NO314929B1 - Tilförselslinje for et elektrisk kjöretöy og et transportsystem som får tilfört energi fra denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en tilførselslinje for et elektrisk kjøretøy og et transportsystem som får tilført energi fra linjen.

Det er kjent tilførselslinjer for elektriske kjøretøy, og spesielt for skinne-kjøretøy, omfattende et sett ledere (f.eks. metalliske lednings-lignende ledere eller metallskinner) hvorfra det elektriske kjøretøy, ved hjelp av strømavta-kerelementer som strekker seg fra det elektriske kjøretøy (f.eks. pantograf-kontakttrinser eller slepesko) er i stand til å trekke den nødvendige kraft for dets bruk. Slike ledere er båret av egnede bærere (såsom poler) anordnet langs en skinnegang på en slik måte at de ikke er lett tilgjengelige, f.eks. ved at de er overliggende i forhold til skinnegangen, eller befinner seg nær skinnene.

Under bruk får tilførselslinjene av den ovenfor beskrevne type permanent tilført strøm og må av opplagte sikkerhetsgrunner være plassert i beskyttede områder, generelt ikke tilgjengelig verken for passasjerer eller personale. Som en følge av dette er både tilførselslinjens implementering og arrangement underlagt en rekke begrensninger i forhold til skinnegangen. F.eks. omfatter enkelte tilførselslinjer for undergrunnssporveier anordnet en sspenningsførende skinne, lagt på skinnenes overflate, hvilken selvsagt må være utilgjengelig; og dette er årsaken til at skinnens overflate i tilfelle av en ulykke ikke kan benyttes som rømningsvei før strømmen er koblet ut.

Videre har overflatetilførselslinjer av den kjente type en negativ påvirkning på miljøet, siden både lederne og deres opphengning eller bære-konstruksjoner er fullstendig synlige, hvilket fører til at de kjente overflate-tilførselslinjer knapt kan føyes inn i eksisterende urbane konstruksjoner. Det er her tilstrekkelig å tenke på den påvirkning på miljøet som er forårsaket av biler i gatene og trolley-kjøretøyer i kunstnerisk utsmykkede byer og storbyer.

Tilførselsledninger av kjent type har en ytterligere ulempe, ved at strømavtakerelementer ikke erstattes automatisk og korrekt med henblikk på kontaktlinjen dersom de førstnevnte blir huket av.

Videre har selvisolerte tilførselslinjer blitt foreslått, omfattende en rekke ledende segmenter, anordnet i kjørebanens nivå, elektrisk adskilt fra hverandre og opprettet i det elektriske kjøretøys bevegelsesretning. Slike tilførsels-linjer kan benyttes sammen med elektriske kjøretøyer som er anordnet med første og andre strømavtakerelementer, adskilt og med utstrekning fra kjøretøyet mot de ledende segmenter. De første og andre strømavtakerele-menter har kontakt med henholdsvis første og andre ledende segmenter, som er forbundet med en første og annen tilførselslinje (f.eks. en positiv elektrisk ledning og en returledning), via fjernstyrte bryterelementer som stenges av det elektriske kjøretøy ved hjelp av et kjøresignal, sendt til tilførselslinjen. F.eks. kan kjøresignalet bestå av et magnetfelt for å stenge en Hall-effektbryter inne i det fjernstyrte bryterelement, for å koble en elektrisk tilførsel til et ledende segment.

Innretningene for å generere kjøresignalet, ved kjente selvisolerte tilførselslinjer, er svært kompliserte og kostbare. Videre er fjernstyrte bryterelementer på grunn av deres kompliserte elektromekaniske konstruksjon også svært kostbare, og vanskelige å fremstille og vedlikeholde.

I slike tilførselslinjer krever hvert individuelle ledersegment, eller sett av ledersegmenter, krafttilførsel, og får tilført energi uavhengig, uten hensyn til de andre segmentenes tilstand. Derfor må hvert segment styres aktivt, hvilket fører til problemer både med hastighet og synkronisering.

Kjente selvisolerte tilførselslinjer omfatter derfor svært kompliserte kretser i forhold til antall ledende segmenter pr. lengdeenhet, og er upålitelige, svært kostbare og vanskelige å vedlikeholde.

FR 1151382 og DE 1011914 beskriver tilførselslinjer for elektriske kjøretøy-er av den typen som er beskrevet i den innledende delen av krav 1.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en tilførselslinje for elektriske kjøretøyer som ikke er beheftet med de ulemper som er forbundet med kjente tilførselslinjer.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en tilførselslinje for et elektrisk kjøretøy av den type som er beskrevet i krav 1. Oppfinnelsen angår videre et transportsystem av den type som er beskrevet i krav 18.

Oppfinnelsen skal nå bedre beskrives ved hjelp av en foretrukket, ikke-begrenset utførelse, med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 viser et skjematisk perspektivriss av en tilførselslinje for et elektrisk kjøretøy ifølge den foreliggende oppfinnelses lære. Figur 2 viser et skjematisk lengdesnitt av tilførselslinjen på figur 1.

Figur 3 viser et tverrsnitt av den elektriske tilførselslinje lagt

langs linjen III-I1I på figur 2.

Figur 4 viser et tverrsnitt av den elektriske tilførselslinje lagt

langs linjen IV-IV på figur 2.

Figur 5 viser et tverrsnitt av den elektriske tilførselslinje lagt

langs linjen V-V på figur 2.

Figur 6, 7 og 8 viser tre tverrsnitt gjennom en første variant

av tilførselslinjen på figur 1.

Figur 9 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en annen variant

av tilførselslinjen på figur 1.

Figur 10 viser et tverrsnitt gjennom varianten på figur 9.

Med henvisning til figurene 1 og 2, angir henvisningstall 1 i sin helhet en tilførselslinje for et elektrisk kjøretøy.

Tilførselslinjen 1 omfatter (Fig. 3) et isolerende hus 4 (for enkelthets skyld ikke vist på figur 1) som i sitt indre avgrenser et langstrakt parallellepipedisk hulrom 6, som forløper i en rettlinjet aksiell retning 8.

Spesielt omfatter huset 4 (fig. 3, 4 og 5) en horisontal, isolerende bunnvegg 10, to vertikale isolerende sidevegger 11, 12, vinkelrett på veggen 10, og en horisontal isolerende øvre vegg 15, parallelt med og motsatt veggen 10.

Innenfor huset 4 er det anordnet en første elektrisk tilførselslinje 17, omfattende et rett, metallisk, ledende element i et øvre parti av hulrommet 6, tilstøtende to vegger 15 og 12. Spesielt har det ledende element 17 et hovedsakelig L-formet tverrsnitt og omfatter et første horisontalt, flatt parti 17a, tilstøtende og parallelt med den isolerende vegg 15, og et annet vertikalt, flatt parti 17b, vinkelrett på partiet 17a og understøttet av en vertikal skulder 19 (laget av isolerende materiale), parallell med og til-

støtende den vertikale vegg 12.

Huset 4 rommer videre en annen elektrisk tilførselslinje 22, om-

fattende en flat, metallisk bunnvegg 25 anordnet oppå den isolerende vegg 10

og en vertikal, metallisk vegg 27 som står vinkelrett på og er integrert med veggen 25 og er anordnet mellom skulderen 19 og den isolerende vegg 12. Den elektriske tilførselslinjen 22 omfatter videre en øvre metallisk vegg 29, vinkelrett på og integrert med veggen 27, plassert inne i veggen 15, og som hovedsakelig har sin utstrekning over hele bredden av veggen 15.

Fig. 1 viser et skjematisk riss av elektriske tilførselslinjer 17 og 22, idet kun partiet 17a og veggen 25 er vist, hvilke er parallelle med hverandre og vender mot hverandre og strekker seg langs aksen 8 langs hele tilførselslinjen 1.

Spesielt, med henvisning til figurene 1 og 3, omfatter tilførselslinjen 1 en rekke rektangulære, metalliske plater 34, båret av veggen 15 og plassert på utsiden av huset 4. Spesielt er hver plate 34 anordnet oppå veggen 15 og strekker seg i veggens 15 fulle bredde, med endepartier understøttet av sidekanter 1 la, 12a av veggene 11 og 12. Tilførselslinjen 1 omfatter videre en rekke isolerende elementer 37 (fig. 1), plassert på veggen 15, på utsiden av huset 4, og anordnet mellom platene 34. Spesielt er hvert isolerende element 37 anordnet mellom og adskiller elektrisk to tilstøtende metalliske plater 34. Videre kommuniserer hver metalliske plate 34 med en respektiv elektrisk fordeler 40, plassert inne i hulrommet 6 og forbundet til platen 34 med en elektrisk leder 42, som strekker seg gjennom veggen 15.

Fordeleren 40 omfatter hovedsakelig en C-formet metallisk vegg som omfatter et første, horisontalt, flatt parti 45, understøttet av den isolerende vegg 10, og et annet vertikalt parti 46, vinkelrett på og integrert med partiet 45, anordnet mellom den isolerende vegg 11 og en skulder 48, laget av isolerende materiale. Fordeleren 40 omfatter videre et tredje, horisontalt, flatt parti 50, som står vinkelrett på og er integrert med det vertikale parti 46, og parallelt med og tilstøtende den isolerende vegg 15.

Flate partier 50 og 45 er derfor plassert på motsatte sider av hulrommet 6, og er parallelle med og vender mot hverandre. Respektive partier 50 og 45 av fordelerne 40 er plassert langs aksen 8, langs hele lengden av tilførselslinjen 1, og avgrenser respektivt første og andre kollektorer, hvis funksjon vil bli forklart senere.

Det flate parti 45 (annen kollektor) er koplanart med den flate vegg 25 av den elektriske tilførselslinjen 22. Det flate parti 45 og den flate vegg 25 er elektrisk adskilt fra hverandre, og omfatter respektive kanter 45b og 25b som vender mot hverandre og er parallelle med hverandre. Kantene 45b og 25b har også lik avstand (avstand er lik h/2) fra et symmetriplan P i huset 4, vinkelrett på veggene 10 og 15.

Det flate parti 50 (den første kollektor) er koplanart med partiet 17a av den elektriske tilførselslinjen 17. Det flate parti 50 og partiet 17a er elektrisk adskilt fra hverandre, og omfatter respektive kanter 50b og 17' som vender mot hverandre og er parallelle med hverandre. Kantene 50b og 17' har også lik avstand (avstand er lik d/2) fra symmetriplanet P.

Fordeleren 40 omfatter videre et båndlignende ledende element 60, plassert inne i hulrommet 6 og med utstrekning i hele lengden av tilførselslinjen 1. I sin hvilestilling befinner det båndlignende element 60 seg videre hovedsakelig vinkelrett på og symmetrisk med planet P. Motsatte endepartier (ikke vist) av det båndlignende element 60 er båret av leddinnretninger (ikke vist), plassert i endene av tilførselslinjen 1.

Det båndlignende element 60 omfatter et midtparti 63 som utgjøres av en strimmel av fleksibelt isolerende materiale, som understøtter ledende partier anordnet på motsatte sider av den isolerende strimmel 63. Spesielt understøt-ter isolasjonsstrimmelen 63 en fleksibel øvre ledende strimmel 65, integrert med og anordnet på den isolerende strimmel 63 og laget av ferromagnetisk materiale. Strimmelen 65 vender mot veggen 15, og har en bredde L som er større enn avstanden d mellom kantene 50b og 17' som vender mot hverandre.

Det båndlignende element 60 omfatter videre et nedre ledende parti bestående av en metallstrimmel 67 som vender mot veggen 10 og er integrert med den midtplasserte, isolerende strimmel 63.

Bredden L av metallstrimmelen 67 er større enn avstanden h mellom kantene 45b, 25b som vender mot hverandre.

I bruk kan tilførselslinjen 1 legges mellom skinnene (ikke vist) i en skinnegang (ikke vist), med huset 4 innleiret i ballasten (ikke vist) i banelegemet. Ved et slikt arrangement vender platene 34 oppover og er hovedsakelig koplanart med det samme plan som skinnene. Videre er tilførselslinjen 22 passende forbundet til et jordpotensiale, mens tilførselslinjen 17 er forbundet til et positivt tilførselspotensiale.

Den elektriske tilførselslinjen 1 benyttes sammen med et elektrisk kjøretøy, f.eks. et skinnekjøretøy 80 (skjematisk vist på fig. 2), som beveger seg langs skinnegangen (ikke vist).

Midtpartiet av det elektriske kjøretøy 80 utgjøres av et golv 82, som vender mot og er parallelt med platene 34. Det elektriske kjøretøy 80 omfatter innvendig videre et par elektromagneter (eller permanentmagneter 84), for generering av et magnetfelt fra golvet 82 mot huset 4.

Når det elektriske kjøretøy 80 ikke er tilkoblet tilførselslinjen 1, befinner det ledende element 60 seg i en hvilestilling (fig. 3), hvor det hovedsakelig er udeformert og parallelt med bunnveggen 10. Spesielt er den ledende strimmel 67 i sin hvilestilling hovedsakelig parallell med bunnveggen 10 og hviler langs hele lengden av linjen 1, på bunnveggen 25 av tilførselslinjen 22 og på de flate partier 45 av fordelerne 40. En elektrisk forbindelse etableres således mellom de flate partier 45 og veggen 25, og følgelig mellom alle fordelerne 40 (og derfor platene 34) og tilførselslinjen 22.

På denne måte forbindes alle platene 34 til jordpotensialet når det båndlignende ledende element 60 befinner seg i sin hvilestilling. Tilførselslinjen 1 er derfor egenisolert, idet alle dens utvendige deler (platene 34) har jordpotensiale, og de spenningsførende deler (linjen 17) befinner seg inne i det isolerte hus 4.1 hvilestillingen er (den positive) elektriske tilførselslinjen 17 faktisk isolert fra alle andre metalliske deler i linjen 1, og spesielt er linjen 17 isolert og adskilt fysisk fra partiet 50 (den første kollektor).

Når det elektriske kjøretøy 80 kobles til tilførselslinjen 1 og elektromagnetene 84 er aktive, genereres en magnetisk kraft, forårsaket av den gjensidige påvirkning mellom det magnetiske felt dannet av elektromagnetene 84 og det ferromagnetiske ledende parti 65. Det ledende element 60 trekkes således mot elektromagnetene 84, beveger seg oppover og deformeres. Som det klart fremgår av figurene 1, 2 og 5, blir partiet 60a av det båndlignende ledende element 60, som påvirkes av den magnetiske kraft, trukket oppover inn i form av en bue mot veggen 15. Spesielt blir partiet 60a av det ledende element 60, som befinner seg under elektromagnetene 84 (og derfor er utsatt for en sterk magnetisk kraft) posisjonert parallelt med og tilstøtende veggen 15 (fig. 2 og 5), med strimmelen 65 i kontakt med partiet 17a av den første tilførselslinje 17 og med i det minste en første kollektor 50. En elektrisk forbindelse blir således etablert gjennom strimmelen 65, mellom den første tilførselslinje 17 og den første kollektor 50, og følgelig mellom tilførselslinjen 17 og en plate 34.1 eksempelet beskrevet på figurene 1 og 2 er formen og arrangementet av elektromagnetene 84 slik at strimmelen 65 har kontakt med første kollektorer 50 i to tilstøtende fordelere 40. På denne måten blir to tilstøtende spenningsførende plater 34 forbundet til den positive tilførselslinjen 17. Det elektriske kjøretøy 80 omfatter minst en første strømavtakerinnretning 87 (fig. 2), plassert under gulvet 82, nær elektromagnetene 84, for å parres med de spenningsførende plater 34 og tilføre positiv elektrisk kraft for å kjøre det elektriske kjøretøy 80.

Partiene av det båndlignende ledende element 60 som befinner seg tilstøtende partiet 60a, er skråstilt i forhold til partiet 60a og heller på grunn av tyngde-kraften nedover mot veggen 10. De skråstilte partier 601 er adskilt og fysisk separert fra den første kollektor 50 og fra den annen kollektor 45 (fig. 4). Partier 601 er også adskilt og separert fra den første tilførselslinje 17 og fra den annen tilførselslinje 22 (fig. 4). Av denne grunn er fordelerne 40 som befinner seg tilstøtende fordelerne 40 for de spenningsførende plater, ikke forbundet til tilførselslinjene 17 og 22, og platene 34 som befinner seg tilstøtende de spenningsførende plater 34, antar et flytende elektrisk potensiale.

De skråstilte partier 601 avsluttes der hvor det båndlignende ledende element 60 ligger an mot bunnveggen 25 i den annen tilførselslinje 22 og mot de andre kollektorer 45 i fordelerne 40. På denne måten er alle platene 34 i linjen 1 som ikke er spenningsførende og som ikke har noe flytende potensiale forbundet til tilførselslinjen 22.

Det elektriske kjøretøy 80 er videre forsynt med minst en annen strømavta-kerinnretning 88 (fig. 2), plassert under gulvet 82, bak/foran elektromagnetene 84, i det elektriske kjøretøys bevegelsesretning. Strømavtakerinnretningen 88 parres med en plate 34, forbundet med linjen 22, og tilfører negativ elektrisk spenning for drift av det elektriske kjøretøy 80.

Under bevegelse av det elektriske kjøretøy 80 blir etterfølgende partier av det båndlignende element 60 deformert, og partiet 60a beveger seg langs tilførselslinjen 1 og følger bevegelsen av det elektriske kjøretøyet, slik at det bueformede parti av det båndlignende ledende element 60 beveger seg på en bølgelignende måte fra en ende til den andre av linjen 1.

Av de foregående årsaker skulle fordelene med foreliggende oppfinnelse fremgå klart, ved at alle de utvendige ledende deler (platene 34) av tilførsels-linjen 1 normalt er forbundet til jordpotensiale (tilførselslinjen 22) når det elektriske kjøretøy ikke benytter linjen 1. Platene 34 er kun forbundet til tilførselslinjen 17 (f.eks. med et positivt tilførselspotensiale) når det elektriske kjøretøy 80 er koblet til tilførselslinjen 1. Videre er de spenningsførende plater 34 anordnet under det elektriske kjøretøyet, og er følgelig ikke tilgjengelige. Kontakten som ved hjelp av det båndlignende element 60 etableres mellom tilførselslinjen 17 og fordelerne 40 for platene 34 er av rulletypen med uendelig radius, og frembringer derfor ingen gnister, idet den beveger seg langs linjen 1 uten noe avbrudd i kontinuiteten, blir i fronten før strømavtakerinnretningen 87 (mellom elektromagnetene 84), og blir aktivert bakerst med en forsinkelse forsinket i forhold til strømavtakerinnretningen.

Tilførselslinjen 1 sørger derfor for en høy grad av egensikkerhet (siden ingen deler er permanent spenningssatt) og kan også være plassert i områder som er tilgjengelige for passasjerer og personale. Tilførselslinjen 1 kan f.eks. med fordel plasseres på skinnenes overflate, hvilket tillater at skinnenes overflate benyttes som en fluktvei i tilfelle av en ulykke, uten at det er nødvendig å slå av spenningen i linjen 1.

Videre har tilførselslinjen 1 neglisjerbar påvirkning på utseendet, og er enkel å installere i eksisterende urbane konstruksjoner.

Strømavtakerinnretningene 87, 88 kobles enkelt og raskt inn og ut i forhold til platene 34.

Videre omfatter linjen 1 en ekstremt enkel, pålitelig elektromagnetiske konstruksjon, den krever ingen kompliserte drivkretser, er enkel å produsere og billig å vedlikeholde.

Hovedforskjellen i forhold til kjente selvisolerte linjer ligger i den kjenns-gjerning at, som nevnt, hvert ledende element eller sett av ledende elementer i kjente linjer blir tilført energi uavhengig, uansett tilstanden til de andre ledende elementer i linjen.

På den annen side må det båndlignende ledende element 60 i linjen 1 etter at det er trukket oppover ganske enkelt holdes i den øvre stilling, uten at det er påkrevet noen ytterligere trinn for å sikre synkron krafttilførsel til platene 34, hvilket eliminerer hastighets- og synkronismeproblemer ved kjente linjer. Videre er en slik fremgangsmåte for strømtilførsel teoretisk sett uavhengig av antallet plater 34, som om nødvendig kan være svært små, for å minimere det spenningsførende overflateparti.

Det skal også påpekes at den fremre ende 87a (anordnet i kjøretøyets 80 bevegelsesretning) av strømavtakerinnretningen 87 under bevegelse av det elektriske kjøretøy 80 (fig. 2) kommer i kontakt med en allerede spenningsfø-rende plate 34. Som en følge av dette dannes ingen gnister mellom den fremre ende 87a og platene, som suksessivt kommer i kontakt med strømav-takeren 87, hvilket forhindrer slitasje av innretningen 87.

Til slutt skal det påpekes at tilførselslinjen 1 ikke absorberer strøm når den ikke er tilkoblet det elektriske kjøretøy. Figurene 6, 7 og 8 viser en første variant utførelse la av tilførselslinjen på figur 1. Ved beskrivelsen av varianten la vil de deler som svarer til de ovenfor beskrevne bli angitt med de samme henvisningstall, mens nye deler vil bli angitt med forskjellige henvisningstall.

Tilførselslinjen la omfatter en rekke plater 34a, som hver strekker seg langs kun et sideparti av veggen 15, og derfor har mindre bredde enn platen 34. Spesielt er platen 34a understøttet av sidekanten 1 la og av et parti av veggen 15, og omfatter en rett endekant 90, adskilt med en avstand 1 fra symmetriplanet P. Platen 34a er forbundet til fordeleren 40, med en konstruksjon som er identisk til den som tidligere er beskrevet. Tilførselslinjen la omfatter videre en utvendig tilførselslinje, avgrenset av en langstrakt metallisk vegg 91, understøttet av veggen 15 og plassert på utsiden av huset 4. Spesielt er veggen 91 understøttet av sidekanten 1 lb og av et parti av veggen 15, og omfatter en rett endekant 92, adskilt med en avstand 1 fra symmetriplanet P, og parallell med kantene 90 av platene 34a. Veggen 91 står derfor motsatt platene 34a i forhold til symmetriplanet P, og er elektrisk adskilt fra platene 34a. Veggen 91 er videre direkte forbundet til tilførselslinjen 22 ved hjelp av en metallisk leder 93, som strekker seg fra veggen 91 til den øvre vegg 29, gjennom den isolerende vegg 15. På denne måten er veggen 91 på ethvert tidspunkt forbundet med tilførselslinjen 22, uavhengig av hvordan det båndlignende ledende element 60 er anordnet. Drift av tilførselslinjen la svarer til det som tidligere er beskrevet for linjen 1, og vil derfor ikke bli detaljert beskrevet. Platene 34a er forbundet til tilførselslinjen 17 eller 22 på samme måte, som beskrevet i forbindelse med platene 34. Hovedforskjellen i forhold til linjen la ligger i tilstedeværelsen av den utvendige tilførselslinjen 91, som alltid har det samme potensial som linjen 22 (jordpotensiale). Det elektriske kjøretøy (ikke vist) som benytter linjen kan være forsynt med en strømavtakerinnretning (ikke vist), som kan gli på veggen 91 for å trekke den elektriske returtilførsel fra kjøretøyet.

Figurene 5, 9 og 10, viser en variant lb av den tidligere beskrevne tilførsels-linje 1, hvor det er vist en mulig trefase tilførselskonfigurasjon. Tilførselslin-jen lb omfatter et langstrakt isolerende hus 94 (fig. 10) som i sitt indre avgrenser et langstrakt hulrom 95 i form av et parallellepiped, avgrenset av to parallelle, motsatte, vertikale sidevegger 96, 97, en horisontal bunnvegg 98 og en isolerende øvre vegg 99 som er parallell med og motsatt bunnveggen 98. Huset 94 er innleiret i grunnen med veggen 99 fluktende med kjørebanen (eller overflaten av kjørebanen) 100.

Tilførselslinjen lb omfatter en rekke rektangulære metallplater 107, båret av veggen 99. Spesielt omfatter tilførselslinjen lb en første rekke plater 107a, opprettet i en første retning a, en annen rekke plater 107b, opprettet i en retning b, parallell med retningen a, og en tredje rekke av plater 107c, opprettet i en retning c, parallell med retningen b. 1 den følgende beskrivelse skal det for enkelthets skyld vises til platene 107, siden oppbygningen av hvert platesett 107a, 107b, 107c og de deler som samvirker med disse er den samme.

En flate 110 (fig. 9) av platene 107 vender utover fra huset 94, og en flate 11 vender innover i hulrommet 95 og befinner seg motsatt en tilførselslinje 112 som strekker seg inne i hulrommet 95, i en retning som er parallell med a, b og c.

Spesielt omfatter tilførselslinjen 112 et fleksibelt båndlignende midtelement 114 som er laget av isolerende materiale, og som bærer de første og andre fleksible båndlignende elementer 115, 116, plassert på motsatte sider av det båndlignende element 114, og vendende henholdsvis mot veggen 98 og 99. Det fleksible element 115 er laget av elektrisk ledende materiale, mens det fleksible element 116 er laget av et ledende materiale og omfatter minst ett parti som er laget av ferromagnetisk materiale. Spesielt kan det ledende element 116 omfatte et enkelt sjikt av ferromagnetisk, ledende materiale, eller to oppå hverandre anordnede sjikt (for enkelthets skyld ikke vist) hvor et første sjikt, som vender mot det fleksible element 114, er laget av ferromagnetisk materiale, og et annet sjikt er laget av ikke-ferromagnetisk elektrisk ledende materiale.

Linjen 112 forløper parallelt med opprettingsretningen for platene 107, og er i sin hviletilstand understøttet av bunnveggen 98. Linjen 112 omfatter endepartier (ikke vist) som er forbundet med leddelementer (ikke vist) som er båret av motstående endepartier (ikke vist) av linjen lb. Linjen 112 kan deformeres (hvilket vil bli beskrevet i det følgende) ved å trekke ett parti mot veggen 99.

Det annet fleksible, ledende element 116 forbundet til en kontinuerlig eller vekslende potensialkilde, for tilførsel til et elektrisk kjøretøy 122

(delvis vist) som beveger seg langs kjørebanen 100.

Spesielt er ledende elementer 116 av de tre tilførselslinjer 112 i retningene a, b og c, forbundet til tre respektive utganger fra en trefasekilde (ikke vist), for tilførsel til det elektriske kjøretøy 122.

Det elektriske kjøretøy 122 omfatter videre et midtparti 124 som er avgrenset av en bunnvegg, som vender mot veggen 99 og kan anordnes vendende mot og parallell med platene 107. Det elektriske kjøretøy 122 omfatter også tre innvendige par elektromagneter (eller permanentmagneter) 127, for generering av magnetfelter mot huset 94. Hvert par elektromagneter 127 samvirker med en respektiv linje 112 i en av retningene a, b og c.

Under drift, når det elektriske kjøretøy 122 ikke er koblet til tilførselslinjen lb, befinner tilførselslinjen 112 seg i en hvilestilling, idet det andre fleksible element 115 hovedsakelig er udeformert og parallelt med bunnveggen 98.1 denne stillingen er det ved hjelp av det ledende element 115 etablert en elektrisk broforbindelse mellom en elektrisk returlinje 140 (fig. 10), båret av veggen 98, og et kontaktelement 142, som står i elektrisk kommunikasjon med sin respektive plate 107. På denne måten, som for linjen 1, er platene 107 forbundet til den elektriske returlinjen 140 (jordpotensiale) når linjen lb befinner seg i sin hviletilstand. 1 denne hviletilstanden er det ledende element 116 videre fysisk separert fra de spenningsløse platene 107.

Når det elektriske kjøretøy 122 er innkoblet i tilførselslinjen lb og elektromagnetene 127 er aktivert, genereres en magnetisk tiltrekningskraft av feltet i elektromagnetene 127 som samvirker med det ferromagnetiske materiale i det fleksible element 116. Et parti av tilførselslinjen 112 trekkes dermed oppover i bueform fra bunnveggen 98, mot den øvre vegg 99. Som det klart fremgår av figur 9, innehar det partiet av linjen 112 som befinner seg under elektromagnetene 127 (og derfor er utsatt for sterk magnetisk kraft) en stilling som er parallell med og tilstøtende veggen 99, med det ledende element 116 i kontakt med flaten 111 av én eller flere plater 107.

Det etableres således en elektrisk forbindelse mellom det ledende element 116 og minst en plate 107, som dermed får tilført strøm (spenningsførende plate). En strømavtakerinnretning 132 mellom elektromagnetene 127 hviler mot flaten 110 av den spenningsførende plate 107, for å trekke ut en fase og tilføre strøm til det elektriske kjøretøy 122.

Under bevegelse av det elektriske kjøretøy 122, beveger det bueformede parti av linjen 112 seg langs tilførselslinjen lb, idet det følger bevegelsen av det elektriske kjøretøy 122 langs overflaten av skinnene 100, slik at det bueformede parti av det ledende element 116 forflytter seg som en bølge fra den ene til den andre enden av linjen lb, som for linjen 1.

Linjen lb er en forenklet verson av linje 1, ved at platene 107 i linjen lb får tilført strøm direkte ved kontakt med de fleksible elementer 116 som både virker som tilførselslinje og bryterkontaktelement. I linjen 1 får platene 34 indirekte tilført strøm fra båndet 65 som har kontakt med linje 17 og kollektorene 50.1 linje 1 funksjonerer det båndlignende ledende element derfor kun som et bryterkontaktelement, ved at tilførselslinjen 17 er adskilt fra det båndlignende element 60.

Alternativt kan en trefase tilførselslinje også omfatte tre adskilte langstrakte, hule hus, hvor hvert hus bærer en rekke plater (tilsvarende platene 107) og rommer en båndlignende tilførselslinje som svarer til linjen 112. Trefaselin-jen kan videre omfatte et enkelt isolerende bånd (ikke vist), som omfatter ferromagnetiske elementer og samtidig bærer tre linjer som hver fører en fase.

Claims (11)

1. Tilførselslinje for et elektrisk kjøretøy som omfatter: en rekke ledende elementer (34, 107) som er anordnet i en fremdriftsretning (8) for et elektrisk kjøretøy (80) og elektrisk adskilt fra hverandre; hule bæreanordninger (4, 94) for understøttelse av de ledende elementer (34, 107); minst én første ledende linje (17, 112) som er understøttet inne i bæreanordningen (4, 94) og forsynt med en første polaritet; og minst ett båndlignende element (60, 112) som er båret inne i bæreanordningen (4, 94) og anordnet i fremdriftsretningen (8), hovedsakelig i hele linjens lengde; idet det båndlignende element (60, 112) er elastisk deformerbart og omfatter minst ett parti som er laget av ferromagnetisk materiale (65, 114); idet partiet som er laget av ferromagnetisk materiale (65, 114) er innrettet til å samvirke med et magnetfelt som er dannet av eksitasjonsanord-ninger (84, 127) som er båret av det elektriske kjøretøy (80), for å trekke minst ett parti (60a) av det båndlignende element (60, 112) inn i en kontaktstilling hvor en elektrisk forbindelse (50, 67, 17, 112, 107) er etablert mellom den første ledende linje (17, 112) og minst ett ledende element (34, 107),karakterisert ved at hvert ledende element (34) kommuniserer elektrisk (42) med første kollektorer (50) og med andre kollektorer (45), som er anordnet inne i hulrommet (6); at hulrommet (6) videre rommer den første ledende linje (17) og en annen ledende linje (22) som er adskilt fra den første ledende linje (17); at det båndlignende element (60) etablerer en elektrisk kontakt mellom den annen ledende linje (22) og de andre kollektorer (45) for de partier av det båndlignende element (60) som befinner seg i hvilestilling, idet det båndlignende element (60) er elastisk udeformert og hviler på de andre kollektorer (45) og den andre ledende linje (22); og at det båndlignende element (60) etablerer en elektrisk kontakt mellom den første ledende linje (17) og de første kollektorer (50) for de partier av det båndlignende element (60) som befinner seg i kontaktstilling.

2. Tilførselslinje ifølge krav 1, karakterisert ved at bæreanordningen omfatter et isolerende hus (4, 94) omfattende et langstrakt innvendig hulrom (6, 95) som strekker seg i fremdriftsretningen (8) og rommer det båndlignende element (60, 112).

3. Tilførselslinje ifølge krav 2, karakterisert ved at de ledende elementer (34, 107) omfatter plater som er adskilt elektrisk fra hverandre og båret av det isolerende hus (4, 94).

4. Tilførselslinje ifølge krav 1, karakterisert ved at de første kollektorer (50) og de andre kollektorer (45) omfatter flate, ledende partier, som er anordnet inne i hulrommet (6) og vender mot hverandre på motsatte sider av hulrommet (6); at den første ledende linje (17) og den annen ledende linje (22) omfatter langstrakte, flate, ledende partier (17a, 25) som er anordnet inne i hulrommet (6), som vender mot hverandre og hovedsakelig strekker seg langs hele linjens lengde; at det båndlignende ledende element (60) omfatter: - isolerende båndanordninger (63) som hovedsakelig strekker seg langs hele linjens lengde; - første ferromagnetiske ledende elementer (65) som er båret av en første side av den isolerende båndanordning (63) og som vender mot de første kollektorer (50) og den første ledende linje (17); - andre ledende elementer (67) som er båret av en annen side av den isolerende båndanordning (63) og som vender mot de andre kollektorer (45) og den annen ledende linje (22); at de andre ledende elementer (67) etablerer en elektrisk broforbindelse mellom den annen ledende linje (22) og de andre kollektorer (45) for de partier av det båndlignende element (60) som befinner seg i hvilestilling; og at de første ledende elementer (65) etablerer en elektrisk broforbindelse mellom den første ledende linje (17) og de første kollektorer (50) for de partier av det båndlignende element (60) som befinner seg i kontaktstillingen.

5. Tilførselslinje ifølge krav 4, karakterisert ved at den første ledende linje (17) omfatter et kontaktparti (17a) som hovedsakelig er koplanart med et kontaktparti (50) av de første kollektorer; at de første ledende elementer (65) har en bredde (L) som er større enn avstanden (d) mellom tilstøtende kanter (50b, 17') av kontaktpartiene av de første kollektorer (50) og den første ledende linje (17); at de første ledende elementer (65), med hensyn på partiet av det båndlignende element i kontaktstillingen, er anordnet mellom kontaktpartiet av den første kollektor (50) og kontaktpartiet av den første ledende linje (17).

6. Tilførselslinje ifølge krav 5, karakterisert ved at den annen ledende linje (22) omfatter et kontaktparti (25) som hovedsakelig er koplanart med et kontaktparti (45) av de andre kollektorer; at de andre ledende elementer (67) har en bredde (L) som er større enn avstanden (h) mellom tilstøtende kanter (45b, 25b') av kontaktpartiene av de andre kollektorer (45) og den annen ledende linje (22); at de andre ledende elementer (67), med hensyn på partiet av det båndlignende ledende element i hvilestillingen, er anordnet mellom kontaktpartiet av den annen kollektor (45) og kontaktpartiet (25) av den annen ledende linje (22).

7. Tilførselslinje ifølge krav 6, karakterisert ved at den annen ledende linje (22) har et hovedsakelig C-formet tverrsnitt; idet den første ledende linje (17) er omgitt av det C-formede tverrsnitt.

8. Transportsystem av den type som omfatter en elektrisk tilførselslinje (1, la, lb) og et elektrisk kjøretøy (80, 122) som trekker den nødvendige energi for sin tilførsel fra nevnte elektriske tilførselslinje (1, la, lb), idet den elektriske tilførselslinje (1, la, lb) omfatter: en rekke ledende elementer (34, 107), anordnet i en fremdriftsretning (8) for det elektriske kjøretøy (80, 122) og adskilt elektrisk fra hverandre; hule bæreanordninger (4, 94) for bæring av de ledende elementer (34,

107); minst en første ledende linje (17, 112) som er båret inne i bæreanordningen (4, 94) og tilført en første polaritet; og minst ett båndlignende element (60, 112) som er båret inne i bæreanordningen (4, 94) og anordnet i fremdriftsretningen (8) i hovedsakelig hele linjens lengde; idet det båndlignende element (60, 112) er elastisk deformerbart og omfatter minst ett parti som er laget av ferromagnetisk materiale (65, 114); idet det elektriske kjøretøy (80, 122) omfatter eksitasjons-anordninger (84, 127) for dannelse av et magnetfelt mot linjen (1, la, lb) for å trekke minst ett parti av partiet (65, 114) som er laget av ferromagnetisk materiale inn i en kontaktstilling, hvor en elektrisk forbindelse (50, 67, 17, 112, 107) er etablert mellom den første ledende linje (17, 112) og minst ett ledende element (34, 107) som dermed står under spenning; idet det elektriske kjøretøy (80, 122) i tillegg omfatter strømavtaker-anordninger (87, 132) som strekker seg fra det elektriske kjøretøy (80, 122) mot linjen (1, la, lb) og passer sammen med de spenningsførende ledende elementer for å trekke den nødvendige energi for tilførsel til det elektriske kjøretøy, karakterisert ved at hvert ledende element (34) kommuniserer elektrisk (42) med første kollektorer (50) og med andre kollektorer (45), som er anordnet inne i hulrommet (6); at hulrommet (6) videre rommer den første ledende linje (17) og en annen ledende linje (22) som er adskilt fra den første ledende linje (17); at det båndlignende element (60) etablerer en elektrisk kontakt mellom den annen ledende linje (22) og de andre kollektorer (45) for de partier av det båndlignende element (60) som befinner seg i hvilestilling, idet det båndlignende element (60) er elastisk udeformert og hviler på de andre kollektorer (45) og den andre ledende linje (22); og at det båndlignende element (60) etablerer en elektrisk kontakt mellom den første ledende linje (17) og de første kollektorer (50) for de partier av det båndlignende element (60) som befinner seg i kontaktstilling.

9. Transportsystem ifølge krav 8, karakterisert ved at strømavtakeranordningene (87) er anordnet på en side av eksitasjonsanordningen (84), i en fremdriftsretning for det elektriske kjøretøy (80).

10. Transportsystem ifølge krav 8, karakterisert ved at eksitasjonsanordningen (84) omfatter minst én elektromagnet.

11. Transportsystem ifølge krav 8, karakterisert ved at eksitasjonsanordningen (84) omfatter minst en permanentmagnet.