NO320401B1 - Stridskjoretoy - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et stridskjøretøy med en utskytingsinnretning for artilleriraketter, med de trekk som fremgår av innledningen til patentkrav 1. Disse trekkene fremgår av dokumentet DE 1 703 935 A som vedrører en "ladeinnretning for stridskjøretøy". Videre er det i EPO 664 431 Bl beskrevet et stridskjøretøy i hvilket overlavetten er oppbygget som en kasselignende ramme hvor rakettbeholderne kan skyves inn fra endene, idet løftemidlene for fylling og tømming har ved den kasselignende rammes innskyvningsende fremragende løfteinnretninger, som hver innbefatter to bærearmer som er innbyrdes forbundne med en bro og hver er tilordnet en løfteinnretning. De elektromekaniske løftemidler består av to på begge sider av den kasselignende opptaksramme anordnede, elektriske slaglengde-innretninger.

Hensikten med oppfinnelsen er å forenkle et stridskjøretøy av den innledningsvis og i innledningen til patentkrav 1 angitte type konstruktivt, slik at det oppnås en betydelig vektbesparelse og særlig at bevegelsesmulighetene til utskytingsinnretningen såvel som innretningene for fylling og tømming av rakettbeholderne lettes og forenkles.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen med de trekk som er angitt i karakteristikken

i patentkrav 1. Fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Grunnideen ved oppfinnelsen ligger bl.a. i ved en særlig tilrettelagt konstruksjon av overlavetten å tilveiebringe en mulighet for å benytte de løftemidler som tjener til eleverende svingebevegelse av overlavetten også som løftemiddel for fylling og tømming, slik at derved antall nødvendige løfteinnretninger kan reduseres. Som angitt nærmere nedenfor i forbindelse med et utførelseseksempel, vil det p.g.a. den todelte konstruksjon av overlavetten, med den mellom de to opptaksrammer anordnede rettearm, være mulig å kunne benytte en eneste elektrisk slaglengde-innretning for bevegelse av rettearmen, hvilken slaglengde-innretning, når overlavetten er koblet til rettearmen, kan svinge opp hele utskytingsinnretningen i den ønskede elevasjon, mens den, når overlavetten er frakoblet fra rettearmen, bare svinger opp rettearmen med den der anordnede svingearm og løfteinnretningen, slik at det da over de på opptaksrammene anordnede rakettbeholdere da forefinnes et universelt anvendbart krananlegg. For fylling og tømming av rakettbeholderne er rettearmen med svingearm og løfteinnretning utsvingbar bakover med en svingevinkel større enn 90° relativt utskytingsinnretningen og således bak og ut fra stridskjøretøyet, slik at rakettbeholderne kan tas opp fra marken og ved innsvinging over overlavetten kan settes på opptaksrammene, og omvendt kan tas fra opptaksrammene, svinges bakover og settes ned på marken. Det av rettearm, svingearm og løfteinnretning bestående krananlegg er slik utformet at løfteinnretningen ved hjelp av svingearmen i rettearmens over overlavetten anordnede tilstand kan posisjoneres nøyaktig over en av de to opptaksrammene, idet svingearmen kan svinges fira en hvilestilling, i hvilken den i hovedsaken ligger i rettearmens plan, 90° ut fra dette plan, til en stilling i hvilken løfteinnretningen da vil være anordnet over den ene eller andre opptaksramme. For ytterligere lettelse av posisjoneringen kan det være fordelaktig dersom løfteinnretningen er svingbart anordnet på svingearmen om en akse som går parallelt med elevasjonsaksen. Løfteinnretningen kan på enkel og særlig fordelaktig måte være utformet som en tauvinsj. Videre er det hensiktsmessig dersom såvel rettearmen som svingearmen kan sperres i gitte stillinger ved hjelp av elektriske sperreinnretninger. Koblingsinnretningen mellom rettearmen og opptaksrammen i overlavetten kan på særlig fordelaktig måte være utformet som en elektrisk sperreboltmekanisme.

Nedenfor skal et utførelseseksempel av et stridskjøretøy ifølge oppfinnelsen beskrives nærmere, under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 viser sterkt skjematisk et stridskjøretøy med en utskytingsinnretning for

artilleriraketter, sett skrått forfra,

flg. 2 viser stridskjøretøyet i fig. med på opptaksrammene påsatte rakettholdere og

lett ut fra en hvilestilling løftet rettearm, sett skrått bakfra,

fig. 3 viser i et riss som i fig. 2 stridskjøretøyet i fig. 2 med bakoversvingt rettearm og

en på marken avsatt rakettbeholder,

fig. 4 viser i et perspektivriss skrått forfra stridskjøretøyet i fig. 1 til 3 med en elevert,

d.v.s. oppsvingt utskytingsinnretning,

fig. 5 viser stridskjøretøyet i fig. 1 til 4 i sideriss, med en elevert utskytingsinnretning, fig. 6 viser stridskjøretøyet i fig. 1 til 5 i et sideriss i hekkområdet, med ulike stillinger

for rettearmen, og

fig. 7 viser et snitt etter linjen VII-VII i fig. 6.

I fig. 1 til 5 er det vist et stridskjøretøy med en utskytningsinnretning for artillerigranater. Stridskjøretøyet er totalt sett vist rent skjematisk og det er bare vist og beskrevet de deler som er av særlig betydning for bevegelsen og fyllingen og tømmingen av utskytingsinnretningen.

Stridskjøretøyet har et kjøretøyunderstell 1 med et beltekjøreverk 1.1. På kjøretøyunderstellet 1 er det anordnet en førerhytte 1.2 såvel som en nedenfor nærmere beskrevet utskytningsinnretning for artilleriraketter.

Utskytingsinnretningen har en overlavett, totalt sett betegnet med henvisningstallet 2 og med to rettvinklede opptaksrammer 2.1 og 2.2. Opptaksrammenes dimensjoner er slikt tilpasset dimensjonene til de rakettbeholdere som skal opptas der, at det på hver av opptaksrammene 2.1 og 2.2 kan settes en respektiv rakettbeholder 3.1 og 3.2, som på ikke nærmere vist måte kan låses til opptaksrammen. Langs de i lengderetningen forløpende innerkanter er opptaksrammene 2.1 og 2.2 forsynt med en respektiv i hovedsaken trekantet utformet sidevange 2.11 henholdsvis 2.21.

Overlavetten 2 er svingbart anordnet på en underlavett 4 slik at overlavetten kan eleveres om en elevasjonsakse Al (se fig. 6). Underlavetten 4 er ved hjelp av en dreiekrans 5 asimut-svingbart opplagret om en vertikal akse A2 (se fig. 6 og 7) og kan svinges på kjøretøyunderstellet 1 ved hjelp av et svingedriwerk 5.1.

Mellom de to opptaksrammer 2.1 og 2.2 foreligger det i lengderetningen et mellomrom Z (se fig. 1) med en gitt bredde. I dette mellomrom er en om elevasjonsaksen Al svingbar rettearm 6 anordnet. De to opptaksrammer kan kobles til rettearmen ved hjelp av en løsbar koblingsinnretning 8. Rettearmen 6 kan eleveres, d.v.s. svinges om aksen Al ved hjelp av en eneste, i hovedsaken i kjøretøyets lengdeakse anordnet slaglengde-innretning 7.

Ved rettearmens 6 frie ende er det anordnet en svingearm 6.1, som kan svinges om en i et plan vinkelrett på elevasjonsaksen Al liggende svingeakse A3 (se fig. 6 og 7) ved hjelp av et svingedriwerk 6.4. Svingearmen 6.1 bærer ved sin frie ende en som tauvinsj 6.2 utformet løfteinnretning, hvor rakettbeholderne 3.1,3.2 kan opphenges ved hjelp av en opphengingsinnretning 6.3.

Ved hjelp av rettearmen 6 kan det nå gjennomføres to meget ulike bevegelsesforløp på stridskjøretøyet. Når rettearmen 6 er frikoblet fra opptaksrammene 2.1 og 2.2, kan den alene eleveres fra en i fig. 1 vist hvilestilling og eksempelvis til den i fig. 2 viste arbeidsstilling. I denne stilling kan svingearmen 6.1 svinges mot venstre eller høyre om aksen A3, og på en nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 6 og 7 beskrevet måte kan en av de to rakettbeholderne 3.1 eller 3.2 tilkobles løfteinnretningen. Rettearmen 6 kan så svinges videre bakover, slik at den til slutt kommer til den i fig. 3 viste avsettingsstilling, i hvilken den fra opptaksrammen 2.1 løftede rakettbeholder 3.1 kan settes ned på marken.

Det samme kan på analog måte gjennomføres i forbindelse med rakettbeholderen 3.2. Likeledes kan ved reversert bevegelsesforløp rakettbeholdere settes på opptaksrammene.

Et annet bevegelsesforløp har man når rettearmen 6 svinges opp, mens opptaksrammene 2.1 og 2.2 i overlavetten 2 er koblet til rettearmen ved hjelp av koblingsinnretningen 8. Ved en elevering av rettearmen 6 løftes da overlavetten 2 med opptaksrammene 2.1,2.2 og rakettbeholderne 3.1. og 3.2, slik at man til slutt får den i fig. 4 og 5 viste stilling, i hvilken utskytingsinnretningen befinner seg i en ildstilling.

Det skal nevnes at de to foran beskrevne bevegelsesforløp kan gjennomføres ved hjelp av en eneste slaglengde-innretning 7.

I fig. 6 og 7 er oppbyggingen og funksjonen til fylle- og tømmeinnretningen for rakettbeholderne vist nærmere, idet begge figurer viser ulike stillinger for rettearmen 6 og svingearmen 6.1. Disse ulike stillinger er betegnet med samme henvisningstall, med en til tre apostrofer eller en understrykning.

I hvilestillingen er rettearmen skråstilt forover med en forholdsvis liten spiss vinkel, slik at svingearmen 6.1 og løfteinnretningen 6.2 delvis befinner seg mellom rakettbeholderne 3.1 og 3.2, slik at kjøretøyets ytterkontur forblir liten. I arbeidsstillingen er rettearmen 6' løftet noe og svingearmen 6.1' såvel som løfteinnretningen 6.2' ligger i hovedsaken i kjøretøyets senterakse. Fra denne stilling kan svingearmen svinges mot høyre eller venstre over en vinkel på 90°, eksempelvis til den stilling som er betegnet med 6.1", i hvilken stilling også løfteinnretningen 6.2" står loddrett på kjøretøyets senterakse. I denne stilling kan en av de to rakettbeholdere, altså i fig. 7 eksempelvis rakettbeholderen 3.1 tilkobles via tilkoblingsinnretningen 6.3". Rakettbeholderen kan så løftes ved hjelp av løfteinnretningen 6.2" og rettearmen svinges til den i fig. 6 viste avsettingsstilling 6, i hvilken stilling rakettbeholderen 3.1' kan settes på marken, i endestillingen 3.1". På lignende måte kan, som vist i fig. 7, rakettbeholderen 3.2 løftes i svingearmens stilling 6.1"' og kan så svinges bakover og settes ned på marken. Opptak av rakettbeholdere skjer med omvendt bevegelsesforløp.

Claims (4)

1. Stridskjøretøy med utskytingsinnretning for artilleriraketter, hvor en førerhytte (1.2) såvel som en utskytingsinnretning er anordnet på et kjøretøyunderstell (1), idet utskytingsinnretningen har en overlavett (2) for opptak av rakettbeholdere (3.1, 3.2) og som er eleverbart svingbart anordnet på en underlavett (4), som med en dreiekrans (5) er asimutsvingbart opplagret på kjøretøyunderstellet (1), og hvor elevasjonssvingebevegelsen bevirkes av mellom underlavetten (4) og overlavetten (2) anordnede løftemidler og en tauvinsj (6.2) for fylling og tømming av rakettbeholderen, idet overlavetten (2) har to rettvinklede opptaksrammer (2.1,2.2) hvis dimensjoner er tilpasset rakettbeholdernes (3.1, 3.2) dimensjoner og hvorpå en respektiv rakettbeholder (3.1, 3.2) kan settes og låses til opptaksrammen (2.1, 2.2), og det mellom de to oppraksrammer (2.1, 2.2), i deres lengderetning, ligger et mellomrom (Z) med en gitt bredde, karakterisert ved at det i mellomrommet (Z) er anordnet en eleverbar svingbar rettearm (6), til hvilken rettearm (6) begge opptaksrammer (2.1,2.2) er koblet med løsbare koblingsinnretninger (8), og som kan svinges med en elektrisk slaglengdeinnretning (7), idet ved rettearmens (6) frie ende er svingbart anordnet en svingearm (6.1) som kan svinges om en i et plan vinkelrett på elevasjonsaksen (Al) liggende svingeakse (A3) ved hjelp av et svingedriwerk (6.4), hvilken svingearm (6.1) ved sin frie ende bærer tauvinsjen (6.2) for løfting og senking av rakettbeholderne (3.1, 3.2).

2. Stridsskjøretøy ifølge krav 1, karakterisert ved at løfteinnretningen er svingbart anordnet på svingearmen om en akse parallelt med elevasjonsaksen (Al).

3. Stridskjøretøy ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rettearmen (6) og/eller svingearmen (6.1) er sperrbare i gitte stillinger ved hjelp av elektriske sperreinnretninger.

4. Stridskjøretøy ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at koblingsinnretningen mellom rettearmen (6) og opptaksrammene (2.1,2.2) på overlavetten (2) er utformet som elektriske sperreboltmekanismer (8).