NO322616B1

NO322616B1 - Hengselanordning

Info

Publication number: NO322616B1
Application number: NO20022534A
Authority: NO
Inventors: Kazuyoshi Oshima; Shinichiro Koshikawa; Katsuya Imai
Original assignee: Sugatsune Kogyo
Priority date: 2000-09-29
Filing date: 2002-05-28
Publication date: 2006-11-06
Also published as: JP3830746B2; CA2392531A1; NO20022534L; US20030009851A1; EP1321683A1; NO20022534D0; EP1321683A4; TW526648B; WO2002029266A1; MXPA02005260A; US6772481B2; KR100811963B1; CN1392930A; JP2002106545A; KR20020050292A; BR0107265A

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse angår en hengselanordning som omfatter et par anleggselementer anordnet innbyrdes motstående og som kan utføre innbyrdes dreining, og kraftutøvende midler for å påvirke paret av anleggselementer slik at disse danner presskontakt med hverandre, idet et av anleggselementene i paret har et fremspring som er utformet på en side og rager radialt på anleggselementet, og det andre anleggselementet har en utsparing som er utformet på en side og som muliggjør at fremspringet kan bringes inn i denne og ut av denne, i henhold til den innbyrdes dreiningen av anleggselementene.

Hengselanordningen er egnet til å benyttes for en foldbar mobiltelefon eller lignende.

Kjent teknikk

Generelt omfatter en foldbar mobiltelefon, slik som vist i figur 18 og 19, en senderseksjon A og en mottaksseksjon B. Senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er svingbart forbundet via en hengselanordning (ikke vist) for å svinges mellom en ikke-talestilling der senderseksjonen A og mottaksseksjonen B ligger mot hverandre slik som vist med en heltrukket linje i figur 18 og en talestilling vist med en heltrukket linje i figur 19. Dessuten, når vinkelen mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er mindre enn a, svinges senderseksjonen A og mottaksseksjonen B til en ikke-talestilling av kraftutøvende midler innebygget i hengselanordningen, og holdes i denne stillingen. Når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er større enn en forutbestemt vinkel p, svinges senderseksjonen A og mottaksseksjonen B til talestillingen av kraftutøvende midler og holdes i denne stillingen.

Som vist i figur 20 omfatter hengselanordningen et par anleggselementer C,D anordnet innbyrdes motstående og kraftutøvende midler (ikke vist) for å drive paret av anleggselementer C,D mot hverandre. Paret av anleggselementer C,D er ikke-svingbart forbundet med senderseksjonen A og mottaksseksjonen B. Derfor svinger anleggselementene C,D i forhold til hverandre når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B svinges.

Anleggselementet C har et par fremspring C1 som er utformet på den siden som vender mot anleggselementet D og som er anordnet 180° fra hverandre i omkretsretningen. Det andre anleggselementet D har også et par utsparinger D1, D1, som er utformet i den flaten som vender mot anleggselementet C og som er anordnet 180° fra hverandre i omkretsretningen. Fremspringet C1 og utsparingen D1 holder senderseksjonen A og mottaksseksjonen B i en ikke-talestilling eller i en talestilling ved hjelp av kraften fra de kraftutøvende midler.

Nærmere bestemt, som vist i figur 21, har fremspringet C1 og utsparingen D1 buet tverrsnitt. Når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er i ikke-talestillingen er fremspringet C1 og utsparingen D1, som vist i figur 21 (A), i anlegg mot hverandre i områder som er i en liten avstand fra sentrene i omkretsretningen. På grunn av dette arrangementet omdannes kraften fra de kraftutøvende midler til en rotasjonskraft for å dreie anleggselementet D i en retning motsatt av den som er vist med pilen, for å dreie anleggselementet C i retning av pilen. På grunn av denne rotasjonskraften holdes senderseksjonen A og mottaksseksjonen B i ikke-talestillingen. Som vist i figur 21 (B), når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er a eller mindre, danner et område som er i en liten avstand fra det midtre partiet av fremspringet C1 kontakt med et endeparti av utsparingen D1. Derved drives anleggselementet C i pilretningen i figur 21 (B) , og senderseksjonen A og mottaksseksjonen B svinges til ikke-talestillingen. Når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er (3 eller større, bringes fremspringet C1 og utsparingen D1 til en symmetrisk tilstand i forhold til tilstanden vist i figur 21 (B). Følgelig drives anleggselementet C i en retning motsatt av pilretningen, og senderseksjonen A og mottaksseksjonen B svinges til talestillingen. Når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B befinner seg i talestillingen, er fremspringet C1 og utsparingen D1 i presskontakt med hverandre i de midtre områder, slik som vist i figur 21 (C). I denne forbindelsen trykker kraften fra de kraftutøvende midler fremspringet C1 mot bunnflaten i utsparingen D1 og omdannes ikke til en rotasjonskraft. Når imidlertid anleggselementene C,D svinges i en retning fra denne stillingen (i det følgende kalt nøytralstillingen) vist i figur 21 (C), omdannes kraften fra de kraftutøvende midler til en rotasjonskraft og bevirker at anleggselementene C,D svinges til nøytralstillingen. Følgelig holdes senderseksjonen A og mottaksseksjonen B i talestillingen.

Som vist i figur 22 og 23, når den ses i retning langs aksene til anleggselementene C,D, selv om fremspringet C1 oppviser én generelt rektangulær form, oppviser utsparingen D1 en rektangulær form i eksempelet vist i figur 22, men utsparingen D1 oppviser en sektorlignende form i eksempelet vist i figur 23. Når anleggselementene C, D befinner seg i nøytralstillingen er fremspringet C1 og utsparingen D1 i linjekontakt med hverandre i de midtre områder ved hvilken som helst av de to ovenfor nevnte utformninger av utsparingen 01. Når imidlertid anleggselementene C,D er svinget bort fra nøytralstillingen innen området til en vinkel a, danner fremspringet C1 kontakt med utsparingen D1 bare med den ytre periferistden i det tilfellet at utsparingen D1 har rektangulær form, og danner kontakt med utsparingen D1 bare ved den indre periferisiden i det tilfellet at utsparingen D1 har sektorlignende form. Følgelig medfører den konvensjonelle hengselanordningen det problemet at fremspringet C1 slites hurtig.

En hengselanordning som angitt innledningsvis er kjent fra US 6 065 187 og DE 198 58 709. Utsparingene vist i disse skrifter har utover ragende, buede flater på motsatte sidepartier. Hver av disse flatene danner anlegg mot et fremspring når et par anleggselementer svinges til forskjellige stillinger. De motsatte, buede flater kommer ikke til anlegg mot fremspringet samtidig når paret av anleggselementer svinges til en nøytralstilling.

Angivelse av oppfinnelsen

For å løse dette problemet angår den foreliggende oppfinnelse en hengselanordning som angitt innledningsvis, og som kjennetegnes ved at utsparingen omfatter en indre utsparing på en indre side og en ytre utsparing på en ytre side i radial retning fra anleggselementet, og en sideflate i den indre utsparingen er parallell med en radial linje på anleggselementet og en sideflate på den ytre utsparingen er skrådd i forhold til en sideflate i den indre utsparingen, slik at et indre endeparti av denne krysser et ytre endeparti av en sideflate i den indre utsparingen og et ytre endeparti er i avstand fra den indre utsparingen i omkretsretningen mot utsiden, i radial retning av anleggselementet, slik at sideflaten i den indre og ytre utsparingen som danner kontakt med et endeparti av fremspringet, sett i retning langs aksen til anleggselementene, danner en stump vinkel med hverandre.

Det foretrekkes at en sideflate i den ytre utsparingen er anordnet slik at et endeparti av den ene sideflaten i den ytre utsparingen i omkretsretningen av anleggselementet danner kontakt med en motstående flate på anleggselementet.

Det foretrekkes også at en sideflate i den indre utsparingen og den ytre utsparingen avgrenses av en utoverragende buet flate.

Det foretrekkes også at den indre utsparingen og den ytre utsparingen, sett langs en aksial linje på det faste anleggselementet, er i et symmetrisk forhold til en midtlinje som går gjennom de breddemessige sentrene til den indre utsparingen og den ytre utsparingen og vinkelrett på aksen til anleggselementet.

Det foretrekkes også at når paret av anleggselementer er dreid til en forutbestemt nøytralstilling, er fremspringet i kontakt med motsatte sidepartier i den indre utsparingen.

Kortfattet forklaring av tegningene

Figur 1 er en frontprojeksjon som viser en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Figur 2 er en illustrasjon sett i en retning angitt med en pil X i figur 1.

Figur 3 er en illustrasjon sett i en retning angitt med en pil Y i figur 1.

Figur 4 er en illustrasjon sett i en retning angitt med en pil Z i figur 1.

Figur 5 er et snitt gjennom denne utførelsen.

Figur 6 viser denne utførelsen i perspektiv, med delene adskilt.

Figur 7 er en illustrasjon som viser et første festeelement som benyttes i denne utførelsen; figur 7{A) er en frontprojeksjon, figur 7(B) er en sideprojeksjon fra høyre, figur 7(C) er en plan projeksjon, figur 7(D) er en projeksjon mot undersiden og figur 7(E) er et snitt. Figur 8 er en illustrasjon som viser et andre festeelement som benyttes i denne utførelsen; figur 8(A) er en frontprojeksjon, figur 8(B) er en sideprojeksjon fra høyre, figur 8(C) er en planprojeksjon, figur 8(D) er en projeksjon mot undersiden og figur 8(E) er et snitt. Figur 9 er en illustrasjon som viser et bevegelig anleggselement som benyttes i denne utførelsen; figur 9(A) er en frontprojeksjon, figur 9(B) er en sideprojeksjon fra høyre, figur 9(C) er en planprojeksjon, figur 9(D) er en projeksjon mot undersiden og figur 9(E) er et snitt. Figur 10 er en illustrasjon som viser et fast anleggselement som benyttes i denne utførelsen; figur 10(A) er en frontprojeksjon, figur 10(B) er en projeksjon fra høyre, figur 10(C) er et snitt og figur 10(D) er en projeksjon mot undersiden. Figur 11 er en planprojeksjon som viser forholdet mellom en utsparing og et fremspring når det bevegelige anleggselementet og det faste anleggselementet er ført tilbake til nøytralstillingen.

Figur 12 er et snitt etter linjen X-X i figur 11.

Figur 13 er et snitt etter linjen Y-Y i figur 11.

Figur 14 er en planprojeksjon som viser et forhold mellom en utsparing og et fremspring når det bevegelige anleggselementet og det faste anleggselementet er dreid litt bort fra nøytralstillingen. Figur 15 er en projeksjon som viser et kontaktområde på et fremspring i forhold til en

utsparing, i henhold til oppfinnelsen.

Figur 16 er en projeksjon som viser et kontaktområde på et fremspring i forhold til en

utsparing, i henhold til kjent teknikk.

Figur 17 er et snitt, i likhet med figur 12, som viser en annen utførelse av den

foreliggende oppfinnelse.

Figur 18 er en projeksjon som viser et eksempel på en mobiltelefon som har en hengselanordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, i hvilken senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til ikke-talestillingen. Figur 19 er en projeksjon som viser et eksempel på mobiltelefonen, i hvilken

senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til talestillingen.

Figur 20 er en perspektivavbildning som viser et par anleggselementer i den

konvensjonelle hengselanordningen.

Figur 21 er et forstørret snitt som viser et forhold mellom fremspringet og utsparingen utformet i paret av anleggselementer vist i figur 20; figur 21 (A) viser en tilstand der senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til ikke-talestillingen; figur 21(B) viser en tilstand der senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget i en vinkel a bort fra ikke-talestillingen og figur 21 (C) viser en tilstand der senderseksjonen og mottaksseksjonen er svinget til talestillingen. Fig. 22 viser en planprojeksjon som viser et eksempel på et fremspring og en

utsparing i den konvensjonelle hengselanordningen.

Fig. 23 viser en planprojeksjon som viser et annet eksempel på et fremspring og en

utsparing i den konvensjonelle hengselanordningen.

Utførelser av oppfinnelsen

En utførelsesform av oppfinnelsen, i hvilken oppfinnelsen inngår i en hengselanordning til bruk i en foldbar mobiltelefon, skal i det følgende beskrives med henvisning til figur 1 - 16. Det skal imidlertid nevnes at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for andre hengselanordninger enn en hengselanordning som benyttes i en foldbar mobiltelefon, så lenge disse hengselanordninger benyttes for svingbar forbindelse mellom to svingbare elementer.

Som vist i figur 1 - 6 omfatter en hengselanordning 1 et første og andre fast element 2, 3, en hengseltapp 4, et bevegelig anleggselement 5, et fast anleggselement 6 og en skruefjær 7 (kraftutøvende middel). Disse komponenter 2 - 7 er anordnet med aksene på linje.

Som vist i figur 1 - 6 og figur 7 har det første faste elementet 2 et bunnparti 21 ved et endeparti og er åpent i det andre endepartiet, slik at det oppviser en sylindrisk form med en bunn. Det første faste elementet 2 er ikke-svingbart forbundet med enten senderseksjonen A eller mottaksseksjonen B, med aksen innrettet etter rotasjonsaksene til senderseksjonen A og mottaksseksjonen B. Et gjennomgående hull 22 er dannet i det midtre området av bunnpartiet 21. Et par styrespor 23, 23 som forløper aksialt fra den åpne endeflaten er utformet i den åpne endepartisiden av et perifert vegg parti i det første faste elementet 2. Paret av styrespor 23, 23 er i 180° avstand fra hverandre i omkretsretningen.

Det andre faste elementet 3 er ikke-svingbart forbundet med enten senderseksjonen A eller mottaksseksjonen B, på en slik måte at det er i et motstående forhold til det første faste elementet. Som vist i figur 1 - 6 og figur 8 er en mottaksutsparing 31 utformet i en flate på det andre faste elementet 3 som er rettet mot det første faste elementet 2. Et gjennomgående hull 32 er utformet i et midtre område av det første faste elementet 2.

Som vist i figur 6 omfatter hengseltappen 4 et hodeparti 41, et parti 42 med øket diameter, et fast parti 43 med sekskanttverrsnitt og et parti 44 med minsket diameter, som alle er anordnet i rekkefølge fra ett endeparti til det andre endepartiet. Komponentene 41 - 44 er slik utformet at aksene er innrettet etter hverandre. Partiet 42 med øket diameter innføres i det gjennomgående hullet 22 inntil hodepartiet 41 treffer bunnpartiet 21 i det første faste elementet 2. Partiet 42 med øket diameter er dreibart innført i det gjennomgående hullet 22. Partiet 44 med minsket diameter er innført i det gjennomgående hullet 32 i det andre faste elementet 3. Etter innføring stillingsfikseres det andre faste elementet 3 til partiet 44 med minsket diameter ved dikking av partiet 44 med minsket diameter ved bruk av et dikkehull 45 utformet i en ytre endeflate på partiet 45 med minsket diameter, slik at partiet 44 med minsket diameter økes i diameter. Ytterdiameteren til partiet 44 med minsket diameter er generelt den samme som diameteren i en innskrevet sirkel i sekskanten som danner det faste partiet 43.

Som vist i figur 1 - 6 og figur 9 omfatter det bevegelige anleggselementet 5 et skivelignende substratparti 51. Dette substratpartiet 51 er innført aksialt bevegelig i endepartiet på siden med åpent endeparti av det første faste elementet 2. Et gjennomgående hult 52, i hvilket partiet 42 med øket diameter på hengseltappen 4 er dreibart og bevegelig innført, er utformet i et midtre område av substrat partiet 51. Et par styrepartier 53, 53 er utformet i begge sidepartiene av substratpartiet 51. Det bevegelige anleggselementet 5 er aksialt bevegelig, men ikke dreibart forbundet med det første faste elementet 2, ved at paret av styrepartier 53, 53 ved forskyvning er innført i styresporene 23,23 i det første faste elementet 2. Mellom substratpartiet 51 i det bevegelige anleggselementet 5 og bunnpartiet 21 i det første faste elementet 2 er skruefjæren 7 anordnet i komprimert tilstand. Det bevegelige anleggselementet 5 trykkes mot det andre faste elementet 3 av skruefjæren 7.

Som vist t figur 1 - 6 og figur 10 omfatter det faste anleggselementet 6 et skivelignende substratparti 61 og en forhøyning 62 utformet på en underside (siden som er motsatt av det bevegelige anleggselementet 5) av substratpartiet 61. Det faste anleggselementet 6 er som helhet utformet med generelt samme form som den mottakende utsparing 31, det faste anleggselementet 6 er innført i den mottakende utsparingen 31, slik at det faste anleggselementet 6 er ikke-dreibart forbundet med det andre faste elementet 3. Et gjennomgående hull 63 er utformet i et midtre område av det faste anleggselementet 6. Dette gjennomgående hullet 63 har en innerdiameter som generelt er lik ytterdiameteren til partiet 44 med minsket diameter på hengseltappen 4. Et fast parti 43 med sekskanttverrsnitt er festet med presspasning i det gjennomgående hullet 63. Derved er det faste anleggselementet 6 og det andre faste elementet 3 forbundet med hengseltappen 4 slik at de dreier sammen. Denne hengseltappen 4 er ikke nødvendigvis forbundet med det andre faste elementet 3 og det faste anleggselementet 6 slik at de dreier sammen. Hengseltappen 4 kan være forbundet med det første faste elementet 2 og det bevegelige anleggselementet 5 slik at de dreier sammen. Hengseltappen 4 kan være forbundet med det første faste elementet 2 og det bevegelige anleggselementet 5 slik at disse dreier sammen. Alternativt kan hengseltappen 4 være forbundet med det første og andre faste elementet 2, 3, det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 slik at alle disse kan dreie.

Det faste anleggselementet 6 er innført i det andre faste elementet 3 i retning mot det andre faste elementet 3 fra det første faste elementet 2. Følgelig trykkes flaten 5a på det bevegelige anleggselementet 5 mot den motstående flaten 6a på det faste anleggselementet 6 av skruefjæren 7. Som vist i figur 5, 6 og 9 er et par fremspring 54, 54 utformet på flaten 5a på det bevegelige anleggselementet 5, slik at fremspringene 54, 54 er anordnet 180° fra hverandre langs omkretsen rundt aksen til det bevegelige anleggselementet 5. På den annen side er et par utsparinger 64, 64 utformet på flaten 6a til det faste anleggselementet 6, slik at utsparingene 64, 64 er 180° fra hverandre i omkretsretningen, slik som vist i figur 5, 6 og 10. Utsparingen 64 er anordnet på den samme omkretsen som fremspringet 54. Dessuten er lengden til utsparingen 64 i radial retning på anleggselementene 5, 6 større enn lengden til fremspringet 54 i denne retningen.

Som vist i figur 11 og 12 rager fremspringet 54 i radial retning på det bevegelige anleggselementet 5 med en forutbestemt bredde. Senterlinjen L1 i bredderetningen er vinkelrett på aksen til det bevegelige anleggselementet 5. Ytterflaten av fremspringet 54 er avgrenset av en utoverragende, buet flate, og senterlinjen til denne buede flaten er, sett i aksialretningen til det bevegelige anleggselementet 5, innrettet etter senterlinjen L1. Følgelig er fremspringet 54 symmetrisk i forhold til senterlinjen L1. Tverrsnittsformen vinkelrett på senterlinjen L1 er den samme i alle snitt. Derved oppviser fremspringet 54 en kvadratisk form, i hvilken kryssende linjer 54a, mellom fremspringet 54 og den motstående siden 5a på det bevegelige anleggselementet 5, sett i aksial retning på det bevegelige anleggselementet 5, er parallelle med senterlinjen L1.

Utsparingen 64 omfatter en indre utsparing 65 utformet på den indre siden i radial retning på det faste anleggselementet 6 og en ytre utsparing 66 utformet på den ytre siden i radial retning.

Den indre utsparingen 65 forløper i radial retning i det faste anleggselementet 6 med en forutbestemt bredde. Senterlinjen L2 i bredderetningen er vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6. Tverrsnittsformen vinkelrett på senterlinjen L2 til den indre utsparingen 65 er den samme i alle snitt. Dessuten er den indre utsparingen 65 symmetrisk i forhold til senterlinjen L2. De motstående sideflater 65a, (motstående sideflater beliggende i omkretsretningen til det faste anleggselementet 6) i den indre utsparingen 65 er avgrenset av en utoverragende, konvekst buet flate. Særlig i denne utførelsen av den foreliggende oppfinnelse er de avgrenset av en buet flate, idet midten av den buede flaten er parallell med senterlinjen L2. Dessuten er et endeparti av denne buede flaten i kontakt med den motstående flaten 6a.

På den annen side er den ytre utsparingen 66 dannet med en sektorlignende utformning som gradvis øker i bredde mot den ytre periferisiden fra den indre periferisiden av det faste anleggselementet 6, sett i aksial retning av det faste anleggselementet 6. Bredden til endepartiet av den indre periferisiden av den ytre utsparingen 66 er lik bredden til den indre utsparingen 65. Den ytre utsparingen 66 er også symmetrisk i forhold til senterlinjen L2. Sideflaten 66a er avgrenset av en buet flate som har generelt samme krumningsradius som den buede flaten som avgrenser sideflaten 65a. Den buede flaten som avgrenser sideflaten 66a og den buede flaten som avgrenser sideflaten 65a krysser hverandre uten at det er dannet noe trinn mellom disse. Krysningslinjene er angitt med henvisningstaIlene L3, L4 i figur 11. Et endeparti av den buede flaten som avgrenser sideflaten 66a er også i kontakt med den motsatte flaten 6a. Linjen L5 som forbinder kontaktområder mellom sideflaten 66a og den motstående flaten 6a er vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6. Følgelig er senterlinjen til den buede flaten som danner sideflaten 66a parallell med linjen L5. Følgelig er sideflaten

66a skrådd i forhold til sideflaten 65a, slik at sideflaten 66a er i avstand fra den indre utsparingen i omkretsretningen 65 i sitt forløp mot den ytre periferien av det faste anleggselementet 6. Sideflatene 65a, 66a danner således en stump vinkel med hverandre.

Når det gjelder den buede flaten som danner sideflaten 66a, ettersom senterlinjen til den buede flaten er parallell med linjen L5, er den ikke vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6. Det kan imidlertid dannes et slikt arrangement at senterlinjen til den buede flaten er vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet 6.1 såfall er linjen L5 ikke vinkelrett på aksen til det faste anleggselementet.

Forholdet mellom fremspringet 54 og de indre og ytre utsparinger 65, 66 skal beskrives. Som vist i figur 11, når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B til mobiltelefonen befinner seg i talestillingen, er senterlinjene L1, L2 innrettet etter hverandre når de ses i retning langs aksen til anleggselementene 5, 6. Stillingen til det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 på dette tidspunkt er nøytralstillingen.

I den tilstanden der det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 befinner seg i nøytralstillingen, er det midtre området av fremspringet 54, slik det er vist i figur 12, i avstand fra bunnflaten 65b i den indre utsparingen 65 og bare de motstående sidepartier av fremspringet 54 i er kontakt med de motstående sideflater 65a, 65a i den indre utsparingen 65. Dessuten, ettersom senterlinjen L1 til fremspringet 54 og senterlinjen til den buede flaten som danner sideflaten 65a i den indre utsparingen 6 er parallelle med hverandre, er fremspringet 54 og sideflaten 65a i linjekontakt (hovedsakelig i flatekontakt), slik det antydet med skravur i figur 11. På den annen side, ettersom den ytre utsparingen 66 er øket i bredde utover og bort fra den indre utsparingen 65, er fremspringet 54, slik som vist i figur 13, i avstand ikke bare fra sideflaten 66a til den ytre utsparingen 66, men også fra enhver flate som avgrenser den ytre utsparingen 66.

Når de to anleggselementene 5,6 er dreid fra nøytralstillingen i figur 11 og 12 innen et mindre vinkelområde enn vinkelen a, er fremspringet 54 brakt til kontakt med, som antydet med skravur i figur 14, et endeparti av den ytre periferisiden av sideflaten 65a i den indre utsparingen 65 og et endeparti av den indre siden av sideflaten 66a til den ytre utsparingen 66. Det skal imidlertid påpekes at når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er svinget fra den nøytrale stillingen med en vinkel a, er senterlinjen L2 og linjen L5 innrettet etter hverandre når de ses i planprojeksjon. Resultatet er at det midtre området av fremspringet 54 er brakt til linjekontakt med sideflaten 65a (den motstående flaten 6a) på linjen L5.

Når vinkelen som dannes mellom senderseksjonen A og mottaksseksjonen B blir større enn p, er det oppnådd en tilstand som er symmetrisk med tilstanden i figur 14.

I den således konstruerte hengselanordningen 1, når det bevegelige anleggselementet 5 er dreid fra nøytralstillingen, er et mellomliggende parti av fremspringet 54 i radial retning av det bevegelige anleggselementet 5 ført til kontakt ved et endeparti Q på den ytre periferisiden med sideflaten 65a i den indre utsparingen 65, slik som antydet med skravur i figur 14. Dessuten er det mellomliggende området av fremspringet 54 i kontakt med sideflaten 66a i den ytre utsparingen 66 også ved det indre endepartiet R. Følgelig er kontaktarealet mellom fremspringet 54 og utsparingen 64 øket til det dobbelte sammenlignet med kontaktarealet i den konvensjonelle hengselanordningen, der utsparingen 64 har kvadratisk eller sektorlignende form. Fremspringet 54 og utsparingen 64 hindres derved i tidlig slitasje.

I hengselanordningen 1, ettersom fremspringet 54 og den indre utsparingen 65 i utsparingen 64 er i kontakt med hverandre i to områder i avstand fra omkretsretningen til anleggselementene 5,6 når senderseksjonen A og mottaksseksjonen B er svinget til talestillingen og det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 er brakt til nøytralstillingen, kan det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 holdes i stillinger med en rimelig grad av pålitelighet. Følgelig kan senderseksjonen A og mottaksseksjonen B posisjonsfikseres.

med en rimelig grad av pålitelighet.

Som det fremgår av figur 15 og 16, i det tilfellet når sideflatene 65a, 66a i

utsparingen 64 omfatter den utoverragende buede flaten slik som i denne hengselanordningen 1, er lengden av kontaktarealet (areal antydet med dobbelt skravur i figur 15) på fremspringet 54 i forhold til sideflatene 65a, 66a på fremspringet 54 når det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 dreies, større enn lengden til kontaktarealet (areal antydet med dobbelt skravur i figur 15) i det tilfellet der bunnflaten 64a, som avgrenser utsparingen 64, omfatter en konkavt buet flate. Derved kan fremspringet 54 mer effektivt hindres i tidlig slitasje.

For eksempel som vist i figur 17 er det også akseptabelt at flaten som avgrenser den indre utsparingen 65 omfatter den konkavt buede flaten 65c i det breddemessig midtre området og den konkavt buede flaten 65d på de motsatte sider. I dette tilfellet omfatter den konkavt buede flaten 65c en buet flate som har mindre krumningsradius enn den buede flaten som avgrenser fremspringet 54, slik at fremspringet 54 kan danne kontakt med utsparingen 65 i to områder som er i avstand fra hverandre i omkretsretningen når det bevegelige anleggselementet 5 og det faste anleggselementet 6 dreies til nøytralstillingen. Den konkavt buede flaten 65d omfatter en buet flate som har større krumningsradius enn den buede flaten som avgrenser fremspringet 54. De ovenfor nevnte trekk, ved at den indre utsparingen 65 omfatter en konkavt buet flate 65c på midtsiden og to konkavt buede flater 65d på motstående sider, gjelder også for den ytre utsparingen 66.

Dessuten, i den ovenfor angitte utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, er et par fremspring 54 og et par utsparinger 64 anordnet på en slik måte at de er i 180° fra hverandre i omkretsretningen. Det er også akseptabelt, slik som angitt i JP patentsøknad med publiseringsnummer H10-317779 (særlig figur 12), at et par fremspring 54 er anordnet i en vinkel som er mindre enn 180°, for eksempel omtrent 160°, og at tre utsparinger 64 er utformet og anordnet i et Y-mønster.

Claims

1. Hengselanordning som omfatter et par anleggselementer (5, 6) anordnet innbyrdes motstående og som kan utføre innbyrdes dreining, og kraftutøvende midler (7) for å påvirke paret av anleggselementer (5, 6) slik at disse danner presskontakt med hverandre, idet et av anleggselementene (5) i paret har et fremspring (54) som er utformet på en side og rager radialt på anleggselementet, og det andre anleggselementet (6) har en utsparing (64) som er utformet på en side og som muliggjør at fremspringet (54) kan bringes inn i denne og ut av denne, i henhold til den innbyrdes dreiningen av anleggselementene (5, 6), karakterisert ved at utsparingen (64) omfatter en indre utsparing (65) på en indre side og en ytre utsparing (66) på en ytre side i radial retning fra anleggselementet (6), og en sideflate i den indre utsparingen er parallell med en radial linje på anleggselementet (6) og en sideflate (66a) på den ytre utsparingen (66) er skrådd i forhold til en sideflate (65a) i den indre utsparingen (65), slik at et indre endeparti av denne krysser et ytre endeparti av en sideflate i den indre utsparingen (65) og et ytre endeparti er i avstand fra den indre utsparingen (65) i omkretsretningen mot utsiden, i radial retning av anleggselementet (6), slik at sideflaten (65a, 66a) i den indre og ytre utsparingen (65, 66) som danner kontakt med et endeparti av fremspringet (54), sett i retning langs aksen til anleggselementene (5, 6), danner en stump vinkel med hverandre.

2. Hengselanordning som angitt i krav 1, i hvilken en sideflate i den ytre utsparingen (66) er anordnet slik at et endeparti av den ene sideflaten i den ytre utsparingen i omkretsretningen av anleggselementet (6) danner kontakt med en motstående flate på anleggselementet.

3. Hengselanordning som angitt i krav 1 eller 2, i hvilken en sideflate i den indre utsparingen (65) og i den ytre utsparingen (66) avgrenses av en utoverragende, buet flate.

4. Hengselanordning som angitt i krav 1 eller 2, i hvilken den indre utsparingen (65) og den ytre utsparingen (66), sett langs en aksial linje på anleggselementet (6), er i et symmetrisk forhold til en midtlinje som går gjennom de breddemessige sentrene til den indre utsparingen (65) og den ytre utsparingen (66) og vinkelrett på aksen til anleggselementet (6).

5. Hengselanordning som angitt i krav 3, i hvilken den indre utsparingen (65) og den ytre utsparingen (66), sett langs en aksial linje på anleggselementet (6), er i et symmetrisk forhold til en midtlinje som går gjennom de breddemessige sentrene til den indre utsparingen (65) og den ytre utsparingen (66) og vinkelrett på aksen til anleggselementet (6).

6. Hengselanordning som angitt i krav 1 eller 2, i hvilken, når paret av anleggselementer (5, 6) er dreid til en forutbestemt nøytralstilling, er fremspringet (54) i kontakt med motsatte sidepartier i den indre utsparingen (65).

7. Hengselanordning som angitt i krav 3, i hvilken, når paret av anleggselementer (5, 6) er dreid til en forutbestemt nøytralstilling, er fremspringet (54) i kontakt med motsatte sidepartier i den indre utsparingen (65).

8. Hengselanordning som angitt i krav 4, i hvilken, når paret av anleggselementer (5, 6) er dreid til en forutbestemt nøytralstilling, er fremspringet (54) i kontakt med motsatte sidepartier i den indre utsparingen (65).

9. Hengselanordning som angitt i krav 5, i hvilken, når paret av anleggselementer (5, 6) er dreid til en forutbestemt nøytralstilling, er fremspringet (54) i kontakt med motsatte sidepartier i den indre utsparingen (65).