NO324045B1 - Forbindelser, farmasoytisk blanding og den anvendelse og diagnostisk anordning som omfatter forbindelsene - Google Patents

Forbindelser, farmasoytisk blanding og den anvendelse og diagnostisk anordning som omfatter forbindelsene Download PDF

Info

Publication number
NO324045B1
NO324045B1 NO19970748A NO970748A NO324045B1 NO 324045 B1 NO324045 B1 NO 324045B1 NO 19970748 A NO19970748 A NO 19970748A NO 970748 A NO970748 A NO 970748A NO 324045 B1 NO324045 B1 NO 324045B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
leu
ala
dnr
cells
ligand
Prior art date
Application number
NO19970748A
Other languages
English (en)
Other versions
NO970748D0 (no
NO970748L (no
Inventor
Andre Trouet
Roger Baurain
Original Assignee
Wallone Region
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=25662908&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO324045(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Priority claimed from BE9400752A external-priority patent/BE1008581A3/fr
Priority claimed from BE9400751A external-priority patent/BE1008580A3/fr
Application filed by Wallone Region filed Critical Wallone Region
Publication of NO970748D0 publication Critical patent/NO970748D0/no
Publication of NO970748L publication Critical patent/NO970748L/no
Publication of NO324045B1 publication Critical patent/NO324045B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K9/00—Peptides having up to 20 amino acids, containing saccharide radicals and having a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K9/001—Peptides having up to 20 amino acids, containing saccharide radicals and having a fully defined sequence; Derivatives thereof the peptide sequence having less than 12 amino acids and not being part of a ring structure
    • C07K9/005—Peptides having up to 20 amino acids, containing saccharide radicals and having a fully defined sequence; Derivatives thereof the peptide sequence having less than 12 amino acids and not being part of a ring structure containing within the molecule the substructure with m, n > 0 and m+n > 0, A, B, D, E being heteroatoms; X being a bond or a chain, e.g. muramylpeptides
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/50—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates
    • A61K47/51—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent
    • A61K47/62—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent the modifying agent being a protein, peptide or polyamino acid
    • A61K47/65—Peptidic linkers, binders or spacers, e.g. peptidic enzyme-labile linkers
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00—Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001—Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013—Luminescence
    • A61K49/0017—Fluorescence in vivo
    • A61K49/0019—Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules
    • A61K49/0021—Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules the fluorescent group being a small organic molecule
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00—Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001—Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013—Luminescence
    • A61K49/0017—Fluorescence in vivo
    • A61K49/0019—Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules
    • A61K49/0021—Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules the fluorescent group being a small organic molecule
    • A61K49/0041—Xanthene dyes, used in vivo, e.g. administered to a mice, e.g. rhodamines, rose Bengal
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00—Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001—Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013—Luminescence
    • A61K49/0017—Fluorescence in vivo
    • A61K49/005—Fluorescence in vivo characterised by the carrier molecule carrying the fluorescent agent
    • A61K49/0052—Small organic molecules
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00—Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001—Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013—Luminescence
    • A61K49/0017—Fluorescence in vivo
    • A61K49/005—Fluorescence in vivo characterised by the carrier molecule carrying the fluorescent agent
    • A61K49/0056—Peptides, proteins, polyamino acids
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00—Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A61P35/02—Antineoplastic agents specific for leukemia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/08—Antiallergic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Crystallography & Structural Chemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Hydrogenated Pyridines (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Multicomponent Fibers (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye forbindelser, den farmasøytiske blanding og den diagnostiske anordning som omfatter dem og deres anvendelse for fremstilling av medisinske produkter ment for behandling og/eller for diagnose av cancer tumorer og/eller av inflammatoriske reaksjoner.
Mange tumormidler, så som antracykliner og vinca alkaloider, er blitt utviklet i de senere få år og er spesielt effektive for behandling av kreft. Disse molekyler karakteriseres imidlertid ofte in vivo ved akutt toksisitet, spesielt benmarg- og slimhinnetoksisitet, såvel som en kronisk hjertetoksisitet når det gjelder antracyklinene, og kronisk nevrologisk toksisitet med hensyn til vinca alkaloidene.
Det er således blitt søkt å utvikle mere spesifikke antitumormidler, slik at de er mere effektive mot tumorceller, og følgelig å redusere bivirkningene av disse produkter (toksisitet, ødeleggelse av ikke-tumorceller osv.)
US Patent 4296105 beskriver doksorubicinderivater bundet til en eventuelt substituert aminosyre, og som in vitro har høyere antitumor aktivitet og lavere toksisitet enn doksorubisin.
Siden disse derivater imidlertid har et intracellulært aksjonssete, vil også disse molekyler fremdeles være nødt til å komme inn i tumorcellene og vanlige celler.
I løpet av de senere år er det således blitt utviklet nye terapeutiske midler i form av promedikamenter.
Promedikamenter er molekyler som er i stand til å bli omdannet til medikamenter (aktive terapeutiske forbindelser) ved visse kjemiske eller enzymatiske modifikasjoner av sin struktur.
Disse promedikamenter karakteriseres imidlertid også ved lav stabilitet i blod og serum som inneholder enzymer som inaktiverer disse molekyler.
Dokumentene [Chemical Abstract 97:150635, Journal of medicinal Chemistry, Vol. 23, pp. 1171-1174 (1980); Drugs Exp. Clin., Vol. 23, pp.l 166-1170 (1980)] og patentsøknad BE-882.541 beskriver promedikamenter omfattende en bærer bundet til medikamentet via en peptid arm. Fortrinnsvis vil armen bestå av 4 aminosyrer og være bundet via sin frie karboksylfunksjon til den frie aminfunksjon av av derivatene av antracykliner så som daunorubicin.
I tillegg vil armen av disse promedikamenter være bundet via sin frie aminfunksjon til en bærer bestående av et makromolekyl (protein så som BSA, immunoglobulin, osv.) som tillater den selektive endocytose av promedikamentet ved målceller.
Det er også kjent at metotreksat kan anvendes for behandling av inflammatoriske reaksjoner så som reumatiske sykdommer, men dets høye toksisitet begrenser anvendelsene.
Det er derfor en hensikt å frembringe nye forbindelser uten ovennevnte ulemper. Denne hensikt er oppnådd med foreliggende oppfinnelse, kjennetegnet ved det som fremgår av de vedlagte krav.
Den foreliggende oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe nye forbindelser omfattende et antitumor terapeutisk middel eller en markør, spesielt promedikamenter omfattende et antitumor terapeutisk middel som har forbedrede terapeutiske egenskaper i forhold til produktene i følge tidligere teknologi, spesielt forbedrede terapeutiske egenskaper ved behandling av kreftsvulster og/eller ved behandling av inflammatoriske reaksjoner så som reumatiske sykdommer.
Et spesielt formål i følge den foreliggende oppfinnelse går ut på å oppnå promedikamenter som har høy virkningsspesifisitet, redusert toksisitet og forbedret stabilitet i serum og blod.
Et ytterligere formål i følge den foreliggende oppfinnelse går ut på å oppnå forbindelser omfattende en markør som gjør det mulig å karakterisere tumorer (diagnose, utvikling av tumoren, analyse av faktorene som sekreteres av tumorceller osv.).
Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser (W-Z-M) omfattende en komponent valgt fra gruppen bestående av markører og terapeutiske midler, fortrinnsvis de som har antitumor og/eller antiinflammatorisk aktivitet, og som har et intracellulært aktivt sete (A.S.), bundet til en ligand (W-Z) omfattende en arm (Z) bundet til en terminal gruppe (W), hvori bindingen mellom armen (Z) av liganden (W-Z) og komponenten (M) forhindrer adgang til cellen av forbindelsen (W-Z-M) og/eller inhiberer ekspresjon av markøren (M); hvori denne binding selektivt kan spaltes av faktorer som sekreteres av målceller, for å tillate ekspresjon av markøren (M) og/eller adgang av det terapeutiske middel (M) til nevnte målceller, og hvori den terminale gruppe (W) sørger for stabilitet av forbindelsen (W-Z-M) i serum og i det sirkulerende blod.
Faktorer som sekreteres av målceller, spesielt av tumorceller og celler involvert i inflammatoriske reaksjoner (makrofager, monocyter osv.), skal forståes og bety enzymer så som proteaser eller peptidaser, sekretert spesifikt til det ekstracellulære medium av nevnte celler.
Disse enzymer er følgelig i stand til selektivt å spalte bindingen som finnes mellom komponenten (M) og armen (Z) av liganden (W-Z) for å tillate ekspresjon av markøren fortrinnsvis i omgivelsene av nevnte celler og/eller adgang av det terapeutiske middel fortrinnsvis til nevnte celler, og til å gjennomføre deres ødeleggelse på denne måten og/eller til å blokkere deres formering.
Bindingen mellom den terminale gruppe (W) og armen (Z) og også bindingen mellom armen (Z) og komponenten (M) kan være en hvilken som helst type av kovalent binding som ikke påvirker egenskapene til forbindelsen (W-Z-M) i følge denne oppfinnelse.
Bindingen mellom armen (Z) av liganden (W-Z) og markøren (M) som inhiberer ekspresjon av markøren (M) skal forståes og bety en hvilken som helst kovalent binding som forhindrer påvisning og/eller kvantifisering av markøren (M).
Ekspresjonen av den frie markør (M) kan påvises ved hvilken som helst fremgangsmåte eller anordning velkjent for fagfolk på dette området, for eksempel ved påvisning ved hjelp av farging, fluorescens, bioluminisens, kjemoluminisens osv., også om eventuelt involverer ett eller flere mellomreagenser.
Fortrinnsvis velges nevnte markør fra gruppen bestående av coumarin, 7-amido-4-(trifluorometyl)-coumarin, paranitroanilid [sic] (som kan karakteriseres i sin frie form ved kolorometri etter en diazoteringsreaksjon), (3-naftylamid [sic] og 4-metoksy-P-naftylamid [sic], og er i stand til å bli påvist ved fluorescens når den ikke lenger er bundet til liganden (W-Z).
En terminalgruppe (W) som tilveiebringer stabilitet av forbindelsen i følge denne oppfinnelse i serum og i det sirkulerende blod, skal forståes å bety en hvilken som helst gruppe som reduserer eller inhiberer spaltningen av forbindelsen i følge denne oppfinnelse i serum og i det sirkulerende blod, spesielt som reduserer eller inhiberer hydrolysen av forbindelsen i følge denne oppfinnelse ved proteinaser og peptidaser som er tilstede i serum og/eller i det sirkulerende blod, spesielt peptidasene og proteinasene assosiert med de røde blodlegemer.
Spesielt vil en terminal gruppe (W) sørge for stabiliteten av forbindelsen i følge denne oppfinnelse når mindre enn 20% og fortrinnsvis mindre enn 2%, av forbindelsen blir spaltet av nevnte enzymer under dens lagring i humant blod ved 37°C i mer enn 2 timer.
Fortrinnsvis velges denne terminale gruppe (W) fra gruppen bestående av aminosyrer som ikke er tilstede i pattedyr (dvs. aminosyrer som ikke genetisk kan kodes av pattedyr) eller en suksinylgruppe.
I følge en foretrukket utførelse av denne oppfinnelse vil gruppen (W) være (3-alanin med formelen: NH2 - CH2 - CH2 - COOH, bundet via sin karboksylfunksjon til armen (Z).
Armen (Z) kan bestå av hvilken som helst kjemisk struktur (polysakkarider,
peptider, osv.) hvis binding til komponenten (M) er i stand til selektivt å bli spaltet av faktorene som sekreteres av målcellene slik at de tillater ekspresjon av markøren (M) i omgivelsene av nevnte celler og/eller adgang for det terapeutiske middel (M) fortrinnsvis til nevnte celler.
I følge denne oppfinnelse vil bindingen mellom komponenten (M) og armen (Z) av liganden (W-Z) bestå av en peptidbinding. Fortrinnsvis vil armen (Z) være et peptid bestående av minst 2 eventuelt substituerte aminosyrer.
Armen (Z) av liganden (W-Z) vil fortrinnsvis bestå av følgende rekkefølge av aminosyrer: L-leucyl-L-alanyl-L-leucyl, L-leucyl-L-alanyl eller L-alanyl-L-leucyl-L-fenylalanyl eller L-alanyl-L-leucyl, bundet via sin karboksylfunksjon til komponenten (M).
I følge denne oppfinnelse vil det terapeutiske middel (M) være enten et terapeutisk middel som anvendes i cancerkjemoterapien, fortrinnsvis valgt fra de terapeutiske midler beskrevet av Bruce A. Chabner og Jerry M. Collins (Canser Chemoterapi, Lippincott Ed., ISBN 0-397-50900-6 (1990)), eller et antiinflamatorisk middel så som metotreksat: og som er i stand til å binde seg til liganden (W-Z), fortrinnsvis via en peptidbinding til gruppen (Z) av liganden (W-Z).
Spesielt velges det terapeutiske middel fra gruppen beståene av antracykliner, folsyrederivater, vincaalkaloider, mitoksantron, calicheamycin, cytosinarabinosid (ARA-C), adenosinarabinosid (ARA-A), fludarabinfosfat, melfalan, bleomycin, mitomycin, L-canavanin, taksoider, camptotecin og deres derivater, spesielt TOPOTECAN® (9-dimetylaminometyl-10-hydroksykamptotesinhydroklorin), og derivater av fluorokromer så som rodamin 123 og dets derivater, spesielt rodamin isotiocyanater, eventuelt bundet til en substituert eller ikkesubstituert aminosyre. Substitusjonen på aminosyren kan være hvilken som helst substitusjon som ikke påvirker egenskapene til forbindelsen (W-Z-M) i følge denne oppfinnelse.
Derivatene av disse molekyler skal forståes å bety nevnte molekyler modifisert med en kjemisk gruppe som setter dem i stand til å bli bundet til armen (Z) av liganden (W-Z) via en kovalent binding som ikke påvirker den terapeutiske aktivitet av det originale molekylet.
I forbindelsene i følgde denne oppfinnelse velges det terapeutiske middel (M) fortrinnsvis fra gruppen av antracykliner, spesielt doksorubisin (DOX) og daunorubisin (DNR), eventuelt bundet til en substituert eller usubstituert aminosyre.
Det terapeutiske middel tilsvarer fortrinnsvis den generelle formel:
hvori:
R<1> er et hydrogenatom eller en OH gruppe,
R er et hydrogenatom eller et radikal med formelen
hvori:
R er et hydrogenatom eller et eventuellt substituert alkylradikal,
R4 representerer et hydrogenatom eller danner sammen med R<3> et alkylenradikal inneholdende 3 eller 4 karbonatomer.
Fortrinnsvis vil R2 være et radikal med formelen:
eller en av deres isomerer.
Foreliggende oppfinnelse vil forbindelse kan være P-alanyl-L-leucyl-L-alanyl-L-leucyldaunorubicin (idet følgende identifisert hele tiden ved P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX), P-alanyl-L-alanyl-L-leucyl-L-fenylalanyldaunorubin (idet følgende identifisert hele veien ved P-Ala-Ala-Leu-Phe-DNR) eller P-alanyl-L-alanyl-L-leucyl-L-fenylalanyldoksorubicin (idet følgende identifisert hele tiden ved P-Ala-Ala-Leu-Phe-DOX).
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også den farmasøytiske sammensetning omfattende forbindelsen i følge denne oppfinnelse og eventuelt et farmasøytisk akseptabelt adjuvans eller bærer.
Sammensetningene kan for eksempel administreres parenteralt eller intravenøst. De kan administreres parenteralt og være sterile løsninger, vandige eller ikkevandige, suspensjoner eller emulsjoner. Som et farmasøytisk akseptabelt løsningsmiddel eller bærer kan anvendes propylen glykol, polyetylenglykol, injiserbare organiske estere, for eksempel etyloleat, eller cyklodekstriner. Disse blandinger kan også omfatte fuktemidler, emulgerings- og/eller dispergeringsmidler.
Steriliseringen kan utføres på flere måter, for eksempel ved anvendelse av et bakteriologisk filter, ved inkorporering av steriliseringsmidler i blandingen eller ved bestråling. De kan også fremstilles i form av sterile faste blandinger som kan løses ved tidspunktet for anvendelse i sterilt vann eller i hvilket som helst annet sterilt injiserbart medium.
Den foreliggende oppfinnelse kan også omfatte adjuvanser som er velkjent for fagfolk på dette området (vitamin C, antioksidanter osv.), som er i stand til å anvendes i synergi med forbindelsen i følge denne oppfinnelse for å forbedre og forlenge behandlingen av kreftsvulster.
Minimumsdosene for administrering av forbindelsene i følge denne oppfinnelse til en pasient er de vanlige doser av de overfor nevnte antitumorterapeutiske midler, som er beskrevet spesielt av Bruce A. Chabner og Jerry M. Collins (Cancer Chemotherapy, Lippincott Ed., ISBN 0-397-50900-6 (1990)) eller høyere administreringsdoser.
De administrerte doser vil derfor variere i samsvar med det terapeutiske middel som anvendes for fremstilling av forbindelsen i følge denne oppfinnelse.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av den farmasøytiske sammensetning i følge denne oppfinnelse for fremstilling av et medisinsk produkt ment for behandling av kreftsvulster.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også anvendelse av den farmasøytiske sammensetning i følge denne oppfinnelse for fremstilling av et medisinsk produkt ment for behandling av inflammatoriske reaksjoner, spesielt reumatiske sykdommer.
Et annet aspekt i følge den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for diagnose og/eller for analyse, omfattende forbindelsen i følge denne oppfinnelse. Figur 1 viser virkningsmekanismen av forbindelsen i følge denne oppfinnelse på sitt aksjonssete (A.S) i en målcelle (T.C). Figur 2 viser virkningsmekanismen av forbindelsen i følge denne oppfinnelse i en normal celle (N.C). Figur 3 viser hydrolysen av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin i betinget medium fra MCF7/6 humane brystkarsinom-celler (kromatogram ved tiden 0 (a) og etter to timers inkubering (b)). Figur 4 viser hydrolysen av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin i betinget medium fra MCF7/ADR humane brystkarsinom celler (kromatogram ved tiden 0 (a) og etter en times inkubering (b)). Figur 5 viser hydrolysen av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin i kondisjonert medium fra HT29 colon karsinomceller (kromatogram ved tiden 0 (a) og etter to times inkubering (b)). Figur 6 viser akkumuleringen av daunorubicin (DNR) ved en konsentrasjon på 10 u.g/ml ved konfluente MCF7/6 celler. Figur 7 viser akkumulering av N-L-leucyldaunorubicin (Leu-DNR) ved en konsentrasjon på 10 \ ig ekvivalenter DNR/ml ved konfluente MCF7/6 celler. Figur 8 viser akkumulering av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin ved en konsentrasjon på 10 jag ekvivalenter DNR /ml ved konfluente MCF7/6 celler. Figur 9 viser akkumulering av daunorubicin (DNR) ved en konsentrasjon på 10 ug/ml ved konfluente MRC5 fibroblast celler. Figur 10 viser akkumulering av N-L-Leucyldaunorubicin (Leu-DNR) ved en konsentrasjon på 10 ug ekvivalenter DNR/ml ved konfluente MRC5 fibroblast celler. Figur 11 viser akkumulering av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin ved en konsentrasjon på 10 jig ekvivalenter DNR/ml ved konfluente MRC5 fibroblast celler. Figur 12 viser cytotoksisiteten av daunorubicin (DNR), L-Leu-daunorubisin og P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubisin med hensyn til MCF7/6 celler som holdes i vekst i 72 timer i nærvær av antracyklinene. Figur 13 viser cytotoksisiteten av daunorubicin (DNR), L-Leu-daunorubicin og P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin med hensyn til MRC5 fibroblastceller holdt i vekst i 72 timer i nærvær av antracyklinene. Figur 14 viser mortaliteten av NMRI hunnmus etter i.p. administrering på 5 på hverandre følgende dager av daunorubicin (DNR) ved totale doser på mellom 2,0 og 3,5 mg/kg. Figur 15 viser forandringene i gjennomsnittsvekten av NMRI hunnmus som på 5 på hverandre følgende dager i.p. fikk totale doser av daunorubicin på mellom 2,0 og 3,5 mg/kg. Vektene er uttrykt som en prosent av den gjennomsnittlige opprinnelige vekt for hver gruppe. Figur 16 viser mortaliteten av NMRI hunnmus etter i.p. administrering på 5 på hverandre følgende dager av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubisin ved totale doser på mellom 10 og 60 mg/kg. Figur 17 viser forandringene i gjennomsnittsvekten av NMRI hunnmus som på 5 på hverandre følgende dager fikk totale i.p. doser av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin på mellom 10 og 60 mg/kg. Vektene er uttrykt som en prosent av den gjennomsnittlige opprinnelige vekt for hver gruppe. Figur 18 viser mortaliteten av NMRI hunnmus etter enkel i.v. administrering av daunorubicin (DNR) i doser på mellom 10 og 35 mg/kg. Figur 19 viser forandringene i den gjennomsnittlige vekt av NMRI hunnmus som i.v. fikk doser av daunorubicin (DNR) på mellom 10 og 35 mg/kg. Vektene er uttrykt som en prosent av den gjennomsnittlige opprinnelige vekt for hver gruppe. Figur 20 viser forandringene i gjennomsnittsvekt av NMRI hunnmus som i.v. fikk doser av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin på mellom 30 og 60 mg/kg. Vektene er uttrykt som en prosent av den gjennomsnittlige opprinnelige vekt for hver gruppe. Figur 21 viser forandringene i den gjennomsnittlige vekt av NMRI hunnmus som i.v. fikk enten en dose av 30 mg/kg av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubisin, eller to doser på 30 mg/kg hver på en av to på hverandre følgende dager. Vektene er uttrykt som en prosent av den gjennomsnittlige opprinnelige vekt for hver gruppe. Figur 22 viser kinetikken av enzymatisk hydrolyse av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin til L-Ala-L-Leu doksirubicin og L-Leu-doksorubicin i et medium betinget med MCF7/6 celler. Figur 23 viser akkumulering av doksorubicin av (DOX) ved en konsentrasjon på 10 jig/ml ved konfluente MCF7/6 celler. Figur 24 viser akkumulering av L-Leu-doksorubicin ved en konsentrasjon på 10 ug/ml ved konfluente MCF7/6 celler. Figur 25 viser akkumulering av P-Ala-Leu-Ala-Leu-daunorubicin ved en konsentrasjon på 10 ug/ml ved konfluente MCF7/6 celler. Figur 26 viser akkumulering av doksorubicin (DOX) ved en konsentrasjon på 10 fxg/ml ved konfluente MRC5 fibroblast celler. Figur 27 viser akkumulering av L-Leu-doksorubicin ved en konsentrasjon på
10 fig/ml ved konfluente MRCF fibroblast celler.
Figur 28 viser akkumulering p-Ala-Leu-Ala-Leu-doksorubicin ved en konsentrasjon på 10 |j.g/ml ved konfluente MRC5 fibroblast celler. Figur 29 viser cytotoksisiteten av doksorubicin (DOX), av L-Leu-doksorubicin og av p-Ala-Leu-Ala-Leu-doksorubicin med hensyn til MCF7/6 celler holdt i vekst i 72 timer i nærvær av nevnte antracyklin-derivater. Figur 30 viser cytotoksisiteten av doksorubicin (DOX), av L-Leu-doksorubicin og av P-Ala-Leu-Ala-Leu-doksorubicin med hensyn til MRC5 fibroblast celler holdt i vekst i 72 timer i nærvær av nevnte antracyklinderivater. Figur 31 viser variasjonen av den gjennomsnittlige tumormasse av en MCF7/6 humanbrysttumor implantert i atymiske mus på dag T-21 som en funksjon av administreringen av doksorubicin (DOX) og av P-Ala-Leu-Ala-Leu-doksorubicin (super DOX). Figur 32 viser variasjonen av den gjennomsnittlige vekt av mus (gram) behandlet ved administrering av doksorubicin (DOX) og av P-Ala-Leu-Ala-Leu-doksorubicin (super DOX). Figur 33 viser ekspresjonen av den cumarin markør (antall mol cumarin som er frigjort mer milligram av cellulære proteiner) i prøverør omfattende forbindelsen i følge denne oppfinnelsen med homogenater av tumorceller, homogenater av transformerte celler og homogenater av normale celler.
Den foreliggende oppfinnelse er basert på den uventede oppdagelse at det er mulig å gjøre en markør eller et terapeutisk middel (M), spesielt et antitumor og/eller anti-inflammatorisk terapeutisk middel, inaktivt ved binding med en ligand (W-Z) som inhiberer ekspresjon av markøren eller forhindrer intracellulær adgang av det terapeutiske middel (M) til normale celler (N.C.) og målceller (T.C.).
I følge denne oppfinnelse skal nevnte målceller være tumorceller eller celler som deltar i anti-inflammatoriske reaksjoner, spesielt de i forbindelse med reumatiske sykdommer, såsom makrofager, monocytter, osv.
Uventet, vil målcellene (T.C.) frigjøre til det ekstracellulære medium enzymer såsom proteaser eller peptidaser som er i stand til selektivt å hydrolysere en kovalent binding mellom armen (Z) av liganden (W-Z) og markøren (M) eller det terapeutiske middel (M), for å tillate ekspresjon av markøren (M) eller adgang for det terapeutiske middel (M) til nevnte målceller (T.C). I målcellen, vil det terapeutiske middel (M) virke enten direkte på cellens spesifikke intracellulære aksjonssete (A.S) eller, etter en modifisering under virkningen av intracellulære proteaser, modifiseres til et annet terapeutisk middel (M<*>) og drepe målcellen (T.C.) eller blokkere dens formering (Figur 1).
Siden normale celler frigjør lite eller intet av nevnte enzymer in vivo, holdes forbindelsen i følge denne oppfinnelse inaktiv og vil ikke komme inn i normale celler (Figur 2).
Spesielt vil ekspresjon av markøren (via en formidler, for eksempel emiterende lys) muliggjør karakterisering av kreftceller, og derved forbedre kreftdiagnosen, studium av svulstens utvikling, analyse av faktorene utskilt av cellene i svulsten, osv.
Forbindelsen beskrevet i den foreliggende patentsøknad tilsvarer denne virkningsmekanismen, siden den tilfredsstiller de kriterier som er nødvendige for at den kan administreres effektivt:
1. Det terapeutiske middel (M):
har et intracellulært aksjonssete,
en høy spesifikk aktivitet,
en kjemisk gruppe som tillater kovalent binding med en ligand (-Z);
dersom den nødvendige kjemiske gruppe ikke er essensiell for aktiviteten av det terapeutiske middel (M), er det ikke nødvendig at det gjenopprettes intakt etter enzymatisk hydrolyse av nevnte kovalente binding.
2. Binding med liganden (W-Z) forhindrer intracellulær adgang av det terapeutiske middel (M) både til normale celler og til målcellene. 3. Forbindelsen i følge denne oppfinnelse holder seg stabil i serum og i blodet, og er ufølsom for virkningen av de sirkulerende proteinaser og peptidaser assosiert med de røde blodlegemer. 4. Den kovalente binding som eksisterer mellom det terapeutiske middel (M) og liganden (W-Z) blir delvis eller fullstendig nedbrutt av enzymene som utskilles av målcellene. 5. Karakteren av liganden (W-Z) og dens binding til markøren eller til det terapeutiske middel (M) er bestemt i følge enzymene utskilt av målcellene. 6. Forbindelsen er mindre toksisk in vivo enn det terapeutiske middel som er utgangspunktet. Denne nedsettelse av toksisitet gjelder spesielt de akutte effekter så som benmarg- og slimhinnetoksisitet, såvel som den mulige hjerte-eller nevrologisk toksisitet.
Antrac ykl inderi vater
Det terapeutiske middel (M) ifølge den oppfinnelse kan være et antracyklinderivat, spesielt doksorubicin, daunorubicin, 4-epidoksorubicin, 4-demetoksydoksorubicin (idarubicin), 4'-tetrahydropyranyldoksorubicin (pirarubisin), karminomycin, esorubicin og 4'-iodoksorubicin.
Liganden (W-Z) blir deretter bundet via sin karboksylfunksjon til a-amino enden av det terapeutiske middel.
Folsvrederivater
Det antitumor terapeutiske middel kan også være et folsyrederivat, spesielt metotreksat (MTX) eller dets derivater, såsom lysin (e-y) -MTX eller lysin (e-a) -MTX som er beskrevet av Fitzpatrick et al. (Anticancer drug Design 10, pp. 1-9 og pp. 11-24 (1995)), eller aminopterin, spesielt lysin (e-y) -AMPT og lysin (e-a) -AMPT.
Liganden (W-Z) blir deretter bundet via sin karboksylfunksjon til a-amino enden
av det terapeutiske middel.
Vincaalkaloidderivater
Vincaalkaloidderivatene i følge den foreliggende oppfinnelse er spesielt derivater av vinblastin, av vinkristin, av vindesin og av navelbin.
A. Binding i stilling 3.
1. Deacetylvinkristinsyre, som dannes ved å addere lysin til e-aminogruppen under dannelse av et lysin (e) -dAcVCR. Liganden (W-Z) blir deretter bundet via sin karboksylende til ot-aminogruppen av lysinet (e) -dAcVCR. 2. Deacetylvinkristinsyre blir også fremstilt ved å addere et alifatisk diamin til vinkristin (NFk-alkyl-Ntk) under dannelse av et NH2 -alyl-dAcVCR, idet liganden (W-Z) da blir bundet via sin karboksylende til a-aminogruppen av lysinet (s) -dAcVCR.
Vinblastin (VBL) og navelbin (5' -noranhydrovinblastin) derivater kan bindes til liganden (W-Z) på samme måte som beskrevet ovenfor for vinkristin.
B. Binding i stilling 4.
1. V4 -hemiaspartat-vinkristin dannes fra vinkristin ved binding av asparaginsyre gjennom sin y-karboksylgruppe til hydroksylgruppen i stilling 4 i vinkristin (V4). Liganden (ZW-Z) [sic] blir deretter bundet via sin karboksylende til ot-aminogruppen i V4-hemiaspartat-vinkristinet. 2. V4-lysylvinkristin dannes fra vinkristin ved binding av lysin via sin a-karboksylgruppe til hydroksylgruppen i stilling 4 i vinkristin (V4). Liganden (W-Z) bindes deretter via sin karboksylende til a-aminogruppen i V4-lysylvinkristinet. 3. V4-lysylvinkristin dannes fra vinkristin ved binding av lysin via sin a-karboksylgruppe til hydroksylgruppen i stilling 4 av vinkristin (V4). Liganden (W-Z) bindes deretter via sin karboksylende til e-aminogruppen av lysinet i V4-lysylvinkristinet. I følge et alternativ kan liganden (W-Z) bindes både til a- og e-aminogruppene i V4-lysylvinkristinet. 4. V4-(3-alanylvinkristin formes fra vinkristin ved binding av P-alanyl via sin karboksylgruppe til hydroksylgruppen i stilling 4 av vinkristin (V4). Liganden (W-Z) bindes deretter via sin karboksylende til aminogruppen av P-alanyl i V4-P-alanylvinkristin.
Vinblastin-, vindesin- og navelbinderivater kan bindes til liganden (W-Z) på samme måte som beskrevet ovenfor for vinkristin.
Calicheamvcinderivater
N-acetyldimetylhydrazinet avledet fra calicheamysin blir oppnådd ved omsetning av et tiolhydrazid med calicheamycin.
Liganden (W-Z) bindes deretter via sin karboksylende til N-acetyldimetylhydrazidet avledet fra calicheamycin.
Mitoksantronderivater
Et P-alanyl avledet fra mitoksantron blir fremstilt ved binding av karboksylfunksjonen av P-alanyl til hydroksylsidekjedene i mitoksantron.
En mono- eller bisubstitusjonen er deretter mulig. Liganden (W-Z) bindes deretter via sin karboksylende til aminogruppen i P-alanylmitoksantronet.
C<y>tosinarabinosid ( ARA- O derivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til aminogruppen i cytosinarabinosid.
Adenosinarabinosid ( Ara- A) derivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til aminogruppen i adenosinarabinosid.
Fludarabinfosfatderivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til aminogruppen i fludarabinfosfat.
Melfalanderivater
Liganden (W-Z ) bindes via sin karboksylende til aminogruppen i melfalan.
Bleomycinderivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til aminogruppen i bleomycin, i peplomycin eller i liblomycin.
Mitomysinderivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til aminogruppen i stilling 7 av mitomycin.
L- Canavaninderivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til a-amino-gruppen til L-canavanin.
Taksoidderivater
Et P-alanylderivat (W-Z) av taksol fremstilles ved binding av karboksylfunksjonen i P-alanyl til hydroksylsidekj edene i stilling 7 i taksol.
Hydroksylgruppen i taksol er reaktiv men ikke essensiell for antitumoraktiviteten av taksol (Nicalaou K.C. et al., Chemistry and Biology of Taxol, Angew. Chem. Int. Ed. Engl. (1994), 33, pp. 15-44).
Liganden (W-Z) bindes deretter via sin karboksylende til aminogruppen i alanyltaksolen.
Liganden (W-Z) kan bindes opp tilsvarende måte til derivatet Ø-alanyltaksoter.
Camptotecinderivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til a-aminogruppen i 9-aminocamptotecin eller i 7-aminometylcamptotecin.
Den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives i større detalj i de eksempler som følger, gitt i form av ikkebegrensende illustrasjon av den foreliggende oppfinnelse.
Eksempel 1.
Syntese av N- L- leucyldaunorubicin fLeu- DNR)
L-Leucyldaunorubicin syntetiseres ved omsetning av daunorubicin i baseform (DNR) med L-leucin beskyttet på sin aminfunksjon med en FMOC (fluorenylmetoksykarbonyl) gruppe og hvori karboksylfunksjonen er aktivert med IBCF (isobutylklorformat), etterfulgt av avbeskyttelse av aminfunksjonen.
DNR i baseform fremstilles fra 200 mg av daunorubicinhydroklorid (R.Bellon) løst i 500 ul av DMF (dimetylformamid) som er blitt tilsatt 1,2 ekvivalenter av N-metylmorfolin.
1,2 ekvivalenter av Fmoc-N-leucin (NOVA BIOCHEM) løses i 500 ul av DMF (dimetylformamid), og 1,2 ekvivalenter av N-metylmorfolin og 1.2 ekvivalenter av IBCF blir tilsatt ved -20°C. Etter 15 minutter tilsettes denne løsning til løsningen av DNR basen, og blandingen etterlates under omrøring i 16 timer beskyttet mot lys.
Fmoc-N-L-Leucyldaunorubicin felles ut i 150 ml av en 1:1 blanding av eter og petroleter (40-60°C) og frafiltreres deretter på nr. 4 sintret glass. Produktet renses ved kromatografi på en silikakolonne (70-230 mesh silika Si-60 fra E. MERCK) under eluering med kloroform. Resterende DNR elueres med 10% metanol. Fraksjoner inneholdende FMOC-N-L-leucyl-DNR [sic] konsentreres i en rotasjonsfordamper, og produktet tas opp i 500 ul av DMF. Avbeskyttelsen utføres ved tilsetning av 5 ekvivalenter dietylamin (LAB SCAN) ved -20°C.
Etter 1 time, utfelles N-L-leucyl-DNR med en 1:1 blanding av eter og petroleter (40-60°C) og frafiltreres deretter på nr. 4 sintret glass. Produktet tas opp i kloroform:metanol (4:1 etter volum) og dietylaminet nøytraliseres med en ekvivalent HC1.
Produktet renses deretter ved kromatografi på en silikakolonne (70-230 mesh silika Si-60 fra E.MERCK) under eluering med kloroform og deretter kloroform inneholdende 15% metanol. Fraksjoner inneholdende N-L-leucyl-DNR konsentreres i en rotasjonsfordamper, produktet tas opp i destillert vann og hydrokloridet dannes ved justering av pH til 7 med 1 N HC1. Produktet filtreres deretter gjennom modifisert silikagel (Seppak Cl 8 fra WATERS) og N-L-leucyldaunorubisinhydrokloridet elueres med metanol og konsentreres deretter i en rotasjonsfordamper. Det vanlige utbytte er fra 70 til 80%.
Produktets egenskaper
TLC Rf: kloroform:metanol:vann (120:20:1 etter volum) system.
HPLC Tr: retensjonstid i forhold til doksorubicin, HPLC system: Si-60
kolonne eluert med en blanding av
kloroform:metanol:eddiksyre:0.3 mM vandig MgC12 [sic] sol.
(1440:420:80:60 etter volum).
Syntese av P- L- alanyl- L- leucyl- L- alanin
P-L-Alanyl-L-leucyl-L-alanin fremstilles ved fastfasesyntese ifølge Merrifield^s teknikk (The Chemistry of Polypeptides, (P.G. Katsoyannis Ed.), Plenum Press, New York, pp. 336-361 (1973)).
Fluorokromderivater
Liganden (W-Z) bindes via sin karboksylende til aminogruppen i rodamin 123.
Syntese av B- Ala- Leu- Ala- Leu- DNR
p-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR syntetiseres ved poding av Fmoc-P-L-alanyl-L-leucyl-L-alanin, fremstilt ved fastfasesyntese, og N-L-leucyldaunorubicin.
1.5 ekvivalenter (eq.) av N-metylmorfolin og 1.5 eq. av isobutyl klorformat tilsettes til Fmoc-P-L-alanyl-L-leucyl-L-leucyl-L-alanin (1.5 ekvivalenter) løst i DMF. Etter 10 minutter ved -20°C, 1.5 eq. av HOBT. Deretter, etter 5 minutter, tilsettes 1 eq. av N-L-leucyldaunorubisinbase løst i DMF. Etter omsetting, utfelles Fmoc-P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR med eter, og avbeskyttes deretter med dietylamin [sic]. p-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR renses ved kromatografi på en silikakolonne, og hydrokloridet dannes ved tilsetning av 1 N HC1.
Syntese av P- Ala- Leu- Ala- Leu- DOX
P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX syntetiseres ved poding av P-L-alanyl-L-leucyl-L-alanin, fremstilt ved fastfasesyntese, på N-L-leucyldoksorubicin, som beskrevet for syntesen av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR.
I denne syntese kan koblingsmiddelet (isobutylklorformat) utelates for ytterligere å øke fremstillingsutbyttet av forbindelsen ifølge oppfinnelsen i tilfelle dannelsen av p-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX.
Eksempel 2.
Nedbrytning av B- Ala- Leu- Ala- Leu- DNR i betinget medium fra MCF7:6 brystkarsinomceller.
P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR ble inkubert ved 37°C i 2 timer i betinget medium fra MCF:6 celler, konsentrert 20 til 40 ganger, og forbindelsen sammen med spaltingsproduktene ble ekstrahert ved pH 9 og analysert ved HPLC (figur 3).
Det kan sees av dette at L-Leu-DNR er hovedmetabolitten fra endopeptidasen, og at dets dannelse [sic] fra promedikamentet er praktisk talt fullstendig etter 1 times inkubering ved 37°C. Under de anvendte eksperimentelle betingelser vil L-Leu-L-Ala-L-Leu-DNR og DNR ikke være tilstrekkelig godt adskilt til at det vil være mulig med sikkerhet og fastslå at det dannede L-Leu-DNR deretter hydrolyseres langsommere til DNR.
Eksempel 3.
Nedbrytning av ft- Ala- Leu- Ala- Leu- DOX i betinget medium fra MCF/ :6 brvstkarsinomceller.
Når P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX inkuberes ved 37°C i 2 timer i betinget medium fra MCF7:6 celler, konsentrert 20 ganger, vil de eneste metabolitter som nå kan finnes, være L-Leu-DOX og DOX.
P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX hydroliseres mindre hurtig enn DNR promedikamentet av peptidasen eller peptidasene utskilt av MCF/:6 celler. På den annen side synes omdanningen av L-Leu-DOX til DOX å være litt mer utstrakt enn omdanningen av L-Leu-DNR til DNR.
Eksempel 4.
Nedbrytning av P- Ala- Leu- Ala- Leu- DNR og av P- Ala- Leu- Ala- Leu- DOX i humant blod.
I likhet med P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR, vil P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX være stabil når det inkuberes ved 37°C i humant blod. I virkeligheten vil mindre enn 2% av promedikamentet hydrolyseres til L-Leu-DOX etter 2 timer, mens de andre syntetiserte derivater hydrolyserer hurtig i nærvær av humant blod (se tabell 1 nedenfor).
Eksempel 5.
Nedbrytning av B- Ala- Leu- Ala- Leu- DNR i kondisjonert medium fra MCF7:ADR brystkarsinomceller.
Når P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR inkuberes ved 37°C i 1 time i betinget medium fra antracyklinresistente MCF7 celler (MCF7:ADR linje), vil den eneste metabolitt som nå kan finnes, være L-Leu-DNR (figur 4).
Antracyklinsensitive og -resistente MCF7:6 celler utskiller begge proteasen eller proteasene som er i stand til å hydrolysere forbindelsen i følge denne oppfinnelse.
Eksempel 6.
Nedbrytning av B- Ala- Leu- Ala- Leu- DNR i betinget medium fra HepG2 hepatokarsinomceller.
Når P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR inkuberes ved 37°C i 2 timer i betinget medium fra HepG2 hepatokarsinomceller, vil de hovedmetabolitter som kan finnes, være L-Leu-DNR (27 % av den totale fluorescens) og L-Ala-L-Leu-DNR (8 %). Prosenten av hydrolyse kan ikke sammenlignes mellom MCF7 brystkarsinom og HepG2 hepatokarsinomceller siden det antall celler som de betingede media er blitt gjenvunnet fra, såvel som konsentrasjonene av de betingede media, er forskjellige. Den kvalitative analyse viser allikevel at peptidasen eller peptidasene ikke er spesifikke for MCF7 celler.
Eksempel 7.
Nedbrytning av B- Ala- Leu- Ala- Leu- DNR i betinget medium fra HT29 colonkarsinomceller.
Når P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR inkuberes ved 37°C i 2 timer i betinget medium, konsentrert 40 ganger, fra HT29 colonkarsinomceller, vil de hovedmetabolitter som kan finnes, være L-Leu-DNR (82% av den totale fluorescens) og L-Leu-L-Ala-L-Leu-DNR og/eller DNR (3%) som illustrert i figur 5.
Eksempel 8.
Akkumulering av DNR. av L- Leu- DNR og av B- Ala- L- Leu- L- Ala- L- Leu- DNR i MCF7:6 tumorceller.
MCF7:6 humane brystkarsinomceller ble inkubert i nærvær av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR ved en konsentrasjon på 10 (j.g ekvivalenter DNR/ml. Etter forskjellige tider ble akkumuleringen av promedikamentene og av deres fluorescerende metabolitter bestemt ved HPLC etter ekstraksjon i [sic] produkter ved basisk pH i følge en fremgangsmåte utviklet i laboratoriet. Akkumuleringene, uttrykt i fig/mg av cellulære proteiner, ble sammenlignet med akkumuleringen av DNR og av DOX samt med akkumuleringen av L-Leu-DNR og L-Leu-DOX. Metabolittene ble identifisert ved bestemmelse av retensjonsstidene av referanseprodukter syntetisert i laboratoriet.
DNR akkumulerer hurtig i MCF7:6 celler i alt vesentlig i uforandret form, idet den maksimale akkumulering (± 15 ug/mg av cellulære proteiner) ble nådd etter 6 timers inkubering. Akkumuleringen av DNR øker deretter opptil 24 timer. Den intracellulære hovedmetabolitt er daunorubicinol, som skriver seg fra reduksjonen av ketonfunksjonen av DNR i stilling Cl3 ved intracellulære reduktaser (figur 6).
L-Leu-DNR akkumuleres også svært hurtig av MCF7:6 celler, men ved lavere nivå, og akkumuleringen når et platå etter 24 timer inkubering, som ligger på ± 14 jig/mg av cellulære proteiner. DNR dannes gradvis intracellulært over tid for å nå 14% av den totale intracellulære fluorescens etter 24 timer inkubering. (figur 7).
P-Ala-Aleu-Ala-Leu-DNR, inkubert i 24 timer i nærvær av MCF7:6 celler, akkumulerer i uforandret form mye mindre enn DNR og en L-Leu-DNR, idet akkumuleringsnivået er bare ± 1 (xg/mg av cellulære proteiner (figur 8). L-Leu-DNR, dannes ekstracellulært, og DNR er de forbindelser som i hovedsak finnes i cellene etter 24 timers inkubering. Det DNR som finner intracellulært representerer, etter 24 timer inkubering, ca 40% av den totale fluorescens.
Resultatene i tabell 1 [sic] viser at passasjen av peptidderivater av DNR gjennom cellemembranene nedsettes når lengden av peptidkjeden øker og at B-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR er en forløper for Leu-DNR, aktivert ekstracellulært. Det frigjorte Leu-DNR akkumulerer intracellulær, og blir selv en intracellulær forløper for DNR.
Eksempel 9.
Akkumulering av DNR. av L- Leu- DNR og av B- Ala- Leu- Ala- Leu- DNR i MRC5 normale celler.
MRC5 fibroblastceller ble inkubert i nærvær av p-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR ved en konsentrasjon på 10 |ag ekvivalenter DNR/ml. til forskjellige tidspunkter ble akkumuleringen av promedikamentene og av deres fluorescerende metabolitter bestemt ved HPLC etter ekstraksjon av produktene ved basisk pH ifølge en fremgangsmåte utviklet i laboratoriet. Akkumuleringer, uttrykt i (ig/mg av cellulære proteiner, ble sammenlignet med akkumuleringene av DNR og av L-Leu-DNR. Metabolittene ble identifisert ved bestemmelse av retensjonstidene for referanseprodukter syntetisert i laboratoriet.
DNR akkumulerer hovedsakelig i MRC5 celler i uforandret form, og akkumuleringen når et platå på ± 76 u.g/mg av cellulære proteiner etter 6 timer, idet hovedmetabolitten er daunorubicinol (figur 9).
L-Leu-DNR akkumuleres også svært hurtig av MRC5 celler, men på et lavere nivå, og akkumuleringen når et platå etter 24 timers inkubering som ligger på ± 40 ug/mg cellulære proteiner. Hovedmetabolittene er DNR samt L-Leu-DNR-OL (figur 10).
P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR inkubert i 24 timer i nærvær av MRC5 celler, akkumulerer mye mindre enn DNR og deretter L-Leu-DNR, og har et akkumuleringsnivå som er bare ±3.3 |ig/mg cellulære proteiner (figur 11). L-Leu-DNR, dannet ekstracellulært, er den forbindelse som hovedsakelig finnes i cellene. Dens akkumulering øker lineært opptil 35 timers inkubering.
Disse resultater bekrefter dem som ble oppnådd på MCF7:6 celler, nemlig at forbindelsen P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR knapt kommer inn i cellene i det hele tatt 300 ganger mindre enn DNR etter 6 timer), og at L-Leu-DNR dannet ekstra cellulært er den forbindelse som hovedsakelig akkumulerer i MRC5 celler (tabell 3).
I MCF7:6 tumorlinjen vil det intracellulære nivå av DNR oppnådd etter 24 timers inkubering i nærvær av forbindelsen P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR være 12 ganger så høyt som i MRC5 fibroblaster.
Når cellene inkuberes i nærvær av Leu-DNR og av DNR, vil forholdet av det intracellulære DNR nivå være bare henholdsvis 0,37 og 0,19.
Eksempel 10.
Cytotoksisitet av B- Ala- Leu- Ala- Leu DNR med hensyn til MCF7:6 tumorceller og MRC5 normale celler.
Cytotoksisiteten av DNR promedikamentet, av Leu-DNR og av DNR ble sammenlignet på MCF7:6 og MRC5 celler holdt i vekst i 72 timer i nærvær av de forskjellige forbindelser.
Cytotoksisiteten av B-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR, av L-Leu-DNR og av DNR ble bestemt på MCF7/:6 celler under dyrking i 96-brønners skåler, inkubert i nærvær av økende konsentrasjoner av de forskjellige forbindelser. Etter 72 timer inkuberes cellene i 48 timer i fravær av antracyklin, og cytotoksisiteten bestemmes ved måling av de cellulære proteiner ved Bradford^s teknikk. Det anvendes en serie på 9 konsentrasjoner i området fra 700 ug/ml til 0,0035 fig/ml, og hver måling representerer et gjennomsnitt og standard avvik for 6 verdier. De eksperimentelle punkter justeres til en sigmoid kurve som gjør det mulig å beregne det infleksjonspunkt som tilsvarer den dose hvorved halvparten av cellene overlever (ICso).
Figur 12 illustrerer at IC50 verdien for DNR er 0,090 + 0,004 ug/ml. For celler inkubert i 72 timer i nærvær av L-Leu-DNR vil IC50 verdien være 1,30 ± 0,56 Hg/ml. I tilfelle B-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR vil IC50 verdien være 22,00 ± 7,31 ug/ml.
Leu-DNR og B-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR er følgelig henholdsvis 14 ganger og 244 ganger mindre cytotoksisk enn DNR for MCF7:6 humane brystkarsinomceller som holdes i vekst i 72 timer i nærvær av antracyklinene.
Cytotoksisiteten av B-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR, av L-Leu-DNR og av DNR ble bestemt på MRC5 celler under dyrking i 96-brønners skåler, inkubert i nærvær av økende konsentrasjoner av de forskjellige forbindelser. Etter 72 timer inkuberes cellene i 48 timer i fravær av antracyklin, og cytotoksisiteten bestemmes ved måling av de cellulære proteiner ved Bradford' s teknikk. Det anvendes en serie på 9 konsentrasjoner i området fra 700 (ig/ml til 0,0035 |ig/ml, og hver måling representerer et gjennomsnitt og standardavvik for 6 verdier. De eksperimentelle punkter justeres til en sigmoid kurve som muliggjør beregning av det infleksjonspunkt som tilsvarer den dose hvorved halvparten av cellene overlever (IC50).
Figur 13 illustrerer IC50 verdien for DNR er 0,010 ± 0,006 ug/ml. For celler inkubert i 72 timer i nærvær av L-Leu-DNR vil IC50 verdien være 1,78 ± 0,23 ug/ml. I tilfelle B-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR vil IC50 verdien være 23,14 ± 4,81 ug/ml.
Leu-DNR og p-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR er følgelig henholdsvis 172 ganger og 2230 ganger mindre cytotoksisk enn DNR for MRC5 fibroblastceller som holdes i vekst i 72 timer i nærvær av antracyklinene. Både for tumorcellene og for fibroblastcellene er DNR forløperen mye mindre toksisk enn moderforbindelsen. Det gjenstår å bestemme hvorvidt denne nedsettelse i toksisitet som observeres in vitro også blir observert in vivo.
Eksempel 11.
Akutt in vivo toksisitet
Toksisiteten av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR ble sammenlignet med toksisiteten av daunorubicin på mus. I in vivo studium av den akutte toksisitet av et medisinsk produkt vil bestemmelse av medianverdien av den letale dose (letal dose for 50% av dyrene eller LD50 verdien) spille en viktig rolle. Til tross for det faktum at den ikke representerer en biologisk konstant, gir den informasjon med hensyn til den akutte toksisitet av det produkt som injiseres. LD50 verdien er en enkel test hvori økende mengder av testproduktet blir administrert intravenøst (i.v.) i en enkel injeksjon og intraperitonealt (i.p.) i 5 injeksjoner, en injeksjon daglig på 5 på hverandre følgende dager. Dyrenes dødelighet overvåkes som funksjon av tiden. Ved slutten av observasjonsperioden, vanligvis 30 dager [sic], oppnåes LD50 verdien ved lineær regresjon av prosent mortalitet (på en probit skala) som funksjon av logaritmen til den administrerte dose (O.K. Chan og A. W. Hayes, Principles and methods for acute toxicity and eye irritancy, i "Principles and methods of toxicity", 2. utgave utgitt av A.W. Hayes, Raven Press, New York, USA (1989), pp. 169-220; D. Deprez - De Campeneere og A. Trouet. DNA-Anthracycline Complexes. I. Toxicity in mice and chemotherapeutic activity against L1210 Leukaemia of Daunorubicin-DNA and Adriamycin-DNA, Eur. J. Cancer, 16 (1980), pp. 981-986; H.E. Skipper, L. H. Schmidt, A. Goldin og J. M. Vendetti. "A manual on quantitative drug evaluation in experimental tumor systems", Cancer Chemother. rep. 17 (1962), pp. 1-178).
I det tilfellet hvor LD50 verdien ikke blir oppnådd, vil de daglige vektforandringer for musene også gi informasjon med hensyn til den akutte toksisitet av de administrerte produkter.
1. Materialer og metoder
Den akutte toksisitet av disse to medikamenter ble studert via i.v.- og i.p-veiene på en enkelt musestamme. NMRI hunnmus (ikke blodsbeslektede SPF-han, ca. 5 uker gamle og med en gjennomsnittsvekt på 14,6 gram, levert av IFFA-CREDO Belgia) ble holdt i karantene i en uke. På dagen før injeksjonen ble de fordelt i grupper på 5 (P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR [sic]) og 7 (DNR) per dose som skulle injiseres ; deres vekt ble notert igjen (gjennomsnittlige ca 22 gram).
Injeksjonene ble gjennomført systematisk om morgenen (enkeltinjeksjon i kaudalvenen for i.v. veien og injeksjoner på 5 på hverandre følgende dager i peritoneum for i.p. veien), ved anvendelse av 1,0 mm sprøyter og sterile 30G (i.v.) og 27G (i.p.) nåler. All håndtering av dyrene ble gjennomført med hansker, og stellet av dyrene ble gjennomført systematisk hver uke.
p-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR ble injisert i.v. i doser på 30, 60 og 120 mg/kg og i.p. i totale doser på 10, 15, 20, 25, 30, 45 og 60 mg/kg. På to ytterligere grupper ble P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR reinjisert i.v. i totale doser på 30 og 60 mg/kg i henholdsvis en og to på hverandre følgende injeksjoner på 30 mg/kg.
DNR ble injisert i.v. i doser på 10, 15, 20 ,25, 30 og 35 mg/kg og i.p. i doser på 2,0; 2,5; 3,0 og 3,5 mg/kg.
Løsningene av p-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR og av DNR ble fremstilt i fysiologisk NaCl på en slik måte at det injiserte volum ville tilsvare 0,1 ml per 10 gram av musenes legemsvekt. Konsentrasjonene av løsningene ble verifisert ved spektrofotometri.
Fra dagen for injeksjon (DO) og fremover, ble musene overvåket klinisk med en daglig rapport om døde mus. Vekten av musene ble målt nesten hver dag. Observasjonsperioden ble forlenget utover en måned slik at tegnene på sen toksisitet lettere kunne oppdages. Ved slutten av studien ble de overlevende mus avlivet i følge standarder for dyreeksperimenter (D.B. McGregor "Ethics in experiments on animals", i Experimants in toxicology, 1. utgave utgitt av D. Anderson og D.M. Conning. The Royal Society of Chemistry og The Universities Press. Belfast, Ireland (1988), pp. 512-522).
2. Resultater
Toksisitet via den intraperitoneale vei
Som illustrert i figur 14, med hensyn til DNR, observeres en betydelig toksisitet som en funksjon av konsentrasjonen, og denne toksisitet gir seg uttrykk i musenes dødelighet, fra dag 7 ved en dose på 3,5 mg/kg (1 mus død av tilsammen 7), fra dag 9 ved en dose på 3,0 mg/kg (2 mus døde av tilsammen 7) og fra dag 11 ved doser på 2,5 og 2,0 mg/kg (henholdsvis 2 mus og 1 mus døde av tilsammen 7).
Det er ingen mus som overlever på dag 12 (dose på 3,5 mg/kg), på dag 19 (dose på 3,0 mg/kg) og på dag 29 (dose på 2,0 mg/kg). Den eneste mus som overlever på dag 43 er en av dem som ble injisert med en dose på 2,5 mg/kg. Disse resultater bekrefter de tidligere beskrevne resultater (D. Deprez-De-Campeneere and A. Trouet. "DNA-Anthracycline Complexes. I. Toxicity in mice and chemotherapeutic activity against L1210 Leukaemia of Daunorubicin-DNA and Adriamycin-DNA", Eur. J. Cancer, 16 (1980), pp. 981-986).
Figur 15 viser at musene, uten hensyn til den administrerte dose, har et vekttap som når 30% av den opprinnelige vekt. Dette vekttap er vanligvis irreversibelt, bortsett fra en mus behandlet med 2,5 mg/kg, og som har gjenvunnet sin opprinnelige vekt på dag 30.
Når P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR administreres i.p. på 5 på hverandre følgende dager i totale doser på mellom 10 og 45 mg/kg observeres ingen mortalitet, i totale doser på mellom 10 og 45 mg/kg, observeres ingen mortalitet, med en dose på 60mg/kg dør to mus på dag 22 og en tredje på dag 35 (figur 16).
Ved totale doser på mellom 10 og 45 mg/kg observeres intet vekttap, men isteden en vektøkning på ± 40% i løpet av 40 dager (figur 17).
Analyse av vektkurvene demonstrerer ikke noen signifikant forskjell. Ved en dose på 45 mg/kg er den gjennomsnittlige vekt av musene derimot stabil for de første 7 dager, og vektøkningen når deretter bare 20% i løpet av de neste 30 dager. Ved en total dose på 60 mg/kg avtar musenes gjennomsnittsvekt med ± 15% i løpet av 15 dager. De to overlevende mus gjenvinner sin opprinnelige vekt bare på dag 36 (figur 17).
Disse data viser at dosen på 60 mg/kg av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR er nær til LD50 verdien, og følgelig at P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR er minst 30 ganger mindre toksisk enn DNR når det gjelder akutt toksisitet etter i.p. administrering på 5 på hverandre følgende dager.
Toksisitet via den intravenøse vei
Som illustrert i figur 18 med hensyn til DNR gitt i.v. i en enkelt administrering til NMRI hunnmus, observeres ingen mortalitet med lave doser 10, 15 og 20 mg/kg, ved 25 mg/kg døde 6 mus på henholdsvis dagene 12, 17, 20, 28, 34 og 42. Ved høyere konsentrasjoner av DNR begynner mortaliteten på dag 7/1 mus av 7 ved en dose på 30 mg/kg og på dag 6 (2 mus av 7 ved en dose på 35 mg/kg). Disse resultater stemmer med dem som er beskrevet tidligere (D. Deprez-De Campeneere og A. Trouet. "DNA-Anthracycline Complexes. I. Toxicity in mice and chemotherapeutic activity against L1210 Leukaemia of Daunorubicin-DNA and Adriamycin-DNA", Eur. J.Cancer, 16 (1980), pp. 981-986).
Resultatene i figur 19 viser at det gjennomsnittlige vekttap er maksimalt på dag 7 og øker ettersom den administrerte dose blir øket. Musene som overlever ved doser på 30 og 35 mg/kg gjenvinner ikke sin opprinnelige vekt 30 dager etter i.v. injeksjonen av DNR.
Når B-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR administreres [sic] i.v. ved en dose på 30 mg/kg, observeres ingen mortalitet, og den gjennomsnittlige vekt av musene øker med 40% i løpet av 40 dager (figur 20). Den gjennomsnittlige vekt av musene ved slutten av eksperimentet er lik den som observeres ved den samme dose av -Ala-Leu-Ala-Leu-DNR administrert i.p. Ved en dose på 60 mg/kg dør derimot 2 mus i løpet av 5 minutter [sic] etter injeksjon. Denne dødelighet kan skylles hypervolemi etter injeksjon av produktet alt for raskt. De tre overlevende mus, etter et svakt vekttap opptil dag 2, gjenvinner sin opprinnelige vekt og øker deretter i vekt ± 30% i løpet av 40 dager. Ved en dose på 120 mg/kg dør de 5 mus i løpet av 5 minutter etter injeksjon, med kliniske tegn på toksisitet.
Når P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR administreres [sic] i.v. ved en total dose på 60 mg/kg oppdelt i 2 i.v. injeksjoner på 30 mg/kg hver på to på hverandre følgende dager, observeres ingen mortalitet. Det er ingen forskjell i forandringene i den gjennomsnittlige vekt av musene som har fått en gang 30 mg/kg og de som har fått to ganger 30 mg/kg av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR (figur 21).
3. Konklusjoner
De oppnådde resultater gjør det mulig å trekke den konklusjonen at både via den intravenøse vei og via den intraperitoneale vei, har p-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR en mye lavere akutt toksisitet enn DNR, uttrykt som dødelighet. Disse resultater bekrefter reduksjonen i toksisitet av derivatet P-Ala-Leu-Ala-Leu-DNR.
Eksperimentet identiske med dem beskrevet ovenfor ble utført med doksorubicinderivater.
Eksempel 12.
Akkumulering av DOX. av L- Leu- DOX og av B- Ala- Leu- Ala- Leu- DOX i MCF7:6 tumorceller og MRC5 ikke tumor celler.
MCF7:6 humane brystkarsinomceller og MRC5 humane fibroblastlinjeceller ble inkubert i værvær av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX ved en konsentrasjon på 10 \ ig ekvivalenter DOX/ml. Etter forskjellige tider, ble akkumuleringen av promedikamentene og av deres fluorescerende metabolitter bestemt ved HPLC etter ekstraksjon av produktene ved basisk pH i følge en fremgangsmåte utviklet i laboratoriet. Akkumuleringene, uttrykt i fig/mg av cellulære proteiner, ble sammenlignet med akkumuleringen av DOX og av L-Leu-DOX. Metabolittene ble identifisert ved bestemmelse av refusjonstidene for referanseprodukter syntetisert i laboratoriet.
DOX akkumuleres hovedsakelig i MCF7:6 celler i alt vesentlig i uforandret form, og etter 6 timer oppnås et intracellulært nivå på 6,9 ug/mg av cellulære proteiner (figur 23).
Leu-DOX og B-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX akkumuleres henholdsvis 6 ganger og 69 ganger mindre enn DOX etter 6 timer. Intracellulært er DOX nivået 31 ganger lavere etter inkubering av cellene i nærvær av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX (figurene 24 og 25).
I MRC5 fibroblastceller inkubert i 6 timer i nærvær av antracyklinene ved en konsentrasjon på 10 fag ekvivalenter DOX/ml, akkumuleres DOX i alt vesentlig i uforandret form og akkumuleringen når et nivå på ± 11,2 ug/mg av cellulære proteiner etter 6 timer (figur 26).
L-Leu-DOX akkumuleres på lavere nivå, idet akkumuleringen når 1,4fxg/mg av cellulære proteiner. Hovedmetabolitten er DOX (0,3 jig/mg av cellulære proteiner)
(figur 27).
P"Ala-Leu-Ala-Leu-DOX akkumuleres 112 ganger mindre enn DOX etter 6 timer. Intracellulært er DOX nivået 1100 ganger lavere etter inkubering av cellene i nærvær av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX (figur 28).
Disse resultater viser at B-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX som sådan knapt kommer inn i cellene i det hele tatt, og at det må hydrolyseres på forhånd i det eksterne medium i form av Leu-DOX før det kommer inn i cellene, hvor Leu-DOX intracellulært deretter kan generere DOX (figur 22).
Disse resultater viser også at det intracellulære nivå av det aktive terapeutiske agens er dobbelt så høyt i de normale celler som i tumorcellene når det gjelder DOX. I tilfelle p-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX er det intracellulære nivå av DOX derimot 22 ganger så høyt i MCF7 tumorceller sammenlignet med MRC5 ikke tumorceller.
Eksempel 13.
In vitro cytotoksisitet med hensyn til MCF7:6 tumorceller og MRC5 ikke tumorceller.
Cytotoksisiteten av p-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX, av L-Leu-DOX og av DOX ble bestemt på MCF7:6 og MRC5 celler dyrket i 96 brønners skåler, inkubert i nærvær av økende konsentrasjoner av de forskjellige forbindelser. Etter 72 timer inkuberes cellene i 48 timer i fravær av antracyklinet, og cytotoksisiteten bestemmes ved å måle de cellulære proteiner ved Bradford's teknikk. Det anvendes en serie på 9 konsentrasjoner i området fra 700 fig/ml til 0,0035 ug/ml, og hver måling representerer et gjennomsnitt og standard avvik for 6 verdier. De eksperimentelle punkter justeres til en sigmoidkurve som muliggjør beregning av infleksjonspunktet tilsvarende den dose hvorved halvparten av cellene overlever (C50).
Tabellen i eksempel 12 angir IC50 verdiene som er henholdsvis 0,0025, 0,020 og 3,0 [ig/ml, henholdsvis [sic], for DOX, L-Leu-DOX og P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX for MCF7:6 humane brystkarsinomceller. For MRC5 humane fibroblastlinjeceller er verdiene henholdsvis 0,018, 0,30 og 120 |ig/ml.
Disse resultater viser at Leu-DOX og p-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX er henholdsvis 8 ganger og 1000 ganger mindre cytotoksiske enn DOX for fibroblast [sic] MCF7:6 humane brystkarsinomceller holdt i vekst i 72 timer i nærvær av antrasyklinerne. Med hensyn til MRC5 celler er Leu-DOX og P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX henholdsvis 17 ganger og 6700 ganger mindre sytotoksiske enn DOX for cellene holdt i vekst i
72 timer i nærvær av antrasyklinerne.
P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX er 40 ganger så toksisk for MCF7 tumorceller som for MRC5 ikketumorceller. Dette må sammenlignes med det høyere intracellulære nivå av DOX som ble observert i MCF7 celler inkubert i nærvær av P-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX (figurene 29 og 39).
Forbindelsen karakteriseres generelt ved en høyere aktivitet mot modeller av faste tumorer (for eksempel ved injisering av tumorceller subkutant) enn mot modeller av "leukemi" typen oppnådd etter intravenøs injisering av tumorceller.
Tumorceller injisert subcutant danner en fast tumor på injeksjonsstedet, og den lokale konsentrasjon av hydrolaser som sekreteres av disse celler vil holde seg høy. Når tumorceller injiseres intravenøst vil de hydrolaser som de sekreterer bli fortynnet umiddelbart i blodstrømmen.
Eksempel 14.
In vivo akutt toksisitet
I tillegg vil administrering av B-Ala-Leu-Ala-Leu-DOX til atymiske mus hvori en MCF7:6 human brysttumor er blitt implantert, redusere utviklingen av kreftsvulsten (figur 31) uten i betydelig grad å påvirke gjennomsnittsvekten av de behandlede mus (figur 32).
Disse eksperimenter ble utført i følge protokollene beskrevet i eksempel 11.
Oppfinnerne karakteriserte også proteasene sekretert til det ekstracellulære medium av humane brystkarsinomceller som er i stand til å hydrolysere B-Ala-Leu-Al a-Leu-DOX. Det bekreftes at den/disse protease(r) ikke tilsvarer noen som helst protease beskrevet hittil.
Enzymet som foreløpig kalles "COUM" er i virkeligheten en metalloprotease som kan inhiberes av metallkjelatorer så som EDTA og krever kobolt ion for sin aktivitet. Dens pH optimum ligger mellom 7,5 og 8,0, hvilket eliminerer muligheten for at den er et katepsin.
Ved høyttrykkskromatografi og ved elektroforiese i nærvær av laurylsulfat, observeres flere bånd med molekylvekt høyere enn 70 kD.
Figur 33 viser måling av ekspresjonen av komarin i prøverør inneholdende forbindelsen i følge denne oppfinnelse i homogenater av tumorceller (kreft i lungene, brystet, ovariene osv.), av transformerte celler (linje av immortaliserte men normale ikkekreftceller) og også av normale celler (fibroblaster og muskelceller).
Følgelig er det mulig ved anvendelse av forbindelsen i følge denne oppfinnelsen å diagnostisere kreftsvulster ved ekspresjon av markøren, og derved å forbedre kreftdiagnosen, studiet av utviklingen av svulsten, analyse av faktorene som sekreteres av tumorcellene osv.
Forbindelsen i følge denne oppfinnelse kan inkluderes i en anordning for diagnose og/eller for analyse omfattende forskjellige reagenser vel kjent for fagfolk på dette området.
Den diagnostiske anordningen i følge denne oppfinnelsen kan anvendes til histologisk eller biokjemisk diagnose og/eller dialyse, omfattende uttak av vev, celler eller flytende fysiologiske prøver fra en pasient, og bringe dem i kontakt med forbindelsen i følge denne oppfinnelse under betingelser som tillater ekspresjon av den frie markør (evt. som involverer et eller flere mellomreagenser) og påvise og/eller kvantifisere den frigjorte markør.

Claims (16)

1. Forbindelse (W-Z-M) karakterisert ved at den omfatter en komponent (M) valgt fra gruppen bestående av markører og terapeutiske midler som har et intracellulært aktivt sete (A.S.), bundet til en ligand (W-Z) omfattende en arm (Z) bundet til en terminal gruppe (W), hvori bindingen mellom armen (Z) av liganden (W-Z) og komponenten (M) forhindrer intracellulær adgang av forbindelsen (W-Z-M) og/eller inhiberer ekspresjon av markøren (M), ved at nevnte binding selektivt kan spaltes av faktorer sekretert av målceller for å tillate ekspresjon av markøren (M) eller adgang for det terapeutiske middel (M) inn i nevnte målceller, og ved at den terminale gruppen (W) er en aminosyre som ikke er tilstede i pattedyr.
2. Forbindelse i følge krav 1, karakterisert ved at den terminale gruppe (W) er p-alanin med formelen: NH2-CH2-CH2-COOH.
3. Forbindelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at bindingen mellom komponenten (M) og armen (Z) av liganden (W-Z) er en peptidbinding.
4. Forbindelse i følge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at armen (Z) av liganden (W-Z) er et peptid bestående av minst to eventuelt substituerte aminosyrer.
5. Forbindelse i følge krav 4, karakterisert ved at armen (Z) av liganden (W-Z) er valgt fra gruppen bestående av følgende peptidsekvenser: L-leucyl-L-alanyl-L-leucyl-, L-leucyl-L-alanyl-, L-alanyl-L-leucyl-L-fenylalanyl-, L-alanyl-L-leucyl-.
6. Forbindelse i følge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de terapeutiske midler er antitumor terapeutiske midler og ved at målcellene er tumorceller.
7. Forbindelse i følge hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at de terapeutiske midler er antiinflamatoriske midler og ved at målcellene er makrofager eller monocytter.
8. Forbindelse i følge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det terapeutiske middel (M) er valgt fra gruppen bestående av antracykliner, folsyrederivater, vincalkaloider, calicheamycin, mitoksantron, cytosinarabinosider (ARA-C) eller adenosinarabinosider (ARA-A), fludarabinfosfat, melfalan, bleomycin, mitomycin, L-canavanin, toksoider, camptotesin og deres derivater, spesielt TOPOTECAN ® (9-dimteylaminometyl-10-hydroksycamptotesinhydroklorid), og derivater av fluorokromer, spesielt rodamin 123, og deres derivater, evt. bundet til en substituert eller usubstituert aminosyre.
9. Forbindelse i følge krav 8, karakterisert ved at det terapeutiske middel (M) er doksorubicin eller daunorubicin, eventuelt bundet til en substituert eller usubstituert aminosyre.
10. Forbindelse i følge krav 9 karakterisert ved at det terapeutiske middel tilsvarer den generelle formel: hvori: R<1> er et hydrogenatom eller en OH gruppe, R er et hydrogenatom eller et radikal med formelen hvori: R er et hydrogenatom eller et eventuelt substituert alkylradikal, R<4> representerer et hydrogenatom eller sammen med R3 danner et alkylenradikal inneholdende 3 eller 4 karbonatomer.
11. Forbindelse i følge krav 10, karakterisert ved at R2 er et radikal med formelen eller en av deres isomerer.
12. Farmasøytisk blanding, karakterisert ved at den omfatter forbindelsen i følge hvilket som helst av de foregående krav 1 til 12 og eventuelt en farmasøytisk akseptabel adjuvans eller bærer.
13. Anvendelse av den farmasøytiske blanding i følge krav 12 for fremstilling av et medisinsk produkt ment for behandling av kreftsvulster.
14. Anvendelse av den farmasøytiske blanding i følge krav 12 for fremstilling av et medisinsk produkt ment for behandling av inflamatoriske reaksjoner, fortrinnsvis reumatiske sykdommer.
15. Forbindelse i følge hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved å velge markøren fra gruppen bestående av cumarin 7-amido-4-(trifluormetyl) cumarinpara-nitroanilid [sic], B-naftylamid [sic] og 4-metoksy-B-naftylamid [sic].
16. Anordning for diagnose og/eller for analyse, karakterisert ved forbindelsen i følge hvilket som helst av kravene 1 til 5 eller i følge krav 15.
NO19970748A 1994-08-19 1997-02-18 Forbindelser, farmasoytisk blanding og den anvendelse og diagnostisk anordning som omfatter forbindelsene NO324045B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
BE9400752A BE1008581A3 (fr) 1994-08-19 1994-08-19 Prodrogues, composition pharmaceutique les comprenant et leur utilisation.
BE9400751A BE1008580A3 (fr) 1994-08-19 1994-08-19 Prodrogues, composition pharmaceutiques les comprenant et leur utilisation.
PCT/BE1995/000076 WO1996005863A1 (fr) 1994-08-19 1995-08-21 Composes, composition pharmaceutique et dispositif de diagnostic les comprenant et leur utilisation

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO970748D0 NO970748D0 (no) 1997-02-18
NO970748L NO970748L (no) 1997-04-10
NO324045B1 true NO324045B1 (no) 2007-08-06

Family

ID=25662908

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19970748A NO324045B1 (no) 1994-08-19 1997-02-18 Forbindelser, farmasoytisk blanding og den anvendelse og diagnostisk anordning som omfatter forbindelsene

Country Status (14)

Country Link
US (5) US5962216A (no)
EP (2) EP0769967B1 (no)
JP (2) JP4157600B2 (no)
AT (1) ATE380559T1 (no)
AU (1) AU694546C (no)
CA (1) CA2203622C (no)
DE (1) DE69535665T2 (no)
DK (1) DK0769967T3 (no)
ES (1) ES2297832T3 (no)
NO (1) NO324045B1 (no)
NZ (1) NZ291368A (no)
PT (1) PT769967E (no)
SI (1) SI0769967T1 (no)
WO (1) WO1996005863A1 (no)

Families Citing this family (69)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6517824B1 (en) * 1990-05-14 2003-02-11 University Of Medicine & Denistry Of New Jersey Polymer compositions comprising antifibrotic agents, and methods of treatment, pharmaceutical compositions, and methods of preparation therefor
US5866679A (en) * 1994-06-28 1999-02-02 Merck & Co., Inc. Peptides
US6143864A (en) * 1994-06-28 2000-11-07 Merck & Co., Inc. Peptides
PT769967E (pt) * 1994-08-19 2008-02-18 Univ Catholique Louvain Conjugados que compreendem um agente antitumoral e a sua utilização
EP0923603A1 (en) * 1996-07-16 1999-06-23 Novo Nordisk A/S Oligopeptide transporters
US5998362A (en) * 1996-09-12 1999-12-07 Merck & Co., Inc. Conjugates useful in the treatment of prostate cancer
US5948750A (en) * 1996-10-30 1999-09-07 Merck & Co., Inc. Conjugates useful in the treatment of prostate cancer
US6127333A (en) * 1997-07-10 2000-10-03 Merck & Co., Inc. Conjugates useful in the treatment of prostate cancer
US6391305B1 (en) 1997-09-10 2002-05-21 Merck & Co., Inc. Conjugates useful in the treatment of prostate cancer
US6174858B1 (en) 1998-11-17 2001-01-16 Merck & Co., Inc. Conjugates useful in the treatment of prostate cancer
ES2342637T3 (es) * 1998-12-11 2010-07-09 Medarex, Inc. Compuestos profarmacos y procedimiento para su preparacion.
US7425541B2 (en) 1998-12-11 2008-09-16 Medarex, Inc. Enzyme-cleavable prodrug compounds
EP2266607A3 (en) 1999-10-01 2011-04-20 Immunogen, Inc. Immunoconjugates for treating cancer
GB9924759D0 (en) 1999-10-19 1999-12-22 Merck Sharp & Dohme Process for preparing peptide intermediates
EP1228089A2 (en) 1999-10-27 2002-08-07 Merck & Co., Inc. Salt form of a conjugate useful in the treatment of prostate cancer
HUP0300590A2 (hu) 2000-03-15 2003-07-28 Bristol-Myers Squibb Pharma Company Peptidázzal hasítható, célzott antineoplasztikus szerek és terápiás alkalmazásuk
WO2001091798A2 (en) * 2000-06-01 2001-12-06 Universite Catholique De Louvain Tumor activated prodrug compounds
US20040014652A1 (en) * 2000-06-01 2004-01-22 Andre Trouet Tumor activated prodrug compounds and methods of making and using the same
US7115573B2 (en) * 2000-06-14 2006-10-03 Medarex, Inc. Prodrug compounds with an isoleucine
WO2001095945A2 (en) * 2000-06-14 2001-12-20 Medarex, Inc. Prodrug compounds cleavable by thimet oligopeptidase
AU7552501A (en) * 2000-06-14 2002-01-08 Corixa Corp Tripeptide prodrug compounds
AU2001286727A1 (en) * 2000-08-24 2002-03-04 Coulter Pharmaceutical, Inc. Prodrugs activated by plasmin and their use in cancer chemotherapy
NZ525552A (en) 2000-11-09 2005-04-29 Neopharm Inc SN-38 lipid complexes with cardiolipin and methods of use for the treatment of cancers and multiple sclerosis
CA2428971A1 (en) * 2000-11-14 2003-05-01 New River Pharmaceuticals Inc. Conjugates of a therapeutic agent and a peptide carrier
EP1355675A1 (en) * 2001-01-30 2003-10-29 Universite Catholique De Louvain Anti-tumor compounds
GB0105929D0 (en) * 2001-03-09 2001-04-25 Btg Int Ltd Physiologically activated prodrugs
WO2003030864A1 (en) 2001-05-29 2003-04-17 Neopharm, Inc. Liposomal formulation of irinotecan
WO2002096910A1 (en) * 2001-05-31 2002-12-05 Medarex, Inc. Cytotoxins, prodrugs, linkers and stabilizers useful therefor
AU2002316539C1 (en) * 2001-06-11 2008-10-30 Medarex, Inc. CD10-activated prodrug compounds
US20050069549A1 (en) 2002-01-14 2005-03-31 William Herman Targeted ligands
GB0310593D0 (en) * 2003-05-08 2003-06-11 Leuven K U Res & Dev Peptidic prodrugs
FR2858936A1 (fr) * 2003-08-22 2005-02-25 Diatos Potentialisation de l'activation de prodrogues de haut poids moleculaire
WO2005072061A2 (en) * 2004-02-02 2005-08-11 Biosight Ltd. Conjugates for cancer therapy and diagnosis
US20080132458A1 (en) * 2004-03-10 2008-06-05 Threshold Pharmaceuticals, Inc. Hypoxia-Activated Anti-Cancer Agents
JP4658507B2 (ja) * 2004-03-31 2011-03-23 竹本容器株式会社 自開式キャップ機構
RU2402548C2 (ru) * 2004-05-19 2010-10-27 Медарекс, Инк. Химические линкеры и их конъюгаты
BRPI0510909A2 (pt) * 2004-05-19 2008-12-16 Medarex Inc composto de ligaÇço fÁrmaco-ligante citotàxico, formulaÇço farmacÊutica, mÉtodo para matar uma cÉlula e mÉtodo para retardar ou interromper o crescimento de tumor
JP4433918B2 (ja) * 2004-07-15 2010-03-17 コニカミノルタエムジー株式会社 画像形成方法
KR100651728B1 (ko) * 2004-11-10 2006-12-06 한국전자통신연구원 정착기를 갖는 전자 소자용 화합물 및 이를 포함하는 전자소자와 이들의 제조 방법
NZ556661A (en) * 2005-02-18 2010-10-29 Medarex Inc Human monoclonal antibodies to prostate specific membrance antigen (PSMA)
US7714016B2 (en) * 2005-04-08 2010-05-11 Medarex, Inc. Cytotoxic compounds and conjugates with cleavable substrates
US20070060534A1 (en) * 2005-06-30 2007-03-15 Threshold Pharmaceuticals, Inc. Anthracycline analogs
WO2007038658A2 (en) * 2005-09-26 2007-04-05 Medarex, Inc. Antibody-drug conjugates and methods of use
CN101365679B (zh) 2005-10-26 2012-11-14 梅达莱克斯公司 制备cc-1065类似物的方法和化合物
WO2007059404A2 (en) 2005-11-10 2007-05-24 Medarex, Inc. Duocarmycin derivatives as novel cytotoxic compounds and conjugates
CA2645347A1 (en) * 2006-03-10 2007-09-20 Diatos Anticancer drugs conjugated to antibody via an enzyme cleavable linker
WO2008005942A2 (en) * 2006-06-30 2008-01-10 The Govt. Of The Usa As Represented By The Secretary Of The Dept. Of Health And Human Services. Activatable probes and methods of use
US7718044B2 (en) * 2006-09-11 2010-05-18 Seagate Technology Llc Method for controlling shaft coating taper
TWI412367B (zh) 2006-12-28 2013-10-21 Medarex Llc 化學鏈接劑與可裂解基質以及其之綴合物
CL2008000510A1 (es) 2007-02-21 2008-08-22 Medarex Inc Compuestos conjugados farmaco-ligandos, que se unen a citotoxinas potentes; composicion farmaceutica; y uso para retardar o detener el crecimiento de un tumor en un mamifero.
JP6035009B2 (ja) 2007-08-22 2016-11-30 ザ リージェンツ オブ ザ ユニバーシティ オブ カリフォルニア 活性化可能な結合ポリペプチドおよびその同定方法ならびに使用
EP2385955B1 (en) 2009-01-12 2020-08-12 CytomX Therapeutics, Inc. Modified antibody compositions, methods of making and using thereof
JP5861223B2 (ja) 2009-02-23 2016-02-16 サイトムエックス セラピューティクス, インク.CytomX Therapeutics, Inc. プロタンパク質およびその使用方法
FR2960153B1 (fr) * 2010-05-20 2012-08-17 Centre Nat Rech Scient Nouveaux bras autoreactifs et prodrogues les comprenant
WO2012109624A2 (en) 2011-02-11 2012-08-16 Zyngenia, Inc. Monovalent and multivalent multispecific complexes and uses thereof
WO2012162561A2 (en) 2011-05-24 2012-11-29 Zyngenia, Inc. Multivalent and monovalent multispecific complexes and their uses
JP6133431B2 (ja) 2012-11-24 2017-05-24 ハンジョウ ディーエーシー バイオテック シーオー．，エルティディ．Ｈａｎｇｚｈｏｕ Ｄａｃ Ｂｉｏｔｅｃｈ Ｃｏ．，Ｌｔｄ． 親水性連結体及び薬物分子と細胞結合分子との共役反応における親水性連結体の使用
EP2781919A1 (en) 2013-03-19 2014-09-24 Roche Diagniostics GmbH Method / device for generating a corrected value of an analyte concentration in a sample of a body fluid
WO2015127685A1 (en) 2014-02-28 2015-09-03 Hangzhou Dac Biotech Co., Ltd Charged linkers and their uses for conjugation
WO2015151081A2 (en) 2015-07-12 2015-10-08 Suzhou M-Conj Biotech Co., Ltd Bridge linkers for conjugation of a cell-binding molecule
US9839687B2 (en) 2015-07-15 2017-12-12 Suzhou M-Conj Biotech Co., Ltd. Acetylenedicarboxyl linkers and their uses in specific conjugation of a cell-binding molecule
US12064445B2 (en) 2015-12-03 2024-08-20 Biosight Ltd. Cytarabine conjugates for cancer therapy
WO2017093993A1 (en) 2015-12-03 2017-06-08 Biosight Ltd. Cytarabine conjugates for cancer therapy
IL259569B2 (en) 2015-12-03 2024-03-01 Biosight Ltd Salts of cytarabine-amino acid conjugate
CN106074556B (zh) * 2016-06-14 2018-11-16 河南师范大学 L型胞嘧啶丙氨酸在制备抗癌药物中的应用
AU2016429272A1 (en) 2016-11-14 2019-05-02 Hangzhou Dac Biotech Co., Ltd. Conjugation linkers, cell binding molecule-drug conjugates containing the likers, methods of making and uses such conjugates with the linkers
WO2022043256A1 (en) 2020-08-23 2022-03-03 Cobiores Nv Synergistic combinations of anticancer drugs linked to a tetrapeptidic moiety and immunotherapeutic agents
WO2022136586A1 (en) 2020-12-22 2022-06-30 Cobiores Nv Compounds comprising a tetrapeptidic moiety
WO2022167664A1 (en) 2021-02-07 2022-08-11 Cobiores Nv Compounds comprising a tetrapeptidic moiety

Family Cites Families (33)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE869485A (fr) * 1978-08-03 1978-12-01 Inst Internat De Pathologie Ce Nouveaux derives de la doxorubicine, leur preparation et les compositions qui les contiennent
US4296105A (en) * 1978-08-03 1981-10-20 Institut International De Pathologie Cellulaire Et Moleculaire Derivatives of doxorubicine, their preparation and use
US4277466A (en) * 1978-08-29 1981-07-07 Institut International De Pathologie Cellulaire Et Moleculaire Complexes of DNA and esters derived from daunorubicine, their preparation and use
US4719312A (en) * 1978-10-02 1988-01-12 Merck & Co., Inc. Lysosometropic detergent therapeutic agents
EP0009944B1 (en) * 1978-10-02 1983-05-18 Merck & Co. Inc. Lysosomotropic fluorinated amine therapeutic agents and compositions containing them
WO1981001145A1 (en) 1979-10-18 1981-04-30 Univ Illinois Hydrolytic enzyme-activatible pro-drugs
BE882541A (fr) * 1980-03-31 1980-07-16 Inst Internat De Pathologie Ce Nouvelles formes pharmaceutiques leur preparation et les compositions qui les contiennent
DE3167679D1 (en) * 1980-03-31 1985-01-24 Inst Int Pathologie Cellulaire Pharmaceutical forms, their preparation and compositions containing the same
US4376765A (en) * 1980-03-31 1983-03-15 Institut International De Pathologie Cellulaire Et Moleculaire Medicaments, their preparation and compositions containing same
OA06421A (fr) * 1980-06-10 1981-09-30 Omnium Chimique Sa Procédé de préparation de dérivés N-(vinblastinoyl-23) d'acides aminés et de peptides.
US4639456A (en) * 1980-06-10 1987-01-27 Omnichem S.A. Vinblastin-23-oyl amino acid derivatives
US4671958A (en) * 1982-03-09 1987-06-09 Cytogen Corporation Antibody conjugates for the delivery of compounds to target sites
EP0124502B1 (fr) * 1983-04-29 1991-06-12 OMNICHEM Société anonyme Nouveaux conjugués de la vinblastine et de ses dérivés, procédé pour leur préparation et compositions pharmaceutiques contenant ces conjugués
FR2546163B1 (fr) * 1983-05-16 1987-10-09 Centre Nat Rech Scient Nouveaux derives acyles hydrosolubles de peptides ou d'amino-acides, leur preparation et leur application
EP0126344A2 (en) 1983-05-20 1984-11-28 Abbott Laboratories Tripeptide esters of therapeutic agents
JPS60233642A (ja) * 1984-05-07 1985-11-20 Fuji Photo Film Co Ltd 写真画像の形成方法
FR2584293B1 (fr) * 1985-07-04 1989-03-17 Ire Celltarg Sa Anticorps utiles comme agents de pilotage et conjugues les incorporant
AU618029B2 (en) 1987-11-02 1991-12-12 Imperial Chemical Industries Plc Polypeptide compounds
FR2626882B1 (fr) * 1988-02-08 1991-11-08 Ire Celltarg Sa Conjugues de derives de vinca comportant une chaine detergente en position c-3
DE3841764A1 (de) 1988-12-12 1990-06-13 Basf Ag Neue tnf-peptide
US5220001A (en) * 1989-10-25 1993-06-15 Zaidan Hojim Biseibutsu Dong-A Pharm Co. Anthracycline glycoside derivatives
FI91777C (fi) * 1990-04-02 1994-08-10 Elomit Oy Menetelmä plasmiiniaktiivisuuden määrittämiseksi
US5618790A (en) * 1990-10-05 1997-04-08 Queen's University At Kingston Protease mediated drug delivery system
KR100334697B1 (ko) 1991-08-05 2002-04-27 리차아드제이마세이 표적화된 촉매 단백질에 의해 활성화되는 선구 약제
WO1994007518A1 (en) 1992-09-25 1994-04-14 Abbott Laboratories Anaphylatoxin receptor ligands containing lipophilic residues
JPH08505854A (ja) 1993-01-14 1996-06-25 マガイニン ファーマシューティカルズ，インク． 修飾された末端を有するアミノ酸及びペプチド
US5599686A (en) * 1994-06-28 1997-02-04 Merck & Co., Inc. Peptides
US6143864A (en) 1994-06-28 2000-11-07 Merck & Co., Inc. Peptides
PT769967E (pt) * 1994-08-19 2008-02-18 Univ Catholique Louvain Conjugados que compreendem um agente antitumoral e a sua utilização
US5659061A (en) * 1995-04-20 1997-08-19 Drug Innovation & Design, Inc. Tumor protease activated prodrugs of phosphoramide mustard analogs with toxification and detoxification functionalities
MXPA01011502A (es) 1999-05-14 2003-08-20 Boehringer Ingelheim Pharma Compuestos de tipo profarmaco anti-tumorigenos, activados por enzimas.
US6552166B1 (en) 1999-10-19 2003-04-22 Merck & Co., Inc. Process for the preparation of conjugates useful in the treatment of prostate cancer
EP1228089A2 (en) 1999-10-27 2002-08-07 Merck & Co., Inc. Salt form of a conjugate useful in the treatment of prostate cancer

Also Published As

Publication number Publication date
EP0769967A1 (fr) 1997-05-02
US6342480B1 (en) 2002-01-29
NO970748D0 (no) 1997-02-18
WO1996005863A1 (fr) 1996-02-29
US7037898B2 (en) 2006-05-02
EP0769967B1 (fr) 2007-12-12
DE69535665D1 (de) 2008-01-24
US7951772B2 (en) 2011-05-31
AU3248695A (en) 1996-03-14
JPH10508291A (ja) 1998-08-18
ES2297832T3 (es) 2008-05-01
US5962216A (en) 1999-10-05
US20020160943A1 (en) 2002-10-31
AU694546B2 (en) 1998-07-23
DE69535665T2 (de) 2009-04-02
US20060148682A1 (en) 2006-07-06
NZ291368A (en) 1999-04-29
US20090137494A1 (en) 2009-05-28
CA2203622C (en) 2011-11-01
JP2008069175A (ja) 2008-03-27
PT769967E (pt) 2008-02-18
CA2203622A1 (en) 1996-02-29
US7390629B2 (en) 2008-06-24
JP4157600B2 (ja) 2008-10-01
DK0769967T3 (da) 2008-03-31
MX9701283A (es) 1997-09-30
NO970748L (no) 1997-04-10
SI0769967T1 (sl) 2008-06-30
EP1880737A1 (fr) 2008-01-23
AU694546C (en) 2001-09-06
ATE380559T1 (de) 2007-12-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO324045B1 (no) Forbindelser, farmasoytisk blanding og den anvendelse og diagnostisk anordning som omfatter forbindelsene
US8957016B2 (en) Tumor activated prodrugs
EP1144011B1 (en) Prodrug compounds and process for preparation thereof
US6265540B1 (en) Tissue specific prodrug
US20220356209A1 (en) Peptide compounds and peptide conjugates for the treatment of cancer through receptor-mediated chemotherapy
ES2371865T3 (es) Conjugados de hidroxialquilalmidón-principio activo.
RU2722449C2 (ru) Полилигандные лекарственные конъюгаты и их применения
KR20210119413A (ko) 이중-리간드 약물 접합체 및 그의 용도
HU211291A9 (en) Polymer-bound paclitaxel derivatives
WO2016108587A1 (ko) 리피바디 유도체-약물 복합체, 그 제조방법 및 용도
US8124051B2 (en) Complex drug delivery composition and method for treating cancer
SK57399A3 (en) Conjugates useful in the treatment of prostate cancer
CN113941007B (zh) 一种串联的双药物链接组装单元及其应用
US8642555B2 (en) Prodrugs
CA3068064A1 (en) Mitochondrial targeted releasable linker
MXPA97001283A (en) Compounds, pharmaceutical composition and diagnostic device containing them and its

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired