NO320367B1

NO320367B1 - Lyofiliserte tioxantenon-antitumorformuleringer og anvendelse derav

Info

Publication number: NO320367B1
Application number: NO19981205A
Authority: NO
Inventors: Stephen Brown; Gurdial Sandhu
Original assignee: Sanofi Synthelabo Inc
Priority date: 1995-09-18
Filing date: 1998-03-17
Publication date: 2005-11-28
Also published as: RU2157189C2; DE69627209D1; AU716782B2; PT917458E; EP0917458B1; NO981205L; HUP9900246A3; US5665760A; ATE235888T1; CN1201387A; HUP9900246A2; NZ316609A; MX9802143A; CA2232444A1; DK0917458T3; PL325603A1; CN1178651C; NO981205D0; PL185164B1; HK1016891A1

Description

Foreliggende oppfinnelsen vedrører rekonstituerte lyofiliserte formuleringer for behandling av pattedyrtumorer og anvendelse derav for fremstilling av farmasøytiske preparater.

Mange konvensjonelle legemiddelsubstanser og proteiner beregnet for terapeutisk eller diagnostisk bruk er ustabile i vandig oppløsning og krever omdannelse til faste produkter. For farmasøytiske produkter er frysetørking en av de mest vanlige benyttede prosesseringsmetodene for oppnåelse av den nødvendige stabiliteten.

Av forskjellige grunner blir bioaktive midler skjelden frysetørket i deres rene form. Andre kjemiske komponenter blir vanligvis tilsatt for spesielle formål, slik som pH-buffring, oppløselighetsforøkelse eller osmolaritetsbalansering. Ved planlegging av en frysetørkeprosess vil formuleringen som et hele stort sett bestemme prosess-syklusens parametere. Enhver endring i formuleringen, ikke bare nivået av selve det aktive midlet, vil således nødvendiggjøre ytterligere modifikasjon av en prosess-syklus. Foruten eksipiensene som tilsettes av de ovenfor angitte grunner krever frysetørking vanligvis inkorporering av enda ytterligere additiver for å hjelpe selve frysetørkeprosessen eller for å gi mekanisk fasthet til den frysetørkede pluggen under etterfølgende lagring og transport. Slike eksipienser refereres til som lyobeskyttere eller stabilisatorer. Bruken av stabilisatorer illustreres av følgende referanser.

Internasjonal publikasjon nr PCT/US89/04099 (WO 90/03784) beskriver et lyofilisert preparat omfattende et polypeptid og en stabiliserende/oppløseliggjørende mengde cyklodekstrin valgt fra gruppen bestående av hydroksypropyl-, hydroksyetyl-, glukosyl-, maltosyl- og maltotriosylderivater av p- og y-cyklodekstrin.

US patent 4.983.586 beskriver en fremgangsmåte for reduksjon av forekomsten av utfelling av et lipofilt og/eller vannlabilt legemiddel som oppstår ved injeksjonsstedet, når legemidlet administreres parenteralt, omfattende administrasjon av legemidlet i en vandig oppløsning inneholdende fra 20 til 50 % hydroksypropyl-p-cyklodekstrin. Det nevnes et stort antall legemidler inkludert: antineoplastiske midler, sedativer, beroligende midler, antikonvulsive midler, antidepresjonsmidler, hypnotika, muskel-relakserende midler, antispasmodiske midler, antiinflammatoriske midler, anti-koagulasjonsmidler, kardiotoniske midler, vasodilatorer og antiarrytmiske midler.

US patent 5.298.410 beskriver lyofiliserte formuleringer av biologisk aktive substanser hvor stabilisatoren er et cyklodekstrinderivat, en buffer slik som natriumfosfat, natrium-acetat og natriumkarbonat. Formuleringene kan eventuelt inneholde sukrose eller trehalose.

Utgangsmaterialet for frysetørking er vanligvis en umettet vandig oppløsning, og slutt-produktet er et fast stoff. Den komplette prosessen består av fjerning av >99 % av vannet. Under avkjøling blir vandige oppløsninger frysekonsentrert mens vann fjernes som is. Hele prosessen innebærer flere faseoverganger, f.eks væske-faststoff og faststoff-gass og hensyntaken til dette er viktig for å sikre effektiv prosessering av stabile produkter. Når temperaturen nedsettes vil oppløsningen først underkjøles (dvs avkjøles til under likevektsfrysetemperaturen) før iskjemedannelse oppstår spontant. Iskjernedannelse og krystallvekst er komplekse prosesser med hastigheter som avhenger av avkjølingshastigheten, oppløsning, konsentrasjon og andre faktorer. Dette trinnet i prosessen bestemmer stort sett konsistensen av det sluttelig tørkede produktet. Under frysing forblir det oppløste stoffet, i en stadig mer konsentrert form, i den resterende væskefasen, idet konsentrasjonsgraden bestemmes av et likevektsfasediagram. Til slutt vil oppløsningen bli mettet og ved dette punktet vil den faste fasen av det oppløste produktet også dannes. Systemet består da av en blanding av is og krystaller av oppløst stoff.

Eksipienser, tilsatt hovedsakelig for å hjelpe frysetørking, tjener vanligvis en av to funksjoner. Bulkgivende midler benyttes ganske enkelt for å øke det totale faststoff-innholdet, for å oppnå et mekanisk mer robust tørket produkt. Slike eksipienser må settes i stand til å krystallisere fra oppløsning under frysetørkeprosessen, fortrinnsvis under frysetrinnet, siden det bare er som en separat fase at de vil ha en nøytral virkning på produktstabilitet. Stabilisatorer gir på den annen side kjemisk beskyttelse under frysekonsentrasjonen og hjelp i dannelsen av den glassaktige tilstanden; de gir også fysikalsk fasthet til den tørkede pluggen. Glassovergangstemperatur er en funksjon av det totale faste materialets kjemiske sammensetning.

Mens den fysikalsk-kjemiske basis for riktig formulering av produkter for frysetørking har fått betydelig oppmerksomhet i den tidligere teknikk (se f.eks Franks, F. Freeze-drying: a combination of physics, chemistry, engineering and economics, Jap. J. Freeze Drying, 38,5-16 (1992)), er den fysikalsk-kjemiske basis utilstrekkelig for å sette en fagmann innen teknikken i stand til å fremstille sluttproduktene som tilfredsstiller de ønskede formål. Nøye forskning og/eller overraskende oppdagelse er fremdeles den reelle basis hvorved riktige produkter kan produseres hvilket klart vil fremgå fra det nedenstående.

Det er i foreliggende sammenheng nå oppdaget gjennom utførelse av nøye forskning at tioxantenon-antitumorforbindelser, som ved avlevering i vanlige farmasøytiske vehikler slik som tabletter og kapsler for oral administrasjon ikke ville tilfredsstille betingelsene for et effektivt produkt, kan omgjøres til lyofiliserte farmasøytiske formuleringer som ved «konstituering blir injiserbare. De lyofiliserte formuleringene ble funnet å være stabile uten nedbrytning/endring under lengre lagringstid.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt rekonstituerte lyofiliserte formuleringer forbehandling av pattedyrtumorer, omfattende:

a) fra 1 til 50 mg/ml av et antitumormiddel som har formel (I)

hvor n er 2 eller 3; R<1> og R<2> er uavhengig laverealkyl; Q er en rest valgt fra gruppen bestående av CH2NHR<3>, CH2N(R<4>)S02R<7>, CH2NHCHO, CH=N-Ar, C(0)NR<5>R<6>, CH2N(R<4>)C(0)R<7>, CH2N(C2H5)CHO, CHjNCR^PfOXO-lavere alkyl)2, CH^CH-NCR<9>)^<10>), CH2N(R<4>)C(0)CF3 og CH2N(R<4>)C(0)OR<7>; R<3> er hydrogen eller laverealkyl; R<4> er hydrogen, laverealkyl eller Ar; R<5> er hydrogen, laverealkyl eller Ar; R<6> er hydrogen eller laverealkyl; R<7> er laverealkyl eller Ar; R<8> er hydrogen, laverealkyl, laverealkoksy eller hydroksy; Ar er fenyl eller fenyl substituert med metyl, metoksyl, hydroksy, halogen eller nitro, forutsatt at når n er 2, er R<1> og R2 etyl, R<8> er hydrogen og Q er C^NHSC^Ar, så kan Ar-grappen ikke være 4-monosubstituert med metyl eller halogen; og R9 og R1<0> er uavhengig lavere alkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt eller solvat derav; b) fra 10 til 125 mg/ml av en stabilisator valgt fra gruppen bestående av mannitol og sukrose; og

c) fra 0,025 til 0,25 M av en laktatbuffer,

hvor formuleringen har en pH-verdi fra 3,0 til 4,5.

Foretrukne formuleringer ifølge oppfinnelsen inneholder antitumormidlet N-[[l-[[2-(dimerylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-metansulfonamid og sukrose som stabiliseringsmiddel.

Foreliggende rekonstituerte lyofiliserte formuleringer kan administreres til pattedyr for behandling av tumorer.

Foreliggende lyofiliserte formulering omfatter: et tioxantenon-antitumormiddel, og en vandig bærer.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre anvendelse av en formulering som nærmere beskrevet i det følgende, for fremstilling av et preparat for behandling av en susceptibel tumor i et pattedyr.

Foretrukne antitumormidler er representert ved formelen (H):

hvor n er 2 eller 3;

R<1> og R<2> er uavhengig laverealkyl;

Q er en rest valgt fra gruppen bestående av CH2NHR<3>, CH2NHCHO, CH=N-Ar, C(0)NR<5>R<6>, CHzNCR^CCCOR7, CH2N(C2H5)CHO, CH2N(R<4>)P(0)(0-lavere alkyl)2, CH2N=CH-N(R<9>)(R<10>), CH2N(R<4>)C(0)CF3 og CH2N(R<4>)C(0)OR<7>;

R<3> er hydrogen eller laverealkyl;

R<4> er hydrogen, laverealkyl eller Ar;

R<5> er hydrogen, laverealkyl eller Ar;

R<6> er hydrogen eller laverealkyl;

R<7> er laverealkyl eller Ar;

R<8> er hydrogen, laverealkyl, laverealkoksy eller hydroksy;

Ar er fenyl eller fenyl substituert med metyl, metoksyl, hydroksy, halogen eller nitro, og R<9> og R<10> er uavhengig lavere alkyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt eller solvat derav.

Representative forbindelser er vist i følgende eksempler:

Eksempel 1

l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-(N-fenylformimidoyl)tioxanten-9-on

(I: R'=R<2>=Et; Q<=>CHH=NN-C6H5; n=2)

En blanding av 17,7 g (50 mmol) av l-[[2-(dietylamino)-etyl]amino]-9-okso-tioxanten-4-karboksyaldehyd og 15,1 g (150 mmol) anilin i 100 ml toluen ble tilbakeløpskokt i 8 timer med en Dean-Stark-felle. TLC på aluminiumoksyd med kloroforrn/heksan/ isopropylamin 10:10:2 indikerte ufullstendig reaksjon. Toluenen ble avdestillert, 25 ml anilin ble tilsatt og blandingen tilbakeløpskokt i 4 timer. 50 ml xylen ble tilsatt og reaksjonsblandingen tilbakeløpskokt på nytt i 3 timer. Oppløsningsmidlet og overskudd anilin ble fjernet i vakuum og resten omkrystallisert fra benzen og dette ga 19,9 g råprodukt. Dette ble omkrystallisert fra ca 1,5 1 heksan hvilket ga 15,8 g (86 %) produkt, smp 125-126°.

Eksempel 2

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]formamid

(I: R=R<2=>Et; Q=CH2NHCHO; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 35,4 g (0,1 mol) av l-[[2-(dietylamino)-etyl]amino]-9-okso-tioxanten-4-karboksyaldehyd, 420 ml formamid og 50 ml (1 mol) maursyre ble oppvarmet ved 160°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, helt i 21 vann og gjort basisk med ca 50 ml 35 % natriumhydroksydoppløsning. Det gummiaktige bunnfallet ble frafiltrert og tørket i vakuum. Det tørkede bunnfallet ble oppløst i ca 1,5 1 varm etylacetat, behandlet med trekull og omkrystallisert ved avkjøling. Produktet ble frafiltrert, vasket med etylacetat og tørket og dette ga 29,0 g (75 %) produkt, smp 154-155°.

Eksempel 3

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksohoxanten-4-yI]metyl]-N-metylformamid

(TV: R<[>=R<2>=Et; R<4>=Me; R<8>=H; n=2)

Ved en prosedyre analog med den i eksempel 2 ble 24,6 g av N-metylformamidet fremstilt fra 35,4 g (0,1 mol) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksyaldehyd, 394 g av N-metylformamid og 50 ml maursyre. Produktet ble omkrystallisert fra 150 ml aceton til en smp på 127-130°.

Eksempel 4

4-(aminometyl)-1 -[[2-(dietylamino)etyl]amino]-tioxanten-9-on

(I: R<!>=R<2>=Et; Q=CH2NH2; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 24,4 g (64 mmol) av formamidet i eksempel 2 i 240 ml 2 N saltsyre ble oppvarmet på et dampbad i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, gjort basisk med 35 % vandig natriumhydroksyd, og det resulterende gule bunnfallet oppsamlet ved filtrering. Produktet ble oppløst i benzen, behandlet med trekull, tørket med magnesiumsulfat, filtrert og azeotropbehandlet for å fjerne spor av vann. Den tørkede resten ble krystallisert fra metanol og isopropanol ved tilsetning av eterholdig hydrogenklorid. Det resulterende faste stoffet ble omkrystallisert i flere porsjoner fra metanol og dette ga 10,6 g produkt, smp 270-272° som dihydrokloirdsaltet.

Eksempel 5

1 -[[ 1 -(dietylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino)-metyl]tioxanten-9-on

(I: R<1>=R<2>=Et; Q<=>CH2NHCH3; R<8>=H; n=2)

Ved en fremgangsmåte helt analog med den i eksempel 4 ble 10,5 g av metylaminet oppnådd som dihydrokloridhemihydratet fra 14,6 g (37 mmol) av N-metylformamidet i eksempel 3 og 150 ml 2 N saltsyre. Produktet smeltet ved 241-243°.

Eksempel 6

N-[[l-[[2-(die1ylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid

(I: R'=R<2>=Et; Q<=>CH2NHS02CH3; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 10,65 g (30 mmol) av den frie basen av aminet i eksempel 4 i 100 ml pyridin ble avkjølt i et isbad og 4 g (35 mmol) metansulfonylklorid ble tilsatt i én porsjon. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur og helt i 750 ml vann inneholdende 2 g natriumhydroksyd. Det mørke gule bunnfallet ble oppsamlet, vasket med vann og tørket i vakuum natten over. Et annet utbytte ble oppnådd ved tilsetning av overskudd natriumhydroksyd til filtratet og filtrering av det resulterende faste stoffet. De kombinerte bunnfallene ble etter tørking omkrystallisert fra benzen og dette ga 6,4 g av metansulfonamidet, smp 169-170°.

Eksempel 7

l-[[2'-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksamid

(I: R<]>=R2=Et; Q<=>CONH2; R<8>=H; n=2)

En suspensjon av 74 g (0,23 mol) av l-[[2-(dietylamino)-etyl]amino]-9-okso-tioxanten-4-karboksaldehyd og 74 g (1,06 mol) hydroksylaminhydroklorid i 400 ml pyridin og 400 ml etanol ble tilbakeløpskokt i 0,5 timer og 70 ml vann ble tilsatt for å oppnå en homogen oppløsning. Oppløsningen ble oppvarmet i ytterligere 2 timer og ble hensatt ved romtemperatur i 14 timer. Det resulterende krystallinske oksim ble frafiltrert hvilket ga et kvanititativt utbytte, smp 215-218°.

123 g av oksimet ble kort oppvarmet på et dampbad i 180 ml eddiksyreanhydrid for oppnåelse av oppløsning. Oppløsningen ble avkjølt, 100 ml 1,8 M HC1 i eter ble tilsatt og den resulterende suspensjon ble fortynnet med 500 ml eter. Suspensjonen ble hensatt i 14 timer ved 0° og filtrert. Resten (123 g, smp 109-112°) ble oppslemmet i 250 ml xylen og tilbakeløpskokt i 20 min. Blandingen ble avkjølt og 71,3 g av nitrilet ble frafiltrert, smp 265°.

10 g av nitrilet ble omrørt i 200 ml kons. H2S04 ved romtemperatur i 3 dager. Reaksjonsblandingen ble nøytalisert med kons. NH4OH og resten frafiltrert. Resten ble oppsluttet i varm EtOAc/EtOH, filtrert og produktet krystallisert fra den avkjølte oppløsningen, smp 241-243°. Den ble oppløst i etanol og én ekvivalent HC1 i etanol ble tilsatt. 6 g av amidhydroklohdet ble oppnådd, smp 271-272°.

Eksempel 8

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-yl]metyl]N-metymietansulfonamid

(I: R'=R<2>=Et; Q=CH2N(CH3)S02CH3; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 1,5 g (3,5 mmol) av metansulfonamidet i eksempel 6 i THF (60 ml) ble avkjølt til 0°C i et isbad og NaH 0,16 g (4,0 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur, omrørt i 10 minutter og deretter ble metyliodid 0,25 ml (4,0 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med kloroform (100 %) og deretter 1 % isopropylamin/ kloroform hvilket ga 1,15 g (74 %) av N-metylmetansulfonamidet som et gult pulver, smp 175-177°C. Den frie basen ble også behandlet med metansulfonsyre i metanol og dette ga metansulfonatsaltet, smp 194-195,5°C (betegnet eksempel 8a i det følgende).

Eksempel 9

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yI]metyl]fenylsulfonamid

(I: R<l>=R<2>=Et; Q<=>CH2NHS02Ph; R<8=>H; n=2)

Ved å følge en prosedyre vesentlig lik den beskrevet i eksempel 6 ble 2,4 g (57 %) av fenylsulfonamidet oppnådd som metansulfonsyresaltet fra 2,54 g (7,15 mmol) av den frie basen av aminet i eksempel 4, pyridin (50 ml) og benzensulfonylklorid (1,1 ml, 8,62 mmol), fulgt av behandling med metansulfonsyre i metanol. Produktet ble omkrystallisert fra metanol.

Eksempel 10

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]acetamid

(I: R<!>=R<2>=Et; Q=CH2NNHC(0)CH3; R<8>=H; n=2)

Ved å følge en prosedyre vesentlig lik den beskrevet i eksempel 6 ble 2,3 g (52 %) av acetamidet oppnådd som et orangefarget fast stoff fra 4,15 g (11,7 mmol) av den frie basen av aminet i eksempel 4, pyridin (60 ml) og acetylklorid (0,82 ml, 11,53 mmol). Produktet ble omkrystallisert fra aceton og smeltet ved 182-183°C.

Eksempel 11

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyI]benzamid

Q: R<!>=R<2>=Et; Q<=>CH2NHC(0)Ph; R<8>=H; n=2)

Ved å følge en prosedyre vesentlig lik den beskrevet i eksempel 6 ble 1,02 g (68 %) av benzamidet oppnådd som et gult pulver fra 1,17 g (3,29 mmol) av den frie basen av aminet i eksempel 4, pyridin (25 ml) og benzoylklorid (0,42 ml, 3,62 mmol). Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med kloroform (100 %) til 1 % isopropylamin/kloroform, fulgt av omkrystallisering fra etylacetat. Produktet smeltet ved 161-163°C.

Eksempel 12

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksitioxanten-4-yl]dietylfosforamid

(I: R'=R<2=>Et; Q<=>CH2NHP(0)(OEt)2; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 2,28 g (6,41 mmol) av den frie basen av aminet i eksempel 4, CH2C12 (50 ml) og trietylamin (2 ml) ved 0°C ble behandlet med dietylfosforokloridat (1,0 ml, 6,9 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 2 timer, deretter ved romtemperatur i 1 time. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med etylacetat (100 %) deretter 5 % metanol/etylacetat og til slutt metanol/isopropylamin/etylacetat (5/5/90) og dette ga 2,28 g (72 %) av dietylfosforamidet som et gult fast stoff, smp 108-110°C ved omkrystallisering fra etylacetat.

Eksempel 13

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksitioxanten-4-yl]metyl]N-etylfoim

(TV: R'=R<2>=Et; R<4>=Et; R<8=>H; n=2)

En oppløsning av 2,0 g (5,6 mmol) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd, N-etylformamid (24,0 ml) og maursyre (3,0 ml, 79,5 mmol) ble oppvarmet til 170°C i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, helt i vann og gjort basisk med 10 % natriumhydroksyd. Det ble oppnådd et fast stoff som ble oppsamlet ved filtrering og vasket med vann. Den faste resten ble opptatt i kloroform/vann og det organiske laget separert og tørket over Na2S04. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og resten ble renset ved radialkromatografi ved eluering med isopropylamin/metanol/ etylacetat (0,5/1/98,5) og dette ga 1,32 g (57 %) av N-etylformamidet som et orangefarget fast stoff, smp 75-77°C.

Eksempel 14

l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(etylamino)-metyl]tioxanten-9-on

(I: R<!>=R<2>=Et; Q=CH2NHC2H5; R<8>=H; n=2)

Ved en fremgangsmåte vesentlig lik den beskrevet i eksempel 4 ble 1,29 g (92 %) av etylaminet oppnådd som dihydrokloridet fra 1,3 g (3,2 mmol) av N-etylformamidet i eksempel 13 og 10,8 ml 2 N saltsyre. Produktet ble omkrystallisert fra etanol/tetra-hydrofuran og smeltet ved 160°C (dekomp.).

Eksempel 15

l-[[2-(dietylamino)]etyl]amino]-4-(dimetylaminometylenaminometyl)-tioxanten-9-on trihydroklorid

(I: R<1>=R<2>=Et; Q<=>CH2N=CHN(Me)2; R<8>=H; n=2)

N-[[l-[[2-(dietylamino)]etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]formamid (3 g) ble fortynnet med 50 ml 2 N HC1 og oppløsningen ble oppvarmet på et dampbad i 90 min. Blandingen ble avkjølt, gjort basisk til pH 10 med 35 % natnurnhydroksydoppløsning, og ekstrahert i kloroform. Det organiske laget ble separert, filtrert gjennom K2CO3 og konsentrert i vakuum og det resulterende råproduktet fikk reagere med dimetyl-formamiddimetylacetal natten over ved 60°C. Overskudd DMF-dimetylacetal ble fjernet i vakuum og den ønskede tittelforbindelsen ble renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; kloroform/iPrNH2/MeOH (98:1:1). Dette produktet ble oppløst i 2,5 M HCl/EtOH (100 ml), avkjølt i et isbad, filtrert og tørket og dette ga 2,38 av l-[[2-(dietylamino)]etyl]amino]-4-(dimetylaminometylenaminometyl)-tioxanten-9-on trihydroklorid som et orangefarget fast stoff, smp 258-260°C.

Eksempel 16

N-[[l-[t2-(dietylamino)etyl)amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]trifluoracetamid

(I: R'=R<2>=Et; Q<=>CH2NHC(0)CF3; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]tioxanten-9-on (2,91 g; 8,19 mmol) i 80 ml metylenklorid ved 0°C ble behandlet med trifluoracetylklorid (14,75 ml av 0,61 M oppløsning i toluen; 9,0 mmol) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 90 min. Blandingen ble konsentrert i vakuum og resten ble renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; EtOAc (100 %), deretter 2 % isopropylamin/EtOAc) og deretter ga omkrystallisering fra etylacetat 2,52 g (68 %) av produktet som den frie basen, smp 189-190°C (eksempel 16). Den frie basen ble oppløst i metanol og behandlet med metansulfonsyre (0,55 g, 5,72 mmol) og dette ga metansulfonatsaltet, smp 152-154°C etter omkrystallisering fra aceton (eksempel 16a).

Eksempel 17

(a)

En blanding av tiosalicylsyre (50,14 g, 0,33 mol) og kupriacetat (5,0 g) i DMSO (500 ml) ble bragt til tilbakeløpskoking og kaliumkarbonat (54,3 g) ble tilsatt i en porsjon. 3-bromklorbenzen (42 ml, 0,36 mol) ble deretter tilsatt via en sprøyte og blandingen ble tilbakeløpskokt i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i vann, behandlet med trekull og filtrert gjennom celitt. Filtratet ble surgjort med konsentrert HC1 og det dannede bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket i vakuum ved 60°C og dette ga 75,01 g (85 %) av 2-[(3-klorfenyl)tio]benzosyre.

(b)

Til en omrørt oppløsning av konsentrert H2SO4 ved 0°C ble det tilsatt 2-[(3-klorfenyl) tio)benzosyre (75,00 g, 0,28 mol) i porsjoner over 1 time. Blandingen ble omrørt i 2 timer, helt i konsentrert NH4OH (500 ml) i vann (2,5 1) og det dannede bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket i vakuum ved 60°C og dette ga 65,9 g (95 %) av en blanding av 1-klor- og 3-klortioxanten-9-on.

(c)

En blanding av 1-klor- og 3-klortioxanten-9-on (14,01 g, 56,8 mmol), pyridin (20 ml) og dietylaminopropylamin (5,13 g, 39,4 mmol) ble tilbakeløpskokt inntil reaksjonen var fullstendig. Varmen ble fjernet, oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og resten ble opptatt i kloroform og renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med kloroform for fjerning av den ureagerte 3-klorisomeren og deretter 5 % isopropylamin/kloroform hvilket ga 5,10 g (54 %) av l-[[3-(dietylamino)propyl]amino]-tioxanten-9-on som en orangefarget gummi.

(d)

En blanding av l-[[3-(dietylamino)propyl]amino]-tioxanten-9-on (5,10 g, 15,0 mmol), formalin (160 ml) og 5 N eddiksyre (0,8 ml) ble oppvarmet til 90°C i 16 timer. Ytterligere 5 N eddiksyre (0,20 ml) ble tilsatt, fulgt av formalin (50 ml) og blandingen ble oppvarmet ved 90°C i ca 57 timer. Blandingen ble fortynnet med vann, gjort basisk med 5 N NaOH og ekstrahert med kloroform. Det orangefargede laget ble tørket over Na2S04 og ført gjennom en silisiumdioksydkolonne ved eluering med 2 % metanol/ kloroform og deretter isopropylamin/metanol/kloroform (2/2/96) og dette ga 3,82 g (69 %) av l-[[3-(dietylammo)propyl]amino]-4-(hydroksymetyl)-tioxanten-9-on som en orangefarget/brun gummi.

(e)

1 - [ [3 -(dietylamino)propyl ]amino] -9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd

(II: R=R<2>=Et;R<8>=H;n=3)

En blanding av l-[[3-(dietylamino)propyl]amino]-4-(hydroksymetyl)-tioxanten-9-on (3,82 g), toluen (60 ml) og manganoksyd (7,5 g) ble tilbakeløpskokt i 6,5 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert gjennom celitt, og filtratet ble konsentrert i vakuum og dette ga 3,3 g (87 %) av l-[[3-(dietylamino)propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd som en brun olje.

(<f>)

1 - [ [3 -(di ety lamino)propy 1] amino] -4-(mety laminometyl)tioxanten-9-on dihydroklorid 3/2 hydrat

(I: R'=R<2>=Et; Q=CH2NHMe; R<8=>H; n=3)

En oppløsning av l-[[3-(dietylamino)propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (3,3 g, 8,96 mmol) og 3 g maursyre i 50 ml N-metylformamid fikk tilbakeløpskoke i 2 timer. Blandingen ble gjort basisk med 5 ml av en 5 N natriurnhydroksydoppløsning og ekstrahert i kloroform (3 x 150 ml). Det organiske laget ble tørket over natriumsulfat, konsentrert i vakuum, og en uren olje ble oppløst i en 1 N vandig HCl-oppløsning (50 ml) og oppvarmet på et dampbad i 3 timer. Blandingen ovenfor ble avkjølt, gjort basisk med 30 ml 35 % NaOH, ekstrahert i kloroform (3 x 150 ml), det organiske laget tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum og dette ga en brun olje. Den brune oljen ble renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; 5 % trietylamin/Et20, deretter 5 % Et3N/EtOAc, deretter trietylamin/metanol/EtOAc (5:5:90)) og dette ga 1,1 g av 1-[[3-(dietylamino)propyl]amino]-4-(metylaminometyl)tioxanten-9-on, som en klar orangefarget gummi. Nevnte gummi ble omdannet til det tilsvarende dihydrokloridet ved behandling med 6 N HC1 i eter og dette ga 1,04 g av dihydroklorid-3/2 hydratet som et gult pulver, smp 222-224°C.

Eksempel 18

(a)

4-(aminometyl)-l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-9-on dihydroklorid-Vi hydrat

(I: R'=R<2>=Me; Q=CH2NH2; R<8>=H; n=2)

En blanding av N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]

formamid (6,2 g) og 2 N HC1 (52 ml) ble oppvarmet til 100°C i 1,5-2 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i isvann, gjort basisk med 35 % NaOH og ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble vasket med vann (2 x), deretter saltoppløning (1 X), tørket over Na2S04 og konsentrert i vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med etylacetat, deretter 0,5 % trietylamin/EtOAc, deretter 2 % trietylamin/EtOAc, deretter CHCl3/l-2 % isopropylamin og til slutt CHCl3/l-2 % isopropylamin/2 % MeOH hvilket ga 3,3 g (58 %) av produktet som den frie basen. En del av den frie basen (1,25 g) ble oppløst i metanol og behandlet med konsentrert HC1

(3,3 ml) i MeOH (6 ml) og dette ga 1,2 g av produktet som dihydroklorid-1/2 hydratet, smp213°C(dekomp.).

(b)

N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfo metansulfonat

(I: R<!>=R<2>=Me; Q=CH2NHS02Me; R<8>=H; n=2)

4-(aminometyl)-l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-tioxanten-9-on (2 g, 6 mmol) i 30 ml tørr pyridin under nitrogen ble omrørt ved romtemperatur inntil oppløsningen var fullstendig. Oppløsningen ble avkjølt i et isbad og 0,52 ml (6,7 mmol) metansulfonylklorid i avkjølt pyridin ble tilsatt dråpevis og blandingen omrørt i 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble helt i 500 ml vann inneholdende 0,51 g natriumhydroksyd, ekstrahert i kloroform, det organiske laget ble vasket med vann (2 x) og salt-oppløsning, og tørket over vannfritt natriumsulfat. Blandingen ble filtrert og konsentrert i vakuum. Resten (2,5 g) ble omrørt i eter, filtrert, og tørket og dette ga 2 g av N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid, smp 126-127°C. Den frie basen ble oppløst i MeOH, og behandlet med metansulfonsyre (0,48 g) og dette ga 2,0 g (67 %) av produktet som metansulfonatsaltet, smp 168°C (dekomp).

(c)

En blanding av l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-4-(hydroksymetyl)-tioxanten-9-on (9,2 g, 0,028 mol) i toluen (322 ml) ble oppvarmet til ca 60°C og deretter ble manganoksyd (Mn02,16 g) tilsatt og blandingen oppvarmet ved 60°C i 1 time. Blandingen ble filtrert og filtratet konsentrert i vakuum og dette ga 7,9 g (87 %) av l-[[2-(dimetylamino)etyl] amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (Formel II: R<!=>R<2>=Me; R<8>=H; n=2).

(d)

N-[[l-[[2-(dimetylarnino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]formamid

(I): R=R2=Me; Q=CH2NHCHO; R<8>=H; n=2)

En blanding av l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (4,75 g), formamid (66,5 ml) og maursyre (7,6 ml) ble oppvarmet ved 170°C i 4 timer. Blandingen ble helt i isvann (250 ml), gjort basisk med 35 % NaOH og ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble vasket med vann (2X), deretter saltoppløsning (IX) og oppløsningsmidlet ble tørket over Na2S04 og konsentrert i vakuum og dette ga 6,3 g av N-[[ 1 -[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]foraiamid.

(e)

4-(aminometyl)-1 -[[2-dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-9-on dihydrokloird!^ hydrat

(I: R<1>=R<2>=Me; Q<=>CH2NH2; R<8>=H; n=2)

En blanding av N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl] formamid (5,2 g) og 2 N HC1 (25 ml) ble oppvarmet til 100°C i 1,5-2 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i isvann, gjort basisk med 35 % NaOH og ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble vasket med vann (2x), deretter saltoppløsning (lx), tørket over Na2S04 og konsentrert i vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med etylacetat, deretter 0,5 % trietylamin/EtOAc, deretter 2 % trietylamin/EtOAc, deretter CHCl3/l-2 % isopropylamin og til slutt CHCV1-2 % isopropylamin/2 % MeOH og dette ga 3,3 g (58 %) av produktet som den frie basen. En del av den frie basen (1,25 g) ble oppløst i metanol og behandlet med konsentrert HC1 (3,3 ml) i MeOH (6 ml) hvilket ga 1,2 g av produktet som dihydroklorid !4 hydratet, smp 213°C (dekomp).

(<f>)

N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid metansulfonat

(I: R'=R<2>=Me, Q=CH2NHS02Me; R<8>=H; n=2)

4-(aminometyl)-l-[[2-(dimetylamino)]etyI]amino]-tioxanten-9-on (2 g, 6 mmol) i 30 ml tørr pyridin under nitrogen ble omrørt ved romtemperatur inntil oppløsningen var fullstendig. Oppløsningen ble avkjølt i et isbad og 0,52 ml (6,7 mmol) metansulfonylklorid i avkjølt pyridin ble tilsatt dråpevis og blandingen omrørt i 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble helt i 500 ml vann inneholdende 0,51 g natriumhydroksyd, ekstrahert i kloroform, det organiske laget ble vasket i vann (2x) og salt-oppløsning, og tørket over vannfritt natriumsulfat. Blandingen ble filtrert og konsentrert i vakuum. Resten (2,5 g) ble omrørt i eter, filtrert og tørket og dette ga 2 g av n-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino] -9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid, smp 126-127°C. Den frie basen ble oppløst i MeOH og behandlet med metansulfonsyre (0,48 g) og dette ga 2,0 g (67 %) av produktet som metansulfonatsaltet, smp 168°C (dekomp).

Eksempel 19

(a)

Ved å følge en prosedyre lik den beskrevet i eksempel 17(c) ble det fremstilt 6,83 av 1-[[3-(dietylamino)propyl]amino]tioxanten-9-on fra en blanding av 1-klor- og 3-klortioxanten-9-on (15,15 g, 61,4 mmol), pyridin (20 ml) og dimetylaminopropylamin (6,01 g, 58,7 mmol).

(b)

Ved å følge en prosedyre lik den beskrevet i eksempel 17(d) ble det oppnådd 6,74 g (90 %) av l-[[3-(dimetylamino)propyl]amino]-4-(hydroksymetyl) tioxanten-9-on fra 1-[[3-(dimetylamino)propyl]amino]-tioxanten-9-on (6,8 g, 21,8 mmol), formalin (175 ml) og iseddikk (0,75 ml).

(c)

Ved å følge en prosedyre lik den beskrevet i eksempel 17(e) ble det oppnådd 4,2 g av 1-[[3-(dimetylamino)propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (formel II: R<1>=R<2>=Me; R<8>=H; n=3) fra l-[[3-(dimetylamino)propyl]arnino]-4-(hydroksymetyl) tioxanten-9-on (6,7 g), toluen (80 ml) og Mn02 (12,15 g). Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med CHCI3 (1,00 %) til 1 % isopropylamin/CHCb.

(d)

En blanding av N-metylformamid (50 ml), maursyre (5,2 g) og l-[[3-(dimetylamin) propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (4,14 g, 12,16 mmol) ble tilbakeløps-kokt i 3 timer. Blandingen ble fortynnet med vann (250 ml), gjort basisk med 35 % NaOH og ekstrahert med CHCI3 (100 %). Det organiske laget ble tørket over Na2S04, ført gjennom en plugg av silisiumdioksyd ved eluering med CHCI3 (100 %), deretter 2 % isopropylamin/CHCl3 hvilket ga 3,93 g (84 %) av N-[[l-[[3-(dimetylamino)-propyl] amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-metylformamid (formel IC: R<1>=R<2>=Me; R<4>=Me; R<8>=H; n=3).

(e)

1 - [ [3 -(d imetylamino)propyl] amino]-4-[(metylaminometyl]tioxanten-9-on dihydrokloirdmonohydrat

(R=R2=Me; Q=CH2NHMe; R<8>=H; n=3)

En oppløsning av ovennevnte N-metylformamid (3,83 g; 10 mmol) i 40 ml 3 N HC1 ble oppvarmet på et dampbad i 4 timer; nøytralisert med 35 % NaOH-oppløsning og avkjølt på is i 1 time. Væskelaget ble dekantert og et råprodukt ble oppløst i kloroform og

filtrert gjennom silisiumdioksydgel (kloroform; 1 % isopropylamin/kloroform) og dette ga 2,38 g av det ønskede aminet som en orangefarget gummi. Produktet ble omdannet til det tilsvarende hydrokloirdsaltet ved oppløsning i MeOH og behandling med konsentrert HC1 og dette ga 0,98 g av dihydrokloridmonohydratet, smp 228-229°C.

Eksempel 20

(a)

En blanding av l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (4,75 g, 0,15 mol), N-metylformamid (48 ml) og maursyre (3,9 ml) ble oppvarmet ved 170°C i 4,5 timer og ble deretter hensatt ved romtemperatur i ca 64 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i vann (250 ml), gjort basisk med 35 % NaOH, ekstrahert med CHCI3 (3x). De organiske laget ble separert, vasket med vann (2x) og deretter saltopp-løsning (lx) og tørket over Na2S04. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og dette ga 5,75 g av N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-metylformamid (formel IV: R'=R<2=>Mc; R<4>=Me; R<8>=H;n=3).

(b)

l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino)metyl]tioxanten-9-on dihydroklorid-5/4 hydrat

(I: R<!>=R<2>=Me; Q=CH2NHMe; R<8>=H; n=2)

Ved en fremgangsmåte lik den i eksempel 19(e) ble 1,8 g av l-[[2-(dimetylamino)etyl] amino]-4-[(metylamino)metyl]tioxanten-9-on oppnådd fra 5,7 g (15,4 mmol) av det tilsvarende N-metylformamidet til eksempel 20(a) og 50 ml 2 N HC1, etter rensing av den frie basen ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; kloroform; deretter 0,5 % isopropylamin/kloroform; deretter 1 % isopropylamin/kloroform). Den frie basen ble omdannet til det tilsvarende dihydroklorid-5/4 hydratsaltet ved behandling med kons. HC1 i metanol og dette ga 1,8 g (30 %) av produktet, smp 177°C (dekomp).

Eksempel 21

(a)

En oppløsning av [[3-(dimetylamino)propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (3,6 g, 10,57 mmol) i 50 ml formamid inneholdende 3,6 g maursyre ble tilbakeløpskokt i 1,5 timer og ble deretter hensatt ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (400 ml), gjort basisk med 3 ml 5 N NaOH-oppløsning, hurtig omrørt i 30 min, og det utfelte faste stoffet ble filtrert, vasket med vann og tørket, hvilket ga 3,1 g (79%) av N-[[l-[[3-(dimetylamino)propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl] metyl]-N-metylformamid (formel I: R'=R<2=>Me; Q=CH2NHCHO; R<8>=H; n=3), som et gult pulver.

(b)

En oppløsning av formamidet i eksempel 21 (a) (2,98 g, 8,07 mmol) i 40 ml 3 N HC1 ble oppvarmet på et dampbad i 4 timer, fikk avkjøles til romtemperatur, ble avkjølt på is, og nøytralisert til pH 8 med 5 N NaOH-oppløsning. Den resulterende homogene blandingen ble ekstrahert i kloroform (5 x 100 ml) og det organiske laget ble tørket over natriumsulfat og filtrert gjennom en pute av silisiumdioksydgel (først 5 % trietylamin/ eter, deretter 1-5 % isopropylamin/kloroform) og dette ga 2,3 g (83 %) av 4-(aminometyl)-l-[[3-(dimetyIamino)propyl]amino]tioxanten-9-on (formel 1: R<1>=R<2>=Me; Q=CH2NH2; R<8>=H; n=3).

(c)

N-[[l-[[3-(dimetylamino)propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid metansulfonat - Vi hydrat

(I: R=R<2>=Me; Q=CH2NHS02Me;R<8>=H;n=3)

Til en iskald oppløsning av aminet i eksempel 21(b) (2,2 g; 6,44 mmol) i pyridin ble det tilsatt metansulfonylklorid (0,51 ml; 6,59 mmol) og den resulterende blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over. Blandingen ble fortynnet med kloroform og ført gjennom en stor plugg av silisiumdioksydgel ved eluering med 5 % trietylamin/EtOAc og dette ga 1,32 g avN-[[l-[[3-(dimetylamino)propyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid som et gult pulver. Den frie basen ble oppløst i metanol (10 ml) og behandlet med metansulfonsyre (0,31 g, 1 ekv) i metanol og dette ga 1,38 g av metansulfonat- Vi hydratsaltet som et orangefarget fast stoff, smp > 107°C.

Eksempel 22

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-metyletan-sulfonamid metansulfonat

(I: R<l>=R<2>=Et; Q<=>CH2N(CH3)S02Et; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 2,03 g (5,49 mmol) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino)metyl]tioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5) og trietylamin i 45 ml metylenklorid ble avkjølt til 0°C og behandlet med etansulfonylklorid (0,74 g, 5,76 mmol). Etter 15 min ved 0°C ble reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 72 timer. Blandingen ble konsentrert i vakuum, resten oppløst i kloroform og renset ved føring gjennom en pute av silisiumdioksydgel (kloroform; deretter 1 % trietylamin/kloroform) hvilket ga 2,43 g (96 %) av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-metyletansulfonamid. Sulfonamidet ble omkrystallisert fra etylacetat og behandlet med metansulfonsyre i isopropanol og dette ga produktet som metansulfonatsaltet, smp 159-161°C.

Eksempel 23

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl] (p-metoksy) benzensulfonamid metansulfonat

(I: R=R2=Et; Q=CH2NHS02C6H4-p-OMe;R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 1,40 g (3,94 mmol) 4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-tioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4) i 30 ml kloroform inneholdende 1,5 ml trietylamin ble avkjølt til 0°C og behandlet med p-metoksybenzensulfonylklorid (0,83 g, 4,02 mmol). Etter 10 min ved 0°C ble reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Kloroform ble fjernet i vakuum, resten oppløst i 100 ml metylenklorid inneholdende 1 ml trietylamin og behandlet med ytterligere p-metoksybenzensulfonylklorid (0,85 g) under omrøring ved romtemperatur. Blandingen ble konsentrert i vakuum, resten ble renset ved føring gjennom en pute av silisiumdioksydgel (1 % trietylamin/kloroform) hvilket ga 1,57 g av N-[[l-[[2-(dietyl-amino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-p-metoksybenzensulfonamid. Sulfonamidet ble behandlet med metansulfonsyre (0,3 g) i isopropanol/isopropylacetat/ metanol og dette ga 1,07 g av metansulfonatsaltet, smp 133-137°C.

Eksempel 24

N-[[l-[[2-(dietylaimno)etyl]am^ metansulfonat

(I: R=R2=Et; Q=CH2NHS02Et;R<8>=H;n=2)

En oppløsning av 2,5 g av 4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyl]amino-tioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4) i 30 ml pyridin ble avkjølt i et isbad i 15 min og 0,95 g etansulfonylklorid i 5 ml pyridin ble tilsatt hurtig dråpevis og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Blandingen ble helt i 75 ml vann inneholdende 0,75 g NaOH, ekstrahert i kloroform, det organiske laget ble vasket med vann (2x) og saltoppløsning, og tørket over natriumsulfat. Blandingen ble konsentrert i vakuum og resten ble omrørt i eter og tørket (40°C/0,1 mm) og dette ga 1,7 g av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]etansulfon-amid, smp 105°C (dekomp). Sulfonamidet ble oppløst i metanol og behandlet med metansulfonsyre i metanol og dette ga 1,61 g (42 %) av metansulfonatsaltet, smp 135°C (dekomp).

Eksempel 25

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-etyl-metansulfonamid

(I: R=R<2>=Et;Q=CH2N(Et)S02Me;R<8>=H;n=2)

En oppløsning av 2,10 g (5,48 mmol) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(etylamino)metyl]tioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 14) i 30 ml metylenklorid ble avkjølt til 0°C og behandlet med 2 ml trietylamin og metansulfonylklorid (0,7 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer. Opp-løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, resten oppløst i kloroform, og oppløsningen ble renset ved føring gjennom en pute av silisiumdioksydgel (ved eluering med kloroform fulgt av 2 % trietylamin/kloroform). Det gule faste stoffet som ble isolert ble omkrystallisert fra etylacetat og tørket og dette ga 1,11 g (44 %) av N-[[l-[[2-(dietyl-amino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-etylmetansulfonamid som et gult pulver, smp 172-176°C.

Eksempel 26

N_[[1 -[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-okso sulfonamidmetansulfonat'/i hydrat

(I: R<l>=R<2>=Et; Q=CH2NHS02C6H3-3,4-diklor; R<8>=H; n=2)

Til en oppløsning av 3,4-diklorbenzensulfonylklorid (1,84 g, 7,5 mmol) i 35 ml tørr pyridin ble 2,5 g (7 mmol) av 4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-tioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4) tilsatt under nitrogen og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 min og ble deretter hensatt i ca 72 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i 75 ml vann inneholdende 0,75 g NaOH og ekstrahert i kloroform. Det organiske laget ble vasket med vann (2x) og saltoppløsning, og tørket over natriumsulfat. Kloroform ble fjernet i vakuum, resten ble omkrystallisert fra etanol og dette ga 1,24 g av N-[[l-[[2-(dietylamino)]etyI]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]3,4-diklorbenzensulfonamid, smp 95°C (dekomp). Den frie basen ble oppløst i metanol og behandlet med metansulfonsyre i metanol og dette ga metansulfonat- Vz hydrat, smp 55°C (dekomp).

Eksempel 27

N-[[ 1 -[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-2-fluorbenzensulfonamid

(I: R<1>=R<2>=Et; Q<=>CH2NHS02C6H4-2-FF; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 1,36 g (3,83 mmol) av 4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyl] amino]-tioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4) i 25 ml metylenklorid inneholdende 1 ml trietylamin ble avkjølt til 0°C og behandlet med 2-fluorbenzensulfonylklorid (0,84 g; 4,32 mmol) og reaksjonsblandingen ble omrørt i flere timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, resten oppløst i kloroform, og renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel: kloroform fulgt av 1 % trietylamin/ kloroform). Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og produktet ble omkrystallisert fra etylacetat hvilket ga 1,08 g (55 %) av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-2-fluorbenzensulfonamid som et orangefarget pulver, smp 125-127°C.

Eksempel 28

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-propyl-metansulfonamid

(I: R=R2=Et; Q=CH2N(C3H7)S02Me; R<8>=H; n=2)

Oljen fra 0,2 g av 60 % dispersjon av natriumhydrid i mineralolje ble fjernet ved triturering med pentan (4x). Tørr DMF (40 ml) ble tilsatt under nitrogen til natriumhydrid under omrøring, og 2 g av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid (eksempel 6) ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen ved omrøring under nitrogen og blandingen ble oppvarmet til 50°C i 2 timer. Ovennevnte blanding ble avkjølt i et isbad i 15 min, 0,87 g propyliodid i et lite volum DMF ble tilsatt, og blandingen ble hensatt under omrøring ved romtemperatur natten over. Blandingen ble omrørt ved 35 ml vann, filtrert, og resten ble vasket med vann og tørket (50°C/0,1 mm/P205) og dette ga 2,17 g av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-propylmetansulfonamid, smp 142-143°C.

Eksempel 29

N- [ [ 1 - [ [2-(dietylamino)etyl] amino] -9-oksotioxanten-4-yl] metyl] -N-metyl-benzensulfonamidmetansulfonat

(L R'=R<2>=Et; Q=CH2N(Me)S02C6H5; R<8>=H; n=2)

En oppløsning av 5,2 g (14,4 mmol) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino] metyl]tioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5) i 100 ml metylenklorid ble avkjølt til 0°C og behandlet med trietylamin (5 ml) og benzensulfonylklorid (2 ml; 15,67 mmol) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer. Blandingen ble konsentrert i vakuum og resten ble renset ved føring gjennom en pute av silisiumdioksydgel (ved eluering med kloroform; deretter Vi % -1 % isopropylamin/ kloroform) og dette ga 6,24 g av en gul gummi. Produktet ble oppløst i etylacetat og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum og dette ga 6,06 g (83 %) av N-[[l-[[2-(dietyl-amino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-metylbenzensulfonamid. Sulfonamidet (2,5 g) ble suspendert i isopropanol og behandlet med metansulfonsyre (0,51 g) og dette ga 2,63 av metansulfonatsaltet, smp 171-174°C.

Eksempel 30

(a)

Til en blanding av m-anisinsyre (250 g, 1,67 mmol) i eddiksyre (11) ble det tilsatt brom (85 ml) og deretter vann (11). Blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp, avkjølt i et isbad og produktet som ble utfelt ble oppsamlet ved filtrering og vasket med vann og dette ga 305,7 g (79 %) av 2-brom-5-metoksybenzosyre, smp 154-156°C.

(b)

Til en blanding av 3-klortiofenol (20 g, 138 mol) og kupriacetat (1,8 g) og DMF (200 ml) ble det tilsatt K2C03 (23 g). Blandingen ble oppvarmet til 150°C i 15-20 minutter, deretter ble 2-brom-5-metoksybenzosyre (35,8 g, 0,155 mol) tilsatt i porsjoner. Blandingen ble oppvarmet natten over, helt i vann (600 ml), filtrert og filtratet ble behandlet med trekull, filtrert og fortynnet med HC1. Det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket ved 50°C i vakuum over P2O5 og dette ga 27,6 g av 2-[(3-klorfenyl)tio]-5-metoksybenzosyre.

(c)

Til avkjølt svovelsyre (89 ml) under nitrogen ble 2-[(3-klorfenyl)tio-5-metoksybenzo-syre (27 g, 0,092 mol) tilsatt i porsjoner over 1,5-2 timer. Blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperaturen natten over, helt i vann (900 ml) innholdende kons NH4OH (218 ml) og is. Det faste stoffet som ble felt ut ble oppsamlet ved filtrering og tørket ved 50°C i vakuum over P2O5 og dette ga 21 g (42 %) av en blanding av 1-klor- og 3-klor-7-metoksytioxanten-9-on.

(d)

En blanding av 1-klor- og 3-klor-7-metoksytioxanten-9-on (20,7 g), pyridin (69 ml) og dietylaminoetylamin (16,1 g, 0,138 mol) ble oppvarmet ved 115°C under N2 i 20 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med CHCI3 (100 %) og deretter 1 % isopropylamin/ kloroform hvilket ga 11,22 g av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksytioxanten-9-on.

(e)

En blanding av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksytioxanten-9-on (11,2 g, 0,031 mol), 37 % formaldehyd (277 ml) og 5 N eddiksyre (4,6 ml) ble oppvarmet ved 100°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, filtrert og filtratet ble helt i is-vann (600 ml) og gjort basisk med 35 % NaOH. Blandingen ble ekstrahert med kloroform (3x), vasket med saltoppløsning og tørket overNa2S04. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med 25 % CHCl3/heksan, deretter 50 % CHCl3/heksan, deretter 75 % CHCl3/heksan, deretter

0,5 % isopropylamin/CHCl3 og dette ga 8,8 g (73 %) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-(hydroksymetyl)-7-metoksytioxanten-9-on.

(<f>)

En oppløsning av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-(hydroksymetyI)-7-metoksy-tioxanten-9-on (8,8 g, 0,023 mol) i toluen (268 ml) ble oppvarmet til 60°C under nitrogen og deretter ble Mn02 (13,2 g) tilsatt. Blandingen ble oppvarmet natten over, filtrert, og filtratet ble konsentrert i vakuum og dette ga 7,05 g (81 %) av l-[[2-(metylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksou^xanten-4-karboksaldehyd (formel II: R'=R<2>=Et; R<8>=7-OCH3; n=2).

(g)

En oppløsning av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (3 g, 7,8 mmol) og 1,5 ml maursyre i 25,5 ml N-metylformamid ble oppvarmet til 170°C i 8 timer under omrøring under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble helt i 160 ml is/vann, gjort basisk med 35 % NaOH-oppløsning, og ekstrahert i kloroform (3x). Det organiske laget ble vasket med vann (2x) og saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, og oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum hvilket ga 3 g (89,9 %) av det ønskede N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-metylformamid (formel IV: R'=R<2>=Et; R<4>=Me; R<8>=7-OCH3; n=2).

(h)

l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino)metyl]-7-metoksy-tioxanten-9-on

(I: R'=R<2>=Et; Q<=>CH2NHMe; R<8>=7-OMe; n=2)

N-metylformamidet i eksempel 30(g) (3,0 g) i en 2 N vandig HCI-oppløsning (24 ml) ble oppvarm vet ved 100°C i 2 timer under nitrogen med omrøring. Ovennevte blanding ble avkjølt, helt i 125 ml is/vann, gjort basisk med 35 % NaOH-oppløsning, og ble ekstrahert i kloroform og vasket med vann (2x), deretter saltoppløsning. Det organiske laget ble tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum og dette ga 3,1 g av råproduktet. Produktet ble triturert i eter og filtratet ble renset ved hjelp av flere flashkromatografikolonner (silisiumdioksydgel; eluering med 50 % heksan/kloroform, deretter kloroform, og deretter 0,25-0,5 % isopropylamin/kloroform (kolonne 1); kloroform, deretter 1 % isopropylamin/1 % MeOH/CHCl3 (kolonne 2); og CHCI3, deretter 0,5 % isopropylamin/CHCh (kolonne 3)) og dette ga 0,746 g av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino]metyl]-7-metoksytioxanten-9-on.

Eksempel 31

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]-N-metylformamid

(I: R'=R2=Et; Q<=>CH2NHCHO; R<8>=7-OMe; n=2)

En blanding av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd (3,6 g, 0,0094 mmol) formamid (48 ml) og maursyre (6 ml) ble oppvarmet til 170°C under N2 i 8 timer. Blandingen ble helt i is-vann, gjort basisk med 35 % NaOH og ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble separert, vasket med vann (2x), deretter saltoppløsning og ble tørket over Na2S04 og konsentrert i vakuum og dette ga 3,88 g av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-okssotioxanten-4-yl]metyl]-N-metylformamid.

(b)

4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyI]amino]-7-metoksytioxanten-9-on

(I: R<!>=R<2>=Et; Q=CH2NH2; R<8>=7-0CH3; n=2)

En blanding av formamidet i eksempel 31(a) (3,88 g) og 2 N HC1 (32 ml) ble oppvarmet ved 100°C i 2 timer under nitrogen med omrøring. Ovennevnte blanding ble avkjølt, helt i vann, gjort basisk med 10 % NaOH-oppløsning og ekstrahert i kloroform og vasket med vann, deretter saltoppløsning. Det organiske laget ble tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum og dette ga 3,6 g av råproduktet. Produktet ble oppløst i kloroform og renset ved fiashkromatografi (silisiumdioksydgel; ved eluering med heksan/kloroform (50:50) og deretter 1 % isopropylamin i heksan/kloroform (50:50)) og dette ga 1,75 g av det ønskede produktet.

(c)

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]ami metansulfonamid

(I: R<!>=R<2>=Et; Q<=>CH2NHS02Me; R<8>=7-OMe; n=2)

Til en oppløsning av 1,75 g (0,0045 mol) av aminet i eksempel 31(b) i 22,5 ml pyridin avkjølt i et isbad under nitrogen med omrøring, ble det dråpevis tilsatt 0,39 ml (0,005 mol) av metansulfonylklorid i et lite volum pyridin og den resulterende reaksjons-blanding ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Blandingen ble helt i 375 ml vann inneholdende 0,38 g NaOH, ekstrahert i kloroform, og det organiske laget ble vasket med vann og saltoppløsning. Kloroformlaget ble tørket over natriumsulfat, oppløsnings-midlet ble fjernet i vakuum, og resten ble tørket i vakuum og dette ga 1,61 g (77 %) av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid, smp 144°C (dekomp).

Eksempel 32

(a)

Til en blanding av 3-klortiofenol (20 g, 0,138 mol), kupriacetat (1,75 g) og DMF (199 ml) under N2 ble det i porsjoner tilsatt K2C03 (23 g). Blandingen ble oppvarmet til 150°C og deretter ble 2,5-dibrombenzosyre (43,5 g) tilsatt. Blandingen ble oppvarmet natten over, helt i vann (600 ml), filtrert, filtratet ble behandlet med trekull og filtrert på nytt. Filtratet ble surgjort med kons. HC1, ekstrahert med CHCI3, det organiske laget ble vasket med saltoppløsning og tørket over Na2S04. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og dette ga 28,9 g av 2-[(3-klorfenyl)tio]-5-brombenzosyre.

(b)

En blanding av 2-[(3-klorfenyl)tio]-5-brombenzosyre (28,4 g) og kons. svovelsyre (80 ml) ble omrørt ved 0°C og deretter ved romtemperatur natten over. Blandingen ble helt i is-vann (850 ml) inneholdende kons. NH4OH (199 ml) og produktet som ble utfelt ble oppsamlet ved filtrering og tørket ved 50°C i vakuum og dette ga 15,0 g av en blanding av 1-klor- og 3-klor-7-bromtioxanten-9-on.

(c)

En blanding av 1-klor- og 3-klor-7-bromtioxanten-9-on (13,6 g), pyridin (108 ml) og N,N-dietylenamindiamin (16,3 ml) ble oppvarmet til 115°C i 20 timer. Oppløsnings-midlet ble fjernet i vakuum og resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med CHCI3 (100 %), deretter 1 % isopropylamin/CHCh og dette ga9,3 gav l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-bromtioxanten-9-on.

(d)

En blanding av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-bromtioxanten-9-on (9,3 g, 22,9 mmol), 203 ml 37 % formaldehydoppløsning og 3,4 ml 5 N eddiksyreoppløsning ble oppvarmet til 100°C under nitrogen natten over. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og det dannede faste stoffet ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble fortynnet med vann, gjort basisk med 35 % NaOH-oppløsning og ekstrahert i kloroform. Det organiske laget ble vasket med saltoppløsning, tørket over natriumsulfat og oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og dette ga 10 g olje. Nevnte olje i metylenklorid ble filtrert, oppløsningsmidlet konsentrert i vakuum, og den urene hydroksymetylanalogen ble renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; eluering med 25 % kloroform/heksan, deretter kloroform/heksan (1:1), deretter 25 % kloroform/heksan, deretter CHCI3

(100 %), og deretter 0,5-1 % isopropylamin/kloroform) og dette ga 32, g av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-(hydroksymetyl)-7-bromtioxanten-9-on.

(e)

l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]~7-brom-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd

(II: R<]>=R<2=>Et; R<8>=7-Br; n=2)

En blanding av 3,2 g (7,34 mmol) av alkoholen i eksempel 32(d) og 4,3 g Mn02 i 85 ml toluen ble oppvarmet ved 60°C i 1 time under nitrogen. Blandingen ble filtrert, vasket med CHCI3, og det kombinerte filtratet ble konsentrert i vakuum og dette ga 3 g av et gult fast stoff. Det gule faste stoffet ble triturert i eter, filtrert og tørket og dette ga 2,7 g (94,3 %) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-brom-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd, smp 145-146°C.

(<f>)

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-brom-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]formamid

(I: R'=R<2>=Et; Q=CH2NHCHO; R<8>=7-Br; n=2)

En blanding av 2,7 g (6,2 mmol) av l-[[2-(dietylamino)etyI]amino]-7-brom-9-oksotioxanten-4-karboksaldehyd, 31,7 ml formamid og 3,6 ml maursyre ble oppvarmet til 170°C under nitrogen og med omrøring i 8 timer og blandingen ble hensatt ved romtemperatur i 72 timer. Blandingen ble helt i 150 ml is/vann, gjort basisk med 35 % NaOH-oppløsning, og det faste produktet ble filtrert og vasket med vann. Det faste produktet ble oppløst i kloroform, vasket med saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, og oppløsningsmidlet ble konsentrert i vakuum og dette ga 2,85 g av det ønskede formamidet som et gult/orangefarget fast stoff, smp 132°C (dekomp).

(g)

l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-(aminometyl)-7-bromtioxanten-9-on

(I: R'=R2=Et; Q=CH2NH2; R<8=>7-Br; n=2)

En blanding av 2,85 g (6,6 mmol) av ovennevnte formamid (eksempel 32(f)) i 26 ml 2 N HCl-oppløsning ble oppvarmet til 100°C under nitrogen i 2 timer og blandingen ble hensatt ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble helt i 200 ml is/vann, gjort basisk med 35 % NaOH-oppløsning og ekstrahert i kloroform. Det organiske laget ble vasket med vann og saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, og konsentrert i vakuum og dette ga 2,67 g av en mørk olje. Den mørke oljen ble renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; 1250 ml heksan/kloroform (1:1), og deretter 1 % isopropylamin i heksan/kloroform (1:1) og dette ga 1,87 g (70 %) av l-[[2-(dietyIamino) etyl]amino]-4-(aminometyl)-7-bromtioxanten-9-on, smp 79-82°C.

Eksempel 33

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-brom-9-oksotioxanten-4-yl]metyl] metansulfonamid

(I: R'=R<2>=Et; Q=CH2NHS02Me; R<8>=7-Br; n=2)

l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-(aminometyl)-7-bromtioxanten-9-on(l g, 2,3 mmol) i 11,5 ml tørr pyridin under nitrogen ble omrørt i et isbad i 15 min og 0,2 ml (2,6 mmol) av metansulfonylklorid i avkjølt pyridin ble tilsatt dråpevis og blandingen ble omrørt ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble helt i 200 ml vann, tilsatt 0,19 g natriumhydroksyd i is/vann og ekstrahert i kloroform. Det organiske laget ble vasket med vann (2x) og saltoppløsning, og tørket over vannfritt natriumsulfat. Blandingen ble filtrert, konsentrert i vakuum og resten ble omrørt i eter, filtrert og tørket og dette ga 1,02 g av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-brom-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid, smp 134-139°C.

Eksempel 34

Metyl-N-[[ 1-[[2-(dietylamino)etyl]

(I: R=R2=Et; Q=CH2NHCOOMe; R<8>=H;n=2)

Til en oppløsning av 2,94 g (8,27 mmol) av 4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyl] amino]-tioxanten-9-on i 50 ml metylenklorid inneholdende 5 ml trietylamin avkjølt til 0°C ble det tilsatt 0,7 ml (9,06 mmol) metylklorformiat og blandingen ble omrørt i 2,5 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, resten ble suspendert i kloroform og renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; kloroform, deretter 1 % isopropylamin/kloroform) og dette ga 2,36 g (69 %) av metyl N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyI]-karbamat som et gult fast stoff, smp 129-131°C.

Eksempel 35

l-[[2-(dietylamino)etyl]arnino]-4-[(metylamino)metyl]-7-hydroksytioxanten-9-on

(I: R<!>=R<2>=Et; Q<=>CH2NHMe; R<8>=7-OH; n=2)

En oppløsning av 1,6 g (4 mmol) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino] metyl]-7-metoksytioxanten-9-on (fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 30(h)) i 10 ml av en 48 % HBr-oppløsning ble oppvarmet til 110°C i 5 timer. Etter avkjøling ble reaksjonsblandingen nøytralisert med mettet natriumbikarbonat og ekstrahert i kloroform (3 x 100 ml). En mørk gummi, uoppløselig i vann eller kloroform, ble oppløst i metanol og kombinert med kloroformoppløsning. Oppløsnings-midlet ble konsentrert i vakuum og dette ga 1,67 g av et mørkt orangefarget fast stoff. Det orangefargede faste stoffproduktet ble renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel: isopropylamin/metanol/kloroform (1:1:98) fulgt av en annen silisiumdioksydkolonne ved eluering med isopropylamin/MeOH/CHCb (2:2:96)) hvilket ga 0,56 g (36 %) av l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-4-[(metylamino]metyl]-7-hydroksy-tioxanten-9-on, smp 167-169°C.

Eksempel 36

Metyl N-[[ 1 -[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksotioxanten-4-yl]-metyljkarbamat

(I: R=R2=Et; Q=CH2NHCOOMe; R<8=>7-OMe; n=2)

Til en oppløsning av 1,55 g 4-(aminometyl)-l-[[2-(dietylamino)etyl]arnino]-7-metoksytioxanten-9-on i 40 ml kloroform inneholdende 2 ml trietylamin avkjølt til 0°C ble det tilsatt 0,45 ml metylklorformiat og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i flere timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, resten ble renset ved flashkromatografi (silisiumdioksydgel; ved eluering med kloroform, deretter 1 % trietylamin i kloroform/heksan (1:1)) hvilket ga 1,2 g av metyl N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]karbamat som ble omkrystallisert fra etylacetat og dette ga 0,79 g av et sterkt gulfarget fast stoff, smp 131-132°C.

Eksempel 37

N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-hydroksy-9-oksotioxanten-4-yl]metyl] metansulfonamid-3/4 hydrat

(I: R'=R<2>=Et; Q<=>CH2NHS02CH3; R<8=>7-OH; n=2)

Til en oppløsning av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-metoksy-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid (0,5 g) i CH2C12 (45 ml) ved -78°C ble 1 N BBr3 i CH2C12 (1,75 ml) tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur, omrørt natten over, og deretter helt i is-vann (250 ml) inneholdende 35 % NaOH (8 ml). Blandingen ble surgjort med fortynnet HC1, deretter gjort basisk med fast Na2C03 og ble deretter ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble separert, vasket med saltoppløsning, tørket over Na2S04 og konsentrert i vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd ved eluering med 5 % MeOH/EtOAc og dette ga 0,28 g (58 %) av N-[[l-[[2-(dietylamino)etyl]amino]-7-hydroksy-9-oksotioxanten-4-yl]metansulfonamid-3/4 hydrat, smp 78°C (dekomp).

Representative eksempler ifølge oppfinnelsen ble testet med henblikk på antitumoraktivitet i mus i overensstemmelse med følgende prosedyre: Dyrene ble samlet, implantert subkutant med 30-60 mg tumorfragmenter av 12-gauge trokar, og igjen samlet før ikke-selektiv fordeling til de forskjellige behandlings- og kontrollgruppene. For tidligtrinn-behandling ble kjemoterapi startet i løpet av 1-5 dager etter tumorimplantering mens antall celler var relativt lite (IO<7> til 108 celler). For behandling ved fremskredet trinn ble kjemoterapi utsatt inntil tumoren ble relativt stor (200-300 mg i størrelse). En 300-mg-tumor inneholder ca 3 x IO<8> totale celler. Tumorer innenfor et gitt fremskredet forsøkstrinn var innenfor et 2,5-gangers størrelsesområde for 90 % av dyrene. Tumorer ble målt med en krompasser ukentlig (eller to ganger ukentlig for de mer hurtigvoksende tumorene). Mus ble avlivet da deres tumorer nådde 1500 mg (dvs før de kan forårsake ubehag for dyret). Tumorvekter ble estimert fra todimensjonale målinger.

Behandlings- og kontrollgruppene ble målt da kontrollgruppetumorene nådde ca 700-1200 mg i størrelse (middel for gruppe). Den midlere tumorvekten for hver gruppe ble bestemt (inkludert null-tilfeller). T/C-verdien (vekt av behandlede tumorer over vekten av kontrolltumorer) i prosent som en indikasjon på antitumoreffektivitet: en T/C-verdi lik eller mindre enn 42 % anses som signifikant antitumoraktivitet av Drug Evaluation Branch of the Division of Cancer Treatment (NCI). En T/C-verdi <10 % anses for å indikere meget signifikant antitumoraktivitet. Et kroppsvekttapnadir (middel for gruppe) på over 20 % eller større enn 20 % legemiddeldødstilfeller anses for å indikere en for stor toksisk dose.

Resultatene er vist i tabell I for pankreatisk ductal adenokarcinom #03 og i tabell 2 for kolonadenokarsinom #38. Forbindelsen i eksempel 5 ble testet ved intravenøs infusjon mot et antall andre tumorer som vist i tabell 3, og var aktiv ved 300 mg/kg p.o. mot kolonadenokarsinom #38.

Forbindelsen i eksempel 6 ble testet ved intravenøs bolusinjeksjon mot et antall andre tumorer som vist i tabell 4.

Forbindelsen i eksempel 8(a) ble testet mot et antall tumorer som vist i tabell S.

Forbindelsen i eksempel 36 ble testet mot et antall tumorer som vist i tabell 6.

Representative forbindelser ifølge oppfinnelsen ble testet mot melkekjerteladeno-karsinom 16/C/RP som vist i tabell 7.

Representative forbindelser ifølge oppfinnelsen ble testet mot P388/adriamycinresistent leukemi som vist i tabell 8.

Under utførelsen av den ovenfor beskrevne testing har forskerene støtt på nedbrytnings-problemer med injiserbare oppløsninger som ikke var nyfremstilte før injeksjon. Det ble da gjennomført et prosjekt for å tilveiebringe injiserbare oppløsninger som ikke nedbrytes ved henstand slik at antitumormidlene kunne benyttes på det medisinske området for behandling av tumorer i pasienter.

Forbindelsen i eksempel 6 har strukturen

og det kjemiske navnet N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl]metyl]metansulfonamid som har cytotoksisk antineoplastisk aktivitet, ble benyttet i prosjektstudiene. Denne forbindelsen vil enkelte ganger i det følgende bli betenget som WIN 33377 for referanseletthet. Forbindelsen har blitt evaluert i kliniske studier ved anvendelse av en endelig stabilisert oppløsningsformulering i ampuller ved en konsentrasjon på 2,5 mg/ml i sitratbuffer (pH 5,5). For å oppnå en akseptabel holdbarhet ble formuleringen lagret under kjøling (2-8°C). Lagring ved høyere temperaturer ledet til dannelsen av en meget tungt oppløselig dimerforbindelse som ble felt ut ved en lav konsentrasjon. Av en frysetørket formulering kan det kreves at det tilveiebringes et kommersielt akseptabelt produkt som kan lagres ved omgivelsestemperatur.

Det ble benyttet tre formuleringer som vist i tabell 9:

Det ble preparert vandige formuleringer av WIN 33377 før tilsetninger av stabilisatorer.

Det ble tilsatt tre stabilisatorerer til oppløsningene ved forskjellige konsentrasjoner: mannitol (Fison AR kvalitet M/2405), dekstran (Sigma Chemical Co. klinisk kvalitet D-4751) og sukrose (Prolabo Normapur AR kvalitet 27480.294).

Det ble benyttet en Perkin-Elmer DSC-II utstyrt med et ekstrautstyr for temperatur under omgivelsestemperatur. Data ble oppsamlet og analysert på en Dell 210 mikrodatamaskin med DARES-programvare. Temperaturkalibrering ble utført som beskrevet i produsentens håndbok, med indium og vann som referansematerialer. Væskeprøver for analyse ble forseglet i store rustfrie stålbeholdere. De ble plassert i kalorimeteret ved 27°C og underkastet en kjøle/varme-syklus mellom -53°C og 27°C. Oppvarmings- og avkjølingshastigheter var 5°C/min. Frystetørkede prøver ble også forseglet i store rustfrie stålbeholdere, men under en tørr nitrogenatmosfære, for å redusere muligheten for fuktighetsopptak av den tørkede kaken. En oppvarmings- og avkjølingshastighet på 10°C/min for å forsterke amplityden til ethvert signal ble benyttet over temperaturområdet fra -53°C til 127°C. Frystetørking ble utført i en laboratorie-frysetørker.

Stabilitetsevalueringer av frysetørkede prøver ble utført ved anvendelse av høyytelse-væskekromatografisk (HPLC) teknikk som ga analyse av WIN 33377 eller av de totale kromatografiske urenhetene.

Analysemetode

Ved bruk av HPLC-utstyr (Kontrol) ble det utført kromatografi under følgende betingelser:

Metode for måling av totale kromatografiske urenheter

Det ble benyttet en gradienteluerings-HPLC-teknikk for bestemmelser av totale kromatografiske urenheter, med følgende betingelser:

Formuleringsutvikling

Det første trinnet i enhver frysetørkeprosessutvikling skal fullstendig karakterisere oppløsningens fysikalsk-kjemiske egenskaper før formulering for frystetørking igangsettes. Prøver de tre formuleringene, som angitt i tabell 9, ble analysert ved DSC ifølge den ovenfor beskrevne prosedyre. De relevante overgangstemperaturene er oppsummert i tabell 10.

Det ble funnet at de tre blandingene utviste forskjellig fysikalsk kjemisk adferd: det ble funnet at den acetatbaserte formuleringen var krystallinsk; det ble funnet at den sitrat-baserte formuleringen var delvis krystallinsk mens den resterende delen danner et glassmateriale; og den laktatbaserte formuleringen danner et glassmateriale.

Av disse tre adferdstypene representerer delvis krystallisering de største problemene for frysetørking. Delvis krystallisering er vanligvis uforutsigbart og kan, i tilfelle for farma-søytika fremstilt i små flasker, resultere i signifikante forskjeller i struktur for frosset produkt mellom flaskene. Dette kan videre forårsake variasjoner i tørkeeffektivitet mellom flaskene. Nettoresultatet er en intra-satsvariasjon i produktkvalitet, slik som stabilitet, rehydratisering og holdbarhet, mellom flasker. Fuktighetsinnholdvariasjoner mellom flasker er den mest umiddelbare indikator på dette problemet.

Ufullstendig krystallisering, som utvist av sitratformuleringen, kan hindres ved tilsetning av en egnet glassdannende eksipiens til blandingen. Denne eksipiensen vil hindre krystallisering av annet materiale(r) og resultere i vitrifikasjon. Mengden av glassdanner som skal tilsettes vil avhenge av det krystalliserende materialets beskaffenhet og krystalliseringshastigheten. I foreliggende undersøkelse ble sitrat avvist hovedsakelig på grunn av at selv om legemidlet i sitratbufferen oppløste seg under den innledende fremstilling, så krystalliserte det ut under lagring ved 4 eller 25°C i løpet av noen timer. Siden frysetørking ikke påvirker legemidlets oppløselighet så kan det således når sitratformuleringen rehydratiseres ved brukstidspunktet, oppstå visse vanskeligheter med hensyn til oppløsning og videre kan endog sporadisk krystallisering inntreffe under administrasjon.

Det totale innhold av oppløst produkt i alle disse tre formuleringene var lavt, 1-2 % vekt/vekt. Dette nivået er utilstrekkelig til å opprettholde en adekvat pluggstruktur; reformulering var derfor nødvendig. Krystallinsk formulering 1 nødvendiggjorde tilsetning av et bulkgivende middel. Formulering 3 (amorf) krever på den annen side tilsetning av et glassdannende middel. Utvalgte stabilisatorer var mannitol for det krystallinske preparatet, og sukrose eller dekstrat for det amorfe preparatet. De ble tilsatt ved konsentrasjoner på 50 mg/ml til oppløsningene som er beskrevet i tabell 9. Prøver av de formulerte oppløsningene ble analysert ved DSC.

DSC-målingene har gitt glassovergangstemperaturverdier for de tre preparatene. Disse temperaturene representerer de maksimalt tillatelige primære tørketemperaturene, dersom kollaps og forringelse skal minimaliseres. Det dekstranholdige systemet har den høyeste glassovergangstemperaturen og vil siden sublimeringshastigheten for is øker eksponensielt med økende temperatur, gi adgang til den korteste tørkesyklusen. WIN 33377 krever imidlertid gjentatt administrasjon og dekstran kan under slike omstendig-heter forårsake anafylaktiske sjokkreaksjoner. Denne formuleringen ble derfor kassert av kliniske grunner.

For de to andre formuleringene ble det gjort følgende funn.

For sukrose/laktat-formuleringen burde primær tørking utføres ved ca -40°C. Dette gir en sikkerhetsmargin på 5 % (tilstrekkelig for den aktuelle benyttede tørker) til å kompensere for temperaturgradienter i selve tørkeren. Hver lille flaske inneholdt 10 ml produkt ved en omtrentlig fyllingsdybde på 1,63 cm. Flaskens diameter, 2,8 cm, ga et produktoverflateareal på 6,15 cm<2>. Den effektive sublimeringshastigheten for disse prøvene ble beregnet som 0,26 g/flaske/time for den totale produktmassen, ca 9,4 g besto av is, idet resten besto av faste stoffer og ufrosset vann. Ved en hastighet på 0,226 g/time er det nødvendig med ca 42 timer for å sublimere isen fullstendig ved -40°C.

For den blandede mannitol/acetat-formuleringen må den primære tørkingen utføres under den laveste termiske overgang detektert med DSC for acetatformuleringen, dvs -30°C. Fyllingsvolumene og dimensjonene til flaskene var de samme, men sublimeringen kunne nå utføres ved en høyere temperatur; den beregnede effektive sublimeringshastigheten for disse prøvene var 0,670 g/flaske/time. Som før måtte 9,4 g is sublimeres; den primære tørketiden var nå redusert til 14 timer.

Oppbevaring av produktene ved de anbefalte temperaturene for den ovenfor angitte varighet vil, under forutsetning av at temperaturen ved sublimeringsfronten er lik den for iskjemen, sikre fullføring av primær tørking. Produkttemperaturen må da økes ved gradvis lineær forhøyelse av lagringstemperatur for å fjerne den resterende fuktigheten i produktet.

Fremstilling av frysetørkede produkter

Tabell 11 viser prosessvariable for eventuell frysetørking av acetat- og laktatbuffrede oppløsninger, stabilisert henholdsvis med mannitol og sukrose.

Formuleringer ifølge oppfinnelsen lyofiliseres ved bruk av følgende fremgangsmåte.

Flasker med de nødvendige dimensjoner velges for fylling med en formulering basert på dosebetingelser. I utvalgte flasker som skal inneholde en dose bør fyllingsvolumet ikke overskride en viss brøkdel av flaskens volum. For eksempel bør en 5 ml-fylling ikke innføres i mindre enn en 10 ml flaske. Etter fylling anbringes flaskene i tørkekammeret og plasseres direkte på de kjølte hyllene, på forhånd avkjølt til 4°C. Termoelementer plasseres inne i et antall av flaskene for å overvåke formuleringens temperatur under lyofiliseringsprosessen. Flaskene får så likevektsinnstilles til hyllenes temperatur (4°C) før senking av hyllenes temperaturer til -40°C for sukroseformuleringen og -30°C for mannitolformuleringen. Når -40°C og -30°C er nådd henholdsvis for sukrose- og mannitolformuleringene, så holdes flaskene ved denne temperaturen i ca 2 timer for å gi adgang til fullstendig frysing av formuleringen. (Et herdetrinn inkluderes for mannitol-formuleringen ved dette trinnet). Etter denne tidsperioden blir kjølespiralene avkjølt til

-60°C og vakuumpumpen igangsettes for å evakuere kjølerens kammer fulgt av prosessen med primær og sekundær tørking. I den primære tørkeprosessen blir hovedventilen mellom kjøleren og tørkekammeret åpnet og tørkekammeret evakueres til et trykk på ca 100 [im med en nitrogengasstapping. Denne delen av lyofiliseringssyklusen (primær tørking) krever ca 40-50 timer. Den primære tørkeprosessen er fullstendig når

all isen forsvinner fra den frosne matrisen. I den sekundære tørkeprosessen heves temperaturen fra -20°C eller -30°C til +25°C for å fjerne all resterende fuktighet' som ikke var fjernet under den primære tørkeprosessen. Denne sekundære tørkeperioden er nødvendig i ca 15 timer.

Etter fullføring av den sekundære tørkeprosessen stenges hovedventilen og tørke-kammeret fylles med nitrogen for derved å opprettholde et lite vakuum i kammeret. Tettestempelet blir detter aktivert og lukkeinnretningene skyves ned i flaskene. Tørke-kammeret blir deretter likevektsinnstilt til atmosfæretrykk og kammerdøren åpnes for å fjerne flaskene og påføre krympeforseglinger. Flaskene lagres deretter ved den foreskrevne temperaturen inntil rekonstituering med vann for injeksjon.

Stabilitetsresultater

Stabiliteten til de tørkede produktene ble evaluert etter lagring ved 30°C, 40°C og 50°C i opptil 4 uker. Analyser og kromatografiske urenhetsstudier på prøvene ble fullført. Resultater for mannitolformuleringen viste ingen signifikant endring i legemiddel-analyse etter lagring av produktet i 4 uker ved temperaturer opptil 50°C. Totale kromatografiske urenheter øket fra en innledende verdi på 0,35 til 0,45 % vekt/vekt ved 30°C, 0,49 % vekt/vekt ved 40°C og 0,56 % vekt/vekt ved 50°C. Produktets fuktighetsinnhold var 2,4 % vekt/vekt og kakeutseendet var tilfredsstillende, dvs ingen produktkollaps ble observert. To av de fem flaskene ga imidlertid ikke rehydratisering til en klar gul oppløsning. Flasker som kunne rekonstitueres til oppnåelse av en klar oppløsning hadde en lavere pH-verdi (5,0) enn flasker som ikke ga klare oppløsninger (pH 5,6). Denne pH-forskyvningen ble ansett for å skyldes fordampningen av eddiksyre under frysetørking.

Stabilitetsresultater for sukroseformuleringen (med 5 % restfuktighet) indikerer at det ikke var noen endring i analyse- eller totale kromatografiske urenheter etter lagring ved 30°C og 40°C i 4 uker. Flasker lagret ved 50°C viste en minsking i analyse- og en økning i totale kromatografiske urenheter. En viss kollaps av den frysetørkede kaken ble observert etter 2 ukers lagring ved alle temperaturer.

Stabiliteter for WIN 333777/mannitol-formuleringen er vist i tabell 12, mens stabiliteter for WIN 33377/sukrose-formuleringen er vist i tabell 13.

Studiet har identifisert en egnet frysetørkeformulering (laktat-sukrose), men denne kan optimaliseres ytterligere og ytterligere sluttanvendelsesbetingelser inkorporeres. Det ble funnet at legemiddelkonsentrasjonen i den innledende oppløsningen kunne økes til 20 mg/ml, hvilket således leder til halvering av fyllingsvolumene og tillatelse av en reduksjon i den primære tørketiden. Det var også viktig å balansere isotonisitet ved tilsetningen av natriumklorid. Siden saltet vil påvirke glassovergangstemperaturen (Tg') ble de reviderte formuleringene (tabell 14) undersøkt ved DSC. Den målte glassovergangstemperaturen er angitt i tabell 15.

Som vist reduserer tilsetningen av NaCl glasstemperaturen til frysekonsentratet. NaCl har en glassovergangstemperatur som er mye lavere enn den til sukrose (-87°C sammen-lignet med -32°C). Således, når vektfraksjonen av NaCl øker (A til D) så faller glassovergangstemperaturen mot verdien for rent NaCl. Tilsetningen av NaCl til standart 5 % sukroseformuleringen forårsaker en reduksjon i glassovergangstemperatur på 2°C. Reduksjonen av sukrosenivået og en kompenserende økning i NaCl-konsentrasjonen som er nødvendig for å opprettholde isotonisitet forårsaker ytterligere reduksjon i glassovergangstemperatur. Glassovergangstemperaturen til det tørkede produktet kan anses for å være den maksimale temperatur overfor hvilken produktet bør eksponeres. Over-skridelse av glasstemperaturen vil resultere i eventuell kollaps av pluggen hvilket gjør produktet fluid, og i denne tilstanden vil diffusjonsmengder øke hurtig og lede til nedbrytning av det aktive materialet. Glassovergangstemperatur avhenger av fuktighetsinnhold; således vil enhver variasjon i fuktighetsinnhold i en porsjon forårsake en variasjon i glassovergangstemperaturen. Det er således klokt å lagre produktet ved minst 5°C under den målte glasstemperaturen for å gi adgang til variasjonen i den maksimale sikre lagringstemperaturen i en porsjonssats.

Formulering inneholdende WIN 33377-oppløsning (100 mg)

og sukrose i 20 ml flaske

Stabiliteten til den foretrukne sukroseformuleringen ble evaluert under lagring ved 30°C og 40°C i opptil 6 måneder. Analyseresultatene og pH-verdiene er angitt i tabell 16. Produktet hadde et innledende fuktighetsinnhold på 1,3 % vekt/vekt. Produktkollaps ble observert etter 2 ukers lagring ved 40°C. Dette var forventet fordi denne lagringstemperaturen var nær glassovergangstemperaturen for denne satsen (42°C). Stabilitets-resultatene viser at produktet er kjemisk stabilt, dvs det ble ikke observert noen endringer i analyse eller pH etter 6 måneders lagring ved 30°C eller 40°C.

Den forbedrede stabiliteten som tilveiebringes gjennom foreliggende oppfinnelse tillater lagring av produktet ved romtemperaturer og økninger i dets holdbarhet. Dette lyofiliserte produktet er egnet for forpakning i enten en konvensjonell glassflaske eller i en forhåndsfylt sprøyte. Formuleringene har en stor nyttevirkning i behandlingen av tumorer som hittil ikke har vært oppnådd.

Claims

1. Rekonstituert lyofilisert formulering for behandlmg av pattedyrtumorer, karakterisert ved at den omfatter: a) fra 1 til 50 mg/ml av et antitumormiddel som har formel (f) hvor n er 2 eller 3; R<1> og R<2> er uavhengig laverealkyl; Q er en rest valgt fra gruppen bestående av CH2NHR<3>, CH2N(R<4>)S02R<7>, CH2NHCHO, CH=N-Ar, C(0)NR5R<6>, CH2N(R<4>)C(0)R<7>, CH2N(C2H5)CHO, CH2N(R<4>)P(0)(0-lavere alkyl)2, CH2N=CH-N(R9)(R10), CH2N(R<4>)C(0)CF3 og CH2N(R<4>)C(0)OR<7>; R er hydrogen eller laverealkyl; R<4> er hydrogen, laverealkyl eller Ar; R<5> er hydrogen, laverealkyl eller Ar; R<6> er hydrogen eller laverealkyl; R<7> er laverealkyl eller Ar; R<8> er hydrogen, laverealkyl, laverealkoksy eller hydroksy, Ar er fenyl eller fenyl substituert med metyl, metoksyl, hydroksy, halogen eller nitro, forutsatt at når n er 2, er R<1> og R<2> etyl, R<8> er hydrogen og Q er CH2NHS02Ar, så kan Ar-gruppen ikke være 4-monosubstituert med metyl eller halogen; og R<9> og R<!0> er uavhengig lavere alkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt eller solvat derav; b) fra 10 til 125 mg/ml av en stabilisator valgt fra gruppen bestående av mannitol og sukrose; og c) fra 0,025 til 0,25 M av en laktatbuffer, hvor formuleringen har en pH-verdi fra 3,0 til 4,5.

2. Rekonstitiuert Iyofilisert formulering ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter fra 1,0 til 10,0 mg/ml natriumklorid.

3. Rekonstituert Iyofilisert formulering ifølge krav 1, karakterisert ved at laktatbufferen er natriumlaktat.

4. Rekonstituert Iyofilisert formulering for behandling av patl^yrtumorer, karakterisert ved at den omfatter: a) fra 1 til 20 mg/ml av et antitumormiddel som har formelen (H) hvor n er 2 eller 3; R<1> og R<2> er uavhengig laverealkyl; Q er en rest valgt fra gruppen bestående av CH2NHR<J>, CH2NHCHO, CH=N-Ar, C(0)NR<5>R<6>, CH2N(R<4>)C(0)R<7>, CH2N(C2H5)CHO, CH2N(R<4>)P(0)(0-lavere alkyl)2, CH2N=CH-N(R<9>)(R<10>), CH2N(R<4>)C(0)CF3 og CH2N(R<4>)C(0)OR<7>; R<3> er hydrogen eller laverealkyl; R4 er hydrogen, laverealkyl eller Ar; R<5> er hydrogen, laverealkyl eller Ar; R<6> er hydrogen eller laverealkyl; R<7> er laverealkyl eller Ar; R o er hydrogen, laverealkyl, laverealkoksy eller hydroksy; Ar er fenyl eller fenyl substituert med metyl, metoksyl, hydroksy, halogen eller nitro, og R<9> og R<10> er uavhengig lavere alkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt eller solvat derav; b) fra 30 til 100 mg av en stabilisator valgt fra gruppen bestående av mannitol og sukrose; c) fra 0,025 til 0,25 M av en laktatbuffer, hvor formuleringen har en pH-verdi fra ca 3,5 til 4,5.

5. Rekonstituert Iyofilisert formulering ifølge krav 4, karakterisert ved at den ytterligere omfatter fra 1,0 til 10,0 mg/ml natriumklorid.

6. Rekonstituert Iyofilisert formulering ifølge krav 4, karakterisert ved at laktatbufferen er natriumlaktat.

7. Rekonstituert Iyofilisert formulering for behandling av pattedyrtumorer ifølge krav 1-3, karakterisert ved at den omfatter: a) 1 -50 mg av N-[[l-[[2-(dimetylamino)etyl]amino]-9-oksotioxanten-4-yl] metyl]metansulfonamid; b) fra 0,025 til ca 0,25 M natriumlaktatbuffer; c) fra ca 10 til 125 mg sukrose; d) fra ca 1,0 til 10 mg natriumklorid; e) qs med vann til 1,0 ml.

8. Anvendelse av en formulering ifølge krav 1 for fremstilling av et preparat for behandling av en susceptibel tumor i et pattedyr.

9. Anvendelse av en formulering ifølge krav 4 for fremstilling av et preparat for behandling av en susceptibel tumor i et pattedyr.

10. Anvendelse av en formulering ifølge krav 7 for fremstilling av et preparat for behandling av en susceptibel tumor i et pattedyr.