NO322617B1 - Hengselanordning - Google Patents

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse angår en hengselanordning som omfatter et par anleggselementer anordnet innbyrdes motstående og som kan utføre innbyrdes dreining, og kraftutøvende midler for å påvirke paret av anleggselementer slik at disse danner presskontakt med hverandre, idet et av anleggselementene i paret har et fremspring som er utformet på en side og rager radialt på anleggselementet, og det andre anleggselementet har en utsparing som er utformet på en side og som muliggjør at fremspringet kan bringes inn i denne og ut av denne, i henhold til den innbyrdes dreiningen av anleggselementene, og når fremspringet er ført inn i utsparingen vil en kraft svinge paret av anleggselementer til en nøytral stilling, der de midtre områder av fremspringet og utsparingen i omkretsretningen av anleggselementene er generelt sammenfallende med hverandre på grunn av kraften i de kraftutøvende midler Hengselanordningen kan f. eks. benyttes i en foldbar mobiltelefon eller lignende.

Kjent teknikk

Generelt omfatter en foldbar mobiltelefon av kjent type, slik som vist i de vedføyde figurer 18 og 19, en senderseksjon A og en mottaksseksjon B. Senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er svingbart forbundet via en hengselanordning (ikke vist) for å svinges mellom en ikke-talestilling der senderseksjonen A og mottaksseksjonen B ligger mot hverandre slik som vist med en heltrukket linje i figur 18 og en talestilling vist med en heltrukket linje i figur 19. Dessuten, når vinkelen mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er mindre enn a, svinges senderseksjonen A og mottaksseksjonen B til en ikke-talestilling av kraftutøvende midler innebygget i hengselanordningen, og holdes i denne stillingen. Når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er større enn en forutbestemt vinkel p, svinges senderseksjonen A og mottaksseksjonen B til talestillingen av kraftutøvende midler og holdes i denne stillingen.

Som vist i figur 20, omfatter hengselanordningen et par anleggselementer C,D anordnet innbyrdes motstående og kraftutøvende midler (ikke vist) for å drive paret av anleggselementer C,D mot hverandre. Paret av anleggselementer C,D er ikke-svingbart forbundet med senderseksjonen A og mottaksseksjonen B. Derfor svinger anleggselementene C,D i forhold til hverandre når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B svinges.

Anleggselementet C har et par fremspring C1, som er utformet på den siden som vender mot anleggselementet D og som er anordnet 180° fra hverandre i omkretsretningen. Det andre anleggselementet D har også et par utsparinger D1, som er utformet i den flaten som vender mot anleggselementet C og som er anordnet 180° fra hverandre i omkretsretningen. Fremspringet C1 og utsparingen D1 holder senderseksjonen A og mottakseksjonen B i en ikke-talestilling eller i en talestilling ved hjelp av kraften fra de kraftutøvende midler.

Nærmere bestemt, som vist i figur 21, har fremspringet C1 og utsparingen D1 buet tverrsnitt. Når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er i ikke-talestillingen, er fremspringet C1 og utsparingen D1, som vist i figur 21 (A), i anlegg mot hverandre i områder som er i en liten avstand fra sentrene i omkretsretningen. På grunn av dette arrangementet omdannes kraften fra de kraftutøvende midler til en rotasjonskraft (for å dreie anleggselementet D i en retning motsatt av den som er vist med pilen) for å dreie anleggselementet C i retning av pilen. På grunn av denne rotasjonskraften holdes senderseksjonen A og mottaksseksjonen B i ikke-talestillingen. Som vist i figur 21 (B), når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er a eller mindre, danner et område som er i en liten avstand fra det midtre partiet av fremspringet C1 kontakt med et endeparti av utsparingen D1. Derved drives anleggselementet C i pilretningen i figur 21 (B), og senderseksjonen A og mottaksseksjonen B svinges tii ikke-talestillingen. Når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er p eller større, bringes fremspringet C1 og utsparingen D1 til en symmetrisk tilstand i forhold til tilstanden vist i figur 21 (B). Følgelig drives anleggselementet C i en retning motsatt av pilretningen, og senderseksjonen A og mottaksseksjonen B svinges til talestillingen. Når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B befinner seg i talestillingen, er fremspringet C1 og utsparingen D1 i presskontakt med hverandre i de midtre områder, slik som vist i figur 21 (C). I denne forbindelsen trykker kraften fra de kraftutøvende midler fremspringet C mot bunnflaten i utsparingen D1 og omdannes ikke til en rotasjonskraft. Når imidlertid anleggselementene C,D svinges i en retning fra denne stillingen (i det følgende kalt nøytralstillingen) vist i figur 21 (C), omdannes kraften fra de kraftutøvende midler til en rotasjonskraft og bevirker at anleggselementene C,D svinges til nøytralstillingen. Følgelig holdes senderseksjonen A og mottaksseksjonen B i talestillingen.

I hengselanordningen beskrevet ovenfor, når anleggselementene C,D svinges, selv bare litt, fra nøytralstillingen, skulle kraften fra de kraftutøvende midler teoretisk bli omdannet til en rotasjonskraft for å føre anleggselementene C,D tilbake til nøytralstillingen. I praksis, ettersom de nærliggende områder (det midtre området av fremspringet C1 og utsparingen D1 i omkretsretningen til anleggselementene C,D) av kontaktpunktene mellom fremspringet C1 og utsparingen D1 i nøytralstillingen generelt er vinkelrett på kraftretningen for de kraftutøvende midler, omdannes imidlertid neppe kraften fra de kraftutøvende midler til rotasjonskraft i den stillingen der anleggselementene C,D er svinget litt bort fra nøytralstillingen, og anleggselementene C,D føres ikke tilbake til nøytralstillingen. Av denne grunn anbringes ikke senderseksjonen A og mottaksseksjonen B i talestillingen med noen rimelig grad av pålitelighet. Dette medfører det problemet at det kan oppstå slark.

US 6 065 187, EP 0 923 215 A2 og DE 198 58 709 A1 angår en hengselanordning som angitt innledningsvis. Utsparingene vis<*> i disse skrifter har utover ragende, buede flater på motsatte sidepartier. Mver av disse flatene danner anlegg mot et fremspring når et par anleggselementer svinges til forskjellige stillinger. De motsatte, buede flater kommer ikke til anlegg mot fremspringet samtidig når paret av anleggselementer svinges til en nøytralstilling.

Angivelse av oppfinnelsen

For å løse dette problemet angår den foreliggende oppfinnelse en hengselanordning som angitt innledningsvis, og som kjennetegnes ved at når paret av anleggselementer svinges til nøytralstillingen bringes fremspringet i kontakt med utsparingen i motsatte sidepartier av denne i omkretsretningen av anleggselementet, idet en ytterflate på fremspringet som kommer til anlegg mot de motsatte sidepartier av utsparingen når paret av anleggselementer svinges til nøytralstillingen avgrenses av en utover ragende, buet flate som forløper i en radial retning på anleggselementet, og de motsatte sidepartier i utsparingen som kommer til anlegg mot fremspringet når paret av anleggselementer svinges til nøytralstillingen avgrenses av utover ragende, buede flater.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger.

Kortfattet forklaring av tegningene

Figur 1 er en frontprojeksjon som viser en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Figur 2 er en illustrasjon sett i en retning angitt med en pil X i figur 1.

Figur 3 er en illustrasjon sett i en retning angitt med en pil Y i figur 1.

Figur 4 er en illustrasjon sett i en retning angitt med en pil Z i figur 1.

Figur 5 er et snitt gjennom denne utførelsen.

Figur 6 viser denne utførelsen i perspektiv, med delene adskilt.

Figur 7 er en illustrasjon som viser et første festeelement som benyttes i denne utførelsen; figur 7(A) er en frontprojeksjon, figur 7(B) er en sideprojeksjon fra høyre, figur 7{C) er en plan projeksjon, figur 7(D) er en projeksjon mot undersiden og figur 7(E) er et snitt. Figur 8 er en illustrasjon som viser et andre festeelement som benyttes i denne utførelsen; figur 8(A) er en frontprojeksjon, figur 8(B) er en sideprojeksjon fra høyre, figur 8{C) er en planprojeksjon, figur 8(D) er en projeksjon mot undersiden og figur 8(E) er et snitt. Figur 9 er en illustrasjon som viser en bevegelig skive som benyttes i denne utførelsen; figur 9(A) er en frontprojeksjon, figur 9(B) er en sideprojeksjon fra høyre, figur 9(C) er en planprojeksjon, figur 9{D) er en projeksjon mot undersiden og figur 9(E) er et snitt. Figur 10 er en illustrasjon som viser en fast skive som benyttes i denne utførelsen; figur 10(A) er en frontprojeksjon, figur 10{B) er en projeksjon fra høyre, figur 10(C) er et snitt og figur 10(D) er en projeksjon mot undersiden. Figur 11 er en planprojeksjon som viser forholdet mellom en utsparing og et fremspring når den bevegelige skiven og den faste skiven er ført tilbake til nøytralstillingen.

Figur 12 er et snitt etter linjen X-X i figur 11.

Figur 13 er et snitt etter linjen Y-Y i figur 11.

Figur 14 er en planprojeksjon som viser et forhold mellom en utsparing og et fremspring når den bevegelige skiven og den faste skiven er dreid litt bort fra nøytralstillingen. Figur 15 er en projeksjon som viser et kontaktområde på et fremspring i forhold til en

utsparing, i henhold til oppfinnelsen.

Figur 16 er en projeksjon som viser et kontaktområde på et fremspring i forhold til en

utsparing, i henhold til kjent teknikk.

Figur 17 er et snitt, i likhet med figur 12, som viser en annen utførelse av den

foreliggende oppfinnelse.

Figur 18 er en projeksjon som viser et eksempel på en mobiltelefon som har en hengselanordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, i hvilken senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til ikke-talestillingen. Figur 19 er en projeksjon som viser et eksempel på mobiltelefonen, i hvilken

senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til talestillingen.

Figur 20 er en perspektivavbildning som viser et par anleggselementer i den

konvensjonel le hengselanord ningen.

Figur 21 er et forstørret snitt som viser et forhold mellom fremspringet og utsparingen utformet i paret av anleggselementer vist i figur 20; figur 21 (A) viser en tilstand der senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til ikke-talestillingen, figur 21 (B) viser en tilstand der senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget i en vinkel a bort fra ikke-talestillingen og figur 21 (C) viser en tilstand der senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til talestillingen.

Utførelser av oppfinnelsen

En utførelsesform av oppfinnelsen som utgjør en hengselanordning til bruk i en foldbar mobiltelefon skal i det følgende beskrives med henvisning til figur 1 - 16. Det skal imidlertid nevnes at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for andre hengselanordninger enn en hengselanordning som benyttes i en foldbar mobiltelefon, så lenge disse hengselanordninger benyttes for svingbar forbindelse mellom to svingbare elementer.

Som vist i figur 1 - 6 omfatter en hengselanordning 1 et første og andre fast element 2, 3, en hengseltapp 4, et bevegelig anleggselement 5, et fast anleggselement 6 og et kraftutøvende middel, vist i form av en skruefjær 7. Disse komponenter 2 - 7 er anordnet med aksene på linje.

Som vist i figur 1 - 7 har det første faste elementet 2 et bu nn parti 21 ved ett endeparti og er åpent i det andre endepartiet, slik at det oppviser en sylindrisk form med en bunn. Det første faste elementet 2 er ikke-svingbart forbundet med enten en senderseksjon A eller en mottaksseksjon B, med aksen innrettet etter rotasjonsaksene til senderseksjonen A og mottaksseksjonen B. Et gjennomgående hull 22 er dannet i det midtre området av bunnpartiet 21. Et par styrespor 23 som forløper aksialt fra den åpne endeflaten er utformet i den åpne enden av et perifert veggparti i det første faste elementet 2. Paret av styrespor 23 er i 180° avstand fra hverandre i omkretsretningen.

Det andre faste elementet 3 er ikke-svingbart forbundet med enten senderseksjonen A eller mottaksseksjonen B, på en slik måte at det er i et motstående forhold til det første faste elementet. Som vist i figur 1 - 6 og figur 8 er en mottaksutsparing 31 utformet i en flate på det andre faste elementet 3, rettet mot det første faste elementet 2. Et gjennomgående hull 32 er utformet i et midtre område av det første faste elementet 2.

Som vist i figur 6 omfatter hengseltappen 4 et hodeparti 41, et parti 42 med øket diameter, et fast parti 43 med sekskanttverrsnitt og et parti 44 med minsket diameter, og som alle er anordnet i rekkefølge fra ett endeparti til det andre endepartiet. Komponentene 41 - 44 er slik utformet at aksene er innrettet etter hverandre. Partiet 42 med øket diameter innføres i det gjennomgående hullet 22 inntil hodepartiet 41 treffer bunnpartiet 21 i det første faste elementet 2. Partiet 42 med øket diameter er dreibart innført i det gjennomgående hullet 22. Partiet 44 med minsket diameter er innført i det gjennomgående hullet 32 i det andre faste elementet 3. Etter innføring stillingsfikseres det andre faste elementet 3 til partiet 44 med minsket diameter ved dikking av partiet 44 med minsket diameter ved bruk av et dikkehull 45 utformet i en ytre endeflate på partiet 44 med minsket diameter, slik at partiet 44 med minsket diameter økes i diameter. Ytterdiameteren til partiet 44 med minsket diameter er generelt den samme som diameteren i en innskrevet sirkel i sekskanten som danner det faste partiet 43.

Som vist i figur 1 - 6 og figur 9, omfatter det bevegelige anleggselementet 5 et skivelignende substratparti 51. Dette substratpartiet 51 er innført aksialt bevegelig i endepartiet på siden med åpent endeparti av det første faste elementet 2. Et gjennomgående hull 52, i hvilket partiet 42 med øket diameter på hengseltappen 4 er dreibart og bevegelig innført, er utformet i et midtre område av substratpartiet 51. Et par styrepartier 53 er utformet i begge sidepartiene av substratpartiet 51. Det bevegelige anleggselementet 5 er aksialt bevegelig, men ikke dreibart forbundet med det første faste elementet 2, ved at paret av styrepartier 53 ved forskyvning er innført i styresporene 23 i det første faste elementet 2. Mellom substratpartiet 51 i det bevegelige anleggselementet 5 og bunnpartiet 21 i det første faste elementet 2 er skruefjæren 7 anordnet i komprimert tilstand. Anleggselementet 5 trykkes mot det andre faste elementet 3 av skruefjæren 7.

Som vist i figur 1 - 6 og figur 10 omfatter anleggselementet 6 et skivelignende substratparti 61 og en forhøyning 62 utformet på en underside (siden som er motsatt av anleggselementet 5) av substratpartiet 61. Anleggselementet 6 er som helhet utformet med generelt samme form som den mottakende utsparingen 31. Anleggselementet 6 er innført i den mottakende utsparingen 31, slik at anleggselementet 6 er ikke-dreibart forbundet med det andre faste elementet 3. Et gjennomgående hull 63 er utformet i et midtre område av anleggselementet 6. Dette gjennomgående hullet 63 har en innerdiameter som generelt er lik ytterdiameteren til partiet 44 med minsket diameter på hengseltappen 4. Et fast parti 43 med sekskanttverrsnitt er festet med presspasning i det gjennomgående hullet 63. Derved er det faste anleggselementet 6 og det andre faste elementet 3 forbundet med hengseltappen 4 slik at de dreier sammen. Denne hengseltappen 4 er ikke nødvendigvis forbundet med det andre faste elementet 3 og det faste anleggselementet 6 slik at de dreier sammen. Hengseltappen 4 kan være forbundet med det første faste elementet 2 og det bevegelige anleggselementet 5 slik at de dreier sammen. Alternativt kan hengseltappen 4 være forbundet med det første og andre faste elementet 2, 3, det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 slik at alle disse kan dreie.

Det faste anleggselementet 6 er innført i det andre faste elementet 3 i retning mot det andre faste elementet 3 fra det første faste elementet 2. Følgelig trykkes flaten 5a på det bevegelige anleggselementet 5 mot den motstående flaten 6a på det faste anleggselementet 6 av skruefjæren 7. Som vist i figur 5, 6 og 9 er et par fremspring 54 utformet på flaten 5a på det bevegelige anleggselementet 5, slik at fremspringene 54 er anordnet 180° fra hverandre langs omkretsen rundt aksen til det bevegelige anleggselementet 5. På den annen side er et par utsparinger 64 utformet på flaten 6a på det faste anleggselementet 6, slik at utsparingene 64 er 180° fra hverandre i omkretsretningen, slik som vist i figur 5, 6 og 10. Utsparingene 64 er anordnet på den samme omkretsen som fremspringene 54. Dessuten er lengden til utsparingene 64 i radial retning på anleggselementene 5, 6 større enn lengden til fremspringene 54 i denne retningen.

Som vist i figur 11 og 12 rager fremspringet 54 i radial retning på det bevegelige anleggselementet 5 med en forutbestemt bredde. Senterlinjen L1 i bredderetningen er vinkelrett på aksen til det bevegelige anleggselementet 5. Ytterflaten av fremspringet 54 er avgrenset av en utoverragende, buet flate, og senterlinjen til denne buede flaten er, sett i aksialretningen til det bevegelige anleggselementet 5, innrettet etter senterlinjen L1. Følgelig er fremspringet 54 symmetrisk i forhold til senterlinjen L1. Tverrsnittsformen vinkelrett på senterlinjen L1 er den samme i alle snitt. Derved oppviser fremspringet 54 en kvadratisk form, i hvilken kryssende linjer 54a, mellom fremspringet 54 og den motstående siden 5a på det bevegelige anleggselementet 5, sett i aksial retning på det bevegelige anleggselementet 5, er parallelle med senterlinjen L1.

Utsparingen 64 omfatter en indre utsparing 65 utformet på den indre siden i radial retning på det faste anleggselementet 6 og en ytre utsparing 66 utformet på den ytre siden i radial retning.

Den indre utsparingen 65 forløper i radial retning i det faste anleggselementet 6 med en forutbestemt bredde. Senterlinjen L2 i bredderetningen er vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6. Tverrsnittsformen vinkelrett på senterlinjen L2 til den indre utsparingen 65 er den samme i alle snitt. Dessuten er den indre utsparingen 65 symmetrisk i forhold til senterlinjen L2. De motstående sideflater 65a, (beliggende i omkretsretningen til det faste anleggselementet 6) i den indre utsparingen 65 er avgrenset av en utoverragende, konvekst buet flate. Særlig i denne utførelsen av den foreliggende oppfinnelse er de avgrenset av en buet flate, idet midten av den buede flaten er parallell med senterlinjen L2. Dessuten er et endeparti av denne buede flaten i kontakt med den motstående flaten 6a.

På den annen side er den ytre utsparingen 66 dannet med en sektorlignende utformning som gradvis øker i bredde mot den ytre periferisiden fra den indre periferisiden av det faste anleggselementet 6, sett i aksial retning av det faste anleggselementet 6. Bredden til endepartiet av den indre periferisiden av den ytre utsparingen 66 er lik bredden til den indre utsparingen 65. Den ytre utsparingen 66 er også symmetrisk i forhold til senterlinjen L2. Sideflaten 66a er avgrenset av en buet flate som har generelt samme krumningsradius som den buede flaten som avgrenser sideflaten 65a. Et endeparti av den buede flaten som avgrenser sideflaten 66a er også i kontakt med den motstående flaten 6a. Den buede flaten som avgrenser sideflaten 66a og den buede flaten som avgrenser sideflaten 65a krysser hverandre uten at det er dannet noe trinn mellom disse. Krysningslinjene er angitt med henvisningstallene L3, L4 i figur 11. Linjen L5 som forbinder kontaktområder mellom sideflaten 66a og den motstående flaten 6a er vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6. Følgelig er senterlinjen til den buede flaten som danner sideflaten 66a parallell med linjen L5, men krysser ikke aksen til det faste anleggselementet 6. Senterlinjen til den buede flaten som danner sideflaten 66a kan være vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6. I dette tilfelle er linjen L5 ikke vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6.

Forholdet mellom fremspringet 54 og de indre og ytre utsparinger 65, 66 skal beskrives. Som vist i figur 11, når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B til mobiltelefonen befinner seg i talestillingen, er senterlinjene L1, L2 innrettet etter hverandre når de ses i retning langs aksen til anleggselementene 5, 6. Stillingen til det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 på dette tidspunkt er nøytralstillingen.

I den tilstanden der det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 befinner seg i nøytralstillingen, er det midtre området av fremspringet 54, slik det er vist i figur 12, i avstand fra bunnflaten 65b i den indre utsparingen 65, og bare de motstående sidepartier av fremspringet 54 er i kontakt med de motstående sideflater 65a i den indre utsparingen 65. Dessuten, ettersom senterlinjen L1 til fremspringet 54 og senterlinjen til den buede flaten som danner sideflaten 65a i den indre utsparingen 6 er parallelle med hverandre, er fremspringet 54 og sideflaten 65a i linjekontakt (hovedsakelig i flatekontakt), slik det antydet med skravur i figur 11. På den annen side, ettersom den ytre utsparingen 66 er øket i bredde utover og bort fra den indre utsparingen 65, er fremspringet 54, slik som vist i figur 13, i avstand ikke bare fra sideflaten 66a til den ytre utsparingen 66, men også flaten som avgrenser den ytre utsparingen 66.

Når de to anleggselementene 5, 6 er dreid fra nøytralstillingen i figur 11 og 12 innen et mindre vinkelområde enn vinkelen a, er fremspringet 54 brakt til kontakt med, som antydet med skravur i figur 14, et endeparti av den ytre periferisiden av sideflaten 65a i den indre utsparingen 65 og et endeparti av den indre siden av sideflaten 66a til den ytre utsparingen 66. Det skal imidlertid påpekes at når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er svinget fra den nøytrale stillingen med en vinkel a, er senterlinjen L2 og linjen L5 innrettet etter hverandre når de ses i planprojeksjon. Resultatet er at det midtre området av fremspringet 54 er brakt til linjekontakt med sideflaten 65a (den motstående flaten 6a) på linjen L5.

Når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B blir større enn p, er det oppnådd en tilstand som er symmetrisk med tilstanden i figur 14.

I den dannede hengselanordningen 1, ettersom fremspringet 54 og den indre utsparingen 65 i utsparingen 64 er i kontakt med hverandre i to områder i avstand fra omkretsretningen til anleggselementene 5, 6 når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er svinget til talestillingen og det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 er brakt til nøytralstillingen, kan det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 holdes i stillinger med en rimelig grad av pålitelighet. Følgelig kan senderseksjonen A og mottaksseksjonen B på en sikker måte hindres i å klapre i talestillingen.

Dessuten, i hengselanordningen 1 i henhold til denne utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, ettersom utsparingen 64 omfatter en kvadratisk indre utsparing 65 og en sektorlignende ytre utsparing 66, kan fremspringet 54 og utsparingen 64 hindres i tidlig slitasje. Det vil si at dersom den indre utsparingen 65 skulle bli forlenget mot den ytre periferisiden og hele utsparingen 64 skulle omfatte den indre utsparingen 65, ville fremspringet 54 og sideflaten i utsparingen 64 bare komme i kontakt med endepartiet av den ytre periferisiden når det bevegelige anleggselementet 5 beveges, selv lite, fra den nøytrale stillingen i forhold til det faste anleggselementet 6. Av denne grunn vil fremspringet 54 og utsparingen 64 tidlig bli utslitt.

På den annen side, i hengselanordningen 1 der utsparingen 64 omfatter den kvadratiske indre utsparingen 65 og den sektorlignende ytre utsparingen 66, når det bevegelige anleggselementet 5 dreies fra nøytralstillingen, bringes et mellomliggende parti av fremspringet 54 i radial retning av det bevegelige anleggselementet 5 i kontakt på et endeparti Q på den ytre periferisiden, med sideflaten 65 A i den indre utsparingen 65, slik som antydet med skravur i figur 14. Det samme gjelder det tilfelle der hele utsparingen 64 bare omfatter den indre utsparingen 65. I denne hengselanordningen 1 omfatter imidlertid utsparingen 64 den ytre utsparingen 66, og det mellomliggende området av fremspringet 54 er i kontakt med sideflaten 66A til den ytre utsparingen 66 også med det indre endepartiet R. Følgelig er kontaktarealet mellom fremspringet 54 og utsparingen 64 øket til det dobbelte. Dermed kan det hindres at fremspringet 54 og utsparingen 64 blir tidlig utslitt.

Som det fremgår av figur 15 og 16, i det tilfellet når sideflatene 65a, 66a i

utsparingen 64 omfatter den utoverragende buede flaten slik som i denne hengselanordningen 1, er lengden av kontaktarealet (areal antydet med dobbelt skravur i figur 15) på fremspringet 54 i forhold til sideflatene 65a, 66a på fremspringet 54 når det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 dreies, større enn lengden til kontaktarealet (areal antydet med dobbelt skravur i figur 16) i det tilfellet der bunnflaten 64a, som avgrenser utsparingen 64, omfatter en konkavt buet flate. Derved kan fremspringet 54 mer effektivt hindres i tidlig slitasje.

I den ovenfor angitte utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, selv om utsparingen 64 omfatter den indre utsparingen 65 og den ytre utsparingen 66, er det også for eksempel akseptabelt at den indre utsparingen 65 er forlenget utover ved den ytre utsparingen og at heie utsparingen 64 omfatter den indre utsparingen 65.

Som vist i figur 17 er det også akseptabelt at flaten som avgrenser utsparingen 64 omfatter den konkavt buede flaten 64a i det breddemessig midtre området og den konkavt buede flaten 64b på de motsatte sider. I dette tilfellet omfatter den konkavt buede flaten 64a en buet flate som har mindre krumningsradius enn den buede flaten som avgrenser fremspringet 54, slik at fremspringet 54 kan danne kontakt med utsparingen 64 i to områder som er i avstand fra hverandre i omkretsretningen når det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 dreies til nøytralstillingen. Den konkavt buede flaten 64b omfatter en buet flate som har større krumningsradius enn den buede flaten som avgrenser fremspringet 54. Når det gjelder den konstruksjonen der utsparingen 64 omfatter bare en konkavt buet flate 64a på midtsiden og to konkavt buede flater 64b på de breddemessig motstående sider, gjelder det samme for utsparingene 65, 66 som utsparingen 64 er inndelt i.

Dessuten, i den ovenfor angitte utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, er et par fremspring 54 og et par utsparinger 64 anordnet på en slik måte at de er i 180° fra hverandre i omkretsretningen. Det er også akseptabelt, slik som angitt i JP patentsøknad med publiseringsnummer H10-317779 (særlig figur 12), at et par fremspring 54 er anordnet i en vinkel som er mindre enn 180°, for eksempel omtrent 160°, og at tre utsparinger 64 er utformet og anordnet i et Y-mønster.

Claims (1)

1. Hengselanordning (1) som omfatter et par anleggselementer (5, 6) anordnet innbyrdes motstående og som kan utføre innbyrdes dreining, og kraftutøvende midler (7) for å påvirke paret av anleggselementer (5, 6) slik at disse danner presskontakt med hverandre, idet et av anleggselementene (5) i paret har et fremspring (54) som er utformet på en side og rager radialt på anleggselementet, og det andre anleggselementet (6) har en utsparing (64) som er utformet på en side og som muliggjør at fremspringet (54) kan bringes inn i denne og ut av denne, i henhold til den innbyrdes dreiningen av anleggselementene (5, 6), og når fremspringet (54) er ført inn i utsparingen (64) vil en kraft svinge paret av anleggselementer (5, 6) til en nøytral stilling, der de midtre områder av fremspringet (54) og utsparingen (64) i omkretsretningen av anleggselementene (5, 6) er generelt sammenfallende med hverandre på grunn av kraften i de kraftutøvende midler (7),karakterisert ved at når paret av anleggselementer (5, 6) svinges til nøytralstillingen bringes fremspringet (54) i kontakt med utsparingen (64) i motsatte sidepartier av denne i omkretsretningen av anleggselementet (6), idet en ytterflate på fremspringet (54) som kommer til anlegg mot de motsatte sidepartier av utsparingen (64) når paret av anleggselementer (5, 6) svinges til nøytralstillingen avgrenses av en utover ragende, buet flate som forløper i en radial retning på anleggselementet (5), og de motsatte sidepartier i utsparingen (64) som kommer til anlegg mot fremspringet (54) når paret av anleggselementer (5, 6) svinges til nøytralstillingen avgrenses av utover ragende, buede flater.