gjenværende laktose blir undersøkt og satt til blanderen og sammensetningen blir blandet sammen. Den resulterende blandingen ble deretter sammenpresset på en roterende tablettpresse til en målvekt på 150 mg for de 1, 2 og 4 mg store tablettene og til en målvekt på 300 mg for de 8 mg store tablettene.
Tablettkjernene blir deretter overført til en tablettoverflatemaskin, forvarmet med varm luft (ca. 65 °C) og dekket med en film til tablettvekten har økt med 2,0 % til 3,5 %.