NO317967B1 - Stromavtakerinnretning for et elektrisk kjoretoy drevet av en egenisolert kraftlinje, og transportsystem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en strømavtakeirnnretning for et elektrisk kjøretøy som er drevet av en egenisolert kraftlinje og et transportsystem.

Egenisolerte kraftlinjer er kjent, hvilke omfatter et antall hovedsakelig flate ledende plater som er innrettet i kjøretøyets bevegelsesretning, hovedsakelig koplanart med en horisontal overflate (eksempelvis en veibane), og adskilt med isolerende elementer. De ledende plater er suksessivt forbundet til en krafttilfør-selskilde ved hjelp av et magnetisk aktiveringssignal som er tilført fra det elektriske kjøretøy som beveger seg langs kraftlinjen, slik at det elektriske kjøretøy omfatter et magnetisk aktiveringselement (eksempelvis en permanentmagnet eller en elektromagnet) for aktivering av kraftlinjen og dermed tilføre elektrisitet til den ledende plate, og minst ett strømavtakerelement for etablering av en glidende elektrisk kontakt med den strømførende plate og oppta strøm for drift av det elektriske kjøretøy.

Et eksempel på en egenisolert kraftlinje er beskrevet i europeisk patent

EP 0761493, som vedrører en kraftlinje hvor en hul langstrakt isolerende innelukning er anordnet oppå et antall ledende plater som er innrettet i kjøretøyets bevegelsesretning og adskilt av isolerende elementer som er anordnet mellom tilstøtende ledende plater. Innelukningen rommer et elastisk deformerbart ledende båndelement, som strekker seg i kjøretøyets bevegelsesretning, omfatter et båndparti laget av ferromagnetisk materiale, og tiltrekkes av magnetfeltet som genereres av elektromagneter på det elektriske kjøretøy, for å bøye et parti av det ledende båndelement mot de ledende plater og dermed forbinde i det minste én ledende plate til en kraftlinje inne i innelukningen. Et annet eksempel på en egenisolert krafttilførsel er beskrevet i tysk patent nr. 1 011 914, uttatt av Ludwig Reihardt, publisert 11. juli 1957, hvor en langstrakt isolerende innelukning, som øverst er lukket av et antall ledende plater som er innrettet i en rett retning og isolert fra hverandre, rommer et elastisk deformerbart ledende båndelement som er laget av ferromagnetisk materiale, og som tiltrekkes av magnetfeltet generert av elektromagnetene, for å bøye et parti av det ledende båndelement mot de ledende plater for tilførsel av elektrisitet til i det minste én av platene.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en strømavtakerinn-retning som fordelaktig kan benyttes sammen med en egenisolert kraftlinje. En særlig hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en strømavta-kerinnretning som integrerer det magnetiske aktiveringselement og strømavtaker-elementet i én konstruksjon. En videre hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en strømavtakeirnnretning som muliggjør korrekt posisjonering av strømavtakerelementet i forhold til de ledende plater når det elektriske kjøretøy er i bevegelse.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en strømavtakeirnnretning for en egenisolert kraftlinje som beskrevet i selvstendig krav 1, og et transportsystem som beskrevet i selvstendig krav 27. Fordelaktige utførelser fremgår av de uselvstendige krav og søknadens beskrivelse.

En foretrukket ikke-begrensende utførelse av oppfinnelsen vil bli beskrevet ved hjelp av eksempler med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: fig. 1 viser et perspektivriss av en strømavtakeirnnretning i samsvar med læren i den foreliggende oppfinnelse;

fig. 2 viser et tverrsnitt av en egenisolert kraftlinje som benyttes sammen med strømavtakerinnretningen på fig. 1;

fig. 3 viser strømavtakerinnretningen på fig. 1 festet til et elektrisk kjøretøy i inngrep med en kraftlinje av den type som vist på fig. 2;

fig. 4 viser et perspektivriss av en variant av strømavtakerinnretningen på fig. 1;

fig. 5 viser et tverrsnit tav en egenisolert kraftlinje som benyttes sammen med strømavtakerinnretningen på fig. 4;

fig. 6 viser strømavtakeirnnretningen på fig. 4 festet til et elektrisk kjøretøy i inngrep med en kraftlinje av den type som er vist på fig. 5.

Med henvisning til fig. 1 og 2, angir henvisningstall 1 som en helhet en modulær kraftlinje for et elektrisk kjøretøy.

Kraftlinjen 1 omfatter et antall langstrakte isolerende innelukninger (moduler) 4, som hver internt avgrenser et langstrakt parallellepipedisk hulrom 6 som strekker seg i en rett retning (langs en akse) 8.

Mer bestemt er hver innelukning 4 utformet i ett stykke, og omfatter en horisontal nedre isolerende vegg 10; to vertikale isolertende sidevegger 11,12 som står vinkelrett på veggen 10, og en horisontal øvre isolerende vegg 15 som er parallell med og står motsatt den nedre vegg 10.

Innelukningen 4 rommer en ledende metallisk innelukning 17, som internt avgrenser et langstrakt parallellepipedisk hulrom 18 som strekker seg langs aksen 8, og omfatter en nedre vegg 20 som vender mot veggen 10; to vertikale sidevegger 21, 22 som er i ett med og står vinkelrett på veggen 20, og en flat øvre metallvegg 25 som er parallell med og adskilt fra veggen 15 med en konstant avstand K.

Innelukningen 17 rommer en første elektrisk ledende kraftlinje 27 som omfatter et rett ledende metallelement som er plassert i et øvre parti av hulrommet 18 og er elektrisk adskilt fra tilstøtende metall vegger 21 og 25. Mer bestemt har det ledende element 27 et hovedsakelig L-formet tverrsnitt, og omfatter et første horisontalt flatt parti 27a tilstøtende og parallelt med en flat isolerende vegg 30 på undersiden av et sideparti av veggen 25; og et annet vertikalt flatt parti 27c som står vinkelrett på og er integrert med partiet 27a, og understøttet av en vertikalt isolerende vegg 32 som er parallell med og tilstøtende den vertikale metallvegg 21.

Den metalliske innelukning 17 danner en annen elektrisk ledende kraftlinje 23 som strekker seg hovedsakelig i hele lengden av den isolerende innelukning 4.

Med henvisning særlig til fig. 2, omfatter kraftlinjen 1 et antall rektangulære metallplater 34 som er plassert på utsiden av innelukningen 4, innrettet i en rett retning av parallelt med aksen 8, og plassert med langsidene parallelt med retningen A, hvilke strekker seg gjennom midten av hver rektangulære metallplate.

Mer bestemt er hver metallplate 34 festet til den øvre vegg 15 via en mellomliggende gummiplate 36, er forbundet til innelukningen 4 med festeinnretninger (ikke vist), er plassert ved en øvre kant 15a av veggen 15, og har en første endekant 34a (som tilsvarer en første langside av den rektangulære omkrets) som rager ut fra innelukningen 4, og en annen endekant 34b (som tilsvarer en annen langside av den rektangulære omkrets) som er adskilt med en avstand D fra det midtre symmetri-plan C, vinkelrett på veggene 10 og 15, av innelukningen 4.

Kraftlinjen 1 omfatter også en jordingslinje 35 som er plassert på utsiden av hver innelukning 4 og omfatter et flatt langstrakt rektangulært element som strekker seg i en rett retning B parallelt med retningen A på den motsatte side av symmetriplanet C, og som strekker seg gjennom midten av det rektangulære element 35.

Mer bestemt er det rektangulære element 35 festet til den øvre vegg 15 via den mellomliggende gummiplate 36, er forbundet til innelukningen 4 med festeinnretninger (ikke vist), er plassert ved én sidekant 15b av veggen 15, og har en første endekant 35a som rager ut fra innelukningen 4, og en annen endekant 35b som er adskilt med avstanden D fra symmetriplanet C.

Kraftlinjen 1 omfatter også et antall isolerende elementer 37 (fig. 3) som er plassert på utsiden av innelukningene 4 og anordnet mellom kortsidekantene av de rektangulære plater 34. Mer bestemt er hvert isolerende element 37 anordnet mellom, og adskiller elektrisk, to tilstøtende metallplater 34; og hver metallplate 34 kommuniserer med en respektiv elektrisk fordeler 40 som er anordnet inne i hulrommet 18 og forbundet til platen 34 med en respektiv elektrisk leder 41 (vist skjematisk) som strekker seg gjennom den isolerende vegg 30, metall veggen 25 (fra hvilken den elektriske leder er isolert), veggen 15 i innelukningen 4, og gummiplaten 36.

Fordeleren 40 omfatter hovedsakelig en C-formet metallvegg, som i sin tur omfatter et første flatt horisontalt parti 45 som er understøttet av en isolerende vegg 47 som er plassert oppå en nedre metallvegg 20; et annet vertikalt parti 49 som vender mot den metalliske sidevegg 22 og er elektrisk adskilt fra veggen 22 med en isolerende vegg 50; og et tredje flatt horisontalt parti 51 som står vinkelrett på og er integrert med det vertikale parti 49, og har kontakt med den isolerende vegg 30.

De flate partier 51 og 45 er derfor parallelle og vender mot hverandre på motsatte sider av hulrommet 18; og partiene 51 og 45 i de forskjellige fordelere 40 er anordnet langs aksen 8 og langs hele lengden av innelukningen 4 for respektivt å danne første og andre elektriske kollektorer, for det formål som vil bli forklart senere.

Det flate parti 45 (annen kollektor) er koplanart med et parti 20a av den annen elektriske kraftlinje; det flate parti 45 og partiet 20a er adskilt elektrisk og har kanter 45b og 20b som vender mot hverandre og er parallelle med hverandre; og kantene 45b og 20b har lik avstand (avstanden h/2) fra symmetriplanet C.

Det flate parti 51 (første kollektor) er koplanart med partiet 27a av den første elektriske kraftlinje; det flate parti 51 og partiet 27a er elektrisk adskilt og har respektive kanter 51b og 27b som vender mot hverandre og er parallelle med hverandre; og kantene 51b og 27b har lik avstand (avstanden (h/2) fra symmetriplanet C.

Fordeleren 40 omfatter et ledende båndelement 60 som befinner seg inne i hulrommet 18, og som strekker seg i hele lengden av innelukningen 4, står hovedsakelig vinkelrett på og er symmetrisk med planet C i en hvilestilling (fig. 2), og har motsatte endepartier (ikke vist) som er festet til støtte- og forbindelsesinnretninger (ikke vist) i motsatte ender av innelukningen 4.

Båndelementet 60 omfatter et midtparti 63 som er dannet av et bånd av fleksibelt isolerende materiale som understøtter de ledende partier som er plassert på motsatte sider av det isolerende bånd 63. Mer bestemt understøtter det isolerende bånd 63 et fleksibelt øvre ledende bånd 65 som er laget av ferromagnetisk materiale, og som er integrert med og anordnet oppå båndet 63, vender mot veggen 15, og har en bredde L som er større enn avstanden H mellom de mot hverandre vendende kanter 51b og 27b. Det isolerende bånd 63 understøtter også et fleksibelt nedre bånd 67 laget av ferromagnetisk materiale, som er integrert med undersiden av båndet 63, vender mot veggen 20, og har en bredde L. Båndet 67 er på undersiden forsynt med et antall flate rektangulære metallelementer 69 (eksempelvis av kobber) som vender mot båndene 67 i et plan hovedsakelig parallelt med planet i båndet 67 når det er udeformert. Hvert element 69 har korte kanter 69a som er parallelle med langsidene av båndet 67, og langsider av en lengde som er noe mindre enn bredden L. Hvert flate rektangulære element 69 er understøttet av en leddet innretning 70 som strekker seg fra båndet 67 til elementet 69 og er laget av isolerende plastmateriale. Elementene 69 er likt adskilt langs båndelementet 60 med en avstand som hovedsakelig er lik avstanden P mellom tilstøtende fordelere 40; og avstanden P er hovedsakelig lik avstanden, målt parallelt med aksen 8, mellom midtpartier av tilstøtende flate horisontale partier 45.

Hver isolerende innelukning 4 omfatter, i to motsatte endepartier, respektive støtte-og forbindelsesinnretninger (ikke vist), som hver sørger for å understøtte og muliggjøre et hovedsakelig tverrgående element med et endeparti av ledende båndelement 60.

Kraftlinjen 1 er dannet ved å anordne et antall innelukninger 4 tilstøtende hverandre og innrettet i en rett bevegelsesretning for kjøretøyet. De tilstøtende endepartier (ikke vist) er mekanisk forbundet ved hjelp av broelementer (ikke vist) for dannelse av et samlet båndelement som strekker seg i hele lengden av linjen 1 og utgjøres av de ledende båndelementer 60 i de forskjellige sammenbundne innelukninger 4; og de elektriske linjer 27 og 23 i én innelukning er elektrisk forbundet til korresponderende elektriske linjer i tilstøtende innelukninger ved hjelp av utvendige forbindelseskabler (ikke vist). I en ikke-begrensende utførelse, kan linjen 1 legges i en veibane ST (fig. 2), med innelukninger 4 anordnet inne i et parallellepipedisk fundament som er forsenket i veibanen ST. I dette tilfellet vender platene 34 og jordingslinjen 35 oppover og er hovedsakelig koplanare med veibanen ST; kraftlinjen 23 og jordingslinjen 35 er passende forbundet til et jordingspotensiale; og kraftlinjen 27 er forbundet til et positivt tilførselspotensiale.

Kraftlinjen 1 benyttes sammen med et elektrisk kjøretøy 80 (vist skjematisk på fig.

3) som beveger seg langs veibanen ST.

Det elektriske kjøretøy 80 omfatter to aksler, en ramme, eksempelvis en selvbæ-rende ramme, som nederst utgjøres av et gulv 82 som vender mot veibanen ST, platene 34 og jordingslinjen 35; og en kjent elektrisk motor 83 for drift av kjøretøyet 80, som får tilført kraft fra en styrekrets 85 som mottar en positiv spenning Val og et referansepotensiale Vref, som begge tas opp fra linjen 1 av en strømavtakerinnretning 86 i samsvar med læren for den foreliggende oppfinnelse.

Strømavtakeirnnretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse (fig. 1) omfatter en sideaktueringsinnretning 100 som er festet til gulvet 82 i kjøretøyet 80; en arm 102 med en første ende som på en glidende måte er båret av innretningen 100; og en konstruksjon 104 som er båret av en annen ende av armen 102 og har elementer for magnetisk aktivering av linjen 1, og strømavtakerelementer som, som beskrevet senere, passer sammen med platene 34 og jordingslinjen 35 for drift av det elektriske kjøretøy 80.

Mer bestemt omfatter innretningen 100 et par flate L-formede elementer 110 som er adskilt parallelt med hverandre og forbundet med et par parallelle sylindriske stenger 112,113 som strekker seg mellom de L-formede elementer 110. Mer bestemt er hvert endeparti av stangen 112 stabilt innfestet til en respektiv ende av et langsideparti 110a av et respektivt L-formet element, og hvert endeparti av stangen 113 er stabilt innfestet til et respektivt albueparti av et respektivt L-formet element.

Armen 102 har et hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, og omfatter, ved enden 102a som er forbundet til innretningen 100, to sylindriske rørformede legemer 116, 117 som står vinkelrett på lengdeaksen i armen 102, er stabilt innfestet til armen 102, og rommer de respektive stenger 112 og 113, slik at armen 102 er bevegelig frem og tilbake i en rett retning LT-L vinkelrett på lengdeaksen i armen 102. Bevegelsen av armen 102 i retningen LT-L kan være styrt av et par pneumatiske aktuatorer 120, 121 som er plassert på motsatte sider av armen 102 og hver omfatter et hus som er stabilt innfestet til et respektivt element 110, og et utgangselement 120b, 121b med et endeparti som er festet til armen 102 og er bevegelig i forhold til huset i en rett retning som er parallell med stengene 112 og 113.

Konstruksjonen 104 omfatter et rett, flatt, hovedsakelig rektangulært midtelement 125 som er laget av et isolerende materiale, særlig et plastmateriale; og et par flate, rektangulære isolerende tverrelementer 128, 129 som står vinkelrett på midtelementet 125 og har midtpartier som er stabilt innfestet, eksempelvis ved hjelp av metallbolter (ikke vist), til endepartier 125a, 125b av midtelementet 125, slik at tverrelementene 128, 129 og midtelementet 125 danner en H-formet isolerende støttekonstruksjon. Hvert endeparti av hvert rette tverrelement 128, 129 understøt-ter en rektangulær isolerende støttekloss 130, 131 med langsider som er parallelle med lengdeaksen i midtelementet 125; og hver isolerende kloss 130, 131 under-støtter et respektivt elektrisk kontaktelement 132 som er laget av ledende materiale, plassert på den motsatte side av klossen 130, 131 i forhold til armen 102, og fortrinnsvis har form av en avkortet pyramide med en langstrakt rektangulær basis. Hvert elektriske kontaktelement 132 er adskilt i forhold til klossen 130, 131, og er understøttet på en støtabsorberende innretning 133 som tillater bevegelse mot og fra klossen 130, 131. Mer bestemt omfatter hver kloss 130, 131 i hvert endeparti et gjennomgående hull som er i inngrep med et metallisk støtteelement 135 med et øvre endeparti 135a som rager ut fra klossen 130, 131 mot armen 102, og et nedre endeparti. 135b som rager nedover fra klossen 130, 131 og er stabilt innfestet til et langsideendeparti av det elektriske kontaktelement 132. Det metalliske støtteele-ment 135 muliggjør bevegelse av det elektriske kontaktelement 132 mot og fra klossen 130, 131; og hvert elektriske kontaktelement 132 er forbundet til et par skruefjærer 140 som er plassert mellom langsideendepartiene av de elektriske kontaktelementer 132 og den motstående vegg av klossen 130, 131. De elektriske kontaktelementer 132a på én side av midtelementet 125 (og som derfor er båret av respektive første ender av tverrelementene 128, 129) er innrettet i en retning hl; idet de elektriske kontaktelementer 132b på den andre side av midtelementet 125 (og som derfor er båret av respektive andre ender av tverrelementene 128, 129) er innrettet i en retning h2 som er parallell med retningen hl. Retningene hl og h2 er adskilt med en konstant avstand G som hovedsakelig er lik avstanden mellom kortsidemidtpartiene av de elektriske kontaktelementer 132a, 132b som er båret i motsatte ender av de samme tverrelementer 128, 129: og de elektriske kontaktelementer 132a kommuniserer med første elektriske kabler 136 for å tilføre positiv spenning til kretsen 85, mens elektriske kontaktelementer 132b kommuniserer med andre elektriske kabler 137 for å tilføre negativ spenning til kretsen 85, eller omvendt!

Konstruksjonen 104 omfatter også et langstrakt parallellepipedisk hus 145 som er anordnet under tverrelementene 128, 129 med lengdeaksen h3 vinkelrett på tverrelementene 128, 129, og som derfor er parallelt med innretningsretningene hl og h2. Huset 145 er også plassert i en mellomstilling i forhold til de elektriske kontaktelementer 132a og 132b, slik at lengdeaksen h3 har en lik avstand G/2 fra innretningsretningene hl og h2, er laget av ikke-magnetisk materiale (eksempelvis aluminium) og rommer et antall parallellepipediske permanentmagneter 147 som er sammenpakket og innrettet langs aksen h3.

Et midtparti, vendende mot armen 102, av elementet 125 er forbundet til et fritt endeparti 102b av armen 102 med en kjent leddet innretning 150 for å tillate rotasjon av konstruksjonen 104 i forhold til armen 102, om en horisontal akse a2 som står vinkelrett på lengdeaksen i armen 102, og om en vertikal akse al som står vinkelrett på aksen a2. Alternativt kan den leddede innretning 150 vist på fig. 1 omfatte en kuleleddinnretning.

Aktueringsinnretningen 100 er hengslet til gulvet 82 i det elektriske kjøretøy 80, og det er bevegelig i forhold til gulvet for å løfte og senke konstruksjonen 104. Mer bestemt er stangen 113 båret av et par rette braketter 157 som strekker seg nedover fra gulvet 82 i kjøretøyet 80, og de respektive frie ender av disse har gjennomgående hull 159 som er innrettet langs en akse a3 og står i inngrep med stangen 113 som er koaksial med aksen a3. Aktueringsinnretningen 100 roteres om aksen a3 med en aktuator 162 som er festet til rammen i kjøretøyet 80 og har et utgangselement 162a som er forbundet til et kortsideendeparti av ett av de L-formede elementer 110. Mer bestemt roteres aktueringsinnretningen 100 med aktuatoren 162 mellom en hvilestilling (hevet stilling) hvor armen 102 er hovedsakelig horisontal og koplanar med gulvet 82, og konstruksjonen 104 befinner seg adskilt fra linjen 1, og en arbeidsstilling (senket) stilling (som vil bli beskrevet i detalj senere) hvor armen 102 danner en vinkel på noen få grader med gulvet 82, og konstruksjonen 104 hviler på linjen 1.

Avstanden mellom midtpartiene i platene 34 og midten av jordingslinjen 35, dvs. avstanden mellom retningene A og B, er hovedsakelig lik avstanden G mellom innretningsretningene hl og h2, dvs. avstanden mellom de elektriske kontaktelementer 132a, 132b på motsatte sider av huset 145. Ifølge den foreliggende oppfinnelse rommer det parallellepipediske hulrom 6 i hver innelukning 4 et par rette stenger 170a, 170b med kvadratisk tverrsnitt (hver side av tverrsnittet er hovedsakelig lik avstanden K), som er parallelle med hverandre, er innrettet langs aksen 8, er anordnet mellom veggene 25 og 15, er plassert på motsatte sider av symmetriplanet C, og er adskilt fra planet ,C med en liten avstand som hovedsakelig er lik halvparten av siden i det kvadratiske tverrsnitt.

I faktisk bruk, når kraftlinjen 1 ikke er i inngrep med det elektriske kjøretøy 80, befinner det ledende element 60 seg i en hvilestilling (fig. 2) hvor det er hovedsakelig udeformert og parallelt med den nedre veggen 20. Mer bestemt er det ledende bånd 67 i hvilestillingen hovedsakelig parallelt med den nedre vegg 20, og hvert element 69 hviler, langs hele lengden av hver innelukning 4, på partiet 20a i kraftlinjen 23 og på et respektivt flatt parti 45 av en fordeler 40, som således etablerer en elektrisk forbindelse mellom flate partier 45 og den nedre vegg 20, og derfor mellom alle fordelerne 40 (og platene 34) og kraftlinjen 23.

Som sådan er alle platene 34 forbundet til jordingspotensialet når det ledende båndelement 60 befinner seg i hvilestillingen, slik at linjen 1 er egenisolert, ved at alle de ytre deler (platene 34) har jordingspotensiale, og de strømførende deler (linjen 27) befinner seg inne i den isolerende innelukning 4 (høy grad av isolasjon av linjen 1) og er anordnet inne i den metalliske innelukning 17 (høy grad av avskjerming av linjen 1). I hvilestillingen er kraftlinjen 27 (positiv) faktisk isolert fra alle de andre metalldelene i linjen 1 og anordnet inne i metallinnelukningen 17. Mer bestemt er linjen 27 isolert og fysisk adskilt fra partiet 51 (første kollektor).

Det elektriske kjøretøy 80 er plassert over kraftlinjen 1. Når det er frakoblet fra kraftlinjen 1, blir det elektriske kjøretøy 80 på veibanen ST drevet av en pakke av hjelpebatterier 180, som er båret av kjøretøyet 80, som kan kobles til styrekretsen 85, og som er frakoblet når det elektriske kjøretøy 80 er forbundet til linjen 1. Ved posisjonering av det elektriske kjøretøy 80, befinner armen 102 seg i den hevede hvilestilling, og de elektriske kontaktelementer 132 har ikke kontakt med noen del av kraftlinjen 1; og det elektriske kjøretøy 80 er plassert med de elektriske kontaktelementer 132a, 132b hovedsakelig vendende henholdsvis mot platene 34 og linjen 35. Armen 102 er da senket slik at de elektriske kontaktelementer 132a i det minste delvis hviler på platene 34, og de elektriske kontaktelementer 132b i det minste delvis hviler på jordingslinjen 35; i hvilken stilling (fig. 2) permanentmagnetene 147 er plassert slik at de vender mot midtpartiet av innelukningen 4, gjennom hvilken symmetriplanet C forløper, og derfor er plassert ved stengene 170a og 170b. Veggen 15 og gummiplaten 36, som begge er laget av ikke-magnetisk materiale, er anordnet mellom permanentmagnetene og stengene 170a, 170b, slik at de magnetiske feltlinjer P som er frembragt av permanentmagnetene 147 er rettet nedover mot innelukningen 4, og i det minste delvis inn i de rette stenger 170a, 170b. En magnetisk tiltrekningskraft er derfor dannet mellom magnetene 147 og de rette stenger 170a, 170b, slik at konstruksjonen 104 trekkes nedover for å sikre god elektrisk kontakt mellom kontaktelementene 132a og platene 34, og mellom kontaktelementene 132b og jordingslinjen 35. Konstruksjonen 104 blir også forflyttet sideveis og automatisk sentrert i forhold til linjen 1, idet den ved hjelp av magnetene 147 - av kjente årsaker - blir plassert i en minst mulig avstand fra de rette stenger 170a, 170b; hvilken minste mulige avstand svarer til stillingen på fig. 2, hvor lengdeaksen h3 hovedsakelig strekker seg langs symmetriplanet C, og kontaktelementene 132a, 132b er adskilt med avstanden G/2 fra symmetriplanet C og respektivt er plassert ved sentrene av platene 34 og jordingslinjen 35 (den selvsentrerte stilling).

Konstruksjonen 104 er fritt bevegelig inn i stillingen med hensyn på linjen 1 ved at armen 102 er sideveis bevegelig i retningen LT-L, og ved at selve konstruksjonen 104 tillates å rotere om aksene al og a2.

I den selvsentrerte stilling, samvirker en del av de magnetiske feltlinjer likevel med det ferromagnetiske ledende bånd 65, slik at det ledende element 60 tiltrekkes og deformeres oppover mot magnetene 147. Som det klart fremgår av fig. 3, strekker det parti 60a av det ledende båndelement 60 som er tiltrukket av tiltrekningskraften seg oppover mot veggen 25 i en bueform. Mer bestemt beveger det parti 60a av det ledende element 60 som befinner seg under konstruksjonen 104 og magnetene 147 (og som derfor er utsatt for en sterk tiltrekningskraft) seg inn i en hevet arbeidsstilling parallelt med og tilstøtende den isolerende vegg 30 (fig. 2 og 3), med båndelementet 65 i kontakt med partiet 27a på den første kraftlinje 27 og i det minste én første kollektor 51. Via båndet 65 etableres det derfor en elektrisk forbindelse mellom den første kraftlinje 27 og den første kollektor 51, og dermed mellom linjen 27 og en plate 34. Grunnet utformingen av den ovenfor beskrevne strømavtakerinnretning, genereres tiltrekningskraften til magnetene 147 langs hele lengden av aksen h3, og båndet 65 trekkes oppover i en lengde som hovedsakelig er lik lengden av huset 145, og har kontakt med de første kollektorer 51 i to tilstøtende fordelere 40.

To tilstøtende plater 34 under støttekonstruksjonen (strømførende plater) er derfor forbundet til den positive kraftlinje 27; og elektriske kontaktelementer 132 er plassert i kontakt med de strømførende plater for tilførsel av positiv elektrisk kraft til elektromotoren 83. De elektriske kontaktelementer 132b er også plassert i kontakt med jordingslinjen for tilførsel av negativ elektrisk kraft til den elektriske motor 83, slik at kjøretøyet 80 får tilført energi langs veibanen ST ved å trekke energi fra linjen 1, og, når kjøretøyet beveges bortover, kontaktelementene 132a, 132b danner en glidende elektrisk kontakt med platene 34 og jordingslinjen 35. Sammen med skruefjærene 140, gjør støtteelementene 135 det mulig hvor hvert elektriske kontaktelement 132a, 132b å bevege seg mot og fra støttekonstruksjonen 104 i en retning hovedsakelig på tvers av kjøretøyets bevegelsesretning for kompensasjon av eventuelle avbrudd eller vertikal ujevnhet i linjen 1.

Støttekonstruksjonen 104 er bevegelig i forhold til det elektriske kjøretøy 80 under bevegelse, hvilket utføres ved hjelp av forbindelsen mellom de rørformede legemer 116, 117 og stengene 112, 113 som muliggjør en sideveis bevegelse av armen 102 (i retningen LT-L); og støttekonstruksjonen 104 er også bevegelig i forhold til armen 102 ved hjelp av den leddete innretning 150.

De partier av det ledende båndelement 60 som befinner seg tilstøtende partiet 60a er skråstilt i forhold til partiet 60a og heller på grunn av gravitasjonen nedover mot veggen 10; hvilke skråstilte partier 601 er fysisk adskilt fra den første kollektor 51 og den annen kollektor 45 (fig. 3), og er adskilt fra den første kraftlinje 27 og den annen kraftlinje 23 (fig. 3).

De skråstilte partier 601 er avsluttet ved det punkt hvor det ledende båndelement 60 hviler på den nedre vegg 20 av den annen ledende linje 23 og på de andre kollektorer 45 i fordelerne 40, slik at alle de ikke-strømførende platene 34 i linjen er forbundet til den ledende linjen 23.

Når det elektriske kjøretøy 80 beveger seg, deformeres suksessive partier av båndelementet 60, og partiet 60a, som følger bevegelsen av det elektriske kjøretøy, beveger seg langs de forskjellige innelukninger 4 som danner en del av linjen 1. Det buformede parti 60a i det ledende båndelement 60 beveger seg således i en bølgeform langs linjen 1, fra en ende til den andre av hver innelukning 4, og, idet det når endepartiet av én innelukning 4, beveger seg videre til endepartiet av den tilstøtende innelukning 4.

Når det elektriske kjøretøy 80 beveger seg, sikres korrekt stilling av de elektriske kontaktelementer 132a, 132b som er båret av støttekonstruksjonen 104 ved at eventuelle sidebevegelser av støttekonstruksjonen som fremkommer ved at kjøretøyet under sin bevegelse beveger magnetene 147 bort frå den beskrevne selvsentrerte stilling, hvilket forlenger veien til det magnetiske felt mellom magnetene 147 og de rette stenger 107a, 107b, raskt korrigeres når magnetene 147 beveges tilbake inn i den selvsentrerte stilling med den laveste energi.

Strømavtakerinnretningen 199 som er vist på fig. 4 omfatter en vertikal aktue-ringsinnretning 200 som er festet til gulvet 82 i kjøretøyet 80; en arm 202 med en første ende 202a som er forbundet til innretningen 200; og en konstruksjon 204 som er båret av en annen ende 202b av armen 202, og har elementer for magnetisk aktivering av linjen 1, og strømavtakerelementer som, som vil bli beskrevet senere, passer sammen med linjen 1 for tilførsel av kraft til det elektriske kjøretøy 80.

Mer bestemt omfatter innretningen 200 et par parallelle rektangulære plater 205, 206 som er adskilt med vertikale forsterkningselementer 208 som strekker seg parallelt med hverandre og som hver har endepartier som stabilt er forbundet til platene 205, 206. Hver plate 205, 206 har to flate trapesformede vedheng 212, 213 som integrert strekker seg fra endepartiene av langsi dekan ten av platen 205, 206; idet hvert par av mot hverandre vendende vedheng 212, 213 er forbundet med en bakre støttestang 216, 217 med endepartier som er stabilt innfestet til vedhengene 212, 213; og stengene 216, 217 er adskilt i forhold til hverandre og strekker seg parallelt med de vertikale elementer 208. Hver plate 205, 206 har også et flatt fremre vedheng 220 som strekker seg integrert på den motsatte side til vedhengene 212, 213, fra et midtparti av langsidekanten av platen 205, 206; og vedhengene 220 vender mot hverandre og er forbundet med en fremre støttestang 225 med endepartier som er stabilt innfestet til vedhengene 220.

Et støtteelement 230 er festet til gulvet 82 i det elektriske kjøretøy 80, og bærer et par rullelagre 232 som er adskilt i forhold til hverandre og rommer de bakre stenger 216, 217 på en glidende måte, slik at rullelagrene 232 og de bakre stenger 216, 217 danner en lineær føringsinnretning som muliggjør en bevegelse av innretningen 200 i forhold til elementet 230 i en vertikal retning gl parallell med aksene i de bakre stenger 216, 217. Innretningen 200 er bevegelig i retningen gl mellom to (øvre og nedre) grensestillinger som svarer til de stillinger hvor motsatte endepartier av rullelagrene 232 har kontakt med platene 205, 206.

Den fremre støttestang 225 bærer et rørformet legeme 234, som ved hjelp av en pneumatisk aktuator (ikke vist) glir langs stangen 225 i en vertikal glideretning g2 som er parallell med retningen gl. Legemet 234 er bevegelig i retningen g2 mellom en nedre grensestilling hvor den nedre ende av legemet 234 hviler på vedhenget 220 på platen 206, og en øvre grensestilling hvor den øvre ende av legemet 234 hviler mot vedhenget 220 på platen 205. Legemet 234 og den fremre stang 225 er forbundet ved hjelp av et rullelager (ikke vist) som muliggjør en fri rotasjon av legemet 234 om aksen i stangen 225, og derfor om retningen g2; og den første ende 202a av armen 202 er stabilt innfestet til og strekker seg radialt fra legemet 234. Sett ovenfra har konstruksjonen 204 form av en H, og omfatter en flat rektangulær midtseksjon 240; og fire rette armer 241a, 241b, 242a, 242b som strekker seg i par fra motsatte partier av og på motsatte sider av seksjonen 240. Den frie ende av hver arm 241a, 241b, 242b, 242b understøtter en vogn 243a, 243b, 244a, 244b som omfatter et langstrakt parallellepipedisk hus 245 som er posisjonert med lengdeaksen vinkelrett på den respektive støttearm, og i hvert endeparti forsynt med et hjul 247. Hvert hjul 247 er båret av et par parallelle flenser 248 som strekker seg fra firkantede endepartier av det parallellepipediske hus 245, og har en slik diameter at, når de er posisjonert i kontakt med en flat horisontal rulleflate R i en senket stilling av konstruksjonen 204, huset 245 og den respektive støttearm er vertikalt adskilt fra rulleflaten R med en konstant avstand. I den senkede stilling av konstruksjonen 204, er en første rektangulær bunnflate 240a av seksjonen 240 også adskilt med en avstand DR fra rulleflaten R. Hvert parallellepipediske hus 245 er laget av ikke-magnetisk materiale (eksempelvis aluminium), og rommer en langstrakt permanentmagnet 250 som er plassert med sin akse parallell med aksen i huset 245 og parallell med lengdeaksen PF i den flate rektangulære seksjon 240. Lengdeaksen i hvert par av langstrakte magneter 250a, 250b på den samme side av midtseksjonen 240 er innrettet i respektive rette innretningsretninger ml, m2; og retningene ml og m2 er parallelle med hverandre og adskilt med en avstand m3.

Innretningen 200 er forbundet til armen 202 med et kuleledd 250s (kjent) anordnet mellom et midtparti av en øvre flate 240b (motsatt flaten 240a) av seksjonen 240 og den annen ende 202b av armen 202.

Nær og på motsatte sider av kuleleddet 250s, bærer seksjonen 240 et par rette vertikale armer 254, 255 med respektive nedre endepartier som er stabilt innfestet til respektive midtpartier av de respektive langsidekanter av seksjonen 240, og respektive øvre endepartier fra hvilke det vinkelrett på armene 254, 255 strekker seg respektive rette horisontale armer 256, 257 som er innrettet i en retning ti på tvers av retningene ml, m2, og som forløper på motsatte sider av seksjonen 240. Den frie ende av hver horisontale arm 256, 257 er ved hjelp av respektive første kuleledd 258, 259 forbundet til et første endeparti av en respektiv forbindelsesarm 260, 261 som ved hjelp av et respektivt annet kuleledd 262, 263 har et annet endeparti som er forbundet til et første endeparti 270a, 271a av en respektiv stang 270, 271 som strekker seg langs armen 202. Stengene 270, 271 strekker seg på motsatte sider av armen 202, og har respektive andre endepartier 270b, 271b som ved hjelp av respektive tredje kuleledd 272, 273 er forbundet til respektive parallelle rette vedheng 274, 275 som strekker seg fra respektive kantpartier av den rektangulære plate 206, på den samme side som vedhenget 220. Senteravstanden Fl mellom sentrene i leddene 272, 273 er hovedsakelig lik avstanden mellom de andre kuleledd 262, 263, og strekker seg gjennom aksen i den fremre stang 225. Seksjonen 240 er på undersiden (fig. 4) forsynt med et elektrisk kontaktelement 280 som er dannet av et parallellepipedisk ledende legeme som strekker seg fra et midtparti av den nedre flate 240a og er festet til en støtabsorberende innretning 282 for å gjøre det mulig for legemet 280 å bevege seg mot og fra flaten 240a, og for isolasjon av legemet 280 og seksjonen 240. Ved et endeparti av legemet 280, omfatter seksjonen 240 et gjennomgående hull 284 som fullstendig er f6ret med en isolerende hylse 286 og er i inngrep med et sylindrisk metallegeme 287 som har en første nedre ende som er festet til legemet 280, og en øvre ende som rager ut fra den øvre flate 240b og danner en forbindelsesterminal til hvilken det er festet en elektrisk kabel 289 for elektrisk tilførsel til kjøretøyet 80. Seksjonen 240 er også forsynt med et antall permanentmagneter 290 som er anordnet langs aksen PR, langs hele lengden av flaten 240a, og på motsatte sider av det elektriske kontaktelement 280.

Strømavtakerinnretningen 199 benyttes sammen med en kraftlinje la som tilsvarer den som er vist på fig. 2 og 3, og delene av denne som er identiske i form og/eller bruk til de som allerede er beskrevet er angitt ved hjelp av det samme nummere-ringssystem, uten noen ytterligere beskrivelse. Linjen la har ingen jordingslinje 35, og omfatter plater 34 med respektive kanter 34b forbi symmetriplanet C, og strekker seg hovedsakelig over i det minste mer enn halvparten av veggen 15, og fortrinnsvis over hele bredden av veggen 15. Videre er rette stenger 170a, 170b med firkantet tverrsnitt anordnet på utsiden av innelukningen 4, hovedsakelig koplanart med veibanen ST. Mer bestemt er en første rett stang 170a tilstøtende til og adskilt fra kanten 34a med en konstant avstand Xi, og den strekker seg parallelt med aksen 8 langs hele lengden av linjen la. En annen rett stang 170b befinner seg tilstøtende til og er adskilt fra kanten 34b med en konstant avstand X2 (fortrinnsvis lik Xi), og den strekker seg parallelt med aksen 8 langs hele lengden av linjen 1 a;

og avstanden mellom de parallelle stenger 170a, 170b er hovedsakelig lik m3.

Det elektriske kjøretøy 80 er under bruk plassert over kraftlinjen la. Ved posisjonering av det elektriske kjøretøy 80, settes armen 202 i en hevet hvilestilling hvor det elektriske kontaktelement 280 ikke har kontakt med noen del av kraftlinjen la, og hvor de øvre partier av lagrene 232 har kontakt med platen 205; og det eletkriske kjøretøy 80 posisjoneres slik at det elektriske kontaktelement 280 hovedsakelig vender mot et midtparti av platene 34. Armen 202 blir deretter senket ved hjelp av den pneumatiske aktuator (ikke vist), som beveger legemet 234 nedover i retning g2 slik at det elektriske kontaktelement 280 hviler på plater 34, og hjulene 247 hviler på veibanen ST som danner rulleflaten R. I den senkede stilling (fig. 5), vender permanentmagneter 290 mot midtpartiet av en innelukning 4, og er adskilt fra platene 34, og lagrene 232 er satt i en mellomliggende stilling langs stengene 216, 217 for å gjøre det mulig for innretningen 200 å bevege seg i forhold til støttebraketten 230 og derfor i forhold til gulvet 82 i kjøretøyet 80.

Videre er permanentmagnetene 250a plassert nær stangen 170a; permanentmagnetene 250b er plassert nær stangen 170b; permanentmagnetene 250a, 250b og de respektive stenger 170a, 170b er kun adskilt av luft, slik at de magnetiske feltlinjer P som er generert av permanentmagnetene 250a, 250b er rettet nedover mot veibanen ST og hovedsakelig inn i de rette stenger 170a, 170b; og en magnetisk tiltrekningskraft dannes mellom magnetene 250a, 250b og de rette stender 170a, 170b, slik at konstruksjonen 204 trekkes nedover for å sikre god elektrisk kontakt mellom kontaktelementet 280 og platene 34. Konstruksjonen 204 er også forflyttet sideveis og automatisk sentrert i forhold til linjen la ved hjelp av magnetene 250a, 250b - som av kjente fysiske årsaker - er plassert i en minst mulig avstand fra de rette stenger 170a, 170b; hvilken minste mulige avstand svarer til stillingen på fig. 5, hvor lengdeaksen PF i seksjonen 240 hovedsakelig strekker seg langs symmetriplanet C, og kontaktelementet 280 er plassert i senter av en plate 34 (selvsentrert stilling). Konstruksjonen 204 er fritt bevegelig inn i stillingen i forhold til linjen la ved at armen 202 tillates å rotere om innretningen 200 (retning g2), hvilket muliggjør sideveis bevegelse av konstruksjonen 204, som også er bevegelig i forhold til enden 202b av armen 202 ved hjelp av kuleleddet 250s.

Tiltrekningen som utøves av magnetene 290 på det ledende båndelement 60 sørger, som allerede beskrevet, for tilførsel av elektrisitet til minst én plate 34, på hvilken det elektriske kontaktelement 280 danner en glidende kontakt for å trekke positiv kraft for drift av det elektriske kjøretøy. Negativ kraft kan tilføres av en strømavta-kerinnretning som er utformet til å ha kontakt med en plate 34 som er forbundet til den negative kraftlinje. Fortrinnsvis, dog ikke utelukkende, omfatter det elektriske kjøretøy 80 en strømavtakerinnretning 199 av den ovenfor beskrevne type, anordnet under gulvet 82 i kjøretøyet 80 i en stilling som ikke er lett tilgjengelig fra utsiden, for å trekke positiv kraft; og en strømavtakerinnretning 199b som tilsvarer innretningen 199, men ikke har noen magneter 290, og som rager ut fra et bakre parti av kjøretøyet 80. Idet den ikke er istand til å heve båndelementet 60, omfatter innretningen 199b et elektrisk kontaktelement 280 som danner en glidende elektrisk kontakt med de jordede plater 34 for å trekke negativ kraft.

Parallellogramkonstruksjonen som er dannet av stengene 270 og 271, som hver på en leddet måte er forbundet i motsatte ender til innretningen 200 og støttekonstruk-sjonen 204, sørger idet armen 202 roterer om retningen g2 for å holde lengdeaksen PF i støttekonstruksjonen 204 hovedsakelig parallell med lengdeaksen i det elektriske kjøretøy 80; og forbindelsesarmene 260, 261, som i begge ender er forsynt med kuleledd, sørger for å oppnå en parallellogramkonstruksjon hvor stengene 270 og 271 også kan være plassert på en annen måte enn den perfekt parallelle, og i forskjellige plan for å påvirke kuleleddet 250s og vippe støttekon-struksjonen 204 i forhold til armen 202.

Når det elektriske kjøretøy 80 beveger seg, sikres korrekt sentrering av det elektriske kontaktelement 280 på platene 34, idet en eventuell sidebevegelse av støttekonstruksjonen 204 som fremkommer ved at kjøretøyet under sin bevegelse beveger magnetene 250a, 250b bort fra den beskrevne selvsentrerte stilling slik at veien til det magnetiske felt mellom magnetene 250a, 250b og de rette stenger 170a, 170b blir lengre, raskt og automatisk korrigeres når magnetene 250a, 250b beveger seg tilbake, inn i den selvsentrerte stilling med minst energi.

Den beskrevne strømavtakerinnretning kan derfor med fordel benyttes sammen med en egenisolert kraftlinje; den integrerer det magnetiske aktiveringselement (magnetene 147 anordnet inne i huset 145) og strømavtakerelementet (elektriske kontaktelementer 132) i en enkelt konstruksjon 104; og sørger for korrekt posisjonering av strømavtakerelementet i forhold til de ledende plater 34 og jordingslinjen 35 når det elektriske kjøretøy beveger seg.

Videre er kraftlinjen 1 utformet slik at alle de utvendige ledende deler (platene 34) i linjen 1 vanligvis er forbundet til jordingspotensialet (kraftlinjen 23) når linjen 1 ikke er i inngrep med det elektriske kjøretøy. Platene 34 er kun forbundet til kraftlinjen 27 (eksempelvis til et positivt tilførselspotensiale) når kraftlinjen 1 er i inngrep med det elektriske kjøretøy 80, og de strømførende plater 34 er anordnet under det elektriske kjøretøy og derfor er utilgjengelige.

Kraftlinjen 1 sørger derfor for en høy grad av egensikkerhet (har ingen permanent strømførende deler), og kan til og med legges på steder som er tilgjengelige for brukere og kjøretøypersonell.

Claims (39)

1. Strømavtakerinnretning for en egenisolert kraftlinje (1; la), hvori den egenisolerte kraftlinje omfatter et antall ledende elementer (34) som er anordnet i en bevegelsesretning (8) for det elektriske kjøretøy (80) og er elektrisk adskilt fra hverandre; idet de ledende elementer (34) suksessivt tilføres kraft når det elektriske kjøretøy beveger seg langs kraftlinjen; karakterisert ved at den omfatter: - en støttekonstruksjon (104; 204) som kan festes til et elektrisk kjøretøy (80) som anvender kraftlinjen (1; la); - magnetiske tiltrekningsanordninger (147; 250) som er båret av støttekon-struksjonen (104; 204); og - minst ett strømavtakerelement (132a; 280) som er båret av støttekonstruk-sjonen (104; 204) i en forhåndsbestemt stilling i forhold til de magnetiske tiltrekningsanordninger (147; 250); idet den egenisolerte kraftlinje har ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) som strekker seg langs kraftlinjen i en forhåndsbestemt stilling i forhold til de ledende elementer (34); idet de magnetiske tiltrekningsanordninger (147; 250) samvirker magnetisk med de ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) for automatisk posisjonering av støttekonstruksjonen (104; 204) i en selvsentrert stilling hvor feltlinjene som er generert av de magnetiske tiltrekningsanordninger (147; 250) i det minste delvis går inn i de ferromagnetiske referanseelementer (170a; 170b) langs en minste vei; idet strømavtakerelementet (132a; 280) passer sammen med i det minste ett av de ledende elementer (34) i den selvsentrerte stilling.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den magnetiske tiltrekningsanordning (147; 250) er adskilt med en forhåndsbestemt avstand (G/2; m3/2) fra strømavtakerelementet (132a; 280) på støttekonstruksjonen (104; 204); idet de ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) er adskilt fra de ledende elementer (34) i en retning på tvers av kjøretøyets bevegelsesretning, med en avstand som hovedsakelig er lik den forhåndsbestemte avstand (G/2; m3/2).

3. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den magnetiske tiltrekningsanordning omfatter i det minste et langstrakt magnetisk element (147; 250) som er båret av støttekonstruksjonen (104; 204) og strekker seg langs en akse (h3; ml, m2); idet de ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) strekker seg i en innrettingsretning hovedsakelig parallelt med kjøretøyets bevegelsesretning (8).

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det langstrakte magnetiske element (147; 250) omfatter i det minste én permanentmagnet.

5. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det langstrakte magnetiske element (147) omfatter et antall permanentmagneter som er innrettet langs aksen (h3).

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at strømavtakerelementet omfatter i det minste ett prismatisk legeme (132a; 280) som er båret (130) av støttekonstruksjonen (104; 204) og danner en glidende elektrisk kontakt med de ledende elementer (34).

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter posisjoneringsanordninger (135, 140; 282) som muliggjør en bevegelse av det prismatiske legeme (132a; 280) mot og fra støttekonstruksjonen (104; 204) i en retning hovedsakelig på tvers av kjøretøyets bevegelsesretning.

8. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter leddete forbindelsesanordninger (100, 102, 150; 200, 202, 250s) som strekker seg mellom støttekonstruksjonen (104; 204) og et forankringsparti (157;

230) som kan festes til et parti av det elektriske kjøretøy (80), særlig til et gulv (82) i kjøretøyet; idet de leddete forbindelsesanordninger (100, 102, 150; 200, 202, 250s) muliggjør bevegelse av støttekonstruksjonen (104; 204) i forhold til forankringspartiet.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den leddete forbindelsesanordning omfatter: - en støtteinnretning (100) båret av kjøretøyet (80); - en arm (102) med en første ende (102a) som er forbundet til støttekon-struksjonen (100); og - lineære bevegelsesanordninger (112, 113, 116, 117) anordnet mellom den første ende (102a) av armen (102) og støtteinnretningen (100) for å tillate en sideveis bevegelse av armen (102) parallelt med en første akse (a3); - idet armen (102) har en annen ende (102b) som støtter støttekonstruksjo-nen (104).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at den leddete forbindelsesanordning også omfatter leddanordninger (150) som er anordnet mellom den annen ende (102b) og støttekonstruksjonen (104); idet Ieddanordnin-gen muliggjør rotasjon av støttekonstruksjonen i forhold til den annen ende (102b), om en hovedsakelig horisontal annen akse (a2) på tvers av armens (102) lengde-akse, og om en hovedsakelig vertikal tredje akse (al) som står vinkelrett på den horisontale annen akse (a2).

11. Innretning ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at den omfatter aktueringsanordninger (162) anordnet mellom et parti av det elektriske kjøretøy (80) og støttekonstruksjonen (100) for rotasjon av støttekonstruksjonen (100) i motsatte rotasjonsretninger om et parti (157) som er festet til kjøretøyet (80), og således løfte/senke støttekonstruksjonen i forhold til kraftlinjen (1).

12. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter et ytterligere strømavtakerelement (132b) som er båret av støttekon-struksjonen (104) og har en forhåndsbestemt stilling i forhold til den magnetiske tiltrekningsanordning (147) på strømavtakerelementet (132a); idet den egenisolerte kraftlinje omfatter et kontinuerlig ledende element (35) som strekker seg i kjøretøyets (80) bevegelsesretning (8); idet det ytterligere strømavtakerelement (132b) passer sammen med det kontinuerlige ledende element (35) i den selvsentrerte stilling.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at strømavtaker-elementet (132a) på det ytterligere strømavtakerelement (132b) er plassert på motsatte sider av den magnetiske tiltrekningsanordning (147).

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at støttekonstruk-sjonen (104), sett ovenfra, er H-formet, og omfatter et rett midtelement (125), og to rette tverrelementer (128, 129) som står vinkelrett på det rette midtelement (125); idet motsatte endepartier av hver av de rette tverrelementer bærer strømavtaker-elementet (132a) og det ytterligere strømavtakerelement (132b); og det rette midtelement bærer den magnetiske tiltrekningsanordning (147).

15. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at støttekonstruksjonen (104) er laget av isolerende materiale, særlig plastmateriale.

16. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den magnetiske tiltrekningsanordning (250) omfatter første magnetiske tiltrekningsanordninger (250a) som er båret av støttekonstruksjonen (204); og andre magnetiske tiltrekningsanordninger (250b) som er båret av støttekonstruksjonen (204) og er adskilt (m3) på støttekonstruksjonen (204) fra den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a); idet den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a) samvirker med første ferromagnetiske referanseelementer (170a), og den annen magnetiske tiltrekningsanordning (250b) samvirker med andre ferromagnetiske referanseelementer (170b) adskilt langs kraftlinjen fra de første ferromagnetiske referanseelementer (170a), for posisjonering av støttekonstruksjonen (204) i den selvsentrerte posisjon.

17. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a) og den annen magnetiske tiltrekningsanordning (250b) er plassert på motsatte sider av strømavtakerelementet (280).

18. Innretning ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a) omfatter magnetiske elementer som strekker seg i en rett første retning (ml); og at den annen magnetiske tiltrekningsanordning (250b) omfatter magnetiske elementer som strekker seg i en rett annen retning (m2); idet den første og annen retning (ml, m2) er adskilt og parallelle med hverandre.

19. Innretning ifølge et av de foregående krav 16-18, karakterisert ved at støttekonstruksjonen (204) bærer i det minste ett par hjul (247) som danner en rullekontakt mellom støttekonstruksjonen (204) og en rulleflate (R, ST) på hvilken støttekonstruksjonen (204) hviler under bruk; idet paret av hjul (247) har en slik diameter at de danner en spalte mellom den første og andre magnetiske tiltrekningsanordning (250a, 250b) og kraftlinjen (la).

20. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at støttekonstruk-sjonen (204) omfatter første hus anordninger (245) for å romme den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a), og andre husanordninger (245) for å romme den annen magnetiske tiltrekningsanordning (250b); idet den første og den andre husanordning hver har et respektivt par av hjul (247).

21. Innretning ifølge et av de foregående krav 16-20, karakterisert ved at den omfatter leddete støtteanordninger (200, 202, 250s) som strekker seg mellom et parti av det elektriske kjøretøy (80), særlig et gulv (82) i kjøretøyet, og støttekonstruksjonen (204); idet den leddete støtteanord-ning omfatter: - en føre- og støttearm (202); - andre leddanordninger (250s), særlig kuleleddanordninger, anordnet mellom en første ende (202b) av armen (202) og støttekonstruksjonen (204); - hengselanordninger (225, 234) anordnet mellom en annen ende (202a) av armen (202) og støtteanordningen (200) båret at kjøretøyet (80), for støtte av armen; idet hengselanordningen (225, 234) muliggjør rotasjon av armen (202) i forhold til støtteanordningen (200) om en hovedsakelig vertikal hengselakse (g2).

22. Innretning ifølge krav 21, karakterisert ved at hengselanordningen (225, 234) også danner lineære aktueringsanordninger (225, 234) for å tillate reversibel lineær forskyvning av den annen ende (202a) av armen (202) i forhold til støtteanordningen (200) og langs den vertikale hengselake (g2) for å løfte og senke støttekonstruksjonen (204) i forhold til kraftlinjen (la).

23. Innretning ifølge krav 22, karakterisert ved at hengselanordningen omfatter: - en stang (225) som er båret av støtteanordningen (200) og er koaksial med den vertikale hengselakse; og - et rørformet legeme (234) som kan gli aksialt langs stangen (225) og er fritt til å rotere om stangen; idet den annen ende (202a) av armen (202) er festet til det rørformede legeme (234).

24. Innretning ifølge et av de foregående krav 21-23, karakterisert ved at den omfatter lineære føringsanordninger (216, 217,

232) anordnet mellom støtteanordningen (200) og et forankringselement (230) som er stabilt innfestet til kjøretøyet (80); idet de lineære føringsanordninger (216, 217, 232) muliggjør bevegelse av støtteanordningen (200) i forhold til kjøretøyet, i en retning (gl) som er parallell med den vertikale hengselakse (g2).

25. Innretning ifølge et av de foregående krav 21-24, karakterisert ved at den omfatter en parallellogramkonstruksjon, som i sin tur omfatter en første og en annen stang (270, 271) som strekker seg langs og på motsatte sider av armen, og har respektive første ender (270b, 271b) som ved hjelp av respektive første leddforbindelser, særlig første kuleleddforbindelser (272, 273), er forbundet til et parti (205) av støtteanordningen (200), og respektive andre ender som på en leddet måte er forbundet til støttekonstruksjonen (204).

26. Innretning ifølge krav 25, karakterisert ved at parallellogramkonstruksjonen omfatter mellomliggende forbindelseselementer (260, 261) som har respektive første ender som ved hjelp av respektive andre leddforbindelser (262, 263), særlig andre kuleleddforbindelser, er forbundet til respektive andre ender (270a, 271a) av de første og andre stenger (270, 271), og respektive andre ender som ved hjelp av respektive tredje leddforbindelser (258, 259), særlig tredje kuleleddforbindelser, er forbundet til støttekonstruksjonen (204).

27. Transportsystem omfattende: - et elektrisk kjøretøy (80); - en egenisolert kraftlinje (1) hvor et antall ledende elementer (34) er anordnet i en bevegelsesretning (8) for det elektriske kjøretøy (80) og er elektrisk adskilt fra hverandre; idet de ledende elementer (34) suksessivt får tilført elektrisk kraft når det elektriske kjøretøy (80) beveger seg langs kraftlinjen (1); og - en strømavtakeirnnretning som er båret av det elektriske kjøretøy (80), og som passer sammen med kraftlinjen (1) for å trekke elektrisk kraft til kjøretøyet (80); karakterisert ved at den egenisolerte kraftlinje har ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) som forløper langs kraftlinjen i en forhåndsbestemt stilling i forhold til de ledende elementer (34); idet strømavtakerinnretningen omfatter: - en støttekonstruksjon (104; 204); - magnetiske tiltrekningsanordninger (147; 250) som er båret av støttekon-struksjonen (104; 204); og - minst ett strømavtakerelement (132a, 280) som er båret av støttekonstruk-sjonen (104; 204) i en forhåndsbestemt stilling i forhold til den magnetiske tiltrekningsanordning (147; 250); idet den magnetiske tiltrekningsanordning (147, 250) samvirker magnetisk med de ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) for automatisk posisjonering av støttekonstruksjonen (104; 204) i en selvsentrert stilling hvor feltlinjene som er generert av den magnetiske tiltrekningsanordning (147; 250) i det minste delvis går inn i de ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) langs en korteste vei; idet strømavtakerelementet (132a; 280) passer sammen med i det minste ett av de ledende elementer (34) i den selvsentrerte stilling.

28. Transportsystem ifølge krav 27, karakterisert ved at kraftlinjen omfatter: - minst en første ledende linje (27) som tilføres elektrisk kraft med en første polaritet; - båndanordninger (60) som strekker seg i bevegelsesretningen (8) hovedsakelig langs hele lengden av kraftlinjen; og - husanordninger (4) for å romme i det minste båndanordningen (60); idet båndanordningen (60) er elastisk deformerbar, og omfatter i det minste et parti laget av ferromagnetisk materiale (65); idet partiet laget av ferromagnetisk material (65) samvirker med et magnetfelt fra strømavtakerelementet (147; 290) for å trekke i det minste et parti (60a) av båndanordningen (60) inn i en kontaktstilling hvor en elektrisk forbindelse (51, 65, 27) etableres mellom den første ledende linje (27) og minst ett ledende element (34).

29. Transportsystem ifølge krav 27 eller 28, karakterisert ved at de ledende elementer (34) omfatter plater som er elektrisk adskilt fra hverandre, båret av husanordningen (4), og innrettet i bevegelsesretningen (A, 8).

30. Transportsystem ifølge et av de foregående krav 27-29, karakterisert ved at hvert ledende element (34) kommuniserer elektrisk (41) med første kollektoranordninger (51) og andre kollektoranordninger (45) anordnet inne i et hulrom (6, 18); idet hulrommet (6, 18) også rommer den første ledende linje (27) og en annen ledende linje (23) som er adskilt fra den første ledende linje (27); idet båndanordningen (60) etablerer en elektrisk kontakt mellom den annen ledende linje (23) og den annen kollektoranordning (45) for de partier av båndanordningen (60) som befinner seg i en hvilestilling hvor båndanordningen (60) er elastisk udeformert og hviler på den annen kollektoranordning (45) og på den annen ledende linje (23); og båndanordningen (60) etablerer elektrisk kontakt mellom den første ledende linje (27) og den første kollektoranordning (51) for de partier av båndanordningen (60) som befinner seg i kontaktstillingen.

31. Transportsystem ifølge krav 30, karakterisert ved at den første kollektoranordning (51) og den annen kollektoranordning (45) omfatter flate ledende partier som er anordnet inne i hulrommet (6, 18) og vender mot hverandre på motsatte sider av hulrommet (6); idet den første ledende linje (27) og den annen ledende linje (23) omfatter respektive flate langstrakte ledende partier (27a, 20a) som er anordnet inne i hulrommet (6, 18), vender mot hverandre, og strekker seg hovedsakelig i hele lengden av husanordningen (4); idet båndanordningen (60) omfatter: - isolerende båndanordninger (63) som strekker seg hovedsakelig i hele lengden av husanordningen (4); - første ferromagnetiske ledende elementer (65) som er båret på en første side av de isolerende båndanordninger (63) og vender mot den første kollektoranordning (51) og den første ledende linje (27); - andre ledende elementer (69) som er båret på en annen side av den isolerende båndanordning (63) og vender mot den annen kollektoranordning (45) og den annen ledende linje (23); idet de andre ledende elementer (69) etablerer en elektrisk broforbindelse mellom den annen ledende linje (23) og den annen kollektoranordning (45) for de partier av båndanordningen (60) som befinner seg i hvilestillingen; og de første ferromagnetiske ledende elementer (65) etablerer en elektrisk broforbindelse mellom den første ledende linje (27) og den første kollektoranordning (51) for de partier av båndanordningen (60) som befinner seg i kontaktstillingen.

32. Transportsystem ifølge krav 31, karakterisert ved at den første ledende linje (27) omfatter et kontaktparti (27a) som er hovedsakelig koplanart med et kontaktparti (51) av den første kollektoranordning (51); idet de første ferromagnetiske ledende elementer (65) har en bredde (L) som er større enn avstanden (h) mellom tilstøtende kanter (51b, 27b) av kontaktpartiene på den første kollektoranordning (51) og den første ledende linje (27); idet de første ferromagnetiske ledende elementer (65) for de partier av båndanordningen som befinner seg i kontaktstillingen er anordnet mellom kontaktpartiet på den første kollektoranordning (51) og kontaktpartiet på den første ledende linje (27).

33. Transportsystem ifølge krav 31 eller 32, karakterisert ved at den annen ledende linje (23) omfatter et kontaktparti (20a) som hovedsakelig er koplanart med et kontaktparti (45) på den annen kollektoranordning; idet de andre ledende elementer (69) har en bredde (L) som er større enn avstanden (h) mellom tilstøtende kanter (45b, 20b) av kontaktpartiene på den annen kollektoranordning (45) og den annen ledende linje (23); idet de andre ledende elementer (69) for de partier av båndanordningen som befinner seg i hvilestillingen er anordnet mellom kontaktpartiet på den annen kollektoranordning (45) og kontaktpartiet (20a) på den annen ledende linje (23).

34. Transportsystem ifølge et av de foregående krav 27-33, karakterisert ved at strømavtakeirnnretningen omfatter ytterligere et strømavtakerelement (132b) som er båret av støttekonstruksjonen (104) i en forhåndsbestemt stilling i forhold til den magnetiske tiltrekningsanordning (147) og strømavtakerelementet (132a); idet den egenisolerte kraftlinje omfatter et kontinuerlig ledende element (35) som strekker seg i bevegelsesretningen (8) for det elektriske kjøretøy (80); idet det ytterligere strømavtakerelement (132b) passer sammen med det kontinuerlig ledende element (35) i den selvsentrerte stilling.

35. Transportsystem ifølge krav 34, karakterisert ved at strømavta-kerelementet (132a) og det ytterligere strømavtakerelement (132b) er plassert på motsatte sider av den magnetiske tiltrekningsanordning (147).

36. Transportsystem ifølge et av de foregående krav 27-35, karakterisert ved at den magnetiske tiltrekningsanordning (147) er adskilt med en forhåndsbestemt avstand (G/2) fra strømavtakerelementet (132a) på støttekonstruksjonen (104); idet de ferromagnetiske refeeranseelementer (170a, 170b) er adskilt fra de ledende elementer (34) i en retning på tvers av kjøretøyets bevegelsesretning med en avstand som hovedsakelig er lik den forhåndsbestemte avstand (G/2).

37. Transportsystem ifølge et av de foregående krav 27-36, karakterisert ved at de magnetiske tiltrekningsanordninger omfatter minst ett langstrakt magnetisk element (147) som er båret av støttekonstruksjonen (104) og strekker seg langs en akse (h3); idet de ferromagnetiske referanseelementer (170a, 170b) forløper i en retning hovedsakelig parallelt med kjøretøyets bevegelsesretning (8).

38. Transportsystem ifølge et av de foregående krav 27-37, karakterisert ved at den magnetiske tiltrekningsanordning (250) omfatter en første magnetisk tiltrekningsanordning (250a) som er båret av støttekonstruksjonen (204); og en annen magnetisk tiltrekningsanordning (250b) som er båret av støttekonstruksjonen (204) og er adskilt (m3) fra den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a) på støttekonstruksjonen (204); idet kraftlinjen (la) omfatter første ferromagnetiske referanseelementer (170a) og andre ferromagnetiske referanseelementer (170b) som langs kraftlinjen er adskilt fra de første ferromagnetiske referanseelementer (170a), og som begge strekker seg i kjøretøyets bevegelsesretning (8); idet den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a) samvirker med de første ferromagnetiske referanseelementer (170a), og den annen magnetiske tiltrekningsanordning (250b) samvirker med de andre ferromagnetiske referanseelementer, for posisjonering av støttekon-struksjonen (204) i den selvsentrerte stilling.

39. Transportsystem ifølge krav 38, karakterisert ved at den første magnetiske tiltrekningsanordning (250a) og den annen magnetiske tiltrekningsanordning (250b) er plassert på motsatte sider av strømavtakerelementet (280).