NO322948B1 - Fremgangsmate for omforming av en rekke med m-bit informasjonsord til et modulert signal, fremg.mate for a produsere en registreringsbaerer, kodeinnretning, dekodeinnretning, registreringsinnretning, leseinnretning, signal, savel som en registreringsbaerer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til omforming av en rekke m-bit informasjonsord til et modulert signal der m er et helt tall og der det i fremgangsmåten blir levert et n-bit kodeord for hvert mottatt informasjonsord der n er et helt tall som er større enn m og der de leverte kodeord blir omformet til det modulerte signal og der rekken med informasjonsord blir omdannet til en rekke med kodeord i henhold til reglene for omforming slik at det tilsvarende modulerte signal tilfredsstiller et på forhånd bestemt kriterium.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte til frembringelse av en registreringsbærer hvorpå et signal er registrert og som er fremkommet ifølge fremgangsmåten.

Oppfinnelsen angår videre en kodeinnretning til utførelse av fremgangsmåten slik den er angitt i kravene, hvilken innretning omfatter en m-til-n bit omformer for omforming av m-bit informasjonsordene til n-bit kodeord og innretning for omforming av n-bit kodeordene til et modulert signal.

Oppfinnelsen angår videre en registreringsanordning der en kodeinnretning av denne type blir benyttet.

Oppfinnelsen angår videre et signal.

Oppfinnelsen angår videre en registreirngsbærer hvorpå signalet er registrert.

Oppfinnelsen angår videre en dekodeinnretning til omforming av signalet til en rekke med m-bit informasjonsord, hvilken irmretning omfatter omformningsanordning for omformning av signalet til en bitstreng med biter som har en første eller andre logisk verdi, hvilken bitstreng inneholder n-bit kodeord som tilsvarer informasjonssignaldelene, og denne anordning omfatter omformningsinnretninger til omformning av rekken av kodeord til rekken av informasjonsord, mens ett kodeordavhengig informasjonsord blir tildelt hvert av kodeordene som skal omformes.

Sluttelig angår oppfinnelsen en leseinnretning der en dekodeinnretning av denne type er benyttet.

Utforming av disse ovenfor angitte trekk og variasjoner av disse er gitt i de vedlagte, selvstendige krav 1, 11, 12, 24, 32, 33 og 38. Forskjellige variasjoner i utførelsesformer er vedlagt i de uselvstendige krav.

Slike fremgangsmåter, slike innretninger og en slik registreringsbærer og et sådant signal er publisert av K.A. Schouhamer Immink i boken med tittelen "Coding Techniques for Digital Recorders" (ISBN 0-13-140047-9). I dette verk er f.eks. det såkalte EFM modulasjonssystem beskrevet, og dette blir benyttet til registrering av informasjon på såkalte CD'er (Compact Discs). Det EFM-modulerte signal fremkommer ved omforming av en rekke med 8-bit informasjonsord til en rekke med 14-bits kodeord, der tre samsorterende biter blir innsatt i kodeordene. Kodeordene er valgt slik at det minste tall på "0"-biter som ligger mellom "1 "-bitene er d(2) og det maksimale tall er k (10). Denne begrensning blir også betegnet som dk-begrensning.

Rekken med kodeord blir omformet via en modulo-2 integreringsoperasjon til et tilsvarende signal dannet med bitceller som har en høy eller lav signalverdi, der en "1"-bit er representert i det modulerte signal med en endring fra høy til lav signalverdi eller vice versa. En "0"-bit er representert av mangelen på en endring av signalverdi ved en overgang mellom to bitceller. De samsorterende bitene blir valgt slik at i overgangområder mellom to kodeord blir dk-begrensningen tilfredsstilt og slik at det i tilsvarende signal vil den såkalte digitale kjøresumverdi holde seg i det vesentlige konstant. Den digitale kjøresumverdi i et bestemt øyeblikk skal bety forskjellen mellom antall bitceller som har den høye signalverdi og antall bitceller som har den lave signalverdi beregnet over den modulerte signaldel som ligger foran dette øyeblikk. En i det vesentlige konstant digital kjøresumverdi betyr at frekvensspekteret for signalet ikke omfatter frekvenskomponenter i det lave frekvensområdet. Et signal av denne type blir også betegnet som et DC-fritt signal (DC = likestrøm). Fraværet av lavfrekvenskomponenter i signalet er meget fordelaktig når signalet leses fra en registreringsbærer hvorpå signalet er registrert i sporet fordi det da blir mulig med kontinuerlig sporings-kontroll som er upåvirket av det registrerte signal. Informasjonsregistrering har et konstant behov for forbedring av informasjonstettheten på registreringsbæreren. En mulig løsning på dette er en reduksjon av antall bitceller pr. informasjonsord i det modulerte signal. Problemet som da oppstår er imidlertid at som et resultat av reduksjonen av dette antall blitceller pr. informasjonsord vil antallet av unike bitkombinasjoner som kan representere informasjonsordene avta og på grunn av dette kan mindre strenge begrensninger legges på det modulerte signal, f.eks. begrensinger som gjelder lavfrekvensinnholdet i det modulerte signal.

Det skal påpekes at EP-A-392506 beskriver en m-bit til n-bit omformningsmetode. For hvert mulig m-bit informasjonsord er noen få n-bits kodeord tilgjengelige. For det aktuelle m-bits informasjonsord må ett av de tilgjengelige n-bit kodeord velges avhengig av mønsteret på sluttbiten i det foregående kodeord for å tilfredsstille kjørelengdebegrensningen og styring av den digitale kjøresumverdi. For hvert mulig endemønster blir det gitt et sett med tillatelige frontdeler for å muliggjøre valget. Ved neste omformning må det velges et kodeord som har en av de tillatte frontdeler.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til anordninger som reduserer antallet bitceller pr. informasjonsord og motvirke reduksjonen av antallet med unike bitkombinasjoner.

Ifølge et første trekk ved oppfinnelsen blir denne hensikt oppfylt med en fremgangsmåte som er definert i innledningen, karakterisert ved at kodeordene blir spredd over minst en gruppe av en første type og minst en gruppe av en andre type, mens levering av hvert av kodeordene som tilhører gruppen av den første type etablerer en type kodetilstand som blir bestemt av den tilhørende gruppe, mens levering av hvert av kodeordene som tilhører gruppen av den andre type skaper en andre type kodetilstand bestemt av den tilhørende gruppe og av informasjonsordet som er tilknyttet det leverte kodeord og, når et av kodeordene er tildelt det mottatte informasjonsord blir dette kodeord valgt fra et sett kodeord som avhenger av den kodetilstand som ble opprettet da det foregående kodeord ble levert, mens settet av kodeord som tilhører kodetilstandene av den andre type ikke har noen kodeord felles for derved å la samme kodeord i gruppen av den andre type bli tilsluttet en flerhet av informasjonsord blant hvilke det respektive informasjonsord kan skilles ut ved påvisning av det respektive sett som det etterfølgende kodeord er en del av.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er en kodeinnretning karakterisert ved at den omfatter en tilstandsetablerende innretning for etablering av en kodetilstand ved levering av et kodeord fra omformeren, hvilken tilstandsetablerende innretning er beregnet på å etablere en første type kodetilstand for hvert av de leverte kodeord som tilhører en gruppe av den første type, hvilken tilstand blir bestemt av den tilhørende gruppe, og for etablering av en andre type kodetilstand for hvert av de leverte kodeord som tilhører en gruppe av den andre type, hvilken tilstand blir bestemt av den tilhørende gruppe og av det informasjonsord som er tilknyttet det leverte kodeord og ved at m-til-n-bitomformeren omfatter innretninger for valg av et kodeord svarende til informasjonsordet fra et utvalg av kodeord som avhenger av kodetilstanden, hvilke sett med kodeord tilhører de kodetilstander av den andre type som ikke inneholder noen kodeord felles, for derved å la det samme kodeord i gruppen av den andre type bli tilsluttet en flerhet av informasjonsord blant hvilke det respektive informasjonsord kan skilles ut ved påvisning av det respektive sett hvorav det etterfølgende kodeord er en del.

I fremgangsmåten og kodeinnretningen ifølge oppfinnelsen vil kombinasjonen av det samme kodeord med kodeord fra adskilte sett med kodeord (= sett uten felles kodeord) etablere forskjellige unike bitkombinasjoner slik at mer enn ett informasjonsord kan bli unikt representert med det samme kodeord i kombinasjon med det påfølgende kodeord. Kodeordet fra gruppen av den andre type blir alltid etterfulgt for den del med et kodeord for hvilket det alltid er mulig å etablere utvetydig hvilket sett dette neste kodeord hører til. Det blir da mulig med kodeordene fra hvert av de adskilte sett alltid å etablere et tilstrekkelig antall unike bitkombinasjoner for å representere alle informasjonsord.

Disse foranstaltninger skaper dermed en mulighet for å etablere et stort antall unike bitkombinasjoner med kodeord som har et forholdsvis lite antall biter pr. kodeord. I tilfelle der kodeordene velges å ble spredt over settene og gruppene slik at antallet av unike bitkombinasjoner overskrider antallet av forskjellige informasjonsord er det mulig å benytte de gjenværende bitkombinasjoner til å påvirke forhåndsbestemte egenskaper i det modulerte signal.

Som et alternativ er det mulig å benytte bare så mange bitkombinasjoner som det finnes informasjonsord. I dette tilfelle kan de gjenværende bitkombinasjoner gjøre det mulig at det stilles opp ytterligere krav for kodeordene.

For ett eller flere sett er det imidlertid fordelaktig å tildele et par kodeord fra det tilhørende sett til hvert av et antall informasjonsord og deretter, ved omformning, å velge det ene eller det annet av de tilgjengelige kodeord fra paret ifølge et bestemt kriterium for dermed å innvirke på en bestemt egenskap i det modulerte signal. En fremgangsmåte der dette er virkeliggjort er karakterisert ved at rekken av informasjonsord blir omformet ifølge regler for omformning til rekker med kodeord slik at det tilsvarende modulerte signal oppviser så godt som ingen frekvenskomponenter i et lavfrekvensområde i frekvensspekteret og hvori det modulerte signal er et hvilket som helst antall på hverandre følgende bitceller med den samme minimum signalverdi d + 1 og maksimum signalverdi k + 1 der settene med kodeord inneholder et par kodeord for hvert enkelt av minst et antall informasjonsord, mens lavfrekvenskomponentene i det modulerte signal blir unngått ved å ta valgene av kodeord fra parene av kodeord når informasjonsordene blir omformet.

Denne utførelsesform er fordelaktig ved at, på tross av reduksjonen av antall bitceller pr. informasjonsord kan tilstedeværelse av lavfrekvenskomponenter i det modulerte signal i stor utstrekning unngås.

En ytterligere utførelse er karakterisert ved at synkroniserings (synk) ord blir innsatt i rekken av kodeord der synk-ordene oppviser bitmønstre som kan opptre i bitstrengen som er dannet med kodeord mens synk-ordene som benyttes har forskjellige bitmønstre og synk-ordet som benyttes avhenger av kodetilstanden, mens en på forhånd bestemt kodetilstand er etablert for omformning av det neste informasjonsord etter at et synk-ord er blitt innført, mens synk-ordene kan skjelnes fra hverandre innbyrdes på basis av de logiske verdier for bitene ved på forhånd bestemte bitposisjoner på en måte som tilsvarer den måte hvorpå settene med kodeord som tilhører kodetilstander av den andre type kan skjelnes fra hverandre innbyrdes.

Denne utførelse er fordelaktig ved at hvis et kodeord av gruppen av den andre type etterfølges av et synk-ord etableres det et informasjonsord med en bitkombinasjon dannet av kodeordet og synk-ordet på en måte som der kodeordet i gruppen av den andre type ville bli etterfulgt av et kodeord. Den siste utførelse er ytterligere fordelaktig ved at en kodetilstand etableres hver gang etter at et synk-ord er levert, slik at begrens-ningene som gjelder bitstrengen ved overgang fra synk-ord til neste kodeord alltid kan bli imøtekommet.

Let signal som frembringes av kodeinnretningen ifølge oppfinnelsen er fordelaktig ved at det kan dekodes på en overordentlig enkel måte.

En utførelse for en dekodeinnretning som er fremkommet er karakterisert ved at omforrnningsanordningen er innrettet til omformning av informasjonsord også i avhengighet av de logiske verdier for bitene i bitstrengen som befinner seg i på forhånd bestemte posisjoner i forhold til kodeordet.

Oppfinnelsen vil bli forklart ytterligere under henvisning til tegningsfigurene 1 til 17, der: Fig. 1 viser en rekke informasjonsord, en tilsvarende rekke kodeord og et modulert signal;

fig. 2 og 3 er tabeller som viser det forhold som er etablert mellom

informasjonsordene og kodeordene;

fig. 3 viser verdiene for de forskjellige parametere slik de er når en rekke med

informasjonsord blir omformet til en rekke med kodeord;

fig. 5a og 5b viser lavfrekvensdelene i frekvensspektrene for forskjellige signaler;

fig. 6 og 8 viser forskjellige utførelser av kodeinnretninger;

fig. 7 viser en utførelse av en velgerkrets som skal benyttes i kodeinnremingen på

fig. 6;

fig. 9 viser et mulig bitmønster for egnede synk-ord;

fig. 10 viser en tilpasning av kodeinnretningen på fig. 6 for innføring av synk-ord;

fig. 11 viser en dekodeinnretning;

fig. 12 viser en registreringsbærer;

fig. 13 viser en betydelig forstørret del av registreringsbæreren på fig. 12;

fig. 14 viser en registreringsinnretning;

fig. 15 viser en leseinnretning;

fig. 16 viser deler av et modulert signal og dets tilsvarende kodeord, og fig. 17 gir en skjematisk representasjon av spredningen av kodeord over grupper og sett.

Fig. 1 viser tre på hverandre følgende m-bitinformasjonsord, i dette tilfelle 8-bit informasjonsord som er betegnet med 1. De tre informasjonsord 1 har de respektive ordverdier "24", "121", og "34". Denne rekke med tre informasjonsord 1 blir omformet til tre på hverandre følgende n-bit kodeord, i dette tilfelle 16-bit kodeord med betegnelsen 4. Kodeordene 4 danner en bitstreng med biter som har en logisk "0"-verdi og biter som har en logisk "1 "-verdi. Omformningen av informasjonsordene er slik at i bitstrengen er det minste antall biter med en logisk "0"-verdi som er plassert mellom to biter med en logisk "1 "-verdi lik d og maksimum er lik k, der d er lik 2 og k er lik 10. En slik bitstreng blir ofte betegnet som en RLL-streng (RLL = kjørelengdebegrenset) med en dk-begrensning. De enkelte biter i kodeordene vil videre bli betegnet med xl,..., x 16, der xl betegner den første bit (fra venstre) av kodeordet og xl6 betegner den siste bit i kodeordet.

Bitstrengen som blir dannet med kodeordene 4 blir omformet til et modulert signal 17 ved hjelp av en modulo-2 integreringsoperasjon. Det modulerte signal tre informasjonssignaldeler 8 som representerer kodeordene 4. Informasjonssignaldelene omfatter bitceller 11 som kan ha en høy signalverdi H eller en lav signalverdi L. Antall bitceller pr. informasjonssignaldel er lik antallet av biter i det tilhørende kodeord. Hver kodeordbit som har en logisk "1 "-verdi er angitt i det modulerte signal 7 med en overgang fra en bitcelle som har den høye signalverdi til en bitcelle som har den lave signalverdi eller vise versa. Hver kodeordbit som har den logiske "0"-verdi er angitt i det modulerte signal ved fravær av en endring av signalverdi ved en bitcelleovergang.

Videre må frekvensspekteret for det modulerte signal 7 innbefatte så godt som ingen lavff ekvenskomponenter. Med andre ord skal det modulerte signal 7 være DC-fritt.

I det følgende vil en utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen der det modulerte signal kan fremkomme bli beskrevet i detalj.

For det første finnes det et krav når det gjelder kodeordene at dk-begrensningen tilfredsstilles innen kodeordene. Fig. 17 viser skjematisk settet med alle mulige kodeord som tilfredsstiller dk-begrensningen i den sone som er omgitt av rammen 170. Kodeordene er delt i minst en gruppe av en første type og minst en gruppe av en andre type. Når et kodeord leveres fra en av gruppene av den første type etableres det en kodetilstand som utelukkende avhenger av den gruppe av den første type som det leverte kodeord tilhører. Når et av kodeordene i gruppen av den andre type leveres, etableres det en kodetilstand som avhenger både av gruppen av den andre type og det informasjonsord som representeres av det leverte kodeord. I den utførelse som her er beskrevet kan det skjelnes mellom to grupper av den første type, dvs. en første gruppe Gl 1 som omfatter kodeord der disse slutter med a biter som har en logisk "0"-verdi der a er et helt tall lik 0 eller 1, og en andre gruppe G12 med kodeord som ender med b biter som har et logisk "0", der b er et helt tall som er mindre eller lik 9 og større eller lik 6. På fig. 17 ligger kodeordene som hører til gruppe Gl 1 i en ramme 171. Kodeordene som hører til gruppen G12 ligger i en ramme 172.

Kodetilstanden som etableres av den første gruppe Gl 1 av den første type vil i det følgende bli betegnet med Sl. Kodetilstanden som etableres av den andre gruppe Gl2 av den første type vil i det følgende bli betegnet med S4. Utførelsen som skal beskrives her har bare en gruppe av denne andre type. Denne gruppe omfatter kodeord som slutter med c viter som har en logisk "0"-verdi der c er et helt tall som er lik eller større enn 2 og mindre eller lik 5. Denne gruppe vil i det følgende bli betegnet som gruppe G2. På fig. 17 ligger kodeordene fra gruppe G2 i en ramme 173.1 det eksempel som her beskrives kan to kodetilstander, dvs. S2 og S3, etableres ved kombinasjon av et kodeord og tilhørende informasjonsord.

Når informasjonsordene blir omformet til kodeord blir et kodeord som tilhører et sett av kodeord som avhenger av den første kodetilstand tildelt det informasjonsord som skal omformes. Settene med kodeord som hører til kodetilstandene Sl, S2, S3 og S4 vil i det følgende bli betegnet med hhv. VI, V2, V3 og V4. Kodeordene for settene VI, V2, V3 og V4 ligger i rammene 174,175,176 og 177. Kodeordene i settene er valgt slik at hver bitstreng som kan formes med et kodeord fra den gruppe som har etablert en kodetilstand og et tilfeldig kodeord fra settet som er etablert av denne kodetilstand tilfredsstiller dk-begrensningen. Under forhold der kodetilstanden S4 blir etablert ved levering av det tidligere leverte kodeord og kodetilstanden dermed merker at det tidligere kodeord ender i en bitstreng med en logisk "0"-verdi som er større enn eller lik 6 og mindre enn eller lik 9, vil kodeordsettet V4 som er etablert av kodetilstanden S4 bare kunne omfatte kodeord som begynner med et maksimum på 1 bit med den logiske "0"-verdi. Egentlig vil kodeord som begynner med et stort antall biter med den logiske "0"-verdi har overgangsområder mellom tidligere leverte kodeord og kodeord som skal leveres, i hvilke områder antallet av på hverandre følgende biter som har den logiske "0"-verdi ikke alltid være mindre enn eller lik 10 og dermed ikke tilfredsstille dk-begrensningen. Av tilsvarende årsak omfatter settet VI bare kodeord som begynner med et antall biter som har den logiske "0"-verdi, som er større enn eller lik 2, og mindre enn eller lik 9. Settene V2 og V3 med kodeord som tilhører kodetilstandene S2 og S3 inneholder bare kodeord som begynner med et antall biter med en logisk "0"-verdi større enn eller lik 0 og mindre enn eller lik 5. Kodeordene som tilfredsstiller denne betingelse blir spredd over de to sett V2 og V3 slik at settene V2 og V3 ikke inneholder noen felles kodeord i det hele tatt. Settene V2 og V3 vil bli betegnet som adskilte sett i det følgende. Spredningen av kodeordene over settene V2 og V3 er fortrinnsvis slik at på basis av de logiske verdier for et begrenset antall på p biter kan det bestemmes til hvilket sett et kodeord hører. I det eksempel som er beskrevet ovenfor blir bit kombinasjonen x 1.x 13 benyttet for dette formål. Kodeordene fra settet V2 kan gjenkjennes fra bitkombinasjonen xl.xl3 = 0,0. Kodeordene fra settet V3 kan da gjenkjennes fra kombinasjonen xl.xl3 som er forskjellig fra 0,0. Et skille gjøres mellom kodeord som etablerer kodetilstanden Sl (gruppe Gl 1) ved levering, kodeord som etablerer kodetilstanden S2 eller S3 (gruppe G2) ved levering, og kodeord som etablerer kodetilstanden S4 (gruppe G12) ved levering. Settet VI omfatter 138 kodeord fra gruppe Gl 1,96 kodeord fra gruppe G2 og 22 kodeord fra gruppe G12. Det skulle være klart at antallet av forskjellige kodeord i sett VI er mindre enn antallet av forskjellige 8-bit informasjonsord.

Siden kodeordene fra gruppe G2 alltid er fulgt av et kodeord fra sett V2 eller et kodeord fra sett V3, og, i tillegg kan det, basert på det kodeord som følger et kodeord fra gruppe G2 bestemmes hvilket sett dette kodeord tilhører, et kodeord fra gruppe G2 som følges av et kodeord fra settet V2 kan på samme måte skjelnes fra det samme kodeord fra gruppe G2, men blir fulgt av et kodeord fra settet V3. Med andre ord kan, når kodeordene tildeles et informasjonsord, hvert kodeord fra gruppe G2 bli benyttet to ganger. Hvert kodeord fra gruppe G2 sammen med et tilfeldig kodeord fra settet V2 danner en unik bitkombinasjon som ikke kan skilles fra bitkombinasjonen som dannes av det samme kodeord og et tilfeldig kodeord fra samme sett V3. Dette betyr at 138 unike bitkombinasjoner (kodeord) fra gruppe Gl 1 kan benyttes for sett VI, 22 unike bitkombinasjoner (kodeord) fra gruppe Gl2 og 2<*>96 unike bitkombinasjoner (kodeord fra gruppe G2 kombinert med påfølgende kodeord) fra gruppe G2. Dette bringer det samlede antall nyttige unike bitkombinasjoner opp til 352. Antallet av unike bitkombinasjoner som kan dannes med kodeordene fra settene V2, V3 og V4 er henholdsvis 352,351 og 415. ;Som illustrasjon viser fig. 17 et kodeord 178 som hører til gruppe G2. Dette betyr at det neste kodeord hører til enten sett V2 eller sett V3. Kodeordet 178 og det neste kodeord er dermed i stand til utvetydig å etablere to forskjellige informasjonsord. På fig. 17 vil kodeordet 178 som følges av et kodeord fra sett V2, f.eks. kodeordet 179, etablere et forskjellig informasjonsord fra det som ble etablert med kodeordet 178 fulgt av et kodeord fra settet V3, f.eks. kodeord 180. Kodeordet 179 tilhører gruppe Gl 1, noe som resulterer i at kodeordet 179 alltid følges av et kodeord fra sett VI, uansett det informasjonsord som deretter skal kodes, slik at kodeordet 179 er i stand til å etablere ikke mer enn et enkelt informasjonsord. Det samme gjelder for kodeord 180. Omformningen av informasjonsord finner sted som følger: Det antas at det kodeord som leveres sist er kodeordet 178 fra gruppe G2, det neste kodeord vil da tilhøre enten sett V2 eller sett V3 avhengig av informasjonsordet som skal omformes. Hvis det antas at dette informasjonsord etablerer kodeord 179 betyr det at det neste kodeord vil høre til sett VI. Hvilket kodeord fra sett VI som benyttes blir bestemt av informasjonsordet som skal omformes. I dette eksempel er dette kodeord 181. Kodeordet 181 tilhører gruppe Gl2, slik at det neste kodeord vil høre til sett V4. Hvilket kodeord dette vil være vil igjen bli bestemt av informasjonsordet som skal omformes. I dette eksempel er det kodeordet 182. Kodeordet 182 hører til gruppe G2. Dette betyr at avhengig av informasjonsordet som svarer til kodeordet 182 vil det neste kodeord komme enten fra sett V2 eller fra sett V3. Hvilket av kodeordene fra sett V2 og V3 som benyttes avhenger av informasjonsordet som skal omformes. I dette eksempel blir kodeordet 182 fulgt av kodeord 183. Kodeordet 183 hører også til gruppe G2, slik at avhengig av informasjonsordet som svarer til kodeordet 183 vil det neste kodeord komme enten fra sett V2 eller V3. Hvilket av kodeordene i settet som benyttes vil igjen avhenge av informasjonsordet som skal omformes. I dette tilfelle er det kodeordet 184. På den måte som er beskrevet ovenfor kan en hvilken som helst tilfeldig rekke med informasjonsord på en unik måte omformes til en rekke kodeord. ;I det foregående er det gitt en forklaring på antallet av tilgjengelige kodeord som kan gjøres større ved neddeling av kodeord i grupper av en første og en andre type, noe som etablerer en kodetilstand der kodetilstandene per se etablerer et sett med kodeord hvorfra et kodeord skal velges for omformning av et neste informasjonsord. Det er dermed viktig at settene med kodeord hvorfra et valg skal gjøres ikke har kodeord felles i tilfelle av kodetilstander som er fastlagt av kodeord fra en gruppe av den andre type. Som et resultat er det mulig å tildele samme kodeord fra et sett med kodeord til forskjellige informasjonsord under forutsetning av at det vises stor forsiktighet med at kodeordene som følger dette samme kodeord hører til forskjellige sett som ikke har kodeord felles. Det skulle være klart for en fagmann på området at denne neddeling av kodeordene i sett og grupper for å frembringe kodeord som mer enn et informasjonsord kan bli tildelt også kan være gyldig for kodeord som har forskjellige tilfeldige antall av biter. Heller ikke er det nødvendig for rekken av kodeord å tilfredsstille en bestemt dk-begrensning. Andre begrensninger er mulige, f.eks. som beskrevet i EP-A-0 319 101 (PHN 12.339). ;Som forklart ovenfor fremkommer et stort antall tilgjengelig unike bitkombinasjoner på grunn av at mer enn en unik bitkombinasjon kan settes opp med kodeord fra gruppen(e) av den andre type (G2). Generelt sett vil neddelingen av kodeord i grupper og sett bli valgt slik at antallet av tilgjengelige unike bitkombinasjoner er større enn antallet av forskjellige informasjonsord. Dette overskudd på unike bitkombinasjoner skaper muligheten for å pålegge ytterligere begrensninger ved omformningen. ;En mulighet er å utnytte bare så mange tilgjengelige unike bitkombinasjoner som det er forskjellige informasjonsord. I dette tilfelle vil overskuddet på unike bitkombinasjoner gjøre det mulig å pålegge bestemte ytterligere begrensninger på kodeordene. ;Det er imidlertid å foretrekke for ett eller flere av settene å tildele et par som er dannet av to kodeord fra det tilhørende sett til hvert av et antall informasjonsord og deretter velge det ene eller det annet av de tilgjengelige kodeord fra paret ut fra visse kriterier for omforrnningen for dermed å innvirke på en bestemt egenskap i det modulerte signal. ;En meget tiltrekkende mulighet er å påvirke lavfrekvenskomponenten i det modulerte signal. Denne påvirkning består fortrinnsvis i å redusere DC-komponentene. Dette kan gjøres ved å bestemme den digitale sumverdi ved enden av hver informasjonssignaldel og velge slike kodeord når informasjonen blir omformet at den digitale sumverdi som blir bestemt ved enden av hver informasjonsdel fortsetter å ligge i nærheten av en viss referanseverdi. Dette kan gjøres ved å tildele til et antall informasjonsord et par kodeord som utfører forskjellige endringer av den digitale sumverdi. Hvert par kodeord omfatter fortrinnsvis ikke mer enn to kodeord for hvilke endringene av de digitale sumverdier har motsatte fortegn. For et gitt signalnivå ved enden av den siste informasjonssignaldel kan da det kodeord velges for hvilket den digitale sumverdi vil være nærmest referanseverdien straks kodeordet er blitt levert. ;En annen mulighet til valg av kodeord er å velge det kodeord for hvilket, ved det gitte signalnivå ved enden av det kodeord som sist ble levert, fortegnet for den digitale sumverdiendring som ble frembrakt av det tilhørende kodeord vil være motsatt fortegnet for forskjellen mellom den digitale sumverdi før levering av kodeordet og referanseverdien. Valget av kodeord som skal leveres der et valg er mulig fra to kodeord som har motsatt innvirkning på den digitale sumverdi kan da ganske enkelt gjøres på grunnlag av signalverdien ved enden av hver informasjonssignaldel og fortegnet på forskjellen mellom den digitale sumverdi som er knyttet til denne ende og referanseverdien. ;Fig. 2 viser som illustrasjon, for hvert av settene VI, V2, V3 og V4 et kodeord som er tildelt hvert av de mulige informasjonsord. På denne figur viser den første (venstre) kolonne ordverdiene for alle mulige informasjonsord. Den andre, fjerde, sjette og åttende kolonne viser kodeordene som er tildelt informasjonsordene fra de respektive sett VI, V2, V3 og V4. Den tredje, femte, syvende og niende kolonne viser med de respektive sifre 1,2, 3 og 4 hvilke av kodetilstandene Sl, S2, S3 og S4 er etablert av det tilhørende kodeord. På fig. 2 er ikke mer enn 256 av de tilgjengelige kodeord benyttet for hvert av settene VI, V2, V3 og V4. Fig. 3 viser på samme måte som fig. 2 kodeordene for settene som ikke er vist i tabellen på fig. 2 for 88 informasjonsord til hvilke det er tildelt et par på to kodeord. Kodeordene som er representert på fig. 3 vil i det følgende bli betegnet som alternative kodeord. Tildelingen av kodeord til informasjonsordene er slik at endringen av den digitale sumverdi som fremkommer med de alternative kodeord er den motsatte av den forandring av den digitale sumverdi som skyldes kodeordene på fig. 2 der disse er tildelt ordverdiene "0" til og med "87". ;Det skal påpekes at alle settene på fig. 3 inneholder like mange kodeord. Det skulle være klar for en person med vanlige kunnskaper på dette området at dette ikke er en nødvendighet. Det er like mulig at disse settene ikke er like store. ;Videre ses at tildelingen av kodeord til informasjonsordene er valgt å være slik at forholdet mellom på den ene side kombinasjonen av et kodeord og bitene xl og xl3 i det neste kodeord, og på den annen side informasjonsordene er unike, slik at dekodingen kan bli utført ene og alene basert på et mottatt kodeord og bitene xl og xl3 i det neste kodeord. For kodeordtildelingen betyr dette at hvis et kodeord opptrer i forskjellige sett vil det samme kodeord i forskjellige sett representere samme informasjonsord. For eksempel er informasjonsordet med ordverdien "2" representert ved "0010000000100100" i settene V0 og V2 som er vist på fig. 2 og med "1000000000010010" i settene V2 og V3. ;Det er unødvendig å vise at det ikke er nødvendig at kodeord fra forskjellige sett representerer samme informasjonsord. Dette betyr imidlertid at kodetilstanden mp gjenopprettes ved dekoding for å gjenoppbygge det opprinnelige informasjonsord. ;Omformningen av en rekke informasjonsord til en rekke med kodeord vil bli ytterligere forklart med henvisning til fig. 4. ;Kolonne IW viser fra topp til bunn ordverdiene for en rekke med på hverandre følgende m-bit informasjonsord. For hvert av informasjonsordene for hvilke en ordverdi er inkludert i kolonnen IW er det vist et antall data. Kolonnen SW representerer den kodetilstand som ble fastlagt da kodeordet ble levert, og dette kodeord fremkom som et resultat av omformingen av det foregående informasjonsord. Dette kodeord vil i det følgende bli betegnet som foregående kodeord. Kodetilstanden i kolonne SW angir hvilke av settene VI, V2, V3 og V4 av kodeord som skal benyttes for omformning av informasjonsordet. Kolonne LB viser signalverdien for det modulerte signal ved enden av informasjonssignaldelen, hvilken del tilsvarer det kodeord som fremkom da det foregående informasjonsord ble omformet. Denne signalverdi vil i det følgende ble betegnet som informasjonssignalets kjøreverdi. I kolonne DSV er det vist den digitale sum som tilhører kjøresignalverdien for det modulerte signal som er det modulerte signalskjøreverdi. ;Kolonne CW viser de kodeord som er tildelt informasjonsordene i kolonne IW ifølge kolonnene på figurene 2 og 3.1 det tilfelle der et par kodeord er tildelt et informasjonsord er de to kodeord i paret vist der det øvre kodeordet i paret tilsvarer tabellen på fig. 2 og det nedre kodeord i paret tilsvarer tabellen på fig. 3. Kolonne dDSV viser endringen i digital sumverdi som skyldes kodeordet under fomtsetning av at det modulerte signals kjøreverdi ville ha hatt verdien "H". ;Kolonne DSVN viser den nye digitale sumverdi for det tilknyttede kodeord slik denne verdi ville være i tilfelle der det tilsluttede kodeord blir levert. Kolonne LBN representerer via en logisk "1" at signalverdien ved begynnelsen og enden av informasjonssignaldelen som hører til kodeordet er forskjellig. Et logisk "0" viser at signalverdiene ved begynnelsen og slutten av den tilknyttede informasjonssignaldel er like. Signalverdien ved begynnelsen og enden av en informasjonssignaldel er forskjellige hvis det tilsluttede kodeord inneholder et odde antall "l"-biter som tilsvarer et odde antall endringer i signalnivåene i informasjonssignaldelen. Med et uodde antall <11>1 "-biter i kodeordet er signalverdien ved begynnelsen og slutten av informasjonssignaldelen den samme. I kolonne SWN er det vist en kodetilstand som ville bli etablert i tilfelle det relevante ord blir levert. ;Videre viser kolonne CS med en stjerne "<*>" hvilket kodeord som virkelig blir levert for det tilknyttede informasjonsord. Det første "øvre" ord fra rekken av kodeord som er vist i kolonne IW har en ordverdi på "2". La oss anta at kodetilstanden (kolonne SW) er Sl når omformningen av rekken med informasjonsord begynner og at det modulerte signal begynner med et signalnivå H og at den digitale sumverdi DS V er lik 0.1 det tilfelle er den tilknyttede DSVN-verdi lik -6 for det øvre kodeord, mens DSVN-verdien er +10 for det nedre kodeord i paret. Når det kriterium anvendes at kodeordet blir levert når dettes DSVN-verdi er nærmest mulig en referanseverdi på 0 blir det øvre av de to kodeord i paret levert for det informasjonsord som har ordverdien "2". Dette betyr at kodetilstanden for det neste informasjonsord (ordverdi "8") blir S2. Ved enden av informasjonssignaldelen som svarer til det leverte kodeord er signalverdien L og signalverdien ved begynnelsen av den neste informasjonsdel er således L som vist i kolonne LB. Verdien dDSV for det øvre kodeord i paret som hører til det informasjonsord som har ordverdien "8" er lik -6. Denne verdi på -6 gjelder det tilfelle der signalverdien ved begynnelsen av den tilsluttede informasjonssignaldel ville være H. Siden denne signalverdi er L i den viste situasjon vil den endring av den digitale sumverdi som skyldes kodeordet ikke være lik -6, men +6. Dette betyr at DSVN blir lik 0. For det nedre kodeord i paret er DSVN lik -18. Verdien av DSVN for det øvre kodeord ligger nærmest verdien 0, slik at det øvre kodeord blir levert. Deretter skal det informasjonsord som har ordverdien på "100" omformes. Ikke mer enn ett kodeord blir tildelt dette informasjonsord slik at et valg avhengig av DSVN er umulig for dette informasjonsord. På samme måte som beskrevet ovenfor blir informasjonsordene med ordverdiene "230", "0", 61" og "255" omformet. Hver gang en omformning skal finne sted for et informasjonsord som har fått tildelt et par kodeord blir det kodeord valgt fra paret for hvilket kodeord verdien av DSVN er nærmest null. På denne måte blir DC-spenningsnivået for det modulerte signal opprettholdt på et stort sett konstant nivå og frekvensspekteret for det modulerte signal vil ikke vise noen lavfrekvenskomponenter. Selv om et sett kodeord ikke er tilgjengelig for hvert informasjonsord vil ikke desto mindre en påvirkning av den digitale sumverdi være mulig for 88/256 av alle informasjonsord bli omformet som et gjennomsnitt. I praksis synes dette å være godt tilstrekkelig til å sørge for at lavfrekvenskomponenten mangler i det modulerte signal. Det er å foretrekke å ta inn i kodeparene de kodeord som har den største forandring i den digitale sumverdi. På den ene side er dette fordelaktig ved at den digitale sumverdi kan endres til sitt maksimum. På den annen side betyr dette at endringen som er fremkommet i den digitale sumverdi er forholdsvis liten for kodeord som ikke tilhører paret og at påvirkningen fra disse kodeord på den digitale sumverdi er forholdsvis liten.

Som illustrasjon viser fig. 5a lavfrekvensdelen av frekvensspekteret for et modulert signal som fremkommer ved utøvelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. På fig. 5b er den tilsvarende lavfrekvensdel av frekvensspekteret for et EPF-modulert signal opptegnet. Slik det fremgår av figurene 5a og 5b er frekvensspektrene for de to signalene stort sett like. Den dk-begrensningen for det EFM-modulerte signal og det modulerte signal som fremkommer ved utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er så godt som like. Antallet av bitceller pr. informasjonsord i et EFM-modulert signal er lik 17, mens dette er lik 16 i et modulert signal ifølge oppfinnelsen. Dette betyr at hvis fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres oppnås en økning av informasjonstettheten på omtrent 7% i forhold til et EFM-modulert signal uten at dette er på bekostning av en økning av lavfrekvensinnholdet og uten at dette avviker fra dk-begrensningen.

Fig. 6 viser en utførelse for en kodeinnretning 140 i henhold til oppfinnelsen der den beskrevne fremgangsmåte kan utøves. Kodeinnretningen er beregnet til omformning av m-bit informasjonsord 1 til n-bit kodeord 4 og antallet forskjellige kodetilstander kan angis med s biter. Kodeinnretningen omfatter en omformer 60 til omformning av (m+s+1) binære inngangssignaler til (n+s+t) binære utgangssignaler. Av inngangene til omformeren er m innganger forbundet med en databuss 61 for å motta m-bit informasjonsord. Av utgangene fra omformeren er n utganger forbundet med en databuss 62 for levering av n bit kodeord. Videre er liten s innganger forbundet med en s-bit databuss 63 for å motta et tilstandsord som angir den aktuelle kodetilstand. Et tilstandsord blir frembrakt av et bufferminne 64 for eksempel i form av s-vipper. Bufferminnet 64 har s innganger forbundet med en databuss 58 for å motta et tilstandsord som skal lagres i bufferminnet. For tilførsel av tilstandsordene som skal lagres i bufferminnet benyttes det s utganger fra omformeren 60 som er forbundet med en databuss 58.

Databussen 62 er forbundet med parållellinngangene for en parallell-til-serieomformer 66 som omformer kodeordene 4, mottatt over databussen 62 til en seriebitstreng som skal føres over en signallinje 67 til en modulatorkrets 68 der denne omformer bitstrengen til det modulerte signal 7 som skal føres over signallinjen 70. Modulatorkretsen 68 kan være av en vanlig type, for eksempel en såkalt modulo-2-integrator.

I tillegg til kodeordene og tilstandsordene fører omformeren til en databuss 75 for hver mottatt kombinasjon av informasjonsord og tilstandsord, informasjon som angir for det tilknyttede tilstandsord om kodeordet eller et par kodeord er tildelt

det tilsluttede informasjonsord,

angir for hvert av disse tildelte kodeord den endring av dDS V av den digitale sumverdi som frembringes av kodeordet siden denne forandring ville være for en

høy signalverdi ved begynnelsen av en informasjonssignaldel som svarer til dette

kodeord;

angir om tallet for" 1 "-bitene i kodeordet er odde eller uodde.

For informasjonsoverføring til en velgerkrets 26 er databussen 75 forbundet med innganger til velgerkretsen 76.

Basert på denne informasjon gir velgerkretsen 76 et velgersignal som angir om kodeordet skal mates til databussen 62 sammen med det presenterte informasjonsord som skal omformes ifølge de forhold som er fastlagt i tabellene på fig. 2 eller i overensstemmelse med de forhold som er fastlagt i tabellene på fig. 3. Dette valgsignal tilføres omformeren 60 over en signallinje 77.

Omformeren 60 kan omfatte et leselager hvori kodeordtabellene som er vist på fig. 2 og 3 er lagret ved adresser som blir bestemt av den kombinasjon av tilstandsord og informasjonsord som påtrykkes inngangene til omformeren. Som svar på påvisningssignalet blir adressene for minneplasseringene valgt med de kodeord som tilsvarer den tabell som er vist på fig. 2, eller adressene til minneplasseringene med de kodeord som tilsvarer tabellen som er vist på fig. 3.

I den utførelsesform som er vist på fig. 6 blir tilstandsordene lagret i minnet 60. Som et alternativ er det mulig ved hjelp av en portkrets å utlede bare tilstandsordene fra de kodeord som tilføres databussen 62.1 stedet for å omfatte et leselager kan omformeren omfatte en kombinerende logikkrets dannet med portkretser. Synkroniseringen av de operasjoner som utføres i denne anordning kan foregå på vanlig måte med synkroniserte taktsignaler som kan frembringes av en vanlig (ikke vist) taktgivende krets. Fig. 7 viser en mulig utførelse for velgerkretsen 76. Signallinjer som danner databussen 75 er delt opp i en delbuss 80 og en delbuss 81. Verdien av dDSV blir overført over delbussen 80 for et kodeord fra tabellen som er vist på fig. 2 som er tildelt som reaksjon på den mottatte kombinasjon av tilstandsord og informasjonsord.

Over delbussen 81 blir verdien av dDSV for kodeordet fra tabellen som er vist på fig. 3 overført hvis denne tabell inneholder et kodeord for den tilknyttede kombinasjon av tilstandsord og informasjonsord. Delbussen 80 er koblet til en første inngang til en aritmetisk krets 82. En andre inngang til den aritmetiske krets 82 mottar over en databuss 85 verdien av DS V som er lagret i et bufferminne 83. Videre mottar en styreinngang til den aritmetiske krets et styresignal over en signallinje 84, hvilket signal angir om signalverdien ved begynnelsen av informasjonssignaldelen som tilsvarer det tilknyttede kodeord har den høye verdi H eller den lave verdi L. Signalet på signallinjen 84 fremkommer f.eks. med en vippe hvis tilstand hele tiden blir tilpasset når et kodeord blir levert, hvilken tilpasning finner sted som reaksjon på et signal som angir om antallet av biter som har en logisk "1" i det leverte kodeord er odde eller uodde. Dette signal leveres av omformeren 60 og tilføres over en av signallinjene som danner databussen 75. Den aritmetiske krets 82 er av en vanlig type som subtraherer eller adderer verdien dDSV som mottas over bussen 80 fra eller til hhv. verdien av DSV som mottas over databussen 85 som reaksjon på styresignalet.

Velgerkretsen 76 omfatter en ytterligere aritmetisk krets 86 som på samme måte som den aritmetiske krets 82 legger til verdiene av dDSV som mottas over databussen 81 til verdien av DSV som mottas over databussen 85 eller subtraherer denne verdi fra sistnevnte som reaksjon på styresignalet over signallinjen 84. Resultatene av operasjonene som utføres av de aritmetiske kretser 82 og 86 påtrykkes over en databuss 88 resp. 88 på en beslutningskrets 89 og en multiplekskrets 90. Disse resultater representerer, hvis et kodeordpar er tildelt til det presenterte tilstandsord, de nye digitale sumverdiforandringer DSVN som ville fremkomme ved levering av de to forskjellige kodeordene i paret. Beslutningskretsen 89 er av en vanlig type som bestemmer, som svar på verdiene av DSVN som mottas over databussene 87 og 88, hvilke av de to mottatte verdier som ligger nærmest en referanseverdi og hvilken krets 89 som mater et beslutningssignal svarende til dette resultat til en signallinje 91.1 tilfelle et valg fra de to kodeord fra et par kodeord vil beslutningssignalet angi hvilke av de to kodeord som skal leveres. Dette beslutningssignal påtrykkes signallinjen 87 gjennom en OG-port 92.1 tilfelle det ikke finnes et par kodeord men bare ett kodeord som er tilgjengelig, skal signalet på signallinjen 77 angi at informasjonsordet som leveres i overensstemmelse med tabellene som er vist på fig. 2 skal omformes. For å få til dette blir en andre inngang til OG-porten 92 tilført med et signal som kommer fra databussen 75, og dette signal angir om ikke mer enn ett enkelt kodeord eller et kodeord-par er tilgjengelig for den presenterte kombinasjon av tilstandsord og informasjonsord.

Signallinjen 77 er også koblet til en styreinngang for multiplekskretsen 90. Avhengig av signalet på sin styreinngang fører multiplekskretsen 90 verdiene av DSVN som mottas over databussene 87 og 88 til en inngang som hører til det leverte kodeord. Utgangen fra multiplekskretsen 90 er koblet til inngangen til bufferminnet 83. Lastingen av bufferminnet overvåkes på vanlig måte slik at verdien av DSVN som føres av multiplekskretsen blir lagret i bufferminnet 83 når det valgte kodeord blir levert.

I tilfelle der et sett kodeord er tilgjengelig for et presentert informasjonsord i denne utførelse av kodeinnretningen blir kodeordet valgt fra det par som har digitale sumverdier nærmest en for forhånd bestemt referanseverdi når det tilsluttede kodeord blir levert. En annen mulighet til valg av kodeord fra kodeordparet er å velge det kodeord for hvilket fortegn for den digitale sumverdi forandres, der forandringen som bevirkes ved levering av kodeordet er motsatt fortegnet for den digitale sumverdi ved begynnelsen av leveringen av kodeordet.

Fig. 8 viser en utførelse for en kodeinnretning ifølge oppfinnelsen der kodeordene blir valgt på grunnlag av det nevnte kriterium. Kodeinnretningen er igjen beregnet på omfonrming av m-bit informasjonsord 1 til n-bit kodeordene 4, mens antallet av forskjellige kodetilstander kan representeres av s biter. Kodeiruiretningen omfatter en omformer 50 til omformning av m+s+1 binære inngangssignaler til (n+s) binære utgangssignaler. Av inngangene til omformeren er m innganger forbundet med en databuss 81 for å motta m-bit informasjonsord. Av utgangene fra omformeren er n utganger forbundet med en databuss 52 for levering av n-bit kodeord. Videre er s

innganger forbundet med en s-bit databuss 53 for å motta et tilstandsord som angitt den øyeblikkelige kodetilstand. Tilstandsordet leveres av et bufferminne som f.eks. omfatter s-vipper. Bufferminnet 54 har s innganger til en databuss for å motta et tilstandsord som skal lastes i bufferminnet. For levering av tilstandsordene som skal lastes i bufferminnet benyttes s utganger fra omformeren 50.

Databussen 52 er koblet til parallellinngangene for en parallell/serieomformer 56 som omformer de kodeord som tilføres over databussen 52 til en seriebitstreng som over en signallinje 57 skal påtrykkes en modulatorkets 58 der denne omformer bitstrengen til det modulerte signal 7 som skal tilføres over en signallinje 40. Modulatorkretsen 58 kan være av vanlig type, f.eks. en modulo-2-integrator. Det modulerte signal 7 påtrykkes en krets av vanlig type til utledning av den digitale kjøresumverdi for det modulerte signal 7. Kretsen 59 leverer et signal Sdsv som avhenger av den bestemte digitale sumverdi, hvilket signal Sdsv angir om et kodeord skal omformes ifølge de forhold som er bestemt på fig. 2 eller et foreliggende informasjonsord skal omformes ifølge de forhold som er fastlagt på fig. 3. Omformeren 50 kan være av en type svarende til omformeren 60 bortsett fra det faktum at i omformeren 50 behøver bare kodeordene og tilhørende tilstandsord bli lagret. Informasjonen som tilføres beslutningskretsen 26 fra omformeren 60 over databussen 75 er overflødig i den utførelse som er vist på fig. 8.

For å få til synkronisering av de operasjoner som skal utføres omfatter innretningen en taktgivende krets 41 av vanlig type til frembringelse av taktsignaler som styrer parallell/serieomformeren 58 og styrer lastingen av bufferminnet 54.

Det modulerte signal 7 omfatter fortrinnsvis synk-signaldeler som har et signalmønster som ikke kan opptre i en tilfeldig sekvens av informasjonssignaldeler. Tilføyelsen kan foregå ved innsetning av synk-ord i sekvensen av n-bit kodeord. Fig. 9 viser to 26-bit synk-ord 100 og 101 som er særlig godt egnet til bruk i kombinasjon med de kodeord som er vist på figurene 2 og 3. Hvert av synk-ordene inneholder to rekker på 10 biter som har en logisk "0"-verdi adskilt med en bit som har en logisk "1 "-verdi. Bare den logiske verdi for biten på det første sted i kodeordet (xl) er forskjellig for de to synk-ord 100 og 101. Hvilke av de to kodeord som innsettes avhenger av den kodetilstand som er bestemt av det kodeord som ligger umiddelbart foran det innsatte synk-ord. I tilfelle der kodetilstanden s blir fastlagt blir synk-ordet 101 som begynner med 3 biter der disse har den logiske "0"-verdi innsatt. Siden de kodeord som bestemmer kodetilstanden Sl ender i en bit som har høyst en logisk "0"-verdi blir dk-begrensningen med d = 2ogk=10 tilfredsstilt når det gjøres en overgang fra kodeordet til synk-ordet.

I tilfelle der kodetilstanden S4 blir bestemt blir synk-ordet 100 innsatt. Siden kodeordene som etablerer kodetilstanden S4 ender i et minimum på 6 og et maksimum på 9 biter og har den logiske "0"-verdi blir dk-begrensningen med d = 2ogk=10 igjen tilfredsstilt ved overgangen fra kodeordet til synk-ordet.

I tilfeller der kodetilstanden S2 er etablert blir synk-ordet 101 innført. I dette synkord er bitkombinasjonen x 1.x 13 lik 0,0.1 tilfelle der kodetilstanden S3 er etablert blir synk-ordet 100 innført. I dette synk-ord er bitkombinasjonen x 1.x 13 lik 1,0.1 det synk-ord som følger et kodeord som etablerer kodetilstanden S2 er denne bitkombinasjonen x 1.x 13 alltid 0,0 og for et synk-ord som følger et kodeord som etablerer tilstanden S3 er bitkombinasjonen x 1.x 13 alltid 1,0, slik at et tilsluttet informasjonsord alltid blir utvetydig etablert på grunnlag av kodeordet og det neste kodeord.

Synk-ordene 100 og 101 ender begge i en bit med den logiske 111 "-verdi, noe som betyr at kodeordet som følger etter det ene eller det andre av disse synk-ord skal velges fra settet VI for å sørge for at ved overgangen fra synk-ordet til neste kodeord blir alltid dk-begrensningen med d = 2ogk=10 tilfredsstilt. Dette betyr at kodetilstanden Sl blir etablert ved hver levering av et kodeord.

Fig. 10 viser en modifikasjon av kodeanordningen som er vist på fig. 6 der synk-ordene kan innføres på den måte som er beskrevet ovenfor. På fig. 10 har komponenter som er lik komponentene på fig. 6 de samme henvisningstall. Modifikasjonen gjelder et minne 103 som har to minnesteder til lagring av hver av de to synk-ord 100 og 101. Minnet 103 omfatter en adresseirngskrets for adressering av den ene eller den andre av de to minneplasser avhengig av tilstandsordet som påtrykkes adresseinngangene til minnet 103 over databussen 63. Synk-ordet på det adresserte minnested påtrykkes en

parallell/serieomformer 105 over en databuss 104. Serieutgangen fra omformeren 105 er tilsluttet en første inngang på en elektronisk styrbar venderenhet 106. Signallinjen 67 er forbundet med en andre inngang til venderenheten 106. Kodeanordningen er styrt av en styrekrets 107 av vanlig type som avvekslende bringer kodeinnretningen inn i en første tilstand eller inn i en andre tilstand. I den første tilstand blir et på forhånd bestemt antall informasjonsord omformet til kodeord som så blir påtrykt i seriemodus på modulo-2-integratoren 68 via venderenheten 106. Ved overgangen fra den første til den andre tilstand blir omformningen av informasjonsord avbrutt og synk-ordet som blir bestemt av tilstandsordet blir levert av minnet 103 og påtrykket modulo-2-integratoren 68 via parallell/seireomformeren 104 og venderenheten. Ved overgangen fra den andre til den første tilstand og under styring fra styrekretsen 107 blir i tillegg bufferminnet lastet med det tilstandsord som svarer til kodetilstanden Sl og deretter blir omformningen av informasjonsord til kodeord gjenopptatt inntil kodeinnretningen igjen bringes over i den andre tilstand av styrekretsen 107.

For innføring av synk-ordene kan kodeanordningen som er vist på fig. 8 tilpasses på en måte som svarer til den tilpasning som er vist på fig. 10.

Fig. 11 viser en utførelse for en dekodeinnretning 150 ifølge oppfinnelsen for reomformning av modulerte signaler som fremkommer med en av de fremgangsmåter som er beskrsevet ovenfor til en sekvens av informasjonsord. Dekodeinnretningen omfatter en modulo-2 differensiator 110 til omforming av det modulerte signal til en bitstreng der en bit som har en logisk "l"-verdi representerer en overgang fra en bitcelle med en signalverdi L til en bitcelle som har en signalverdi H eller vice versa og der hver bitcelle som har den logiske "0"-verdi representerer to på hverandre følgende biter som har samme signalverdi. Bitstrengen som dermed fremkommer påtrykkes to seriekoblede skifteregistere som hver har en lengde svarende til lengden av en n-bit kodeord, innholdene i skifteregistrene 111 og 112 tilføres de respektive databusser 113 og 114 gjennom parallelle utganger. Dekodeinnretningen omfatter en (n+p)-til-m-bit omformer 115. Alle n-biter som ligger i skofteregisteret 112 blir tilført innganger for omformere

115 over databussen 114. Av de n biter som finnes i skifteregisteret 11 blir p biter tilført omformeren 115, hvilke p biter sammen med n-bitene i skifteregisteret 114 etablerer et unikt informasjonsord. Omformeren 115 kan omfatte et minne med en oppslagstabell som inneholder et m-bit informasjonsord for hver tillatt bitkombinasjon som dannes med n biter fra et n-bit kodeord og de på forhånd bestemte p biter fra en bitstrengdel som følger dette kodeord. Omformeren kan imidlertid også utføres med portkretser.

Omformningene som utføres av omformeren 115 kan synkroniseres på vanlig måte ved hjelp av en synkroniseringskrets 117 slik at hver gang et komplett kodeord blir lastet i skifteregisteret 112 blir informasjonsordet ført til omformerens utgang, hvilket informasjonsord tilsvarer den bitkombinasjon som tilføres inngangene til omformeren 115.

En synk-orddetektor 116 er fortrinnsvis forbundet med databussene 113 og 114 og påviser et bitmønster svarende til de synk-ord som benyttes til synkroniseringen.

Som illustrasjon viser fig. 16 er signal som kan frembringes i henhold til oppfinnelsen med den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor. Signalet omfatter en sekvens med på hverandre følgende informasjonssignaldeler 160 der q er et helt tall, hvilke signaldeler representerer q informasjonsord. Mellom informasjonssignaldelene er det innsatt synk-signaldeler der en av disse er betegnet med 161 på fig. 16. Et antall informasjonssignaldeler er vist i detalj. Hver av informasjonssignaldelene 160 omfatter n bitceller, i dette tilfelle 16, som har en første (lav) signalverdi L eller en andre (høy) signalverdi H. Siden bitstrengen som er dannet av kodeordene og representert av det modulerte signal tilfredsstiller en dk-begrensning vil antall av på hverandre følgende bitceller som har samme signalverdi være minst lik d+1 og høyst være lik k+1. På grunn av valget av kodeord som avhenger av den digitale sumverdi, er kjøreverdien for forskjellen mellom antall bitceller som har den første signalverdi og bitceller som har den andre signalverdi på et tilfeldig punkt i signalet å være hovedsakelig konstant i den signaldel som ligger foran dette punkt. Hver informasjonssignaldel som tilsvarer et kodeord fra gruppen av den første type etablerer et unikt informasjonsord. På fig. 16 er dette, for eksempel, informasjonssignaldelen 160c som tilsvarer kodeordet "0100000001000010". Dette kodeord etablerer unikt informasjonsordet som har ordverdien "121". Hver informasjonssignaldel som representerer et kodeord fra gruppen av den andre type vil representere, sammen med en tilstøtende signaldel, et unikt informasjonsord. Informasjonssignaldelen 160a som er vist på fig. 16 svarer til kodeordet "00010000000100100". Dette kodeord kan etablere både informasjonsordet som har ordverdien "24" og det informasjonsord som har ordverdien "34". Hvilken informasjon som egentlig blir etablert med denne koden blir bestemt av de logiske verdier ved den første og trettende bitplassering i den umiddelbart etterfølgende del av bitstrengen. Hvis de logiske verdier for disse biter begge er lik 0, blir informasjonsordet som har ordverdien "24" etablert. Hvis disse biter ikke er lik "0" etableres informasjonsordet som har ordverdien "34". På flg. 16 er verdiene for de biter på det første og trettende sted bak kodeordet som ble etablert av informasjonssignaldelen 160a begge lik "0", slik at informasjonsordet med ordverdien "24" blir etablert. Kodeordet som er etabler med informasjonssignaldelen 160b er identisk med kodeordet som ble etablert med informasjonssignaldelen 160a. Kodeordet som er representert av informasjonssignaldelen 160b blir imidlertid umiddelbart etterfulgt av et synk-ord hvorav den første bit har den logiske" 1 "-verdi, slik at informasjonsordet med ordverdien "34" nå blir etablert. Fig. 12 viser som eksempel en registreringsbærer ifølge oppfinnelsen. Registreringsbæreren som er vist er av en optisk lesbar type. Registreringsbæreren kan også være av en annen type, f.eks. være magnetisk lesbar. Registerbæreren omfatter informasjonsmønsteret som ligger i spor 121. Fig. 13 viser en sterkt forstørret del 122 av et av sporene 121. Informasjonsmønsteret i spordelen 121 som er vist på fig. 13 omfatter første seksjoner 123, for eksempel i form av optisk lesbar merking, og andre seksjoner 124, for eksempel mellomliggende områder som ligger mellom merkene. De første og andre seksjoner veksler i en retning i sporet 125. De første seksjoner 123 oppviser første lesbare egenskap og de andre seksjoner 124 oppviser andre egenskap som kan skjelnes fra de første lesbare egenskaper. De første seksjoner 123 omfatter bitceller 12 for det modulerte binære signal 7 som har ett signalnivå, for eksempel det lave signalnivå L. De andre seksjoner 124 representerer bitceller 11 som har det andre signalnivå, for eksempel det høye signalnivå H. Registreringsbæreren 12 kan dannes ved først å frembringe det modulerte signal og deretter forsyne registreringsbæreren med informasjonsmønsteret. Hvis registreringsbæreren er av en optisk lesbar type kan registreringsbæreren frembringes med i og for seg kjent master- og kopiteknikker basert på det modulerte signal 7. Fig. 14 viser en registreringsanordning for registrering av informasjon der kodeinnretningen ifølge oppfinnelsen er benyttet, f.eks. kodeinnretningen 140 som er vist på fig. 6.1 registreringsinnretningen blir signallinjen for levering av det modulerte signal forbundet med en styrekrets 141 for et skrivehode 142 sammen med en registreringsbærer 143, og denne sammen med skrivehodet 142 settes i bevegelse. Skrivehodet 142 er av en vanlig type som er i stand til å innføre merker med lesbare endringer på registreringsbæreren 143. Styrekretsen 141 kan også være av en vanlig type som frembringer et styresignal for skrivehodet som reaksjon på det modulerte signal som påtrykkes styrekretsen 141 slik at skrivehodet 142 innfører et mønster av merker som tilsvarer det modulerte signal.

Fig. 15 viser en leseirmretriing hvori en dekodeinnretning ifølge oppfinnelsen er

benyttet, for eksempel dekodeinnretningen 153 som er vist på fig. 11. Leseinnretningen omfatter et lesehode av vanlig type for lesning av en registreringsbærer 151 i henhold til oppfinnelsen, hvilken registreirngsbærer bærer et informasjonsmønster som tilsvarer det modulerte signal. Lesehodet 150 frembringer da et analogt lesesignal som blir modulert ifølge informasjonsmønsteret som leses av lesehodet 150. Lesekretsen 152 omformer dette leste signal på vanlig måte til et binært signal som tilføres dekodekretsen 153.

Claims (38)

1. Fremgangsmåte for å konvertere informasjonsord (1) til et modulert signal (7), i hvilken fremgangsmåte en serie av m-bit informasjonsord blir konvertert til en serie av n-bit kodeord (4) i henhold til regler for konvertering, og serien med kodeord blir konvertert til det modulerte signalet, der m og n er heltall og n overskrider m, der reglene for konvertering er slik at det modulerte signalet tilfredsstiller et forhåndsbestemt kriterium, og i hvilken fremgangsmåte et kodeord (4) blir levert for et mottatt informasjonsord (1), der kodeordet blir valgt fra en av et flertall av sett (VI, V2, V3, V4) med kodeord, der det ene settet er assosiert med en kodetilstand (Sl, S2, S3, S4) etablert når det foregående kodeordet ble levert, karakterisert ved at kodeordene (4) er spredd over i de minste en gruppe av en første type (Gl 1, Gl2) og i det minste en gruppe av en andre type (G2), og ved at leveringen av hvert av kodeordene som hører til en gruppe av den første typen (Gl 1, G12) etablerer en kodetilstand (Sl, S4) av en første type bestemt av gruppen av den første typen og leveringen av hvert av kodeordene som hører til en gruppe av den andre typen (G2) etablerer en kodetilstand (S2, S3) av en andre type bestemt av gruppen av den andre typen og av det mottatte informasjonsordet (1), mens ethvert sett (V2, V3) av kodeord assosiert med en kodetilstand (S2, S3) av den andre typen innbefatter ingen kodeord som er felles med noe annet sett (V2, V3) av kodeord assosiert med noen annen kodetilstand (S2, S3) av den andre typen, og mens i det minste et sett (VI, V2, V3, V4) av kodeord innbefatter et kodeord av en gruppe av den andre typen som er assosiert med et flertall av informasjonsord, der hvert informasjonsord av flertallet etablerer en forskjellig kodetilstand av den andre typen, som derved tillater å skille de respektive informasjonsord fra flertallet ved å detektere det følgende kodeordet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at sekvensen av informasjonsord blir omformet til sekvensen av kodeord ifølge slike regler for omforming av det tilsvarende modulerte signal oppviser så godt som ingen frekvenskomponenter i et lavfrekvensområde av frekvensspekter og der hvert antall av på hverandre følgende bitceller som har samme signalverdi i det modulerte signal er minst d+1 og høyst k+1, mens settene (VI, V2, V3, V4) med kodeord for hvert av minst et antall informasjonsord omfatter minst et par kodeord der lavfrekvenskomponentene i det modulerte signal (7) er unngått når informasjonsordene blir omformet av valgte kodeord fra parene av kodeord.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at en digital kjøresumverdi frembringes som et mål på aktuelle DC-innhold, hvilken verdi blir bestemt over en foregående del av det modulerte signal (7) og angir for denne del den aktuelle verdi på forskjellen mellom antall bitceller som har en første verdi og antallet bitceller som har en andre verdi, mens parene som omfatter to kodeord har motsatte virkninger på den digitale sumverdi og kodeordene blir valgt fra paret som reaksjon på visse digitale sumverdier slik at den digitale sumverdi fortsetter å være begrenset.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert v e d at informasjonsordene blir omformet til en sekvens av kodeord som skaper en bitstreng med biter av en første logisk verdi og biter av en andre logisk verdi, der et antall på hverandre følgende biter som har den første logiske verdi og ligger blant biter som har den andre logiske verdi er minst d og høyst k, og der bitstrengen blir omformet til det modulerte signal (7), hvori overganger fra bitceller som har den første signalverdi til bitceller som har den andre signalverdi eller vise versa tilsvarer de biter som har den andre logiske verdi i bitstrengen.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at settene (V2, V3) med kodeord som tilhører kodetilstandene (S2, S3) av den andre type kan skjelnes fra hverandre innbyrdes på grunnlag av de logiske verdier for bitene ved p på forhånd bestemte bitposisjoner i kodeordene der p er et helt tall mindre enn n.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at synkroniserings(synk)ordene (100,101) blir innført i rekken av kodeord, hvilke synk-ord oppviser bitmønsteret som ikke kan oppstå i den bitstrang som er dannet av kodeordene, mens synk-ordene benyttes med forskjellige bitmønstre, og synk-ordene som benyttes avhenger av kodetilstanden, ved at en på forhånd bestemt kodetilstand blir etablert for omformningen av det neste informasjonsord etter et synk-ord er blitt innført, mens synk-ordene kan skjelnes fra hverandre innbyrdes på grunnlag av de logiske verdier for bitene ved på forhånd bestemte bitposisjoner på en måte som tilsvarer den måte hvorpå settene med kodeord som tilhører kodetilstander av den andre typen kan skjelnes innbyrdes.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at d er lik 2 og k er lik 10 og at forholdet mellom n og mer 2:1.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at m er lik 8 og n er lik 16.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav 4, 5,6, 7 eller 8, karakterisert ved at p er lik 2.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, 7, 8 eller 9, karakterisert ved at en første gruppe (Gl 1) av den første type kodeord dannes med kodeord som ender med a biter som har den første logiske verdi der a er lik 0 eller 1, ved at en andre gruppe (Gl 2) av den første type kodeord dannes med kodeord som ender i b på hverandre følgende biter som har den første logiske verdi der b er et helt tall større enn eller lik 6 og mindre enn 9, at gruppen (g2) av den andre type er dannet med kodeord som ender med c biter som har den første logiske verdi der c er et helt tall større enn eller lik 2 og mindre enn eller lik 5, og de kodetilstander (Sl, S2, S3, S4) som er knyttet til settene (VI, V2, V3, V4) av kodeord hvorfra kodeordene som blir tildelt informasjonsordene blir valgt, er dannet av kodeord som begynner med et antall biter av den første logiske verdi, hvilket antall biter avhenger av kodetilstanden som er knyttet til settet, slik at antall av på hverandre følgende biter med den første logiske verdi i bitstrengen som er dannet av to på hverandre følgende kodeord er minst lik d og høyst likk.

11. Fremgangsmåte til frembringelse av en registreirngsbærer (120) hvori et modulert signal (7) blir frembrakt med fremgangsmåten som er angitt i et av de foregående krav og at registreringsbæreren (120) da blir påført et informasjonsmønster (123, 124) som representerer dette signal.

12. Kodeinnretning (140) for å utføre fremgangsmåten som angitt i krav 1, der innretningen innbefatter en m-til-n-bit konverter (60) for å konvertere m-bit informasjonsordene til n-bit kodeord ved å levere et kodeord for et mottatt informasjonsord, og tilstandsetablerende midler (60, 64) for å etablere en kodetilstand (Sl, S2, S3, S4) ved leveringen av kodeordet, der konverteren innbefatter midler for å velge kodeordet fra en av et flertall av sett (VI, V2, V3, V4) av kodekord, der det ene settet er assosiert med en kodetilstand etablert når det foregående kodeordet ble levert, og midler (66, 68) for å konvertere n-bit kodeordene til et modulert signal, karakterisert ved at de tilstandsetablerende midlene er anordnet for å etablere en kodetilstand (Sl, S4) av en første type for hver av de leverte kodeordene som hører til en gruppe (Gl 1, Gl2) av den første typen, der tilstanden er bestemt av gruppen av den første typen, og for å etablere en kodetilstand (S2, S3) av en andre type for hver av de leverte kodeordene som hører til en gruppe (G2) av den andre typen, der tilstanden er bestemt av gruppen av den andre typen og av det mottatte informasjonsordet, og ved at ethvert sett (V2, V3) av kodeord assosiert med en kodetilstand (S2, S3) av den andre typen innbefatter ingen kodeord felles med noe annet sett (V2, V3) av kodeord assosiert med noen annen kodetilstand (S2, S3) av den andre typen, og ved at i det minste et sett (VI, V2, V3, V4) av kodeord innbefatter et kodeord av en gruppe av den andre typen assosiert med et flertall av informasjonsord, der hvert informasjonsord av flertallet etablerer en forskjellig kodetilstand av den andre typen, som derved tillater å skille de respektive informasjonsord fra flertallet ved å detektere det følgende kodeordet.

13. Innretning som angitt i krav 12 for omforming av rekken med informasjonsord til et modulert signal (7) som oppviser stort sett ingen frekvenskomponent i et lavfrekvensområde i frekvensspekteret og der hvert minimum av antall på hverandre følgende bitceller som har samme signalverdi er d+1 og hvert maksimum antall er k+1, hvilken omformer (60) innbefatter innretning til frembringelse av et par kodeord for hvert av minst et antall informasjonsord og innretningen omfatter valgirmretninger (76) til valg av kodeord som skal leveres, det ene eller det annet av kodeordene fra paret i henhold til et på forhånd bestemt kriterium som er knyttet til lavfrekvensinnholdet i det modulerte signal.

14. Irrnretning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter innretninger (82, 83, 86) til bestemmelse av en digital kjøresumverdi, hvilken verdi angir for en foregående del av det modulerte signal (7) kjøreverdien for en forskjell mellom antallet av bitceller som har en første verdi og antallet av bitceller som har en andre verdi der parene av kodeord omfatter minst to kodeord som har motsatte virkninger på den digitale sumverdi, og velgerirmretiiingen (76) omfatter irmretninger (89) til valg, ifølge et kriterium som avhenger av den digitale sumverdi, av de kodeord fra settene for hvilke den digitale sumverdi ifølge dette kriterium fortsetter å være begrenset.

15. Innretning som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert v e d at innretningen er beregnet på omformning av informasjonsord til en rekke med kodeord som danner en bitstreng med biter som har en første logisk verdi og biter som har en andre logisk verdi der minimum antallet på hverandre følgende biter som har den første logiske verdi liggende mellom bitene som har den andre logiske verdi er d og maksimum antallet er k, hvilken innretning videre innbefatter en modulo-2 integrator (58) for omformning av bitstrengen til det modulerte signal.

16. Innretning som angitt i et av kravene 12,14 eller 15, karakterisert ved at settene (V2, V3) med kodeord som tilhører kodetilstandene (S2, S3) av den andre type kan skjelnes innbyrdes på grunnlag av de logiske verdier av bitene ved p på forhånd bestemte bit-posisjoner i kodeordene der p er et helt tall som er mindre enn eller lik n.

17. Innretning som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert v e d at irimetningen omfatter innretninger (103,105,106,107) for innføring av synk-ord i bitstrengen, hvilke synk-ord oppviser bitmønstre som ikke kan opptre i den bitstreng som er dannet av kodeordene, hvilken innretning omfatter innretninger (103) for valg av synk-ord som skal innføres der disse har forskjellige bitmønstre avhengig av den bestemte kodetilstand, mens synk-ordene kan skjelnes innbyrdes på grunnlag av de logiske verdier av bitene ved på forhånd bestemte bitposisjoner på en måte som tilsvarer den måte hvorpå settene med kodeord som tilhører kodetilstandene av den andre type kan skjelnes innbyrdes.

18. Innretning som angitt i krav 17, karakterisert ved at den omfatter innretninger (107) til utførelse av en på forhånd bestemt kodetilstand straks et synk-ord er blitt innført.

19. Innretning som angitt i et av kravene 12 til 18, karakterisert v e d at d er lik 2 og k er lik 10 og at forholdet m-til-n er 2:1.

20. Innretning som angitt i krav 19, karakterisert ved at m er lik 8 og n er lik 16.

21. Irmretriing som angitt i et av kravene 16 til 20, karakterisert ved at p er lik 2.

22. Innretning som angitt i et av kravene 19, 20 eller 21, karakterisert ved at en første gruppe (Gl 1) av den første type kodeord er dannet med kodeord som ender i a biter som har den første logiske verdi der a er lik 0 eller 1, ved at en andre gruppe (Gl 2) av den første type kodeord er dannet med kodeord som ender med b på hverandre følgende biter som har den første logiske verdi der b er et helt tall større enn eller lik 6 og mindre enn eller lik 9, der gruppen av den andre type (G2) er dannet med kodeord som ender i c biter med den første logiske verdi der c er et helt tall større enn eller lik 2 og mindre enn eller lik 5, og de kodetilstandsbeslektede sett (VI, V2, V3, V4) med kodeord hvorfra kodeord tildeles informasjonsordene velges er dannet med kodeord som begynner med et antall biter av den første logiske verdi, hvilket antall biter avhenger av kodetilstanden som er knyttet til settet slik at antallet påfølgende biter som har den første logiske verdi i bitstrengen som er dannet av to på hverandre følgende kodeord er minst lik d og høyst lik k.

23. Innretning til registrering av informasjon omfattende en kodeinnretning 140 som angitt i et av kravene 12 til 22 for omforming av en rekke informasjonsord som representerer informasjonen til et modulert signal og innretninger (141,142) for registrering på en registreringsbærer (143) av et informasjonsmønster som svarer til signalet.

24. Signal innbefattende en sekvens av på hverandre følgende informasjonssignaldeler (160) som hver representerer et informasjonsord, i hvilke signal hver av informasjonssignaldelene (160) innbefatter n-bit celler som har en første eller andre logiske verdi, karakterisert ved at informasjonssignaldelene er spredt over i det minste en gruppe (Gl 1, G12) av en første type og i det minste en gruppe (G2) av en andre type, mens hver informasjonssignaldel som hører til en gruppe av den første typen unikt representerer et informasjonsord og hver informasjonssignaldel som hører til en gruppe av den andre typen i kombinasjon med de logiske verdiene av p-bit celler på forhåndsbestemte posisjoner i en følgende informasjonssignaldel representerer et unikt informasjonsord, som derved tillater en informasjonssignaldel å høre til en gruppe av den andre typen for å representere et flertall av informasjonsord blant hvilket de respektive informasjonsord er skilt fra hverandre med de logiske verdiene.

25. Signal som angitt i krav 24, karakterisert ved at hvert antall av på hverandre følgende bitceller som har samme signalnivå er minst d+1 og høyst k+log at ved et hvilket som helst vilkårlig punkt i signalet er kjøreverdien for forskjellen mellom antallet av bitceller som har den første logiske verdi og bitceller som har den andre logiske verdi i signaldelen som ligger foran dette punkt er begrenset.

26. Signal som angitt i krav 25, karakterisert ved at ner lik 16, d er lik 2 og k er lik 10.

27. Signal som angitt i krav 24,25 eller 26, karakterisert v e d at signalet (7) omfatter synk-signaldeler (161) som har bitcellemønstere som ikke opptrer i sekvensen av på hverandre følgende informasjonssignaldeler (160), mens et unikt informasjonsord blir etablert med hver av informasjonssignaldelene av den andre gruppe (G2) kombinert med enten en tilstøtende synk-signaldel (161) eller en tilstøtende informasjonssignaldel (160).

28. Signal som angitt i krav 24,25,26 eller 27, karakterisert v e d at tilstedeværelse eller fravær av endringer av den logiske verdi mellom par av på hverandre følgende bitceller ved p på forhånd bestemte bitcelleoverganger i hver av de tilstøtende signaldeler (160) i kombinasjon med den tilhørende informasjonsdel fra den andre gruppe (G2) av informasjonssignaldeler etablerer et tilhørende informasjonsord der p er et helt tall mindre enn n.

29. Signal som angitt i krav 28, karakterisert ved at p er lik 2.

30. Signal som angitt i et av kravene 24 til 29, karakterisert ved at informasjonssignaldelene (160) ender i sbit-celler som har samme logiske verdi og ved at informasjonssignaldelene fra den andre gruppe (G2) ender i t bitceller som har samme logiske verdi der s kan anta en rekke forskjellige verdier og der t kan anta et antall forskjellige verdier og der s og t er forskjellige.

31. Signal som angitt i krav 30, karakterisert ved at t er større enn eller lik 2 og mindre enn eller lik 5.

32. Registreirngsbærer (120) hvorpå signalet (7) som er angitt i et av kravene 24 til 31 er registrert i et spor (121) der informasjonsmønstrene (123,124) representerer signaldelene (160), hvilke informasjonsmønstre omfatter første og andre deler (123, 124) som veksler i sporets retning der de første deler oppviser lesbare egenskaper og de andre deler har andre egenskaper som kan skjelnes fra de første egenskaper og der delene som har de første egenskaper representerer bitceller som har den første logiske verdi og delene som har de andre egenskaper representerer de bitceller som har den andre logiske verdi.

33. Dekodeirmretning for å konvertere signalet (7) som angitt i et av kravene 24 til 31 til en serie med m-bit informasjonsord (1), hvilken innretning innbefatter midler (110) for å konvertere signalet til en bitstreng med bits som har en første eller andre logiske verdi, der denne bitstrengen innbefatter n-kodekord (4) som samsvarer med informasjonssignaldelene (160) og hvilken innretning innbefatter konverteringsmidler (113,114,115) for å konvertere serien med kodeord til en serie med informasjonsord, der et informasjonsord er assosiert til et kodeord som blir konvertert og som er avhengig avdette, karakterisert ved at konverteringsmidlene (113,114,115) er anordnet for å konvertere kodeordene også i avhengighet av de logiske verdiene av bits i bitstrengen som er lokalisert på p forhåndsbestemte posisjoner i et følgende kodeord for å skille et respektivt informasjonsord blant et flertall av informasjonsord representert av et kodeord som hører til en gruppe (G2) av den andre typen.

34. Dekoderinnretning i henhold til krav 33, karakterisert v e d at n er lik 16 og m er lik 8 og der p er lik 2.

35. Dekoderinnretning i henhold til krav 34, karakterisert ved at de p forhåndsbestemte bitposisjonene er den første og trettende bitposisjon forbi slutten av det assosierte kodeordet.

36. Dekoderinnretning i henhold til ett av kravene 33 til 35, karakterisert ved at iruiretningen innbefatter deteksjonsmiddel (116) for å detektere synk-ord som har bitmønstre som ikke kan bli formet av de på hverandre følgende kodeord i serie, eller ved en del av synk-ordet i kombinasjon med et tilstøtende kodeord.

37. Dekoderinnretning i henhold til krav 36, karakterisert v e d at deteksjonsmiddelet (116) er anordnet for å detektere 26-bit synk-ord tilsvarende til et bitmønster med "10010000000000100000000001" eller med et bitmønster med "00010000000000100000000001", der "0" representerer en første logisk verdi og der "1" representerer en andre logisk verdi.

38. Leseinnretning for å lese en opptaksbærer (151) på hvilken informasjon er spilt inn i et informasjonsmønster, der denne innretningen innbefatter midler (150, 152) for å konvertere informasjonsmønstre til et tilsvarende binært lesesignal, der leseinnretningen innbefatter en dekoderinnretning (153) som krevd i ett av kravene 33 til 37 for å konvertere det binære lesesignalet til en serie med m-bit informasjonsord.