NO316964B1 - Sedimenteringsanordning for et fluid inneholdende vaeske, gass og partikkelmateriale, renseanordning utstyrt med sedimenteringsanordningen, samt fremgangsmate for rensing av avlopsvann - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sedimenteringsanordning for et fluid som omfatter væske, gass og partikkelformig materiale, og omfattende: - et sedimenteringskammer som er innrettet til å fylles med fluidet, - væske-avløpsanordninger for avledning av væske fra sedimenteringskammeret og anordnet tilstøtende til vannivå, - tilførselsanordning for tilførsel av fluid ved bunnen av sedimenteringskammeret, og - en rad av skråstilte hetter hver omfattende en rygg anordnet motsatt av en nedadrettet åpen side og forløpende i hettens langsgående retning, idet raden av hetter er anordnet i sedimenteringskammeret og anordnet i et overlappende og parallelt arrangement med deres langsgående akser i en vinkel med horisontalen, slik at fluid som leveres ved bunnen av sedimenterings- kammeret strømmer skrått oppad,tvinges langs undersiden av de skråstilte hetter, mens gassbobler i fluidet oppsamles i ryggene til de skråstilte hetter,

- gassutløpsinnretning for oppfanging av gass

som oppsamles i ryggene til de skråstilte hetter og avledning av den oppfangete gass fra sedimenteringskammeret .

Oppfinnelsen vedrører også et renseapparat for aerob eller anaerob rensing av avløpsvann, samt anvendelse av sedimenteringsanordningen og renseapparatet.

En sedimenteringsanordning av ovennevnte type er kjent fra EP-Al-0.244.029 og EP-Al-0.193.999. Disse publikasjoner beskriver hetter som er anordnet horisontalt i en overlappende forbindelse og som er anordnet for å begrense toppkanten av et fermenteringskammer for således å danne et sedimenteringskammer ovenfor dette. Hettene fanger opp gassbobler som stiger opp fra fermenteringskammeret, mens resterende fluid kan ledes i den oppadgående retning mellom hettene.

Videre er det i GB-patentskrift 1.585.141 omtalt sedimenteringsanordning som omfatter skråstilte flater der luften tas ut under vannspeilet i langsgående horisontale kanaler på de enkelte platene. Dette er omtalt på side 2, linje 44-67 og vist i fig. 4.

Europeisk patent EP-015680 beskriver en sedimenteringsanordning med skråstilte, V-formete hetter, der gassbobler tas ut fra ryggene i hettenes øvre del for så å transporteres ut av væsken i rør. Dette beskrives i patentets side 8 og 9, og viser i figurene 3 og 7.

Oppfanging av gassbobler sikrer at fluidet i sedimenteringskammeret er relativt rolig i forhold til fluidet i fermenteringskammeret, idet sistnevnte fluid er i en bevegelsestilstand som følge av de oppadstigende gassboblene. Det faktum at fluidet som er til stede i sedimenteringskammeret er relativt rolig, betyr at partikler som er til stede deri, og som bringes med fra fermenteringskammeret , er i stand til å sedimentere, idet disse partiklene kan falle tilbake mellom hettene til fermenteringskammeret. De sedimenteringsanordninger som er kjent fra disse publikasjoner, har imidlertid den ulempe at når det forekommer større turbulenser, kan bobler lett kunne passere mellom hettene og således finne veien inn i sedimenteringskammeret, for derved å ha skadelig virkning på sedimenteringen i sedimenteringskammeret. Mindre gassbobler, vil særlig, slippe igjennom mellom-hettene.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er blant annet å eliminere de ovennevnte ulemper.

Det primære formål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en sedimenteringsanordning hvori en væske, gass og partikkelformig materiale kan separeres, slik at det øverst i sedimenteringsanordningen kan oppsamles en væske som er stort sett fri for partikkelformig materiale og dessuten fortrinnsvis gass.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at gass-avløpsinnretningen omfatter en oppsamlingshette som forløper stort sett horisontalt gjennom ryggene til de skråstilte hetter og er anordnet under vannivået.

De foretrukne utførelsene er angitt i krav 2-8.

Siden fluid leveres ved bunnen av sedimenteringskammeret og væsken avledes øverst i sedimenteringskammeret, dannes det en oppadgående fluidstrømning i sedimenteringskammeret. Den skråstilte hette sikrer at denne oppadgående strøm følger en skrå retning. Under denne skrått oppadgående fluidstrøm, vil gassboblene som er til stede i fluidet stige, som følge av deres oppadstigende evne, brattere enn resten av fluidet, og vil til slutt komme i kontakt med de skråstilte hetter. De skråstilte hetter vil så muliggjøre en ytterligere oppadgående gasstrømning i retning av hettens rygg. Siden fluidet strømmet skrått oppad, oppsamles gassboblene som er i fluidet, i hettens rygg. Ved å oppfange gassen som oppsamles i hettens rygg under vannivået, forhindres denne gass i å starte en fluidbevegelse ved vannspeilet. Fluidet øverst i sedimenteringskammeret vil derfor være i en relativt rolig tilstand, slik at partikler som fortsatt befinner seg i fluidet lettere kan avsettes. Ved en skråstilt hette skal det her forstås et legeme hvis langsgående akse, for å oppnå en skråstilt plassering, forløper med en vinkel i forhold til vannivået (eller horisontalen) og hvis bunn-side, sett i en retning vinkelrett på den langsgående akse, den såkalte tverrgående retning, for det formål å danne en hette, tilsvarende forløper med en vinkel i forhold til vannivået (eller horisontalen). Hettens rygg er i dette tilfelle posisjonert på den høye side av bunnsiden som er innstilt i skrå stilling i tverrgående retning.

En ytterligere fordel med sedimenteringsanordningen ifølge oppfinnelsen er at det under den skråstilte -plasserte hette, kan opprettes en laminær strømning, som fremmer avsetningen av partikler i fluidet. Denne laminære strømning kan særlig realiseres ved at gassbobler som forstyrrer den laminære strømning, slik det er beskrevet ovenfor, fraskilles fra fluidet og avledes separat.

Det skal her påpekes at såkalte sedimenteringsanordninger med skråstilte plater er kjent fra teknikkens stilling, hvor det anvendes et stort antall flate plater som er plassert skrått i et overlappende forhold. I slike plater forløper bunnsiden, sett i en retning perpendiku-lært på den langsgående akse (dvs. i retningen av hettens tverrgående akse), parallelt med vannivået (eller horisontalen) . Slike sedimenteringsanordninger med skråstilte plater er velegnet for behandling av fluider som inneholder væsker og partikler. Når disse fluider inneholder gassbobler vil imidlertid disse gassboblene som strømmer langs hettene danne ekstra bevegelse i fluidet slik at partiklene som er i disse fluidene hindres i å sedimentere og enhver laminær strømning forstyrres.

Ifølge en foretrukket utførelse omfatter sedimenteringsanordningen ifølge oppfinnelsen en rad omfattende et antall hetter som er anordnet i et skråstilt, overlappende og parallelt arrangement. Fluidet tvinges derved til å strømme oppad via mellomrommene som dannes mellom de til-støtende overlappende hetter. Som følge av antallet hetter, vil gassen i fluidet hurtigere komme i kontakt med en plate og vil deretter oppsamles i en rygg slik at den forstyrrende innvirkningen som disse gassboblene har på partikkelavsetningen, hurtigere nedsettes.

Oppfangingen og avledningen av gass som oppsamles i ryggen/ryggene kan oppnås på en rekke måter. For dette

formål kan det anvendes f.eks. et invertert traktlignende element som er tilpasset i ryggen på innersiden av hetten. Det smalere utløpet fra trakten kan i dette tilfelle være tilkoplet til et rør som forløper f.eks. på skrå oppad langs ryggen for å avlede gassen oppad via en separat trakt, for derved å forhindre at fluid som er nær vann-overflaten forstyrres. Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan gassavledningsanordningen omfatte et opp-samlingsrør som forløper stort sett horisontalt gjennom ryggene og som, på innersiden av hettene, tilstøtende til ryggene er utformet med gassinnløp som f.eks. omfatter

inverterte traktlignende elementer. Ifølge en annen utfør-else av enkelt design, kan gassavledningsinnretningen omfatte en oppsamlingshette som forløper stort sett horison-

talt gjennom ryggene. En slik oppsamlingshette, som kan være tilpasset til de skråstilte hettene når det gjelder utforming, vil generelt ha en. mindre bredde enn de skråstilte tilpassete hetter. En fordel med et horisontalt forløpende oppsamlingsrør eller oppsamlingshette er, blant annet, at oppsamlingsrøret eller oppsamlingshetten sam-tidig kan'tjene til å opplagre og innbyrdes posisjonere de skråstilte hetter i sedimenteringskammeret. Kår det anvendes en oppsamlingshette som forløper gjennom ryggene, er det også mulig å oppsamle og avlede flytende partikler på en enkel måte. Ved å anordne det stort sett horisontalt forløpende oppsamlingsrør eller oppsamlingshette med en liten skråstilt vinkel i forhold til vannivået eller horisontalen, kan man fremme avledningen av gass som oppsamles deri og eventuelle flytende partikler.

De skråstilte hetter i sedimenteringsanordningen ifølge oppfinnelsen er generelt anordnet med en vinkel på 30-80° i forhold til horisontalen. Fortrinnsvis er denne vinkelen 55°-65°. Dersom vinkelen er for stor vil gassboblene i fluidet ikke tilstrekkelig oppsamles av hettene. Dersom vinkelen er for lav vil en oppadgående strømning i stor grad forhindres. Verdien som er tjenlig for denne vinkelen vil for en stor del avhenge av prosessbetingels-ene og sammensetningen av fluidet som skal behandles. En vinkel på ca. 55° til 65°, så som f.eks. en vinkel på ca. 60°, har vist seg å gi gode resultater under ulike prosess-betingelser og med hensyn til forskjellige sammensetninger av fluidet som skal behandles.

Ifølge en foretrukket utførelse har hettene en stort sett V-formet tverrsnitt, idet vinkelen mellom V-ens ben kan være ca. 100° til 130°, fortrinnsvis ca. 110° til 120°. Slike V-formete hetter er enkle å produsere av to plater som sammenføyes eller av en plate som brettes i en egnet vinkel.

En laminær strømning mellom hettene, og hvormed partikler som er til stede i fluidet lettvint kan sedi-menteres, kan gjennomføres ifølge oppfinnelsen idet hettene er anordnet i innbyrdes horisontale avstander på ca. 2 til'8 cm, fortrinnsvis ca. 6 cm.

Renseapparatet for aerob eller anaerob rensing av avløpsvann er kjennetegnet ved at - et reaksjonskammer), så som et fermenteringskammer, - en sedimenteringsanordning ifølge et av de foregående krav, som er anordnet over reaksjonskammeret,

- et avgassingskammer som er anordnet til-

støtende til sedimenteringsanordningen og som er inndelt ved hjelp av skillevegg i et første, relativt gassrikt kammer og et andre, relativt gassfattig kammer), idet de to kamre er innbyrdes forbundet ved den øvre side av skille-veggen og avgassingskammeret er her anordnet med et gassavløp, idet det gassrike første kammer er forbundet med fermenteringskammeret og det gassfattige andre kammer er åpnet opp inn i bunnen av sedimenteringsanordningens sedimenter-kammer, og - separeringsanordninger anordnet mellom reaksjonskammeret og sedimenteringsanordningens sedimenteringskammer, hvilken separeringsanordning oppfanger gassbobler som stiger opp i reaksjonskammeret og disse avledes til det første kammer i gassoppsamlingskammeret og leder partikler som avsettes i sedimenteringskammeret tilbake til reaksjonskammeret.

I fermenteringskammeret finnes det slam som renser avløpsvannet tilført i anaerobt miljø til fermenteringskammeret. Derved dannes det gassbobler som stiger oppad og som setter fluidet i fermenteringskammeret i kraftig bevegelse, slik at slampartikler og andre partikler virvler rundt fluidet. Gassboblene fanges opp av separeringsanordningen og ledes bort til det første rom i et avgassingskammer som er forbundet med fermenteringskammeret. Gassboblene vil stige oppad i dette første rom og produserer en oppadrettet strømning av fluid i det første rom, som et resultat av den høye gassboblekon-sentrasjonen. Øverst i avgassingskammeret kan gass unnslippe fra fluidet og større roterbare partikler vil fortsette å flyte ut av fluidet. Den unnslupne gass og de flytende partikler kan deretter avtrekkes hvoretter det blir tilbake et fluid som er fattigere på gass og partikler. Dette fluid som er fattigere på gass og partikler, ledes deretter videre via et andre rom slik at det ledes inn i bunnen av sedimenteringsaordningens sedimenteringskammer. Det faktum at fluidet undergår en nedadrettet bevegelse etter hvert som det ledes gjennom det andre rom innebærer at et parti av gassboblene som fortsatt transporteres, kan strømme tilbake i motsatt retning for således å unnslippe fra fluidet øverst i avgassingskammeret og så avtrekkes. Fluidet ledes deretter via sedimenteringsanordningen som allerede er beskrevet ovenfor, hvorved gass som fortsatt er tilbake, kan unnslippe og partikler som fortsatt er til stede kan avsettes fra fluidet. De avsatte partikler faller tilbake til bunnen av sedimenteringsanordningen og finner veien videre inn i separeringsanordningen mellom fermenteringskammeret og sedimenteringskammeret. Herfra kan det avsatte partikler ledes tilbake til fermenteringskammeret. Når det anvendes et slikt rensearrangement, kan avløpsvann såsom f.eks. avløpsvann fra bryggerier, eller slamholdig avløps-vann, renses svært tilfredsstillende. Ulike typer bakterier og hjelpestoffer for disse kan tilsettes til fermenteringskammeret avhengig av typen avløpsvann. Biomasse og/eller slam kan plasseres i fermenteringskammeret for anaerob eller aerob rensing av avløpsvannet. I rengjøringsinnretninger av denne type inneholder den unnslippende gass vanligvis <>>, CO2, H2, enten alene eller i kombinasjon med hverandre eller med andre gasser.

Ifølge en svært foretrukket utførelse omfatter denne separeringsanordning stort sett horisontalt tilpasset gasshetter som er anordnet side ved side og slik at de delvis overlapper hverandre ved deres nedre ender, slik at det oppstår en vertikal spalte mellom endene av de til-støtende gasshetter slik at partikler som avsettes i sedimenteringskammeret kan ledes tilbake til fermenteringskammeret.

Når det gjelder gasshetter kan det anvendes et stort antall gasshetter som er tidligere kjent. Det skal særlig refereres til slike gasshetter som er tilpasset for anord-ning over et fermenteringskammer slik det er kjent fra europeiske patentskrifter EP-Al-0.193.999 og EP-A1-0.244.029 tilhørende søker, hvilke gasshetter som, idet de skal refereres til som del av den foreliggende oppfinnelse, herved er innbefattet.

Ifølge oppfinnelsen anvendes

sedimenteringsanordningen og renseapparatet til anaerob eller aerob rensing av avløpsvann.

Oppfinnelsen skal forklares mer detaljert i det etterfølgende under henvisning til den vedlagte tegning. En renseanordning i samsvar med oppfinnelsen er vist som et eksempel på denne tegning, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av en renseanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk delvis ekspandert sideriss ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjene III-III ifølge fig. 2. Fig. 4 viser en detalj ifølge fig. 1, hvor hettene 12 imidlertid er anordnet på en annen alternativ måte. Fig. 5 viser skjematisk den bane som gjennomløpes av en oppadstigende gassboble i sedimenteringsanordningen. Figurene viser et renseapparat 1 ifølge oppfinnelsen, nærmere bestemt anordnet med en sedimenteringsanordning 2 ifølge oppfinnelsen.

Renseapparatet omfatter et reaksjonskammer, så som et fermenteringskammer 3 hvor det over dette er anordnet en sedimenteringsanordning 2. Fermenteringskammeret 3 og sedimenteringsanordningen 2 er atskilt fra hverandre ved hjelp av separeringshetter 4 (vist rent skjematisk), slik det er kjent fra EP-Al-0.244.029 og EP-Al-0.193.999 (som det herved skal refereres til). Renseapparatet omfatter ytterligere et avgassingskammer 5 som omfatter et første

■ kammer 6 og et andre kammer 7 hvilke kamre er atskilt fra hverandre ved hjelp av en skråstilt skillevegg 8. Ved oversiden av denne skillevegg 8 går kamrene 6 og 7 over i hverandre. Øverst i avgassingskammeret 5 er det anordnet et gassavløp 9 og en sprøyteinnretning 10 for å sprøyte vann for det formål å frigjøre gassbobler som er festet til de flytende partikler, ifra de nevnte partikler. Øverst i avgassingskammeret, på nivå med vannivået 23, er det likeledes anordnet et avløp (ikke vist) for flytende partikler.

Sedimenteringsanordningen 2 omfatter et antall V-formete hetter 12, som er plassert i en skråstilling med en vinkel på 60° i forhold til fluidets vannivå 11. Hver hette 12 har en nedadrettet åpen side 13 og en motstående ryggside 14. Vinkelen li mellom benene i den V-formete hette er her ca. 110°. Øverst i sedimenteringsanordningens sedimenteringskammer er det anordnet, tilstøtende til fluidets vannivå 11, avløpsinnretninger for væske i form av overløpshull 15. Disse overløpshull 15 danner en forbindelse til et avløp 16. Den horisontale avstand Z mellom to tilstøtende skråstilte hetter er ca. 6 cm. De skråstilte hetter 12 er posisjoner i forhold til hverandre ved hjelp av en stort sett horisontalt forløpende V-formet oppsamlingshette 17 og ér opplagret ved hjelp av de nevnte hetter 17 i sedimenteringsanordningens sedimenteringskammer. Denne oppsamlingshette 17 forløper gjennom ryggene 14 til radene av suksessive innbyrdes partielt overlappende hetter 12. Like nedenfor ryggen til oppsamlingshetten er det utformet passasjer i ryggene til de skråstilte hetter 14 for å lede, særlig, gassformig fluid. Oppsamlingshetten 17 er fortrinnsvis noe skråstilt hellende mot avgassingskammeret 5 og åpner opp mot avgassingskammeret 5. Gasser som oppsamles under oppsamlingshettene 17 og flytende partikler blir derved avledet automatisk til avgassingskammeret.

I det illustrerte eksempel omfatter separeringsanordningen 4 en hel hette 30 og to halv-hetter 19 som er montert tilstøtende til sistnevnte og i et noe overlappende arrangement. Bunnendene til hettene 30 og 19 er anordnet slik at de overlapper på en slik måte at det her dannes en vertikal spalte 20, som begrenses av bunnenden av hetten 19 anordnet overfor den øvre overflate til den underliggende hette 30. Via denne spalte 20 kan partikler og fluid strømme tilbake til det underliggende fermenteringskammer 3.

Som en helhet fungerer det ovenfor beskrevne renseapparat som følger: I fermenteringskammeret 3 er det tilstede f.eks. biomasse, bakterier, støttemateriale for disse, slam og andre partikler. Avløpsvann tilføres til fermenteringskammeret via innretninger (ikke vist), fortrinnsvis kontinuerlig. Avløpsvannet renses ved-hjelp av bakteriene og/eller andre midler som er lokalisert i fermenteringskammeret slik at det dannes gasser så som C>2, CC>2r Denne gassdannelse setter fluidet i fermenteringskammeret i kraftig bevegelse, og som følge av dette begynner partikler som befinner seg i fermenteringskammeret å flyte rundt. De oppadstigende gassboblene oppfanges for en stor del av separeringsanordningens 4 hetter. Som det er antydet med pilene 21 og 22 ledes denne oppfangete gass til det første kammer 6 i avgassingskammeret 5. Her vil gassen stige ytterligere for derved å danne en oppadgående fluidstrømning. Fluid fra fermenteringskammeret 3 vil følgelig ledes oppad hvorved mange partikler som er i fluidet vil medbringes. De større gassboblene vil forlate fluidet øverst i avgassingskammeret 5 og kan avledes via gassavløpet 9. Flytende partikler som medbringes med fluidet ut av fermenteringskammeret 3 vil ende opp flytende på vannspeilet 23 øverst i avgassingskammeret. Disse flytende partikler kan deretter avledes og vedheftede gassbobler til disse kan frigjøres ved hjelp av sprøyte-innretningen 10.

Som et resultat av gassen som stiger oppad fra fermenteringskammeret og fra separeringsanordningen 4 vil fluid, slik det er antydet med pilen 24, transporteres videre i skrå retning nedad via det andre kammer 7 til bunnen av sedimenteringsanordningen 2. Etter hvert som den strømmer nedad gjennom det andre kammer, kan en andel av gassen som fortsatt er tilstede i fluidet stige oppad som bobler mot strømningsretningen og oppsamles øverst i avgassingskammeret 5, slik at de deretter kan avtrekkes via et gassutløp 9. Slik det er vist ved hjelp av pilene 25, vil, i bunnen av sedimenteringsanordningen 2, en porsjon av fluidet strømme tilbake via spaltene 20 til fermenteringskammeret, hvorved partikler som avsettes i sedimenteringsanordningen 2 kan medbringes. Som det er vist med pilene 26 vil en annen posisjon av fluidet tvinges til å strømme langs med de skråstilte anordnete hetter 12 hvoretter, til slutt, fluidet, øverst i sedimenteringsanordningen, avledes fra renseapparatet via overløpshullene 15.

Under denne tvungete oppadgående fluidstrømning langs bunnen av de skråstilte anordnete hetter 12, vil det dannes en laminær strømning hvor tyngre partikler som er tilstede i fluidet lettvint kan avsettes. De gassbobler som fortsatt er tilstede i fluidet og forstyrrer en slik laminær strømning, samt lettere flytbare partikler, vil stige vertikalt oppad, eller i et hvert tilfelle brattere enn selve fluidet, som et resultat av den oppadgående løftekraft som derved forekommer. Disse bobler og lettere partikler blir deretter tvunget til kontakt med en skråstilt flate på en hette og vil ledes ved hjelp av denne aktuelle skråstilte hetteflate til den aktuelle hetterygg 14. Langs med innersiden av denne rygg, vil gassen og de lettere partikler fortsette å stige inntil de oppfanges av gassavløpsinnretningen som er anordnet under vannivået 11, i dette tilfelle i form av en stort sett horisontalt anordnet oppsamlingshette 17. Gassen og de lettere partikler oppsamles i oppsamlingshetten og strømmer via åpningene 18 langs med bunnen av oppsamlingshetten 17 til avgassingskammeret 5 hvor gassen ytterligere kan avledes via gassavløp 9 og de lettere partikler via avløpet for disse {ikke vist). Fluidet ovenfor oppsamlingshetten 17 er praktisk talt uten gass og lettere flytbare partikler, noe som derved fremmer den ytterligere sedimentering av tyngre partikler som fortsatt befinner seg i fluidet. Det øverste fluidsjikt i sedimenteringsanordningen, dvs. fluidsjiktet lokalisert tilstøtende til vannivået 11, vil ha et svært lavt innhold av flytende partikler. Dette fluid som har svært lavt partikkelinnhold, kan videre avledes som renset fluid via overløpshullene 15 og avledningskanalene 16.

Det vil være tydelig at sedimenteringsanordningen ifølge oppfinnelsen kan anvendes på forskjellige måter. Anvendelse i forbindelse med renseapparatet slik det her er beskrevet, er svært fordelaktig, men er på ingen måte den eneste bruksmåte. Det er videre åpenbart at den retning som hetten (ene) 12 er anordnet skråstilt, kan variere. Under henvisning til figurene 1 og 2, betyr dette at hettene 12 også kan være anordnet i skråstilling vendt mot høyre (istedenfor skråstilling vendt mot venstre slik det er vist), eller skråstilt vendt mot fronten eller skråstilt vendt mot baksiden, idet også her er mulig å benytte varianter som ligger i mellom disse alternativer.

Fig. 4 viser en konstruksjonsvariant av sedimenteringsanordningen ifølge oppfinnelsen. Forskjellen i forhold til fig. 1-3 er stort sett at de skråstilte anordnete hetter 12 ifølge fig. 1-3 er rotert 180° i forhold til deres skråstilt løpende langsgående akser og er, på fig. 4, antydet som hettene 12. Hettene 112 er anordnet med sine langsgående sidekanter i et tettende arrangement mot sideveggene 120 i sedimenteringskammeret 2. Hver hette 112 omfatter to åpne nedad vendende sider 113 og to rygger 114. Ryggene 114 er i dette tilfelle anordnet langs med

sedimenteringskammerets sidevegger 120. I stedet for et V-formet oppsamlingshette 17, i tilfelle med hver rygg 114, er det anordnet en skråstilt, stort sett horisontalt for-

løpende hette 117 som er anordnet med sin øvre kant langs sedimenteringskammerets 2 sidevegg. I utførelsen ifølge fig. 4, er således hver hette 112 (V-formet) formet som om det var to hetter.

Fig. 5 viser under henvisning til en detalj ifølge fig. 4, gassboblenes forløp i sedimenteringsanordningen ifølge oppfinnelsen. I sonen 121 stiger gassboblene stort sett vertikalt inntil gassboblene kommer i kontakt med hetten 112. I sonen 122 ledes gassboblene deretter langs med bunnen av hetten 112 til ryggen 114. Når de har nådd frem til ryggen 114 ledes gassboblen langs med bunnen av ryggen 114 til oppsamlingshetten 117 (sone 123) for deretter å avledes via oppsamlingshetten 117 (sone 124).

Claims (13)

1. Sedimenteringsanordning (2) for et fluid som omfatter væske, gass og partikkelformig materiale, omfattende - et sedimenteringskammer som er innrettet til å fylles med fluidet, - væskeavløpsanordninger (15) for avledning av væske fra sedimenteringskammeret og anordnet tilstøtende til vannivå (11), - tilførselsanordning for tilførsel av fluid ved bunnen av sedimenteringskammeret, og - en rad av skråstilte hetter (12,112) hver omfattende en rygg (14,114) anordnet motsatt av en nedadrettet åpen side (13,113) og forløpende i hettens langsgående retning, idet raden av hetter (12,112) er anordnet i sedimenteringskammeret og anordnet i et overlappende og parallelt arrangement med deres langsgående akser i en vinkel med horisontalen, slik at fluid som leveres ved bunnen av sedimenteringskammeret strømmer skrått oppad, tvinges langs undersiden av de skråstilte hetter (12,112), mens gassbobler i fluidet oppsamles i ryggene (14,114) til de skråstilte hetter (12,112), - gassutløpsinnretning (17,117) for oppfanging av gass som oppsamles i ryggene (14,114) til de skråstilte hetter (12,112) og avledning av den oppfangete gass fra sedimenteringskammeret, karakterisert ved at gassavløpsinnret-ningen omfatter en oppsamlingshette (17,117) som forløper stort sett horisontalt gjennom ryggene (14,114) til de skråstilte hetter (12,112) og er anordnet under vannivået (11) •

2. Sedimenteringsanordning (2) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at oppsamlingshetten (17,117) er anordnet med en lett avvinklet helling i forhold til horisontalen.

3. Sedimenteringsanordning (2) i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at de skråstilte hetter (12,112) er opplagret i sedimenteringskammeret og posisjonert relativt til hverandre ved hjelp av oppsamlingshetten (17,117).

4. Sedimenteringsanordning (2) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at i ryggen eller ryggene (14,114) til hver skråstilt hette (12,112) er det utformet en passasje (18,118) like under oppsamlingshettens (17,117) rygg.

5. Sedimenteringsanordning (2) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de skråstilte hetter (12,112) strekker seg ovenfor vannivået (11).

6. Sedimenteringsanordning (2) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de skråstilte hetter (12,112) er utformet med innbyrdes horisontale avstander Z på 2 til 8 cm, fortrinnsvis ca. 6 cm.

7. Sedimenteringsanordning (2) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de skråstilte hetter (12,112) er anordnet med en vinkel på 30° til 80° i forhold til horisontalen, fortrinnsvis ved en vinkel på 55° til 65°, f.eks. 60°.

8. Sedimenteringsanordning (2) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de skråstilte hetter (12) har V-formet tverrsnitt, idet vinkelen B mellom benene i V-en måler 100° til 130°, for- . trinnsvis 110° til 120°.

9. Renseapparat (1) for aerob eller anaerob rensing av avløpsvann, karakterisert ved: - et reaksjonskammer (3), så som et fermenterings-kammér, - en sedimenteringsanordning (2) ifølge et av de foregående krav, som er anordnet over reaksjonskammeret (3), - et avgassingskammer (5) som er anordnet til-støtende til sedimenteringsanordningen (2) og som er inndelt ved hjelp av skillevegg (8) i et første, relativt gassrikt kammer (6) og et andre, relativt gassfattig kammer (7), idet de to kamre er innbyrdes forbundet ved den øvre side av skille-veggen (8) og avgassingskammeret (5) er her anordnet med et gassavløp (9), idet det gassrike første kammer (6) er forbundet med fermenteringskammeret og det gassfattige andre kammer (7) er åpnet opp inn i bunnen av sedimenteringsanordningens (2) sedimenteringskammer, og - separeringsanordninger (4) anordnet mellom reaksjonskammeret (3) og sedimenteringsanordningens (2) sedimenteringskammer, hvilken separeringsanordning (4) oppfanger gassbobler som stiger opp i reaksjonskammeret (3) og disse avledes til det første kammer (6) i gassoppsamlingskammeret (5) og leder partikler som avsettes i sedimenteringskammeret tilbake til reaksjonskammeret (3).

10. Renseapparat i samsvar med krav 9, karakterisert ved at separeringsanordningen (4) omfatter stort sett horisontalt anordnete gasshetter (19,30) hvilke gasshetter (19,30) er anordnet side ved side og slik at de overlapper hverandre til en viss grad ved deres bunnender, slik at det opprettes en vertikal spalte (20) mellom bunnendene av de tilstøtende gasshetter (19,30) for å muliggjøre at partikler som avsettes i sedimenteringskammeret, kan ledes tilbake til reaksjonskammeret (3).

11. Renseapparat i samsvar med krav 9 eller 10, karakterisert ved at oppsamlingshetten (17,117) er anordnet slik at en av dets ender rager inn i avgassingskammeret (5).

12. Anvendelse av en sedimenteringsanordning ifølge et av kravene 1-8 til anaerob rensing av avløpsvann.

13. Anvendelse av renseapparat ifølge et av kravene 9-11 til anaerob rensing av avløpsvann.